Avdeling for Helse og sosialfag. Rapport vedrørende. Studiekvalitet og læringsmiljø

Transkript

1 Avdeling for Helse og sosialfag Rapport vedrørende Studiekvalitet og læringsmiljø Våren 2008

2 Versjon Innledning Denne rapporten bygger på Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL og tilsvarende undersøkelse for Masterstudiene. Rapporten følger i hovedsak disposisjonen i retningslinjer for rapport fra Dekan i HiLs kvalitetshåndbok. Dette innebærer blant annet at innholdet i evalueringen/rapporten fra hvert studium ikke kommeteres. Rapportene fra de respektive studielederne/fagansvarlige vedlegges. Det viktigste grunnlaget for rapporten er innsendte rapporter fra studieledere/fagansvarlige på studiene som er omfattet av studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL og tilsvarende undersøkelse som er gjennomført ved masterstudiene. Dette innebærer rapporter fra følgende studier: BA i Barnevern, BA i Sosialt arbeid, BA i Vernepleie, Årsstudium/BA i Psykologi, Årsstudium i Juss og samt for Masterstudiene ved AHS (MA i Helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge og MA i Velferdsforvaltning). Studielederne har rapportert på bakgrunn av Studiekvalitetsundersøkelse/Masterundersøkelsen og emneevalueringer gjennomført høsten På BA Sosialt arbeid er også evaleringsrapport fra ekstern evaluering tatt med i den helhetlige evalueringen 2.0 Undervisningskvalitet og programkvalitet 2.1. Overordnet vurdering av studiekvaliteten ved avdelingen På bakgrunn av ovennevnte materiale mener undertegnede at studiekvaliteten ved avdelingen må kunne betegnes som god. Studieledernes egne vurderinger konkluderer med at kvaliteten vurderes som god og for noen studier svært god. Dette samsvarer også godt med studentenes generelle tilfredshetsvurderinger i studiekvalitetsundersøkelsen, jfr f eks en høy andel som vil anbefale studiene til andre. Samtidig er det i noen grad variasjoner mellom studiene og på enkeltemner som er vurdert og skissert tiltak for i studieledernes rapporter. 2.2 Evalueringspraksis ved AHS Med unntak av Exphil-emnet på Årsstudium i Juss (hvor jusstudentene følger fellesemne som ASV har ansvaret for) er det gjennomført emneevaluering på alle emner ved de aktuelle studiene høsten Evalueringsformene som brukes er varierte og spenner fra enkle skjemaundersøkelser i Fronter, om drøftinger i plenum/grupper til prosessorienterte opplegg hvor studentene deltar svært aktivt i planlegging, gjennomføring og oppsummering av evalueringene. Avdelingen har lagt vekt på å utvikle og prøve ut ulike evalueringsformer på emnenivå samtidig som vi har vektlagt at det er viktig at evalueringsformene tilpasses de enkelte studier og emners særpreg. Samtidig har vi vektlagt at alle emneevalueringssystemer skal innholde klargjøring 2

