Årsrapport for kvalitetsarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport for kvalitetsarbeid 2007 2008"

Transkript

1 Årsrapport for kvalitetsarbeid Vedtatt i styremøte 10. juni Innledning 1.1 Ekstern evaluering og vedtak i NOKUT om å ikke godkjenne HiLs kvalitetssystem Siden forrige årsrapport for kvalitetsarbeid ved HiL ble lagt frem 1 har HiLs kvalitetssystem vært gjenstand for ekstern evaluering. En sakkyndig komité oppnevnt av NOKUT gjennomførte et tre dagers institusjonsbesøk i september På bakgrunn av skriftlig dokumentasjon og gjennomførte intervjuer fikk HiL 21. januar 2008 en foreløpig rapport. 13. februar forelå den sakkyndige komiteens endelige rapport. Komiteen ga HiL ni anbefalinger for forbedring av kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet basert på sine funn, analyser og konklusjoner. Den sakkyndige komiteen innstilte i rapporten på at HiLs kvalitetssystem ikke skulle godkjennes. HiLs frist til å uttale seg om den sakkyndige komiteens rapport ble satt til 25. april. HiL la innen fristen frem kommentarer til rapporten samt dokumentasjon på status for kvalitetsarbeidet per april NOKUTs styre vedtok 15. mai at HiLs kvalitetssystem ikke ble godkjent. HiL fikk en frist på seks måneder til å forbedre sitt kvalitetssystem. 1.2 Kildegrunnlag og innhold Denne rapporten gjør rede for status for kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet ved hele institusjonen og den baserer seg på: 1. kvalitetsrapporter fra hver fagavdeling av mai rapporter fra studieseksjon, IT, drift og bibliotek vedrørende et utvalg resultater (læringsmiljø) i studiekvalitetsundersøkelsen av april studieutvalgets og læringsmiljøutvalgets kommentarer til kvalitetsrapportene og de administrative rapportene 3 4. analyser basert på resultatene i studiekvalitetsundersøkelsen Årsrapporten gir status for de viktigste konklusjonene og tiltakene i forrige årsrapport. Styret vedtok i fjor en tiltaksplan for kvalitetsarbeidet som følge av konklusjonene i årsrapporten Det er også lagt vekt på å gi status og å foreslå forbedringstiltak for forhold som den sakkyndige komiteen vurderte som svake eller mangelfulle. 1 Høgskolestyrets møte 12. juni Nærmere redegjørelse for kildegrunnlaget til disse rapportene følger i punkt 3. 3 Jfr. møter henholdsvis 23. mai og 27. mai

2 Rapporten er disponert i åtte punkter. I punktene 2 5 gjøres det rede for rapportering om kvalitetsarbeid (2) emneevalueringer (3) andre evalueringer (4) læringsmiljø (5) I punkt 6 gjøres det rede for studiekvaliteten overordnet på hver enkelt avdeling og risikoer i arbeidet med å oppnå god studiekvalitet. Punkt 7 omhandler studentenes deltakelse og rolle i kvalitetsarbeidet. Punkt 8 redegjør kort for studiekvalitetsdagene april. Punkt 9 trekker overordnete konklusjoner basert på analysene og konklusjonene i delene 2 7. En tiltaksplan basert på analysene og konklusjonene i rapporten finnes i eget vedlegg. 2 Rapportering om kvalitetsarbeid Konklusjoner fra fjorårets årsrapport og i rapport fra sakkyndig komité En av konklusjonene i fjorårets kvalitetsrapport var at avdelingenes rapporter innholdsmessig sett ikke var tilfredsstillende. I oppfølgingsplanen for fjorårets kvalitetsrapport var et av tiltakene at det skulle utvikles maler for rapportering om studiekvalitet. I rapporten til den sakkyndige komiteen står det også at utført kvalitetsarbeid må dokumenteres bedre. Dokumentasjon på kvalitetsarbeid og den faglige kvalitetssikringen må dessuten aggregeres opp til overordnet nivå. 2.2 Gjennomført tiltak : ny rapportmal og utarbeidelse av administrative rapporter Høstsemesteret 2007 arbeidet både studieutvalget og læringsmiljøutvalget med hensiktsmessige rapportmaler. Saken ble også diskutert i ledermøtet. En revidert versjon av malene ble publisert i Kvalitetshåndboka (nettsider om kvalitetssystemet) på nyåret. I utviklingen av malen ble det lagt vekt på å oppnå bedre rapportering samt å tydeliggjøre at det skulle være en ubrutt linje fra laveste til overordnet nivå. Malen lister opp hvilke forhold det skal rapporteres om på hvert nivå fra emneansvarlig til studieleder fra studieleder til dekan fra dekan til studieutvalg og læringsmiljøutvalg. 4 Dette punktet tar kun for seg om rapporteringsprosessene har fungert og om det er rapportert om det som det skal rapporteres om. Innholdet i rapportene, altså status for kvalitetsarbeidet og studiekvaliteten, gjengis og diskuteres i punktene under. 2

3 Et annet tiltak i år er at det er utarbeidet administrative rapporter på bakgrunn av resultatene i studiekvalitetsundersøkelsen. Utvalgte spørsmål vedrørende læringsmiljøet er behandlet av lederne for studieadministrasjonen, IT, drift og bibliotek. Alle avdelingene har levert kvalitetsrapporter. Filmskolens rapport er datert 22. mai, men ble først mottatt av sekretærene for studieutvalget og læringsmiljøutvalget 27. mai. 2.3 Status for rapportene og rapporteringsprosessen Kvalitetsrapportene fra avdelingene viser at det er oppnådd en betydelig forbedring i dokumentasjonen av utført kvalitetsarbeid på studie- og avdelingsnivå. Det er utarbeidet skriftlige rapporter på alle studier ved AHS, ASV og TVF. Av rapporten til Filmskolen går det ikke frem om det er utarbeidet skriftlige rapporter på linjene i tråd med rapportmalen. De studievise rapportene beskriver (med unntak) både resultater av emneevalueringer og studiekvalitetsundersøkelsen. Det siste er et nytt grep. 5 Avdelingsledelsene på AHS og ASV har vurdert studieledernes rapporter som tilfredsstillende, men dog med noen svakheter: Rapportene gjør stort sett rede for forhold som gjennomførte emneevalueringer, oppfølging av evalueringene og avholdte møter med tillitsvalgte studenter. På TVF rapporterer dekan om at det er for store forskjeller i rapporteringen, på tross av det nå er utarbeidet en felles rapportmal for alle studieledere. På ASV og TVF må studieledernes rapporter bli mer tiltaksrettet. På ASV er de studiene det gjelder bedt om å levere ny rapport. På TVF vil dekan drøfte forholdet med studiemiljøene med sikte på å forbedre praksisen. De avdelingsvise kvalitetsrapportene er også bedre strukturert og innholdsmessig bedre enn fjorårets. I rapportene går det tydelig frem hva som må forbedres. Det går også frem at avdelingsledelsen vil følge opp disse forholdene. 6 ASV har lagt ved en egen tiltaksplan som baserer seg på konklusjonene i kvalitetsrapporten. Av avdelingenes rapporter går det ikke frem hvordan rapporteringen har fungert fra emnenivå til studienivå. Kun i rapporten fra ASV er det eksplisitt nevnt at rapporteringen fra emneansvarlig til studieleder som helhet ikke har vært tilfredsstillende. 2.4 Overordnete kommentarer til rapportene fra studieutvalg og læringsmiljøutvalg Både studieutvalget og læringsmiljøutvalget behandlet rapportene fra AHS, ASV og TVF. Rapporten fra Filmskolen ble ikke ferdigstilt til møtene og var følgelig ikke gjenstand for behandling. Dekan på Filmskolen hadde imidlertid med seg rapporten 5 Tidligere er resultatene rapportert direkte fra studieadministrasjonen til høgskolestyret. 6 Områdene som er gjenstand for forbedring følger i punktene under. 3

