Deres referanse Vår referanse Saksbehantiler Dato 07/32-I, 07( /103 inicheline.grung~hii.no

Transkript

1 Høgskolen i Lillehammer NOKUT Postboks 1708 Vika 0121 Oslo Deres referanse Vår referanse Saksbehantiler Dato 07/32-I, 07( /103 inicheline.grung~hii.no Dokumentasjon av kvalitetssystem for Hogskolen i Lillehammer Vi viser til tidligere korrespondanse vedrørende evaluering av kvalitetssystemet ved Høgskolen i Lillehammer (HiL). Vi oversender med dette dokumentasjon av HiLs kvalitetssystem i tråd med NOKUTs krav samt presiseringer som ble gjort i administrativt formøte 21. juni HiLs kvalitetssystem ble vedtatt av høgskolestyret 22. februar I løpet av de drøye to årene som har gått, har kvalitetssystemet vært gjenstand for videreutvikling. Ikke alle tilføyelser og forbedringer fremkommer i det dokumentet som ble vedtatt av høgskolestyret i 2005, og som er lagt ved som dokumentasjon på systemet (dokument B 1, se vedlegg). Grunnen til at det nevnte dokumentet ikke er oppdatert, er at høgskolestyret nylig vedtok at kvalitetssystemet må revideres, særlig med tanke på å gjøre systemet mer tilgjengelig og brukervemilig. Siden kvalitetssystemet uansett vil være gjenstand for utviklingsarbeid i nær fremtid, har vi inntil dette arbeidet tar til valgt å ikke prioritere oppdateringene. Vi ønsker at den sakkyndige komiteen skal være orientert om de forbedringene som er vedtatt for å kjennetil kvalitetssystemet i sin helhet. Vi vil derfor presisere at høgskolestyret i møte 24. april 2007, som et ledd i å forbedre høgskolens styringssløyfe, vedtok en tydelig oversikt (årshjul) som viser de ulike enhetenes ansvar forproduksjon av sentrale dokumenter, og hvordan de ulike dokumentene forholder seg til hverandre. Denne oversikten finnes i dokument C 1 (saksfremlegg til styresak 24. april om kvalitetsrapport vedlegget). Vi ønsker å understreke at ett av de viktigste elementene i den vedtatte styringssløyfen er at høgskolens utvalg kommenterer avdelingenes årsrapporter og handlingsplaner, noe som igjen danner grunnlag for styrets årsrapport om kvalitetsarbeid. En annen viktig tilføyelse til kvalitetssystemet er at høgskolens fire avdelinger fra og med høsten 2006 eksplisitt skal koble rapportering av emneevalueringene (se dokument D 3, som er et eksempel på rapportering om emneevaluering) opp mot den årlige studiekvalitetsundersøkelsen (se dokument D i fra side 9 vises koblingen ). Besøksadrease: Web: Telefon: Postadresse: Fakturaadresse: Organisasjonsnr. Storhove Serviceboks Serviceboks MVA 2626 Lillehammer E-post: post@hil.no Telefax: Lillehammer 2626 Lillehammer

2 H Høgskolen i Lillehammer Som vi gjorde oppmerksom på under det administrative formøtet 21. juni 2007, tiltrer nytt rektorat 1. august Høgskolen ønsker at både avtroppende og påtroppende rektorat får være med i evalueringsprosessen. Av vedlegget går det frem hvordan de dokumentene som er lagt ved som dokumentasjon på HiLs kvalitetssystem forholder seg til NOKUTs krav. Vi viser for øvrig til HiLs hjemmeside og spesielt til nettstedets kvalitetshåndbok (nederst til venstre i hovedmenyen). Her ligger det dokumentasjon på kvalitetssystemet utover den dokumentasjonen som vi sender med dette brevet. Som avtalt på det administrative form.øtet vil vi være behjelpeligemed å ettersende dokumentasjon som den sakkyndige komiteen måtte savne. Vi ser frem til institusjonsbesøket i september og den videre evalueringsprosessen, og ønsker den sakkyndige komiteen og NOKUT-representanten velkommen til Høgskolen i Lillehammer. Vedlegg: Oversikt over NOKUTs krav til dokumentasjon og fremlagt dokumentasjon fra HiL med kommentarer Med vennlig hilsen i ~ÇnS~dal I~de ~ (~irektør Studiedirekt Besøkaadresae: Web: Telefon: Postadrease: Fakturaadresae: Organisaajonsnr.: Storhove Serviceboks Serviceboks MVA 2626 Lillehammer E-post: post@hil.no Telefax: Lillehammer 2626 Lillehammer

3 Vedlegg: Oversikt over NOKUTs krav til dokumentasjon og fremlagt dokumentasjon fra HiL med kommentarer NOKUTs krav til dokumentasjon Dokumentasjon fremlagt av Høgskolen i Lillehammer (HiL) med kommentarer A Kort presentasjon av institusjonen med organisasjonskart A 1 Presentasjon av Høgskolen i Lillehammer Dokumentet presenterer kort HiLs utvikling de siste årene og status i dag. A 2 Organisasjonskart B Detaljert oversikt over systemet for kvalitetssikring av utdanningen, med informasjonslinjer og myndighets-, ansvars- og rollefordeling B 1 System for kvalitetssikring I dette dokumentet klargjøres formål, forutsetninger og hovedprinsipper for HiLs kvalitetssystem. Årshjul for HiL finnes helt sist i dokumentet. Dokumentet ble vedtatt av høgskolestyret 22. februar B 2 Kvalitetssikringsrutiner for emneevalueringene Gitt den betydning som loven legger på studentevalueringer, har vi valgt å vise HiLs kvalitetssikringsrutiner for emneevalueringene, som finnes i et eget dokument. B 3 Organisering, ledelse og styring ved Høgskolen i Lillehammer Dokumentet gir en oversikt over høgskolens styringsorganer. 1

4 C Institusjonens årsrapport om kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet C 1 Kvalitetsrapport for Høgskolen i Lillehammer Saksfremlegg overfor høgskolestyret vedrørende kvalitetsrapporten til styremøte 12. juni 2007 samt kvalitetsrapporten. Saksfremlegget viser hvordan høgskolestyret prioriterer funnene i rapporten. Saksfremlegg med vedlegg overfor høgskolestyret til styresak om kvalitetsrapport i møte 24. april 2007 er lagt ved til slutt. Hensikten er å vise styrets vedtak om forbedring av høgskolens styringssløyfe samt hvordan høgskolens mest sentrale dokumenter danner grunnlag for kvalitetsrapporten. C 2 Oppfølgingsplan for kvalitetsrapport Oppfølgingsplanen er lagt ved for å vise at høgskolens ledelse følger opp høgskolestyrets vedtak. Dokumentet er presentert og diskutert i ledermøte (rektor, prorektor, dekaner, direktør, studiedirektør, personal-, økonomi- og driftsdirektør) medio juni Dokumentet er ikke ferdigstilt da ledermøtet skal fortsette diskusjonen om ansvarsfordeling og tidsfrister. D Noen eksempler på underliggende kvalitetsrapporter/-dokumenter som er angitt i institusjonens kvalitetssikringssystem og som dokumenterer systemet i funksjon D 1 Studiekvalitetsundersøkelsen 2006 Det gjennomføres en omfattende studiekvalitetsundersøkelse ved HiL hvert år. Saksfremlegg overfor høgskolestyret er tatt med for å vise hvordan høgskolen forholder seg til resultatene og prioriterer kvalitetsarbeidet på bakgrunn av funnene. Studiekvalitetsundersøkelsen for 2007 er ikke ferdigstilt, derfor oversendes fjorårets undersøkelse. D 2 Studentforeningens retningslinjer ved valg av klassetillitsvalgte Dokumentet er utarbeidet av studentforeningen (StHiL) for å sikre at det velges studenttillitsvalgte i alle klasser ved semesterstart. StHiL informerer om dokumentet til studielederne, og studielederne har igjen ansvar for å videreformidle informasjonen til den enkelte faglærer. 2

5 D 3 Emneevaluering Bachelor i organisasjon og ledelse Dokumentet viser hvordan emneevaluering praktiseres ved studiet Bachelor i organisasjon og ledelse (BOL) D 4 Forskningsutvalgets brev til høgskoledirektør om forskning i HiLs kvalitetssystem innspill til styrets årsrapport om kvalitetsarbeid Det fremgår ikke av system for kvalitetssikring (dokument B 1) i seg selv at dette dokumentet er en del av kvalitetssystemet. Dokumentet viser likevel systemet i funksjon etter at høgskolestyret den 24. april 2007 (styresak 14/07) vedtok at utvalgene skal kommentere avdelingenes årsrapporter og handlingsplaner som et innspill til årsrapporten om kvalitetsarbeid. (Se også tekst i brevet til NOKUT om videreutvikling av kvalitetssystemet.) D 5 Årsrapport Avdeling for helse- og sosialfag 2006 Årsrapporten for 2006 ved Avdeling for Helse- og sosialfag (AHS) viser hvordan avdelingen planlegger, gjennomfører og rapporterer på (blant annet) sitt kvalitetsarbeid. D 6 Rekrutteringsrapporten 2006 Rekrutteringsrapporten baserer seg på en undersøkelse gjort blant førsteårsstudentene en tid etter semesterstart i høstsemesteret. Undersøkelsen redegjør for rekrutteringen til HiL og for studentmottaket (inkludert studentenes evaluering av dette arbeidet), viser avvik og drøfter mulige forbedringstiltak. E De mest sentrale plan- og styringsdokumentene for institusjonen E 1 Strategisk plan Høgskolens visjon, verdigrunnlag og hovedmål fremkommer i Strategisk plan for Strategisk plan er under revisjon. Høgskolestyret skal vedta strategisk plan for innen utgangen av året. 3

6 E 2 Budsjettdokument for s HiL er av Kunnskapsdepartementet pålagt å utarbeide budsjettdokument som viser både rapport og planer for høgskolen som helhet. Planene for 2007 og 2008 fremkommer på de nevnte sidene. F Oversikt over institusjonens finansiering, budsjett og regnskap F 1 Årsrapport 2006 s Høgskolens regnskap for 2006 fremkommer i Årsrapport 2006 på de nevnte sidene. Finansieringen av høgskolen fremkommer av regnskapet samt i tabell 4.3 på side 39 i budsjettdokumentet (dokument E 2). F 2 Disponeringsskriv nr med vedlegg Dokumentet er basert på budsjettrammer for 2007 og investeringsbudsjett for 2007, begge vedtatt av høgskolestyret 5. desember Disponeringsskrivet viser bevilgninger til budsjettenhetene, herunder ekstrabevilgninger og tilleggsbevilgninger. G En presentasjon av viktige nøkkeltall for institusjonens virksomhet de tre siste årene som er sentrale for institusjonen i planlegging ressursfordeling annen resultatoppfølging Drøfting av nøkkeltall G 1 Nøkkeltall for institusjonen de siste tre årene samt drøfting Dokumentet presenterer 14 nøkkeltall for årene , tallene kommenteres og drøftes. 4

7 H Annet (relevansundersøkelser, selvevalueringer, eksterne evalueringer) H 1 Ekstern evaluering av Filmskolen Rapporten Fra dugnad til drift er en ekstern evaluering av Den norske filmskolen, ferdigstilt i mai H 2 Ekstern evaluering av studieprogrammer ved HiL Høgskolestyret vedtok allerede i 2004 at alle studier skal være gjenstand for ekstern evaluering med jevne mellomrom. Dette arbeidet har startet, og tre studier er i år gjenstand for ekstern evaluering (kulturprosjektledelse ved TVF, bachelor i sosialt arbeid ved AHS og årsstudiene i samtidshistorie, sosiologi og internasjonale studier ved ASV). Siden evaluering av de tre studieprogrammene ikke er avsluttet, legger vi ved styrevedtaket og evalueringsopplegget. 5

8 TIL INSTITUSJONSBESØKET SEPTEMBER 2007 I Dokumentasjon på kvalitetssikring av de enkelte studietilbud Følgende dokumentasjon vil gjøres tilgjengelig for komiteen under institusjonsbesøket: I 1 Retningslinjer for godkjenning av oppdragsstudier og prosjektorganiserte studier ved HiL I 2 Godkjenningsprosedyre og godkjenningskriterier for studier og emner I 3 Prosedyrer og reglement for studiekvalitetsarbeid I 1, I 2 og I 3 redegjør alle for prosedyrer for godkjenning av studier. Dokumentene er lagt ut på nettet (Kvalitetshåndboka), og vil foreligge i skriftlig versjon til besøket. Studieutvalgets godkjenning av nye og reviderte studieplaner (nærmere 60 i fjor) gjøres tilgengelig for komiteen. Komiteen får tilgang til høgskolens intranett og kan se alle vedtak i Studieutvalget med vedtatte studieplaner. 6

9 Kort presentasjon av institusjonen med organisasjonskart A 1 Presentasjon av Høgskolen i Lillehammer

10 Kort presentasjon av Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Lillehammer holder til på Storhove, fem kilometer nord for Lillehammer sentrum. Høgskolen har en historie som går tilbake til opprettelsen av Hedmark-Oppland distriktshøgskole tidlig på 1970 tallet, og til Storhove landbruksskole, grunnlagt i Planleggingen av fagtilbudene har fra første stund vært preget av tre siktemål: 1) å etablere et samfunnsfaglig miljø i vid forstand, 2) å kombinere yrkesrettede studier, universitetsstudier og videreutdanningstilbud og 3) å utvikle alternative studietilbud, det vil si ikke kopiere planer fra andre utdanningsinstitusjoner. Som følge av omorganiseringen i høyere utdanning ble tallet på høgskoler i Norge i løpet av 1990-tallet redusert fra 98 til 26. HiL er den eneste av de tidligere distriktshøgskolene som har fortsatt som en egen høgskole. Høsten 1991 startet de tre sosialarbeiderutdanningene, og Filmskolen ble opprettet i I løpet av de siste årene har studentmassen ved høgskolen økt betraktelig, samtidig som studieporteføljen i vesentlig grad er utvidet. Det er også utviklet flere nye masterstudier de siste årene. Det blir arbeidet med å opprette flere doktorgradsutdanninger i sammenheng med planene om et innlandsuniversitet (Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Hedmark). Høgskolen i Lillehammer har delt sin faglige virksomhet i fire avdelinger: Avdeling Den norske filmskolen (DNF) Avdeling for helse- og sosialfag (AHS) Avdeling for samfunnsvitenskap (ASV) Avdeling for TV- og filmvitenskap (TVF) Fra 1. januar 2004 er det innført enhetlig ledelse på avdelingsnivå, hvor avdelingene ledes av tilsatt dekan. Alle avdelinger utenom DNF velger et avdelingsstyre sammensatte av ansatteog studentrepresentanter. DNF har i tillegg tre eksterne styremedlemmer. Senter for livslang læring (SeLL) er organisert som egen administrativ enhet. Senteret er høgskolens enhet for etter- og videreutdanning og oppdragsundervisning. Senteret ble etablert i 1990 og har i dag rundt 20 ansatte. Høgskolen tilbyr et mangfoldig studietilbud innen seks fagområder: idrettsfag helse- og sosialfag opplevelses-, reiselivs- og kulturfag samfunnsvitenskap og humanistiske fag ledelse og økonomi film- og fjernsynsfag Høgskolen hadde i tilsatte og det var registrert totalt 3561 studenter. Studieåret 2007/2008 tilbys 13 årsstudier, 23 bachelorstudier, 9 masterstudier og en hel rekke etter- og videreutdanningstilbud. I tillegg tilbyr Den norske filmskolen kunstnerisk utdannelse på syv linjer, og tar opp seks studenter på hver av linjene annet hvert år.

11 A 2 Organisasjonskart Kort presentasjon av institusjonen med organisasjonskart

12

13 Detaljert oversikt over systemet for kvalitetssikring av utdanningen, med informasjonslinjer og myndighets-, ansvars- og rollefordeling B 1 System for kvalitetssikring

14 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Kvalitetssystem for Høgskolen i Lillehammer Kvalitetssystem for Høgskolen i Lillehammer KVALITETSSYSTEM FOR HØGSKOLEN I LILLEHAMMER... 1 INNLEDNING...3 FORMÅL...3 HOVEDPRINSIPPER...3 HOVEDASPEKT VED KVALITET...4 Inntakskvalitet... 5 Programkvalitet... 5 Undervisningskvalitet... 5 Forskningskvalitet... 5 Rammekvalitet... 5 Resultatkvalitet... 5 Styringskvalitet... 5 OPPBYGGINGEN AV HILS KVALITETSSYSTEM...5 KVALITETSVURDERINGER SYSTEM FOR TILBAKEMELDING FOR RESULTATOPPNÅELSE...6 ORGANISERING OG ANSVAR FOR KVALITETSSYSTEMET...7 Ledelse og ansvarsplassering... 7 MEDVIRKNING I KVALITETSARBEIDET...8 Studentenes medvirkning... 8 Vitenskapelig ansatte... 8 Organisatoriske ressurser: administrasjon og støttetjenester... 9 Eksterne interessenter... 9 ÅRSHJUL...10 HILS KVALITETSSYSTEM I PRAKTISK BRUK...10 Vedlegg 1: Vurdering av HiLs kvalitetssystem i forhold til NOKUTs kriterier...11 Vedlegg 2: Videre implementerings- og utviklingsfase KvalitetssystemFeil! Bokmerke er ikke de Vedlegg 3: Utdrag fra Kvalitetshåndbok, med eksempel på hovedområder, delområder, aktiviteter, ansvar, rutinehenvisninger og status Feil! Bokmerke er ikke definert. Figur 1 Årshjul (styringssløyfe) for HiLs Kvalitetssystem...13 Side 1 av 13

15 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Kvalitetssystem for Høgskolen i Lillehammer Side 2 av 13

16 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Kvalitetssystem for Høgskolen i Lillehammer Innledning Dokumentet gir en redegjørelse for formål, forutsetninger og hovedprinsipper for HiLs kvalitetssystem. Den gir også en beskrivelse av visjon og mål for kvalitetsarbeidet ved HiL, effekter av et operativt kvalitetssystem og en beskrivelse av hvordan systemet er oppbygd og hvordan kvalitetssikringsdata innhentes. Det gis også en redegjørelse for bruk av evalueringer, studentmedvirkning, ansvarsfordeling, hvordan kvalitetsarbeidet er integrert i årshjulet, praktisk bruk av systemet og en vurdering av systemet i forhold til NOKUTs kriterier. Formål Det viktigste formålet med HiLs kvalitetssystem er: - å sikre at lovbestemte krav blir oppfylt - å styrke og videreutvikle kvaliteten ved å bidra til et systematisk, målrettet og allsidig arbeid med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring. Med dette overordnede formålet ønsker HiL å fremheve At kvalitetsutvikling er en løpende prosess hvor det stadig kan oppnås forbedring og høyere kvalitet At kvalitetssystemet skal være dynamisk og åpen for videreutvikling og endring for best mulig å tjene kvalitetsarbeidet At utviklingsperspektivet skal vektlegges i valg og vekting av virkemidler slik at mekanismer for kontroll ikke dominerer på bekostning av selve arbeidet for forbedring, og at systemet understøtter og stimulerer til videre utvikling gjennom å påskjønne godt kvalitetsarbeid. HiLs kvalitetssystem har som viktige oppgaver å bidra til at å sikre at virksomheten holder ønsket kvalitet å fremme kvalitetsutviklingen i alle ledd av virksomheten å dokumentere kvalitetsarbeidet, fokusere på kvalitetsforbedring og avdekke sviktende kvalitet. Hovedprinsipper Følgende hovedprinsipper er lagt til grunn for HiLs system: 1. Kvalitet i utdanning er et institusjonelt ansvar og høgskolestyret har det overordnede ansvaret 2. Ansvar for kvalitetssikringen og kvalitetsarbeidet tillegges alle nivåer i organisasjonen, med vektlegging av desentralisert ansvar og myndighet HiL vil videreføre det desentraliserte operative ansvaret for kvalitetsutvikling og kvalitetssikring som frem til nå har ligget til grunn for både endring i organisering og ansvarsforhold og i det øvrige kvalitetsarbeidet. Systemet forutsetter at dette ansvaret videreutvikles og forsterkes innen de felles rammene som nå innføres og som gir frihet til å finne ulike praktiske løsninger tilpasset spesielle behov. Systemet vil samtidig ivareta behovet for et sterkere institusjonelt grep om kvalitetssikringen med klarere ledelsesansvar, tydeligere felles rammer og bedre vertikal sammenheng og koordinering. Bred medvirkning fra studenter og ansatte innen de respektive relevante områder, skal sikre at systemet fungerer etter intensjonene. 3. HiLs ansvar for studiekvalitet defineres bredt til å omfatte sju hovedaspekt ved studiekvalitet: inntakskvalitet, programkvalitet, undervisningskvalitet, forskningskvalitet, rammekvalitet, resultatkvalitet og styringskvalitet Side 3 av 13

17 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Kvalitetssystem for Høgskolen i Lillehammer For alle som er involvert i organisasjonens kvalitetsarbeid, og for samlet resultat av dette arbeidet, er det viktig at systemet bygger på en felles forståelse av hva studiekvalitet er og hva institusjonens ansvar for studiekvalitet omfatter. De sju hovedaspektene tydeliggjør hvilke sider ved studiekvalitet som skal ha oppmerksomhet i kvalitetssikringen ved HiL. De har betydning for hvilke typer data og vurderinger som innhentes og hvilke prosesser det legges særlig vekt på. Hovedaspektene omtales mer utfyllende nedenfor. 4. Systemet skal kunne dokumentere godt kvalitetsarbeid, og gjennom dette legge basis for å påskjønne slik innsats og spre kunnskap om god praksis Gjennom interaksjon, samordning, samt belønninger, priser og andre incentiver skal god praksis motiveres og videreformidles. 5. Systemet skal inneholde rutiner for en aktiv og målrettet oppfølging i de tilfellene kvalitetssikt avdekkes De nasjonale rammene stiller som krav til et tilfredsstillende system at det kan avdekke sviktende kvalitet. HiLs system tar sikte på å innhente kunnskap som avdekker sterke og svake sider ved kvaliteten. I tillegg er det lagt vekt på at systemets rutiner innarbeider ansvar og mekanismer for tilsyn med oppfølgingen. 6. Systemet skal integrere kvalitetsarbeidet i ordinær styrings- og ledelsesstruktur og skal, så langt det er mulig, bygge på eksisterende rutiner, ordninger og organ Erfaringer fra tidligere kvalitetsarbeid ved HiL tilsier at det er avgjørende for ledelsen og prioriteringen av dette arbeidet at det forankres i styringsorganer og ledelsesfunksjoner med ansvar og myndighet, og er koplet til øvrig planlegging, prioritering av oppgaver og ressursbruk. I og med ny studieorganisering og endringene i styrings- og ledelsesstruktur er det særlig viktig å synliggjøre og innarbeide kvalitetssikringen som en eksplisitt og integrert del av ansvarsområdet for de nye styringsorganene og ledelsesfunksjonene. 7. Systemet skal være enkelt, oversiktlig, transparent og kostnadseffektivt For en organisasjon som HiL med en betydelig utdanningsspekter er det derfor lagt vekt på å bygge opp et system som ikke blir for tungt og uoversiktlig. Det er et mål at ansatte og studenter kjenner systemet og at de opplever det som et nyttig verktøy. 8. Systemet skal tilrettelegge for helhet og sammenheng i kvalitetsarbeidet Det er lagt vekt på at prosedyrene i kvalitetssystemet skal tilrettelegge for god vertikal sammenheng og arbeidsdeling mellom aktiviteter på de ulike nivåene, og for samspill mellom de ulike hovedelementene som inngår i systemet. Hovedaspekt ved kvalitet HiLs system legger til grunn samme brede forståelse av studiekvalitet som er antydet i forskriftens korte formulering ( 4 pkt. 2) Kvalitetssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Siden det kan sies å gjelde alle sider ved HiL, har inkludert også alle sider ved HiLs virksomhet. Således har vi også knyttet til områdene forskning, eksternt finansiert virksomhet, økonomi og personal. Det er derfor et sammensatt begrep, og for å klargjøre hva begrepet kvalitet knyttet til utdanningsinstitusjoner mer presist innebærer, har vi valgt en inndeling i flere aspekter som ikke er gjensidig utelukkende, men griper inn i og påvirker hverandre. HiL har valgt å dele begrepet inn i sju delaspekter som vil kunne inkludere alle prosesser som har betydning for kvaliteten, og som da kvalitetssystemet skal være et hjelpemiddel til å vurdere og videreutvikle: Side 4 av 13

18 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Kvalitetssystem for Høgskolen i Lillehammer Inntakskvalitet Begrepet inntakskvalitet dreier seg i hovedsak om høgskolens rekrutteringsevne, samt studentenes forutsetninger når de starter å studere ved HiL. Det skal også fange opp hvordan studentene blir ivaretatt i forbindelse med søknad, opptak og studiestart. Programkvalitet Begrepet er knyttet til kvalitet i studietilbudet gjennom studieplaner og gjennomføring av disse. De skal angi mål for, og innhold i studiet, beskrive hvordan læringsarbeidet er organisert og beskrive vurderingsordningene. Det er kvaliteten på kontrakten mellom skolen og studenten som viser hva studenten kan forvente og hvilke forventninger og kriterier skolen setter opp overfor studentens deltakelse og progresjon. Undervisningskvalitet Refererer til kvaliteten av tilretteleggingen for læringsarbeidet. Dette er særlig avhengig av personalets pedagogiske og faglige kompetanse, dvs. fagpersonalets evne til å tilrettelegge for undervisning, veiledning og evaluering slik at studentenes læringsutbytte blir best mulig. Samtidig omfattes også andre pedagogiske tiltak og opplegg som gjøres med sikte på å legge til rette for en god læringsprosess. Forskningskvalitet Dreier seg om kvaliteten på FoU-arbeidet som utføres på høgskolen. Måles først og fremst gjennom forskningsresultatenes skjebne i det vitenskapelige publiseringssystemet, nasjonalt og internasjonalt. Den viktigste forutsetningen for høy FoU-kvalitet er det vitenskapelige personalets kompetanse. Dette sikres gjennom tilsettingsbetingelser og ved interne utviklingstiltak som FoU-organisering, stimuleringsordninger etc. Egen forskning av høy kvalitet hos det faglige personalet på HiL utgjør mye av grunnlaget for høy kvalitet i undervisningen, som igjen utgjør hovedgrunnlaget for den samlede studiekvaliteten. Rammekvalitet Beskriver tilrettelegging for gjennomføring av studiene i form av ressurser, strukturer. Derved dreier det seg om tekniske, fysiske, organisatoriske, forvaltningsmessige, sosiale og velferdsmessige forhold innenfor et helhetlig læringsmiljø. Rammebetingelsene gir muligheter og setter grenser for kvalitetsarbeidet. Det gjelder både i forhold håndtering av økonomiske muligheter og incentiver, personalmessige forhold som for eksempel rekruttering, arbeidsmiljø, kompetanseutvikling. Resultatkvalitet Er først og fremst knyttet til studentenes prestasjoner i studiet, læringsutbyttet sett i forhold til studieplanens målsetting, studieprogresjon, samt kandidatenes suksess i yrkeslivet etter endt utdanning, dvs. utdanningens relevans for arbeidslivet. Relevans er lettest å bestemme for (profesjons)utdanninger som har som formål å kvalifisere for ett bestemt yrke. For allmennutdanninger blir spørsmålet ofte om studiet gir rimelige yrkesutsikter og gir kandidatene gode forutsetninger for å kunne ivareta ulike yrkesoppgaver. Styringskvalitet Betegner institusjoners evne til å styre kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av egen virksomhet. En institusjon med en god styringskvalitet preges av evne til: å formulere mål og prinsipper for de ulike aspektene ved studiekvaliteten å iverksette og gjennomføre tiltak som forbedrer studiekvaliteten og gjør det mulig å oppnå målsetningene. Oppbyggingen av HiLs kvalitetssystem Strukturell oppbygging Side 5 av 13

19 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Kvalitetssystem for Høgskolen i Lillehammer Systemet skal være bygget opp vha. en kvalitetshåndbok gjennom en gjensidig kopling mellom - Aktivitetsmatrise - Ansvarskart (Styring og ledelse) - Årshjul (styringssløyfe) - Dokumentregister Kvalitetshåndbok Ansvarskart Aktivitetsmatrise Årshjul DOKUMENTREGISTER HiL har i foreløpig definert områder som er kritiske for studentens læring, i tillegg til de øvrige områdene som favner virksomheten. Utvelgelsen av kvalitetsområdene er basert på erfaringene HiL har høstet gjennom systematisk kvalitetsarbeid i de senere årene. I kvalitetshåndboka er målsettingen for de fleste av disse områdene er beskrevet, og overordnet ansvarlig organ eller person er utpekt. Systemet er dynamisk, og kvalitetsområdenes antall og omfang vil variere over tid. For hvert av de kvalitetsområdene er det valgt ut ett eller flere nøkkelelementer der virksomheten skal tilfredsstille definerte kvalitetskrav. Disse nøkkelelementene er beskrevet ved navn, krav og konkrete aktiviteter. Aktivitetene er rutiner og tiltak med definerte ansvarsforhold som skal sørge for at kvalitetskravet nås. Den detaljerte beskrivelsen av kvalitetsområdene, nøkkelelementer og aktiviteter utgjør den operative delen av kvalitetssystemet. Kvalitetsvurderinger system for tilbakemelding for resultatoppnåelse Et målrettet kvalitetsarbeid basert på ønsket om å fjerne kvalitetssvikt eller oppnå ytterligere forbedringer krever presise diagnoser av status og utvikling. Kvalitetssystemet må derfor ha gode mekanismer for systematisk innhenting, lagring og bruk av evalueringsbasert informasjon og andre data som gir viktig kunnskap om sterke og svake sider ved kvaliteten knyttet til HiLs virksomhet. I HiLs rutiner for innhenting og bruk av informasjon om kvalitet er det lagt vekt på: at det innhentes og benyttes både kvalitative og kvantitative data at den informasjonen som innhentes gir tilstrekkelig og relevant grunnlag for å vurdere alle de sju hovedaspektene ved kvaliteten at det ikke innhentes mer informasjon enn nødvendig, og at den ikke innhentes oftere enn at den kan bearbeides og få konsekvenser at rutinene skal sikre aktiv bruk av dataene i analyser, egenvurdering, planlegging og gjennomføring av forbedringer og i rapporteringen til overordnet ansvarlig at det kreves og tilrettelegges for arkivering av systematisk informasjonen om kvalitet i en dokumentasjonsdatabase slik at dokumentasjonen kan aggregeres over tid og benyttes til sammenlikninger og analyse av utvikling, samt gjøres tilgjengelig som dokumentasjon ved senere audit at det kreves og tilrettelegges for aktiv medvirkning fra studentene, lærere og andre ansatte i vurderingene Side 6 av 13

20 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Kvalitetssystem for Høgskolen i Lillehammer at eksterne interessenter og eksterne fagfeller representerer viktig kunnskap i kvalitetsarbeidet, og derfor skal ha en plass i evalueringsopplegget. I HiLs system innhentes informasjonen om kvaliteten gjennom bla. system for tilbakemelding for resultatoppnåelse Underveisevaluering av emner og programmer Periodisk sluttevaluering av emner og studieprogrammer Ekstern evaluering av vurderingsordninger og gjennomføring, og årlig rapport om funn og råd (tilsynssensor) Årlig egenevaluering av studiekvalitet og studiekvalitetsarbeid og rapport om hovedfunn og planlagt oppfølging Studenttilfredshetsundersøkelse studiekvalitetsundersøkelse Rapport om forskningsvirksomheten ved HiL Rapport og analyse av sykefravær, likestillingsarbeid Økonomioppfølgning gjennom budsjett og regnskapsprosesser Kvantitative data om opptak, gjennomføring og resultater registreres løpende. Disse utgjør en del av underlagsmaterialet for årlig rapportering og for sluttevaluering av emner og programmer. Tallmaterialet skal benyttes til å identifisere avvik i forhold til målsettingene for emnet eller programmet. I de felles rammene angis hvilke data som skal benyttes og kommenteres. Høgskolen benytter noen nøkkelindikatorer (KPI) som skal være en del av et beslutningsgrunnlag for forbedrings- og endringstiltak. Høgskolen har her et sentralt hjelpemiddel under utvikling i så henseende, gjennom UniPie, som bidrar til å lette innhenting, analyse og framstilling av aggregerte data på en strukturert og enkel måte. I evalueringsopplegget inngår både lette og tyngre former for kvalitetsvurdering. Enkelte evalueringer særlig underveisevalueringer av emner og førstesemestervurdering av program skal først og fremst ta sikte på å fange opp eventuelle behov for justeringer og tiltak for raske forbedringer i studieløp som allerede er i gang. Slike løpende evalueringer er tenkt å være lette og lite arbeidskrevende og det lagt opp til at de skal kunne utformes og gjennomføres på den måten som programledelse og emneansvarlige finner mest hensiktsmessig for det aktuelle emnet eller programmet. Andre evalueringer, særlig den periodiske programevalueringen, vil være bredere anlagt og skal kunne avdekke eventuelle behov for større justeringer. Dette interne opplegget for innhenting av informasjon om studiekvalitet og andre kvalitetsaspekter skal sikre HiL tilstrekkelig og relevant basisinformasjon. I tillegg vil HiL dra nytte av eksternt initierte undersøkelser og evalueringer, eksempelvis Forskningsrådets fagevalueringer, Stud.Mag. og SOPP-initierte undersøkelser. HiL vektlegger åpenhet om evalueringsopplegg og evalueringsresultater. I tråd med dette prinsippet skal studentene gjøres kjent med hvilket evalueringsopplegg som er i bruk på det aktuelle studietilbudet og hvordan de selv forventes å delta. Evalueringsresultater i form av sluttrapporter fra emner, periodiske programevalueringer, årsrapporter fra de ulike enhetene og for institusjonen som helhet skal gjøres tilgjengelig. Begge deler både informasjon om evalueringsopplegg og informasjon om evalueringsresultater - publiseres på HiLs nettsider. Følsomme personopplysninger skal i tråd med normal aktsomhet på området aldri publiseres. De nevnte rapporter er på et overordnet nivå og skal derfor ikke inneholde denne typen opplysninger. Organisering og ansvar for kvalitetssystemet Ledelse og ansvarsplassering En tydelig og eksplisitt forankring av ansvar og myndighet for kvalitetssikringen er et gjennomgående krav til et kvalitetssystem. Overordnet ansvar for kvalitetssystemet er i henhold til lov og forskrift tillagt høgskolestyret. Loven bestemmer i tillegg ( 44 pkt 1-3) Side 7 av 13

21 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Kvalitetssystem for Høgskolen i Lillehammer at et Læringsmiljøutvalg skal inngå som et organisatorisk element i kvalitetssystemet. Utover dette er hovedsakelig de generelle bestemmelsene om HiLs interne ansvars- og myndighetstildeling hjemlet i: Forskrifter om studier og eksamener ved HiL Styrevedtak om styring og ledelse på avdelingsnivå og delegeringer til andre utvalg Lovens (univl.) reguleringer om tilsettingsorganer Økonomireglementets bestemmelser I samsvar med HiLs hovedprinsipper er ansvar for oppgaver i kvalitetssystemet integrert i organisasjonens ordinære styrings- og ledelsesstruktur og gjort eksplisitt i regelverk og mandater. Innenfor disse rammene, og ut fra de konkrete oppgavene som knytter seg til kvalitetsutviklingen, er tildeling av ansvar, myndighet og oppgaver i kvalitetssystemet, regulert gjennom ansvarskartet. Medvirkning i kvalitetsarbeidet Studentenes medvirkning Studentene utgjør sammen med HiLs ansatte de akademiske borgerne ved lærestedet HiL. Tradisjonelt er HiL-studentene engasjerte deltakere i alle former for aktiviteter på lærestedet. Studentmedvirkningen er sikret gjennom formelle og uformelle organer. Medvirkningen sikrer studentene og HiL en mulighet til å gi gjensidige tilbakemeldinger. Gjennom å sikre studentmedvirkningen bidrar man også til å heve kvaliteten ved institusjonen. HiL har et eget studentnettverk som ivaretar studentenes interesser og fremmer deres synspunkter overfor alle styrende organ på HiL. Studentparlamentet er det høyeste lærestedsorganet. StHiL-styret er høringsinstans og sørger for valg av studentrepresentanter. Studentene på HiL er medlem av Studentenes Landsforbund (StL), en interesseorganisasjon for studenter ved høgskoler i Norge. Institusjonen HiL legger forholdene til rette for studentdemokratiets aktiviteter slik at det kan fungere tilfredsstillende. Gjennom Studentsamskipnaden i Oppland er studentene sikret et egne lokaler for aktiviteter. Det er etablert flere samarbeidsprosjekt gjennomføres mellom studentorganene og HiL. HiLs studenter er viktige premissleverandører og deltakere i kvalitetsarbeidet og har en sentral rolle i kvalitetssystemet. Studentene tar del i HiLs kvalitetsarbeid på flere måter. I kvalitetssystemet skjer studentenes medvirkning først og fremst gjennom: Formaliserte organer gjennom studentrepresentasjon i styrer, råd, utvalg (alle nivåer) Underveisevaluering i alle emner (emne) Sluttevaluering etter gitte intervaller (emne) Dialogbaserte møtepunkter mellom studentrepresentanter og studieleder (emne/studieprogram) Årlig studentevaluering (studieprogram) Dialogbaserte møtepunkter mellom HiLs ledelse og studentrepresentanter, særlig gjennom de regulære månedlige vaffelmøtene. (institusjonsnivå) Ved HiL skal det gjennomføres følgende studentevaluering av undervisning, læringsmiljø og rammekvalitet for øvrig (institusjonsnivå) Studiekvalitetsundersøkelse- studenttilfredshetsundersøkelse (studie- /institusjonsnivå) Vitenskapelig ansatte Alle vitenskapelig ansatte vil være involvert i kvalitetsarbeidet: som lærere og veiledere, som forskere, som kolleger og samarbeidspartnere, som planleggere og utviklere av nye studietilbud, som representanter i styrende og rådgivende organer og som ledere. Kvalitetssystemet skal tilby relevante verktøy for dette arbeidet. Side 8 av 13

22 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Kvalitetssystem for Høgskolen i Lillehammer Som et virkemiddel til å styrke undervisningskvaliteten er det tidligere innført krav om pedagogisk basiskompetanse ved tilsetting i fast stilling ved HiL og det er utviklet et fast opplæringstilbud for personale som mangler slik kompetanse. Gjennom regler for bedømmelse ved tilsetting og opprykk i vitenskapelige stillinger har HiL gått et steg i retning av å tillegge pedagogisk kompetanse og innsats større vekt. Arbeidet med utvikling av studiekvaliteten skaper utfordringer for den enkelte tilsatte og for institutter og programledelser - blant annet knyttet til krav om økt variasjon i undervisnings- og vurderingsformer og til systematisk dokumentert kvalitetsarbeid og vil måtte utvikle flere former for støtte som ansatte og enheter ser behov for. Organisatoriske ressurser: administrasjon og støttetjenester I tillegg til studentene og de vitenskapelig tilsatt er administrasjonen en avgjørende organisatorisk ressurs for å få kvalitetssystemet til å fungere tilfredsstillende. Administrasjonen har særlig betydning for rammekvaliteten gjennom sitt ansvar for å yte, tilrettelegge og kvalitetssikre en rekke av de tjenestene, serviceoppgavene, materielle ressursene og miljømessige forutsetningene som er avgjørende for rammekvaliteten. Her inngår eksempelvis generell studieinformasjon og veiledning, studentvelferd og service, studieadministrative IT-systemer og organisering av læringsressurser. Administrasjonen ivaretar en betydelig del av institusjonens generelle forvaltningsoppgaver på den ene siden, og den direkte kontakten med studentene på den annen. Administrasjonen vil derfor ha en viktig funksjon i å registrere og bedømme sterke og svake sider både ved rammekvaliteten og andre aspekt ved studiekvaliteten, og skal medvirke i de evalueringene det er lagt opp til. Innen de rutinene det er lagt opp til i kvalitetssystemet vil administrasjonen i tillegg ha oppgaver direkte knyttet til registrering og analyser av informasjon om studiekvalitet og til dokumentasjon av kvalitetsarbeid. I videreutviklingen av HiLs kvalitetssystem vil en av oppgavene være å videreutvikle en systematisk kvalitetssikring også av de administrative tjenestene. Sentraladministrasjonen innhenter årlige rapporter fra studentsamskipnaden-sopp om velferdstilbudene. Utviklingen og integreringen av de administrative oppgavene og tjenestene som knytter seg til kvalitetssystemet er påbegynt, men vil måtte være et viktig ledd i implementeringen av HiLs system. I første omgang vil dette dreie seg om tilrettelegge for enkle og skreddersydde uttak og bearbeiding av kvantitative data videreutvikling av webinformasjon som også omfatter veiledende materiale videreutvikling av dokumentasjonsdatabase for elektronisk arkivering av nøkkeldata og rapporter. Eksterne interessenter HiL ønsker å inndra eksterne fagfeller og andre interessenter på ulike måter og i ulike faser av kvalitetssikringen og i utviklingen av høy studiekvalitet, i tillegg til at de bidrar gjennom ekstern representasjon i styrende og rådgivende organer. I henhold til de felles rammene som er innført ved HiL skal eksterne systematisk bli benyttet i kvalitetssystemet gjennom de eksterne tilsynssensorenes evaluering av vurderingsopplegg og gjennomføring og deres råd om forbedringstiltak i den periodiske sluttvurdering av hvert enkelt studieprogram hvert 4. år gjennom referee-ordninger ved publisering av forskningsmateriale. Side 9 av 13

23 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Kvalitetssystem for Høgskolen i Lillehammer I tillegg er det forutsatt at avdelingene vurderer behovet for å øke involveringen av eksterne interessenter på flere måter innen rammen av sitt interne opplegg: gjennom forhåndsevaluering av planlagte nye studietilbud, gjennom arbeidsgiverevaluering av kandidater og programmer, kandidat- og alumniundersøkelser, benchmarking og lignende. Årshjul HiLs årshjul (styringssløyfe) er et viktig verktøy i utviklingen av utdanning, forskning og formidling ved institusjonen. Årshjulet beskriver HiLs arbeid med å tildele ressurser og utarbeide årlige handlingsplaner for virksomheten. Årshjulet anvendes også systematisk i kvalitetssikringsøyemed. Sløyfen er bygd rundt en syklus av aktiviteter som omfatter informasjonsinnhenting, analyse, tiltak og oppfølging. Rapportering om tilstanden på de ulike av kvalitetsområdene skjer gjennom dette årshjulet. HiLs kvalitetssystem for virksomheten er forankret i ledergruppene på alle nivåer. HIL endret i 2003 sin ledelsesstruktur gjennom åremålstilsetting av avdelingsledere. Rektors faglige og administrative lederrolle er styrket gjennom en uformell ledergruppe bestående av rektor, prorektor, dekanene, administrerende direktør, studiedirektør, økonomi-, personal- og driftsdirektør og leder av Senter for livslang læring. Et sentralt ledd i HiLs årshjul er de regulære dialogmøtene mellom institusjonens ledelse og avdelingene, selv om disse ikke er utformet som en del av de formelle styringsordningene. Disse møtene gir grunnlag for en dialogbasert tilbakemeldingsordning som gir grunnlag for å fange opp forbedringer og tiltak for oppfølgning. Årshjulet vil også ha ulike spesifikke årshjul for de spesifikke kjerneprosesser, f.eks. for studieplanlegging, budsjett- og regnskap, opptak, oa. For en visuell framstilling av årshjulet, se vedlagte Figur 1 Årshjul (styringssløyfe) for HiLs Kvalitetssystem. HiLs kvalitetssystem i praktisk bruk Tilgjengelighet til rapporter og statusinformasjon er en viktig verdi for HiL i arbeidet med kvalitetssikring og - utvikling. God tilgjengelighet gir økt mulighet til oppslutning og eierskap til kvalitetssystemet. Kvalitetssystemet ved HiL er derfor implementert fysisk som et webbasert databasesystem og er en del av den nåværende strukturen til høgskolens nettsted På sikt skal databasesystemet videreutvikles, slik at det kan generere statusrapporter og statistikk. Ved å kombinere søkerfunksjoner på ulike nivåer i systemet, skal enhver kunne hente informasjon på en effektiv måte. De sentrale operative delene av systemet er: Et ansvarskart hvor oppgavene til hvert enkeltledd i HiLs organisasjon er definert. For hvert nivå er det utpekt en ansvarlig koordinator for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten. En databaseløsning for informasjon og dokumentasjon av kvalitetsområdene. Her får brukeren oppdatert informasjon om hvilke strategier, prioriteringer, vedtak og handlingsplaner som gjelder for arbeidet med kvalitetssikring på alle nivåer, og vil, ettersom systemet utvikles, kunne bestille ulike statusrapporter. En operativ gruppe som er ansvarlig for vedlikehold av aktivitetskalenderen og drifting og utvikling av systemet. Direktøren har ansvaret for at systemet til enhver tid er faglig oppdatert og det tekniske opplegget. Side 10 av 13