3 av ansvar, systematisk rapportering/dokumentasjon, synliggjøring av resultater for studenter/ansatte og involvering av studentene i drøfting av resultater og tiltak. Avdelingen har videre lagt opp til at det skal etableres studieutvalg ved alle studier. I henhold til rapportene gjennomfører alle studiene drøfting av resultater og endringstiltak med studentene. De fleste studiene rapporterer at slike drøftinger gjennomføres både underveis og i etterkant med studentene og at slike drøftinger både foregår i plenum og i studieutvalgene (felles fora for studieleder/fagansatte og tillitsvalgte studenter). Videre rapporteres det om at resultatene på studiene systematiseres, rapporteres og gjøres tilgjengelig, samtidig som noen av studielederne rapporterer om forbedringspotensiale på kvalitet og tilgjengeliggjøring av resultatene. Alle studiene gjennomfører drøftinger og evalueringer med studentene i fora for klasser/kull (klassens time eller tilsvarende)og mye tyder på at det er gode dialoger mellom personalet og studentene knyttet til evaluering og studiekvalitet. Rapportene fra studielederne kan tyde på at det er noe ulikhet i forhold til funksjon og systematisk bruk studieutvalg ved studiene. Det arbeides nå med en styrking og videreutvikling av denne virksomheten ved de respektive studiene. Alle studiene har fungerende kjernegrupper (lærermøter) som løpende drøfter resultater og tiltak i forhold til studiekvalitet generelt og evalueringer spesielt. Den generelle vurderingen er at kvalitetssystemet ved avdelingen fungerer bra og er i en svært positiv utvikling. Det gjennomføres nå emneevaluering ved alle studier og det er betydelig forbedring det siste året med hensyn til ansvarsplassering (emneansvarlig og studieleder), systematisering og offentliggjøring av data/resultater og til systematisk involvering av studenter i evalueringsarbeidet og tiltaksvurderinger. Samtidig er det på disse områdene det fortsatt er et forbedringspotensiale. Her vises det også til SKU og spørsmålene til studentene knyttet til gjennomføring av emneevaluering og til presentasjon av data/involvering. Som det framgår her scorer studiene ved AHS høyere enn generelt ved HiL, men svarene tyder på at det fortsatt er forbedringspotensiale (større på enkelte studier enn andre) på å tydeliggjøre emneevalueringsformen og på å forbedre og tydeliggjøre resultater og involvering av studenter. Dette vil bli fulgt opp av den enkelte studieleder og saken vil bli fulgt opp av avdelingsledelse i dialog med den enkelte studieleder og i avdelingens ledermøter. Fra og med høstsemesteret 2008 legges det opp til at alle studiene skal ha fungerende studieutvalg som møtes regelmessig. Videre planlegges det fra høsten 2008 et felles forum på avdelingsnivå for tillitsvalgte studenter og avdelingens ledergruppe for å drøfte og utveksle erfaringer om kvalitetsarbeidet. 2.3 Vurdering av de studievise tiltaksplanene Alle studielederne skisserer tiltak og tiltaksplaner som er adekvate i de forbedringspunktene som SKU og emnevalueringer avdekker og dette viser at resultatene fra evalueringene brukes aktivt til forbedringsarbeid ved studiene. Tiltakene som skisseres vurderes generelt sett som egnet til å forbedre kvaliteten i studiene. Imidlertid er det forskjeller mellom de ulike rapportene når det gjelder konkretisering og tydeliggjøring av ansvar og frister for tiltakene og noen av rapportene har et forbedringspotensiale på dette. Når det gjelder konkretisering så må dette ses i sammenheng 3

4 med at noen av problemstillingene ikke er av en slik art at de kan løses ved et enkelttiltak, men må jobbes med over tid i dialog mellom studenter og ansatte. Videre er noen av tiltakene som skisseres relativt lite konkrete fordi de innebærer behov for en videre vurdering av tiltak som også innebærer drøftinger med fagpersonalet og/eller studentene. Når det gjelder ansvar for oppfølging av tiltakene er det grunn til å tro at studielederne oppfatter at oppfølgingen for de fleste av tiltakene ligger hos studieleder selv i samarbeid med personale og studenter. Videre konkretisering av tiltaksplanene og oppfølging av de skisserte tiltak vil bli drøftet i avdelingens ledermøte og i direkte dialog mellom dekan og studielederne. 2.4 Resultater av studiekvalitetsundersøkelsen - behandling I forbindelse med studiekvalitetsdagene våren 2008 ble det gjennomført studievise diskusjoner (ikke for masterstudiene) for fagansatte og studenter. Noen av studiene gjennomførte slike diskusjoner i plenum med hele kull, mens de fleste gjennomførte dem i fora med fagpersonale og tillitsvalgte studenter. Tilbakemeldingene herfra er at man hadde nyttige diskusjoner. Blant annet ble det brukt tid i studiemiljøene for å få utdypet hva som lå bak resultatene på områder hvor det var interessante avvik. Flere av studielederne rapporterer om at slike drøftinger på bakgrunn av resultatene er svært nyttige, fordi dette bidrar til å avklare de reelle problemstillingene og omfanget av disse. Dette bidrar igjen til å finne hensiktsmessige forbedringstiltak. Her er det et problem på profesjonsstudiene at det i april er relativt lite studenter tilstede p.g.a. praksisperioden og skriving av bacheloroppgave. På flere av studiene bidro dette til at oppmøtet fra studenter ble dårligere onn ønsket. I studiekvalitetsuka ble det også gjennomført et møte hvor avdelingsledelsen, studielederne og tillitsvalgte studenter deltok. Også dette møtet ble preget av mindre oppmøte fra profesjonsstudiene enn ønskelig (jfr over), men drøftingene var nyttige. I tillegg til at hvert studium la fram problemstillinger som de mente det var interessant å høre andres erfaringer, fokuserte dette møtet på organisering av samarbeidet mellom fagpersonale og studenter på både studie- og avdelingsnivå. Blant annet ble det en spennende diskusjon på bakgrunn av framlegg fra studieleder/tillitsvalgte på Juss om sine erfaringer med en emneevalueringsordning hvor studentene i stor grad tar ansvar for både gjennomføring og oppfølging av evalueringen. Videre ble det brukt tid på å diskutere hvordan studieutvalg og klassens time på studiene kunne organiseres og drives. Videre ble det etter en diskusjon konkludert med at det kunne være nyttig å etablere et studieutvalg på avdelingsnivå som kunne ha fokus på erfaringsutveksling i kvalitetsarbeidet. Denne rapporten og rapportene fra studielederne vil bli lagt fram og behandlet i avdelingsstyret ved AHS på møte 27. mai. 2.5 Rammevilkår utenfor egen kontroll Økonomi/bemanning AHS har gjennom lengre tid arbeidet for å tilpasse ressursbruken til undervisning på studiene til de rammer som følger av HiLs system for fordeling av økonomiske ressurser til avdeling/studier. Dette innebærer også at undervisningsressursen til de ansatte er fullt utnyttet og det er lite å gå på ved uforutsette hendelser som for eksempel sykdom. Økonomien og personalressursen ved studiene oppfattes følgelig også som stram. 4