4 til et dialogmøte med læringsmiljøutvalget 27. mai, så utvalget fikk diskutert noen utvalgte punkter. Læringsmiljøutvalget behandlet også de administrative rapportene Studieutvalgets kommentarer til rapportene Studieutvalget beklager at rapporten fra Filmskolen ikke forelå til møtet. Utvalget bemerker ellers at ASV har levert en meget god og tydelig rapport. Det vurderes som positivt at det er lagt ved en så utfyllende og konkret tiltaksplan. Studieutvalget bemerker ellers at rapporten fra TVF kunne vært mer lojal mot rapportmalen. Studieutvalget vurderer det som positivt og hensiktsmessig at det er utarbeidet en tydelig rapportmal fordi det gjør det mulig å vurdere kvalitetsarbeidet på de enkelte avdelingene. Dekanene bør vurdere om det skal rapporteres om akkurat de samme og/eller noen andre forhold neste år, og om malen således bør gjøres til gjenstand for en mindre revisjon. Studieutvalget mener rapportene viser at det er gjort fremskritt i kvalitetsarbeidet på avdelingene, samtidig som det gjenstår flere områder for forbedring. Utvalget mener at alle avdelinger burde oppstilt konkrete tiltaksplaner Læringsmiljøutvalgets kommentarer til rapportene Læringsmiljøutvalget vurderer det som positivt at resultatene vedrørende læringsmiljø i studiekvalitetsundersøkelsen er behandlet i de ulike administrasjonsenhetene og at det er utarbeidet rapporter med tiltaksplaner. Når det gjelder avdelingenes rapporter om læringsmiljø mener utvalget at rapportene er lite konkrete og relativt utydelige. Dette skyldes antakelig at avdelingene ikke har konkrete målsettinger for læringsmiljøet og at man ikke har velutviklete metoder for å arbeide strukturert og målbevisst med videreutvikling av læringsmiljøet. Dette er omtalt i mer detalj i punkt 6 om læringsmiljø. Rapporten fra Filmskolen er imidlertid mer konkret i omtalen av læringsmiljø, og viser hvordan mangler i læringsmiljøet reduserer studiekvaliteten. Det er gjort nærmere rede for dette i punkt 6. Læringsmiljøutvalget anser det som viktig at det utarbeides en mer konkret mal for å rapportere om læringsmiljøet til neste år for slik å oppnå bedre oversikt over avdelingenes arbeid med læringsmiljø. Utvalget vil selv følge opp saken. 2.5 Tiltak for Konklusjonen er at rapporteringsprosessen, med noen unntak, har fungert tilfredsstillende. Rapportmalen bør vurderes med tanke på rapporteringsbehov neste år, samtidig som det ikke bør gjøres for store endringer av hensyn til kontinuitet i arbeidet. Se tiltak, ansvarlig og frist i eget vedlegg. 3 Emneevalueringer: gjennomføring og former 3.1 Konklusjon i fjorårets årsrapport og anbefaling fra sakkyndig komité Årsrapport for kvalitetsarbeid konstaterte (s ) at det ikke var tilfredsstillende rutiner for praktisering av emneevalueringene. 4

5 En anbefaling fra sakkyndig komité er også relevant for fjorårets konklusjon vedrørende emneevalueringer: Komiteen anbefaler HiL å formalisere eksisterende kvalitetsarbeid og å se til at det blir samordnet innenfor hele institusjonen. 3.2 Gjennomførte tiltak Gjennom året er det blitt arbeidet både i avdelingene og i administrasjonen for å bevisstgjøre det vitenskapelige personalet om betydningen av å gjennomføre studentevalueringer. Studieadministrasjonen har også i samarbeid med pedagogikkprofessor Yngve Nordkvelle, som har god kompetanse på studentevalueringer, utarbeidet to standard spørreskjemaer for evaluering. Det ene spørreskjemaet er lengre og mer omfattende enn det andre. Begge spørreskjemaene finnes i elektronisk form i Fronter. I Fronter er det også lagt ut ulike tekster om hvordan man kan gjennomføre gode og hensiktsmessige studentevalueringer og følge opp resultatene av dem. Studieutvalget har også vedtatt nye godkjenningsprosedyrer for emne- og studieplaner. Det er nå et eksplisitt krav at dokumentasjon på evalueringsopplegg og resultater av gjennomførte evalueringer skal legges frem for studieutvalget i forbindelse med godkjenning. Det er foreløpig ikke informert godt nok om de nye kravene til fagavdelingene. Kravet til at det skal gjennomføres emneevalueringer er også tydeliggjort i rapporteringsopplegget da det eksplisitt står at emneansvarlig skal rapportere om gjennomført emneevaluering studieleder skal vurdere om evalueringspraksisen ved studiet er god 3.3 Status evalueringspraksis Kvalitetsrapportene fra avdelingene viser at det, i hvert fall på ASV og AHS, evalueres på flere emner og studier enn i fjor. AHS rapporterer at alle emner er evaluert. ASV rapporterer at kun fire av 45 emner ikke ble evaluert høsten 2007, mens fem emner ikke ble evaluert tilfredsstillende. Avdelingsledelsen vil fortsette arbeidet med å vise det vitenskapelige personalet betydningen av evaluering som et verktøy for å videreutvikle emner. På TVF er rutinene for evaluering fortsatt ikke godt nok etablert. Dekan rapporterer at man fortsatt prøver ut form, intervaller og innhold. Av rapporten går det frem at dekan og ledermøtet må bli mer systematiske i oppfølgingen av evalueringer. Filmskolen redegjør ikke for i hvilken grad emner/kurs/seminarer har vært gjenstand for evaluering. Det er imidlertid rapportert om mindre evaluering på fotolinjen enn på de andre linjene. Ellers konstateres det kort at evalueringsrutinene er forskjellige på de ulike linjene, avhengig av de spesifikke utfordringene på linjene. Dekan har lagt ved en detaljert oversikt over evalueringsrutiner (emner, kurs, øvelser og gjestelærere) ved Filmskolen fra 1996, men det redegjøres ikke for om man i har fulgt opp i tråd med oversiktens intensjoner. 5

6 Kvalitetsrapportene fra AHS og ASV viser at det evalueres på vidt ulike måter, både elektronisk i Fronter 7, skriftlig gjennom evalueringsskjema og minute papers, prosessorienterte opplegg der studentene evaluerer muntlig og i fagutvalg/ studieutvalg. Dekanene har i ledermøter understreket viktigheten av at evalueringsformene tilpasses det enkelte studium, og at ulike evalueringsformer tillates. Samtidig er det signalisert behov for å etablere felles standarder/rammer for hyppigheten i evalueringene og evalueringenes innhold. Det blir altså rapportert om graden av gjennomført evaluering og formene på evalueringen. Men rapportene gjør det ikke mulig å trekke konklusjoner vedrørende innholdet i evalueringene som gjennomføres, 8 altså hvilke forhold som er gjenstand for evaluering (læringsutbytte, organisering av undervisningen, kvaliteten på organisert undervisning, pensum, eksamensformene, motivasjon, trivsel osv.). Det vites heller ikke om evalueringene er representative; om svarprosenten er vurdert som tilfredsstillende. 9 Dette er antakelig forhold som kan gjøres til gjenstand for bedre kartlegging neste år. 3.4 Hvordan er resultatene fulgt opp? Avdelingenes kvalitetsrapporter viser ulik grad av oppfølging både på studie- og avdelingsnivå. AHS rapporterer om fungerende kjernegrupper (læremøter) som løpende drøfter resultater og tiltak. Ellers er vurderingen at de studievise tiltaksplanene er tilfredsstillende. ASV har ikke redegjort eksplisitt for hvordan resultatene av emneevalueringer og av studiekvalitetsundersøkelsen er fulgt opp. Det sies imidlertid at studiemiljøene under studiekvalitetsdagene ikke diskuterte resultatene fra studiekvalitetsundersøkelsen fordi man ikke kjente seg igjen i resultatene. Men man benyttet møtet til å diskutere problemstillinger vedrørende studiekvalitet. Ellers rapporteres det om manglende studievise oppfølgingsplaner, noe som vil følges opp. TVF sier at ledermøtet og dekan kan bli mer systematisk i oppfølging av evalueringer for å skape grunnlag for enhetlig og gjennomdrøftet praksis. Det er ikke redegjort for hvordan Filmskolen følger opp resultatene av evalueringene, men det er rapportert at de fleste muntlige evalueringene ikke er protokollert. 3.5 Tiltak for Innholdet i og kvaliteten på evalueringene bør kartlegges. Det bør også avsettes ressurser til å tilby veiledning for studieledere og emneansvarlige for å bedre evalueringskompetansen hos faglige ledere og det vitenskapelige personalet for øvrig der det er behov. Veiledning kan gjennomføres på møter i de enkelte 7 Ved ASV er åtte emner evaluert gjennom spørreskjema i Fronter (jfr. vedlegg til rapporten). Vi har ellers ikke oversikt over hvor mange emner/studier som har tatt i bruk de nye standard spørreskjemaet i Fronter. 8 Dette var heller ikke et krav i følge rapportmalen. 9 I følge rapportmalen skulle studieleder rapportere om dette til dekan, men ingen av avdelingsrapportene gjør rede for om dette er innrapportert og vurdert som tilfredsstillende overordnet sett. 6