24 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Kvalitetssystem for Høgskolen i Lillehammer Vedlegg 1: Vurdering av HiLs kvalitetssystem i forhold til NOKUTs kriterier Kvalitetssystemet vårt består av en rekke elementer og er et produkt av utviklingsarbeid gjennom flere år. HiLs kvalitetssystem kan sammenfattes i forhold til NOKUTs kriterier (som gjengis i kursiv nedenfor) slik: 1. Systemet skal omfatte en klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid. Studiekvalitet er forankret i HiLs nåværende ( ) strategiske plan. Studiekvalitetsarbeidet blir videreført og utdypet gjennom de nye handlingsplanene som er under utarbeiding. HiLs styre, som har det overordnede strategiske ansvar, behandler årlig institusjonens rapport om studiekvalitet. Studiekvalitetsarbeidet er forankret i HiLs styringssystem gjennom å være et fast element i høgskolens årshjul sammen med blant annet økonomi, forskning og undervisning. 2. Systemet skal omfatte institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet. HiLs kvalitetssystem skal være troverdig og bidra til å realisere høgskolens visjon for utdanningsvirksomheten. Kvalitetssystemet skal garantere at studietiden på HiL anvendes på en effektiv måte og gir et høyt faglig utbytte. På denne bakgrunn er kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved Høgskolen i Lillehammer utformet ut fra følgende delmål: Å sikre at utdanningsvirksomheten holder ønsket kvalitet Å fremme kvalitetsutviklingen i alle ledd av virksomheten Å dokumentere kvalitetsarbeidet og avdekke sviktende kvalitet Kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten angir vedtatte mål for ulike sider ved studiekvaliteten, både studier og læringsmiljø (kvalitetsområdene). Videre er det et definerte mål for nøkkelelementene under hvert område. Til sammen utgjør dette målhierarkiet et sett med klare, konkrete og etterprøvbare ambisjoner for studiekvaliteten ved HiL. 3. Systemet skal omfatte forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivåer i organisasjonen. HiL har nylig vedtatt en ny organisering som del av arbeidet med kvalitetsreformen. Ansvaret for kvalitetssystemet er forankret hos høgskoleledelsen, i sentraladministrasjonen, hos avdelingsledelsen og hos studentene. Et ansvarskart presiserer hvem som har overordnet prinsipielt ansvar for de ulike sidene ved kvalitetssikringen. Aktivitetsbeskrivelsene presiserer ansvaret på operativt nivå. Dette ansvaret er nedfelt i og følges opp gjennom HiLs årshjul. 4. Systemet skal omfatte organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet Beskrivelsen av kvalitetssystemet angir hvordan kvalitetsarbeidet er organisert i samsvar med ansvarskartet. Roller og oppgaver er videre presisert i rutinebeskrivelsene. HiLs kvalitetsarbeid preges av bred medvirkning fra ansatte, studenter og eksterne brukere. 5. Systemet skal omfatte innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendige for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnet nivå i institusjonen Kvalitetssystemet er bygd opp rundt funksjoner for informasjonsinnhenting, evaluering, saksbehandling på lokalt og sentralt nivå, og håndtering av avvik. Årshjulet brukes aktivt i denne prosessen. Systemet vil på sikt legge til rette for produksjon av statistikk og aggregering av data i form av rapporter som ledelsen, de vitenskapelig ansatte og studentene trenger. Studiekvalitetsrapporten er et eksempel på slike aggregerte data. 6. Systemet skal inneholde analyse av informasjon og vurderinger av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet. Side 11 av 13

25 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Kvalitetssystem for Høgskolen i Lillehammer Analyser av statistikk og rapporter og vurdering av måloppnåelse skjer gjennom medarbeidernes innspill og saksbehandling av kvalitetsinformasjonen på avdelingsnivå, i sentraladministrasjonen, i studieutvalget og øvrige aktuelle organ. Behandlingen i disse organene danner grunnlaget for rullering av strategisk plan og handlingsplaner i ulike ledd i organisasjonen. 7. Systemet skal inneholde bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten. Resultater fra evalueringer og fra tilbakemeldinger fra studentene danner grunnlaget for tiltak både på avdelingsnivå og på sentralt nivå. Rutinebeskrivelser for innsamling av data forkvalitetssikring av utdanningsvirksomheten og rutiner for beslutninger og tiltak ved avvik er publisert gjennom dokumenter i databasen for kvalitetssystemet. Rapporter, planer og satsinger inngår videre i årshjulet på budsjettenhet og institusjonsnivå. 8. Systemet skal inneholde en klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelige ressurser, infrastruktur, service). Systemet påvirker direkte ressursstyring og prioriteringer på avdelingsnivå og på sentralt nivå gjennom de tilbakemeldinger om studiekvaliteten som behandles i høgskolens bevilgende organer. Registrerte avvik søkes korrigert gjennom tiltak som omfatter både menneskelige ressurser, infrastruktur og servicenivå. 9. Systemet skal inneholde studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljø. Studentene har en sentral plass i kvalitetsarbeidet, både gjennom studentrepresentasjon i høgskolens organer og gjennom tilbakemeldinger i evalueringer. HiL har tradisjon for og erfaring med systematisk studentmedvirkning. Systemets fokus på det totale læringsmiljø er dokumentert gjennom kvalitetsområdene. Til sammen dekker disse på en systematisk måte de fleste av utdanningsvirksomhetens delområder. 10. Systemet skal inneholde en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonene og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. Årsrapporten for studiekvalitet ved HiL utarbeides av studieadministrasjonen på grunnlag av rapporter og informasjon fra avdelingene, studieutvalget, læringsmiljøutvalget, administrative avdelinger, studenttinget og SOPP. Rapporten behandles av høgskolestyret om høsten i forbindelse med årsplan og budsjett for kommende år. Rapporten beskriver kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten ved HiL og gir en overordnet statusbeskrivelse av studiekvaliteten. I rapporten pekes det på områder med behov for forbedringer. Disse blir vurdert i forbindelse med strategisk planarbeid og kommende årsplaner og budsjett. Side 12 av 13

26 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Kvalitetssystem for Høgskolen i Lillehammer Figur 1 Årshjul (styringssløyfe) for HiLs Kvalitetssystem Avdelingenes egenvurdering og årsrapport, forslag til tiltak Desember Januar Vedtak om igangsetting av studier for kommende år Oktober November Frist Samordna Opptak : Rapportering DBH 15.2.: Rapportering DBH 1.3.: Budsjett dokument sendes UFD Februar HiLs budsjett dokument for kommende år September Foreløpig statsbudsjett Mars August Dialogmøter med KD 15.4.: Søknadsfrist studier April Juli Mai Egenvurdering av studier Juni Styringsdialogmøter med avd. Styrets årsrapport for kvalitetsarbeidet Her er noen av de mest sentrale momentene trukket ut. De som ligger innenfor sirkelen er eksternt styrende, mens de utenfor er de internt tilpassede. Det vil være flere årshjul som ledes ut i fra dette hovedhjulet, knyttet til kjerneprosesser ved HiLs virksomhet. Side 13 av 13

27 Detaljert oversikt over systemet for kvalitetssikring av utdanningen, med informasjonslinjer og myndighets-, ansvars- og rollefordeling B 2 Kvalitetssikringsrutiner for emneevalueringene

28 Opplegg for emneevaluering Sammendrag I HiLs kvalitetssystem er det et krav at alle emner skal være gjenstand for evaluering. Det skal foretas ved hver gjennomføring av et emne. Studentene er sentrale ifb. med evalueringen. Det skal være både underveisevaluering og sluttevaluering. Studentevalueringene skal suppleres med egenevaluering av fagmiljøet/lærerne. Selv om form og hyppighet vil variere noe med den komplekse studieporteføljen vi har, er det klare krav til rapportering. Det er emneansvarlig som sammen med studieleder har ansvar for gjennomføring og rapportering videre til avdeling/dekanus. Disse rapportene skal innholde eventuelle forslag til forbedringer og endringer og inngå i avdelingens årsrapport og videre oppfølgning av tiltak. Det er også viktig at rapporteringene og tiltakene rettes inn slik at de kan få konsekvenser så raskt som mulig(, ved neste emnegjennomføring, gjennomføring av lignende emner, oa.). Forslag til gjennomføring, skjematisk framstilt: Tidspunkt Handling Tema Ansvar Ca. ved 1/3 gjennomført undervisning Gjennomføring av underveisevaluering Studentevaluering Emneansvarlig (Studieleder) Raskest mulig etter gjennomført evaluering Raskest mulig etter gjennomført evaluering Etter gjennomført emne Etter gjennomført emne Raskest mulig etter gjennomført evaluering Raskest mulig etter gjennomført evaluering Innen / Vurdering av behov for tiltak som følge av resultat fra underveisevalueringen. Oppfølgning av eventuelle tiltak, justeringer av undervisning. Tiltak som berører forhold utenfor studiet, rapporteres til dekanus Gjennomføring av sluttevaluering, se eget opplegg Gjennomføring av egenevaluering av lærerne/ fagmiljøet, se eget opplegg Vurdering av behov for tiltak som følge av resultat fra sluttevaluering. Vurdering av behov for tiltak som følge av resultat fra egenevaluering. Rapport til dekanus/avdeling, se egen spesifisering Studentevaluering Tiltak, rapportering Studentevaluering Egenevaluering Studentevaluering Egenevaluering Rapportering Emneansvarlig (Studieleder) Studieleder Emneansvarlig (Studieleder) Emneansvarlig (Studieleder) Emneansvarlig (Studieleder) Emneansvarlig (Studieleder) Studieleder Dette er ikke noe nytt (jf. vedtak i studiekvalitetsutvalget i 2000) Hensikt Evaluering av emner er sentralt for å kunne videreutvikle og tilpasse gjennomføring av emner, samtidig som det også skal kunne avdekke svikt og svakheter. Det er videre sentralt at studentene

29 trekkes inn i dette arbeidet både for å kunne få medinnflytelse på studiearbeidet og undervisningen og som en svært viktig bidragsyter ift Innplassering i Kvalitetssystemet/KHB Alle evalueringer knyttet til studierelatert virksomhet inngår som en del av HiLs Kvalitetssystem/KHB. I KHB skal en finne både en beskrivelse av opplegg med begrunnelse, nødvendig framdriftsplaner, tilhørende dokumentasjon og også rapporter for gjennomførte evalueringer. Studentevaluering av undervisningen Ved studentevaluering er det noen sentrale momenter som bør være gjenstand for overveielse ift. praktisk utforming av studentevaluering av undervisning. Uansett strategi for studentevaluering er det noen prinsipper som skal ligge til grunn 1 : Hvorfor? Det er avgjørende å være bevisst på intensjoner ligger til grunn for en studentevaluering av undervisningen og ha en kvalifisert vurdering av hva resultatene brukes til når de foreligger. Med andre ord bør en både ved utforming av evaluering og formidling av hensikten til studentene, ha et fokus på hvordan resultatene kan danne grunnlag for utvikling og forbedring av undervisningen. Hva? Fokus på hva en ønsker tilbakemelding på på den enkelte evaluering. I den sammenheng er det viktig at en ved evaluering av undervisning og studieopplegg utformer det slik at fokuserer på forhold som en både er innstilt på å og har muligheter til å gjøre noe med. I tillegg vil det Når en klkllkl Hvordan? Siden både studier og emner er mangeartet både mht. form, omfang, innhold, studentstørrelse er det lite hensiktsmessig å ha helt ensartete evalueringsformer. Opplegg for SKU og ekstern evaluering av studier er det allerede utviklet egne opplegg for, og skal ikke trekkes inn her. Men for emneevaluering vil det være ulike former, og særlig vil det være forskjell på underveis- og sluttevaluering, for de aller fleste studier. Her skal det bare kort angis at en i metodiske overveielser så gjelder Spørsmålet bestemmer metoden og at en derfor fokuserer noen av disse punktene: o Muntlig og/eller skriftlig evaluering o Evaluering i store eller små studentgrupper o Hyppig eller sporadisk evaluering Analyse og tolkning av dataene. Her må en følge metodiske prinsipper for å sikre at en får rimelige tolkninger og også håndterbare analyser. Det er sentralt at representativitet tas spesielt hensyn til ift. vurderingene som gjøres mht. validitet og reliabilitet. Evalueringsformen legger føringer på dette. Oppfølgning og rapportering. Det er sentralt at det formidles til studentene at en sentral intensjon med slike evalueringer, nettopp er at de skal føre til forbedringer og da må de også følges opp i praktisk handling. Videre skal resultatene av evalueringer rapporteres videre, se andre steder for nærmere omtale av det. Andre momenter som kan trekkes inn i evaluering I tillegg til å få tilbakemeldinger på undervisning og undervisningsopplegg, studieprogram, emner og andre institusjonsknyttede forhold vil også studentevalueringer kunne ha en annen sentral funksjon. Nemlig å rette fokus mot studenten selv, ift. hvilke læringsstrategier og studievaner studenten selv har. Dette momentet skal det ikke foretas noen nærmere vurdering av her, men dette må være med inn i diskusjonen og grunnlaget for utforming av opplegg for studentevaluering ved det enkelte studium. Videre vil det i gjennomføring av undervisning også være interessant for den enkelte lærer å evaluere egen undervisning, både egenevaluering og studentevaluering. Dette finnes det mange metoder for, men det faller utenfor intensjonene med emneevalueringene å trekke inn det her, selv om det naturligvis mer eller mindre direkte berører emnet. Det er naturlig at dette følges opp knyttet til PUF og/eller andre organer. 1 Momentene er i vesentlig grad hentet fra s i Pettersen, Roar C.(2005): Kvalitetslæring i høgere utdanning. Oslo:Universitetsforlaget.

30 Framgangsmåte Det er lagt opp til en betydelig frihetsgrad ift. hvordan underveisevaluering skal gjennomføres ved det enkelte studium og emne. Det skyldes både det forhold at studiene og emnene er forskjellige, men også det forhold at det er ulike preferanser og erfaringer ved det enkelte studium og hos den enkelte lærer, på hva som er hensiktsmessig og ønskelig. Det betyr ikke at det er helt opp til den enkelte lærer hvordan og om underveisevaluering Underveisevaluering Sluttevaluering frekvens - metode Underveisevaluering Her er det naturlig med ulike valg av metode både ift. studiekompleksitet og antall studenter ved emnet. Det legges ikke opp til noe felles gjennomføringsmal for denne type evaluering. Form og innhold skal fagmiljøet selv ha et aktivt forhold til. Det er også naturlig at studiets studenttillitsvalgte trekkes inn i dette arbeidet. Mange foretrekker å foreta en muntlig evaluering ifb. med undervisning. Det som er et krav er at en noterer ned momenter og har et arkiv for lagring av dette for senere bruk/vurdering. Både ift. sluttevalueringen, men også ift. sammenligning over tid. (mer kommer senere) Sluttevaluering Sluttevaluering kan også gjennomføres på ulike måter.. Systematisk, strukturert ved førstegang, bruke skjema. Metode Studentenes sluttevaluering av emner skal ha en viss struktur og med noen unntak, er det mest hensiktsmessig å gjennomføre en sluttevaluering vha. elektronisk spørreskjema. Dette letter som regel både gjennomføring og ikke minst etterarbeidet med analyse og tolkning, og til dels rapportering. Det ligger til rette for å gjennomføre sluttevalueringen i Fronter. Dette gjør at studentene enkelt finner fram og kjenner seg igjen, samtidig som det er enklere å administrere ift. gjennomføring, oppfølgning og rapportering. Studentevaluering av undervisning videre prosess Det er viktig å understreke at dette er kun er grunnskisser til en mer gjennomarbeidet for studentevaluering av undervisning. Det er naturlig at studieutvalget (SU) i samarbeid med Pedagogisk utviklingsforum (PUF) tar ansvaret for en videre utvikling av temaet. Selv om et slikt arbeid vil kunne medføre enkelte endringer, er det allikevel tilstrekkelig grunnlag for å igangsette det skisserte evalueringsopplegget for både emneevaluering og studieevaluering (SKU). Emneevaluering Emneevaluering er ikke bare studentevaluering av emner. Det inngår også andre evalueringskilder. Naturlig nok er fagmiljøenes og lærernes egenvurdering også svært sentral. I tillegg vil det i forbindelse med ekstern evaluering av studieprogram, også bli foretatt evalueringer knyttet til det enkelte emne. Når det gjelder lærernes/fagmiljøets egenevaluering foregår dette mer eller mindre som et kontinuum i gjennomføringsperioden og i etterkant. Det er imidlertid et krav om en etter gjennomføring av et emnet, skal en foreta en systematisk evaluering. Det er ikke ment at det skal være noen føringer på akkurat hvordan dette skal foregå, men det er naturlig at studieleder sammen med alle lærere som har vært tilknyttet emnet, også eksterne/gjesteforelesere dersom det er brukt i vesentlig omfang. skal trekkes inn i evalueringsarbeidet. Evaluering skal inneholde en vurdering av følgende momenter: - emnebeskrivelse og undervisning - undervisningsform og mengde - tilrettelegging for læringsstrategier for studentene - relevans pensum, undervisning - kommunikasjon lærer-student - eksamensform og arbeidskrav riktig avbalansert ift. (se for øvrig skjema som er vedlagt). Dersom emnet avsluttes på et annet tidspunkt enn på slutten av et semester, venter en med å rapportere slik at en kan levere rapporten sammen med øvrige emnerapporter fra studiet.

31 Rapport fra studieleder til avdeling Egenevalueringen skal sammen med studentevalueringen rapporteres videre til avdelingsledelsen. En slik rapport skal i utgangspunktet være kortfattet. Den skal inneholde: - en bekreftelse på at både studentevaluering (underveis- og sluttevaluering) er gjennomført. - en vurdering av om det er grunnlag for forbedrings- og endringstiltak - eventuelle forslag til forbedrings- og endringstiltak - dersom det er framkommet som berører forhold utenfor fagmiljøet/studiet skal dette også rapporteres (for eksempel fysiske forhold, oa.). Skjematisk framstilling av prosess Tidspunkt Handling Tema Ansvar Ca. ved 1/3 gjennomført undervisning Gjennomføring av underveisevaluering Studentevaluering Emneansvarlig (Studieleder) Raskest mulig etter gjennomført evaluering Raskest mulig etter gjennomført evaluering Etter gjennomført emne Etter gjennomført emne Raskest mulig etter gjennomført evaluering Raskest mulig etter gjennomført evaluering Innen / Vurdering av behov for tiltak som følge av resultat fra underveisevalueringen. Oppfølgning av eventuelle tiltak, justeringer av undervisning. Tiltak som berører forhold utenfor studiet, rapporteres til dekanus Gjennomføring av sluttevaluering, se eget opplegg Gjennomføring av egenevaluering av lærerne/ fagmiljøet, se eget opplegg Vurdering av behov for tiltak som følge av resultat fra sluttevaluering. Vurdering av behov for tiltak som følge av resultat fra egenevaluering. Rapport til dekanus/avdeling, se egen spesifisering Studentevaluering Tiltak, rapportering Studentevaluering Egenevaluering Studentevaluering Egenevaluering Rapportering Emneansvarlig (Studieleder) Studieleder Emneansvarlig (Studieleder) Emneansvarlig (Studieleder) Emneansvarlig (Studieleder) Emneansvarlig (Studieleder) Studieleder

32 Vedlegg: Mal for sluttevaluering av emne Versjon pr. januar 2006 *1. Hvor godt kjente du til studie- og emneplanen før du startet? Her skal du gradere hvor godt du kjente til emnet og studiet før du startet ved det på en skala fra 1 til 7, der 7 er svært godt og 1 er svært lite Vet ikke/vil ikke svare *2. Vurdering av undervisnings- og læringsbetingelser Nedenfor er det listet opp noen påstander i forhold til kun det emnet som det spørres om, som vi vil be deg ta stilling til. Sett kun ett kryss for hvert spørsmål. Jeg synes at: Vi har fått god innføring i krav og forventinger som stilles til oss: Helt uenig Delvis uenig Hverken enig eller uenig Devis enig Helt enig Vet ikke/ikke aktuelt *3. Faglig innhold: Det er en god sammenheng mellom emnebeskrivelse, pensumlitteratur og undervisningen som blir gitt for emnet Helt uenig Delvis uenig Hverken enig eller uenig Devis enig Helt enig Vet ikke/ikke aktuelt *4. Faglig innhold for emnet oppleves som relevant, også ift. studieplanen forøvrig Helt uenig Delvis uenig

33 Hverken enig eller uenig Devis enig Helt enig Vet ikke/ikke aktuelt 5. Utfyllende kommentarer ift. faglig innhold *6. Lærerne er generelt godt forberedte til undervisningen. Helt uenig Delvis uenig Hverken enig eller uenig Devis enig Helt enig Vet ikke/ikke aktuelt *7. Det er en god tone mellom lærerne og studentene. Helt uenig Delvis enig Hverken enig eller uenig Devis enig Helt enig Vet ikke/ikke aktuelt *8. Studentenes evalueringer av undervisningen blir tatt hensyn til Helt uenig Delvis enig Hverken enig eller uenig Devis enig Helt enig Vet ikke/ikke aktuelt

34 *9. Det er en riktig tilpasset variasjon i undervisningsformer (forelesning, seminar, gruppearbeid, oa.) ved emnet Helt uenig Delvis enig Hverken enig eller uenig Devis enig Helt enig Vet ikke/ikke aktuelt *10. Informasjon omkring endringer i undervisningsopplegget har vært god Helt uenig Delvis enig Hverken enig eller uenig Devis enig Helt enig Vet ikke/ikke aktuelt *11. Fronter har fungert godt som verktøy ift. informasjon og hjelpemiddel til studiene. Helt uenig Delvis enig Hverken enig eller uenig Devis enig Helt enig Vet ikke/ikke aktuelt 12. Generelle kommentarer til undervisningen, informasjon, tilrettelegging og lærerne *13. Det faglige arbeidsmiljøet blant studentene godt Helt uenig Delvis uenig Hverken enig eller uenig

35 Devis enig Helt enig Vet ikke/ikke aktuelt *14. Fysiske fasiliteter i undervisningen (auditorier, klasserom, pc-tilgang) er gode Helt uenig Delvis uenig Hverken enig eller uenig Devis enig Helt enig Vet ikke/ikke aktuelt 15. Har du forslag til endringer med hensyn til innhold og gjennomføring av emnet? 16. Har du andre kommentarer, så vennligst skriv de her:

36 Detaljert oversikt over systemet for kvalitetssikring av utdanningen, med informasjonslinjer og myndighets-, ansvars- og rollefordeling B 3 Organisering, ledelse og styring ved Høgskolen i Lillehammer

37 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Organisering, ledelse og styring ved Høgskolen i Lillehammer En oversikt over høgskolens styringsordning HiL, juni 2007

38 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Organisering, ledelse og styring ved Høgskolen i Lillehammer Kapitteloversikt 1. HØGSKOLENS FORMÅL OG OPPGAVER LOV OM HØGRE UTDANNING HØGSKOLENS ORGANISASJONSSTRUKTUR ORGANISASJONSSTRUKTUR ORGANISASJONSKART 5 3. STYRETS MYNDIGHET STYRETS MYNDIGHET ETTER LOVEN 5 4. REKTORS MYNDIGHET REKTORS MYNDIGHET ETTER LOVEN FAGLIG LEDELSE PROREKTOR 6 5. DIREKTØRENS MYNDIGHET DIREKTØRENS MYNDIGHET ETTER LOVEN ARBEIDSGIVERFUNKSJONEN 7 6. HØGSKOLENS SENTRALE UTVALG, NEMNDER OG MØTEFORA SENTRALE UTVALG OG NEMNDER STUDIEUTVALG LÆRINGSMILJØUTVALG FORSKNINGSUTVALG KLAGENEMND TILSETTINGSORGAN ARBEIDSMILJØUTVALG LIKESTILLINGSUTVALG VALGSTYRE FASTE MØTEFORA PÅ FELLESNIVÅ MØTEREGLEMENT FOR UTVALG OG NEMNDER AVDELINGSNIVÅET ORGANER AVDELINGSSTYRET ANDRE ORGANER PÅ AVDELINGSNIVÅ DEKANUS KONTORSJEF STUDIELEDER 13 Side 2 av 17

39 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Organisering, ledelse og styring ved Høgskolen i Lillehammer 7.6. TEKNISK LEDER AVDELINGENS LEDERGRUPPE MEDARBEIDERNE FELLESADMINISTRASJONEN (FA) ORGANISERING OG LEDELSE LEDERE I FELLESADMINISTRASJONEN ØKONOMI-, PERSONAL- OG DRIFTSDIREKTØREN STUDIEDIREKTØREN MARKEDS- OG INFORMASJONSDIREKTØREN BIBLIOTEKSTJENESTEN IT-TJENESTEN SENTER FOR LIVSLANG LÆRING (SELL) SELL-LEDERS MYNDIGHET MELLOMLEDER SELL-RÅD. 17 Side 3 av 17

40 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Organisering, ledelse og styring ved Høgskolen i Lillehammer 1. Høgskolens formål og oppgaver 1.1. Lov om høgre utdanning. De overordnede bestemmelser for høgskolens virksomhet er fastsatt i Lov om universiteter og høgskoler, jf Universitets- og høgskoleloven 2: 2. Institusjonenes virksomhet Institusjonene under denne lov skal gi høgre utdanning som er basert på det fremste innen forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Institusjonene innenfor høgere utdanning og forskning skal samarbeide og utfylle hverandre i sine faglige aktiviteter (Norgesnettet). Utdanningstilbud skal utformes og ses i sammenheng med andre nasjonale og internasjonale utdanningstilbud. Institusjonene skal drive forskning og faglig utviklingsarbeid og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Institusjonene kan ikke gis pålegg om læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen eller det kunstneriske og faglige utviklingsarbeid. Institusjonene har ansvar for å formidle kunnskap om virksomheten og for å utbre forståelse for og anvendelse av vitenskapens metoder og resultater, både i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv. Institusjonene skal samarbeide med samfunns- og arbeidsliv. Institusjonene har organisatorisk og faglig ansvar for å gi tilbud om etter- og videreutdanning på sine fagområder. Universitetene og de vitenskapelige høgskolene har et særlig ansvar for grunnforskning og forskerutdanning og for å bygge opp, drive og vedlikeholde forskningsbiblioteker og museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger. Andre institusjoner kan tillegges et tilsvarende ansvar på sine særskilte fagområder. Kunsthøgskolene skal ivareta et nasjonalt ansvar for hele bredden av forsknings- og utviklingsoppgaver på sine fagområder. Institusjonene skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring. Studentevaluering av utdanningen skal inngå i systemene for kvalitetssikring. Departementet kan gi forskrift. 2. Høgskolens organisasjonsstruktur 2.1. ORGANISASJONSSTRUKTUR Høgskolen faglige virksomhet er inndelt i 4 avdelinger. Administrative støttefunksjoner er dels lagt under den enkelte avdeling, dels organisert som egne enheter. - Avdeling for samfunnsvitenskap - Avdeling for helse- og sosialfag - Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap - Avdeling for Den Norske Filmskolen - Høgskolens fellesadministrasjon (FA) omfatter - Økonomi-, personal og driftsseksjonen - Studieseksjonen - Markeds- og informasjonsenheten (MI) - Direktørens stab - Bibliotektjenesten - IT-tjenesten Høgskolens EVU-enhet er Senter for livslang læring (SeLL) Side 4 av 17

41 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Organisering, ledelse og styring ved Høgskolen i Lillehammer 2.2. Organisasjonskart 3. Styrets myndighet 3.1. Styrets myndighet etter loven Styret er det øverste organ ved institusjonen, og dets myndighetsområde er fastsatt i Lov om universiteter og høgskoler, jf Universitets- og høgskoleloven 4: 4. Institusjonens styre Styret er det øverste organ ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonen drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet. Styret skal trekke opp strategien for institusjonens utdannings-, forsknings- og annen faglig virksomhet og legge planer for den faglige utvikling i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen. Styret har ansvaret for at institusjonens økonomiske ressurser og eiendom disponeres i overensstemmelse med bestemmelser gitt om dette av departementet, og etter forutsetninger for tildelte bevilgninger eller andre bindende vedtak. Styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering på alle nivåer. Organiseringen må sikre at studentene og de tilsatte blir hørt. Styret skal hvert år, etter nærmere retningslinjer gitt av departementet, avgi årsregnskap med redegjørelse for resultatene av virksomheten og legge fram forslag til budsjett for kommende år. Side 5 av 17

42 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Organisering, ledelse og styring ved Høgskolen i Lillehammer 4. Rektors myndighet 4.1. Rektors myndighet etter loven Rektors og prorektors oppgaver og ansvar er fastsatt i Lov om universiteter og høgskoler, 9: 9. Rektor og prorektor 1. Rektor er styrets leder. Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet og fører tilsyn med denne. Rektor, og i dennes sted prorektor, har rett til å delta i møter i alle institusjonens styrer, råd og utvalg. 2. Rektor er institusjonens rettslige representant og institusjonens talsperson overfor offentlige myndigheter og allmennheten. 3. Rektor avgjør saker i det omfang disse ikke kan utsettes til styret kan komme sammen i møte. Rektor kan også gis fullmakt til å avgjøre løpende saker som bør avgjøres før neste ordinære styremøte, og som ikke anses som viktige nok til at ekstraordinært møte innkalles. I personalsaker kan rektor bare beslutte kortvarig suspensjon i tjenesten, i påvente av styrets behandling. 4. Har rektor forfall eller fratrer vervet i løpet av det siste året av sin funksjonstid, overtar prorektor. Fratrer rektor før dette tidspunkt, velges ny rektor. 5. Rektor fritas etter styrets bestemmelse helt eller delvis fra undervisning og forskning i funksjonsperioden. Når den er ute, har rektor rett til forskning eller faglig oppdatering i to semestre Faglig ledelse Rektor er øverste leder for høgskolens faglige virksomhet Prorektor Rektor og prorektor avgjør selv fordeling av oppgaver seg i mellom. For perioden har prorektor særlig ansvar for høgskolens FoU-virksomhet og leder FoU-utvalget. 5. Direktørens myndighet 5.1. Direktørens myndighet etter loven Direktørens oppgaver og ansvar er fastsatt i Lov om universiteter og høgskoler, 15: 15. Institusjonens administrerende direktør 1. Ved hver institusjon skal det være en administrerende direktør. 2. Direktøren er den øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved institusjonen, innenfor de rammer som styret fastsetter. 3. Direktøren er sekretær for styret og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilråding i de saker som legges fram for dette. Direktøren er også, personlig eller ved en av sine underordnede, sekretær for de øvrige styringsorganer ved institusjonen. 4. Direktøren er ansvarlig for iverksettingen av de vedtak som treffes i institusjonens styringsorganer, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er gjort av styret. 5. Direktøren er ansvarlig for at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. Direktøren utarbeider og legger fram for styret budsjettforslag og årsregnskap, og holder rektor og styret løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonenes virksomhet. 6. Er styre, rektor eller direktør i tvil om et styrevedtak vil ligge innenfor bestemmelsene eller forutsetningene for bevilgningene m.m., skal departementet avgjøre tvilsspørsmålet. 7. Direktøren har generell anvisningsmyndighet og er legitimert til å utferdige bindende dokument om institusjonens eiendommer, jf. 16, så langt ikke annet følger av lov eller fremgår av vedkommende hjemmelsdokument. Side 6 av 17

43 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Organisering, ledelse og styring ved Høgskolen i Lillehammer 5.2. Arbeidsgiverfunksjonen Direktøren er høgskolens øverste arbeidsgiverrepresentant. 6. Høgskolens sentrale utvalg, nemnder og møtefora 6.1 Sentrale utvalg og nemnder Høgskolen har på fellesnivå følgende utvalgsorganer: Studieutvalg Studieutvalget er etablert ved Høgskolestyrets vedtak i HS 36/03 og mandatet er revidert i H-sak 8/04. Mandat: Studieutvalget skal : Fremme forslag til godkjenningskriterier og godkjenningsprosedyrer for studier for styret Godkjenne studie- og fagplaner på grunnlag av disse kriteriene Fastsette retningslinjer for eksamen og bruk av ekstern sensor Fastsette retningslinjer for evaluering og kvalitetssikring av høgskolens utdanningsvirksomhet Vurdere ideer til nye studier og gi råd til styret om hvilke studier som bør utvikles og igangsettes Vurdere og gi råd til styret i andre studiesaker, som for eksempel mulighet for koordinering av virksomheten mellom avdelinger/studier I samarbeid med studiesjefen utarbeide årlig rapport om kvaliteten av høgskolens utdanning og iverksette utviklings- og opplæringstiltak for å bedre høgskolens studiekvalitet. Studieutvalget har følgende sammensetning: 3 ansatte i undervisnings- og forskerstilling med varamedlemmer oppnevnt av styret etter forslag fra avdelingene. 1 ansatt i undervisnings- og forskerstilling eller i valgt/tilsatt i faglig lederstilling med varamedlem oppnevnt av styret etter forslag fra rektor. 1 ansatt i teknisk-administrativ stilling med varamedlem oppnevnt av styret etter forslag fra høgskoledirektøren. 2 studenter med varamedlemmer oppnevnt av styret etter forslag fra Studentforeningen. Utvalgets leder er medlemmet foreslått av rektor. Sekretariatsfunksjonen for Studieutvalget ivaretas av studiesjefen. Side 7 av 17

44 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Organisering, ledelse og styring ved Høgskolen i Lillehammer Læringsmiljøutvalg I S-sak 08/03, 25. februar 2003 fastsatte styret følgende mandat og sammensetning for læringsmiljøutvalget ved HiL: Mandat Læringsmiljøutvalget skal arbeide for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig og rimelig, sørges for: at lokaler, adkomstveier, trapper m.v. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives. at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet. at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige. at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås. at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges. at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik at studentene er vernet mot skader på liv og helse. at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen. at læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn. at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming. Utvalget skal delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. Styret kan tillegge utvalget også andre oppgaver. Læringsmiljøutvalget rapporterer direkte til styret, og skal hvert år avgi rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljø. Sammensetning Rektor oppnevner 3 representanter fra institusjonen. Ett av disse medlemmene oppnevnes etter forslag fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon i Oppland. Studentforeninga oppnevner 3 studentrepresentanter til utvalget. Representantene utnevnes for 2 år om gangen. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter. Økonomi- og driftssjefen og Statsbyggs stedlige leder har møte- og talerett i utvalget. Økonomi- og driftssjefen ivaretar sekretariatsfunksjonen for utvalget Forskningsutvalg HiL har hatt eget forskningsutvalg siden tidlig på 1980-tallet. En grunnleggende revisjon ble gjennomført i forbindelse med høgskolereformen i Dagens utforming av mandat og sammensetning ble vedtatt av høgskolestyret Forskningsutvalget er høgskolestyrets fagorgan for forskningspolitikk og forskningsforvaltning. Utvalget skal (mandat): Side 8 av 17

45 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Organisering, ledelse og styring ved Høgskolen i Lillehammer framlegge utkast til Strategisk plan for FoU-virksomheten ved HiL med underliggende handlingsplaner, ta forskningspolitiske initiativ og ellers gi råd og anbefalinger om FoU-virksomheten disponere midler som stilles til rådighet for spesielle tiltak/støtteordninger som har som siktemål å styrke forskningsvirksomheten sørge for et effektivt apparat for informasjon om og formidling av høgskolens FoUproduksjon. Herunder ansvar for nettbasert informasjonsformidling og driftsansvar for høgskolens publikasjonsserier. Utvalget skal utgi en årsrapport om FoU-virksomheten og ta initiativ til HiLs arrangement i de årlige Forskningsdagene Forskningsutvalget har følgende sammensetning: Prorektor (utvalgets leder). 3 representanter m/vararepresentanter for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger fra avdelingene, med 1 representant fra Avdeling for helse- og sosialfag, 1 representant fra Avdeling for samfunnsvitenskap og 1 representant fra Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap/den norske filmskolen. Den av de to siste enhetene som ikke har hovedrepresentanten, får vararepresentanten. Representantene oppnevnes av de respektive avdelingsstyrene. 1 representant m/ vararepresentant for kjernegruppene som er oppnevnt for å utvikle PhD-programmer. Kjernegruppene utpeker sammen representant og vararepresentant. Denne representasjonen iverksettes fra representant m/ vararepresentant for doktorgradstipendiatene, oppnevnt av stipendiatenes interessegruppe. 1 representant m/ vararepresentant for masterstudentene, oppnevnt av styret i Studentforeningen. Stipendiat- og studentrepresentantene oppnevnes for 1 år. De øvrige for 2 år. Utvalget velger selv nestleder blant de ansatte i undervisnings- og forskerstilling Klagenemnd Instruks og reglement for styrets klagenemnd er fastsatt av styret med hjemmel i Lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler, kap. 6. Klagenemndas saksområde Klagenemnda skal behandle alle klager vedrørende enkeltvedtak slik disse defineres i Forvaltningsloven. Unntatt fra klagenemndas saksområde er saker som gjelder tilsettingsforhold karakterfastsetting opptak gjennom Samordna opptak Side 9 av 17

46 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Organisering, ledelse og styring ved Høgskolen i Lillehammer Oppnevning og funksjonsperiode Medlemmer og varamedlemmer i klagenemnda oppnevnes for tre år om gangen, med unntak for studentrepresentantene, som oppnevnes for ett år om gangen fra 1. oktober. Hvis et medlem fratrer i oppnevningsperioden, oppnevner styret nytt medlem. Sekretariatsfunksjon Direktøren har ansvar for sekretariatsfunksjonen for klagenemnda. I s-sak 63/03, 30. september 2003 vedtok styret å gi rektor myndigheten til å oppnevne medlemmer i klagenemnda med virkning fra denne dag Tilsettingsorgan Høgskolen har med bakgrunn i Universitets- og høgskoleloven og Tjenestemannsloven 5-6 følgende tilsettingsorgan: Styret, som tilsetter rektor (hvis styret vedtar at rektor skal tilsettes, ikke velges), administrerende direktør, dekan, leder for grunnenhet, seksjonsledere i FA. Tilsettingsutvalg, som tilsetter i undervisnings- og forskerstillinger,. Tilsettingsråd, som tilsetter i øvrige teknisk-administrative stillinger. Tilsettingsutvalg Tilsettingsutvalget foretar alle tilsettinger som ikke eksplisitt etter loven skal foretas av styret selv eller av tilsettingsråd for tekniske og administrative stillinger. Tilsettingsutvalget har følgende sammensetning: Høgskoledirektør (leder) Dekanus ved ASV Dekanus ved AHS Leder ved DNF Leder ved TVF To tjenestemannsrepresentanter tilhørende undervisnings- og forskningspersonalet To studentrepresentanter Tilsettingsutvalgets beslutninger fattes på grunnlag av flertallsvedtak, ved stemmelikhet har utvalgets leder dobbeltstemme. Dekanus/leder har ikke stemmerett i saker hvor vedkommende har innstilt, jf. 30 nr. 5. Tilsettingsråd Tilsettingsråd foretar tilsettinger i tekniske og administrative stillinger ved HiL. Tilsettingsrådet oppnevnes etter regler i personalreglement for statlige høgskoler Arbeidsmiljøutvalg Partssammensatt utvalg med mandat og sammensetning fastsatt i 23 og 24 i Arbeidsmiljøloven. Utvalget ledes vekselvis av representant for arbeidsgiver og arbeidstakerne. Side 10 av 17

47 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Organisering, ledelse og styring ved Høgskolen i Lillehammer Likestillingsutvalg. Partssammensatt utvalg med mandat og sammensetning fastsatt i pkt i Tilpasningsavtale til Hovedavtale i staten for nye høgskoler av Likestillingsutvalget er pt under revisjon Valgstyre S-sak 78/03, 4. oktober 2003, vedtok styret valgreglementet for høgskolen med sammensetning og oppnevning av valgstyret (Vedlegg 1). Høgskolestyret oppnevner et valgstyre som har det overordnede ansvaret for gjennomføring av valgene i sin funksjonstid. Funksjonstiden er ett år. Valgstyret skal ha 3 medlemmer, én ansatt i fagstilling, én teknisk/administrativt ansatt og én student. Høgskolestyret utpeker valgstyrets leder Faste møtefora på fellesnivå Kontaktmøter og lønnsforhandlingsmøter med de tillitsvalgte (møter for informasjon, drøftinger og forhandlinger etter Hovedavtalen i staten/høgskolens tilpasningsavtale til hovedavtalen (lenke til tilpasningsavtalen), samt møter etter hovedtariffavtalen i staten) Kontaktmøter med studentorganisasjonene siste onsdag hver måned i skoleåret. Studentene skal holdes løpende orientert om alle forhold som berører studiehverdagen Møtereglement for utvalg og nemnder Med mindre det er fastsatt egne regler for det enkelte faste råd og utvalg, skal utvalgene arbeide etter følgende møtereglement : Administrerende direktør eller dennes representant er ansvarlig for sekretariatsfunksjoner. Det innkalles til møter etter en møteplan som fastsettes av organet for hvert halvår. Møtene ledes av den som er særskilt utpekt som leder for det enkelte organ, og denne kan avgjøre saker ved stemmelikhet. Leder kan innkalle til ekstraordinære møter ved behov. Ekstraordinære møter avholdes også når minst to av medlemmene ber om det. Møteinnkalling og saksliste sendes medlemmene senest en uke før møtet. For organer/ møter med beslutningsmyndighet føres protokoll over organets forhandlinger, med opplysninger om hvem som er til stede. Protokollen skal for hver sak inneholde forslag som blir satt under avstemning og utfallet av avstemningen med angivelse av stemmetall. Eventuelle særuttalelser leveres (eller varsles levert) i møtet, og innleveres skriftlig til organets sekretær. For organer/møter uten beslutningsmyndighet føres kortfattede referat fra møtene der det framkommer hvem som har vært til stede, hva som har vært oppe til behandling, og hovedforhold som er framkommet i behandlingen. Alle medlemmer av organer med beslutningsmyndighet har stemmeplikt i alle saker. Det er ikke adgang til å stemme blankt. 7. Avdelingsnivået Side 11 av 17

48 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Organisering, ledelse og styring ved Høgskolen i Lillehammer 7.1. Organer Avdelingsstyret Avdelingsstyrets sammensetning - Dekan (leder) - 4 ansatte - 2 studenter Kontorsjefen er sekretær for avdelingsstyret og har møterett (ved TVF ivaretas denne funksjonen av en administrativt ansatt). Ved Avdeling Den Norske Filmskolen er det i tillegg 3 eksterne styremedlemmer. Avdelingsstyrets mandat Avdelingsstyret skal sikre de tilsatte og studentene innflytelse i beslutningsprosessen i viktige saker for avdelingen. Avdelingsstyret skal drøfte og behandle følgende saker: avdelingens langsiktige studieportefølje (herunder eventuelle studieplaner), og avdelingens forslag til det årlige studieprogrammet avdelingens årsbudsjettfordeling og årsregnskapsrapport, samt eventuelle rapporter i løpet av året, dersom det innebærer vesentlige revisjoner i budsjettet. avdelingens årsplan og rapport tiltak for å sikre at den faglige og kunstneriske virksomheten holder høy kvalitet og for at avdelingen drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet og høgskolestyret. strategien for avdelingens faglige og kunstneriske virksomhet og planer for den faglige og kunstneriske utvikling i samsvar med de mål og rammer som er gitt av overordnet myndighet og høgskolestyret. Saker som ikke avdelingsstyret og dekanus løser, forelegges høgskolestyret Andre organer på avdelingsnivå Den enkelte avdeling avgjør selv i hvilken grad den har behov for ytterligere lokale råd, utvalg, nemnder og/eller møtefora Dekanus Dekanens myndighet Dekanens myndighet er delegert fra rektor og administrerende direktør, og han/hun rapporterer til disse. Dekanens oppgaver og myndighet: - leder avdelingens styre og ledergruppe. Side 12 av 17