5 Samtidig er særlig profesjonsstudiene undervisningsintensive p.g.a. rammeplanbestemte krav som innebærer læringsmål som innbærer ferdighetstrening og behov for individuell oppfølging av studentene. Dette er de klart mest ressurskrevende aktivitene i undervisningsplanene. Sammenlignet med tilsvarende studier på andre høgskoler fordeler HiL klart mindre ressurser til denne type studier ved at samme beløp tildeles til disse (barnevern og sosionom) som til mer universitetslike studier uten samme krav til å følge opp studentene på holdnings- og ferdighetssiden. Dette finner vi igjen i noen av rapportene når studielederne rapporterer om at studentene ønsker seg mer og bedre tilbakemelding på arbeidskrav og individuell veiledning og at det er et dilemma å prioritere mellom undervisning og bruk av FOU-tid ved studiene. Videre vises det til at en del av masterstudentene ønsker seg mer undervisning. Når studiekvaliteten generelt sett allikevel oppfattes som god, skyldes dette bl.a.: God og effektiv ressursutnytting av undervisningsressursen til de ansatte gjennom arbeidsplaner og arbeidsplanrapportering og at de ansatte underviser på tvers av studier, med følgende dilemma: det er ikke slark i undervisningsressursen som kan tas i bruk ved uforutsette hendelser. Kontinuerlig arbeid ved studiene med utvikling av undervisnings- og arbeidsformer som i best mulig grad kan ivareta kvalifikasjonsutfordringene ved de respektive studiene innefor de ressursrammer som er tilgjengelig. Avdelingens bevisste bruk av undervisningsstillinger (65% til undervisning) i tillegg til at ca. 40% av personalet er i kombinerte stillinger og dermed bidrar til at undervisningen er forskningsbasert Bevisst opptak av store kull ved studiene for å sikre rasjonell økonomi, med følgende dilemma; kullene blir store og opplevelsen av nærhet og kontakt med lærerne blir utfordret, jfr. bl.a rapport fra BA i Sosialt arbeid. Et svært dedikert personale ved studiene som stiller opp og jobber ekstra hvis det oppstår uforutsette situasjoner. En del av de ansatte nedprioriterer FOU-virksomhet til fordel for undervisning ved uforutsette hendelser m.v. med følgende dilemma; konsekvenser for FOU-produksjon og dermed utfordringer med kompetanse i personalet på lengre sikt. De skisserte dillemma over er ikke forhold som det finnes enkle løsninger/tiltak i forhold til (bortsett fra økte ressurser til undervisningsvirksomheten), men er løpende utfordringer som det jobbes kontinuerlig med på studie- og avdelingsnivå. Det er allikevel grunn til å påpeke at ressurssituasjonen ved studiene er svært stram og sårbar og at vi i dag er på et absolutt minimumsnivå i forhold til hva som er forsvarlig for å sikre nødvendig kvalitet i studiene. 2.6 Samarbeid Avdelingen vurderer samarbeidet med ledelse, studieadministrasjon og studieutvalg som godt og konstruktivt i arbeidet med studiekvalitet. Avdelingen er tilfreds med dagens system med rammestyring og rammefinansiering og mener også at organisasjonen ved avdelingen fungerer rimelig godt i forhold til de utfordringer som dette reiser. Imidlertid vil vi påpeke at det er en viss evaluerings- og rapporttrøtthet hos studielederne og de fagansatte. Dette har naturlig nok sammenheng med at det de senere årene har vært et fokus på innføring av nye rutiner for kvalitetssikring og at dette har stilt nye og uvante krav til fagpersonalet. Men dette er også en utfordring for både høgskolens ledelse og 5