7 studiemiljøene der også studenttillitsvalgte deltar, og gjennomføres av en fagperson med kompetanse på feltet. Hvordan man kan gjennomføre gode emneevalueringer kan også diskuteres for eksempel i studielederforum. Man kan trekke inn intern eller ekstern foredragsholder i forbindelse med diskusjonen. Redegjørelsen over viser også at det er nødvendig å forbedre oppfølgingsrutinene for emneevalueringer. 4 Andre evalueringer: gjennomføring, nytte, kvalitet, resultater og oppfølging 4.1 Eksterne evalueringer: gjennomføring, nytte, kvalitet og oppfølging Det ble gjennomført eksterne evalueringer av to studieprogrammer i 2007: kulturprosjektledelse og sosialt arbeid. Resultatene er fulgt opp både i studiemiljøet, på avdelingsnivå (TVF og AHS) og i studieutvalget. Høgskolestyret er allerede orientert om resultatene av én evaluering og oppfølgingen i egen sak (kulturprosjektledelse). Tilsvarende orientering legges frem i møtet 10. juni 2008 (sosialt arbeid). Det er derfor ikke gjort rede for resultatene av evalueringene her Bachelor i kulturprosjektledelse Avdelingen støttet den eksterne komiteens funn og presenterte konkrete tiltak som det er realistisk å realisere innenfor dagens ressurser. Evalueringen og avdelingens oppfølgingsplaner ble behandlet i studieutvalget 11. januar Studieutvalget støttet avdelingens planlagte forbedringstiltak samt endringer i studieplanene. Den eksterne komiteens rapport, avdelingens behandling av rapporten og studieutvalgets behandling ble forelagt høgskolestyret i møte 19. februar Status for avdelingens arbeid med oppfølging av den eksterne evalueringen blir fulgt opp av studieutvalget. Bachelor i sosialt arbeid Avdelingens kommentarer og oppfølgingsplaner ble behandlet i studieutvalget 23. mai Studieutvalget støttet de kommentarer som avdelingen kom frem til. Den eksterne komiteens rapport, avdelingens behandling av rapporten og studieutvalgets behandling blir forelagt styret i møte 11. juni 2008 som egen sak. Status for avdelingens arbeid med oppfølging av den eksterne evalueringen blir fulgt opp av studieutvalget. Felles for evalueringene er at de er vurdert som gjennomført på en grundig måte. Samtidig har det vært stilt spørsmål ved rapportenes kvalitet og nytte. Rapportene har satt fingeren på forhold som man i utgangspunktet var klar over i studiemiljøene. Evalueringene er også meget ressurskrevende, og det har vist seg vanskelig å oppnevne eksternt sakkyndige. Det er derfor urealistisk å oppnå målsettingen om fem års syklisk evaluering av studieprogrammene. På denne bakgrunn har studieutvalget og ledermøtet drøftet mulig innføring av andre evalueringsformer som er mindre ressurs- og tidkrevende og som ivaretar hensyn til grundighet, kvalitet og kritisk distanse. Konklusjonen er oppsummert i punkt 4.3 tiltak 7

8 for , og det fremmes også egen styresak til møtet 10. juni 2008 om å forandre rutinene for evaluering av eksterne evalueringer av studieprogrammer. 4.2 Studiekvalitetsundersøkelsen Gjennomføring, nytte, kvalitet Studiekvalitetsundersøkelsen ble i år revidert av studieadministrasjonen med utgangspunkt i fire hovedhensyn: 1. Å stille mer presise spørsmål og bedre spørreskjemaene 2. Å bedre systematikken I et forsøk på å rydde opp og gjøre undersøkelsen mer systematisk for respondentene, og mer lesbar for dem som skulle forholde seg til resultatene i ettertid, ble spørsmålene delt inn i tydelige seksjoner: I Generelt om studiet og HiL II Undervisning, veiledning / tilbakemelding, praksis, eksamen III Motivasjon, egeninnsats og arbeid IV Studentevaluering av undervisning V Informasjonskanaler faglige hjelpemidler og tilrettelegging VI Studentvelferd og studenttrivsel VII Informasjon, lokaler og servicefunksjoner VIII Personlige opplysninger 3. Å dekke alle områder Det ble lagt særlig vekt på å stille nye spørsmål for å kartlegge flere forhold vedrørende læringsmiljøet. Det ble for eksempel stilt spørsmål om eksamen, inneklima, støynivå og behov for individuell tilrettelegging. 4. Å stille spørsmål om opplevd studiekvalitet uavhengig av tilfredshet For eksempel: I hvilken grad får du vist det du kan gjennom eksamensformene på studiet ditt? (Og ikke: Er du tilfreds med eksamensformene på studiet ditt? ). Det ble også stilt spørsmål om hvilke forhold som har betydning for læringsutbyttet, og hva som var årsakene til at læringsutbyttet ikke var bedre. I samarbeid med Filmskolen ble spørsmålene i spørreskjemaet spesielt tilpasset forholdene på avdelingen. Studielederne på de andre avdelingene ble bedt om å gi vurderinger av det reviderte spørreskjemaet. Det kom flere gode innspill, og særlig én studieleder med erfaring i gjennomføring av spørreskjemaundersøkelser for studenter ga mange innspill Resultater vedrørende kvaliteten på studieprogrammene og undervisningen 10 Svarprosenten på årets undersøkelse ble 48%, mot 50% i fjor. Svarprosenten varierte mellom de ulike studiemiljøene 11, men det totale resultatet tilsier at man kan trekke konklusjoner med relativt stor grad av sikkerhet på aggregert nivå. 10 Det er gjort rede for resultatene vedrørende læringsmiljø i punkt xx. 11 De to studiemiljøene som oppnådde best svarprosent fikk festmiddag i kantinen. I tillegg fikk to studiemiljøer trøstepremie i form av kakefest. 8

9 Studiekvalitetsundersøkelsen gir indikasjoner på hvilke områder og studier hvor respondentene har gitt lavere score. Det er redegjort for det sistnevnte i punkt 6 om overordnet vurdering av studiekvaliteten. Undersøkelsen viser også områder og eksempler på god studiekvalitet. Overordnet sett rapporteres det om større tilfredshet med HiL som lærested enn med studiet: Mens 86 % av respondentene kan anbefale HiL som lærested, sier 75 % at de kan anbefale studiet. Spørsmålene kommer rett etter hverandre, så respondenten har hatt mulighet til å gjøre seg opp en bestemt mening om hvordan de vil svare på de to spørsmålene. Ved å bryte resultatene ned på avdelingsnivå ser man interessante forskjeller: "Jeg kan anbefale studiet som jeg går på til andre." (Svar fra dem som er helt eller delvis enige). Filmskolen hadde alternative spørsmål på denne indikatoren: 1) "Jeg kan anbefale andre å studere på linjen min ved DNF 2) "Jeg kan anbefale DNF som lærested til andre) Jeg kan anbefale HiL som lærested til andre" (Svar fra dem som er helt eller delvis enige) Avdelingene HiL totalt HIL 74,9 % AHS 86,9 % ASV 62,9 % TVF 69,5 % DNF 1) 79,6 % 2) 83,7 % HIL 85,7 % AHS 89,4 % ASV 82,5 % TVF 82,8 % DNF 55,1 % Studentene ved AHS og Filmskolen vil i langt større grad anbefale studiet/linjen til andre enn studentene ved ASV og TVF. Studentene ved Filmskolen er imidlertid dem som i minst grad er enige i påstanden om at de vil anbefale HiL som lærested til andre. Resultatene i studiekvalitetsundersøkelsen ble brukt til å gjennomføre statistisk analyser (regresjonsanalyser) for å ta rede på hvilke faktorer som er avgjørende for respondentenes læringsutbytte om respondentene vil anbefale studiet til andre om respondentene vil anbefale HiL som lærested til andre. 9

10 Resultatene av analysene, som viste klare sammenhenger, viser at av forholdene som bør forbedres er følgende viktigst for respondentenes læringsutbytte: innfrielse av forventninger studiets faglige innhold at forelesningene er motiverende kvaliteten på forelesninger kvaliteten på organisert gruppearbeid. av områdene som bør forbedres er følgende viktigst for om respondentene vil anbefale studiet: o undervisningsopplegget o kvaliteten på organisert gruppearbeid o kvaliteten på forelesninger o om man får vist det man kan gjennom eksamensformene. av områdene som har et forbedringspotensial er følgende forhold viktigst for om respondentene vil anbefale HiL som lærested o innfrielse av forventninger til studiet o om undervisningsopplegget er godt planlagt og organisert o om forelesningene gir motivasjon o kvaliteten på organisert gruppearbeid. Det er verdt å merke seg at læringsmiljøet har langt mindre å si enn innholdet og kvaliteten på selve studiet for om respondentene vil anbefale studiet og HiL som lærestedet til andre Hvordan er resultatene fulgt opp? Resultatene av studiekvalitetsundersøkelsen ble brutt ned på avdelingsnivå og studienivå. Studielederne fikk resultatene for eget studium med fordelinger på de fire første seksjonene. Avdelingsledelsene fikk gjennomsnittsresultatene for avdelingen og gjennomsnittsresultatene for hvert studium. Dette gjorde det mulig å trekke sammenligninger på tvers av studier. I rapporten fra AHS rapporteres det om at undersøkelsen ga grunnlag for nyttige diskusjoner og at studiene satte av tid til å diskutere hva som lå bak resultatene særlig på områder hvor det var avvik. ASV rapporterer om at undersøkelsen var vanskelig og tidkrevende, og at flere studiemiljøer ikke kjente seg igjen svarene når man sammenlignet med resultatene i emneevalueringene. Rapporten fra TVF gir ikke grunnlag for å vurdere nytten av undersøkelsen. Heller ikke rapporten fra Filmskolen gir grunnlag for å vurdere nytten av undersøkelsen da det ikke engang går frem om undersøkelsen er gjort til gjenstand for diskusjon. Gjennomføringen av studiekvalitetsundersøkelsen ble evaluert i studielederforum i april. Konklusjonen er, som rapportene fra AHS og ASV tyder på, at det varierer hvor nyttig resultatene er som supplement til emneevalueringene. Undersøkelsen er en omfattende undersøkelse, og bør forenkles og forkortes. Enkelte spørsmål var heller ikke tilpasset det enkelte studium. 10