49 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Organisering, ledelse og styring ved Høgskolen i Lillehammer - leder avdelingens faglige og kunstneriske virksomhet, med hovedansvar for avdelingens faglige og kunstneriske utviklingsarbeid på kort og lang sikt, eksisterende og nye studietilbud, samt forsknings- og kunstnerisk utviklingsarbeid. - resultatansvarlig for avdelingens virksomhet - tilse at avdelingens økonomiforvaltning skjer etter gjeldende lover og retningslinjer, og at avdelingens budsjett ikke overskrides. - arbeidsgiveransvaret ved avdelingen og ansvar for avdelingens personaladministrasjon og personalforvaltning. - tilsyn med at avdelingens personalressurser ledes og disponeres på en god måte for avdelingens oppgaver, og legge til rette for at personalet til enhver tid har nødvendig kompetanse for å utføre sine arbeidsoppgaver - ansvar for avdelingens tilbud og oppfølging overfor studenter - skal avholde faste møter med avdelingens studenttillitsvalgte, og holde disse orientert om alle forhold ved avdelingens drift som berører studentene. - representerer avdelingen internt og eksternt, har hovedansvar for eksternt samarbeid, herunder avdelingens eksternt finansierte virksomhet. - ansvarlig for avdelingens internasjonale virksomhet, nettverksbygging, studentrekruttering og mediekontakt. Dekanen utpeker en faglig leder eller kontorsjef som fast stedfortreder Kontorsjef Det er tilsatte kontorsjefer ved Avdeling for helse- og sosialfag, Avdeling for samfunnsvitenskap og Avdeling Den norske filmskolen, og de får sin myndighet delegert fra dekanen. Kontorsjefen skal ivareta administrativ kompetanse og støttefunksjoner for dekanen. Kontorsjef skal: lede og ha personalansvar for medarbeiderne i avdelingsadministrasjonen, og legge til rette for at disse til enhver tid har nødvendig kompetanse for å utføre sine arbeidsoppgaver sørge for at avdelingens økonomi- og personalforvaltningsoppgaver behandles i overensstemmelse med gjeldende lover, reglement og retningslinjer. etter dekanens bestemmelse forberede saker på aktuelle områder for avdelingsstyret og for avdelingens og høgskolens ledergruppe og eventuelle andre organer sørge for informasjon overfor ansatte og studenter om relevante saker Dekan kan videre delegere myndighet til kontorsjef tilpasset hva som er hensiktsmessig ved avdelingen 7.4. Studieleder Studieleder tilsettes blant de ansatte for perioder på minimum 2, helst 3 år. Studielederfunksjonen gjelder inntil halv stilling. En halv stilling tilsvarer den innsats det medfører å lede 8-15 ansatte og/eller et studietilbud tilsvarende årsstudenter. Studieleder skal bidra til planlegging, koordinering, gjennomføring og rapportering av undervisning, forskning, formidling og eksternt finansiert oppdragsvirksomhet. Studielederne får sin myndighet delegert fra dekanen, og han/hun rapporterer til dekanen. Ved delegasjon fra dekanen skal studieleder ha et begrenset personalansvar. Side 13 av 17

50 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Organisering, ledelse og styring ved Høgskolen i Lillehammer 7.5.Undervisningsleder Undervisningsleder ved DNF tilsettes på åremål i hel stilling. Undervisningsleder skal bidra til planlegging, gjennomføring og rapportering av undervisningen. Undervisningsleder får sin myndighet delegert fra dekanen, og han/hun rapporterer til dekanene. Ved delegasjon fra dekanen skal undervisningsleder ha et begrenset personalansvar Teknisk leder Det er ansatt tekniske ledere ved TVF og DNF, og disse lederne får sin myndighet delegert fra dekanen. Ved delegasjon fra dekanen skal teknisk leder ha et begrenset personalansvar og legge til rette for at disse til enhver tid har nødvendig kompetanse for å utføre sine arbeidsoppgaver. Teknisk leder skal ivareta teknisk kompetanse og teknisk utstyr for avdelingen Avdelingens ledergruppe Avdelingens ledergruppe består av dekan og avdelingens mellomledere, og skal fungere som en referansegruppe for dekan. Gruppen drøfter prinsipielle saker og viktige spørsmål for avdelingen, samt forhold som er nødvendig for god koordinering og drift av avdelingen. Avdelingens ledergruppe kan også drøfte og ta stilling til saker som skal legges fram for rektor, direktør, høgskolens ledergruppe, styret, avdelingsstyret eller andre organ. Ledergruppen har kollektivt et særskilt ansvar for det interne samarbeidet i avdelingen Medarbeiderne Hver medarbeider har ansvar for å ta avgjørelser på høgskolens vegne i saker som inngår i arbeidsoppgavene i den grad avgjørelsesmyndighet ikke ligger annet sted. Det forutsettes at den enkelte medarbeider samrår seg med kolleger og aktuelle ledere dersom avgjørelsen har konsekvenser for dem eller deres virksomhet og for høgskolen som organisasjon. Avgjørelser som tas må inkludere hensyn til ekstern profilering av fagmiljøet, avdelingens og høgskolens virksomhet. Medarbeidere ved HiL har spesielt ansvar for sin egen kunnskaps- og kompetanseutvikling, kunnskapsdeling og samarbeid i interne og eksterne nettverk. 8. Fellesadministrasjonen (FA) 8.1. Organisering og ledelse Administrerende direktør leder høgskolens samlede administrasjon, og er nærmeste foresatte tjenestemyndighet for dekanene som leder avdelingsadministrasjonene. Fellesadministrasjonen ivaretar stabsfunksjoner i høgskolens administrative virksomhet. Virksomheten i FA er i det daglige inndelt i følgende seksjoner/tjenester: Økonomi-, personal- og driftsseksjonen, ledet av økonomi-, personal og driftsdirektøren. Studieseksjonen, ledet av studiedirektøren. Markeds- og informasjonsenheten, ledet av markeds- og informasjonsdirektøren Side 14 av 17

51 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Organisering, ledelse og styring ved Høgskolen i Lillehammer I tillegg organiseres direktørens stab, bibliotektjenesten og IT-tjenesten under FA Ledere i fellesadministrasjonen Økonomi-, personal- og driftsdirektøren Økonomi-, personal- og driftsdirektøren har følgende ansvarsområder: Administrerende direktørs stedfortreder Leder økonomi-, personal- og driftsseksjonen Ansvar for høgskolens samlede budsjettarbeid og økonomiforvaltning Ansvar for høgskolens personalpolitikk generelt Ansvar for høgskolens samlede personalforvaltning Tilrettelegger lokale lønnsforhandlinger på administrerende direktørs vegne Tilrettelegger informasjon, drøftinger og forhandlinger etter hovedavtalen og hovedtariffavtalen Studiedirektøren Studiedirektøren har følgende ansvarsområder: Leder studieseksjonen Studentrekruttering til Høgskolen i Lillehammer Studentopptaket Ivaretar studie- og fagplansaker på institusjonsnivå Arbeider for utvikling av høgskolens studier Studentenes læringsmiljø på institusjonsnivå Ivaretar arbeidsoppgaver innen funksjonsområdet eksamens- og vitnemålsadministrasjon Overordnet ansvar for høgskolens internasjonaliserings arbeid, herunder personalansvar for høgskolens internasjonale koordinator, og dennes medarbeidere Ansvar for virksomheten til høgskolens klagenemnd Markeds- og informasjonsdirektøren Markeds- og informasjonsdirektøren har følgende ansvarsområder: Markedsføringsstrategi, utvikling av markedsføringsmateriell og gjennomføring av markedstiltak i forbindelse med studentrekrutteringen Informasjonsstrategi og handlingsplan for intern og ekstern informasjon Høgskolenes grafiske profil Informasjon på web Intern informasjon til høgskolenes ansatte og studenter Presse- og samfunnskontakt Medie- og markedsovervåking Markedsanalyser og markedsundersøkelser Informasjonsrådgivning Profilering av enkeltprosjekter Side 15 av 17

52 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Organisering, ledelse og styring ved Høgskolen i Lillehammer 8.3 Bibliotekstjenesten Høgskolens bibliotektjeneste er ledet av en hovedbibliotekar. Hovedbibliotekar har følgende ansvarsområder: Leder biblioteket Ansvar for bibliotekets samlede tjenestetilbud for ansatte og studenter Ansvar for bibliotekets profesjonskvalitet Ansvar for bibliotekets tjenestekvalitet Ansvar for bibliotekets rammekvalitet Ansvar for bibliotekets styringskvalitet 8.4. IT-tjenesten IT-tjenesten er ledet av en IT-sjef. IT-sjefen har følgende ansvarsområder: Drift av nettverk og nettverksservere Installering og drift av maskiner med generell programvare for hele høgskolen Telefonitjenester Forslag til standardisering og samordning av høgskolens IT-tjenester Utvikling av nye IT-tjenester Teknisk drift av intranett/internett, postmaster-, webmasterfunksjoner Brukerstøtte til ansatte og studenter Sikkerhetsovervåkning Identitetsforvaltning Systemintegrasjon 9. Senter for livslang læring (SeLL) Senter for livslang læring (SeLL) er HiLs enhet for etter- og videreutdanning og oppdragsundervisning SeLL-leders myndighet SeLL-leders myndighet er delegert fra rektor og administrerende direktør, og han/hun rapporterer til disse. SeLL-leders oppgaver - leder for SeLLs råd og ledergruppen. - leder SeLLs virksomhet, med hovedansvar for faglige utviklingsarbeid på kort og lang sikt, eksisterende og nye studietilbud, samt forsknings- og utviklingsarbeid. - resultatansvarlig for SeLLs virksomhet - tilse at SeLLs økonomiforvaltning skjer etter gjeldende lover og retningslinjer, og at SeLLs budsjett ikke overskrides. - arbeidsgiveransvaret ved SeLL, ansvar for SeLLs personaladministrasjon og personalforvaltning. Side 16 av 17

53 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Organisering, ledelse og styring ved Høgskolen i Lillehammer - tilsyn med at SeLLs personalressurser ledes og disponeres på en god måte. - ansvar for SeLLs tilbud - representerer SeLL internt og eksternt, har hovedansvar for eksternt samarbeid SeLL-leder utpeker nestleder og stedfortreder Mellomleder Mellomledere ved SeLL får sin myndighet delegert fra SeLL-leder. Mellomleder utpekes for perioder på minimum 2, helst 3 år. Mellomledere skal bidra til planlegging, gjennomføring og rapportering av eksternt finansiert oppdragsvirksomhet SeLL-råd. Det er etablert et SeLL-råd med følgende sammensetning og mandat: Sammensetning - SeLL-leder (leder) - 2 SeLL ansatte - 3 representanter valgt av avdelingsrådene ved ASV, AHS og TVF - 2 eksterne representanter oppnevnt av direktør Når det gjelder gjennomføringen av valget, se vedtatt valgreglement (S-sak xx/03) Mandat SeLLsråd skal sikre de tilsattes og fagavdelingenes innflytelse i beslutningsprosessen i viktige saker for avdelingen. SeLLsråd skal drøfte og behandle følgende saker: strategisk plan langsiktige oppdragsportefølje og markedsstrategi årsplan og rapport tiltak for å sikre at virksomheten holder høy kvalitet Side 17 av 17

54 Institusjonens årsrapport om kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet C 1 Kvalitetsrapport for Høgskolen i Lillehammer

55 Dato Saksbehandler Micheline E. Grung og Iben Kardel S-sak 30/07: Årsrapport for kvalitetsarbeid Forslag til vedtak: 1. Høgskolestyret vedtar årsrapporten for kvalitetsarbeid Høgskolestyret ber om at de foreslåtte tiltakene blir fulgt opp i det løpende arbeidet og gjennom budsjettprosessen for Bakgrunn Vedlagt framlegges høgskolens første årsrapport om kvalitetsarbeidet i tråd med opplegget som ble behandlet av styret i april (ssak 14/07). I saksframstillingen i april ble det kartlagt et behov for: 1. å fokusere på styringskvalitet for å synliggjøre de ulike ledelsesnivåers ansvarsområder og rapporteringsansvar. 2. å fokusere på undervisningskvalitet slik at studentenes rolle og bidrag til kvalitetssikring av studier ved høgskolen tydeliggjøres. Avdelingene har derfor i løpet av våren 2007 gjort et betydelig arbeid for å synliggjøre og kartlegge de evalueringsprosesser som foregår på emnenivå ved høgskolen på en bedre måte enn tidligere. Det redegjøres for evalueringsprosessene i rapporten. Retningslinjene for årsrapporten, som ble vedtatt sammen med etableringen av kvalitetssystemet (ssak 06/05, vedtatt ), sier følgende: Den (årsrapporten) utarbeides på grunnlag av rapporter og informasjon fra avdelingene, studieutvalget, læringsmiljøutvalget, administrative avdelinger, studenttinget og SOPP. Rapporten behandles av høgskolestyret om høsten i forbindelse med årsplan og budsjett for kommende år. Rapporten beskriver kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten ved HiL og gir en overordnet statusbeskrivelse av studiekvaliteten. I rapporten pekes det på områder med behov for forbedringer. Disse vil bli vurdert i forbindelse med strategisk planarbeid og kommende årsplaner og budsjett. Årsrapporten baserer seg i hovedsak på de nevnte dokumentene. Det er gjort nærmere rede for kildetilfanget i rapporten. Rapporten gir videre en overordnet vurdering av studiekvaliteten slik denne er operasjonalisert gjennom kvalitetsaspektene i kvalitetssystemet. I tillegg er det valgt å ta med informasjon fra studiekvalitetsundersøkelsen der informasjonen er overordnet, og der den belyser områder hvor det er behov for å sette inn tiltak. I tillegg til å vurdere studiekvaliteten overordnet og å identifisere avvik, er det i rapporten lagt vekt på å fremme forslag til konkrete forbedringstiltak. Dette er gjort i tråd med de signaler som ble gitt på styremøtet i april. Side 1 av 3

56 Høgskoledirektørens vurdering og konklusjon Rapporten som nå legges fram gir en grundig dokumentasjon av høgskolens kvalitetsarbeid slik det er definert i kvalitetssystemet. Intensjonen med årsrapporten er at den skal fungere som en revisjonsrapport i den betydning at rapporten skal tydeliggjøre avvikene i kvalitetsarbeidet, og påpeke tiltak og forbedringsmuligheter. Det er grunn til å fremheve tre av konklusjonene i årsrapporten. Det første gjelder avdelingenes målformulering og måloppnåelse, hvor det synes å være manglende systematikk (jfr. punkt 2.1.2): Målformuleringen følges ikke av konkrete tiltak, og rapporteringen gir ikke grunnlag for overordnet å vurdere hvorvidt målsettingene er nådd eller ikke. I planleggingen for neste år må avdelingene legge planer som inneholder konkrete tiltak. Avdelingene må også sørge for at det i rapporteringen går tydelig frem, for hvert av områdene, om man har nådd målsettingene eller ikke. For det andre er det grunn til å trekke frem årsrapportens konklusjonen vedrørende emneevalueringene (punkt 2.4). Kvalitetssystemet sier at alle emner skal være gjenstand for evaluering både ut fra den betydning studentenes medvirkning i kvalitetsarbeidet har, og den vekt som både loven og NOKUT legger på studentevalueringer. Årsrapporten viser at emneevaluering ikke praktiseres ved alle studier. Det må være et krav at alle emner evalueres med hensiktsmessige intervall. På den andre siden kan kravet i kvalitetssystemet at det skal foretas evaluering ved gjennomføring av hvert emne synes for strengt. Det kan i praksis føre til evalueringstretthet heller enn til faktiske forbedringer. Kravene til emneevaluering i kvalitetssystemet må revideres med sikte på at emneevalueringene faktisk bidrar til forbedret undervisningskvalitet. Det er av stor betydning å sikre at kravene bidrar til økt studentinvolvering i denne viktige formen for kvalitetsarbeid. Den tredje konklusjonen som det er grunn til å fremheve, er risikoene ved implementering av kvalitetssystemet ved HiL (punkt 2.1.3). Kvalitetssystemet må tilpasses høgskolens interne behov og utviklingsambisjoner. Systemet må revideres for å sikre både student- og ansattmedvirkning, og i denne sammenhengen er det avgjørende å gjøre systemet mer tilgjengelig og brukervennlig. Her må man kritisk vurdere hva slags informasjon som systemet skal romme og hva slags informasjon som det skal generere. Høgskolestyret skal få anledning til å koble ressursvurderinger til kvalitetsarbeidet i den utstrekning det er relevant å styrke arbeidet, både der kvalitetsarbeidet fungerer bra og for å vurdere strategiske omprioriteringer der det er behov for forbedringer. Dette vil være særlig aktuelt når det gjelder det andre punktet over og i forbindelse med styrking av undervisningskvaliteten mer generelt. Det er ellers behov for en grensegang i forholdet mellom årsrapporteringen vedrørende studiekvalitet og studiekvalitetsundersøkelsen. Høgskoledirektør vil komme tilbake med forslag til mulige endringer i rapportenes innhold og struktur ut fra formålet med rapportene. Jostein Skurdal Høgskoledirektør Vedlegg; 1. Årsrapport for kvalitetsarbeidet ved HiL Side 2 av 3

57 2. Utvalgenes respektive kommentarer til avdelingens handlingsplaner og studiekvalitetsundersøkelsen. (Kommentarene fra Forskningsutvalget ettersendes.) Se ref-sak 24 d) Studieutvalgets møte og ref.sak 24 f) Læringsmiljøutvalgets møte NOKUTs kriterier for evaluering av kvalitetssystem. Side 3 av 3

58 Årsrapport for kvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Lillehammer

59 Hovedkonklusjoner Gjennomgang av seks ulike kvalitetsområder i den foreliggende institusjonsrapporten viser at høgskolen har drevet utstrakt kvalitetsarbeid i studieåret Rapporten viser også at høgskolens prosedyrer for kvalitetssikring av studiene, som i hovedsak omtales i punktene om programkvalitet (2.3) og utdanningskvalitet (2.4) under, ser ut til å fungere etter hensikten. Rapporten avdekker imidlertid at det finnes forbedringspotensial når det gjelder både avdelingenes rapportering av studiekvaliteten og systematikk i planleggingen av kvalitetsarbeidet (2.1.2). Rapporten beskriver også risikoer ved innføring av kvalitetssystemet ved HiL (2.1.3). Kort sagt synes kvalitetssystemet per i dag for omfattende. For at fagansatte og studenter skal oppleve systemet som relevant for deres hverdag, er det avgjørende å tilpasse systemet til høgskolens interne behov og utviklingsambisjoner og også gjøre det mer tilgjengelig og brukervennlig. Som det fremgår av rapporten er det forsøkt å gi en vurdering av de ulike kvalitetsområdene utover rene beskrivelser av systemet for kvalitetssikring av studiekvaliteten. Gjennomgangen tilsier at det er grunn til å konkludere med at resultatet, på alle kvalitetsområder, er tilfredsstillende. I det videre arbeidet med stadig forbedret studiekvalitet synes det likevel grunn til å konsentrere kvalitetsarbeidet om de helt sentrale forutsetningene for god studiekvalitet, nemlig aspektene undervisningskvalitet og programkvalitet. Ut fra konklusjonene i denne institusjonsrapporten må større grad av studentinvolvering i kvalitetsarbeidet være en helt sentral målsetting. 1

60 1. Innledning HiL har i sitt kvalitetssystem operasjonalisert begrepet studiekvalitet gjennom syv såkalte kvalitetsaspekter: 1. inntakskvalitet 2. programkvalitet 3. undervisningskvalitet 4. forskningskvalitet 5. rammekvalitet 6. resultatkvalitet 7. styringskvalitet 1 Disse kvalitetsaspektene utgjør ikke gjensidig utelukkende kategorier. Tvert imot griper aspektene inn i og påvirker hverandre. Denne rapporten redegjør for kvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Lillehammer (HiL) for studieåret Ved å gjennomgå og vurdere kvalitetsarbeidet knyttet til de syv kvalitetsaspektene, vil rapporten gi en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved høgskolen. 2 Vi har forsøkt å legge særlig vekt på å beskrive og å vurdere styringskvaliteten, programkvaliteten og undervisningskvaliteten ved høgskolen i denne årsrapporten. En viktig grunn til at styringskvaliteten er grundig behandlet, er at kvalitetssystemet to år etter at det ble vedtatt fortsatt befinner seg i implementeringsfase. Vi vurderer styringskvaliteten som avgjørende i arbeidet med å sette intensjonene i kvalitetssystemet ut i livet. Programkvaliteten og undervisningskvaliteten er helt sentrale sider ved studiekvaliteten ved HiL. Vi kommenterer inntakskvalitet, rammekvalitet og forskningskvalitet i den utstrekning vi mener disse aspektene har betydning for studiekvaliteten. Siden resultatkvaliteten ikke er avgjørende for studiekvaliteten, men som det går frem av begrepet snarere et resultat av den, redegjøres det ikke for dette kvalitetsaspektet i årsrapporten. 3 I årsrapporten er det videre lagt vekt på å synliggjøre svakheter og forbedringspunkter både i kvalitetssystemet og i det løpende kvalitetsarbeidet. Der rapporten avdekker indikasjoner på avvik er det foreslått forbedringstiltak. Dette er gjort nettopp for å kunne drive kvalitetsarbeidet ved høgskolen stadig videre. De overordnete målsettingene for studiekvaliteten ved Høgskolen i Lillehammer er gitt i Universitets- og høgskoleloven og Kunnskapsdepartementets styringsdokumenter. Disse eksternt styrende dokumentene legger sterke føringer på høgskolens virksomhet, også for kvalitetsarbeidet. En rekke interne dokumenter ved høgskolen legger også føringer for kvalitetsarbeidet og viser resultatene av utført kvalitetsarbeid. I utformingen av rapporten har vi basert oss på dokumentene som er beskrevet under. Dette datagrunnlaget viser at premissene for å beskrive kvalitetsarbeidet og vurdere studiekvaliteten både helhetlig og overordnet har vært gode. 1 Det gjøres rede for innholdet i begrepene punktvis nedenfor (innledningsvis i punktene 2.1 t.o.m. 2.6). 2 Et av NOKUTs kriterier for godkjenning av kvalitetssystemet er at det er utarbeidet en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre. Oversikten skal gi en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. 3 Resultatkvaliteten er imidlertid et styreanliggende gjennom årlig behandling av eksamensrapporten. 2

61 Kvalitetssystemet Dokumentet beskriver (blant annet) målene og prinsippene for kvalitetsarbeidet ved HiL. Strategisk plan og budsjettdokumentet Dokumentene viser hvordan høgskolen prioriterer sitt kvalitetsarbeid på institusjonsnivå. Strategisk plan berører alle de syv kvalitetsaspektene nevnt innledningsvis. Budsjettdokumentet viser også måloppnåelsen. Avdelingenes handlingsplaner og rapporter Dokumentene styrer kvalitetsarbeidet på hver avdeling, og gjelder flere av de syv nevnte kvalitetsområdene. Programkvaliteten og forskningskvaliteten er av særlig betydning i disse dokumentene. 4 Studiekvalitetsundersøkelsen 5 Undersøkelsen viser studentenes synspunkter på og tilfredshet med en rekke forhold vedrørende studiekvaliteten. Emneevalueringene Studentenes evalueringer gir viktig informasjon om både programkvaliteten og undervisningskvaliteten ved de ulike studiene. Utvalgenes rapporter Dokumentene viser hvordan de ulike utvalgene er involvert i kvalitetsarbeidet på forskjellige områder (program-, undervisnings-, forsknings- og rammekvalitet). Rekrutteringsrapporten og opptaksrapporten 6 Disse dokumentene danner grunnlag for å vurdere inntakskvaliteten. Rekrutteringsrapporten utarbeides på grunnlag av rekrutteringsundersøkelsen, som ble gjennomført i oktober Undervisningskvaliteten behandles separat i forbindelse med styrets behandling av studiekvalitetsundersøkelsen. 5 Studiekvalitetsundersøkelsen er i likhet med eksamensrapporten gjenstand for styrebehandling. 6 Opptaksrapporten er også gjenstand for styrebehandling. 3

62 2. Gjennomført kvalitetsarbeid, forbedringspotensial og tiltak for Styringskvalitet God styringskvalitet betyr at HiL har evne til å styre kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Høgskoleledelsen og avdelingsledelsene har formulert overordnete mål for studiekvaliteten. Det gjøres rede for hvordan høgskoleledelsen har arbeidet for å nå disse målene i punktene og Deretter (punkt 2.1.3) beskrives gjennomførte og planlagte tiltak for videreutvikling av kvalitetssystemet da også dette dreier seg om ledelsens evne til å styre kvalitetsutviklingen ved høgskolen Institusjonens evne til å formulere mål for studiekvaliteten og å nå målsettingene I strategisk plan for beskrives høgskolens overordnete målsettinger for studiekvaliteten. Høgskoleledelsen følger opp kvalitetsarbeidet gjennom styringsdialog med avdelingene. Høgskoleledelsen hadde styringsdialog med avdelingene enkeltvis høsten 2006, og høgskolestyret om budsjett, rapporter og handlingsplaner i våren Høgskoleledelsen styrer også kvalitetssikring og kvalitetsutvikling ved at studiekvalitetsrapporten behandles i høgskolestyret. Dette ble gjort i desember Styret behandlet også som vanlig studieportefølje, opptaksrapport og eksamensrapport i løpet av fjoråret. Som nevnt innledningsvis er et av NOKUTs kriterier for vurdering av kvalitetssystemet at det er utarbeidet en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre. Vi har tidligere lagt mye arbeid i å rapportere overordnet gjennom de årlige studiekvalitetsundersøkelsene. Resultatene av undersøkelsene har vært styrebehandlet hvert år og det er gjennomført en rekke forbedringstiltak på grunnlag av funnene. 7 Det er første gang Høgskolen i Lillehammer utarbeider en årsrapport for kvalitetsarbeidet etter denne malen, det vil si strukturert etter kvalitetsaspektene. Når dette grepet er tatt i år, vil det gi styret enda bedre forutsetninger for å vurdere alle aspekter ved studiekvaliteten, og å se disse aspektene i sammenheng Avdelingenes evne til å formulere mål for studiekvaliteten og å nå målsettingene Målformulering Avdelingenes årsrapporter for og handlingsplaner for 2007 viser at avdelingene har formulert mål for sentrale områder som program-, undervisnings- og forskningskvalitet, uten at kvalitetsområdene er eksplisitt nevnt. Alle avdelinger har for eksempel vedtatt en målsetting om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studietilbudene. Det varierer imidlertid i hvilken grad målsettingene er fulgt opp med forslag til tiltak. Dette gir inntrykk av tilfeldighet i planleggingen. Når det gjelder rammekvalitet er Avdeling for samfunnsvitenskap den eneste avdelingen som hadde en spesifikk målsetting for rammekvalitet (læringsmiljø). Målsettingen er imidlertid ikke fulgt opp med resultatvurdering og forslag til tiltak. Bare Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap (TVF) og Avdeling for samfunnsvitenskap (ASV) har vedtatt enkelttiltak som 7 Det skulle derfor være grunn til å si at det også tidligere år har vært utarbeidet en årlig rapport i tråd med NOKUTs kriterier. 4

63 direkte angår rammekvalitet, men disse tiltakene ble ikke gjennomført i løpet av fjoråret. På området rammekvalitet synes målformuleringen tilfeldig. 8 Det som er sagt over om målformulering viser at avdelingene bør legge mer systematiske planer for sitt kvalitetsarbeid neste år. En måte å legge systematiske planer på, er å ta utgangspunkt i de ulike kvalitetsområdene og lage målsettinger for hvert område. Men viktigst er det at avdelingenes målsettinger følges opp med konkrete tiltak. Måloppnåelse Avdelingenes årsrapporter gir ikke grunnlag for å uttale seg om rammekvaliteten overordnet sett. 9 Når det gjelder programkvalitet og undervisningskvalitet synes avdelingenes rapportering tilfeldig. 10 Studieutvalget har likevel vurdert kvalitetsarbeidet innenfor områdene programkvalitet og undervisningskvalitet som god. 11 Forskningsutvalgets vurderinger vedrørende forskningskvaliteten vil ettersendes da utvalget først møtes 6. juni. Årsrapportene fra avdelingene 12 viser at bare to avdelinger systematisk omtaler og behandler målsetting, tiltak og gjennomføring (Avdeling for sosial- og helsefag (AHS) og TVF). Når det gjelder disse to avdelingene er måloppnåelsen tilfredsstillende. Når det gjelder de to andre avdelingene, Den norske filmskolen (DNF) og ASV, er det ikke grunnlag for å vurdere måloppnåelsen. Studiekvalitetsundersøkelsen og emneevalueringene gir riktignok indikasjoner på viktige forhold som program-, undervisnings- og rammekvalitet. 13 Men status på disse områdene bør fremkomme utover studentenes egne vurderinger. 14 I rapporteringen for 2007/2008 er det viktig at avdelingene eksplisitt viser hvorvidt målsettingene er nådd eller ikke. Måloppnåelsen fremkommer ved i) å nevne målsettingene ii) å beskrive tilhørende tiltak og iii) å gjøre rede for hvorvidt tiltaket/ene er gjennomført eller ikke. Antakelig fremkommer dette best i en oversikt. Det er en fordel om oversikten også viser iv) ansvarlig for gjennomføring av tiltaket og v) tidsfrist. Læringsmiljøutvalget og Studieutvalget har vedtatt å utarbeide et forslag til mal for hvordan avdelingene kan rapportere på rammekvaliteten og program- og undervisningskvaliteten. Det anbefales at avdelingene rapporterer overordnet på områdene rammekvalitet, programkvalitet, undervisningskvalitet og forskningskvalitet for Jfr. Læringsmiljøutvalgets gjennomgang av avdelingens handlingsplaner. 9 Jfr. Læringsmiljøutvalgets gjennomgang av avdelingens rapporter. 10 Jfr. Studieutvalgets gjennomgang av avdelingenes rapporter. 11 Jfr. Studieutvalgets uttalelse til høgskoledirektøren om studiekvaliteten. 12 Årsrapport for Filmskolen forelå ikke da styret behandlet kvalitetsrapporten. 13 Det gjøres rede for dette i punktene om program-, undervisnings- og rammekvalitet under. 14 Filmskolen praktiserer kontinuerlig evaluering gjennom ukentlige møter. I møte mellom dekan og Studieadministrasjonen ultimo mai 2007 var det enighet om å følge dette opp slik at denne formen for kvalitetssikring kan synliggjøres fra høsten

64 2.1.3 Videreutvikling og implementering av kvalitetssystemet Risikoer ved implementering av kvalitetssystemet og tiltak for De rent innholdsmessige sidene av kvalitetssystemet synes pr i dag godt ivaretatt: Systemet angir hvordan medvirkning i kvalitetsarbeidet skal foregå og det klargjør hvordan kvalitetsarbeidet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid. En viktig utfordring knyttet til innføring av kvalitetssystemet ved HiL er å få fagansatte og studenter til å se at kvalitetssystemet er relevant for deres hverdag. I dag er ikke kvalitetssystemet i tilstrekkelig grad tatt i bruk som et verktøy i de ulike formene for kvalitetsarbeid som faktisk foregår. Det er et viktig mål at systemet skal bidra til videre kvalitetsutvikling blant de fagansatte og studentene. Systemet skal fungere som en kilde til kvalitetsforbedringer utover de rutinene som allerede er etablert, som for eksempel ordningene med emneevaluering. I det videre arbeidet med implementeringen av kvalitetssystemet er det avgjørende å tilpasse systemet til høgskolens interne behov og utviklingsambisjoner. Dette betyr at man kritisk må vurdere hva slags informasjon som systemet skal romme og hva slags informasjon det skal generere. Et komplisert og omfattende system kan bidra til unødvendig byråkratisering og til at det blir vanskelig å forstå og anvende. Det er viktig at ansatte og studenter gis tilstrekkelig opplæring i hvordan kvalitetssystemet kan brukes. Det er viktig at vurderingene, konklusjonene og forslagene i denne rapporten inngår som en del av planleggingen av neste studieår. Som et ledd i dette, og for å involvere studentene i kvalitetsarbeidet, skal det årlig holdes kurs om kvalitetsarbeid for tillitsvalgte. Kurset bør omhandle prosedyrene rundt emneevalueringene og gjennomføres som et samarbeid mellom Studieadministrasjonen og studielederne. Målet med kurset er å gi studentene grundig informasjon både om viktigheten av at studentene deltar og på hvilke måter studentene kan bidra til forbedret studiekvalitet gjennom medvirkning i prosessen: ved å delta i evalueringene, ved å få informasjon om resultatene og ved å delta i diskusjonen om mulige endringer på bakgrunn av resultatene. Kvalitetshåndboka og/eller Fronter bør inneholde en oversikt over alle tillitsvalgte studenter. Oversikten bør følges av informasjon om studentenes involvering i dette kvalitetsarbeidet. Hensikten er at også nye studenter og nye tillitsvalgte får kjennskap til hva kvalitetssystemet er, slik at de kan involveres i arbeidet fra første stund. Kurset bør gjennomføres allerede ved semesterstart til høsten. Oversikten over tillitsvalgte studenter og tilhørende informasjon bør være å finne i Kvalitetshåndboka og/eller Fronter ved semesterstart. Tiltak for å forbedre styringssløyfen I et kvalitetssikringsperspektiv er det viktig at de ulike nivåene i institusjonen kommuniserer om de mange formene for kvalitetsarbeid som drives. Hensikten er at dokumentasjonen på kvalitetsarbeidet skal kunne brukes utover alminnelig rapportering: Den skal kunne brukes til kvalitetsforbedring i praksis. Med dette som et viktig utgangspunkt besluttet styret i møte 24. april 2007 at Studieutvalget, Læringsmiljøutvalget og Forskningsutvalget skal kommentere avdelingenes årsrapporter og 6

65 handlingsplaner innenfor sine ansvarsområder og foreslå forbedringstiltak. 15 Dette vil representere et viktig element i styringssløyfen for HiLs kvalitetssystem, og vil forbedre ledelsens grunnlag for å gjøre prioriteringer og iverksette konkrete tiltak. 2.2 Inntakskvalitet 16 Flere forhold er avgjørende for inntakskvaliteten ved HiL: Høgskolens rekrutteringsevne, høgskolens evne til å ivareta studentene i forbindelse med søknad, opptak og studiestart samt studentenes forutsetninger ved studiestart Rekruttering Søkningen til HiL er svært god, og den økte frem til ,4 % av søkerne ønsker seg til HiL, noe som representerer sjette beste søkning blant de statlige høgskolene. I 2007 var det en svak nedgang i antallet førsteprioritetssøkere. Rekruttering av studenter til opptaket i 2006 ble gjennomført på grunnlag av rekrutteringsplan vedtatt året før. Rekrutteringsplanen gjorde det mulig å arbeide systematisk og målrettet med studentrekruttering. Rekrutteringsrapporten viser at den største rekrutteringen skjer i nærfylkene på Østlandet. Men HiL rekrutterer også nasjonalt på studier der vi konkurrerer nasjonalt, som barnevern og sosialt arbeid. Dette tyder på at rekrutteringsevnen er god. Det finnes likevel forbedringspotensial på området: Markedsførings- og informasjonsavdelingen bør utnytte statistisk materiale bedre for å kunne rette rekrutteringsarbeidet mot grupper der utdanningstilbøyeligheten er i endring. Man bør også vurdere å prioritere videreutvikling av HiLs hjemmeside på bekostning av andre markedsføringstiltak. I 2006 ble det lagt mye arbeid i å skrive enkelt og målrettet mot søkergruppen år på Den største risikoen i arbeidet med å sikre gode søkertall er at man ikke har stor nok oppmerksomhet mot å beholde intensiteten i arbeidet, både når det gjelder planlegging og organisering av det arbeidet som skal gjøres. Markedsførings- og informasjonseneheten (MI) bør fortsette med å legge systematiske planer for rekrutteringen og utarbeide et tydelig årshjul for arbeidet slik at avdelingene får en tydelig oversikt over hvordan og når de forventes å levere tilbakemelding til MI Opptak og studentenes forutsetninger Det var en nedgang i opptakstallet på vel 28 prosent fra 2005 til En relativt stor andel av nedgangen stammer fra reduksjon i antall deltidsstudenter. HiL reduserte opptakets størrelse i tråd med Kunnskapsdepartementets styringssignaler, og alle avdelinger utenom Filmskolen reduserte opptaket. Høgskolen valgte også å sette poenggrenser ved opptaket på tre studier: årsstudium og bachelor i psykologi og bachelor i økonomi og administrasjon. Det forelå indikasjoner på at høy strykprosent skyldtes manglende studieforutsetninger hos studentene. Tiltaket ble altså gjennomført for å bedre studentgjennomstrømningen. Studieadministrasjonen gi styret tilbakemelding om studentgjennomstrømningen er bedret på de aktuelle studiene for å ta rede 15 Utvalgenes forslag er tatt med i punktene der de naturlig hører hjemme. Utvalgene vil selv bidra til at de foreslåtte tiltakene blir iverksatt enten ved direkte å involvere seg i de foreslåtte forbedringstiltakene eller gjennom tett oppfølging. 16 Jfr. styrevedtak 68/06. 7

66 på om poenggrense var riktig tiltak. I tillegg arbeides det med en større kartlegging av sammenhengen mellom inntakskvalitet og resultatkvalitet for God inntakskvalitet er særlig betydningsfullt på Filmskolen ettersom Filmskolen gjør opptak av bare seks studenter på hver av de syv linjene annet hvert år. Personlig egnethet er avgjørende ved kunstfaglig utdanninger. Dette betyr at Filmskolen er spesielt avhengig av å rekruttere studenter som har de nødvendige forutsetningene for å gjennomføre studieløpet. For å sikre god inntakskvalitet ble det også i 2006 nedlagt et betydelig arbeid i å arrangere opptaksprøver. Det ble gjennomført en inngående intervju- og oppgaveprosess på hver av de syv linjene. Det praktiseres tilsvarende opplegg på regi- og teknikk på TVF Studentmottak 18 Studentmottaket starter når søkerne får tilbud om studieplass fra Samorda opptak, rundt 20. juli. Alle som er tilbudt studieplass mottar en informasjonspakke. I 2006 svarte 8 av 10 respondenter i en undersøkelse (rekrutteringsundersøkelsen) at de var godt fornøyde eller svært godt fornøyde med informasjonen. Det ble sendt studiespesifikk informasjon til studier som har lav søkning, og dette tiltaket vil videreføres. HiLs hjemmesider var også viktige fra opptaket til studiestart. 7 av 10 respondenter sa at de var fornøyde med den informasjonen som legges ut. Ordningen med Åpen skole lørdag og søndag før studiestart fortsatte i Arrangementet startet i 2005 for å sikre at studenter som kommer til HiL uten venner og bekjente får et sosialt nettverk. Anslagsvis 1000 personer deltok. Studentmottaket består videre av åpningsdag med åpningsseremoni, informasjonsmøter og orienteringer samt et større sosialt program om kvelden. Studentene blir plassert i faddergrupper på åpningsdagen. Studentene er gjennomgående godt eller svært godt fornøyde med måten de blir mottatt på: Særlig tilfredse er studentene med informasjonsmøtet på studiet. 19 Studentene er også godt fornøyde med informasjonen generelt, servicen i Studenttorget og informasjon om timeplaner. 20 Et område der det finnes et forbedringspotensial, er informasjon om pensum til førsteårsstudentene. 2.3 Programkvalitet I følge kvalitetssystemet hviler programkvaliteten ved Høgskolen i Lillehammer på to viktige forutsetninger: Utvikling og gjennomføring av studieplanene. Programkvaliteten er kvaliteten i selve studietilbudet. Det er kvaliteten på kontrakten mellom skolen og studenten som viser hva studenten kan forvente og hvilke forventninger og kriterier skolen setter opp overfor studentenes deltakelse og progresjon. Kvalitetsarbeidet som er gjort på disse områdene i løpet av det siste året behandles under. Først gjengis Studieutvalgets vurdering av programkvaliteten ved høgskolen. Studieutvalgets forvaltningsområde berører i hovedsak aspektet programkvalitet fordi utvalget godkjenner alle nye studieplaner over 30 studiepoeng. Studieutvalget vurderer kvalitetsarbeidet på dette området som god: Den omfattende revisjonen av studieplanene tyder på at 17 Jo Kleiven (AHS) benytter opptaksdata, gjennomstrømningsdata og resultatdata for å avdekke mulige sammenhenger for høgskolen som helhet. Han bearbeider også datamaterialet fra Studiekvalitetsundersøkelsen. 18 Tallene som gjengis i dette avsnittet må tolkes med varsomhet. De er hentet fra rekrutteringsundersøkelsen, som har for lav svarprosent til at man kan trekke generelle slutninger. 19 Over 80 % svarte at de er svært tilfreds eller godt tilfredse. 20 Over 70 % svarte at de er svært godt fornøyde eller godt fornøyde. 8

67 avdelingene tar programkvaliteten på alvor. 21 Strukturen på avdelingenes årsrapporter og handlingsplaner gir imidlertid utvalget begrenset mulighet til å vurdere programkvaliteten overordnet fra disse dokumentene. En gjennomgang av avdelingsstyrenes behandling av saksfremlegg til studieplaner gir også mulighet til å reflektere arbeidet med programkvaliteten overordnet. Godkjenning av studieplaner Når det gjelder utvikling av studieplanene beskriver kvalitetssystemet hvordan de kvalitetssikres gjennom høgskolens godkjenningsprosedyrer: Etter behandling i og innstilling fra den enkelte avdeling vurderer Studieutvalget alle studieplaner for endelig godkjenning. Studieutvalget vurderte nærmere 60 saker vedrørende godkjenning av nye studieplaner og revisjoner av eksisterende studieplaner i Noen studieplaner ble ikke godkjent i første omgang, og enkelte av studieplanene var oppe til vurdering flere ganger før endelig godkjenning. 22 På den ene siden viser dette at systemet for kvalitetssikring fungerer etter intensjonen. På den andre siden har studieutvalget påpekt at studieplanene ikke alltid er tilstrekkelig forberedt på avdelingsnivå. Det er vedtatt at to ordninger skal iverksettes for å bøte på dette. For det første vil Studieutvalget og dekanene fra og med høsten 2007 møtes tidlig hvert semester for å bedre informasjonsflyten. Dermed kan avdelingene orientere Studieutvalget om studieplanarbeidet for semesteret. Studieutvalget kan på sin side orientere dekanene om krav til saksbehandlingen i utvalget. Dette vil sikre at dekanene blir kjent med ansvarsområdet for studieplanarbeidet som kvalitetssystemet pålegger dem. For det andre har styret besluttet å forenkle saksgangen på avdelingsnivå. Avdelingene skal ikke lenger ta stilling til detaljene i studieplanene, som for eksempel innholdet i emnebeskrivelsene. På denne måten vil avdelingene kunne konsentrere seg om strategiske vurderinger som ressursbruk og infrastrukturbehov. Dermed vil det bli lettere for avdelingsledelsen å overholde saksbehandlingsfristene i studieutvalget. Pedagogisk utviklingsarbeid Som det fremgår av redegjørelsen så langt, er arbeidet i Studieutvalget preget av kvalitetssikring av studiene. Samtidig arbeidet Studieutvalget i 2006 mer med pedagogisk utviklingsarbeid enn foregående år. Studieutvalget tok initiativ til et kurs i veiledning for veiledere (master- og ph.d-nivå). Kurset ble avholdt november Utvalget har støttet igangsettelse av et kurs i høgskolepedagogikk. Dette er et samarbeid mellom innlandshøgskolene, og det er gjort nærmere rede for dette kurset i punkt 2.4 om undervisningskvalitet. Det er positivt for programkvaliteten at utvalget har kunnet drive en form for kvalitetsarbeid utover kvalitetssikring av det enkelte studium. Studiekvalitetsundersøkelsen gir et bilde av høgskolens programkvalitet fordi den viser studentenes tilfredshet med den faktiske gjennomføringen av studieplanene. Studiekvalitetsundersøkelsen for 2006 viser at studenttilfredsheten når det gjelder studiet generelt sett er god. Dette gjelder for de aller fleste studier. Men studiekvalitetsundersøkelsen gir også indikasjon på avvik: Når det gjelder egen faglig progresjon, som må sies å være et 21 Jfr. vurdering og uttalelse til høgskoledirektøren. Studieutvalgets årsrapport for 2006 viser at 32 studieplaner var gjenstand for revisjon i løpet av året. 22 Det har også vært et problem at sakene ofte kommer inn til etter saksbehandlingsfristene. 9