6 avdelingsledelsen; systemet må ikke bli et mål i seg selv og det er svært viktig å signalisere at kvalitetsarbeidet (les: utvikling av et faglig godt tilbud for studentene) fortsatt skal være prioritet nr 1. Her mener vi at vi i framtiden må sette fokus på forenkling og forutsigbarhet i det videre arbeidet med kvalitetssystemet. Vi er også godt tilfreds med samarbeidet med studieadministrasjonen i studieadministrative saker. Imidlertid er det også her behov for å arbeide videre med ansvarsdeling og avklaring av hvilke studieadministrative arbeidsoppgaver som skal ligge til henholdsvis studieadministrasjon, avdelingsadministrasjon og studieledere. 2.7 Ekstern evaluering Det er gjennomført ekstern evaluering ved BA i Sosialt arbeid høsten 2007/2008. Her er det utarbeidet en egen rapport med kommentarer fra Studieleder/kjernegruppe og resultatene fra evalueringen er også i noen grad tatt med i Studieleders rapport. BA i Vernepleie planlegges evaluert i 2007/ Læringsmiljøet ved avdelingen 3.1 Generell vurdering av læringsmiljø Vurdert på bakgrunn av studentenes respons på SKU del V, VI og VII er det grunnlag for å fastslå at studentene på AHS er godt fornøyd med læringsmiljøet ved avdelingen og HiL. På bakgrunn av spørsmålene som måler tilfredshet er det grunn til å slå fast at studentene gjennomgående er fornøyd eller svært fornøyd med studentmiljøet, tilbudene til SOPP og samfunnet, med informasjon, med servicen i studenttorget og med bibliotekets tjenester. Avviket her er tilfredsheten med tilgangen på datamaskiner på høgskolen hvor studentene i snitt scorer 3 og på en del av våre studier under 3. Ellers er det verdt å merke seg at studentene oppfatter at Fronter er mye brukt til informasjon og til forelesningsnotater, men at læringsplattformen i liten grad brukes til diskusjoner og veiledning. Her har studiene sannsynligvis et klart forbedringspotensiale. Dette vil bli fulgt opp videre på avdelingen og mulige tiltak kan være; videre oppfølging av dialogen mellom studiene og Fronter-ansvarlig ved HiL, seminar med fokus på erfaringsutveksling m.v Saksgangen i håndtering av klager Det er ikke utarbeidet skriftlig rutinebeskrivelse for håndtering av klager vedrørende læringsmiljøet på avdelingen. Det siste året har det ikke blitt fremmet formelle klager vedr. læringsmiljøet til avdelingsledelsen. Avdelingsledelsen er ikke kjent med at det har vært fremmet slike klager skriftlig fra studenter ved avdelingen. Det er grunn til å anta at slike saker i stor grad fanges opp av fagpersonale og studieleder ved det enkelte studium. Dette kan skje gjennom de formelle organene som studieutvalgene eller ved at studenter/tillitsvalgte tar opp saker muntlig med studieleder eller andre fagansatte. Når slike klager ikke har blitt fremmet for avdelingsledelsen antas det å bety at sakene har blitt 6

7 løst på studienivå eller har blitt løst gjennom kollegial kontakt mellom studieledere/personale ved studiene og andre seksjoner/ansvarlige ved HiL. Det er behov for en klargjøring og formalisering av saksgangen i klagesaker og vi antar at det her er hensiktsmessig at det lages en standardrutine for HiL. Lillehammer, 16. mai 2008 Kjell Ivar Iversen Dekan 7