11 Resultatene for temaet læringsmiljø ble distribuert til administrasjonen. Biblioteket, IT, drift og studieadministrasjonen har levert egne rapporter og utarbeidet forbedringstiltak. Resultatene fremkommer i punkt 5 om læringsmiljø. 4.3 Studieutvalgets vurderinger av resultatene 12 Studieutvalget behandlet resultatene (delene I, II, III og IV) av studiekvalitetsundersøkelsen i eget møte 13 og hadde tre hovedkommentarer: 1. På oppfølgingsspørsmålet til de studentene som rapporterte om godt læringsutbytte, så oppgir de fleste arbeid med arbeidskrav som den viktigste forklaringen. Dette er et funn som studieutvalget ønsker å følge opp. 2. Resultatene på spørsmålet om eksamensformer tyder på at det er studentene i de teoretiske fagene som mener de får vist mest gjennom eksamensformene. Utvalget ønsker å følge opp også dette funnet. 3. Overordnet sett viser resultatene at HiLs forbedringspotensial ligger i innholdet i studiet, og ikke i rammevilkårene (læringsmiljøet). Utvalget mener dette funnet bør være gjenstand for diskusjon og videre oppfølging både i ledelsen, i utvalg og i studiemiljøer. Studieutvalget mener at studiekvalitetsundersøkelsen bør legges om slik at den er bedre tilpasset hensyne som gjør seg gjeldende på det forskjellige studier. Studieutvalget mener også at man bør vurdere om det er nødvendig med en årlig undersøkelse for alle studier. 4.5 Tiltak for : ny evalueringspraksis på institusjonsnivå og studienivå Årets erfaringer med gjennomføring av eksterne evalueringer og studiekvalitetsundersøkelsen tyder på at gjennomføringen må forbedres. Studieutvalget har foreslått nye retningslinjer for evaluering av studieprogrammer. Disse retningslinjene er lagt frem for styret i egen sak. Studiekvalitetsundersøkelsen bør deles i to deler: 1. En læringsmiljøundersøkelse som gjennomføres og følges opp av administrasjonen og læringsmiljøutvalget annethvert år. 2. Spørreskjemaundersøkelse tilpasset det enkelte studium som gjennomføres blant alle studiets studenter minst hvert tredje år. Eksisterende spørreskjema for studiekvalitetsundersøkelsen kan brukes som et utgangspunkt for å lage spørreskjemaer som er tilpasset det enkelte studium. 12 Læringsmiljøutvalget (LMU) behandlet delene V, VI og VII i undersøkelsen. Det er gjort rede for resultatene og LMUs vurderinger i punkt 6 om læringsmiljø mai

12 5 Læringsmiljø: resultater i studiekvalitetsundersøkelsen, læringsmiljøutvalgets vurderinger og institusjonens arbeid med læringsmiljø Læringsmiljøutvalget (LMU) skal i følge mandatet årlig rapportere til høgskolestyret om institusjonens arbeid med læringsmiljø. Rapporten følger i punkt 5.3 under. I punktene 5.1 og 5.2 gjøres det rede for henholdsvis resultatene om læringsmiljø i studiekvalitetsundersøkelsen og LMUs vurderinger også av de administrative rapportene. Redegjørelsene og vurderingene er samlet i dette punktet i den hensikt å oppnå en helhetlig fremstilling av status for læringsmiljøet og læringsmiljøarbeidet. 5.1 Resultater i studiekvalitetsundersøkelsen Delene V, VI og VII i studiekvalitetsundersøkelsen omhandler sentrale forhold vedrørende læringsmiljøet ved HiL: V Informasjonskanaler, faglige hjelpemidler og tilrettelegging VI Studentvelferd og studenttrivsel VII Informasjon, lokaler og servicefunksjoner Som antydet i punkt viser resultatene at studentene generelt gir bedre vurderinger av læringsmiljøet enn av innholdet og organiseringen av undervisningen og studiene. Som nevnt tyder to påstander innledningsvis i undersøkelsen på et tilsvarende resultat: Mens 86 % av studentene er enige i påstanden om at de vil anbefale HiL som lærested til andre, er andelen som er enige i påstanden om at de vil anbefale studiet til andre mindre, nemlig 74 %. Statistiske analyser (jfr. punkt 4.2.2) viser også at læringsmiljøforhold i følge respondentene har mindre betydning for læringsutbyttet. Generelt sett vurderer respondentene det sosiale studentmiljøet som godt, både på studiet og ved HiL generelt. Studentene på Filmskolen og på TVF vurderer det sosiale studentmiljøet på studiet/linjen som best. Imidlertid tyder undersøkelsen at studentenes trivsel synker, både på studiet og ved HiL generelt, i løpet av studietiden. Men utviklingen er mest negativ for trivselen på studiet. For første gang er tilretteleggingsbehovet blant studentene kartlagt. 10 % av respondentene oppgir behov for tilrettelegging for å kunne gjennomføre studiene. 75 % av tilretteleggingsbehovet er knyttet til eksamen. Resultatene viser også at nærmere 30 % av respondentene oppgir at de ikke har tatt kontakt for å få den tilretteleggingen som de har behov for. Undersøkelsen viser ellers at Fronter er den viktigste informasjonskanalen for å holde seg oppdatert om praktiske sider ved studiene. På den andre siden rapporterer studentene om lite bruk av Fronter som en læringsplattform. Det finnes god kompetanse ved HiL slik at vertøyet i større grad kan tas i bruk som en læringsplattform på studier der dette er velegnet. 12

13 Tilgangen til datamaskiner peker, i følge resultatene, seg ut som et forbedringsområde. Av kommentarfeltene går det frem at det særlig er datamaskinenes hurtighet som studentene ikke er tilfredse med. De administrative rapportene gjør rede for resultatene i mer detalj, men resultatene kommenteres ikke i mer detalj her. 5.2 Læringsmiljøutvalgets vurderinger av resultatene og kommentarer til de administrative rapportene Læringsmiljøutvalget behandlet resultatene av studiekvalitetsundersøkelsen (delene V, VI og VII) i møte. 14 Utvalget noterte seg at vurderingene av læringsmiljøet generelt sett er gode. Resultatene om at læringsmiljøet vurderes som bedre enn innholdet i studiene tolkes som at det å være fornøyd i auditoriet eller i undervisningsrommet er viktigst for den enkelte student. Læringsmiljøutvalget finner grunn til å kartlegge eller undersøke i mer detalj hvorfor studentenes trivsel ser ut til å synke utover i studieforløpet. Utvalget vil også, i tråd med handlingsplanen, følge opp ett studium (bachelor i pedagogikk) der scoren vedrørende studentmiljøet utpekte seg i negativ retning sammenlignet med de andre studiene. Utvalget følge dette opp overfor studieleder og tillitsvalgte studenter. Som nevnt gjør de administrative rapportene rede for resultatene i mer detalj, og det er laget tiltaksplaner på bakgrunn av funnene. Læringsmiljøutvalget har følgende bemerkninger og kommentarer: Biblioteket oppnår god score. Biblioteket vil følge opp på en hensiktsmessig måte i forhold til ulike behov for de forskjellige studiene neste år. ITs rapport er unnvikende i forhold til tiltak. Som ett av flere eksempler: Det er ikke et tiltak når man sier at studentene må ta kontakt med IT vedrørende problemer av ulik art. LMU mener ellers at HiL antakelig må leve med en viss grad av misnøye med maskinparken blant studentene. Det er urealistisk å skulle leve opp til studentenes forventninger. Relativt mange studenter har antakelig bedre maskiner enn det HiL kan tilby. Utvalget det som viktig at HiL prioriterer full trådløs dekning og ellers god tilrettelegging for egen pc-bruk, som nok sitteplasser og bord, strømuttak og utskriftsmuligheter. Det er positivt at studieseksjonen signaliserer en større stillingsressurs til Fronter, og at denne knyttes direkte til studieadministrasjonen. Personal-, drifts og økonomiseksjonen foreslår å variere bruk av informasjonstavler og å sette opp flere tavler for å bedre informasjonskanalene til studentene. LMU vurderer dette som et mulig viktig tiltak, men etterlyser større mai