68 sentralt aspekt ved programkvaliteten, 23 rapporterer studentene mindre grad av tilfredshet. Undersøkelsen viser at det finnes et forbedringspotensial på dette området ved nesten halvparten av studiene. Det samme var resultatet ved studiekvalitetsundersøkelsen i 2005, noe som tilsier at det er grunn til å ta dette funnet alvorlig. Ekstern evaluering Styret vedtok i 2004 at alle studier regelmessig skal evalueres av en ekstern komité. Det er pr i dag lagt opp til at tre studier evalueres årlig. Arbeidet med ekstern evaluering av studieprogrammene startet i De eksterne komiteene skal vurdere ramme-, inntaks-, program- og resultatkvalitet ved hvert studieprogram samt programmets faglige og samfunnsmessige relevans. Komiteene skal så vidt mulig komme med forslag til bedring av utdanningens studiekvalitet og relevans. I 2007 skal følgende studieprogrammer evalueres: Kulturprosjektledelse ved TVF, bachelor i sosialt arbeid ved AHS og årsstudiene i samtidshistorie, sosiologi og internasjonale studier ved ASV. Studielederforum og kvalitetsseminar om digitale mapper Studielederforum er et møtested mellom studielederne, ledelsen og studieadministrasjonen, og møtene ledes av rektor. Det ble holdt månedlige møter i Studieledernes erfaring med arbeidskrav er et av temaene som var oppe til utvidet diskusjon i studielederforum i vår. I juni ble det også i forlengelse av studielederforum arrangert et kvalitetsseminar om digitale mapper der alle ved høgskolen var invitert til å delta. Et hovedspørsmål var hvordan digitale mapper kan innføres ved HiL innenfor dagens rammer. 2.4 Undervisningskvalitet I følge kvalitetssystemet referer undervisningskvalitet til kvaliteten av tilretteleggingen for læringsarbeidet. Slik kvalitetssystemet definerer undervisningskvalitet, er undervisningskvaliteten særlig avhengig av personalets pedagogiske og faglige kompetanse. Undervisningskvaliteten beror på fagpersonalets tilrettelegging for undervisning, veiledning og evaluering. Denne tilretteleggingen skal medvirke til at studentenes læringsutbytte blir best mulig. Studentenes vurdering av undervisningen og styrking av den pedagogiske kompetansen Studiekvalitetsundersøkelsen for 2006 viser at studenttilfredsheten generelt sett er god når det gjelder studiet. Men når det gjelder de generelle spørsmålene om studiet er studentene minst tilfredse med gjennomføringen av undervisningsopplegget. I følge studiekvalitetsundersøkelsen finnes det et forbedringspotensial på 15 av totalt 22 studier. 24 Et tilsvarende spørsmål i undersøkelsen viser at det finnes et forbedringspotensial på 16 av studiene når det gjelder å sikre god variasjon i undervisningsformene. Resultatet kan muligens tolkes i sammenheng med det mange ansatte oppfatter som manglende studentinvolvering, altså dårlig oppmøte til undervisningen. Foreløpig vet vi for lite om årsakene til (stort) fravær ved enkelte studier. Høgskolen må sørge for en kontinuerlig diskusjon om hvordan høgskolen både motiverer og forplikter studentene. Studieutvalget har 23 Kvalitetssystemet sier om programkvalitet blant annet at programkvalitet knytter seg til kvaliteten på kontrakten mellom skolen og studenten som viser hva studenten kan forvente og hvilke forventninger og kriterier skolen setter opp overfor studentenes deltakelse og progresjon. 24 Dette tilsvarer svar som ligger under 5 på tilfredshetsskalaen. 1 = svært utilfreds, 7 = svært tilfreds. 10

69 besluttet å rette søkelyset på studentinvolvering neste år, og ønsker å ta rede på årsakene til manglende studentinvolvering ved HiL, som er en nasjonal trend. Styrking av den faglige og pedagogiske kompetansen er forankret som en målsetting i Strategisk plan. Som et tiltak for å nå målsettingen er det blant annet etablert et høgskolepedagogisk nettverk mellom høgskolene i Innlandet. Ved HiL er det opprettet en 30 % stilling for den høgskolepedagogiske satsingen. Stillingen innebærer også ansvar for gjennomføring av et kurs i høgskolepedagogikk. Kurset i høgskolepedagogikk kvalifiserer ansatte ved høgskolen uten formell pedagogisk utdanning for undervisnings- og formidlingsoppgaver. I 2006 fullførte åtte ansatte kurset. (Fire fullførte i 2005). Det har kommet gode tilbakemeldinger fra de ansatte på dette kurset, og høgskolen bør både sørge for at informasjon om dette kurset når ut til de fagansatte og oppfordre målgruppene til å ta kurset. Emneevalueringene I følge kvalitetssystemet er det et krav at alle emner er gjenstand for evaluering. Avdelingene praktiserer kravet til studentevaluering ulikt. I løpet av mai 2007 la alle avdelingene ut informasjon om emneevalueringene i Fronter, og både ansatte og studenter har tilgang til denne informasjonen. Det er grunn til å understreke at kun systemet for evaluering legges ut, og ikke innholdet i evalueringene i seg selv. Det redegjøres kort for avdelingenes emneevalueringsrutiner i det følgende. På AHS har man til nå ikke systematisk innhentet rapporter fra studiene for emneevaluering. Fra og med studieåret 2006/07 innfører AHS årlig etterskuddsvis rapportplikt fra studiene i form av en samlerapport for studiekvalitetsundersøkelsen og for emneevalueringer. Rapporten skal leveres tidlig i høstsemesteret og er grunnlaget for behandling i avdelingens ledermøte og avdelingsstyre samt for avdelingens rapport til styret ved HiL. På ASV er det er innrapportert et evalueringssystem for 20 av 25 studier. For de resterende fem studiene er et evalueringssystem under arbeid. På Filmskolen foregår det både individuell og gruppevis evaluering gjennom hele studieløpet. Undervisningsleder sørger for utlevering og innlevering av evalueringsskjema for hvert felleskurs som er gjennomført. Det er utviklet egne evalueringsmetoder for hver linje da både kursopplegg, innhold og fremdrift varierer. Filmskolen iverksetter endringer i undervisningen på bakgrunn av evalueringene på ulike måter: På planmøtene (avholdes minimum én gang per semester) på kollegiemøtene (en gang hvert semester) eller ved at undervisningsleder gjennomgår evalueringsrapporter på de ukentlige driftsmøtene. Også ved TVF er det egne evalueringsrutiner for de forskjellige emnene. Alle emner evalueres på bachelor i film- og fjernsynsvitenskap og kulturprosjektledelse. På bachelor i film- og fjernsynsvitenskap skriver hver emneleder et referat av evalueringen som distribueres til de andre fagansatte, dekan og kontorsjef. Når det gjelder fjernsynsregi og -teknikkfagene er det ikke etablert faste rutiner for evaluering. I følge avdelingen går tilbakemeldingen fra studentene gjennom andre etablerte kanaler som SU-møter, individuelle samtaler og klassekontakter. 11

70 I et kvalitetssikringsperspektiv er det viktig at avdelingene dokumenterer at det finnes rutiner for kvalitetssikring av det enkelte studium. Som vi ser over har dette avdekket at ikke alle emner evalueres i henhold til kravet i kvalitetssystemet. På den andre siden er kravet til emneevaluering i kvalitetssystemet strengt: Kravet er at det skal foretas evaluering ved gjennomføring av hvert emne. Dette kan i praksis føre til evalueringstretthet heller enn til faktiske forbedringer. Dette tilsier at kravene til emneevaluering i kvalitetssystemet revideres. I denne sammenheng kan det være verdt å nevne at økt vekt på studentevaluering etter kvalitetsreformen ikke synes å ha bidratt nevneverdig til økning i studentinvolvering i kvalitetsarbeidet. Et tiltak som kan diskuteres er å gi studentene nødvendig opplæring og derigjennom gi dem mulighet til være med på å analysere dataene. Det bør også diskuteres hvorvidt resultatene av evalueringene skal benyttes til kvalitetsutvikling på området undervisningskvalitet utover avdelingenes egen kvalitetssikring. Et sentralt spørsmål her er om informasjon om innholdet i evalueringene bør gjøres tilgjengelig for flere enn den emneansvarlige / studieleder / dekan. Det kan være aktuelt å gi både Læringsmiljøutvalget og Studieutvalget samt ledelse og studieadministrasjonen innsyn i evalueringene. Som et ledd i å utvikle kvaliteten på emneevalueringene i seg selv har Studieutvalget besluttet å starte et arbeid med å identifisere en minimal best practice av hva en emneevaluering bør være. Utvalget vil ta for seg alle eksisterende evalueringsskjemaer i dette arbeidet. Utvalget vil også drøfte ulemper og fordeler med å innføre evaluering som et arbeidskrav. Det er uansett verdt å ta med seg til kvalitetsarbeidet for neste år at det i følge studiekvalitetsundersøkelsen finnes et forbedringspotensial på nesten alle studier når det gjelder studentenes opplevelse av at evalueringene blir tatt hensyn til. 2.5 Forskningskvalitet Forskningskvalitet er ifølge kvalitetssystemet kvaliteten på FoU-arbeidet som utføres på høgskolen. Kvalitetssystemet sier blant annet om forskningskvaliteten at egen forskning av høy kvalitet hos det faglige personalet på HiL utgjør mye av grunnlaget for høy kvalitet i undervisningen, som igjen utgjør hovedgrunnlaget for den samlede studiekvaliteten. Kvalitetssystemet forutsetter med andre ord at forskningskvaliteten har betydning for undervisningskvaliteten: egen forskning gir fagpersonalet bedre forutsetninger for å tilby god undervisning. Avdelingenes årsrapporter og handlingsplaner tyder på at FoU-arbeidet er et prioritert område på avdelingene. Forskningsproduksjonen målt ved publikasjonspoeng etter den offisielle målemetoden, var i 2006 relativt god. Resultatet ble 62,5 publikasjonspoeng i 2006 mot 57,7 i Det er særlig grunn til å fremheve pedagogikkmiljøet ved ASV, som mer enn doblet sin forskningsproduksjon fra 2005 til Til tross for at Høgskolen i Lillehammer er av de mindre høgskolen målt ved antall ansatte, har vi den fjerde høyeste forskningsproduksjonen. Høgskolen har det siste året prioritert å styrke ledelsen og koordineringen av forskningsvirksomheten. Flere avdelinger har ansatt forskningskoordinatorer, og det ble vedtatt skjerpede krav til planlegging og rapportering av de ansattes forskningsvirksomhet. 12

71 Høgskolestyret vedtok forskningsetiske retningslinjer for HiL i 2006 og etiske retningslinjer for veiledning ved HiL i Alle disse forholdene tilsier både at det ble gjort viktig kvalitetsarbeid på området i 2006 og at de faglige forutsetningene for god kvalitet i undervisningen høgskolen sett under ett er til stede. Forskningsutvalgets vurdering av forskningskvaliteten og betydningen for den samlede studiekvaliteten ettersendes høgskolestyret. 2.6 Rammekvalitet Rammekvalitet er i følge Kvalitetssystemet tilretteleggingen for gjennomføring av studiene i form av ressurser og strukturer. Rammekvalitet dreier seg om tekniske, fysiske, organisatoriske, forvaltningsmessige, sosiale og velferdsmessige forhold innenfor et helhetlig læringsmiljø. Som nevnt under punkt har Læringsmiljøutvalget, som forvalter flere vesentlige forhold vedrørende rammekvaliteten ved høgskolen, uttalt at avdelingenes årsrapporter og handlingsplaner i liten grad gir grunnlag for å vurdere kvalitetsarbeidet innenfor området rammekvalitet overordnet sett. 25 Det er likevel mulig å fremheve enkelte områder der det har blitt gjort et arbeid det siste året og der det finnes grunnlag for forbedringer. Status Læringsmiljøutvalgets vurderinger Når det gjelder forbedringspotensial på området, har Læringsmiljøutvalget sett på resultatene i studiekvalitetsundersøkelsen, og uttalt seg om tre forhold. For det første viste undersøkelsen at studentene totalt sett er minst fornøyde med tilgangen til datamaskiner og grupperom når det gjelder institusjonelle forhold. Akkurat det samme var resultatet i studiekvalitetsundersøkelsen de to foregående årene. Læringsmiljøutvalget mener det representerer dårlig ressursbruk å øke tilgangen til datamaskiner ved å gjøre innkjøp ettersom datamaskinene stadig må oppgraderes. Høgskolen bør i stedet tilrettelegge for bruk av datamaskiner. Når det gjelder tilgang til grupperom foreslår utvalget at studentforeningen sørger for bedre informasjon om og oppfordring til å bruke de mindre tilgjengelige grupperommene til studentene. For det andre viste studiekvalitetsundersøkelsen for 2006 også mindre gode resultater når det gjelder informasjon til studentene om uforutsette forhold. Til tross for at det finnes klare rutiner og at Studieadministrasjonen informerer om disse rutinene ved semesterstart, forholder foreleserne seg generelt sett ikke godt nok til dette løpet av semesteret. Læringsmiljøutvalget ser det som et klart lederansvar å følge opp undervisere som ikke følger etablerte rutiner. For det tredje viste fjorårets studiekvalitetsundersøkelse også at noen flere studenter enn året før svarte negativt på utsagnet trivsel og samhold blant oss studenter på mitt kull i studiet er godt. Læringsmiljøutvalget mener at studiekvalitetsundersøkelsen ikke gir et godt nok grunnlag for å trekke konklusjoner vedrørende studentenes velferd og trivsel. For å kunne iverksette konkrete tiltak må undersøkelsen enten stille mer presise spørsmål, eller den må suppleres med tilleggsundersøkelser der det er indikasjoner på at trivselen er mindre god. Studieadministrasjonen vil komme med innspill. 25 Uttalelse vedrørende rammekvaliteten til høgskoledirektøren. 13

72 Et annet tiltak foreslått av Læringsmiljøutvalget er at utvalget gis mulighet til å bevilge midler til konkrete velferdstiltak ved enkelte studier. Et alternativ er at utvalget gis mulighet til å omprioritere midler på de enkelte avdelinger. Potten kan for eksempel benyttes både til velferdstiltak ved studier som synes spesielt utsatte, og der bedret trivsel kan påvirke det totale læringsmiljøet positivt. Universell utforming Høgskolen arbeidet videre med prinsippet om universell utforming i Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes slik at de kan brukes av alle, i så stor utstrekning som mulig. Målet med universell utforming er god tilgjengelighet på alle områder. Høgskolen, både ledelsen og Læringsmiljøutvalget, har brukt mye tid på å få en god forståelse av hva universell utforming er og hvordan prinsippet kan gjennomføres ved høgskolen. I løpet av er det også gjort endringer på tre områder i tråd med prinsippene: Det er satt inn skyvedører, eventuelt døråpnere, ved alle servicefunksjoner. Det er bestilt skilt som er i henhold til kravspesifikasjonen til Norges blindeforbund. Noen skilt er allerede hengt opp. HiLs hjemmeside er tilrettelagt for at synshemmede skal kunne bruke sine egne hjelpemidler. Det er også laget punktskrift ved auditoriene, undervisningsrommene, heisene og toalettene. Likestilling, mangfold og inkludering Høgskolen har vesentlig utfordring i å øke andelen kvinner i førstestillings- og professorstillinger. Likestillingsutvalget rapporterer at likestillingsarbeidet synes å ha blitt forankret som et ledelsesansvar på de ulike nivåene i organisasjonen. Imidlertid varierer måltallene: Målet om 30 % kvinnelige ledere er oppnådd på enkelte avdelinger, men ikke for organisasjonen som helhet. Målet om 30 % kvinner i akademiske toppstillinger er fortsatt ikke oppfylt. Det er dokumentert innsats for å nå målsetningen, og det er også iverksatt noen tiltak. Spørsmålet er om tiltakene er tilstrekkelige. Likestillingsutvalget etterlyser nytenkning, kreativitet og flere virkemidler. Utfordringen tilsier at både høgskolestyret, høgskolens ledelse og Forskningsutvalget vurderer nye tiltak for å bøte på problemet med skjev kjønnsbalanse. Førstelektorprogram og nye mentorordninger er eksempler på tiltak som må vurderes. Mangfolds- og inkluderingsarbeidet er langt mindre synlig i organisasjonen enn likestillingsarbeidet. Likestillingsutvalget ønsker derfor å arbeide for å øke bevisstheten på disse områdene på høgskolen, og har som utgangspunkt at den reviderte handlingsplanen bør utvides til å omfatte både tradisjonell likestillingspolitikk (likestilling mellom kjønn) og inkluderings- og mangfoldspolitikk (etnisitet, funksjonsevne, alder, seksuell orientering og religion). Et seminar i mai om dette temaet, der Likestillings- og diskrimineringsombudet deltok, ga høgskolen viktige perspektiver på arbeidet med en ny handlingsplan. Vaffelmøter Det er ellers verdt å nevne at ledelsen, SOPP og studentforeningen (StHiL) også i 2006 hadde månedlige vaffelmøter. Forumet gir studentene en mulighet til å ta opp aktuelle saker gjennom StHiL, og studentene får aktuell informasjon. 14

73 3. Avslutning I det foregående har det vært lagt vekt på å beskrive utført kvalitetsarbeid for studieåret og å avdekke svakheter i kvalitetsarbeidet og i kvalitetssystemet. Det har også vært lagt vekt på å foreslå konkrete forbedringstiltak. Det er viktig at vurderingene, konklusjonene og ikke minst forslagene i denne årsrapporten inngår som en del av planleggingen og gjennomføringen av studieåret Høgskoleledelsen vil følge opp institusjonsrapporten i det løpende arbeidet og gjennom budsjettprosessen for Studieadministrasjonen vil presentere rapporten for dekanene, utvalgene og studentforeningen, og diskutere foreslåtte forbedringstiltak samt mulig gjennomføring av dem. 15

74 Dato Saksbehandler Iben Kardel S-sak 14 /07: Rapportering fra kvalitetssystemet bestilling fra styret til juni-møte/årsrapport for kvalitetsarbeidet Forslag til vedtak: Høgskolestyret ber om å få seg forelagt rapport fra kvalitetssystemet i juni. Bakgrunn Styret gjorde 22.februar 2005 (s-sak 06/05) følgende vedtak: Styret vedtar høgskolens kvalitetssystem og planen for videre implementering og utvikling. Etter vedtaket har det vært arbeidet med videre utvikling og implementering av kvalitetssystemet. Rammene og betingelsene for systemet og dets struktur ble i vesentlig grad fastsatt gjennom det arbeidet som ble gjort fram til vedtaket av kvalitetssystemet. I desember 2005 (s-sak 75/05) ble styret orientert om status på arbeidet med videre implementering og utviklingsfase av kvalitetssystemet. Styret fikk en forklaring på forsinkelsen i prosjektet: Fusjonsarbeidet ift. HiG og den oppmerksomhet og ressurser det har krevd av ledelsen og andre impliserte, er et sentralt forhold. Veksten i studenttallet med påfølgende merarbeid og fokus er ett annet. Tekniske og ressursmessige forhold er ett annet forhold, som kan forklare avviket ytterligere. Våren 2006 ble det gjennomført møter med alle avdelinger, studentforeningen, studieledere og seksjoner for å informere om systemet og etablere en felles forståelse for bruken av det. I juli 2006 publiserte HiL sitt kvalitetssystem på sine nettsider. Torgeir Skyttermoen som fram til da hadde vært ansvarlig for kvalitetssystemet sluttet i stillingen. 11.april 2007 er Micheline Egge Grung ansatt med kvalitetssystemet som ansvarsområde. Ansvaret for systemet har i denne perioden vært knyttet til studieadministrasjonen som har registrert og evt. behandlet de kommentarer som har kommet inn vedrørende tekniske og innholdsmessige aspekter ved systemet. Konklusjonen fra denne perioden er at det er tydelig at HiL trenger en person som er dedikert til å drive med informasjon og implementering av systemet for å etablere en kvalitetskultur ved institusjonen og etablere en felles forståelse knyttet til bruken av systemet. Det systemtekniske mangler fortsatt en varsling og utkvittering mot de ansattes e-postsystem slik at den enkelte medarbeider nærmest automatisk blir trukket inn i kvalitetssystemet når de relevante årshjulsoppgavene inntreffer. Det gjenstår også en del arbeid med å få den systemtekniske delen enklere i bruk for de som har registreringsoppgaver, samt at oppslags-/søkefunksjonaliteten må bli bedre slik at en enklere finner relevant informasjon. Det er imidlertid sentralt å poengtere, at det innholdsmessige i kvalitetssystemet (mer enn det systemtekniske) har hatt fokus siden systemet ble vedtatt. Det betyr at de rent kvalitetsmessige Side 1 av 4

75 aspektene knyttet til systemet er ivaretatt på en forsvarlig måte. Tiltak for å sikre bedre oppfølgning av studiekvalitetsundersøkelsen, tydeligere forankring og fokus på strategisk studieplanarbeid, bedret oppfølging av karakter- og eksamensstatistikk, egen rekrutteringsundersøkelse, og det arbeid som foregår i høgskolens respektive utvalg er alle konkrete eksempler på dette, hvor også styret har vært involvert. Status våren 2007 NOKUT evaluerer universitetenes og høgskolenes kvalitetssystemer hvert sjette år. Januar 2007 varslet NOKUT at HiLs kvalitetssystem skal evalueres høsten 2007 (september). På grunnlag av denne henvendelsen har ledermøtet drøftet hvordan vi kan presentere det arbeid som gjøres ved institusjonen på en best mulig måte. Vi ser behov for å fokusere spesielt på to områder. 1. Det framgår av drøftingene at avdelingsledelsene er usikre på hva styringssløyfen i HiLs kvalitetssystem konkret innebærer av rapportering og planlegging inn mot styrets årsrapport for kvalitetsarbeid. Konkret har dette medført at ledermøtet har etablert en Styringssløyfe: strategi og ledelsesdokumenter, som danner grunnlag for institusjonsrapport om kvalitetssikring juni 2007(vedlegg 1). 2. Høgskolens studiekvalitetsundersøkelse er godt etablert og rapporteres årlig til styret i høstsemesteret. Denne undersøkelsen gir en indikasjon på studiekvalitet og er en temperaturmåler mht tilfredshet hos studentene. Høsten 2006 ble avdelingene eksplisitt bedt om å koble rapportering av emneevaluering opp mot denne undersøkelsen. For det enkelte studie skulle følgende kommenteres: tiltak, dialogen med studentene og studentenes tidsbruk til studier pr. uke. Vi ser av tilbakemeldingene at avdelingene og de enkelte studiene praktiserer emneevaluering på svært ulike måter. Det er et behov for å kartlegge alle eksisterende opplegg og synliggjøre dette samlet slik at dette arbeidet blir synlig for kollegaer og studenter på tvers av fagmiljø og avdelinger. Avdelingsledelsene kommenterer sine respektive evalueringsopplegg i april. Studieutvalget og læringsmiljøutvalget får rapportene til uttalelse. Dette materialet vil danne grunnlag for institusjonsrapporten i juni som omhandler undervisningskvalitet og rammekvalitet særskilt. Høgskoledirektørens vurdering og konklusjon Hils kvalitetssystem har gjentatte ganger vært utsatt for forsinkelser ift. oppsatt implementeringsog utviklingsplan. Samtidig foregår arbeidet med kvalitetssystemet innholdsmessig innenfor tilfredsstillende rammer. Det anbefales at høgskolestyret vedtar den angitte tempoplan som er skissert i vedlegg 1 fram mot institusjonsrapporten som legges fram for styret i juni. Jostein Skurdal Høgskoledirektør Vedlegg; 1. Styringssløyfe: strategi og ledelsesdokumenter som danner grunnlag for institusjonsrapport om kvalitetssikring juni Kvalitetssystem for Høgskolen i Lillehammer vedtatt februar Tentativ disposisjon til styrets årsrapport for kvalitetsarbeid Side 2 av 4

76 Vedlegg 1: Til ledermøte Fra studiedirektør, IKA Styringssløyfe: strategi og ledelsesdokumenter som danner grunnlag for institusjonsrapport om kvalitetssikring juni Det vises til diverse oppfølgingsnotater knyttet til arbeidet med Hils kvalitetssystem i ledermøter våren 2006, studielederforum og lederseminar mandag Slik styringssløyfene er presentert i kvalitetssystemet har vi per i dag ikke laget en helhetlig oversikt, som viser hvilke dokumenter som eksplisitt skal brukes for å bygge opp Hils institusjonsrapport. Styringssløyfene som ligger i kvalitetssystemet pr. i dag omhandler årsplansyklus for studieplanutvikling, studieledernes årshjul og rolle knyttet til studieplanlegging, drifting /frister innenfor undervisningsåret samt årshjul for ressursvurderinger for fagavdelingenes planlegging av undervisningsressurser. Etter lederseminaret 19.mars med gjennomgang av kvalitetsindikatorer og rapporteringssløyfer for inneværende studieår oppsummeres følgende dokumentflyt skjematisk. Høgskolestyrets behandling av saker som knyttets direkte til kvalitetssløyfen er tatt med for å synliggjøre for avdelingene hvilke kvalitetsindikatorer det er relevant å vurdere for analyse, kommentarer og eventuelle tiltak på avdelingsnivå. Økonomirapporteringer, personalplanlegging og annen drift som støtter opp under denne kvalitetssløyfen er ikke inkludert her. Deres respektive årshjul fremgår i kvalitetssystemet slik det er bygget opp i dag. Etter årets gjennomgang av styringskvaliteten vil rapporteringene danne grunnlag for å vurdere forenklinger og forbedringer for kvalitetsrapporteringen for Fristene i tabellen er satt til den måned arbeidet skal ferdigstilles og vil variere fra år til år. Høgskolestyrets datoer gir eksakte frister for levering. Der hvor avdelingens dokumenter danner grunnlag for saksbehandling til høgskolestyret skal dokumentene leveres tre uker før styrebehandling Side 3 av 4

77 Frist Handling Tema Ansvar Merknad/ kvalitetsaspekt okt Innlevering av Studiekvalitets- Dekaner Undervisningskvalitet avdelingenes kommentarer på SKU Inkl. oppsummering av emneevaluering for foregående år undersøkelsen (SKU) Studieledere rapporterer og oppsummerer emneevaluering for foregående år Rapport oppsummering tiltak Studieledere okt Styrebehandling av Eksamensrapport Studiedir Resultatkvalitet okt okt nov des april april april mai juni eksamensrapport Ledermøtebehandling av rekrutteringsundersøkelse t.o; Studielederforum Styrebehandling av opptaksrapport SKU til h-styret med inst vurdering Avdelingene rapporterer på sine handlingsplaner Vurderer bruk av relevante kvalitetsindikatorer? Avdelinger oversender handlingsplaner til h- styret Inneholder: - Forslag til strategisk studieplan - Kvalitetsmål for inneværende periode - Risikovurderinger? Studieledere redegjør for evalueringsopplegg inneværende studieår Forslag til rammer for strategisk studieplanutvikling legges fram for h-styret Høgskolens respektive utvalg kommenterer avdelingens rapporter og planer der det er relevant for deres virksomhetsområde Institusjonens kvalitetsrapport behandles i styremøte på grunnlag av rapporter i denne oversikten samt høgskolens andre relevante dokumenter Oppsummering - tiltak Rekrutteringsundersøkelse Markeds- og informasjons dir Inntakskvalitet Opptak inneværende studieår Studiedir Inntakskvalitet Studiekvalitet ved HiL Studiedir Oppsummering - tiltak Avdelingsrapporter Dekaner Inntakskvalitet Programkvalitet Undervisningskvalitet Forskningskvalitet Rammekvalitet Resultatkvalitet Studieplanutvikling Dekaner Inntakskvalitet Planer for kvalitetssikring på Programkvalitet avdelingsnivået Undervisningskvalitet Forskningskvalitet Rammekvalitet Resultatkvalitet Studieledere rapporterer til avdelingsledere Oppstart av prosess for strategisk studieplan kommende studieår Tilbakemelding fra utvalgene med kommentarer og vurderinger av behov for tiltak Styrebehandling av institusjonens kvalitetsrapport Tiltak evt. konsekvenser; justering av budsjett Risikovurderinger? Studieledere til avdeling Studiedir Utvalgsleder og sekr Direktør Undervisningskvalitet Programkvalitet På grunnlag av innspill fra avdelingenes handlingsplaner Programkvalitet Undervisningskvalitet Rammekvalitet Resultatkvalitet Alle kvalitetsaspektene samt vurdering av styringskvalitet Side 4 av 4

78 Institusjonens årsrapport om kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet C 2 Oppfølgingsplan for kvalitetsrapport

79 Oppfølgingsplan for årsrapport om kvalitetsarbeid : Tiltak, ansvar og tidsfrister for studieåret Høgskolestyret vedtok i møte 12. juni 2007 (styresak 30/07) årsrapport for kvalitetsarbeid ved Høgskolen i Lillehammer Rapporten beskriver utført kvalitetsarbeid og vurderer studiekvaliteten overordnet. Hovedkonklusjonen er at høgskolen har drevet utstrakt kvalitetsarbeid i studieåret og at resultatet av kvalitetsarbeidet, på alle kvalitetsområder, er tilfredsstillende. Rapporten avdekker likevel forbedringspotensial (avvik) på enkelte områder og foreslår tiltak. De fleste foreslåtte tiltakene er konkrete, mens noen må gjøres til gjenstand for konkretisering i det videre arbeidet med forbedret studiekvalitet. Hensikten med årsrapporten er at den skal føre til kvalitetsforbedringer i praksis. Derfor er årsrapportens forslag til tiltak listet opp i denne oppfølgingsplanen. Der rapporten avdekker avvik uten å foreslå konkrete tiltaket er selve avviket / forbedringspotensialet hentet ut og beskrevet. Det forventes at ansvarlig enhet følger opp. Jostein Skurdal Direktør 1

80 TILTAK / FORBEDRINGSPOTENSIAL BESKREVET I ÅRSRAPPORTEN 1 ANSVAR FRIST UTFØRT 1 Arrangere kurs i studiekvalitet og kvalitetsarbeid for tillitsvalgte studenter ved semesterstart Stud.adm Utarbeide forslag til mal for avdelingsrapportering vedrørende undervisnings- og programkvalitet Utarbeide forslag til mal for avdelingsrapportering vedrørende rammekvalitet Utarbeide forslag til mal for avdelingsrapportering vedrørende forskningskvalitet (forskningsbasert undervisning og kompetanse- og bemanningsplaner) Studieutvalget Læringsmiljøutvalget Forskningsutvalget Formulere mål for områdene undervisnings-, program-, ramme- og forskningskvalitet med tilhørende konkrete tiltak Dekaner 31.12? 4 Rapportere på områdene undervisnings-, program-, ramme- og forskningskvalitet Dekaner Feb.? Forenkle kvalitetssystemet Stud.adm / ledelse 31.12? 1 Det gis en nærmere beskrivelse av tiltakene nedenfor. 2

81 6 Bruk og videreutvikling av emneevalueringene 2 SU / Dekaner / ledelse / stud.adm?? 3 7 Legge systematiske planer for rekrutteringen MI? 8 Utarbeide årshjul for markeds- og informasjonsarbeidet MI? 9 Legge inn oversikt over alle tillitsvalgte studenter i Kvalitetshåndboka og/eller Fronter?? Dekaner? SU? Ledelse? Før ferien 11 Avklare begrepet forskningsbasert undervisning og presisere krav 10 Informere om og oppfordre fagansatte til å ta kurs i høgskolepedagogikk Forskningsutvalget 31.12? 12 Informere om mindre tilgjengelige grupperom StHiL 13 Tilrettelegge for bruk av PC-er (se nærmere presisering under) IT 14 Kartlegge trivsel og samhold blant studentene bedre Stud.adm Apr Likestilling, mangfold og inkludering 4 Ved semesterstart Semesterstart? Likestillingsutvalg FU Ledelse?? 5 2 Ikke beskrevet som et konkret og enhetlig tiltak i årsrapporten. 3 Vanskelig å sette en frist siden tiltaket foreløpig ikke er konkretisert. 3

82 16 Utarbeide forslag til mulige endringer i rapporteringen til styret Direktør Apr 2008? Nærmere beskrivelse av tiltakene 1. Kurs i studiekvalitet og kvalitetsarbeid for tillitsvalgte studenter ved semesterstart Hensikten med kurset er å gi tillitsvalgte studenter nødvendig kompetanse om kravene til kvalitetsarbeid og kvalitetssikring, og hvordan dette kravet praktiseres ved HiL. Like viktig er det å gi studentene nødvendig opplæring i å delta i kvalitetsarbeidet, for eksempel ved å være med på å analysere evalueringene. Se s. 6 i årsrapporten. 2. Forslag til mal for avdelingsrapportering (Læringsmiljøutvalget, Studieutvalget, Forskningsutvalget) Utvalgene har selv foreslått å utarbeide forslag til mal på områder der avdelingene bør rapportere (undervisnings-, program-, ramme- og forskningskvaliteten). Bedre rapportering neste år vil for det første gi avdelingene et bedre redskap for å avdekke svikt i studiekvaliteten og gjøre endringer. Det vil også gi utvalgene bedre mulighet til å uttale seg overordnet om undervisnings-, program-, ramme- og forskningskvaliteten ved avdelingene. Se. s i årsrapporten. 3. Formulere mål for områdene undervisnings-, program-, ramme- og forskningskvalitet med tilhørende konkrete tiltak Avdelingene må legge mer systematiske planer for sitt kvalitetsarbeid, og særlig på sentrale områder som undervisnings-, program-, ramme- og forskningskvalitet. I dette arbeidet kan det være hensiktsmessig å benytte utvalgenes forslag til mal for rapportering. Det må utarbeides konkrete tiltak for hver målsetting. Se. s. 4 5 i årsrapporten. 4. Rapportere på områdene undervisnings-, program-, ramme- og forskningskvalitet Læringsmiljøutvalget, Studieutvalget og Forskningsutvalget mener at avdelingene må rapportere på sentrale aspekter som undervisnings-, program-, ramme- og forskningskvalitet. I rapporteringen må avdelingene eksplisitt gjøre rede for hvorvidt vedtatte tiltak er gjennomført eller ikke. Se. s. 4 5 i årsrapporten. 4 Ikke beskrevet som et tiltak i årsrapporten. 5 Vanskelig å sette en frist siden forbedringspotensialet ikke er konkretisert som et tiltak. 4

83 5. Forenkle kvalitetssystemet Tiltaket skal gjennomføres for at kvalitetssystemet skal kunne tas i bruk som et relevant verktøy av studenter og ansatte. For å oppnå dette må kvalitetssystemet tilpasses høgskolens interne behov og utviklingsambisjoner. I arbeidet med å forenkle kvalitetssystemet må studieadministrasjonen og ledelsen kritisk vurdere hva slags informasjon som systemet inneholde og hva slags informasjon som det skal generere. De tekniske løsningene må også forbedres. Dette gjelder både søkemotoren og varsling via e-post til studenter og ansatte. Se. s. 6 i årsrapporten. 6. Bruk og videreutvikling av emneevalueringene 6 Studieutvalget har besluttet å identifisere en best practice for emneevalueringer (se. s. 12 i årsrapporten). Utvalget vil ta for seg alle eksisterende evalueringsskjemaer i dette arbeidet. Utvalget vil også drøfte ulemper og fordeler med å innføre evaluering som et arbeidskrav. Studieutvalget bør også drøfte kvalitetssystemets krav til emneevalueringer og avklare hva som er hensiktsmessige intervall mellom evalueringene. Både avdelinger, Studieutvalget, ledelse og studieadministrasjon bør diskutere hvorvidt resultatene av evalueringene skal benyttes til kvalitetsutvikling på området undervisningskvalitet utover avdelingenes egen kvalitetssikring. Et sentralt spørsmål her er om informasjon om innholdet i evalueringene bør gjøres tilgjengelig for flere enn den emneansvarlige / studieleder / dekan. Det kan være aktuelt å gi både Læringsmiljøutvalget og Studieutvalget samt ledelse og studieadministrasjonen innsyn i evalueringene. De nevnte enhetene bør også, i samarbeid med studentene, diskutere mulige tiltak for at studentene skal oppleve at evalueringene blir tatt hensyn til (se s. 12 i årsrapporten). Dette betyr ikke at studentene skal få gjennomslag for alle foreslåtte endringer, men at de opplever å bli hørt og at får begrunnede svar på hvorfor evalueringene ikke nødvendigvis fører til ønskede endringer. 7. Legge systematiske planer for rekrutteringen i 2008 Rekruttering av studenter til opptaket i 2006 ble gjennomført på grunnlag av rekrutteringsplan vedtatt i Det ble ikke utarbeidet rekrutteringsplan for opptaket En rekrutteringsplan for 2008 vil gjøre det mulig å arbeide systematisk og målrettet med studentrekruttering. Se s.7 i årsrapporten. 8. Utarbeide årshjul for markeds- og informasjonsarbeidet Et tydelig årshjul for markeds- og informasjonsarbeidet vil gi avdelingene en tydelig oversikt over hvordan og når de forventes å levere tilbakemelding til MI. Se s. 7 i årsrapporten. 6 Ikke beskrevet som et enhetlig tiltak i årsrapporten. 5

84 9. Oversikt over alle tillitsvalgte studenter i Kvalitetshåndboka og/eller Fronter Tiltaket må sees i sammenheng med tiltak 1 om kurs i kvalitetsarbeid for tillitsvalgte studenter og punkt 6 om bruk og videreutvikling av emneevalueringene. Se s. 6 i årsrapporten. 10. Informere om og oppfordre fagansatte til å ta kurs i høgskolepedagogikk Tiltaket må sees i sammenheng med punkt 6 om bruk og videreutvikling av emneevalueringene (undervisningskvalitet). Se s. 9 og 11 i årsrapporten. 11. Avklare begrepet forskningsbasert undervisning og presisere krav Det er ikke foretatt systematisk kartlegging av hvordan, og i hvilken grad, idealet om forskningsbasert undervisning tolkes eller realiseres ved avdelingene. Forskningsutvalget skal vurdere om avklaringen i kvalitetssystemet er tilstrekkelig og presisere hvilke krav som skal gjelde. Se Forskningsutvalgets innspill til høgskolestyrets årsrapport om kvalitetsarbeid. 12. Informere om og oppfordre til bruk av mindre tilgjengelige grupperom Studiekvalitetsundersøkelsen viser at studentene er mindre fornøyde med tilgangen til grupperom. Læringsmiljøutvalget har foreslått at Studentforeningen informerer om og oppforderer til bruk av mindre tilgjengelige grupperom. Se s. 13 i årsrapporten. 13. Tilrettelegge for bruk av PC-er Studiekvalitetsundersøkelsen viser at studentene for tredje år på rad er mindre fornøyde med tilgangen til PC-er. Læringsmiljøutvalget har foreslått at IT-seksjonen snarest sørger for installasjon av stikkontakter, bedre trådløs dekning og bedre utskriftsmuligheter. Se s. 13 i årsrapporten og Læringsmiljøutvalgets forslag til tiltak for å forbedre rammekvaliteten ved HiL. 14. Kartlegge trivsel og samhold blant studentene bedre Studiekvalitetsundersøkelsen viste at noen flere studenter enn året før svarte negativt på utsagnet trivsel og samhold blant oss studenter på mitt kull i studiet er godt. Læringsmiljøutvalget mener at studiekvalitetsundersøkelsen ikke gir et godt nok grunnlag for å trekke konklusjoner vedrørende studentenes velferd og trivsel. For å kunne iverksette konkrete tiltak må undersøkelsen enten stille mer presise spørsmål, eller den må suppleres med tilleggsundersøkelser der det er indikasjoner på at trivselen er mindre god. Studieadministrasjonen vil komme med innspill. Se s. 13 i årsrapporten. 6

85 15. Likestilling, mangfold og inkludering 7 Høgskolen har vesentlig utfordring i å øke andelen kvinner i førstestillings- og professorstillinger. Det er dokumentert innsats for å nå likestillingsmålsetningene, og det er også iverksatt noen tiltak. Spørsmålet er om tiltakene er tilstrekkelige. Førstelektorprogram og nye mentorordninger er eksempler på tiltak som må vurderes. Mangfolds- og inkluderingsarbeidet er langt mindre synlig i organisasjonen enn likestillingsarbeidet. Likestillingsutvalget ønsker derfor å arbeide for å øke bevisstheten på disse områdene på høgskolen. 16. Forslag til mulige endringer i rapporteringen til styret Hensikten med dette tiltaket er mer hensiktsmessig rapportering enn i dag. Det er særlig behov for å trekke grenser mellom studiekvalitetsundersøkelsen og årsrapporteringen vedrørende studiekvalitet. Rapporteringen vedrørende studiekvalitet bør også følges av ressursvurderinger. Per i dag rapporteres det til styret også om andre forhold som det er naturlig å behandle i den årlige kvalitetsrapporten: Eksamensrapporten (resultatkvalitet) og opptaksrapporten (inntakskvalitet). Se saksfremlegget overfor styret (sak 30/07). 7 Ikke beskrevet som et tiltak i rapporten. 7

86 Noen eksempler på underliggende kvalitetsrapporter/-dokumenter som er angitt i institusjonens kvalitetssikringssystem og som dokumenterer systemet i funksjon D 1 Studiekvalitetsundersøkelsen 2006

87 Dato : Jorunn Thingnes og Iben Kardel S-sak 80/06: Studiekvalitetsundersøkelsen 2006 Forslag til vedtak: Styret er tilfreds med de forbedringer som er gjort med studiekvalitetsundersøkelsen. Studiekvaliteten er gjennomgående god ved høgskolen. Undersøkelsen avdekker variasjon i tilfredshet og behov for å gjennomføre tiltak. Styret forutsetter at forbedringspunktene nevnt i konklusjonen blir fulgt opp i løpet av studieåret, og ber om at det rapporteres fra dette arbeidet. Bakgrunn: Den årlige studentkvalitetsundersøkelsen ved HIL ble gjennomført i perioden 9. mars 5. mai Studentkvalitetsundersøkelsen ble sendt ut til totalt 2955 studenter. Av disse svarte 1744, noe som gir en svarprosent på 59 %. Dette er en framgang på 13 prosentpoeng fra fjorårets undersøkelse. Undersøkelsen inngår som ett vesentlig ledd i Høgskolens vedtatte Kvalitetssystem. Den skal i hovedsak fokusere på tre hovedområder: Studentenes tilfredshet med institusjonen og studiested Studentenes tilfredshet med studieprogrammet Studentenes tilfredshet av egen arbeidsinnsats og tidsbruk Styret ble i S-sak 35/06 orientert om hovedfunnene fra undersøkelsen. Den foreløpige konklusjonen på årets undersøkelse er at studentene ved Høgskolen fremdeles er fornøyde studenter. 90,7 % er fra relativt til meget tilfreds med studietilværelsen ved HIL ca 80 % vil anbefale studiet til andre Undersøkelsen ble i løpet av sommeren analysert av Professor Christer Thrane ved ASV. I hovedsak er følgende forhold analysert: En framstilling av (avdelingsvis og for HIL samlet) : o Tilfredshet med institusjonelle forhold En studievis framstilling av: o Tilfredshet knyttet til studiene o Studievaner og tidsbruk Høgskoledirektørens vurdering og konklusjon Det er i løpet av de siste par årene gjort et omfattende arbeid for å forbedre studiekvalitetsundersøkelsen. Dette omfatter både selve undersøkelsen, tiltak for å få flere svar (blant annet overgang til elektronisk undersøkelse), behandling av data og ikke minst behandlingen i fagmiljø og avdeling. Dette har resultert i at høgskolen nå har et bedre grunnlag for sitt arbeid med studiekvalitet, og at det er større fokus på resultatene og tiltak for å bedre forhold som er knyttet til studiekvalitet. Samlet sett, gir studiekvalitetsundersøkelsen et bilde av godt fornøyde HiL-studenter. Det er en viss variasjon i antall svar fordelt på avdelingene (i forhold til antall studenter) og hvor fornøyde / ikke fornøyde studentene er på ulike områder. Mye er bra og studentene gir gode Side 1 av 28

88 tilbakemeldinger, men det er fortsatt tiltak og forbedringspotensialer for alle avdelinger og fagområder. Av de viktigste forebedringspotensialer/ tiltak generelt vil være: Gi bedre informasjon til studentene om endringer underveis i studiet (dvs bedre kommunikasjon student- foreleser - avdeling) Bedre den generelle gjennomføringen av undervisningsopplegget Øke variasjonen i undervisningsformen Opplyse bedre og være mer konkret når det gjelder innføring av krav og forventinger Fokusere på tiltak/forbedringer til neste år, slik at studentene føler at studentenes evalueringer av undervisningen blir tatt hensyn til (både emneevalueringer og studiekvalitetsundersøkelsen) Øke tilgangen på datamaskiner og gjøre studentene oppmerksomme på tilgangen på grupperom som ikke ligger nær opptil bibliotek og kantineområdet (også punkter studentene påpekte ved fjorårets undersøkelse) Den praktiske gjennomføringen av eksamen Fokusere på studieprogressjon og hvor mye studentene jobber med faget. Mange studenter bruker mye tid på studiene, andre mindre tid enn ønsket. Øke svarprosenten til neste års studiekvalitetsundersøkelse. Tilbakemeldinger fra fagavdelingene viser at studiekvalitet er noe alle er opptatt av. Det er viktig at fagmiljøene og avdelingene sammen med studieadministrasjonen følger opp de forbedringstiltak som er signalisert. Dette gjelder også for dette studieåret. Fremdeles har ikke avdelingene skissert tiltak for alle de nevnte forbedringspunktene, og det forutsettes at avdelingene og fagmiljøene også arbeider med dette i løpet av studieåret. Særlig viktig er det å ha fokus på dette arbeidet for fag som skårer gjennomgående lavt på studiekvalitetsundersøkelsen. De generelle tilfredshetsmålene som gjøres i studiekvalitetsundersøkelsen er imidlertid i begrenset grad egnet til å iverksette konkrete forbedringstiltak, undersøkelsen fungerer som en temperaturmåler som kan gi grunnlag for nærmere undersøkelser og tiltak dersom det avdekkes tall som gir grunnlag for oppfølgning og nærmere handling. I avdelingenes tilbakemelding har vi i år bedt om at det redegjøres for den evalueringen som foregår i mellom studenter og ansatte på emnenivå slik at dette også er med i innrapporteringen til høgskolestyret. Dette gir høgskolestyret og institusjonen som helhet et mer komplett bilde av den kommunikasjon som foregår i spenningsfeltet mellom studieplaner og det utøvende nivå studentenes møte med undervisningspersonalet og administrative støttefunksjoner. Resultatene fra studiekvalitetsundersøkelsen bekrefter at det fortsatt er viktig å ha fokus på studiekvalitet. Det er i løpet av de siste par år gjennomført klare forbedringer som er gjort med studiekvalitetsundersøkelsen, og generelt er studiekvaliteten god ved høgskolen. Undersøkelsen avdekker imidlertid variasjon i tilfredshet, og dermed behov for å gjennomføre tiltak. Forbedringspunktene som framkommer i rapporten og konklusjonen må bli fulgt opp av faglige ledere på alle nivå og studieadministrasjonen i løpet av studieåret. Det er også svært viktig å ha en god dialog med studentene i dette arbeidet. Jostein Skurdal Direktør Vedlegg: Studiekvalitetsundersøkelsen 2006 Side 2 av 28

89 Studiekvalitetsundersøkelsen 2006 Den årlige studentkvalitetsundersøkelsen ved HIL ble gjennomført i perioden 9. mars 5. mai Studentkvalitetsundersøkelsen ble sendt ut til totalt 2955 studenter. Av disse svarte 1744, noe som gir en svarprosent på 59 %. Dette er en framgang på 13 prosentpoeng fra fjorårets undersøkelse. Undersøkelsen inngår som ett vesentlig ledd i Høgskolens vedtatte Kvalitetssystem. Den skal i hovedsak fokusere på tre hovedområder: Studentenes tilfredshet med institusjonen og studiested Studentenes tilfredshet med studieprogrammet Studentenes tilfredshet av egen arbeidsinnsats og tidsbruk Avdelingsvis svar Tabellen under viser antall svar i tall og prosent, fordelt på avdelingene. Svarprosent pr. avdeling/ant. Avdeling Antall svar Svarprosent Antall studenter studenter AHS , % ASV , % DNF 57 3, % TVF % SELL 39 2,3 * * Sum *Årsstudium i idrett Når det gjelder evalueringen av idrettsstudiet, er denne noe mangelfull. Blant annet er ikke idrett med under punktet tilfredshet for ulike studier - gjennomsnitt (SKU 2006 s. 9). Idrett er i undersøkelsen telt med som et fag under SeLL. Det er oppgitt av 39 studenter ved SeLL har svart på undersøkelsen. Studieansvarlig på idrett kommenterer undersøkelsen på side 13. Endringer fra SKU 2005 Det er foretatt noen endringer i forhold til fjorårets undersøkelse. Endringene er gjort på bakgrunn av tilbakemeldinger fra fjorårets undersøkelse samt svarprosent på enkelte studier. ASVs andel av svar på undersøkelsen går ned, mens andelen av DNF og TVF går opp. Man skal således være forsiktig med å forstå endringer fra i fjor som substansielle endringer. Det kan likegodt skyldes at flere fra DNF og TVF har svart på undersøkelsen, og at årets resultat således gir et mer riktigere bilde enn fjorårets resultater. Studier som er under avvikling, vil ikke bli omtalt. Nye studier og masterstudier er med i undersøkelsen. Deltidsstudenter er tatt ut av undersøkelsen først og fremst fordi så få personer har svart for disse. Ny koding av tidsbruksspørsmålene i årets undersøkelse gjør at en ikke kan sammenligne årets tall med fjorårets. Spesielt gjelder dette spørsmålet om tid brukt på seminarer. Det er grunn til å understreke at årets tall samlet sett trolig gir et riktigere bilde av virkeligheten enn fjorårets mht. tidsbruk. Hovedfunn og utvalgte oppfølgingspunkter Side 3 av 28

90 Undersøkelsen ble i løpet av sommeren analysert av Professor Christer Thrane ved ASV. I hovedsak er følgende forhold analysert: En framstilling av (avdelingsvis og for HiL samlet) : o Tilfredshet med institusjonelle forhold En studievis framstilling av: o Tilfredshet knyttet til studiene o Studievaner og tidsbruk Studiekvalitetsundersøkelsen avdekker både positive og mindre positive sider av studentkvaliteten ved HiL. Fokuset rettes mot forbedringspotensialet og oppfølgingspunkter i forhold til SKU I det følgende presenteres resultatene fra undersøkelsen og kommentarer fra avdelinger og fagmiljø. A ) Tilfredshet med institusjonelle forhold, for HIL totalt og brutt ned på de ulike avdelingene Side 4 av 28

91 Studentene er gjennomgående fornøyd med: Tilgangen til lesesalplass Fysiske fasiliteter Biblioteket generelt Bibliotekets bok/dokumentsamling Kantinetilbudet Mindre fornøyde er studentene med tilgangen til datamaskiner og tilgangen på grupperom. Dette var også det som kom fram i fjorårets undersøkelse, og i SKU Filmskolen skiller seg ut på to områder, da studentene her er vesentlig mindre tilfredse med bibliotekets bok/dokumentsamling og kantinetilbudet. Biblioteket scorer i år som i fjor, meget godt i undersøkelsen. Bruken av (Class)fronter som verktøy og informasjon på scorer gjennomgående bra. Til studiestart ble det blant annet delt ut et veiledningshefte til Fronter og det er avholdt innføringskurs for nye studenter. Dette tyder på at så sant studentene får opplæring, synes de Fronter er et bra og informativt verktøy. Informasjonen på har fått vesentlig høyere scor enn ved fjorårets undersøkelse. Dette skyldes antakeligvis det arbeidet som er lagt ned for å forbedre hjemmesidene og å legge ut informative og oppdaterte saker. TVF og Filmskolen er mindre tilfredse med bruken av fronter og informasjonene på sammenlignet med de andre avdelingene. B) Tilfredshet for ulike studier gjennomsnitt Studentene ble spurt om tilfredshet rundt følgende forhold: 1. Studiet generelt 2. Eget læringsutbytte 3. Den praktiske gjennomføringen av eksamensavvikling 4. Din egen faglige progresjon i studiet 5. Hvordan studiet holder deg informert om endringer 6. Gjennomføring av undervisningsopplegget generelt ved studiet 7. Hvordan du ble tatt i mot ved oppstarten av studiet Side 5 av 28

92 Resultatene er sortert studievis. Flere studier scorer gjennomgående høyt på de ulike spørsmålene. Oversikten under viser områder hvor det finnes forbedringspotensialer, dvs. svar som ligger under 4 og under 5 av 7 ( 1= svært utilfreds, 7= svært tilfreds). (Grad av enighet: x = mellom 5 og 4, xx= mellom 4 og 0) 1. Studiet generelt 3. Den 4. Din egen 2. Eget praktiske faglige læringsutbyt gjennomføring progresjon i te en av eksamen studiet Side 6 av Hvordan studiet holder deg informert om endringer Gjennomfør Hvordan ing av ble du tatt undervisnin i mot ved gsopplegget oppstarten generelt ved av studiet studiet BA Kulturporsj. x x 2 BA Fjernsyn x xx x 3 BA Psykologi x x x 3 BA Vernepleie x x 2 BA Sosialt arbeid x x x 2 BA Barnevern x x 2 BØA x x x x x 5 Reiseliv x x x x xx x 6 BA Visuell kultur x x x x x 5 Samtidshistorie års. x x 2 BA org/led. x x 2 Ped. (års.) x x x 3 PU/ LOP Psykologi (års.) x x x x x x 6 Jus (års.) x 1 BA Samt.Hist. x x x xx x xx 6 Film/fjern. (års.) x x x 3 DNF Sosiologi x x x x 4 MA Pedagogikk x x x 3 MA TVF MA AHS Oversikten viser at studentene på de ulike studiene generelt er minst tilfreds med: Gjennomføringen av undervisningsopplegget generelt ved studiet Hvordan studiet holder deg informert om endringer Den praktiske gjennomføringen av eksamen Din faglige progresjon i studiet Disse områdene var også de som studentene var minst tilfreds med ved fjorårets undersøkelse. Studiene med flest svar under 5 er (antall i parentes): Bachelor økonomi og administrasjon (5) Reiseliv (6) Bachelor Visuell kultur (5) Psykologi (årsstudium) (6) Bachelor Samtidshistorie (6) Disse studiene skiller seg ut med en gjennomgående lavere tilfredshet enn de øvrige. For den kanskje viktigste indikatoren studiet generelt finner vi at BA Reiseliv, BA Visuell kultur, Psykologi årestudium, BA Samtidshistorie og Sosiologi har lavest tilfredshet.

93 C) Tilfredshet med ulike forhold Påstander om de ulike studiene Studentene ble bedt om å svare på følgende påstander: 1. Studentenes evalueringer av undervisningen blir tatt hensyn til 2. Arbeidsbelastningen på studiet er for stor 3. Tilbakemeldingene fra lærerne på skriftlige og muntlige arbeider er relevante og konstruktive 4. Trivsel og samhold blant oss studenter på mitt kull i studiet er godt 5. Det faglige arbeidsmiljøet blant studentene på mitt kull er dårlig 6. Det er en god tone mellom lærere og studentene 7. Lærerne er generelt godt forberedte til undervisningen 8. Jeg har blitt fortrolig med faglige begreper og teorier i løpet av året 9. Jeg har blitt flinkere til å arbeide selvstendig med fagstoff i løpet av studieåret 10. Det burde vært lagt opp til mer gruppearbeid på studiet 11. Det har vært for mange uforutsette endringer i undervisningsopplegget 12. Det er god variasjon i undervisningsformer (forelesning, seminar, gruppearbeid oa.) ved studiet 13. Vi har fått dårlig innføring i krav og foreventninger som stilles til oss 14. Jeg kan anbefale studiet til andre 15. Faglige diskusjoner med andre studenter har betydd mye for forståelsen av fagstoffet 16. Studiet har svart til mine forventninger ved studiestart Tabell: Tilfredshet for ulike studier svar på påstander. Skala: 1= helt uenig, 5= helt enig. Fokus på x= mellom 3,5 og 3 ; xx= under 3 (Tallene 1-16 henspeiler på spørsmålene over.) 1 2* 3 4 5* * 11* 12 13* BA Kulturporsj. x x x x x 5 BA Fjernsyn x x xx x 4 BA Psykologi x x x x x x x x 8 BA Vernepleie x x x x 4 BA Sosialt arbeid x x x x x 5 BA Barnevern x x x 3 BØA x x xx x x 5 Reiseliv x x x x x x xx 7 BA Visuell kultur x x x x x x 6 Samtidshistorie års. x x xx x xx 5 BA org/led. x x x x 4 Ped. (års.) x x x x 4 PU/ LOP x x x 3 Psykologi (års.) x x x x x x x x 8 Jus (års.) x x x 3 BA Samt.Hist. x x x xx x x 6 Film/fjern. (års.) x x x x x 5 DNF x x x x 4 Sosiologi xx x xx x x x x x x x 10 Idrett (års.) x x x x x x x x xx 9 MA AHS x x 2 MA TVF x x x x x 5 MA Pedagogikk x x x x x x * Negativt utsagn. Tall over 3 vil være områder for forbedring. X indikerer altså forbedring for spørsmålene med *. Side 7 av 28

94 1. Studentenes evalueringer av undervisningen blir tatt hensyn til Studentene ved de fleste studier er ikke spesielt enige i denne påstanden. Dette er i tråd med hva som ble svart i fjorårets undersøkelse. 2. Arbeidsbelastningen på studiet er for stor (negativt utsagn). Studenter på studiene: BA kulturprosjektledelse, BA/ års. Psykologi, vernepleie, sosialt arbeid, barnevern, samtidshistorie (årsstudium), BA org/led., PU/LOP sier seg noe enig. Dette er flere enn i fjor, da bare reiselivs - og psykologistudentene var enig i dette utsagnet. 3. Tilbakemeldingene fra lærerne på skriftlige og muntlige arbeider er relevante og konstruktive Dette har endret seg siden fjorårets undersøkelse. Studenter ved kulturprosjektledelse, BA Fjernsyn, vernepleie, sosialt arbeid og barnevern, reiseliv, BA visuell kultur, pedagogikk årsstudium, årsstudium i film og fjernsyn, sosiologi og MA i TVF og Pedagogikk svarer at de ikke er helt enige i denne påstanden. 4. Trivsel og samhold blant oss studenter på mitt kull i studiet er godt Det er noen flere enn i fjor som svarer negativt på dette spørsmålet. BA og årsstudium psykologi, reiseliv, BA visuell kultur, jus årsstudium, Ba Sam.hist, sosiologi, MA AHS og MA Pedagogikk scorer dårlig. Spesielt sosiologi scorer relativt lavt, noe som også var tilfelle ved SKU Det faglige arbeidsmiljøet blant studentene på mitt kull er dårlig (negativt utsagn) Her er det bare idrett og sosiologi som svarer seg enige i påstanden. Sosiologi skilte seg også ut på dette området i fjorårets undersøkelse. 6. Det er en god tone mellom lærere og studentene Her sier alle studenter seg enige i påstanden i større eller mindre grad. 7. Lærerne er generelt godt forberedte til undervisningen De eneste som svarer seg uenige i denne påstanden, er BA Fjernsyn. 8. Jeg har blitt fortrolig med faglige begreper og teorier i løpet av året DNF, Sosiologi og idrett er i mindre grad enig at en har blitt fortrolig med faglige begreper og teorier i løpet av året. Sosiologi svarte også dette i fjor. 9. Jeg har blitt flinkere til å arbeide selvstendig med fagstoff i løpet av studieåret Her er studentene ved vernepleie, sosialt arbeid, BØA, BA org./led., film/fjernsyn (års.), DNF, sosiologi, idrett og MA AHS ikke spesielt enige i dette. 10. Det burde vært lagt opp til mer gruppearbeid på studiet (negativt utsagn) Både BA og årsstudium i psykologi, psykologi og idrett mener det burde vært mer gruppearbeid på studiet. Psykologistudiene svarte også dette ved fjorårets undersøkelse. 11. Det har vært for mange uforutsette endringer i undervisningsopplegget (negativt utsagn) BA Fjernsyn, BA Samtidshistorie, sosiologi og MA TVF svarer seg enige i denne påstanden. For Ba Fjernsyn var også dette tilfellet i fjor. Side 8 av 28

95 12. Det er god variasjon i undervisningsformer (forelesning, seminar, gruppearbeid oa.) ved studiet De fleste studier svarer i år som i fjor, at de ikke er spesielt enige i denne påstanden. BØA, samtidshistorie årsstudium, og Ba Samtidshitorie er spesielt uenige i dette. BØA svarte også dette i SKU Vi har fått dårlig innføring i krav og foreventninger som stilles til oss (negativt utsagn) Mange studier får i år som i fjor, tilbakemelding om at studentene har fått for dårlig innføring i krav og forventninger. 14. Jeg kan anbefale studiet til andre Her svarer med unntak av reiseliv og sosiologi at de kan anbefale studiet til andre. 15. Faglige diskusjoner med andre studenter har betydd mye for forståelsen av fagstoffet Her skiller Ba og årsstudium i psykologi, BØA, reiseliv, Ba og årsstudium i samtidshistorie, PU/LOP og idrett seg i negativ retning. 16. Studiet har svart til mine forventninger ved studiestart Ba og årsstudium psykologi, BØA, reiseliv, BA visuell kultur, ped. (års.), PU/LOP, Ba samtidshistorie, film/fjernsyn (års.), idrett, MA TVF og MA pedagogikk er mindre enige i at studiet har svart til forventinger ved studiestart. Reiseliv og idrett er spesielt mindre enige i påstanden. Reiseliv kom også dårlig ut i fjorårets undersøkelse. D) Avdelingenes svar i forhold til funnene AHS AHS generelt - Institusjonelle forhold 1. Tilgang datamaskiner og grupperom har fått score under 4. Kommentar/Tiltak Tilgang datamaskiner er ikke et avdelingsansvar. Antall grupperom inne på selve avdelingen er bevisst redusert til fordel for flere kontorer pga bemanningsøkning. Grupperomsituasjonen på HiL er generelt bedret. Ingen aktuelle tiltak fra avdelingens side. De enkelte studiene Bachelor i vernepleie 1. Studiet har ingen gjennomsnittscore under 4 og peker seg heller ikke negativt ut på studiespesifikke spørsmål, dvs har ingen score på positive/negative utsagn under/over Spørsmålet om studentenes evalueringer av undervisningen blir tatt hensyn til får score litt over Arbeidsbelastningen på studiet er for stor. Dette er et vanskelig punkt å vurdere, for studentene scorer rett i overkant av 3, som angis å være verken eller. 4. Tilbakemeldingene fra lærerne på skriftlige og muntlige arbeider er relevante og konstruktive. Problemstillingen ble tatt opp med studentene i fjor, uten at vi klarte å komme fram til hva 20 % ønsket endringer i forhold til. Kommentar/Tiltak Studiet vet om noen få tilfeller hvor informasjonen har vært mindre god, og vil ta det til etterretning. Vedr. pkt 2. Tilbakemeldingen står i strid med det tillitsvalgte, kullene og lærerne selv formidler. Tillitsvalgte har ved flere anledninger i studieutvalget påpekt hvor fornøyd de er med at det de tar opp på vegne av sitt kull; blir fulgt opp, samtidig som studentene deltar i undervisningsplanlegging. Det er derfor vanskelig å se om det er andre måter vi Side 9 av 28

96 kan arbeide på i forhold til denne tilbakemeldingen. Fagmiljøet vil fortsette å ta tilbakemeldinger fra studentene seriøst, og fortsette samarbeidet med undervisningsplanlegging sammen med studentene. Vedr. pkt 3. Vi vil prøve å finne ut mer presist hvilke årskull som har uttrykt dette. Vi vil be kullene om hjelp til å finne ut av hva dette dreier seg om. I år har vi fått tilbakemelding på at arbeidsbelastningen på et nytt emne er for stor. Denne tilbakemeldingen går vi konkret inn i. Vedr. pkt 4. Vi har gjort en endring når det gjelder tilbakemelding på skriftlige arbeidskrav i praksis. Tidligere ble tilbakemeldingene gitt muntlig av de fleste lærerne. Nå skal alle tilbakemeldinger gis skriftlig, samtidig som studentene har mulighet for å snakke med sin kontaktlærer. Studentene sier seg fornøyde med endringen, men hvorvidt det gir seg utslag i om flere synes at tilbakemeldingene er relevante og konstruktive gjenstår å se. Dialog med studentene Det er eget studieutvalg og det er som nevnt tidligere et nært samarbeid med studentene rundt evaluering og planlegging av undervisningen. Tidsbruk Studentene på de tre profesjonsutdanningene skiller seg ut ved å bruke mye tid på familieliv og private forpliktelser. Tidsprofilen for studiearbeidet er også forholdsvis lik for de tre studiene. Vernepleiestudentene bruker 9-10 t. til selvstudium og 16 t. forelesninger pr uke. Forelesningsfrekvensen ser dermed ut til å være noe høyere enn på de to øvrige profesjonsstudiene. Bachelor i barnevern 1. Studiet har ingen gjennomsnittscore under 4 og peker seg heller ikke negativt ut på studiespesifikke spørsmål, dvs har ingen score på positive/negative utsagn under/over Studentene er delvis enig i at arbeidsbelastningen er for stor. Score ca Tilbakemeldinger fra lærerne gis score 3.5 Kommentar/Tiltak Vedr. pkt 2. Dette er noe vi ikke opplever som et problem. Det ville antakelig heller være et problem hvis alle synes arbeidsbelastningen var akkurat passe. Vi har derfor ingen tiltak her. Vedr. pkt 3. Hvis det er en del studenter som opplever at lærernes tilbakemeldinger på arbeidet ikke er relevante eller konstruktive, er dette ikke tilfredsstillende og vil bli opp i neste studieutvalg. Dialog med studentene Det er eget studieutvalg der de tillitsvalgte fra alle tre årene sitter og der vi møtes to ganger i semesteret (dvs. alle de tillitsvalgte, studieleder og de aktuelle faglærerne). I dette fora blir undervisningen grundig evaluert og vi lytter nøye til studentenes erfaringer. På grunn av utdanningens karakter, der ferdighetstrening og relasjonsarbeid er sentralt, er det en tett oppfølgning av våre studenter. Tidsbruk Studentene på de tre profesjonsutdanningene skiller seg ut ved å bruke mye tid på familieliv og private forpliktelser. Tidsprofilen for studiearbeidet er også forholdsvis lik for de tre studiene. Barnevernstudentene bruker 9-10 t. til selvstudium og t. forelesninger pr uke. Vi har ingen spesielle kommentarer vedr. dette, i det både undersøkelsen og våre erfaringer tilsier at de fleste studentene jobber tilfredsstillende med sine studier. De fleste har noe arbeid ved siden av studiene, men ikke så mye at det ser ut til i særlig grad å redusere kvaliteten på Side 10 av 28

97 studiene. Det er også et poeng at relevant yrkeserfaring vil være et pluss for våre studenter når de kommer ut, i tillegg til at det vil gi økt kompetanse under studiene. Bachelor i sosialt arbeid 1. Studiet har ingen gjennomsnittscore under 4 og peker seg heller ikke negativt ut på studiespesifikke spørsmål, dvs har ingen score på positive/negative utsagn under/over Spørsmålet om studentenes evalueringer av undervisningen blir tatt hensyn til får score Spørsmålet om arbeidsbelastningen på studiet er for stor får score Spørsmålet om studentene har blitt flinkere til å arbeide selvstendig med fagstoff i løpet av studieåret får score: 3.5. Kommentar/Tiltak Vedr. pkt 2.Vi har løpende evalueringer av emner og delemner og vurderer disse i forbindelse med planlegging av kommende studieår. Det er vanskelig å endre en undervisningsplan i løpet av et emne, og hvis utsagnet relaterer seg til et ønske om å endre undervisningsopplegget der og da, finner vi det vanskelig. Vedr. pkt 3. I perioder kan det bli mange oppgaver som skal løses og levers inn, og dette kan føles belastende. Fordeling av arbeidsbelastning over emnene har vært drøftet med studentene i studieutvalget og vi er obs på dette for framtida.. Muligens oppleves en omlegging til hyppigere eksamener (skoleeksamen) også som en økt arbeidsbelastning. Vedr. pkt 4. Sammenholdt med at studentene sier at arbeidsbelastningen er for stor, blir dette et noe underlig utsagn. Alle betingelser er lagt til rette for at studentene kan jobbe både i grupper og selvstendig. Her bør en nok se dette i forhold til hvor mye studentene arbeider utenomfaglig. Dialog med studentene Bachelor i sosialt arbeid har studieutvalg med representanter fra alle kull og emnesansvarlige lærere. Utvalget møtes 2 ganger pr. semester. I tillegg har emnesansvarlige løpende kontakt med tillitsvalgte (ca. 1 2 ganger pr. mnd, etter behov). Undervisningsevaluering skjer etter hvert delemne (3 4 ganger i semesteret), og det lages et sammendrag som legges fram for studieutvalget og som ligger til grunn for neste års planlegging. Tidsbruk Studentene på de tre profesjonsutdanningene skiller seg ut ved å bruke mye tid på familieliv og private forpliktelser. Tidsprofilen for studiearbeidet er også forholdsvis lik for de tre studiene. Sosionomstudentene bruker gjennomsnittlig 30 timer pr. uke til studiefaglig aktivitet. 13 timer til forelesning, 7 timer til gruppearbeid og 10 timer til selvstudium. Psykologi BACHELORSTUDIET 1. Studiet har ingen gjennomsnittscore under 4 og peker seg heller ikke negativt ut på studiespesifikke spørsmål, dvs har ingen score på positive/negative utsagn under/over Rom for forbedring på områder som generell gjennomføring av studiet, informasjon om endringer og studentenes egen opplevelse av faglig progresjon. 3. Studentene er delvis enig i at påstanden om at arbeidsmiljøet blant studentene er dårlig. Score Studentene er enig i at de kan anbefale studiet til andre, men både her og for betydningen av faglig diskusjoner og oppfyllelses av egne forventninger evalueres relativt sett noe lavt. Kommentar/Tiltak Side 11 av 28

98 Studieplanen er revidert, og det er søkt om studieplanendring slik at studiet vil bli tilbudt som en bachelor i generell psykologi fra studieåret Det blir dermed god anledning til å vurdere hvordan man kan møte de utfordringene som reflekteres i undersøkelsen. Den nye studieplanen svarer også på etterspørselen etter en større andel av psykologiemner på 2.og 3.året. Dialog med studentene Det foretas emnevaluering, enten i muntlig eller skriftlig form, dette varierer noe fra emne til emne. Evalueringene tas opp i møte med de studenttillitsvalgte hvert semester og tas med i undervisningsplanleggingen. Tidsbruk Ingen spesiell kommentar. ÅRSSTUDIET: 1. Studiet har ingen gjennomsnittscore under På de studiespesifikke spørsmålene er studentene bare delvis enige i at trivsel og samhold på kullet er godt og delvis enige i at det faglige arbeidsmiljøet mellom dem er dårlig. 3. Lavest ligger vurderingen av egen progresjon. En del opplever at de ikke har fått god nok informasjon om hva som kreves ved studiet, og det ser ut til å være ønske om mer gruppearbeid. Kommentar/Tiltak Det bør understrekes at årsstudiet i psykologi er et svært krevende studium, med en relativt høy strykprosent. Dette skyldes minst to forhold: Studiet gir opptaksgrunnlag for profesjonsstudiet i psykologi, og eksamensbesvarelsene må derfor sensureres strengt på samme nivå som ved universitetene. For årsstudiets anseelse nasjonalt er det derfor ikke mulig å senke kravene. Opptaksgrensen 2005 var satt lavt for sikre et tilstrekkelig antall studenter. Dette har gitt oss et stort antall svake studenter. For inneværende år er det gjort en endring i organiseringen av vårsemesteret, som en antar vil strukturere studiet på en bedre måte. Endringen innebærer sekvensiell avvikling av kursene i metode og sosialpsykologi. I tillegg vil det bli lagt vekt på gode informasjonsrutiner ut til studentene. For inneværende år ble opptaksgrensen hevet og det forventes bedre studentkvalitet og lavere strykprosent. Dialog med studentene Det foretas emnevaluering, enten i muntlig eller skriftlig form, dette varierer noe fra emne til emne. Evalueringene tas opp i møte med de studenttillitsvalgte hvert semester og tas med i undervisningsplanleggingen. Tidsbruk Studentene synes å bruke relativt lite tid på studiet, timer. Dette reiser spørsmålet om i hvilken grad psykologistudenter er heltidsstudenter. Årsstudium i Juss 1. Studiet har ingen gjennomsnittscore under 4 og peker seg heller ikke negativt ut på studiespesifikke spørsmål, dvs har ingen score på positive/negative utsagn som er klart under/over 3, men ligger i noen sammenhenger på dette snittet. Side 12 av 28

99 2. Studentene er delvis enige i at deres evalueringer av undervisningen blir tatt hensyn til: score 3.1. Kommentar/Tiltak Vedr. pkt 2. Det diskuteres systematisk med studentene hva som er mulig å få til, men handlingsrommet er begrenset på grunn av tilpasning til jusstudiet ved UiB. Dialog med studentene I år er studieopplegget fastlagt og informert om lenge før oppstart. Krav og forventinger er tydeliggjort lenge før studiestart og eventuelle endringer i undervisningsopplegget blir det gitt beskjed om god tid i forveien. Tidsbruk Tidsbruken på forelesninger og gruppearbeid scorer for lavt. Det er lagt opp til obligatorisk gruppearbeid, og registreringen av dette samsvarer ikke med det som fremgår av undersøkelsen. Viktigheten av å delta på forelesninger understrekes stadig overfor studentene. Masterstudiene ved AHS 1. Studiene har ingen gjennomsnittscore under 4 og peker seg heller ikke negativt ut på studiespesifikke spørsmål, dvs har ingen score på positive/negative utsagn under/over Masterstudiene har lavest skåre på spørsmålet om trivsel og samhold blant studentene på studiet er godt: score 3.6. Kommentar/Tiltak Siden studiene er samlingsbasert medfører det at mange studenter ikke tilbringer så mye tid på høgskolen. Det er mange deltidsstudenter, og mange studenter (både heltid og deltid) er i lønnet arbeid. Dette medvirker til at det blir vanskelig å skape et miljø. Mulige tiltak har blitt drøftet med studentene. Det er bare den første årsaksfaktoren høgskolen har kontroll over: at studiet er samlingsbasert. Det er lite aktuelt å endre dette bl.a. ut fra ressurshensyn. Derfor ble studentene oppfordret til egenorganisering, i tillegg til at lærerne stilte seg positiv til at studentene tok kontakt med dem mellom samlingene. Dialog med studentene Det er etablert eget studieutvalg for masterstudiene. Som nevnt har lærerne stilt seg positive til kontakt med studentene mellom samlingene. Tidsbruk Masterstudiene er lagt opp med 3 samlinger som hver er på 1,5 2 dager hver. De som går heltid tar to emner hvert semester, noe som betyr at de har 6 samlinger totalt i semesteret. Masterstudentene bruker mye tid på familieliv og lønnet arbeid. Selvstudium utgjør ca 16 t. Dette er noe høyere enn øvrige MA-studier ved HiL. Forelesningsfrekvensen ligger midt på treet i forhold til de øvrige MA-studiene. Årsstudium i idrett Først må det bemerkes at Årsstudium i idrett kun har fått analysert tall på deler av undersøkelsen. Det er ikke oppgitt tall for undersøkelsens del B. Det er derfor vanskelig å si om det er noen sammenheng mellom for eksempel studentenes syn på studiet generelt, eget læringsutbytte og de påstander de har tatt stilling til i undersøkelsens del C. Det er også en svakhet at undersøkelsen ikke sier noe om hvor mange idrettsstudenter som har besvart undersøkelsen. Her er det kun avdelingsvise tall. Side 13 av 28

100 Nedenfor vil vi si noe om de resultatene som gjør seg gjeldende i undersøkelsen og hva vi har gjort for å imøtekomme kritikken. Studieåret 2005/2006 var det stort sprik i studentgruppa mellom de som visste at de søkte på et studium som var spesielt lagt til rette for de som ønsket å kombinere toppidrett og utdanning, og de som ikke visste det. En del av studentgruppa hadde derfor en negativ oppfatning av at det var færre idrettsaktiviteter på HiL enn på andre tilsvarende studier ved andre høgskoler. Det var liten informasjon om dette på HiL sine nettsider og i informasjonsmateriellet. Siden det også var første gangs gjennomføring av studiet var dette derfor nye opplysninger for noen. Endring studieåret 2006/2007: Informasjonen om hvordan studiet er lagt opp er gitt tydeligere i alle informasjon som er sendt studentene før studiestart. Fra studiestart er det gjort et viktig arbeid for å avklare forventninger. Både hva som forventes av studentene og hva studentene forventer av studiet. Det er for øvrig å bemerke at den korte informasjonen som finnes i Samordna opptak ikke sier noe om at dette er et studium som er mer fleksibelt enn andre årsstudier i idrett. Det kommenteres at idrettsstudentene scorer lavt på påstanden«faglige diskusjoner med andre studenter har betydd mye for forståelsen av faget», «det burde vært lagt opp til mer gruppearbeid» og «det er god variasjon i undervisningsformer ved studiet». Tilbudene om gruppearbeid styrt av lærer var tilgjengelig på ett av emnene, men dette ble kun benyttet av 10 studenter ved Årsstudium i idrett i løpet av 2. semester. Endring studieåret 2006/2007: Det er lagt opp til noe mer gruppearbeid inneværende studieår på Årsstudium i idrett. Deltakelsen er frivillig for at vi fortsatt skal kunne opprettholde en fleksibel gjennomføring. Årsstudium i idrett gjennomfører ett emne sammen med studentene fra Årsstudium i sosiologi og en del andre som tar det som valgemne. På det tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført fikk vi tydelige tilbakemeldinger på at idrettsstudentene ikke følte seg komfortable med at de skulle vurderes etter de samme kriterier som sosiologistudentene. De mente det var stort sprik mellom deres kunnskaper. Det er derfor ikke underlig at studentene scorer lavt på påstandene «jeg har blitt fortrolig med faglige begreper i løpet av året» og «jeg har blitt flinkere til å arbeide selvstendig med fagstoff i løpet av studieåret». Da eksamen var avsluttet viste det seg at idrettsstudentene hadde oppnådd vel så gode resultater til eksamen som sosiologisstudentene på dette emnet. Det kan tyde på at det er en viss usikkerhet med hensyn til hvordan studentene har oppfattet dette spørsmålet, og hva det faktisk måler. Endring studieåret 2006/2007 Det vi prøver å være bevisst på dette studieåret er å fortelle studentene hva de møter utover i studiet og hva slags kunnskap vi er ute etter at de skal sitte igjen med. Det gjøres også et arbeid med å motivere dem sterkere til kollokviearbeid. Bemanningen på studiet tillater ikke ytterligere utvidelse av undervisningsomfanget. Evalueringer ble gjennomført ved avslutningen av hvert emne samt underveis i semesteret. En del av tilbakemeldingene vi fikk ble det gjort noe med umiddelbart. Undervisningen har blitt justert innenfor de gitte rammer, men hovedkritikken som gikk på at det var for få idrettsaktiviteter, og som var fra den delen av studentgruppa som ikke var toppidrettsstudenter, var det ikke mulig å gjøre noe med. Det oppleves også at det er et sprik Side 14 av 28

101 mellom de tilbakemeldingene vi har fått på emnenivå og det som er resultatet av SKU. Tilfredsheten med studiet har i evalueringene stort sett blitt oppfattet som høy. Det bør også tas med i vurderingen at dette var første gangs gjennomføring av et helt nytt studium på HiL. Studiet har kun hatt en fagansatt og en prosjektleder med liten erfaring med utvikling av studier og undervisning. Det er derfor å forvente at de endringer som har blitt foretatt til studieåret 2006/07 vil bidra til økende tilfredshet blant studentene. Den norske filmskolen Ved studiekvalitetsundersøkelsen 2006 hadde Filmskolen i år en forholdsvis høy oppslutning. Det ser også ut til at studentenes generelle tilfredshet med studiet er gjennomgående meget høy. Imidlertid finnes det, hva undersøkelsen velger å kalle, forbedringspotensiale på 4 områder ifølge tabellen. Dette tar vi alvorlig, men har hatt litt problemer med å finne ut underliggende årsaker. Filmskolen gjennomfører kontinuerlige evalueringer av hvert enkelt kursmoment, hver enkelt workshop og hver enkelt lærer/kursleder, og vi har her sammenlignet våre evalueringer med utfallet av Studiekvalitetsundersøkelsen og kan dessverre ikke finne noen direkte korrelasjon. Vi har også sett på deler av undervisningsopplegget hvor sannsynligvis en del av forklaringen ligger, men unntatt noen enkelte kurs med dårlig rating enten på kursopplegg eller lærere/kursledere, er det vanskelig å finne alle forklaringene her. Undersøkelsens konklusjoner er levert til alle hovedlærerne på linjene for at de skal prøve å finne mer konkrete grunner til utilfredsheten som kommer frem av undersøkelsen. Det vil derfor ikke være mulig å gi uttømmende (konkrete) svar på hvilke forandringer / forbedringer som vi vil iverksette før vi har konkretere informasjon på hva grunnene til utilfredsheten er. Et forsøk på forklaringer. Den norske filmskolen skårer lavt på: 1. Studentenes evaluering av undervisning blir tatt hensyn til! Dette er et påstand som vi har vanskeligheter med å ta helt inn over oss da vi inntil nå har forandret opplegget kontinuerlig og vil fortsette å gjøre dette i den grad vi oppdager mulige forbedringer. Imidlertid mistenker vi at dette knytter seg til et spesifikt kurs som har fått dårlig rating fra studentene både på kull 4 og kull 5. Dette kurset ble heller ikke videreutviklet som planlagt. Dette er et viktig spørsmål å ta opp på hver enkelt linje da det er der mesteparten av evalueringen blir foretatt. 8. Jeg har blitt fortrolig med faglige begreper og teorier i løpet av året! Dette er vel det spørsmål som mest forbauser oss og hvor vi sannsynligvis må gjennomføre en mer overgripende spørreundersøkelse bland alle studentene. Svarene på dette spørsmål stilles for oss tildels opp mot svarene på spørsmål Jeg har blitt flinkere til å arbeide selvstendig med fagstoff i løpet av studieåret! Svaret her var vi tildels forberedt på da så største delen av innføringsperioden (til mars) er felles og ikke linjespesifikk og i meget liten grad personspesifikk. Vi har mottatt kritikk fra flere studentgrupper som opplever seg som for lite sett som kunstnere på dette stadiet av utdanningen. Dette er vi klar over og vi har også definert dette i studieplanen. 12. Det er god variasjon i undervisningsformer (forelesning, seminar, gruppearbeid o.a) ved studiet! Vi er klar over at studentene helst vil begynne å lage film så fort de starter opp ved Side 15 av 28

102 Filmskolen og at vi har lagt et første semester med mye tungt teoretisk/teknisk stoff. Dette brytes opp med øvelser, men dette er tydeligvis ikke nok for å oppleve en god variasjon. Her stilles vi i et valg mellom å så raskt som mulig oppnå et operativt minstenivå for å gjennomføre øvelsene og en større grad av prøving og feiling. Denne kritikken var vi altså forberedt på og den vil også være vanskelig å forandre på i særlig stor grad, men vi vil sannsynligvis fjerne noen momenter for å gjøre den litt lettere fordøyelig og morsommere for studentene. Dette vil imidlertid føre til at en del fellesstoff vil komme senere i progresjonen. Vi vil også i overgang til bachelor sannsynligvis fjerne ett eller to momenter som i stedet vil forutsettes som forkunnskaper hos alle studentene og testes ved opptak. I tillegg ønsker vi å vise til ny studieplan for BA og MA studiet ved Den norske filmskolen. ASV Vi viser til e-post av hvor vi ga kommentarer til SKU-06 fra fagmiljøene ved ASV. Vi har gått igjennom disse kommentarene i forslaget til saksutredning for styret og vi ser at kvaliteten og omfanget varierer fra fagmiljø til fagmiljø, men at kommentarene stort sett er dekkende for det vi kan trekke ut av det foreliggende materiale. Som det framgår av presentasjonen fra studielederne har samtidshistorie revidert sine kommentarer, begge vedlegges i saksutredningen Pedagogikk Resultatene samsvarer i høy grad med resultatene fra forrige studiekvalitetsundersøkelse. Både årsstudiet i pedagogikk heltid og masterstudiet i pedagogikk er stort sett gjennomført på samme måte, og resultatene overrasker derfor ikke. Årsstudiet pedagogikk - heltid Studentene er godt tilfredse med studiet både når det gjelder studiet generelt og eget læringsutbytte. De er noe mindre tilfredse med egen faglige progresjon i studiet. Påstanden Jeg kan anbefale studiet til andre får høy skåre. Pedagogikkseksjonen har selv vurdert kvaliteten på studiet og har revidert studieplanen blant annet med sikte på å få til et bedre læringstrykk. Mange studenter viser mindre motivasjon for studiet enn vi skulle ønske, og selv om dette er et generelt problem for mange studier, håper vi gjennom studieplanrevisjonen å bedre situasjonen for årsstudiet pedagogikk heltid. Arbeidsformer På årsstudiet i pedagogikk arbeider vi problemorientert. Det vil bl.a. si at studentene arbeider i grupper med egenformulerte problemstillinger. Dette prinsippet gjenspeiles i måten årsstudiet er oppdelt i (problemområder), og dette skal fortsatt være vårt varemerke. Vi ønsker imidlertid å synliggjøre dette prinsippet i høyere grad gjennom arbeidsformer og arbeidskrav. Vi ønsker å gå bort fra en 2-delt oppdeling av problemområdet, hvor det først er forelesninger og siden oppgaveskrivning. I stedet ønsker vi at de enkelte problemområder bygges rundt 2-3 forskjellige kurs, bestående av workshops, seminarer, forelesninger, gruppearbeide og oppgaveløsning/skrivning. Arbeidskrav Alle kurs avsluttes i prinsippet med et arbeidskrav (for eksempel utarbeidning av test, rapport, litteraturseminar/bokanmeldelse, essay, hospitantordninger osv). Man kan forestille seg 2-3 kurs pr. emne. Det vil dermed bli flere og kortere arbeidskrav, mens arbeidsformene i høyere grad vil bli flettet sammen. Vi håper at denne sammenfletningen av arbeidsformer vil skape større kontakt mellom studentene, og framtvinge en høyere grad av samarbeidslæring. Side 16 av 28