14 klarhet med hensyn til bruk av informasjonskanaler i akuttsituasjoner (for eksempel: utsatt eller avlyst forelesning kl ). Her kan sms-tjeneste være et aktuelt alternativ. Hva slags informasjon skal gå til hvilken kanal til hvilken tid? 5.3 Institusjonens arbeid med læringsmiljø Fagavdelingene Alle avdelingene er i følge rapportmalen bedt om å redegjøre for læringsmiljøet, også klager og klagehåndtering, på avdelingene. Læringsmiljøutvalget har også gjennomført utviklingsdialoger med den enkelte fagavdeling og SeLL etter å ha vurdert avdelingenes handlingsplaner i mars. LMUs vurdering er at det ikke arbeides overordnet med læringsmiljøet på avdelingene og at fagavdelingene mangler gode rutiner. LMU savner også en nærmere redegjørelse for de fysiske sidene ved læringsmiljøet i rapporten fra TVF. Av rapporten til Filmskolen går det imidlertid frem hvordan mangler ved læringsmiljøet forhindrer studentenes læring: Det rapporteres om store utfordringer knyttet til produksjonene fordi det ikke finnes tilpassede lokaler som snekker- og maleverksted. Etter at hovedverneombud la ned arbeidet på produksjonsdesignlinjen i høst, er det ikke kommet på plass en midlertidig løsning. Dette forhindrer lærere og studenter fra å gjennomføre planlagt undervisning. Rapportene viser også at det må etableres et system for melding om avvik og klagehåndtering. Avdelingene rapporterer om få klager og at klagene som er fremsatt er behandlet i henhold til prosedyren. Læringsmiljøutvalgets vurdering er likevel at det må utvikles klare rutiner for hvilke forhold som av den enkelte student selv bør fremsettes i form av klage i linja hvilke forhold som bør fremmes direkte overfor studieleder av klassetillitsvalgt hvilke forhold som bør fremmes som en sak for læringsmiljøutvalg via studentrepresentantene hvilke forhold som bør viderebringes til studentforeningen til orientering. Dette bør følges opp av administrasjonen. Det må også utarbeides en bedre mal for rapportering om læringsmiljø til neste år (jfr. punkt 2.4.2) Læringsmiljøutvalget Høgskolestyret vedtok nytt mandat for LMU i oktober 2007, blant annet for å få et mer velfungerende og slagkraftig utvalg. Utvalget har arbeidet etter et årshjul for studieåret LMU har arbeidet for å synliggjøre betydningen av læringsmiljø og læringsmiljøarbeid i institusjonen. Det er gjennomført utviklingsdialoger med alle avdelinger (ved dekan, kontorsjef eller undervisningsleder) hvor ulike aspekter, som for eksempel bruk av Fronter, er satt på dagsorden. Utvalget har gjennom dialogen forsøkt å bevisstgjøre avdelingene at læringsmiljø ikke bare er et institusjonsansvar, men også avdelingenes eget ansvar. Utvalget har også utarbeidet en handlingsplan for 2008, som 14

15 utvalget nå arbeider etter, og som er sendt til alle avdelinger og til sekretær for arbeidsmiljøutvalget. Læringsmiljøutvalget har fulgt opp situasjonen vedrørende produksjonsdesignlinjen ved Filmskolen spesielt, og diskutert saken i flere møter der både hovedverneombud, driftsdirektør, driftssjef og Statsbygg har vært representert. Utvalget beklager at man enda ikke har kommet frem til en midlertidig løsning. Inneklimaet ved HiL har også vært satt på dagsorden i flere møter. Studentforeningen oversendte et vedtak i studentparlamentet som sier at luftkvaliteten i auditorium B går ut over læringsmiljøet. LMU har etterlyst en handlingsplan fra driftsavdelingen, og saken har vært diskutert i LMU-møte der driftsdirektør og Statsbygg har vært representert. LMU venter fortsatt på avklaringer vedrørende kortsiktige og langsiktige løsninger Administrasjonen Nytt av året er som nevnt at administrasjonen behandler resultatene fra studiekvalitetsundersøkelsen, utarbeider tiltaksplaner og rapporterer. 5.4 Tiltak for Tiltakene er oppstilt i egen tiltaksplan. 6 Overordnet vurdering av studiekvaliteten Risikoer i arbeidet med å oppnå god studiekvalitet 6.1 Avdelingenes kvalitetsrapporter Avdelingenes kvalitetsrapporter baserer seg på studieledernes rapporter. Studielederne har (med noen unntak) rapportert om resultatene fra emneevalueringene og resultater fra studiekvalitetsundersøkelsen. Foruten diskusjoner i studiemiljøene, blant annet under studiekvalitetsdagene, utgjør denne dokumentasjonen grunnlaget for studieledernes vurderinger av studiekvaliteten. Avdelingenes kvalitetsrapporter vurderer ikke kvaliteten på undervisningen og studieprogrammet separat. AHS og ASV gir en vurdering av studiekvaliteten totalt sett. Ved ASV er studiekvaliteten på de ulike studiene vurdert å være fra nokså god til god. På AHS er studiekvaliteten vurdert å være fra god til svært god. Dekan på TVF gir ikke en overordnet vurdering av studiekvaliteten, noe som antakelig kan forklares av varierende og til dels mangelfull rapportering fra studielederne. Med utgangspunkt i resultatene fra studiekvalitetsundersøkelsen peker dekan likevel på at studiene i kulturprosjektledelse har opplevde flere store utfordringer. Dekan ved Filmskolen rapporterer at personalet opplever at læringsmålene er nådd på de aller fleste punktene på alle linjene. Men siden det ikke er godtgjort at linjelederne har levert rapporter, kan man stille spørsmål om hva denne vurderingen 15

16 baserer seg på. I avdelingsrapporten pekes det med utgangspunkt i funnene fra studiekvalitetsundersøkelsen på fotolinjen hvor det har vært misnøye med vesentlige forhold blant studentene. Det er foreslått relevante oppfølgingstiltak for å forbedre og videreutvikle studiekvaliteten ved alle avdelinger. Det er foreslått relevante tiltak for å forbedre kvalitetsarbeidet i rapportene til TVF, ASV og AHS. Avdelingenes kvalitetsrapporter oppgir uklare og stramme rammevilkår som en risiko for å oppnå den overordnete målsettingen om god studiekvalitet. AHS rapporterer at undervisningsressursene er fullt utnyttet og at det er lite å gå på. Økonomien og personalressursene oppfattes som stramme. ASV rapporterer om store utfordringer i å få økonomien i balanse og at dette rammer studiekvaliteten. Avdelingen er også meget sårbar med hensyn til bemanning. Filmskolen rapporterer om en reell nedgang i disponible midler på 22 % lønnsveksten tatt i betraktning. Filmskolens rapport viser tydelig hvordan læringsmiljø og studiekvalitet går hånd i hånd. Når læringsmiljøet ikke er tilfredsstillende, så går det direkte utover studentenes læring (jfr. punkt 5.3.1). Dekan rapporterer at dette vil påvirke studiekvaliteten dels ved at mulighetene for erfaringsrelatert kompetanse vil minske og dels ved at et antall spesialiseringsområder må droppes. Høyt langtidssykefravær høsten 2007 rapporteres også å ha skapt en meget problematisk situasjon [, ] en følelse av utrygghet hos studentene og til dels raske skift i undervisningen på Filmskolen. Dekans vurdering er at glimrende innsats fra den øvrige staben likevel gjorde at man klarte å håndtere situasjonen. 6.2 Tiltak for Resultatene og funnene over gir ikke entydige føringer for oppfølgingstiltak og prioriteringer i kvalitetsarbeidet. Snarere må resultatene gjøres til gjenstand for videre analyse og diskusjon, for deretter å kunne følges opp. De overordnete resultatene ble presentert i plenum under studiekvalitetsdagene i april, men har foreløpig ikke vært gjenstand for videre diskusjon. Det må altså arbeides langsiktig og på strategisk nivå med å sikre nødvendige og relevante oppfølgingstiltak og nødvendige ressurser. 7 Studentenes deltakelse og rolle i kvalitetsarbeidet 7.1 Konklusjoner fra fjorårets årsrapport og i rapport fra sakkyndig komité En av de ni anbefalingene som den sakkyndige komiteen gir i sin rapport er at studentenes rolle med kvalitetsarbeidet må formaliseres. I fjorårets rapport ble det konkludert med at det som et forbedringstiltak skulle arrangeres kurs i studiekvalitet og kvalitetsarbeid for tillitsvalgte studenter ved semesterstart. Vurderingen var blant annet at man må gi bedre opplæring til de tillitsvalgte studentene for at de kan delta i kvalitetsarbeidet på en konstruktiv måte. 7.2 Gjennomførte tiltak