103 Ressursbruk Vi regner ikke med at det vil bli mer ressurskrevende å gjennomføre et revidert årsstudium selv om plenumundervisning og gruppearbeid vil øke noe, fordi vi samtidig vil spare på veiledning og evaluering i forhold til de store, skriftlige oppgaver som er på det nåværende studiet. Det vil heller ikke lengre være individuelle, skriftlige oppgaver. Eksamen Eksamen vil nå bli en kombinasjon av en muntlig gruppeeksamen og en 6-timers, skriftlig eksamen. På denne måten får vi testet studentenes pensumrelaterte viten (den skriftlige), og vi får testet deres samarbeidsevner og evner til muntlig kommunikasjon (muntlig gruppeeksamen). Studentene får individuell karakter, basert på 40% fra gruppeeksamen og 60% fra den skriftlige 6-timers eksamen. Gruppeeksamen kommer før den skriftlige 6-timers eksamen. En student som stryker på gruppeeksamen må skrive ny individuell oppgave og forsvare den til muntlig individuell eksamen. En student som stryker på den skriftlige 6-timers eksamen, vil ikke få endelig eksamenskarakter før denne er bestått. Ressursbruk Vi regner med at denne eksamensformen vil ha omtrentlig samme arbeidsmengde for de ansatte, som den nåværende på grunn av at den nå er delvis gruppebasert. Men eksamen vil bli mer rettferdig og teste studentene på et bredere spekter av kunnskaper. Masterstudiet i pedagogikk Studentenes tilfredshet med studiet generelt og med eget læringsutbytte er godt. Egen faglige progresjon i studiet er studentene noe mindre tilfredse med. De kan i høy grad anbefale studiet til andre. Påstanden Studentenes evaluering av undervisningen blir tatt hensyn til får litt over middels skåre. Hva som ligger til grunn for denne vurderingen, ønsker pedagogikkseksjonen å se nærmere på. Studieplanen for masterstudiet i pedagogikk vil bli revidert for studieåret Seksjonens plan har vært å foreta revisjonen høsten 06. Det er imidlertid en del uavklarte spørsmål som må avklares før studiet kan revideres. Ett av disse er organiseringen av vitenskapsteori og metode som ikke er ferdigbehandlet. Muligheten til å velge valgemner fra et torg er også under vurdering. Videre har dekan ved ASV signalisert at det er behov for samordning av masterstudiene ved HiL, noe pedagogikkseksjonen støtter. Videre er det behov for å vurdere tiltak som kan bidra til å øke tallet på studenter som fullfører studieløpet. BØA Stud.mag undersøkelsen 2004 identifiserte HiLs BØA studenter som de mest fornøyde BØA studenter i Norge. Dette var en hyggelig utmerkelse, men med tydelige begrensinger. Videre er det klart at vi ikke kan flyte på denne utmerkelsen i all fremtid. Det er nå viktig for HiL å gå i dybden for å få et mer nyansert bilde av studentenes oppfatning av studiet og av seg selv som student. Det er det studiekvalitetsundersøkelsene (SKU) har søkt å oppnå. Nedenfor er noen av kommentarene og foreslåtte tiltak konkret for BØA studiet, spesifikt basert på SKU 2006, men også med blikk på undersøkelsen i Det var relativ god svarprosent på ASV, så studien må sees som representativ Side 17 av 28

104 Institusjonelle forhold BØA lider av institusjonelle svakheter studentene føler at de har for dårlig tilgang på grupperom og på datamaskiner. Det kan hende at studentene føler at tilgang grupperom er noe vanskeligere enn det faktisk er men det har med at noen grupperom er lite egnet, og lite hyggelige for studentene. Men det har nok blitt mer press på grupperom med flere studenter, og med flere oppgaver lagt til gruppeløsninger og gruppearbeid, vil dette problemet IKKE minke. Med hensyn til Tilgang datamaskiner er det uklart om det er ment tilgang på stasjonære PCer på datarom, eller om det er fokusert på tilrettelegging for bruk av egen bærbar PC. Jeg heller i den retning at det siste er mer riktig og at savnet også innbefatter egnede arbeidsplasser for PC-basert læring, enten det gjelder i auditoriet eller utenfor. Fronter er mye brukt på BØA, og siden jeg kun har funnet avdelingsvise tall for Bruk av Classfronter (nå kalt Fronter) gir dette lite å forholde seg til i forhold til hvor godt BØA studenten vurderer både bruk av Fronter og av HILs hjemmeside. Ellers er Institusjonelle forhold gode for BØA. Tilfredshet BØA studiet Av de BØA studiespesifikke funnene vil jeg trekke frem et par positive områder og et par områder hvor vi kan forbedre oss og med noen tiltak og relaterte indikasjoner på de rammer som må være på plass for at disse tiltakene kan bli iverksatt. Som i SKU -05 er foreleserne på BØA godt forberedt, og det er en god tone mellom studenter og forelesere. Her ligger vi på, eller over, HIL gjennomsnitt. Dette vitner om at nærhet til studenter er viktig, men det er fortsatt rom for utvikling og forbedring. Videre er den faglige tilbakemeldingen vi gir studentene våre gode (relevante og konstruktive). Det virker også som det sosiale miljøet i form av trivsel og samhold på kullet er godt, noe som fagmiljøet oppfatter fra kontakten med studentene. Men det kan gjøres mer for å øke samholdet på hvert kull, og mellom kullene, og dette arbeidet har begynt bl.a. i form av studentforeningen LØS. Vi har videre en utfordring med valg av profilretninger i 2. og 3. året, som bidrar til splittelse av kullene, og dermed noe mindre kullidentitet. I samarbeid med studenttillitsvalgte ønsker BØA å styrke samholdet både å 3. kull, så vel som på 1. og 2. kull, samt integreringen mellom kullene. I år har LØS arrangert en telttur for BØA 1 studentene, for å riste sammen kullet bedre, og en 3-kullsfest har blitt gjennomført med støtte fra studiet via LØS satsningen. I den foreslåtte reviderte studieplanen er det et skills-kurs første semester. Dette kurset vil innbefatte mange forskjellige aktiviteter, som både faglig og sosialt vil bidra til en sammenristning av kullet, en sterkere kullidentitet, og å introdusere gode arbeids- og samarbeidsformer. Dette skills-kurset vil bli skissert nærmere i diskusjonen av tiltak nedenfor. BØA scorer relativt bra på hvordan studentene opplever uforutsette endringer i undervisningsopplegget. Selv i perioden med omlegging fra 2- til 3-årig studieløp har BØA klart å ivareta en stor grad av stabilitet for studentene. Dette fikk vi tilbakemelding på i SKU Å klare å holde uforutsette endringer på et akseptabelt nivå forutsetter langsiktighet i personalressurser og god planlegging mellom de forskjellige kursene og kullene. Større grad av sentral administrasjon og mindre autonomi og frihet til å planlegge intern på studiet for å få et mer koordinert studieforløp kan påvirke negativt denne positive tendens! Med reduserte faste personalressurser, og større krav om tverrstudielig samarbeid, uten at klare avtaler for gjengjeld, blir denne langsiktigheten og forutsigbarheten redusert. Dette Side 18 av 28

105 har vi slitt med, bl.a. med større avhengighet av innkjøpte timelærere, og det det medfører av omrokkeringer, flytting av forelesninger og andre endringer. BØA er også et faglig fragmentert og lite miljø, som gjør oss sårbare for sykdom og andre uforutsette forhold som påvirker vårt arbeid med studentene. Vi har så langt unngått større omlegginger og endringer i undervisningsopplegget basert på slike hendelser, men sårbarheten er konstant. Med stor grad av datatilgang, og en tradisjon for aktiv bruk av Fronter som kommunikasjonskanal på BØA, har vi stort sett klart å holde studentene orientert om mindre endringer i forelesningsplaner etc. Presset på undervisningsrom gjør at timeplanene blir mindre stabile fra uke til uke, og studentene har reagert på dette (tilbakemelding bl.a. i fagutvalget). Forventninger til studiet Dette spørsmålet er kommentert her og er basert på en forståelse at dette går på studiet generelt, men spørsmålet om innføring i krav og forventninger går mer på det faglige i hvert emne. Dette kommenteres nedenfor. Stort sett virker det som om studiet har svart til studentens forventning, men her kan BØA fortsatt bli tydeligere i å kommunisere hva studiet virkelig innebærer både før søkning, ved studiestart, og underveis. Disse elementene vil bli tatt med i utviklingen av ovennevnte skillkurs. Høst -06, som i -05, brukte vi en forelesning for BØA 1 helt i begynnelsen av studiet til å gå gjennom studiet, og dermed også være med for å konkretisere forventningene til studiet men dette er ikke tilstrekkelig. Derfor ønsker vi å vektlegge dette tidlig i høstsemesteret i BØA 1. Studenter på BØA studier generelt har store forventninger både til studiet, og kanskje urealistiske forventninger til resultatet (hva de kan gjøre når studiet er ferdig) og satt på spissen kan de bli overrasket over at de ikke er klare til å bli rådmann eller økonomisjef umiddelbart etter studiet: Et lite moment: En del av de beskrivelsene av hva du kan bli i HiLs brosjyre både i , , så vel som i , understøttet dette gapet mellom forventning og resultat! Fagmiljøet ønsket å tone ned denne listen, men dette ble ikke etterkommet! Videre er studiet gruppert med LEDELSE (vil du jobbe med mennesker), og det er ikke hovedfokuset på BØA studiet, og denne markedsføring kan bidra til en uriktig oppfatning av studiet! BØA studentene vil anbefale studiet til andre - på et nivå høyere enn ved flere andre sentrale HiL studier. Vi ønsker å bruke disse studentene i markedsføring og kommunikasjon med potensielle studenter og fremtidige søkere. Selv om studentene er fornøyde med mange ting, er det en del forhold relatert til studentenes faglig nivå og progresjon, samt tidsbruk som bør kommenteres og forbedres. Faglige arbeidsmiljø Det faglige arbeidsmiljø blant studentene ligger på et for lavt nivå. Det er noe uklart hvordan dette spørsmålet ble presentert for studentene, og hva studentene faktisk legger i begrepet faglig arbeidsmiljø og hvordan de skiller dette fra mer fysisk arbeidsmiljø (inneklima, tilgang på PCer og grupperom etc). BØA ligger rundt snitt for bachelorgradene, og her er det Side 19 av 28

106 stort rom for forbedringer. Aktuelle forbedringer: Innføring i krav og forventinger Variasjons i undervisningsformer Uforutsette endringer i undervisningsopplegget Gruppearbeid og faglig diskusjon med medstudenter Faglig progresjon (fortrolig med faglige begreper og teorier og selvstendig arbeid med fagstoff) Arbeidsbelastning Innføring i krav og forventninger BØA scorer noe svakere enn gjennomsnittet på hvordan studentene får innføring i krav og forventninger. Her er en holdningsendring nødvendig fra fagstab, hvor vi tar tid i forelesningsrekken til å gå nøyere inn på krav og forventninger. Vi som fagstab har ofte klare tanker om krav og forventninger, mens disse ikke blir tydelig nok kommunisert til studenter. Intensjonen for det planlagte skills-kurset er å tydeligere få kommunisert krav og forventninger til studenten på studienivå. Fagmiljøet vil i løpet av ha en del faglige utvekslinger, hvor vi i miljøet blir mer fortrolig med fagområdene for de andre ansatte, og dermed med tematikk og problemstillinger sentralt i alle emnene på BØA. Dette vil kunne gi oss en mer helhetlig presentasjon til studentene, og større intern kongruens i arbeidet og i kommunikasjon med studentene. Spesielt i overgang til mer variert form for vurdering, utover tradisjonell eksamen, er klar kommunikasjon viktig. Vi kan også være så konkret å gi informasjon om tideligere krav og forventninger (for eksempel i form av tidligere eksamensoppgaver og eksempler på tideligere arbeidskrav). Selv om det på BØA har blitt lagt opp til mer arbeidskrav av forskjellige former, både individuelt og i grupper, er BØA fortsatt et forelesningsdominert studium. Med et fortsatt relativt høyt antall studenter, og med ønsket/planlagt vekst i studenttall, har nåværende studieplan vært relativt forelesningsbasert i alle fall i de første to årene. I den pågående prosessen med revisjon av studieplanen, er alternative arbeidsformer et aktuelt tema. Dette må sees i perspektiv av ressursbruken, hvor forlesningsserier med skoleeksamen er mest kostnadseffektivt. Her må BØA miljøet klart signalisere hva som er akseptabelt av effektivitet i forhold til det ønskede og påkrevde variasjon av arbeidsformer. Gruppearbeid Det er litt uklart hva BØA studentenes uttrykker i svaret til uttalelsen: Det burde vært lagt opp til mer gruppearbeid på studiet (negativt utsagn). Jeg er ikke sikker på om dette bør tolkes som et negativt utsagn. Via fagutvalget har det kommet tydelige ønsker om MER og MER VARIERT gruppearbeid, med varierende gruppestørrelser, forskjellige type arbeidsoppgaver etc. Alternative arbeidsformer kan også legges opp individuelt, men dette kan være mer ressurskrevende i form av individuell veiledning og evaluering. Av tidsforbruk kan det leses at BØA studentene bruker relativt lite tid på seminarer, veiledning og organisert gruppearbeid, men noe høyere enn snitt tid på kollokvier. For å få tatt i bruk større variasjon av arbeidsformer vil BØA miljøet bruke tid på å diskutere pedagogikk, og dele erfaringer både innad i miljøet og med tilsvarende fagmiljøer ved andre undervisningsinstitusjoner. Side 20 av 28

107 Diskusjoner med medstudenter BØA studentene har et lavere faglig utbytte av faglige diskusjoner med medstudenter enn mange andre studier ved HiL. Dette kan sees i relasjon til ønske om mer gruppearbeid, for å øke muligheten for disse faglige diskusjonene. Samtidig må fagstaben være bevisst bruken av gruppearbeid, og i større grad også koordinere kollokviearbeid allerede fra tidelig i studiet. Noe av dette blir fanget opp av skills-kurset, hvor gruppearbeid og diskusjon og utveksling med medstudenter vil stå sentralt. Arbeidsbelastning på studiet I og med at BØA studiet ligger nært gjennomsnittet for arbeidsbelastning på studiet er det fortsatt mange som synes arbeidsbelastningen er for liten (i alle fall i perioder). Dette vil si at det er mye rom for å utfordre studentene til å jobbe mer med fagene. Skal dette gjøres i form av konkrete oppgaver (arbeidskrav) eller om vi kan påvirke studentene så grunnleggende at de legger ned mer enn de rapporterte 23 timer per uke i form av faglig arbeid er uklart. Vi har begrensede rammer for direkte arbeid med studentene, så vi ønsker å påvirke holdninger til studiene. Noe av dette vil bli inkorporert i skills-kurset, men trenden i form av øket deltidsarbeid og andre ikke-faglige aktiviteter kan ikke lett reverseres. Vi kan strukturere studentene til å arbeide opp mot hverandre (for eks. å gi faglig tilbakemelding på medstudenters arbeid uten stor ressursbruk fra foreleser). Dette burde også positivt påvirke oppfatningen av faglig arbeidsmiljø og øke verdien av faglige diskusjoner med medstudenter. Er studenter i Norge villige til å gi mer av sin tid enn 25 timer per uke? (Stadige tilbakemeldinger fra utvekslingsstudenter i bl.a. i USA er at det jobbes MYE mer med fagene der, og at arbeidspresset er MYE høyere enn i Norge. Disse studentene sier at det faktisk er OK med dette høye arbeidsnivået mens de er i USA men at det ikke er en holdning for det her). Oppsummering/konklusjon -tiltak Stort sett er BØA studentene fornøyd. BØA staben ser forbedringsmuligheter, og ønsker å videre styrke studiet, men er avhengig av rammer som gir rom for dette arbeidet. Noe på institusjonsnivå (grupperom og IT situasjonen) kan vi gjøre mindre med, men det er også et element av kommunikasjon som vi kan bidra med. Videre er det kanskje noen elementer av samfunnsforhold (for eksempel tidsbruk) som BØA studiet vanskelig kan gjøre noe med, men med en klok tilpassing av studiet til noen av disse forholdene kan redusere problemene og øke kvaliteten (og kvantiteten) på arbeidet som blir lagt av BØA studentene. Tiltak: Innføring av skills-kurs er ment å sette listen for studiet hvor samarbeid, varierte arbeidsformer, forventninger, og faglig utveksling vil stå sentralt. Videre vil dette skills-kurset være sentralt i kommunikasjon av forventninger både for studiet, og legge til rette for bedre kommunikasjon av forventninger også inne de enkelte fagområdene. Skills-kurset vil også dekke grunnleggende ferdigheter som studentene vil bruke i studiet: skriftlig og muntlig fremstilling, grunnleggende økonomisk begrep, innføring i økonomiske verktøy og noe økonomisk historie. Studieplanen vil bli mer rendyrket økonomi og administrasjon, og dette skal tydeligere kommuniseres til søker og studenter og dette vil også bidra til bedre avklaring av forventningene til studiet. Et faglig løft vil også gi fagstaben et nytt fokus for studiet, og inspirere fagstaben til nytenkning hva gjelder arbeidsmetoder og tverrfaglig formidling. Side 21 av 28

108 Ved å støtte og samarbeide med studentorganisasjonen LØS ( både på faglige og sosiale arrangementer, ønsker vi også å forbedre trivsel og samhold blant studentene. Ønsker/behov utover BØA miljøet: Bedre statistikk og avklaring av årsak for frafall mellom førsteprioritetssøkere som takker ja til studiet og de som møter ved studiestart. Kartlegging av årsaker for frafall er det at studentene er misfornøyde med studiet i form av undervisningen, eller mer overordnet i form av emnene og profilene (fordypningene) vi tilbyr. Er det andre studier som lokker mer, eller utilfredshet med studiemiljø, bomiljø etc som er årsaken. Markedsføringen av studiet må være tydeligere og klarere i å kommunisere hva et studium i økonomi og administrasjon virkelig er. Herunder bør ledelseselementet bli nedtonet og dermed mer realistiske forventninger skap. En mer stabil og forutsigbar personalsituasjon hvor vi kan dekke undervisningsbehovene innenfor fagmiljøet og dermed få uttelling for de kulturbyggende aktivitetene skissert ovenfor. Reiseliv Reiselivsstudiet har gjennom flere år merket en klar nedgang i antall studenter som søker seg inn på BA-programmet. Nedgangen har bekymret oss, og det har også vært tema for høgskolens styre. Styret har tidligere bedt om en revitaliseringsplan for studiet, noe som ble oversendt høsten Utfordringene reiselivsstudiet står overfor kan oppsummeres i to punkter: - Kvalitetssikre/utvikle studietilbudene - Studentrekruttering Disse to utfordringene krever helt ulike strategier og vi skal nedenfor kort peke på hvilke tiltak som er planlagt for hvert av områdene. Kvalitetssikre eksisterende studier Nåværende studieprogrammet for BA i reiseliv ble iverksatt høsten Dette programmet er nå godt innkjørt og vi har også god kjennskap til svakhetene ved denne studieplanen. Dette er bakgrunnen for at vi i høst legger frem en revidert plan, som iverksettes høsten Flere av endringene gjøres som et resultat av tilbakemeldinger og evalueringer studentene har gitt. Endringene ble mer omfattende enn hva vi hadde forventet, noe som skyldes at studiet er svært sammensatt. Reiselivsstudiet har særlig vært bekymret for frafallet første studieår. Vi tok derfor i høst kontakt med markedsavdelingen ved skolen og spurte om de kunne være behjelpelig med en telefonundersøkelse til de studentene som ikke møtte opp i årets 2.klasse. Lekkasjen på BAprogrammet skjer mellom 1 og 2 studieår, i liten grad senere på studiet. I følge resultatene fra undersøkelsen var hovedgrunnen til frafallet feil valg av studie, og hadde lite å gjøre med selve studietilbudet de fikk. Resultatene bekreftet imidlertid nødvendigheten av de revisjonen vi har gjort. De siste to årene har HiL tilbudt to BA-program i samarbeid med Høgskolen i Hedmark (HiHm), BA i naturbasert reiseliv og i utmarksturisme. Det var vært flere uklarheter knyttet til disse programmene, blant spørsmålet om hvorvidt programmene har vært reelt forskjellige. For å kommunisere tydeligere ut mot markedet og innad mot studentene, har vi vedtatt at vi Side 22 av 28

109 kun skal ha ett BAprogram.i framtida. Denne bacheloren vil HiHm ha hovedansvaret for og studentene vil kun ta sitt andre studieår ved HiL. Nye studietilbud. Det har i inneværende år blitt utviklet en studieplan for et nytt bachelorstudie BA i opplevelsesproduksjon. Studiet er en utvidelse av studietilbudet på reiseliv og målet er at de to studietilbudene skal gjøre oss mer robuste for svingninger i etterspørselen, samt at vi tror tilbudet vil være attraktivt. Samkjøringen mellom de to BA-programmene vil bli stor, nærmere 100 studiepoeng. Normtallene for opptak vil bli 60/40 studenter på programmene. Ved å innfri disse tallene vil vi også for fremtiden få en solid inntjening. Bemanningssituasjonen Reiselivsstudiet har vært underbemannet gjennom flere år, i tillegg til at vi har en høy gjennomsnittsalder på den eksisterende staben. Konsekvensene av dette er at mange er slitne og noen har mindre energi å legge inn i undervisningsarbeidet. To stillinger ble utlyst sommeren 2005, uten at vi fikk dem besatt. Tidligere direktør ved østlandsforskning Tone Haraldsen, begynte som førsteamanuensis 1.oktober Søknaden på en utlyst stilling i markedsføring i august er stor og vi vet her at noen av søkerne er reelle. I tillegg kommer Even Tjørve tilbake og skal begynne ved studiet sommeren Alt i alt kan det nå se ut som om bemanningssituasjonen begynner å bli bedre. Aktiv markedsføring Fornøyde studenter er våre beste markedsførere, derfor er det en klar sammenheng mellom studiekvalitet og markedsføring. Men å fange unge menneskers oppmerksomhet krever også langt mer enn kun å produsere fornøyde studenter. Studiet har nedsatt ei egen arbeidsgruppe som skal utarbeide en markedsføringsstrategi for de studietilbudene vi har. I denne gruppen er også markedsdirektør med. Målrettet markedsføring er krevende og her må vi overlate arbeidet til de som kan faget. Vi forutsetter at høgskolen har vilje til å sette inn tiltak både for å bedre søkergrunnlaget til reiselivsstudiet, og til å markedsføre et helt nytt studietilbud BA i opplevelsesproduksjon. Samtidshistorie 1. BA-studentenes misnøye har historiske årsaker. De fleste uklarhetene er nå å anse som et tilbakelagt stadium. 2. Generelt er det bekymringsfullt når studentene jevnt over oppgir "lønnet arbeid" som noe av det mest tidkrevende de driver med. Et hovedpoeng med "kvalitetsreformen" var å gjenreise heltidsstudenten. 3. Tilsvarende er tidsbruken til egenaktivitet i studiet bekymringsfullt lav. Vi framhever jevnlig at historie er et utpreget lesefag som forutsetter betydelig egeninnsats. Dette tas alvorlig av mange, men ikke av mange nok. 4. Lav score på spørsmålet om organisering av eksamen skyldes sannsynligvis i hovedsak at BA-studentene i fjor ble loset inn på det ordinære årsstudiet. Det skapte bedre forhold for dem, men først etter en innkjøringsperiode (jf pkt. 1). Side 23 av 28

110 5. Årsstudiet får fortsatt i hovedsak god uttelling hos studentene på de faglig og sosialt viktigste områdene. Tilleggskommentar 5. des: Fagmøtet samtidshistorie (v/paul Knutsen og Trond Feiring) har gjennomgått studentenes svar slik de framgår av C. Tranes rapport (37 s.). Kommentarene viser til sidetall i rapporten. Vi registrerer at svarprosenten for ASV er på 34. Det kan derfor stilles spørsmål ved representativiteten. Med dette forbeholdet har vi følgende kommentarer: 1. Generelt er det bekymringsfullt når det på s. 32 framgår at studentene jevnt over bruker mer tid på lønnet arbeid enn på Annet studiearbeid (selvstudium, kollokvium m.m.). Dette tyder på at en hovedintensjon bak innføringen av kvalitetsreformen i høyere utdanning nemlig gjenreisning av heltidsstudenten ikke er realisert. (Unntaket i denne tabellen er BA Visuell kultur.) 2. En viktig indikator på om studentene er tilfreds finner vi i rapporten på s. 20, svar på spørsmålet om studentene vil anbefale studiet til andre. Her ligger samtidshistorie godt an. 3. Det samme gjelder score for tilfredshet på s. 10 og på s Det er forbedringspotensiale for samtidshistorie årsstudium når det gjelder variasjon i undervisningsformer og innføring i krav og forventninger som stilles til oss (s. 19). Vi skal undersøke om dette også gjelder årets studenter og eventuelt komme tilbake til tiltak. Samtidshistorie har i alle år hatt grundige evalueringer sammen med studentene, både etter hver seminarrekke og etter gjennomført årsstudium. Disse evalueringene ble helt fra starten i 1975/76 systematisk gjennomført, og hovedresultatene var gjennomgående svært positive. Et viktig element som vi innførte allerede i 1975, og som etter hvert inspirerte andre studier ved høgskolen, var årsplaner. Her får studentene ved studiestart en oversikt over tidspunkter og temaer for all undervisning for hele året. Eksamensdatoer er fastsatt, og prosedyrene er gjort kjent. Dette vet vi blir godt mottatt. Om det fortsatt er behov for egne emne-evalueringer i den nye strukturen som er innført, er et spørsmål vi skal ta opp konkret med årets studenter. Sosiologi Det framgår ikkje av materialet kor mange studentar frå Sosiologi som deltok i undersøkinga. Det er såleis vanskeleg å vurdere representativiteten til undersøkinga. Vi ligg framleis noko under gjennomsnittet for Høgskulen, men resultata virkar ikkje alarmerande sjølv om det er rom for forbetringar. Det er kanskje vanskeleg å gjette seg til kva grunnen til det låge gjennomsnittet er, men det som går igjen som eit trekk i våre eigne evalueringar er at mange studentar brukar lite tid på studia sine. Dette blir stadfesta av denne undersøkinga. Eit inntrykk vi har er at studentgruppa er ganske heterogen og kjem til faget med ulike forventningar og legg ned ulik arbeidsinnsats. Vi har i liten grad ressursar til å møte ein slik pedagogisk utfordring. Eit forhold som ikkje skal stikkast under stol var at vi sist vinter kom litt uheldig ut ved at vi fekk eit par sjukmeldingar med påfølgjande improviserte undervisningsopplegg. Dette kan nok ha påverka kor nøgde studentane er med studiet. Organisasjon og ledelsesfagene Fra vår seksjon er følgende studier omfattet av SKU Bachelor i organisasjon og ledelse (BOL) - Årstudium i Ledelse-, organisasjon- og ledelsesfag (LOP) - PU1 og PU2 Side 24 av 28

111 De generelle tilfredshetsmålene som gjøres i SKU er i begrenset grad egnet til å iverksette konkrete forbedringstiltak, men er mer ment som en temperaturmåler som kan gi grunnlag for nærmere undersøkelser dersom det avdekkes tall som gir grunnlag for oppfølgning og nærmere handling. Hovedinntrykk Et generelt inntrykk ift. studentenes tilbakemelding på tilfredshet, er at de i all hovedsak er svært tilfreds på alle områder. Noen detaljer Evaluering knyttet til undervisning og mer detaljerte momenter gjøres på emnenivå, og da gjennom både strukturerte og mer ustrukturerte opplegg for hvert enkelt emne og studium. Resultater av slike evalueringer har også gitt grunnlag for ulike justeringer. Dette har særlig vært relevant for BOL som jo har blitt gjennomført for første gang i dette studieåret. Tidsbruk Det eneste momentet vi finner naturlig å kommentere spesielt er tidsbruken. For BOL er det angitt et gjennomsnitt på ca. 24,5 t pr. uke til studiearbeid, mens det for LOP/PU er ca. 24 t pr. uke. For PU/LOP som i hovedsak er et deltidsstudium, er dette greie tall. Men med tanke på at BOL er et fulltidsstudium er dette tallet for lavt. Vi er i kontinuerlig prosess med tanke på å legge til rette for mer studiearbeid, blant annet med tydeligere formidling av studentrollen og betingelser for læring (læringsmiljø og studiestrategier). Oppsummering av studiekvalitetsundersøkelsen og tiltak ved TVF Generelt Studielederne ved TVF har ansvaret for oppfølgingen og gjennomføringen av tiltakene innen sitt fagområde. Studentene ved TVF er i hovedsak meget godt fornøyd med studiekvaliteten. I forhold til fjorårets undersøkelse har vi hatt en forbedring innenfor alle fag unntatt fjernsynsfagene. Vi tror nedgangen på fjernsynsfagene skyldes en del frustrasjon rundt overgangen til ny bachelor og usikkerhet om godkjenning av ny masterutdanning. Bachelor i fjernsynsregi og fjernsynsteknikk Vi har hatt en vesentlig nedgang på flere viktige områder. Gjennomføringen av undervisningsopplegget har sunket med nesten 1 poeng fra i fjor. Det samme gjelder informasjon om endringer. Påstanden om at lærerne er godt forbredt har dalt fra 4.1 til 2.9 på en skala fra 1 til 5. Undersøkelsen viser en nedgang på nesten samtlige områder. Det positive er at studentene fortsatt vil anbefale studiet til andre (4,6 på en skala fra 1-5). Tiltak: ansettelse av en undervisningsleder i administrativ stilling (100%), (studiekoordinator som ble ansatt for et år siden ble dessverre syk like etter at hun begynte), kvalitetssikring av rutiner for i kontakten med gjesteforelesere, lage elektronisk evalueringsskjema for å få studentenes umiddelbare reaksjon på gjesteforelesninger og annen undervisning, sørge for at informasjon på Fronter er oppdatert utarbeide et bedre system for sms-varsling til studenter ved endringer på kort varsel, Side 25 av 28

112 informasjonsmøte om masterutdanning for 05/08-kullet og 06/09-kullet. sørge for at studieutvalgsmøtet med studentenes tillitsvalgte blir gjennomført to ganger i semester. Dialog med studenter: Det gjennomføres minst to regulære studieutvalgs-møter med tillitsvalgte fra hver klasse i hvert semester der studielederne og teknisk leder deltar. Ved enkelte anledninger er også kontorsjef og dekan til stede. I tillegg organiseres det klassemøter med hele studentgrupper etter behov. Samtlige studenter ved tv-utdanningen vet at de også kan kontakte faglærene med mail eller telefon når de ønsker. Teknisk avdeling har i år startet ordningen med en fast kontakttelefon, noe som har så langt blitt evaluert som en forbedring. Tidsbruk: Studenter ved TV-utdanningen bruker i regelen mye tid på sine studier (mer enn 37,5 timer). Noen 1. semester-studenter har imidlertid gitt uttrykk for at tidsbruken deres var mindre enn de hadde regnet med på forhånd. Det forandrer seg vanligvis fra og med 2. semester. Vi vil se nærmere på tidsbruken ved evalueringen i høst. Bachelor i kulturprosjektledelse Det har vært en positiv utvikling fra fjorårets undersøkelse. De fleste områdene har en liten forbedring. Studentene vil også anbefale studiet til andre (4,4 på en skala fra 1 til 5, dette er en økning på 0,4). KPL har innenfor de fleste områder bedre score enn fjernsynsfagene. Tiltak: fortsette med oppstartsseminar som studentene har gitt meget gode tilbakemeldinger på, faste møter med studentenes tillitsvalgte for å sikre god studiekvalitet gjennom studieåret, styrke staben på KPL med 1,5 nye årsverk i 2007, videreutvikle studiet med en årsenhet og en spesialisert bachelor innen prosjektledelse for fjernsyn, lage elektronisk evalueringsskjema for å få studentenes umiddelbare reaksjon på gjesteforelesninger og annen undervisning. Dialog med studenter: Det gjennomføres minst to regulære studieutvalgsmøter med tillitsvalgte fra hver klasse i hvert semester. I tillegg organiseres det klassemøter med hele studentgrupper etter behov. Hvert emnet evalueres skriftlig. Studiekoordinatoren for kpl har så å si daglig kontakt med studentene. Evalueringene er et viktig grunnlag for revideringen av studiet. Tidsbruk: Studenter ved kulturprosjektledelse bruker mye tid på sine studier (mer enn 37,5 timer). Organiseringen av studiet med hensyn til tidsbruken i forbindelse med praktiske prosjekter er tatt hensyn til i den nye studieplanen for årsenheten/1. år i bachelor i kulturprosjektledelse, slik at studentenes samlete tidsbruken i framtiden ikke blir urimelige høy. Side 26 av 28

113 Årsstudium og bachelor i film og fjernsynsvitenskap Det er marginale forskjeller i evalueringen av årsstudiet og bachelor. Dette behandles derfor samlet. Studentene ved film og fjernsynsvitenskap var også i hovedsak meget godt fornøyd. Det er få endringer fra i fjor, noen forbedringer på enkelte områder. Et punkt hadde en nedgang i trivsel/samhold fra 4.1 til 3.8 (1-5) Dette skyldes trolig det store antall studenter. Vi satset mye på en felles studietur, men dette har ikke klart å demme opp for en nedgang i trivsel. Årsstudentene var litt mer positive (4,1) Vi scorer for lavt vedrørende krav og forventninger som stilles til studentene. Vi scorer også for lavt på spørsmålet om studentene kan anbefale studiet til andre (3,9). Tilsvarende score for årsstudentene var 4,2. Tiltak: det skal gjennomføres flere informasjonsmøter med studentene, det skal gjennomføres mer systematiske emneevalueringer etter hvert 15 poengs emnet, i starten av hvert emnet skal det informeres godt om hva studiet krever og hva utfordringene er i forhold til arbeidsmengde, samarbeid, oppmøte (selv om forelesningene ikke er obligatoriske), deltagelse ved andre gruppers fremlegg, filmvisninger, eksamen. Dialog med studenter: Det gjennomføres minst to regulære studieutvalgsmøter med tillitsvalgte fra hver klasse i hvert semester. I tillegg organiseres det klassemøter med hele studentgrupper etter behov. Hvert emnet evalueres skriftlig. Studielederen for bachelor i film og fjernsynsvitenskap har ellers daglig kontakt med studentene. Evalueringene er et viktig grunnlag for revideringene av studiet. Tidsbruk: Det er svært varierende hvor mye tid studentene ved film- og fjernsynsvitenskap bruker på sine studier. Noen studenter er ved siden av sine studier involvert i studentproduksjoner ved Dnf og ved fjernsynsutdanningen. Master i film og fjernsynsvitenskap Master scorer en del bedre enn årsstudiet og bachelor i film- og fjernsynsvitenskap. Tiltak: Bedre informasjon om hva som kreves i studiet, klarere tilbakemeldinger fra lærerne, styrking av faglig og administrativ koordinering av studiet, gjennomføring av emneevalueringer etter hvert emnet. Dialog med studenter: Det gjennomføres studieutvalgsmøter med tillitsvalgte fra hver klasse i hvert semester. I tillegg organiseres det klassemøter med hele studentgrupper etter behov. Hvert emnet evalueres skriftlig. Masteransvarlig har ellers god kontakt med studentene. For andre årsstudentene er det veilederen som har hovedkontakten. Tidsbruk: Det er svært varierende hvor mye tid studentene ved master film- og fjernsynsvitenskap bruker på sine studier. De som var med i studentevalueringen er første kullet i masterutdanningen. Side 27 av 28

114 Årsstudium i kunsthistorie Studenter ved kunsthistorie ga det mest positive svar på undersøkelsens kanskje viktigste spørsmål: Vil du anbefale studiet til andre? (4,7 på en skala på 5). Det er bra. Tiltak: fortsette med å gjennomføre skriftlige emnetevalueringer, sørge for at det også i framtiden kan gjennomføres ekskursjoner, fortsette med å organisere studieutvalgsmøter. Dialog med studenter: Det gjennomføres studieutvalgsmøter med tillitsvalgte i hvert semester. I tillegg organiseres det klassemøter med hele studentgrupper etter behov. Hvert emnet evalueres skriftlig. Tidsbruk: Det er svært varierende hvor mye tid studentene ved årsenheten i kunsthistorie bruker på sine studier. Det virker som om en rekke studenter klarer å kombinere kunsthistorie-emner med andre fag ved høgskolen. F) Service i Studenttorget og i avdelingsadministrasjonen/ SELL Studentene er jevnt over svært tilfredse med servicen i Studenttorget. Det samme gjelder servicen i avdelingsadministrasjonen/ SELL. G) Videre arbeid Studieadministrasjonen ser det som ønskelig at arbeidet med studiekvalitetsundersøkelsen blir gjort til gjenstand for nærmere undersøkelser som grunnlag for å foreta vurderinger og prioritere tiltak. Ny teknologi og mulighet for å koble data opp mot inntaks- og resultatkvalitet vil gi store muligheter for ytterlige forbedringsarbeid i forhold til studiekvaliteten ved HiL. Side 28 av 28

115 Noen eksempler på underliggende kvalitetsrapporter/-dokumenter som er angitt i institusjonens kvalitetssikringssystem og som dokumenterer systemet i funksjon D 2 Studentforeningens retningslinjer ved valg av klassetillitsvalgte

116 Retningslinjer ved valg av klassetillitsvalgt RETNINGSLINJER VED VALG AV KLASSETILLITSVALGTE Studentforeningen har blitt oppfordret til å lage en veileder som skal brukes av StHiL- styret og de ansatte når det skal velges klassetillitsvalgte. Med denne informasjonen håper vi å klargjøre det viktige samarbeidet som må til mellom StHiL og studieledere for å gjennomføre et tilfredstillende valg av klassetillitsvalgte. Vi vil også presisere at det videre i skoleåret er studieledere og læreres ansvar å holde kontakt med sine respektive klassetillitsvalgte. Det er slik at alle studentene som er registrert ved Høgskolen i Lillehammer (HiL) er medlemmer av Studentforeningen (StHiL). StHiL har et styre som tar seg av den daglige driften av organisasjonen, disse velges på urnevalg og årsmøtet. StHiL har også en ansatt organisasjonssekretær i 100% stilling. I forhold til klassetillitsvalgte har StHiL et ansvar for å bistå disse i sitt arbeid. Meningen med at vi holder kontakt med de klassetillitsvalgte er at de skal ha et sted å henvende seg til og et sted de kan få informasjon fra. I tillegg driver vi kursing av de klassetillitvalgte, blant annet i å holde klassens time på en best mulig måte, og for å lære tale/debatt-teknikk. Kursingen og kontakten vi holder med de tillitsvalgte mener vi er til det beste for studieledelsen. Til syvende og sist er likevel studieledelsen som skal holde kontakt med de tillitvalgte, spesielt når det gjelder faglige spørsmål. Vi som sitter i styret til StHiL er studenter ved HiL, og vi arbeider på frivillig basis ved siden av studiene. Styremedlemmene i StHiL representerer studentene både internt og eksternt, og vi er i kontinuerlig kontakt med skolens ledelse, Studentsamskipnaden (SOPP), Studentsamfunnet, Studentenes Landsforbund (STL) osv. I tillegg har styret ansvar for gjennomføring av Studentparlament, Årsmøte og oppstart av Studentråd på hver avdeling. Arbeidsmengden vi legger ned er dermed stor, og vi syntes det er viktig å påpeke at det ved skolestart finnes lite tid til å gå rundt i klassene og finne samtlige klassetillitvalgte. Vi mener at det bør være en selvfølge at enten studieledere eller lærere som har klasseansvar bør ta på seg ansvaret for at det gjennomføres valg i hver klasse. StHiL ber om tilbakemelding så snart dette er gjort slik at vi vet hvem som er valgt. Vedlagt ligger et skjema som fylles ut med de valgtes navn, telefonnummer og e-postadresse, i tillegg Studentforeningen ved Høgskolen i Lillehammer 2007

117 Retningslinjer ved valg av klassetillitsvalgt til studium og årstrinn. Når vi har fått inn dette kan vi begynne vårt arbeid med kurs og møter. Denne ordningen mener vi er mulig å få til å fungere. Vi mener i tillegg at lærere på skolen bør se det som positivt at det faktisk er klassetillitsvalgte. De tillitsvalgte er det viktigste bindeleddet mellom den store studentmassen og den administrative delen av skolen, og vi i StHiL forventer at dette skal fungere på best mulig måte. Vi har laget en liten plan for gjennomføring av valg av klassetillitvalgte for høsten 2007: Studiestart Siste frist for å holde valg av klassetillitsvalgte StHiL og Studieadministrasjonen holder kurs for de tillitsvalgte Etter dette vil vi i tillegg være med å starte opp studentråd på de respektive avdelingene. Det er viktig at studentrådene startes opp så fort som mulig etter urnevalget til StHiL, da avdelingsstyrerepresentantene som skal lede dette forumet blir valgt inn da. Urnevalget holdes i september. Retningslinjer ved valg av tillitsvalgte: Informer så snart forelesninger er i gang om at det skal velges klassetillitsvalgte i løpet av et par uker, og hva Studentforeningen ved Høgskolen i Lillehammer (StHiL) er. Det siste ved å nevne følgende momenter: 1. StHiL er studentenes talerør og hjelpeorgan i faglige, velferdsmessige og studentdemokratiske saker på HiL 2. Alle studenter som har betalt semesteravgift er medlem av StHiL 3. StHiL-styret (9 valgte studenter) innehar den daglige driften av StHiL 4. StHiL arrangerer i september et kurs for tillitsvalgte 5. Hver tillitsvalgt får utlevert et skriv som nærmere forklarer tillitsvalgtes oppgaver og oppbyggingen av StHiL Studentforeningen ved Høgskolen i Lillehammer 2007

118 Retningslinjer ved valg av klassetillitsvalgt Den dagen det skal være valg av klassetillitsvalgte: Det velges en klassetillitsvalgt per påbegynte 50 student. Hver klassetillitsvalgt har en vara, som også velges i klassen. 1. Informer om tillitsvalgtes rolle, ved å nevne følgende momenter: a. Tillitsvalgte har stor mulighet til å påvirke egen skolehverdag f eks ved deltakelse i Fagutvalg og Studentråd. b. Tillitsvalgte representerer, og har et ansvar, ovenfor klassen c. Tillitsvalgte har rett på en attest for jobben som tillitsvalgt ved skoleårets slutt 2. Skriv opp aktuelle kandidaters navn på tavla 3. Avhold skriftlig valg 4. Tell opp med en gang (StHiL oppfordrer til å ikke offentliggjøre stemmetall) 5. Klapp de nyvalgte inn og send en e-post til studentforeningen@hil.no med utfylt skjema. 6. Be de nyvalgte ta en kort tur innom StHiL-kontoret i Glassgården etter samlingen for å hilse på! Vennlig hilsen Katrin Elstad og Linda Melbø Larsen for Studentforeningen ved HiL, Lillehammer 2007 Vedlegg: Informasjon til den tillitsvalgte (deles ut til de nye klassetillitvalgte). Skjema for utfylling umiddelbart etter valg. Studentforeningen ved Høgskolen i Lillehammer 2007

119 Retningslinjer ved valg av klassetillitsvalgt Til den tillitsvalgte Tillitsvalgte ved Høgskolen i Lillehammer (HiL) er en kjempeviktig ressurs for studentene, og er satt inn i et system administrert av Studentforeningen ved Høgskolen i Lillehammer (StHiL). Tillitsvalgtsystemet ved HiL: Årsmøtet Årsmøtet er StHiLs høyeste organ og avholdes innen utgangen av februar. På Årsmøtet har alle medlemmer i StHiL (dvs alle studenter på HiL) tale-, forslags- og stemmerett. Årsmøtet velger bl.a. leder av StHiL. Studentparlamentet StHiLs øverste organ mellom Årsmøtene. Avholdes minimum to ganger i semesteret og samtlige studenter ved HiL har tale-, forslags- og møterett. Bare valgte studenter har stemmerett og møteplikt. StHiL-styret Studentforeningens administrative organ. Består av 9 personer. Leder velges på Årsmøtet i februar, sammen med 3 styremedlemmer og 1 vara. På urnevalget på høsten velges også 3 styremedlemmer og 1 vara. StHiL-styret har en prosjektgruppe som jobber mot de tillitsvalgte. Studentråd Hver avdeling (Avdeling for Helse- og Sosialfag [AHS], Avdeling for Samfunnsvitenskap [ASV], Avdeling for TV-utdanning og Filmvitenskap [TVF] og Den Norske Filmskolen [DNF]) skal ha sitt Studentråd. Studentrådene er organer som går under StHiL. Studentrådene består av alle tillitsvalgte på hver avdeling. Leder og sekretær skal være Avdelingsstyrerepresentantene som er valgt på urnevalget. Studentråd avholdes ca. to ganger i semesteret. Fagutvalg Her deltar samtlige tillitsvalgte innenfor ditt studium sammen med fagstaben for å diskutere faglige og pedagogiske problemer. Dine oppgaver som tillitsvalgt: Klassens time Som tillitsvalgt har du i oppgave å ta imot og bringe videre eventuelle problemer klassens medlemmer har. Disse problemene er lettest å snappe opp gjennom klassens time. Klassens time er tillitsvalgtes ansvar å gjennomføre. Kurs for tillitsvalgte Som tillitsvalgt plikter du å møte opp på StHiLs dagskurs for tillitsvalgte. Her vil du få mer utdypende opplæring i hva rollen som tillitsvalgt innebærer. Møte i Studentråd og Fagutvalg Som klassetillitsvalgt plikter du å møte i avdelingens Studentråd og studiets Fagutvalg. Ansvar ovenfor klassen Som tillitsvalgt har du et ansvar overfor klassen din. Du representerer dem! Komme innom StHiL-kontoret i Glassgården Ta deg en tur innom StHiL-kontoret i Glassgården. Der finner du engasjerte, valgte studenter som vil gjøre studentenes hverdag bedre. Døra er åpen hver dag og bemannes av en ansatt organisasjonssekretær fra til 15.30! Lykke til med jobben, og ta en tur innom StHiL-kontoret for å hilse på, og for å få et informasjonshefte for tillitsvalgte! Studentforeningen ved Høgskolen i Lillehammer 2007

120 Retningslinjer ved valg av klassetillitsvalgt Fylles ut umiddelbart etter klassetillitsvalget: Klassetillitsvalgte Studium (fullt navn): Årstrinn: Tillitsvalgte: Fullt navn: Telefonnummer: E-post: Fullt navn: Telefonnummer: E-post: Vara: Fullt navn: Telefonnummer: E-post: Fullt navn: Telefonnummer: E-post: Studentforeningen ved Høgskolen i Lillehammer 2007

121 Noen eksempler på underliggende kvalitetsrapporter/-dokumenter som er angitt i institusjonens kvalitetssikringssystem og som dokumenterer systemet i funksjon D 3 Emneevaluering Bachelor i organisasjon og ledelse

122 6. Organisasjon og ledelse, BOL og OLA v/torgeir Skyttermoen, (Sendt til dekanus samme dato) Fagmiljøet, studieleder og studiet for øvrig forholder seg til de føringer og retningslinjer knyttet til evaluering av studiene, som er gitt gjennom HiLs kvalitetssystem og andre rammebetingelser. Vi vil også presisere at fagmiljøet anser det som svært viktig å sørge for at studiene og emnene er gjenstand for en mer eller mindre kontinuerlig løpende evaluering. Det er også viktig å framheve at evalueringer og vurderinger for de enkelte emner, hele tiden må ses i sammenheng med studiet totalt, og i tillegg til de rammebetingelser som gjelder. Herunder de økonomiske rammebetingelsene som ikke akkurat har vært for store for fagmiljøets vedkommende, blant annet har det vært og er en kritisk lav bemanning. I hovedsak er det nye studietilbud som fagmiljøet tilbyr. Det er derfor av særlig betydning både å anvende evaluering fra studentene og fra fagmiljøet selv ved gjennomføring. Sentrale elementer i denne evalueringsprosessen er: <!--[if!supportlists]-->- <!--[endif]-->dialog og jevnlige, løpende diskusjoner internt i fagmiljøet knyttet til gjennomføring og planlegging av emnene. Her vil naturligvis både rent faglige momenter som pensum, nivå, faglige teorier, temaer osv. være sentralt. Men samtidig vil også forhold knyttet til undervisningstilbudet være sentralt. Med det menes både undervisningsformen (for eksempel fordelingen mellom forelesning, seminarer, veiledning, oa.) og evalueringsform (arbeidskrav og eksamen). <!--[if!supportlists]-->- <!--[endif]-->regulære møter med de tillitsvalgte, hvor relevante problemstillinger og momenter diskuteres og til dels avklares. <!--[if!supportlists]-->studentgruppen <!--[endif]-->løpende dialog med <!--[if!supportlists]-->- <!--[endif]-->systematiske midtveisog sluttevalueringer for emnene <!--[if!supportlists]-->- <!--[endif]-->behandling av studiekvalitetsundersøkelsen

123 Det er vår vurdering er at den kontinuerlige diskusjonen og fokuset internt i fagmiljøet (hvor jo de fleste nylig har gjennomført pedagogisk utviklingsarbeid og således er særlig oppatt av det pedagogiske ved siden av det faglige) og den løpende dialogen med studentene (både de tillitsvalgte, hele kullet og enkeltstudenter) er vel så sentrale i en slik prosess, som for eksempel en sluttevaluering. Ved en sluttevaluering kommer det i begrenset gra fram nye momenter som ikke allerede er kjent gjennom tidligere dialog og evaluering. For dokumentasjonens del er det klart at systematiske sluttevalueringer er viktig. Selv om den løpende dialogen internt i fagmiljøet og med studentene dokumenteres gjennom referater og meldinger i Fronter, fanger allikevel ikke dette alt systematisk opp som dokumentasjon. Når det gjelder mer konkrete momenter som gjennom evaluering har medført forbedring/endringer for BOL, er det kun hensiktsmessig å trekke fram noen eksempler, siden BOL-studiet er nyutviklet og vil være gjenstand for løpende justeringer. Noen eksempler: - Vekting på grunnleggende økonomi for emnet OLA1003 Strategi og marked var liten 1.året. Ved neste gjennomføring ble det foretatt en justering og utviklet et eget opplegg for økonomi for å kompensere for det manglende fokus. - OLA1004 Prosjektledelse hadde ved første gjennomføring få arbeidskrav og en muntlig eksamen til slutt (i tillegg til en vurdering av en gruppevis praksisrapport og et individuelt refleksjonsnotat). Ved neste gjennomføring ble dette gjort om til at muntlig eksamen ble valgt bort og i stedet en rekke flere arbeidskrav. PU1 er et studium som har vært gjennomført i over 20 år og er således et manifest på at studentene er rimelig tilfredse ift. studiet. Det gjennomføres løpende evaluering i undervisningssituasjonen. Det vil allikevel være fruktbart å vurdere en mer systematisk evaluering her, både for å få fram forbedringsmomenter klarere, og for å kunne dokumentere tilfredsstillende.

124 KRS er et nytt studium for fagmiljøet. Det er et samlingsbasert studium og det gjennomføres systematiske, dokumenterte evalueringer etter hver samling.

125 Evaluering av OLA2003 vårsemesteret 2007 Møte med tillitsvalgte og varatillitsvalgte ved BOL 2 og LOP Dato: 9. mai 2007 Deltakere: Per Olaf Stenslien, Ragnhild Vea, Kjerstin Lundgard + BV Pensum og pensumlitteratur Hovedboka er veldig bra (Storeng, Beck og Due Lund) Tidlig innføring i bruk av lovsamlingen er ønskelig Er bøkene i metode og statsforf/forvaltn nødvendige? Faglig innhold Fordelingen mellom forelesning, veiledning og seminar Ønsker mer undervisning om kollektiv arbeidsrett Plasseringen av forvaltningsretten i undervisningen: kommer for tidlig. Lurt å starte med ansettelser Annenhver uke for fagene er fint. To seminarer er nok Ok at seminarene har vekt på det faglige framfor det sosiale Arbeidskrav Veldig bra med tilbakemeldinger Tilbakemeldingene på arbeidskravene er forståelige Forelesningene Øvingsoppgaver Forelesningene er ryddige Kompetente forelesere Fronter er rotete, sett på dato eller nr på dokumenter som legges ut for å knytte dem til forelesningene Ok med tilbudet Gjennomgangen av dem kunne bli for rask Mer bruk av multiple choice-oppgaver Veiledning og oppfølging Veldig bra Pedagogisk innretting på undervisningen Eksamensformen Ok Studentene behersker trakta! Blandingen av LOP, BOL og emnevalgsstudenter er uheldig. Ved overgangen til 2. studieår mistet BOL-erne gløden. Aktuelt å tvangsblande studentene i grupper på seminarene på tvers av studiene. Ok med 6 timers eksamen. Andre tema Alt i alt veldig godt fornøyd med faget.

126 Noen eksempler på underliggende kvalitetsrapporter/-dokumenter som er angitt i institusjonens kvalitetssikringssystem og som dokumenterer systemet i funksjon D 4 Forskningsutvalgets brev til høgskoledirektør om forskning i HiLs kvalitetssystem innspill til styrets årsrapport om kvalitetsarbeid

127 Sak 18/07: Forskning i HiLs kvalitetssystem - innspill til styrets årsrapport om kvalitetsarbeid inkludert kommentarer til avdelingenes FoUmål og -resultater. Til vurdering forelå avdelingenes årsplaner og årsrapporter. Utvalget vedtok enstemmig følgende innspill til høgskolestyrets årsrapport om kvalitetsarbeid: Innledningsvis vil Forskningsutvalget understreke viktigheten av at idealet om forskningsbasert undervisning omsettes i handling, i tråd med Universitets- og høgskolelovens pålegg. NOKUT slår riktig nok fast at forskningsbasert undervisning i den opprinnelige humboldtske betydning, dvs at undervisningen skal ta direkte utgangspunkt i lærerens egen forskning, ikke er fullt ut realisert, verken i Norge eller i andre land. Det har bl.a. sammenheng med de kapasitets- og ressursproblemer som følger av den sterke veksten i høyere utdanning og spesialiseringen i fagområder Tidligere utredninger om dette saksfeltet har foreslått differensiering av idealet om, og kravet til grad av, direkte kobling mellom undervisning og forskning (jf Hyllseth 2001 som redegjør grundig for dette). Høgskolen i Lillehammer har balansert mellom flere fortolkninger i sin operasjonalisering av forskningsbasert undervisning. I høgskolens Kvalitetshåndbok (beskrivelse av høgskolens kvalitetssystem) er målet for forskning i undervisning beskrevet slik: Undervisningen ved HiL skal i størst mulig grad være forskningsbasert i betydningen at undervisningspersonalet skal være trenet i vitenskapelig tilnærming til fagstoff som følge av egen forskningserfaring. I redegjørelsen for nøkkelelementer er kvalitetskravet definert som at masterkurs og fordypningskurs i bachelorgrader skal ha innslag av undervisning som er basert på egen forskning. Litt forenklet innebærer dette krav om at det må utføres forskning ved avdelingene. Dette forutsetter igjen at avdelingene har en bemanning som gir kompetansemessige forutsetninger for å utføre forskning. Og videre skal forskningsvirksomheten ha relevans for undervisning, og noe av forskningsvirksomheten skal formidles i undervisningssammenheng. Når det gjelder avdelingenes årsrapporter og handlingsplaner, indikerer de at avdelingene har forskningskvalitet som et prioritert ansvarsområde. Denne prioriteringen er en grunnleggende forutsetning for å realisere idealet om forskningsbasert undervisning. Mer spesifikt viser årsrapportene at antall publikasjonspoeng for høgskolen som helhet økte fra 2005 til Utvalget merker seg at pedagogikkmiljøet ved ASV jevnt over har hatt høy forskningsproduksjon over tid, og 2006 var igjen et godt år med dobling av antall publikasjonspoeng fra AHS hadde også en ganske sterk økning, og vedtok i 2006 ambisiøse målsettinger og konkrete tiltak på området forskningskvalitet. Utvalget registrerer med tilfredshet at avdelingen har tiltak for å kanalisere forskningsbasert undervisning inn på de ulike studiene. I tillegg har avdelingen iverksatt tiltak som metodekurs, skriveseminar og mentorordninger for å øke ansattes forskningsproduksjon. Det går ikke frem av årsrapporten til TVF om forskningsproduksjonen økte, men det er positivt at avdelingen som ett ledd i å stimulere til økt publisering både har arrangert en seminarrekke og startet et antologi-prosjekt i løpet av det siste året. Når det gjelder selve idealet om forskningsbasert undervisning, er det ikke foretatt systematisk kartlegging av hvordan, og i hvilken grad idealet tolkes eller realiseres ved de respektive avdelingene. AHS er eneste avdeling som omtaler dette forholdet i sin årsrapport.

128 Som allerede nevnt, er det gjort forsøk på avklare hvordan forskningsvirksomheten skal understøtte undervisningsvirksomheten (jf Kvalitetshåndboka ). Forskningsutvalget skal vurdere om denne avklaringen er tilstrekkelig, og presisere hvilke krav som skal gjelde. I tråd med avklaringen vil avdelingene bli pålagt rapporteringskrav i dette henseendet. I handlingsplanen for forsknings- og utviklingsarbeid pålegges avdelingene å ha bemanningsplaner som sikrer kompetanse til undervisnings- og FoU-oppgaver. For de klart yrkesorienterte utdanningene er det en særlig utfordring å sikre både praksisnær og akademisk kompetanse. Årsrapportene bør gi et klarere bilde av kompetanse- og bemanningssituasjonen, og evt tiltak som iverksettes for å sikre ulike typer kompetanse.

129 Noen eksempler på underliggende kvalitetsrapporter/-dokumenter som er angitt i institusjonens kvalitetssikringssystem og som dokumenterer systemet i funksjon D 5 Årsrapport Avdeling for helse- og sosialfag 2006

130 Til avdelingsstyret Fra Dekanus ÅRSRAPPORT OPPFØLGING AV HANDLINGSPLAN AHS Det vises til avdelingens handlingsplan. Nedenfor er det rapportert måloppfyllelse for de konkrete arbeidsplanpunkter som planen skisserer. Handlingsplanens punkter er skissert i venstre kolonne, mens det er rapportert i høyre kolonne. Generelt er det undertegnedes vurdering at arbeidet i henhold til handlingsplanen tilfredsstillende gjennomført og at langt de fleste arbeidsplanpunkter er ivaretatt. ÅRSRAPPORT HANDLINGSPLAN STUDIER Tiltak fra handlingsplan 1. Planlegge og ta opp nytt kull på Deltids Vernepleie fra høsten 2006, herunder samarbeide med Studiesentret for Norddalen om et hensiktsmessig opplegg for at deler av kullet kan gjennomføre deler av studiet på Otta. Ansvar: Avdelingsledelse/studieleder Vernepleie 2. Utrede og drøfte avdelingens studieportefølje og dimensjoneringen av denne i forhold til framtidig rekruttering og behov for arbeidskraft, herunder også vurdere endringer i dimensjonering og evt. Endringer i studieporteføljen fra Ansvar: Avdelingsledelse/ledergruppe. 3. Evaluere organiseringen av masterstudiene, herunder omfanget av valgfrie moduler samt muligheter for mastersamarbeid på tvers av avdeling. Ansvar: Fagansvarlig master/ledergruppe 4. Utvide etablert samarbeid med HiG om videreutdanningsstudiet Veiledning trinn 2 slik at både Veiledning trinn 1 og trinn 2 gjennomføres som et felles studium for de 2 høgskolene. Ansvar: Avdelingsledelse/fagansvarlig Konkretisering/arbeidsplan Gjennomført. Tatt opp ca 50 studenter hvorav ca halvparten fra Norddalen. Utviklet opplegg hvor studentene delvis gjennomfører studiet i Norddalen Redusert noe på ordinært opptak på profesjonsutdanningene. Nye politiske signaler gjør det mindre aktuelt å videreføre en varig reduksjon. Redusert opptaket på Psykologi for å høyne inntakskvalitet. Gjennomført. Vedtatt å ikke ta opp studenter på Velferdspolitikk høst Gjort valgfrie emner felles for alle masterne. Samarbeid med Master i Ped. om emner, en av våre basismoduler valgfri på Ped. Felles emne Vitenskapsteori/metode. Samarbeid med ny Master i Moderne forvaltning om felles emner er under arbeid. Gjennomført. Ikke nok studenter til å starte veiledning 2, men samarbeidet er etablert og det er arbeidet videre med å finne hensiktsmessig ansvarsdeling. Side 1 av 10

131 5. Utvikle bemanningsplan samt gjennomføre planlagte nytilsettinger for å sikre en forsvarlig bemanning på avdelingens ulike studier, herunder igangsatte tilsettingssaker: Professorat i vitenskapsteori med hovedtilknytting masterstudiene, 1 ny stilling i Juss med hovedtilknytting til Jusstudiet samt 2 hele stillinger innenfor samfunnsvitenskap og 2 50% stillinger i psykologi med hovedtilknytting til barnevern/sosialt arbeid/vernepleie. Ansvar: Avdelingsledelse. 6. Gjennomgå undervisningsplaner og utvikle strategi for å sikre at alle studier ved avdelingen dekker kravet om at minimum 20% av undervisningen skal gjennomføres av personell med førstekompetanse. Ansvar: Studieledere/avdelingsledelse. o 7. Ta initiativ til en gjennomgang på HiL med tanke på å utvikle klarere rutiner for arbeids- og ansvarsdeling mellom avdeling og studieadministrasjon i studiesaker. Ansvar: Avdelingsledelse 8. Felles personalseminar for hele AHS i april hvor fokus settes på framtidige utfordringer, strategier og organisasjonskultur. Ansvar: Avdelingsledelse/ledermøte 9. Videreføre arbeidet med samordning og rutineutviking for studieevaluering ved avdelingen og her særlig vektlegge etablering av systemer for emneevaluering ved studiene. Ansvar: Avdelingsledelse og ledergruppe Gjennomført som skissert med følgende justeringer på grunn av tilgang på kvalifisert arbeidskraft: - Jusstillingen er foreløpig besatt med 50%, men er supplert med 20% Professor II-tilsetting - Tilsatt 1 psykolog i 80% stilling i stedet for 2 x 50%. På bakgrunn av arbeid med bemanningsplan samt oppsigelse/avgang også lyst ut følgende stillinger som besettes i 2007: - 2 stillinger i vernepleie - 1 stilling i sosialt arbeid I samarbeid med Ph.d.-områdene tilsatt 3 stipendiater i som tiltrer i januar 2007 (1 i samarbeid med Sykehus Innlandet) Bare delvis gjennomført. Antas å oppfylles, men trenger en gjennomgang. Har vært vektlagt i arbeidet med bemanningsplaner og tilsettinger. Gjennomført møter i forbindelse med eksamen og opptak, men fortsatt behov for videre dialog vedr. ansvars- og rutinefordeling i studiesaker Gjennomført med svært vellykket resultat. Oppsummert svært positivt av personalet, ikke minst i forhold til utvikling av kulturen og samarbeidet ved avdelingen.. Drøftet i ledergruppa og utviklet skjemaer/verktøy som studiene kan bruke. Emneevaluering er gjennomført på alle studier, men noe ulik oppfølging i omfang og bearbeiding av data i samarbeid med studentene. 10. Gjennomgå studieplaner, emnebeskrivelser og pensum ved studiene for å sikre at kjønnsperspektivet synliggjøres og ivaretas i studiene. Ansvar: Studieledere/fagansvarlige Studiene rapporterer at pensum og studieplaner er gjennomgått og at kjønnsperspektivet er rimelig godt ivaretatt. 11. Gjennomføre ekstern evaluering på Evalueringen ble ikke gjennomført i 2006, Side 2 av 10

132 Bachelor i Sosialt arbeid og bruke erfaringene herfra til å forbedre avdelingens arbeid med studiekvalitet. Ansvar: Avdelingsledelse/studieleder 12. Etablere et samarbeid med de helsefaglige miljøene på Gjøvik om utvikling av praksisorienterte arbeidsformer i de yrkesrettede studiene, herunder vurdere samarbeid om FOU-arbeid og opplæring av praksisveiledere. Ansvar: Studieledere på bachelor i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie. 13. Gjennomgå og kvalitetssikre avtaler om student- og lærerutveksling med utenlandske universitet og høgskoler innenfor Socratesprogrammet, herunder legge til rette for at flere studenter kan skrive bachelor- /fordypningsoppgave i forbindelse med utenlandsopphold. Ansvar: Internasjonal koordinator AHS fordi det var helt umulig å rekruttere ekstern evaluator. Men evaluator og komite er nå på plass og evalueringen vil bli gjennomført våren 2007 Etter at HiLG-prosjektet ble avblåst har ikke disse prosjektene blitt fulgt opp. Avtaler som er i bruk for utveksling er gjennomgått og ved studentutveksling benyttes nå learning agreement i samsvar med krav i Bologna-avtalen. Muligheten for å kunne ha utenlandsopphold i forbindelse med bacheloroppgaven blir opplyst til studenter, men det er liten interesse for det Konkretisere og iverksette samarbeidsavtale med Birzeit Universitet i Palestina samt følge opp og videreføre avtaler om student-/lærerutveksling med India og Namibia. Ansvar: Internasjonal koordinator AHS Avtalen med Bir Zeit er fulgt opp og dekan og studieleder ved Psykologi har vært på besøk ved Bir Zeit. Det arbeides nå med et samarbeid om etablering av Master i Community Psychology ved Bir Zeit, som inkluderer søknad til Norads Noma-program. Det arbeides også med å involvere NTNU i dette arbeidet. Punkt om Namibia og India er gjennomført ÅRSRAPPORT HANDLINGSPLAN EVU Tiltak: 1.Lage et opplegg for kartlegging av behov for kompetanseoppbygging i feltet når våre ansatte er på praksisbesøk eller har kontakt med feltet i andre sammenhenger. Ansvar: EVU-koordinator/EVU-utvalg Arbeid er påbegynt, men ikke fullført i den form som punktet beskriver. Avdelingen bruker for øvrig andre kontaktflater mot praksisfeltet (bla. Referansegruppa for praksisfeltet, se Samfunnskontakt) for å kartlegge behov. Avdelingen har for øvrig større aktvivitet på EVU-feltet enn noen gang. Side 3 av 10

133 2. Evaluere avdelingens organisering på EVUområdet som ble gjennomført høsten 2005 og utarbeide en konkret plan for ansvarsdeling og organisering fra høsten 2006, herunder også grunnutdanningenes rolle i dette arbeidet, avsetting av stillingsressurs til koordinering og avdelingens samarbeid med SeLL. Ansvar: Avdelingsledelse 3. Videreføre og videreutvikle aktuelle EVUtiltak, herunder også vurdere rusfeltet som et aktuelt satsingsområde for EVU. Ansvar: Avdelingsledelse Har her prioritert tiltaksorientert arbeid. Avdelingsledelsen og ledergruppa har koordinert EVU-arbeidet. Det er neppe aktuelt å gjeninnføre EVU-koordinator, men heller satse på prioriterte områder og organisere grupper i personalet på prosjekter. Grunnutdanningene er alle involvert i konkrete EVU-tiltak: Barnevern: Miljøterapeutisk arbeid med B/U Psykosialt arbeid med b/u Sosionom: Økonomisk rådgivning Takt Vernepleie: Anvendt atferdsanalyse og relasjonsarbeid Takt Det har vært stor aktivitet på EVU-området i perioden. Videreført satsing på ledelse/organisasjonsutvikling i samrbeid med SeLL og ASV m. bl.a.: Viderføring av samarbeid med 3-i-enkommunene om coachingopplæring Coachingopplæring for Ringsaker kommune Etablert lederopplæringsprogrammet LUPOS fra høsten 2006 Videreført satsing på barne- og ungdomsområdet med: Miljøteapeutisk arbeid med b/u (MABU) for Sykehus Innlandet Påbegynt prosjektutvikling av mulig nytt MABU fra høsten 2008 i samarbeid med SI, BUFetat og R- BUP Utviklet anbud på ny videreutdanning i Psykososialt arbeid med b/u (60 stp.) til Sosial- og helsedirektoratet. Fått tilslag på anbudet og utdanningen etableres for 40 studenter fra høsten 2007 Rusfeltet har i løpet av 2006 blitt et viktig EVU-område for AHS med: 2 studier/emner i samarbeid med/på oppdrag for Tyrilistiftelsen Etablering av nasjonalt studium i Spillavhengighet på oppdrag fra Side 4 av 10

134 SHdir og i samarbeid med Østnorsk kompetansesenter for rus og SeLL 4. Vurdere fagressursene som benyttes til EVU-tiltak, herunder en videreføring av midlertidig stilling på området Organisasjonsutvikling/Coaching og stillingsbehov på området barn og unge. Ansvar: Avdelingsledelse 5. Arbeide aktivt mot NAV med sikte på å være en sentral leverandør av opplæringstiltak i forhold til NAV-reformen. Ansvarlig: Avdelingsledelse 6. Styrke markedsføringen av enkeltmoduler i masterstudiene som EVU-tilbud. Ansvar: Fagansvarlig Master Avdelingen har også vært involvert i andre EVU/oppdragstiltak som: TAKT-studiet (Videreutdanning i arbeid med familier med funskjonshemmede barn) som ble etablert i 2006 i samarbeid med SeLL og Østlandsforskning Påbegynt utviklingsarbeid i samarbeid med Sykehus Innlandet og Fylkesmennene i Hedmark og Oppland av videreutdanningsstudie/emne i Anvendt atferdsanalyse og relasjonsarbeid med tanke på oppstart i Også i 2007 har avdelingen gjennomført kurs (A, B og C-kurs) for praksisveiledere med til sammen 150 til 200 deltakere. Disse kursene vil fra 2007 bli tilbudt som studieemne med studiepoeng. Gjennomført. Etter vurdering er stillingen på området Organisasjonsutvikling/coaching omgjort til en fast oppdragsstilling. Etter tildeling av oppdrag fra SHdir om videreutdanning i psykososialt arbeid er det utlyst en fast oppdragsstilling på barn- og ungeområdet. Det har vært arbeidet mot NAVorganisasjonen på flere arenaer. Høgskolen (AHS/SeLL) er blitt tildelt et opplæringstiltak og et evalueringsprosjekt knyttet til NAV-prosjekt i Norddalen. For øvrig har det vært mindre etterspørsel etter oppdrag/samarbeid enn ventet fra NAVorganisasjonen. Valgfrie enkeltmoduler på våre mastere ble også høsten 2006 annonsert som frittstående EVU-tilbud. Det er fortsatt potensiale for bedre markedsføring av dette tilbudet. ÅRSRAPPORT HANDLINGSPLAN FOU Mål Måloppnåelse 1. Styrking av ressursene til FOU. Sette av og FoU-koordinators stillingsressurs utvidet til 30% Side 5 av 10

135 bruke en stillingsressurs tilsvarende minimum 50% stilling til FOU-koordinator, gruppeledelse, kollegaveiledning/oppfølging og akkvisisjonsarbeid. Ansvar: Avdelingsledelse 2. Gjennomgå FoU-organiseringen ved avdelingen og utvikle en organisasjon som kombinerer behovet for fleksibilitet og dynamikk med tilhørighet og forpliktelser i for eksempel FoU-grupper. Ansvar: FOU-koordinator/FOUutvalg. 3. Følge opp og videreutvikle ordningen med kollegaveiledning for ansatte med liten FOU-erfaring. Ansvar: FOU-koordinator fom h timer er avsatt i 2007 til iverksetting av FoU-grupper/prosjekter i regi av gruppene, ressursen ble utlyst h ansatte har hver fått 20 timer veiledning av mer erfarne forskere. Avdelingen har vedtatt å avsette ressurser til 3 ansatte i undervisningsstillinger slik at de etter søknad kan gis vilkår som vitenskaplige ansatte for å kvalifisere seg til førstestilling. Reorganisering av FoU-gruppene på bakgrunn av avdelingens FoU-portefølje. Jf pkt 1: Ressurser til FoU-grupper lyst ut h-06. En FoU-gruppe knyttet rundt temaet rus er etablert. To nye grupper har søkt om ressurser til gruppedannelse og fått 150 timer hver jan 07: veiledning/coaching og velferdsforvaltning. Gruppene vil etableres med egne styrer. Jf pkt Motivere, stimulere og legge forholdene til rette for at kvinnelige ansatte kvalifiserer seg til førstestilling. Ansvar: Avdelingsledelse/FOUkoordinator 5. Gjennomgå forskningsvirksomheten ved avdelingen for å kartlegge og utvikle strategi for hvordan sikre at kravet om forskningsbasert undervisning studienes kjerneområder ivaretas. Ansvar: Studieledere/FOU-koordinator 6. Fortsatt arbeide aktivt med å videreutvikle dr.gradsprogrammene Mediert oppvekst og Innovativ forvaltning. Utvikle gode samarbeidsmodeller mellom dr.gradsprogrammene og avdelingens FOUaktivitet. Ansvar: FOU-koordinator/FOUutvalg/dr.gradskoordinatorer 7. Iverksette felles faglige styrkingstiltak, for eksempel metodeseminar og skriveseminar. Ansvar: FOU-koordinator/FOU-utvalg 5 kvinnelige ansatte ved AHS hadde vikarstipend i studieåret Gjennom oversikten over de ansattes FoUplaner/prosjekter har studiene fått bedre muligheter til å kanalisere forskningsbasert undervisning inn på de ulike studiene. Kjernegruppene har i perioden drøftet og arbeidet aktivt med dette. Her vises det også til nye FOU-grupper som er etablering, jfr. Pkt. 2 Begge dr.gradsprogrammene er nå representert i avdelingens FoU-utvalg. Begge programmene rekrutterer ansatte med tilknytning både i programmene og avdelingen. Nystartet FoU-gruppe i velferdsforvaltning vil rekruttere ansatte fra Innovativ forvaltning og avdelingen og arbeide aktivt for felles prosjekter og felles skolering. Avdelingsledelsen har gjennom rektoroppnevnt utvalg arbeidet mye med avklaring av Ph.d.- programmene plass i HiLs organisasjon og ansvarsdeling mellom avdelinger og Ph.d.- programmer. Utvalget leverer sin innstilling på nyåret FoU var et hovedtema på personalseminaret i Antibes i vår. Uformelle faglige drøftinger/presentasjoner av egen forskning er systematisk organisert i høstsemesteret med godt Side 6 av 10

136 8. Videreutvikle hospitering som dokumenterbar og meritterende FoU-aktivitet i samarbeid med praksisfeltet. Ansvar: FOU-koordinator/FOUutvalg) 9. Følge opp de individuelle FoU-planene gjennom bevisst prioritering av FoU i årsverksplanleggingen for de enkelte ansatte og gjennom individuell oppfølging. Ansvar: Studieledere/FOU-koordinator 10. Iverksette og profesjonalisere akkvisisjonsprosesser (overvåkning av programutlysninger, initiere søknadsprosesser). (Ansvar: FOU-koordinator 11. Videreutvikle samarbeidet med regionen om FoU-prosjekter. Ansvar: Avdelingsledelse/FOUkoordinator 12. Styrke beredskapen for å kunne ta på seg eksterne FoU-oppdrag Ansvar: Avdelingsledelse 13. Arbeide for å integrere masteravhandlinger i avdelingens FOU-satsinger Ansvar: Masteransvarlig/FOU-koordinator frammøte. Ytterligere styrkingstiltak vil bli gjennomført i regi av de nyopprettede FoUgruppene. Arbeidet med hospitering har i liten grad vært systematisert, men en person har gjennomført hospitering i praksisfeltet. Er forsøkt tatt hensyn til ved årsverksplanleggingen ved alle bachelorstudiene etter møter mellom FoUkoordinator og FoU-koordinator. Er bl.a. iverksatt gjennom å gi ansatte med uttrykte behov for tid til FoU-arbeid skjermede perioder fra undervisning. Å iverksette slike prinsipper utfordres ved at en del ansatte har gjennomgående undervisning. Er i størst grad iverksatt i dr.gradsprogrammene (jf pkt 6), men vil stå sentralt i utviklingen av de oppstartede FoU-gruppene Samarbeidsavtale er opprettet med Ringsaker og V. Toten kommune der også samarbeid om FoU inngår. Kommunene sto sammen bak søknad om Høgskole- og universitetssosialkontor, som ikke fikk midler, men samarbeidet vil fortsette. I tillegg er det iverksatt et prosjekt knyttet til saksbehandlingspraksis i barnevernstjenesten og juridiske utfordringer der. I Ringsaker er HiLansatte knyttet til prosjektet Ungdom i vekst som veileder. Målgruppa for prosjektet er ungdom mellom 20 og 24 år uten tilknytning til skole eller arbeidsliv. Det er samarbeid med Mental Helse i Hamar og Stange og de samme kommunene om et prosjekt om brukermedvirkning/myndiggjøring av personer med psykiske lidelser. Det er opprettet samarbeidsavtale mellom HiL/AHS og Tyrilistiftelsen som også innebærer samarbeid om FOU. Den opprettede referansegruppa for praksis er et forum som også er viktig for å utvikle FoUprosjekter. Det er i tillegg kommet flere henvendelser fra regionen om bistand/samarbeid på FoU-området. Henvendelsene kanaliseres fortrinnsvis via FoU-koordinator. Jf pkt 11. Dr.gradsprogrammene og de nyopprettede FoU-gruppene vil være sentrale for å bygge opp denne beredskapen. I en viss grad er aktuelle masterprosjekter i tilknytning til FoU-prosjekter og henvendelser fra kommunene brakt fram for masterstudentene på Side 7 av 10

137 14. Forbedre rutinene for nettbasert oppdatert kompetanseoversikt (Kompetansetjenesten). Ansvar: FOU-koordinator møter med studentene som skal starte opp med sine avhandlinger. Dette arbeidet vil bli videreført og styrket. Halvor/Jan: Kan vi si noe mer konkret om dette? Har ikke vært prioritert i Årsrapport handlingsplan Samfunnskontakt Tiltak fra handlingsplan Vurtdering/tiltak høst Utvider referansegruppa for praksisfeltet til Referansegruppa er blitt utvidet til 23 eksterne eksterne representanter og representanter. gjennomføre 4 møter i denne. Ansvar: Her er det gjennomført 2 møter samt et felles Avdelingsledelse temamøte med personalet ved AHS med utgangspunkt i boka Utakter og forskningsresultater herfra. Videre har det i regi at referansegruppa blitt gjennomført et seminar med ca 50 deltakere fra praksisfeltet (høsten 2006). Tanken er at disse seminarene skal bli årlige. Årets tema 2. Gjennom samarbeidet i referansegruppa utvikle en konkret plan for gjensidig utveksling/hospitering av personell mellom avdelingen og feltet. Ansvar: Oppnevnt utvalg/avdelingsledelse 3. Utvikle en mailliste og etablere en ordning som systematisk tilbyr egnede forelesninger til praksisfeltet. Ansvar: Avdelingsledelse 4. Utvikle kontrakter med utvalgte kommuner/institusjoner/etater for å utvikle et gjensidig, systematisk og gjensidig samarbeid om utdanning, EVU og FOU, herunder videreføre påbegynt samarbeid med 3-i-enkommunene (Lillehammer, Gausdal, Øyer), Ringsaker og Vestre Toten kommune om Universitets- og høgskolesosialkontor og med Tyrilistiftelsen og Østnorsk kompetansesenter for rus om samarbeid på russektoren. Ansvar: Avdelingsledelse var Veiledning Ikke gjennomført i Det er fra tidligere av arbeidet med denne problemstillingen, men arbeidet er ikke avsluttet. Det kan hende at dette området først og fremst må arbeides med gjennom avtaler mellom AHS og enkeltkommuner/institusjoner Det er etablert flere avtaler mellom kommuner/institusjoner og HiL/AHS som også inkluderer utveksling av tjenester. Maillisten er etablert og har vært brukt ved flere anledninger. Fortsatt rom for forbedring av rutiner for innmelding av aktuelle forelesninger fra fagmiljøene. Alle konkrete tiltak/ som er nevnt i dette punktet er gjennomført. Side 8 av 10

138 5. Gjennomføre et personalmøte med hovedtema Samfunnskontakt; hvorfor og hvordan. Ansvar: Avdelingsledelse Ikke gjennomført 6. Annet Det har vært stor aktivitet på dette feltet i perioden. Her kan nevnes: Veilederkursene for våre praksisveiledere representerer en svært viktig kontaktarena med vårt praksisfelt, 150 til 200 personer deltar her hvert år. Dekan deltar i samarbeidsorgan mellom Sykehus Innlandet og innlandshøgskolene Praksiskoordinator deltar i samarbeidorganet mellom høgskolene og Helse Øst Tett samarbeid med Sykehus Innlandet i forbindelse med utvikling av Miljøterapeutisk arbeid med barn og unge. I 2006 har man etablert en ny stipendiatstilling på området mediert oppvekst hvor SI finansierer Ph.d..delen av stillingen Innovativ forvaltning (Ph.d-gruppa) har etablert samarbeid med Notodden kommune Avdelingen er representert i SHdir's arbeidsgruppe som skal utarbeide en kompetanseplan for å øke kunnskapen om økonomisk rådgivning overfor sosialklienter. Avdelingen har utarbeidet avtale og samarbeidet tett med Vestre Toten og Ringsaker kommune om etablering av samarbeid om Universitets- og høgskolesosialkontor Etablert samarbeidsavtale med Tyrilistiftelse både vedr opplæring og FOU Flere ansatte ved AHS driver veiledningsvirksomhet for ansatte i kommuner/institusjoner, bla.: o Lillehammer kommune o Ringsaker kommune o Granheim ÅRSRAPPORT HANDLINGSPLAN ORGANISASJON/PERSONAL 1. Vurdere studielederfunksjonen med hensyn Avdelingen v/kontorsjef har deltatt i HiL- Side 9 av 10

139 til rolle og ansvar samt rammebetingelser. Ansvar: Avdelingsledelse 2. Videreføre påbegynt lederutviklingsopplegg i avdelingens ledergruppe med utgangspunkt i erfaringer fra høstsemesteret Ansvar: Avdelingsledelse 3. Utrede og iverksette et system for medarbeideroppfølging av hver enkelt ansatt. Ansvar: Avdelingsledelse 4. Etablere tilbud om kollegaveiledning (FOU-koordinator og FOU-gruppeledere) for personell som ønsker spesiell veiledning knyttet til utvikling av planer for eller gjennomføring av FOU-virksomhet. Ansvar: Avdelingsledelse/FOU-koordinator 5. Avdelingen vil gjennom medarbeideroppfølging, tilbud om kollegaveiledning og i arbeidet med individuelle FOU-planer motivere og tilrettelegge for førstekvalifisering for avdelingens kvinnelige ansatte. Ansvar: Avdelingsledelse, ledergruppe, FOUkoordinator. 6. Gjennomføre personalseminar som fokuserer på strategiutvikling og avdelingens framtid. Ansvar: Avdelingsledelse Videreutvikle samarbeidet med de helsefaglige miljøene på HiG om konkrete prosjekter, herunder Praksisutvikling og Veiledningsstudier, og finne hensiktsmessige former for organisering, styring og finansiering av disse. Ansvar: Avdelingsledelse/utpekte koordinatorer på prosjektene komite vedr. dette. I tillegg brukt mye tid på å arbeide med dette i ledergruppa. Gjennomført vellykket oppfølgingsseminar i ledergruppa ved AHS våren 2006 (med ekstern konsulent). Utviklet felles normer og retningslinjer for ledermøter. Det er behov for videre oppfølging av dette Drøftet et nytt system for medarbeideoppfølging som innebærer at også studielederne og fagansvarlig master skal ha medansvar for oppfølging av medarbeidere. Systemet skal implementeres fra våren Gjennommført. Pr har 11 medarbeidere tilbud om slik kollegaveiledning. Har vært fulgt opp gjennom oppfølging i medarbeidersamtaler, veiledning fra FOUkoordinator, tilbudet om kollegaveiledning samt i arbeidet med innstilling til vikar- og publiseringsstipend ved HiL. Videre har vi etablert ny ordning ved AHS med 3 stillinger som kan tilbys redusert undervisningsandel etter søknad med kvalifiseringsplan. Denne ordningen er bl.a. tiltenkt førstelektorkvalifisering. Gjennomført våren 2006 Samarbeidet om veiledningsstudiene er gjennomført og her har det også vært arbeidet mye med å etablere hensiktsmessige former for organisering, styring og finansiering. Videre er det inngått samarbeidsavtale med HiG om drift av Paramedic-studiet. For øvrig ble de øvrige prosjektene lagt på is når HiLG-fusjonen ble avblåst.. Side 10 av 10

140 Noen eksempler på underliggende kvalitetsrapporter/-dokumenter som er angitt i institusjonens kvalitetssikringssystem og som dokumenterer systemet i funksjon D 6 Rekrutteringsrapporten 2006

141 Rapport rekrutteringsundersøkelsen ved Høgskolen i Lillehammer (HiL) Om rekrutteringsundersøkelsen ved HiL Om rekrutteringsarbeidet ved HiL På hvilket grunnlag velger søkerne sine studier Informasjonskilder Fase 1 - søkerperioden studiekatalog og søkerhåndbok Utdanningsmesser og skolebesøk Rådgivere Annonser og eksterne nettsider Fase 2 - Oppfølging av søkere i perioden 15. april ca. 30. juli Informasjon til 1. prioritetssøkere Fase 3 og 4 - Studentmottak fra utsending av tilbud om studieplass til studiestart/fadderuke Informasjonsmateriell Studiestart Oppsummering og konklusjon forbedring og risiko OM REKRUTTERINGSUNDERSØKELSEN VED HIL Rekrutteringsundersøkelsen ved HiL blir gjennomført hver høst og er rettet mot de helt nye heltidsstudentene. Hensikten er å se hvilken informasjon studentene benytter seg av når de søker til studier, hvem som er deres nærmeste rådgivere i søkerprosessen og hvorfor de velger som de gjør. Dernest er hensikten å undersøke hvordan de vurderer servicen ved HiL og hvordan de opplever studiestarten. Resultatene fra rapporten danner grunnlag for å gjøre justeringer av aktivitetsområdet rekruttering av søkere/studenter og mottak av nye studenter. Undersøkelsen har vært gjennomført i 2004 og 2005 ved ekstern gjennomfører, høsten 2006 ble undersøkelsen gjennomført internt ved HiL gjennom det nettbaserte spørreundersøkelsesverktøyet Questback. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden oktober Undersøkelsen ble sendt til 854 registrerte studenter som ble registrert ved HiL i 2006 (dvs. at studentnummer starter på 06), av disse responderte 314 som gir en svarprosent på 36,8%. Av disse var 63,7 mellom 18 og 21 år, det kan altså se ut som om de yngste studentene, det som antagelig er førstegangsstuderende som er mest disponibel til å svare slike undersøkelser. Med førstegangsstuderende menes studenter som verken har studert ved HiL eller ved andre institusjoner i Norge eller utlandet. Resultatene fra undersøkelsen er ikke representative, men samtidig er de fleste svarene så entydige at en ikke fant grunnlag for oppfølging av undersøkelsen. Dersom besvarelsene hadde vist en negativ tendens ville det vært rimelig med en mer inngående undersøkelse for å avklare dette. Rapport Rekrutteringsundersøkelsen HiL