17 Det ble ikke arrangert eget kurs for tillitsvalgte studenter, men studieadministrasjonen deltok på et kurs i regi av studentforeningen og snakket om de tillitsvalgtes rolle, forpliktelser og rettigheter. Vurderingene og konklusjonene i rapporten til den sakkyndige komiteen har ført til at studentenes rolle er blitt diskutert i ulike fora (studielederforum og et plenumsmøte). 7.3 Status for studentenes deltakelse og rolle i kvalitetsarbeidet Av avdelingenes rapporter går det frem at det er varierende deltakelse. På AHS drøftes resultater av evalueringer og tiltak med studentene på alle studiene, og det rapporteres om gode dialoger. Samtidig skal systematikken rundt dette arbeidet bedres, og man må sørge for å formidle resultatene av gjennomførte evalueringer til studentene på en bedre måte. ASV rapporterer at man forsøker å involvere studenter og/eller tillitsvalgte studenter i studiekvalitetsarbeidet. Men graden av involvering varierer, og flere studiemiljøer har ikke satt dette i system. Det rapporteres om avholdte møter med studentene under studiekvalitetsdagene, men oppmøte fra de tillitsvalgte studentene har vært varierende. TVF rapporterer at det er blitt avholdt møter med tillitsvalgte studenter under studiekvalitetsdagene på både studienivå og avdelingsnivå. Ellers gir rapporten ikke inntrykk av at det eksisterer rutiner for å inkludere studentene i kvalitetsarbeidet. Filmskolen rapporterer at studentrepresentantene og dekan har hatt fire møter for å diskutere studiekvalitet og læringsmiljø. Ellers er det ikke redegjort for hvordan studentene har deltatt i kvalitetsarbeid innenfor formelle rammer, og rapporten gir ikke inntrykk av at studentenes rolle er formalisert på noen måte. 7.4 Tiltak for Studentforeningen og studieadministrasjonen i samarbeid har i vårsemesteret planlagt et todagers kurs for alle tillitsvalgte studenter ved semesterstart. Kurset skal gi de tillitsvalgte bevissthet om egen rolle, eget ansvar og rettigheter kjennskap til studentdemokratiet kjennskap til viktigheten av deltakelse i kvalitetsarbeid kunnskaper om møteteknikk informasjon om vellykkede eksempler på kvalitetsarbeid. Det foreligger konkrete planer for et kurs med variert og godt faglig innhold. Ansvaret for foredrag og diskusjonsgrupper er delt mellom studieadministrasjonen og studentforeningen. Det er også avsatt et budsjett på ca. kr til dette tiltaket. Krav til å inkludere studentene må også synliggjøres i kvalitetssystemet for å tydeliggjøre både for studentene selv og for studieledere og dekaner hva slags rolle de skal ha og i hva slags kvalitetsarbeid de skal inkluderes. Det er også nødvendig å bevisstgjøre de tillitsvalgte på deres ansvar. Dette har studentforeningen tatt tak i, og vil inngå skriftlig kontrakt med alle tillitsvalgte studenter til høsten. 17

18 8 Studiekvalitetsdagene april 2008 Formålet med studiekvalitetsdagene var å rette oppmerksomhet mot studiekvaliteten og hvordan både ansatte og studenter kan bidra for å oppnå bedre studiekvalitet ved HiL. Tirsdag 15. april og torsdag 17. april var programmet åpent for alle studenter og ansatte ved HiL med felles foredrag og diskusjoner. Tirsdag innledet en representant fra Studentenes landsforbund om studiekvalitetsarbeid i praksis og verdien av det. Kvalitetsrådgiver Micheline Egge Grung i studieadministrasjonen presenterte resultatene av årets studiekvalitetsundersøkelse. Anslagsvis 100 personer deltok på disse seansene, med en overvekt av ansatte. Om ettermiddagen var det lagt opp til studievise møter mellom studiemiljøene og tillitsvalgte studenter. Dagsorden for disse møtene var resultatene av studiekvalitetsundersøkelsen og kvalitetsarbeid på studiene. Det er gjort kort rede for nytten av disse seansene i det foregående. Onsdag 15. april var det lagt opp til diskusjoner mellom studenter og ansatte på avdelingsnivå. AHS har i ettertid rapportert om svært godt utbytte av dette møtet. Torsdag 16. april var viet læringsmiljø og studiekvalitet: Hva er gode læringsmiljøer anno 2008 og hvordan skaper vi dem ved HiL? Hvordan kan studenter og ansatte bidra til skape gode læringsmiljøer? Rådgiver Ingrid Grimsmo Jørgensen i studieadministrasjonen innledet om temaet, fulgt av kommentarer av Krister Johnson, leder av studentforeningen, og pedagogikkprofessor Yngve Nordkvelle. Årets kvalifiserte førstelektorer og dosenter ble deretter presentert med korte innlegg. HiLs førstelektorprogram ble også presentert. Avslutningsvis var det to prisoverrekkelser: Studieutvalgets gode eksempel, en belønning til et studiemiljø som har utmerket seg for god gjennomføring av emneevalueringer, gikk til studiemiljøet vernepleie. Både studieleder og tillitsvalgt studentrepresentant presenterte opplegg for gjennomføring og oppfølging av studentevalueringer. Studentenes læringsmiljøpris ble overrakt av studentrepresentantene i læringsmiljøutvalget og gikk til emnet Utvikling og ledelse av reisemål ved studiemiljøet på reiseliv. Læringsmiljøutvalgets begrunnelse var at læringsmiljøet er preget av et positivt samarbeid mellom studenter og ansatte for å skape et godt miljø for læring tett oppfølging av studenter faglig ansatte som god tilgjengelighet for studenter som trenger råd og veiledning engasjerte forelesere som ønsker å lære bort mest mulig praktisk arbeid med eksempler hentet fra bransjen som har gitt studentene innsikt i hvordan næringen fungerer. 18

19 Studiekvalitetsdagene ble evaluert både i studielederforum og av studentforeningen i ettertid. Både studentene og ansatte har vurdert arrangementet som et positivt tiltak, men foreslått endringer i gjennomføringen til neste år. Erfaringene fra i år og evalueringen danner utgangspunkt for å gjennomføre studiekvalitetsdager i Overordnete konklusjoner Av det foregående er det grunnlag for å trekke følgende overordnete konklusjoner vedrørende kvalitetsarbeidet for : Det er oppnådd en betydelig forbedring i avdelingenes rapportering om kvalitetsarbeid, med unntak av Filmskolen. Filmskolen har imidlertid, i motsetning til de andre avdelingene, rapportert godt om læringsmiljøet. Det er oppnådd en klar forbedring i gjennomføring av emneevalueringer og oppfølging av evalueringene, særlig på AHS og ASV. Det er ikke mulig å trekke noen konklusjon hva gjelder Filmskolen. Læringsmiljøarbeid er i ferd med å bli en del av det generelle kvalitetsarbeidet, selv om det fortsatt gjenstår et betydelig forbedringspotensial. Avdelingenes rapporter, med unntak av Filmskolen, tyder på økende bevissthet, og også noe forbedret praksis (AHS og ASV), når det gjelder å inkludere studentene i formelt kvalitetsarbeid. Økonomiske og personalmessige rammevilkår, utilfredsstillende læringsmiljø og sykefravær oppgis som de viktigste risikoene i arbeidet med å oppnå god studiekvalitet. Studiekvalitetsdagene er vurdert som et positivt tiltak av studenter og ansatte, men arrangementet kan planlegges og gjennomføres bedre neste år. 19

Referat fra møte i Læringsmiljøutvalget Tirsdag 27. mai 2008 kl. 13.00 16.00 i Ø-201 Drotten

Referat fra møte i Læringsmiljøutvalget Tirsdag 27. mai 2008 kl. 13.00 16.00 i Ø-201 Drotten Referat fra møte i Læringsmiljøutvalget Tirsdag 27. mai 2008 kl. 13.00 16.00 i Ø-201 Drotten Til stede på møtet: Utvalgsmedlemmer Marte Myre Linberg Hege Kristin Haaland Stephen Dobson Ingrid Grimsmo Jørgensen

Detaljer

Referat fra møte i Læringsmiljøutvalget Tirsdag 4. desember kl , N-501

Referat fra møte i Læringsmiljøutvalget Tirsdag 4. desember kl , N-501 Referat fra møte i Læringsmiljøutvalget Tirsdag 4. desember kl. 13.00 15.40, N-501 Til stede på møtet: Utvalgsmedlemmer Hans-Johan Karlsen Ida Mattsson Andreas Halvorsen (til og med sak 34/2007) Ingrid

Detaljer

Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende. Kvalitetssystem. Høsten 2007

Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende. Kvalitetssystem. Høsten 2007 Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende Kvalitetssystem Høsten 2007 Versjon 30.06.2008 1.0 Undervisningskvalitet og studieprogramkvalitet 1.1 Studiekvalitet Avdelingsledelsen, på et overordnet

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget

Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget Undervisningskvalitet, studieprogramkvalitet og læringsmiljø ved avdelingen våren 2008 Rapporten er skrevet på basis av mottatte rapporter

Detaljer

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline Egge Grung 10.06. 2008 Grunnlagsdokument vedtatt av høgskolestyret 1.1 Micheline Egge Grung, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget 13.11.2008 Grunnlagsdokument

Detaljer

Overordnete prinsipper for sikring og utvikling av kvalitet i utdanningsvirksomheten

Overordnete prinsipper for sikring og utvikling av kvalitet i utdanningsvirksomheten Overordnete prinsipper for sikring og utvikling av kvalitet i utdanningsvirksomheten Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Høgskolen i Lillehammer 1 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Avdeling for Helse og sosialfag. Rapport vedrørende. Studiekvalitet og læringsmiljø

Avdeling for Helse og sosialfag. Rapport vedrørende. Studiekvalitet og læringsmiljø Avdeling for Helse og sosialfag Rapport vedrørende Studiekvalitet og læringsmiljø Våren 2008 Versjon 30.06.2008 1.0 Innledning Denne rapporten bygger på Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL og tilsvarende

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen

Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 7. mai 2009 Berit Askling, leder Kjetil Solvik Kari Fasting Hallvard Lavoll-Nylenna

Detaljer

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 1 Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. HiL har gjennomført denne type undersøkelse

Detaljer

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold Læringsmiljøet Ved Høgskolen i Østfold Rapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) 2005 Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold er forankret i henhold til Lov

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2014

Studieprogramundersøkelsen 2014 1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

Årsrapport for Læringsmiljøutvalget

Årsrapport for Læringsmiljøutvalget 2015 Årsrapport for Læringsmiljøutvalget ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALTET 2015 LÆRINGSMILJØUTVALGET VED HØGSKOLEN I LILLEHAMMER 1 Vurdering av arbeidet i 2015 og tilrådning for 2016 Læringsmiljøutvalget

Detaljer

Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 3. juli 2012

Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 3. juli 2012 Møteprotokoll Tid: 14:00-15:30 tirsdag 29.05.2012 Sted: Drotten, HiL Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 3. juli 2012 Side 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jens Uwe Korten, prorektor

Detaljer

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier.

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier. 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan regelmessige selvevalueringer av utvalgte studieprogram ved høgskolen skal gjennomføres. Hensikten med selve evalueringen er primært læring gjennom

Detaljer

Studiekvalitetsundersøkelsen Den norske filmskolen

Studiekvalitetsundersøkelsen Den norske filmskolen Studiekvalitetsundersøkelsen 2008 - Den norske filmskolen Her er studiekvalitetsundersøkelsen for Den norske filmskolen og for HiL for 2008. Det tar ca 10 minutter å besvare undersøkelsen. Spørsmål merket

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2006 - SKU. C. Thrane 1

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2006 - SKU. C. Thrane 1 Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2006 - SKU C. Thrane 1 Hvem har svart på SKU? Noen forbehold Denne rapporten presenterer de første resultatene fra SKU-06. Analysene/presentasjonen er utført/skrevet

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 65% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 194 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 23% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 45% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Studiekvalitetsundersøkelsen kopiversjon

Studiekvalitetsundersøkelsen kopiversjon Studiekvalitetsundersøkelsen 008 - kopiversjon Dette er en kopiversjon av studiekvalitetsundersøkelsen for HiL i 008. Denne versjonen inneholder ikke de såkalte routingene fra spørsmål som ligger i originalversjonen.

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 26 199 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 43% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Maritime Law Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 54% Maritime Law OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en

Detaljer

Årsrapport for Studienemnda 2008.

Årsrapport for Studienemnda 2008. Årsrapport for Studienemnda 2008. Saksbehandler: Arve Thorsberg, sekr. for studienemnda Innledning Årsrapporten er strukturert slik: Kapittel 1. Mandat/oppgaver, sammensetning og representanter Kapittel

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 2. desember 2011

Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 2. desember 2011 Møteprotokoll Tid: 14:00-15:10 torsdag 4.11.011 Sted: N-405, HiL Faste medlemmer som møtte: Marthe Bonnerud Jens Uwe Korten Fredrik Torgersen ST FA ST Catrine Bexrud til 14:50 ST Læringsmiljøutvalget HiL

Detaljer

Årsrapport for Læringsmiljøutvalget

Årsrapport for Læringsmiljøutvalget 2014 Årsrapport for Læringsmiljøutvalget ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALTET 2014 LÆRINGSMILJØUTVALGET VED HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Innhold 1 Vurdering av arbeidet i 2014 og tilrådning for 2015... 2 2 Mandat

Detaljer

Møteprotokoll LMU (temamøte Årsrapport for studiekvalitet ) Tid: kl Sted: Møterom Ø-201

Møteprotokoll LMU (temamøte Årsrapport for studiekvalitet ) Tid: kl Sted: Møterom Ø-201 Møteprotokoll LMU (temamøte Årsrapport for studiekvalitet 2013-2014) Tid: 26.09.2014 kl. 11-12 Sted: Møterom Ø-201 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jens Uwe Korten Leder FA Ingrid

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2014-15 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold Årsrapport for læringsmiljøutvalget 1. Innledning... 3 1.1. Utvalgets mandat... 3 2. Utvalgets

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Lillehammer. Juni 2009 og mai 2008

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Lillehammer. Juni 2009 og mai 2008 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Lillehammer Juni 2009 og mai 2008 Forord Ifølge lov om universiteter og høgskoler skal alle akkrediterte høgre utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Universitetet i Stavanger Styret US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 ephortesak: 10/3636 Saksansvarlig: økonomi- og virksomhetsdirektør Eli L. Kolstø Møtedag: 25. november 2010 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Godkjent

Godkjent 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan selvevaluering av nye studieprogram skal gjennomføres. Prosedyren gjelder studieprogram på bachelor - og mastergradsnivå. Mal og veileder for studieplan

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 48% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på

Detaljer

Kommentarer Studienemnda ønsker å bli holdt informert om den pågående utredningen.

Kommentarer Studienemnda ønsker å bli holdt informert om den pågående utredningen. Referat fra studienemndsmøte 26. april 2013 Tilstede: Jens Uwe Korten (Leder), Tore Helseth (ASV), Camille Thisell (TVF), Sveinung Berild (ØKORG), Sigbjørn Hernes (ADM), Anette Velure (Studentrepresentant),

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 17 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 52% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Totalrapport STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 28 740 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 45% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på studiebarometeret.no.

Detaljer

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Fagansvarlig: Professor Monica Martinussen Praktisk tilrettelegging: Rådgiver Line S. Forssman Viktig faglig vinkling

Detaljer

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 248 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 27% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 8. Svarprosent: 38%

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 8. Svarprosent: 38% Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 8 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 38% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad 1. Bakgrunn og sammenheng Ved gjennomføring av undersøkelsen benchmarkes resultatene med en database som er bygd opp over flere år. Man får på denne måten sammenlignet

Detaljer

Kurs i læringsmiljøarbeid

Kurs i læringsmiljøarbeid Kurs i læringsmiljøarbeid Systematisk utvikling av læringsmiljø Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø 2017 Bjørnar Kvernevik Førstekonsulent Universell Samfunnsøkonomi Tilknyttet Universell

Detaljer

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold 1. Innledning... 1 1.1 Målsetting... 1 1.2 Roller og ansvar... 1 2.

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007 UNIVERSITETET I OSLO DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE ULTET Til: MN - fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 27 Møtedato: 18.06.07 Notatdato: 06.06.07 Saksbehandler: Yvonne Halle, seniorkonsulent,

Detaljer

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL SKU. C. Thrane 1

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL SKU. C. Thrane 1 Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2005 - SKU C. Thrane 1 Hvem har svart på SKU? Noen forbehold Denne rapporten presenterer de første resultatene fra SKU-05. Analysene/presentasjonen er utført/skrevet

Detaljer

Årsrapport for Læringsmiljøutvalget (LMU) 2011

Årsrapport for Læringsmiljøutvalget (LMU) 2011 Årsrapport for Læringsmiljøutvalget (LMU) 2011 1. Vurderinger av arbeidet i 2011 og tilråding for 2012 LMU har i 2011 behandlet en rekke saker for å utvikle høgskolens læringsmiljø. Noen av sakene utvalget

Detaljer

Årsrapport for kvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Lillehammer 2006 2007

Årsrapport for kvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Lillehammer 2006 2007 Årsrapport for kvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Lillehammer 2006 2007 Hovedkonklusjoner Gjennomgang av seks ulike kvalitetsområder i den foreliggende institusjonsrapporten viser at høgskolen har drevet

Detaljer

Årsrapport for kvalitetsarbeid

Årsrapport for kvalitetsarbeid Årsrapport for kvalitetsarbeid 2008 2009 Til høgskolestyrets møte 16. juni 2009 Versjonsnr. Forfatter Dato Kommentar 0.1 Kjell Magne Enget 15.5.2009 Første utkast 0.2 Iben Kardel, Arve Thorsberg og Kjell

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Spørreskjema Bokmål

Spørreskjema Bokmål Spørreskjema 2015 Bokmål Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten.

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201001108 : E: 030 A20 &34 : Harald Nedrelid Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 05.09.2011 70/11 RESULTATER

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

Årsrapport 2012 og handlingsplan 2013. Læringsmiljøutvalget. Høgskolen i Sør-Trøndelag

Årsrapport 2012 og handlingsplan 2013. Læringsmiljøutvalget. Høgskolen i Sør-Trøndelag Årsrapport 2012 og handlingsplan 2013 Læringsmiljøutvalget Høgskolen i Sør-Trøndelag Læringsmiljøutvalget Bakgrunn og etablering Lov om universiteter og høgskoler 4 3, første ledd, gir styret ved institusjonen

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2013 14. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2013 14. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2013 14 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold Årsrapport for læringsmiljøutvalget 1. Innledning... 3 1.1. Utvalgets mandat... 3 2. Utvalgets

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Dato: 14.02.17 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår.

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014)

ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014) ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014) Målsetting med underveisevaluering Den enkelte lærer skal gjennomføre underveisevaluering av sin undervisning hver gang denne holdes. Formålet

Detaljer

Til fakultetsstyret VEDTAKSSAK

Til fakultetsstyret VEDTAKSSAK Til fakultetsstyret Dato: 11. oktober 2013 VEDTAKSSAK Saksnr.: 29/13 Journalnr.: 2013/4540 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Orientering om system for kvalitet og kvalitetsutvikling

Detaljer

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning.

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. NOTAT Saksbehandler: Kristin Alfer tlf. eget nummer 73 55 98 30 15.03.2013 Ref.: Deres dato: Til NOKUT Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Arbeidet

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring

Styresak. Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 25. august 2010 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2010/445/012 Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring Økonomistyring

Detaljer

LMU-sak 13/2008 Læringsmiljøutvalget sin rolle og funksjon Supperåd eller utvalg med reell handlekraft?

LMU-sak 13/2008 Læringsmiljøutvalget sin rolle og funksjon Supperåd eller utvalg med reell handlekraft? 1302 1901 LMU-SAK NR: 13/2006 SAKSANSVARLIG: SIRI MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 13/2008 Læringsmiljøutvalget

Detaljer

Kurs for studenter i referansegrupper høsten Jannicke Ettema, H2011

Kurs for studenter i referansegrupper høsten Jannicke Ettema, H2011 1 Kurs for studenter i referansegrupper høsten 2011 Jannicke Ettema, H2011 2 Hva skal jeg snakke om? Juridisk bakgrunn Overordnede prinsipper for kvalitetssikring ved NTNU Kvalitetshjulet Referansegruppens

Detaljer

Kvalitetsrapport for TVF, 2010

Kvalitetsrapport for TVF, 2010 Dekanene skal årlig utarbeide en kvalitetsrapport, som tar utgangspunkt i studieledernes rapporter og nøkkeltallsrapporter. Rapporten skal sammenfatte og kommentere sentrale forhold i disse, gi vurderinger

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 43 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 47% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Årsrapport for studiekvalitet 2011 2012

Årsrapport for studiekvalitet 2011 2012 Årsrapport for studiekvalitet 2011 2012 Til høgskolestyrets møte 12. juni 2012 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Kjell Magne Enget 16.4.2012 Oppstart 0.2 Arve Thorsberg, Kjell Magne Enget 1.0 Iben

Detaljer

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Overordnet tilfredshet I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Bachelor, 6 5 4 3 6 5 4 3 Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,0

Detaljer

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe SN-SAK NR: 39/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØREN ARKIVSAK NR: Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport

Detaljer

Årsrapport for studiekvalitet 2014 2015

Årsrapport for studiekvalitet 2014 2015 Årsrapport for studiekvalitet 2014 2015 til høgskolestyrets møte 11.06.2015 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Torun Tøsse Løvseth 20.04.2015 Oppstart 0.2 Torun Tøsse Løvseth 21.05.2015 1. utkast

Detaljer

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter.

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter. Easyresearch Vis alle spørsmål Skru av vilkå Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkommen til Studiebarometeret! Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt. Meningen din kan være

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jens Uwe Korten Medlem FA Mona Stokke Medlem FA Karoline Spange Andreas Halvorsen.

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jens Uwe Korten Medlem FA Mona Stokke Medlem FA Karoline Spange Andreas Halvorsen. Møteprotokoll Tid: 14:00-16:00 torsdag 26.11.2009 Sted: N-405, HiL Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 2. desember 2009 Side 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jens Uwe Korten

Detaljer

Læringsmiljøutvalget HiL

Læringsmiljøutvalget HiL Møteprotokoll Tid: 14:00-15:00 torsdag 26.11.2009 Sted: N-405, HiL Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 27. januar 2010 Side 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Andreas Halvorsen

Detaljer

Prosjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer

Prosjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer Prosjektskisse (per 14. okt. 2008) Prosjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer Oppdragsgiver: Høgskolestyret styresak xx/08 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Innkalling til møte i Læringsmiljøutvalget torsdag 14. desember 2006, kl 12:00 13:45

Innkalling til møte i Læringsmiljøutvalget torsdag 14. desember 2006, kl 12:00 13:45 Til medlemmer av LMU: Ida Skjerve (leder) Jan Høiberg Brit Ørum Østmo Terje Grandahl Frode Fjeldseth Ellisiv Ulrikke Rasmussen Pedersen Fellestjenesten Postadresse: 1757 Halden E-post: postmottak@hiof.no

Detaljer

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport 11. AUGUST 2015 Veiledning til programrapport Beskrivelse: programrapport, instituttrapport og fakultetsrapport Programrapport: I programrapporten skal det oppsummeres og analyseres funn som gjelder programmet,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 31 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 53% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside,

Detaljer

Årets rapport følger mal for dekans årsrapport jf. høgskolens kvalitetssystem.

Årets rapport følger mal for dekans årsrapport jf. høgskolens kvalitetssystem. Studiekvalitetsrapport for studieåret 2010/11 Avdeling for økonomi- og organisasjonsvitenskap Innledning Årets rapport følger mal for dekans årsrapport jf. høgskolens kvalitetssystem. Følgende dokumentasjon

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Læringsmiljøutvalget HiL

Læringsmiljøutvalget HiL Møteprotokoll Tid: 14:00-15:40 tirsdag 19.2.2013 Sted: Ø-201, HiL Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 7. mars 2013 Side 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jens Uwe Korten Leder

Detaljer

Høgskolestyrets møte 6. november 2012 kl.08:30 14:00 - HiN Til stede:

Høgskolestyrets møte 6. november 2012 kl.08:30 14:00 - HiN Til stede: Møtebok 9/12: Høgskolestyrets møte 6. november 2012 kl.08:30 14:00 - HiN Til stede: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Wenche Olsen Arlene Hall Ragnhild Johanne Rensaa Raymond Kristiansen Wei Deng

Detaljer

Emneevaluering består i all hovedsak av to evalueringsmåter, underveisevaluering og periodisk/grundig evaluering.

Emneevaluering består i all hovedsak av to evalueringsmåter, underveisevaluering og periodisk/grundig evaluering. Emneevaluering Emneevaluering består i all hovedsak av to evalueringsmåter, underveisevaluering og periodisk/grundig evaluering. Underveisevaluering Evalueringen skal gjøres hver gang emnet gjennomføres

Detaljer

Her finner du oversikt over aktivitetene i kvalitetssystemet for Det teologiske fakultet. Tid Aktivitet Ansvarlig Kommentar

Her finner du oversikt over aktivitetene i kvalitetssystemet for Det teologiske fakultet. Tid Aktivitet Ansvarlig Kommentar Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Studiedekan Dato: 4. juni 2013 Vedlegg til sak XX møte 13. juni 2013 Forslag til nye studiekvalitetsrutiner for Det teologiske fakultet

Detaljer

Årsrapport for studiekvalitet 2013 2014

Årsrapport for studiekvalitet 2013 2014 Årsrapport for studiekvalitet 2013 2014 Til høgskolestyrets møte 28.10.2014 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Torun Tøsse Løvseth 22.6.2014 Oppstart 0.2 Torun Tøsse Løvseth 12.07.2014 1. utkast

Detaljer

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 Rapporten er basert på 19 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot svarprosenten på 43. Besvarelsene er anonymisert og

Detaljer

Kurs for studenter i referansegrupper våren Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013

Kurs for studenter i referansegrupper våren Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013 1 Kurs for studenter i referansegrupper våren 2013 Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013 2 Hva skal vi snakke om? Juridisk bakgrunn Overordnede prinsipper for kvalitetssikring ved NTNU Kvalitetshjulet Referansegruppens

Detaljer

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) Vårsemesteret 2010 Trondheim

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNET MÅL... 4 3. HOVEDMÅL... 4 4. BEGREPSAVKLARING... 4 5. HANDLINGSPLANENS INNHOLD OG ANSVARSOMRÅDE...

Detaljer

EVALUERING SAMPOL324 POLITISK ENGASJEMENT: ENDRINGER OG UTFORDRINGER VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL324 POLITISK ENGASJEMENT: ENDRINGER OG UTFORDRINGER VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL324 POLITISK ENGASJEMENT: ENDRINGER OG UTFORDRINGER VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL324 Politisk engasjement: Endringer og utfordringer ble holdt for første gang våren 2015. Våren 2015

Detaljer