142 Link til undersøkelsen ble sendt studentene på e-post den , det ble purret to ganger, den 10. og den 14. oktober. Som incitament for å besvare undersøkelsen som det tok ca 10 minutter å gjennomføre ble det utlovt 5 premier på gavekort àkr. 400,- i Mjøsbok. Respondentene kom fra alle landets fylker, men hovedvekten var fra nærfylkene, noe som harmonerer med geografien i studentgruppene våre. En valgte å ikke forlenge undersøkelsesperioden selv om svarprosenten var lav fordi undersøkelsen ikke ses på som like viktig som den årlige Studiekvalitetsundersøkelsen, heller som et av flere innspill i forhold til å vurdere kvaliteten på informasjon, service og studentmottak. I 2007 bør en gjennomføre undersøkelsen tidligere, dette vil antagelig øke svarprosenten. 2 OM REKRUTTERINGSARBEIDET VED HIL HiL konkurrerer om de beste studentene med om lag 40 høgere norske utdanningsinstitusjoner, i tillegg til at det stadig blir enklere for nordmenn å studere i utlandet, slik at vi altså kan si at vi konkurrerer nasjonalt og internasjonalt om studentene. Mobiliteten i søkergruppene er med andre ord økende. Dette er en situasjon som vi vil ha i overskuelig framtid fordi vi har fritt valg av utdanning og studiested. Antallet søkere til høgere utdanning har vært relativt stabil de siste årene, og målt i aldersgruppene som dominerer søkermassen vi det fram til 2015 være økning i ungdomskullene. Fra 2015 vil det være nedgang. Et annen viktig utfordring er å ha gode kompetanse i hvordan utdanningsmønstre endrer seg over tid. Hvilke utdanningstyper velger søkerne, hva er viktigst i valg av utdanning (sosial status, geografi osv.) Her vil statistikk fra Samordna opptak være helt vesentlig. HiL har et betydelig forbedringspotensial i å utnytte analyse av statistisk materiale slik at det f. Eks. vil være mulig å rette rekrutteringsarbeidet særskilt mot grupper der utdanningstilbøyeligheten er i endring. Rekruttering av studenter til opptaket i 2006 ble gjennomført på grunnlag av rekrutteringsplan vedtatt i desember Rekrutteringsplanen gjorde det mulig å arbeide systematisk og målrettet med studentrekruttering. Rekruttering av studenter til heltidsstudiene ved HiL skjer i perioden 15. januar til 15. august, delt inn i slike faser: 15. januar 15. april: Hovedsøknadsfristen på Samordna opptak som er den nasjonale søketjenesten for høgere utdanning i Norge er 15. april. Hovedfokus er å gjør HiL som høgskole og Lillehammer som studentby kjent. 15. april 1. juli: Aktivt følge opp de søkerne som har HiL som førstevalg, det som kalles 1. prioritetssøkere. Passivt påvirke søkere som har HiL som lavere priotet gjennom å skaffe presseoppslag og å utnytte som kommunikasjonsarena. 15. juli 15. august: Følge opp søkere som får tilbud om studieplass. Rekruttere ytterligere studenter gjennom det som kalles Restetorget, dvs studieplasser som legges ut for søkning, og som fylles opp etter førstemann-til-mølla-prinsippet. 15. august 25. august: Studiestart og studentmottak på HiL og i Lillehammer. 3 PÅ HVILKET GRUNNLAG VELGER SØKERNE SINE STUDIER Studentene ble spurt på en skala fra 1 til 5 hva som var det viktigste for valget av studium og studiested: Spørsmål Prosent for svaralt. 1 Uviktig 3 verken eller Rett studietilbud 7,4% 92,6% Prosent for svaralt. 4 Meget viktig og 5 aller viktigst Rapport Rekrutteringsundersøkelsen HiL

143 Venner/kjente valgte HiL 53,2% 19,5% Det sosiale og kulturelle tilbudet i byen 60,5% 39,5 Studentmiljøet ved HiL 40,4 59,6 Muligheten for friluftsliv 76,8 23,2 Kort vei hjem 62,7 37,3 Et generelt positivt inntrykk av HiL og Lillehammer 37,3 67,2 Lett å finne sted å bo 74,5 25,5 Mulighet for internasjonal studentutveksling 79,6 20,4 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Mulighet for internasjonal studentutveksling Lett å finne sted å bo Kort vei hjem Muligheten for friluftsliv Venn(er)/kjente valgte HiL Det sosiale og kulturelle tilbudet i byen Et generelt positivt inntrykk av HiL og Lillehammer Studentmiljøet ved skolen Rett studietilbud Svarene samsvarer med resultatene fra tidligere undersøkelser, både fra tidligere rekrutteringsundersøkelse, og fra studiekvalitetsundersøkelsene ved HiL. Hva er det som får søkerne til å velge HiL: Rett studietilbud i et studiemiljø som framstår som godt, i en by og på en skole som gir et generelt positivt inntrykk. Søkerne framstår som selvstendige fordi kort reisevei hjem er mindre viktig, og at det ikke er viktig at venner og bekjente søker til samme studium eller studiested. Det helt vesentlige ved den informasjonen vi gir vil derfor være fokusert på å få fram studietilbudet. Dersom søkerne finner det riktige studietilbudet velger de å reise langt hjemmefra, uten å ha venner og bekjente ved studie-/bosted her HiL. En utfordring i rekrutteringssammenheng vil være å fortsette å formidle de positive kvalitetene ved HiL og Lillehammer og det gode studentmiljøet. HiLs studietilbud fordeler seg mellom studier som er relativt unike, der det er få eller ingen tilsvarende studietilbud ved andre norske institusjoner eksempler her er kulturprosjektledelse, fjernsynsregi og teknikk, reiseliv og organisasjon og ledelse. Andre studietilbud er studier der en kun har konkurrenter ved universitetene som f. eks. juss og psykologi. Den tredje type studium er f. Eks. barnevern, vernepleie, sosialt arbeid og økonomi og administrasjon. Dette er studium som finnes ved svært mange norske Rapport Rekrutteringsundersøkelsen HiL

144 utdanningsinstitusjoner, det er også studium som tradisjonelt har hatt svært mange søkere fra nærfylkene dvs. for HiL sin del Hedmark og Oppland. Vi har størsteparten av rekrutteringen vår fra nærfylkene på Østlandet, men over tid har det også vist seg at vi har hatt nasjonal rekruttering på studier der vi konkurrerer nasjonalt som f. Eks. barnevern og sosialt arbeid. Dette har vært en tendens HiL har vært ganske alene om sammenlignet med andre statlige høgskoler. Nasjonal rekruttering vil antakelig føre til et bedre søkergrunnlag både med henhold på antall og med henhold på kvalitet. I årene som kommer, med en stadig sterkere konkurransesituasjon vil det være viktig for HiL å utvikle en strategi for hvordan vi kan øke den nasjonale rekrutteringen. Se for øvrig under forbedringspunkter og risikovurderinger. 4 INFORMASJONSKILDER Hvor henter søkerne informasjon, og hva er de viktigste informasjonskildene? Med informasjonskilder definerer vi både faktiske informasjonskilder som annonser, presseoppslag, brosjyrer og Internett, så vel som hvem som gir søkerne råd i studievalgsituasjonen. 4.1 Fase 1 - søkerperioden På spørsmål om hvilken informasjonskilde som er viktigst får vi et slikt bilde: Søkerens viktigste informasjonskilde dersom de må velge en Søkerhåndboka til Samordna opptak 15 % Personlig kontakt (venner, familie, rådgiver..) 21 % Andre tiltak (annonser, skolebesøk, utdanningsmesser osv.) 14 % HiLs studiebrosjyre 17 % HiLs hjemmeside på internett 33 % Når en går inn og spør om hver enkelt informasjonskilde blir svarene mer mangfoldig, og typisk vil det være at søkerne benytter seg av et sett av informasjonskilder, der noen framtrer som viktigere enn andre. I HiLs rekrutteringsarbeid har det vært vesentlig å presentere et sannferdig bilde av HiL som utdanningsinstitusjon. Utdanning er tjenesteyting, og det er viktig at det bildet vi skaper oss selv på nett og i brosjyrer samsvarer med det vi faktisk tilbyr når studentene kommer til skolen. På dette punktet har vi lykkes dersom vi tar tallene fra Studiekvalitetsundersøkelsen i betraktning. Studentene er fornøyd med HiL både etter ett år, to år og tre år, og 9 av 10 studenter anbefaler HiL til andre. Her har vi et konkurransefortrinn som det må arbeides for å bevare. Det er enkelt å skifte studiested fra HiL til et annet både i Norge og utlandet, og dersom vi ikke evner å opprettholde den høye studiekvaliteten studentene opplever, vil vi raskt kunne merkie det på søkertall og på gjennomføring særskilt på bachelorstudier, der risikofaktoren er at studenter slutter etter ett eller to år og fullfører bachelorstudiene sine et annet sted. Rapport Rekrutteringsundersøkelsen HiL

145 studiekatalog og søkerhåndbok HiLs hjemmeside i kombinasjon med HiLs studiekatalog og Samordna opptaks søkerhåndbok framstår som den viktigste mediemiksen. Søkerne finner fullstendig oversikt over studietilbudet i Norge gjennom Samordna opptaks søkerhåndbok som kommer ut 1. februar hvert år. På grunnlag av informasjonen i søkerhåndboka besøker de institusjonenes hjemmesider. Studiekatalog kan bestilles på HiLs hjemmeside, en tjeneste som flere og flere benytter seg av. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % SO's Søkerhåndboka Viktigste informasjonskilder HiLs studiebrosjyre Uviktig Litt viktig Verken eller Noe viktig Svært viktig målgruppen uten å bruke lettbent salgsmetodikk. Søkerhåndboka redigeres av SO og hver institusjon blir presentert på samme måte. HiLs studiekatalog gir en samlet oversikt over HiLs studietilbud på heltid, studentmiljøet og byen presenteres. I katalogen legger en vekt på kortfattet informasjon, der teksten er skrevet med aldersgruppen år som målgruppe. Alle disse tre informasjonskildene er ikkekommersielle, dvs. at de i liten grad er styrt av enkel markedsføringsretorikk, men av behovet god informasjon i et format som snakker til At ikke-kommersielle virkemidler er viktigst understrekes videre av at familie og venner er de viktigste rådgiverne. dekker hele institusjonens aktiviteter, men det har vært vektlagt at spesielt i søkerperioden skal målgruppen år raskt finne fram til informasjon for dem. Internett er et fleksibelt verktøy som gir mulighet for raske oppdateringer og endringer. Når nettet blir viktigere og viktigere vil det være viktig for HiL å øke kompetansen på unges nettbruk og på hvordan Internettets fortrinn kan brukes til å nå de ulike målgruppene. Et utviklingsområde vil være å ta i bruk interaktive tjenester dette kan for eksempel være bruk av messenger ( telefonsamtale i fingrene ) som del av studieveiledning. Vi bør også i større grad utnytte vårt potensial gjennom det å være filmhøyskole ved å utnyttet nettets muligheter for å bruke levende bilder. Se under forbedringer og riskovurderinger Utdanningsmesser og skolebesøk Utdanningsmesser og skolebesøk ser ut til å ha mindre betydning. Dette samsvarer med større undersøkelser av unges mediebruk der Internett er den viktigste kilden til informasjon. HiL har valgt å delta på noen utdanningsmesser, dette har til dels vært et omstridt virkemiddel, og framover bør slike tiltak benyttes mindre. Søkerene oppfatter utdanningsmesser som information overload for å si det på godt norsk. Det er vanskelig å skille universitetene og høgskolene fra hverandre. Det er for øvrig et skille mellom mindre lokale messer som er en del av rådgivningstjenesten i Hedmark og Oppland, og de store nasjonale messene, drevet av et eget messeselskap på kommersiell basis. Rapport Rekrutteringsundersøkelsen HiL

146 De lokale messene deltar HiL på som en del av kontakten med videregående skoler i regionen, og oppfattes mer i retning av å oppfylle samfunnsoppdraget vårt som bl. A. Omfatter å skulle samarbeide med aktører i regionen. Slik deltakelse vurderes mindre som et rekrutteringstiltak. Et annet tiltak som også kan ses som en del av det samme type samfunnsoppdrag, er skolebesøk til videregående skoler I samarbeid med rådgiverne i videregående skole i Hedmark og Oppland, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Gjøvik har HiL i 2006 og 2007 deltatt på skolebesøk til alle videregående skoler i fylkene. Som det framgår av resultatene av undersøkelsen har skolebesøk mindre betydning, imidlertid burde vi her gjort en direkte undersøkelse rettet mot de nye studentene i aldersgruppen år fra Hedmark og Oppland for å måle effektiviteten som rekrutteringstiltak. Men, dette er altså et type tiltak som har flere begrunnelser Rådgivere Figuren under viser hvordan deltakerne i undersøkelsen forholdt seg til råd fra ulike rådgivere. Det er to grupper som peker seg ut i denne sammenheng nemlig foreldre og tidligere eller nåværende studenter har innvirkning på valgene. Viktigste rådgivere 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Aller viktigst Meget viktig Verken eller Litt viktig Uviktig Lærere på skoler du har gått på før Rådgivere på videregående skole Foreldre Søsken og andre slektninger Tidligere eller nåværende studenter Ansatte på HiL Det er imidlertid viktig å påpeke at ingen grupper utmerker seg egentlig, men sett i sammenheng med figuren som viser hva/hvem som er viktigst dersom en må velge en, vil de to nevnte gruppene være viktigst. Se for øvrig kapitel Annonser og eksterne nettsider Disse tiltakene har liten eller ingen innvirkning på unges utdanningsvalg. Dette tok HiL til følge foran rekrutteringsprosessen i 2006, og gjenspeiler seg antakelig i svarene. HiLs annonsering overfor målgruppen år rettet seg først og fremst til foreldrene. Det ble annonsert nasjonalt i de store regionsavisene i faktaannonser, dvs annonser som hadde fokus på å vise det totale studietilbudet på heltid. Målgruppen for denne annonseringen var foreldrene til søkerne. Først og fremst med begrunnelse at foreldre er viktige rådgivere og informatører for sine barn. Ved å gi foreldrene kunnskap og informasjon om HiL vil de kunne påvirke målgruppene år til å finne ut mer om HiL og Lillehammer, og dermed også påvirke dem til å søke. Rapport Rekrutteringsundersøkelsen HiL

147 Videre har en valgt å annonsere usynkront i forhold til søkerprosessen, eksempler er annonse med oversikt over studietilbudet i Litteraturfestivalens program. Programmet har nasjonal distribusjon, og målgruppen for annonsering er som over. Slike annonser øker kjennskapen til HiL. 4.2 Fase 2 - Oppfølging av søkere i perioden 15. april ca. 30. juli Tall fra Samordna opptak sin statistikktjeneste viser hvordan søkernes studiealternativer fordeler seg på søkerprioritet. I 2005 fikk 59,0 % av søkere som fikk tilbud om plass, tilbud på sitt høyest prioriterte studieønske. 68,5 % av de som møtte til studiestart møtte på sin førsteprioritet. I 2006 fikk 59,7 % av søkere som fikk tilbud om plass, tilbud på sitt høyest prioriterte studieønske. 69,4 % av de som møtte til studiestart møtte på sin førsteprioritet. Dette representerer en utfordring. Avtalene gjennom Samordna opptak er at HiL kan holde aktiv kontakt med sine 1. prioritetssøkere i perioden fra 15. april 15. juli. De øvrige prioritetene kan vi ikke ha aktiv kontakt med, samtidig som det er sannsynlig at blant 1. prioritetssøkerne våre er det bare 60% som får tilbud om studieplass Informasjon til 1. prioritetssøkere Omfatter utsending av informasjonsskriv til 1. prioritetssøkere, informasjon over nett og ved henvendelser på telefon eller personlig. Tilfredshet med skriftlig info og med internett Skriftlig Internett Misfornøyd Litt fornøyd Verken eller Godt fornøyd Svært godt fornøyd Undersøkelsen viser at studentene henter informasjon på nett dvs. dette er informasjon de aktivt søker selv. Dette gjelder søkere på alle prioriteter. Den skriftlige informasjonen får de ubedt gjennom informasjonsskriv i mai (dersom de er 1. prioritetssøkere) og i juli når de får tilbud om studieplass. Studentene er fornøyd med begge formene. Et fåtall av søkerne/studentene henvender seg på telefon eller e-post iflg. undersøkelsen. De som gjør det er fornøyd. Dette spørsmålet burde antakelig stilles til søkernes foreldre fordi erfaringstall viser at det er foreldrene som henvender seg til oss om sine barn. Rapport Rekrutteringsundersøkelsen HiL

148 4.3 Fase 3 og 4 - Studentmottak fra utsending av tilbud om studieplass til studiestart/fadderuke Denne perioden starter når søkerne får tilbud om studieplass fra Samordna opptak rundt 20. juli. Som nevnt tidligere er om lag 60% av de som får tilbud om studieplass 1. prioritetssøkere, men 40% av de som får tilbud ikke har HiL som førstevalg. Det vil være rimelig å anta at 1. prioritetssøkerne er motiverte for å ta i mot studieplass, men at de som ikke har HiL som førstevalg er mindre motiverte til å ta i mot studieplass. Dette har vært ansett som et risikopunkt i opptaket, og har derfor fått særskilt fokus i arbeidet. Se under Informasjonsmateriell Tilbudet fra SO følges opp av en informasjonspakke som har som målsetting å sørge for at de som får tilbud om studieplass faktisk takker ja. 8 av 10 sier at de er godt eller svært godt fornøyd med denne informasjonspakken. Informasjonspakken presenterer programmet for studiestart, inneholder informasjon om å søke bolig og noe generell informasjon om HiL og Lillehammer. På studier som har lav søkning er det vanlig å sende studiespesifikk informasjon i tillegg. Dette tiltaket videreføres fordi en anser det til å ha positiv effekt. Internettsidene har særskilt fokus i denne perioden og 7 av 10 er fornøyd med den informasjonen som legges ut. Det betyr at informasjonen trykt og på nett er god, forbedringspotensialet er derfor begrenset. Det som imidlertid er viktig i en situasjon der en stadig har hatt forbedringer er å beholde intensiteten og fokus i arbeidet Studiestart Studiestart ved HiL har de siste årene omfattet åpen skole lørdag og søndag før studiestart, åpningsdag med åpningsseremoni, informasjonsmøter og orienteringer, samt et større sosialt program på HiL om kvelden. I løpet av åpningsdagen blir studentene plassert i faddergrupper på studiene sine. Vi vet at mange nye studenter kommer til HiL uten nære venner og bekjente, det har derfor vært en målsetting å sikre at disse får etablert et sosialt nettverk, samtidig som det legges vekt på at startfasen av studiene får et faglig fokus som sikrer at en raskt kommer i gang med studiene. Åpen skole lørdag og søndag ble etablert etter at en konstaterte at mange nye studenter oppsøkte skolen disse dagene sammen med foreldre, samtidig som skolen var stengt. I 2005 og 2006 hadde en anslagsvis 1000 personer tilstede denne helgen, mange av disse var pårørende og foreldre. Studentene er gjennomgående godt eller svært godt fornøyd med måten de blir mottatt på. I undersøkelsen framstår HiL som rimelig velsmurt som mottaker av nye studenter. På tidspunktet for undersøkelsen svarer 78,2% av respondentene at de tror de vil gjennomføre studiene sine ved HiL. Det hadde vært interessant å følge opp dette spørsmålet i Studiekvalitetsundersøkelsen som gjennomføres årlig om våren for å se om det er endringer i dette. Samtidig vet vi gjennomstudiekvalitetsundersøkelsen at 8 av 10 av studentene anbefaler HiL til andre. 5 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON FORBEDRING OG RISIKO Rekruttering av studenter er en helt vesentlig oppgave for å sikre at HiL både fra et kvantitativt så vel som et kvalitativt perspektiv. Kvantitativt ved at vi får tilgang på tilstrekkelig antall studenter, kvalitativt ved at vi har studenter som holder høy inntakskvalitet noe som med rimelig sikkerhet vil bidra til å sikre studentgjennomstrømming. Rapport Rekrutteringsundersøkelsen HiL

149 Et viktig fokus for arbeidet vil være å finne forbedringspotensialer samtidig som en gjør kvalifiserte risikovurderinger i arbeidet. Det generelle inntrykket fra undersøkelsen er at vi har gode evalueringer selv om datagrunnlaget fra selve undersøkelsen baserer seg på en relativt lav svarprosent. Tallene samsvarer imidlertid med svar fra undersøkelser i 2004 og Vi er derfor på marginer i forhold til forbedringspotensial. HiL økte søkertallene i perioden fra 2003 til 2006, og fra 2004 var rekrutteringsarbeidet basert på planer for arbeidet. Fra 2005 til 2006 økte søkertallet på 1. prioritetssøkere fra 1700 i 2005, til 1819 i I 2007 er søkertallet på 1. prioritetssøkere Vi har altså fått en nedgang for første gang på flere år. Vi skal ikke overdramatisere nedgangen, men det vil være viktig å undersøke hva som er forskjellen på rekrutteringsarbeidet som ble gjort i årene med økning, og i 2007 der vi fikk nedgang. Rekruttering av studenter til opptaket i 2006 ble gjennomført på grunnlag av rekrutteringsplan vedtatt i desember Rekrutteringsplanen gjorde det mulig å arbeide systematisk og målrettet med studentrekruttering i perioden mellom 1. februar og 15. april. En god plan gjør også budsjettstyring enklere. For arbeidet i 2007 var det ikke utarbeidet rekrutteringsplan, og tiltakene ble derfor antagelig mer fragmenterte og mindre målrettet. Rekrutteringsarbeidet omfatter en rekke tiltak der hvert enkelt tiltak antakelig ikke er viktig hver for seg, men der miksen av tiltak representerer en suksessfaktor. Tiltakene er både av det som kan kalles ikke-kommersielle tiltak så vel som kommersielle tiltak som is tor grad baseres seg på å gjøre tradisjonelle markedsvurderinger og benytte markedsføringstankegang. De rene markedsføringstiltakene er enkle å planlegge og gjennomføre, mens de ikkekommersielle stiller større krav til intern organisasjon og hardt arbeid i de ulike fasene. Som det framgår av evalueringen over er det ting som tyder på at enkel markedsføringsretorikk og arbeid har liten direkte innvirkning på søkernes valg. Noen av de kommersielle tiltakene som annonsering retter seg ikke direkte mot søkeren, men mot foreldre som er blant deres nærmeste påvirkere og rådgivere i søkerprosessen, og bør derfor vurderes å opprettholdes. Studiekatalogen og er de viktigste virkemidlene våre. I 2006 ble det lagt mye vekt på å skrive enkelt og målrettet mot søkergruppen år. Dette kan selvsagt sies å være å bruke markedsføringstiltak, men det handler mer om å skape et sannferdig og attraktivt bilde av HiL og Lillehammer som gjør at søkerne finner oss interessante. Det samme gjaldt for her ble fokus lagt på å finne gode historier om studentenes liv ved HiL og i Lillehammer, hensikten var det samme som over. Historiene ble vinklet direkte mot målgruppen, slik at det skulle framstå som morsomt og lærerikt å tilbringe studietiden i Lillehammer. I det videre arbeidet med å evaluere søkertallene for 2007 kan det for eksempel være nyttig å sammenlikne de to årene. Den største risikoen i arbeidet med å sikre gode søkertall vil være at en ikke har høyt nok fokus på å beholde intensiteten i arbeidet, ikke planlegger godt nok og ikke organiserer virksomheten for den jobben som skal gjøres. HiL og Lillehammer selger ikke seg selv, men vi har et godt produkt ved at vi er kjent for å ha høy studiekvalitet, et godt studentmiljø i en liten by med storbypreg. Ved hardt og fokusert arbeid kan vi utnytte disse fortrinnene til å rekruttere mange og gode søkere. Rapport Rekrutteringsundersøkelsen HiL

150 E 1 Strategisk plan De mest sentrale plan- og styringsdokumentene for institusjonen

151 Lillehammer University College Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan

152 Innholdsfortegnelse Innledning Visjon Verdigrunnlag Utgangspunkt og rammer Hovedmål En tydelig faglig profil Sikre kvalitet i utdanningstilbud Studentene i sentrum Omstille og utvikle studietilbud Lavere gradsutdanninger Mastergradsutdanninger Ph.D.-utdanning Øke forskningsproduksjonen Øke kunstnerisk produksjon Styrke samarbeidet med regional forvaltning og næringsliv En attraktiv arbeidsplass En sunn økonomi Organisasjonskart

153 Strategisk plan for Høgskolen i Lillehammer For ingen vind kan hjelpe den som ikke vet hvor han skal seile. Ukjent Innledning Visjon, mål, strategier og oppfølging av strategisk plan ble vedtatt i Styret for Høgskolen i Lillehammer 9. desember Strategisk plan utfylles gjennom egne planer som omhandler utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, personal og arbeidsmiljø, markeds- og informasjonsarbeid og IKT. Tilsvarende skal høgskolens fagavdelinger og Senter for livslang læring lage egne strategiske planer for sin virksomhet. De skal samsvare med målene satt opp i denne overordnede planen og kobles til langtidsog årsbudsjettene. Strategisk plan rulleres årlig. Denne fulltekstversjonen av strategisk plan ble vedtatt av styret 24. februar I samarbeid med høgskolene i innlandet arbeider HiL for å utvikle grunnlaget for å etablere et universitet innen 2012, internettadresse: Dette arbeidet er organisert som et prosjekt finansiert av Hedmark og Oppland fylkeskommuner og høgskolene i Hedmark, Gjøvik og Lillehammer. For å kvalifisere for universitetsstatus må høgskolene samlet tilby 5 masterstudier og 4 Ph.D.-studier. Søknaden skal behandles av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), se og Undervisnings- og forskningsdepartementet, se Høgskolen i Lillehammer skal være en grunnpilar i et universitet i innlandet, og har som mål å utvikle minst seks masterstudier og legge grunnlaget for Ph.D.-utdanninger i planperioden. Det nye universitetet skal være et nettverksuniversitet med flere campuser, og Lillehammer Campus må derfor videreutvikles som forsknings- og utdanningssted med en klar faglig profil. Universitetsambisjonen er forutsatt realisert gjennom et samarbeid der ekstern finansiering vil være avgjørende. 1

154 2 Visjon Høgskolen i Lillehammer skal være en nasjonalt attraktiv og internasjonalt profilert utdannings- og forskningsinstitusjon som en grunnpilar i universitetet i innlandet. Verdigrunnlag Fra opprettelsen tidlig på 1970-tallet hadde Oppland distriktshøgskole, som i 1994 ble til Høgskolen i Lillehammer, et kunnskapssyn der dialogen mellom studenter og lærere sto sentralt. Dette verdigrunnlaget kan i dag formuleres slik: Innsikt og kunnskap skapes gjennom samhandling og dialog i et nært, kompetent og kreativt miljø. Utgangspunkt og rammer Universitets- og høgskolelovens 2 beskriver høgskolens samfunnsoppdrag. Dette omfatter å: gi høgere utdanning basert på forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap drive forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt nivå formidle og forskningsvirksomhet samarbeide med samfunns- og næringsliv gi etter- og videreutdanningstilbud ivareta kvalitetssikring og studentevaluering Universitets- og høgskolesektoren har gjennom kvalitetsreformen fått nye rammebetingelser. Dette innebærer ny lov og ny finansieringsmodell med resultatbasert finansiering ( Den nye loven gir høgskolestyret større frihet og ansvar når det gjelder organisering og styring. Finansieringsmodellen innfører prinsippet om resultatbasert finansiering knyttet til uteksaminering av kandidater og forskningsproduksjon. Sentralt i kvalitetsreformen står ny gradsstruktur, tettere oppfølging av studentene, nye eksamens- og evalueringsformer, ny studiestøtteordning, individuelle utdanningsavtaler, økt internasjonalisering og krav om kvalitetssikring. Målene for reformen er primært å bedre kvaliteten innenfor utdanning og forskning. Reformen er knyttet til oppfølgingen av Bologna-prosessen som har som mål å skape et felles europeisk område i høyere utdanning innen 2010.

155 Hovedmål Hovedmålene for Høgskolen i Lillehammer i planperioden er å: utvikle en tydelig faglig profil sikre kvalitet i utdanningstilbudet sette studentene i sentrum omstille og utvikle studietilbud utvikle og opprette masterutdanninger og Ph.D.-utdanninger øke forskningsproduksjonen øke den kunstneriske produksjonen styrke samarbeidet med regional forvaltning og næringsliv bli en attraktiv arbeidsplass drive på grunnlag av en sunn økonomi. En konkretisering av disse punktene følger nedenfor. En tydelig faglig profil Høgskolen har siden etableringen utviklet et bredt studietilbud. I forhold til faglige prioriteringer og profilering i forhold til søkere og samfunnsliv er det viktig å bli identifisert med en tydelig fagprofil. Det er et mål å videreutvikle høgskolens fagprofil innenfor følgende tematiske fagområder: Nasjonale film- og fjernsynsutdanninger Pedagogikk og nettbasert læring Helse- og sosialfag Ledelse, organisasjon, økonomi og planlegging Reiseliv og kulturarrangement Humanistiske og samfunnsvitenskapelige disiplinfag Sikre kvalitet i utdanningstilbudet For å sikre kvalitet i utdanningen skal dagens læringsmiljø som er preget av nærhet til studentene, videreutvikles. I den sammenheng vil anvendelse av egnet teknologi tilpasset de ulike fagområder og undervisningsformer bli en viktig nøkkel. Det er behov både for å styrke den faglige og pedagogiske kompetansen i undervisningen og kompetansen i bruk av digitale verktøy. Det skal utvikles og etableres institusjonelle læringsmål slik at høgskolens kandidater utvikler noen felles kvaliteter og evner i studietida. Disse kandidatkvalitetene skal være uavhengig av studium. Aktuelle områder er klassisk dannelse, prestasjons- og talentutvikling, nyskaping, yrkesrelevans og mer konkrete ferdigheter ( skills ). Eksempler på ferdigheter er evne til problemløsning, kildekritikk, samarbeid og funksjonsdyktighet innenfor IKT. 3

156 næringsliv og kunnskapsparker. Styrke studentenes forhold og tilhørighet til høgskolen under og etter studietida. Tilrettelegge for internasjonal studentutveksling 4 Høgskolen har gjennom en årrekke utviklet studietilbud som kombinerer kvalitet i læringsprosessene med fleksibilitet i gjennomføringen, og det blir viktig å ivareta og videreutvikle disse erfaringene. Kvalitetsreformen forutsetter at det for å måle og styre kvaliteten i utdanningen skal etableres et kvalitetssikringssystem. Å få utviklet dette blir en viktig oppgave i planperioden. Studentene i sentrum Et viktig motto for kvalitetsreformen har vært å sette studenten i sentrum. Høgskolen i Lillehammer har i sin virksomhet hatt et bevisst forhold til dette. I planperioden skal det fokuseres på følgende sider ved denne problematikken: Sikre studentmedvirkning. Det er viktig at studentene trekkes aktivt inn i de faglige og pedagogiske sidene i studiene. Ivareta studentenes behov for service, velferd, fritidsaktiviteter og kontakt med yrkeslivet i samarbeid med studentsamskipnaden (SOPP) og regionale myndigheter, Omstille og utvikle studietilbud Det skjer store endringer innenfor høgere utdanning. Konkurransen om studentene øker stadig. I forhold til dette må Høgskolen i Lillehammer stadig evaluere, omstille og utvikle studietilbud. Formålet er primært å tilby gode og attraktive studietilbud, for å beholde og helst øke antallet studenter og å styrke høgskolens faglige status og profil. Gjennom dette vil en sikre en rasjonell og ressurseffektiv drift av institusjonen, men også bidra til å dekke det regionale utdanningsbehovet og utvikle høgskolen som et viktig studiested for et framtidig universitet i innlandet. Her må flere strategier utprøves, og utviklingsinnsatsen vil måtte omfatte endringer både innenfor tilbudet av lavere grads utdanninger og utvikling av master- og Ph.D.-utdanninger. Lavere gradsutdanninger Etablering av en praktisk pedagogisk utdanning vil styrke yrkesrelevansen av høgskolens studier innenfor

157 media, reiseliv, samfunnsfag, helseog sosialfag og pedagogikk. Dette vil dermed også kunne styrke rekrutteringen til disse studiene. Høgskolen må være åpen for de studieønsker og behov som finnes i regionen, både blant utdanningssøkende og i arbeidslivet. Det er et mål å tilby studier som kan imøtekomme slike behov. Dette vil både innebære utvikling av nye bachelorstudier og av aktuelle årsstudier. Det blir avgjørende å utnytte emnetorget i utviklingen av nye studietilbud. Mange av høgskolens studieprogram er satt sammen av emner. En fleksibel bruk av disse emnene vil gi mer spennende studieprogrammer og en bedre ressursutnyttelse. Årsstudiene er et tilbud til studenter som ønsker å prøve ut interessen for et fagområde, for studiestedet eller som trenger faglig påfyll. Nye årsstudier kan også bidra til en bedre utnyttelse av den faglige kompetansen til de ansatte, utprøving av nye studieprogram og bidra til å dekke det regionale utdanningsbehovet. Det er et mål at høgskolen skal rekruttere internasjonale studenter. For å lykkes med dette, må det utvikles flere engelskspråklige studietilbud. Slike tilbud vil også være nyttige for norske studenter som skal ta deler av utdanningen i utlandet. Høgskolen har utviklet tilpassede studieopplegg for studenter som driver toppidrett. Opplegget med egen veileder for disse studentene skal videreføres. For å øke antallet toppidrettsstudenter må det vurderes igangsetting av idrettsfag og andre tiltak i samarbeid med idretten og regionen. Mastergradsutdanninger HiL har i dag tre godkjente masterutdanninger; (1) Pedagogikk, (2) Barn og ungdoms oppvekstvilkår og (3) Velferdspolitikk. For å utvikle høgskolen som et sentralt studiested i universitetet i innlandet arbeides det for å etablere flere masterutdanninger. Aktuelle områder er kommunikasjon med vekt på film og fjernsyn, de seks linjene i filmutdanningen, fjernsynsregi og -teknikk, Public Administration, samfunnsanalyse, reiseliv, spesialpedagogikk/inkluderende pedagogikk, velferdsforvaltning og Community Care. Oppstart av nye mastergradsutdanninger avhenger av godkjenning fra NOKUT og UFD, samt ekstern 5

158 6 finansiering i oppstartfasen. Målet er å kunne tilby minst seks mastergradsutdanninger i løpet av planperioden. Ph.D.-utdanning Kravet for å oppnå universitetsstatus er at institusjonen tilbyr minst fire Ph.D.-utdanninger. Høgskolen i Lillehammer har studietilbud og fagkompetanse blant sine ansatte som gir et godt grunnlag for å starte arbeid med å etablere utdanninger på Ph.D.-nivå. Etablering av egne Ph.D.-utdanninger er et langsiktig og krevende arbeid. En Ph.D.-utdanning forutsetter tilstrekkelig rekruttering av studenter fra masterprogrammmer, høy kompetanse i fagstaben med flere professorer og førstestillinger, dokumentert forskningsinnsats og en nasjonal anerkjennelse av fagmiljøet. Det nødvendige faglige utviklingsarbeidet av Ph.D.-studier forutsettes finansiert gjennom Prosjekt Innlandsuniversitetet. Høgskolens første Ph.D.-programmer vil utvikles innenfor ømrådene peda- gogikk, helse- og sosialfag og samfunnsfag. Områdene omfatter allerede tre masterprogrammer og flere masterprogrammer er under utvikling. Områdene disponerer i dag 15 professorer. Både helse- og sosialfag og pedagogikkmiljøet karakteriseres ved aktiv forskningsproduksjon med flere forskningsprogram finansiert av Norges forskningsråd, og de har nasjonal anerkjennelse/knutepunktfunksjon. Øke forskningsproduksjonen Forskningsproduksjonen ved høgskolen må økes for å bidra til å realisere universitetsambisjonen og for å sikre ressurser til forskning i den nye finansieringsmodellen. Det krever en styrking og heving av de ansattes forskerkompetanse og utvikling av en tydelig forskningsledelse. Strategien med utvikling og etablering av flerfaglige forskningssentre (fortrinnsvis koplet til master- og Ph.D.-utdanninger) vil gi grunnlag for en tydeligere faglig profil for høgskolen og bedre samhandling mellom forskerne. Høgskolen har nå 10 stipendiater finansiert av departementet. Målet er å øke antallet stipendiater til 15. Dette er viktig for å styrke forskningsinnsatsen, sikre rekruttering til fagstillinger ved høgskolen og i arbeidet med å utvikle master- og Ph.D.-utdanninger.

159 Forskning er sidestilt med undervisning ved høgskolen. Forutsigbare og avklarte rammebetingelser er en forutsetning for å sikre forskningsinnsatsen. Rammebetingelsene må skape forutsigbarhet når det gjelder planlegging, organisering, rapportering og finansiering. Det er også nødvendig å videreutvikle insentivordningene, slik at de er hensiktsmessige for organisasjonen i forhold til blant annet den nye finansieringsmodellen. Høgskolen har tradisjonelt avsatt betydelige ressurser til forskning blant annet gjennom anvendelse av kombinerte stillinger og tildeling av forskningsstipend. Det vil bli vanskelig å finne dekning for disse kostnadene innenfor den nye finansieringsmodellen. Det er viktig å øke eksternt finansiert FoU for å sikre at forskningsinnsatsen ikke svekkes. Øke kunstnerisk produksjon Den norske filmskolen representerer en kunstnerisk utdanning innenfor en tradisjonell akademisk institusjon. Filmskolen stilles overfor et krav om at det skal drives kunstnerisk produksjon, dette gir grunnlag for budsjettuttelling i finansieringsmodellen. For å øke den kunstneriske produksjonen ved Filmskolen arbeides det for å etablere et internasjonalt kunstnerisk senter for utvikling av utdanningsmetoder for skapende studier innenfor film og fjernsyn. Det er nå opprettet en nasjonal ordning med stipendiater i kunstfag. Høgskolen forventer å få tildelt minst en stipendiat i kunstfag i planperioden. I løpet av perioden må en også få avklart rammebetingelsene for kunstnerisk utviklingsarbeid. Styrke samarbeidet med regional forvaltning og næringsliv Samarbeidet med regional forvaltning og næringsliv må videreutvikles gjennom partnerskapsavtaler, der det er en gjensidig forpliktelse mellom de ulike offentlige nivåene, næringslivet og høgskolen. Sammen med Høgskolen i Gjøvik, Lillehammer og Gjøvik kunnskapsparker og Østlandsforskning utgjør Høgskolen i Lillehammer et viktig kompetansemiljø for fylket. Høgskolen er den lokale akademiske institusjonen for Lillehammer-regionen og Gudbrandsdalen. Sammen med regionale myndigheter og de andre virksomhetene på campus skal Høgskolen være en sentral aktør i arbeidet med å 7

160 8 videreutvikle Lillehammer Campus. Høgskolen skal sammen med sine partnere bidra til å dekke behovene for forskning og kompetent arbeidskraft, regionalt og nasjonalt. En attraktiv arbeidsplass Høgskolen skal være en god arbeidsplass hvor det blir utdannet dyktige og fornøyde studenter. HiL skal tiltrekke seg arbeidskraft i et nasjonalt arbeidsmarked. Dette forutsetter sterke og profilerte fagmiljø som tilbyr faglige utviklingsmuligheter for undervisnings- og forskningsstillinger. Reformen i høgere utdanning, arbeidet med prosjekt Innlandsuniversitetet og overgangen til et nytt finansieringssystem krever en kompetent ledelse, og at høgskolen har en fleksibel organisasjon som kan tilpasse seg raske endringer i studie- tilbud og finansiering. En åpen og tydelig kommunikasjon skal bidra til å skape en positiv og trygg arbeidsplass. Det skal arbeides for en jevnere fordeling av kvinner og menn på ulike nivåer og fagområder og at begge kjønns virkelighet og perspektiv gjenspeiles i virksomheten. Høgskolen skal kjennetegnes ved en aktiv og inkluderende personalpolitikk. En sunn økonomi Prinsippene i den resultatbaserte finansieringsmodellen skal benyttes internt i ressursdimensjonering og fordeling, og dette forutsetter at omstillingsevnen styrkes. Det må sikres midler til nødvendige investeringer når det gjelder utstyr, faglig utvikling og utvikling og etablering av nye studietilbud. Det er behov for å øke rammen for strategiske midler for å realisere høgskolens målsettinger. Økt ekstern finansiering er nødvendig for å sikre aktivitetsnivået særlig når det gjelder forskning og faglige utviklingsmuligheter. Høgskolen skal benytte forsiktighetsprinsippet i budsjettering og styrke reservene.

161 Organisasjonskart Høgskolestyret REKTOR - Studieutvalg - Forskningsutvalg - Læringsmiljøutvalg - Arbeidsmiljøutvalg - Likestillingsutvalg - Tilsettingsutvalg - Tilsettingsråd REKTOR/PROREKTOR DIREKTØR - Studieadministrasjon - Økonomi, personal og drift -IT - Bibliotek Senter for livslang læring - SeLL ASV Styre Dekanus AHS Styre Dekanus TVF Styre Dekanus DNF Styre Dekanus

162 De mest sentrale plan- og styringsdokumentene for institusjonen E 2 Budsjettdokument for s

163 Budsjettdokument for Rapport fra virksomheten i 2006 Planer for 2007 Satsingsforslag for

164 Innholdsfortegnelse Innledning og tilstandsvurdering 3 Rapport fra virksomheten i Hovedmål 1: Universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal 6 kvalitet 11 Resultatindikator hovedmål 1 Hovedmål 2: Universiteter og høyskoler skal oppnå resultater av høy internasjonal 12 kvalitet i forskning og i faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeid Resultatindikator hovedmål 2 Hovedmål 3: Universiteter og høyskoler skal være læresteder og forskningsinstitusjoner med evne til å møte behovene i samfunnet Resultatindikator hovedmål 3 Hovedmål 4: Universiteter og høyskoler skal ha personal- og økonomiforvaltning som sikrer effektiv utnyttelse av ressursene Resultatindikator hovedmål 4 28 Regnskap Balanse Arealer og husleie 27 Øvrig rapportering for 2006 Miljøledelse Samarbeidsmidler for praksisundervisning i helse- og sosialfagutdanninger Oppfølging av etatsstyringsmøtet den 6. juni Planer for 2007 Hovedmål 1: Høyskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap 31 Hovedmål 2: Høyskolene skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid. Høyskolene har ansvar for utvikling av praktisk rettet forskning og utviklingsarbeid på sine fagområder. Høyskoler som kan tildele doktorgrad, har et særskilt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen de fagområder de tildeler doktorgrad. Hovedmål 3: Høyskolene skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Høyskolene skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Hovedmål 4: Høyskolene skal ha en personal- og økonomiforvaltning som sikrer 37 effektiv utnytting av ressursene. Plan for disponering av tildelt bevilgning i Øvrig rapportering for 2007 Bruk av risikostyring 39 Miljøledelse 40 Samarbeidsmidler for praksisundervisning i helse- og sosialfagutdanninger 40 Samfunnssikkerhet og beredskap 40 Tallbudsjettforslag for 2008 (forslag innenfor rammen) 41 Satsingsforslag utenfor rammen Andre større investeringsbehov 1. Idrettssatsing 2. Anskaffelse av OB-bus (Outdoor-broadcasting-bus) mobilt produksjonsapparat for fjernsynsutdanningen I tillegg prioriterer Høgskolen i Lillehammer følgende infrastrukturtiltak: 1. Ombygging av musikkstudio til et opptaks- og redigeringsstudio for lyd i 5.1 standard 2. Sømløst datanett for de to høgskolene i Oppland 3. Sikring av høgskolens kunstverk Høgskolestyret understreker viktigheten av at film- og fjernsynsutdanningene videreutvikles i tråd med utviklingen i film- og fjernsynsbransjen, og at dette tydeliggjøres overfor departementet, herunder konsekvensene av det tekniske plattformskiftet fra 4:3 til 16:9 format og overgangen til digital plattform innen film. Side Vedlegg nr 1 Tabellvedlegg Tabellvedlegg 1 - Undervisning 46 Tabellvedlegg 2 Forskning og formidling 56 Tabellvedlegg 3 - Personal 56 Tabellvedlegg 4 - Økonomi 58 Tabellvedlegg 5 Arealer og husleie 65 Tabellvedlegg 6 Samskipnaden - fristasjon

165 Innledning og tilstandsvurdering Høgskolen er i tildelingsbrevet for 2007 pålagt å utarbeide Rapport og planer ( ) til Kunnskapsdepartementet til 1. mars Krav til rapportering framgår av tildelingsbrevet for 2006 og 2007 og eget brev fra Kunnskapsdepartementet vedrørende målstruktur for 2007 av Høgskolen i Lillehammer (HiL) leverer med dette Rapport og planer Høgskolen har satt opp budsjettdokumentet etter departementets mal i tildelingsbrevet for 2006 og Utkastet til plandokument herunder struktur og indikatorer er det orientert om til de tillitsvalgte og behandlet av høgskolestyret 20. februar Høgskolens egen målstruktur er samordnet med departementets målstruktur. I løpet av 2007 vil det bli arbeidet videre med målstruktur og resultatindikatorer for å få et samordnet verktøy som avspeiles i strategisk plan, handlingsplaner, budsjettdokument og kvalitetssystem. Strategi og utvikling HiL s visjon, verdigrunnlag og hovedmål for Visjon Høgskolen i Lillehammer skal være en del av en nasjonalt attraktiv og internasjonalt profilert utdannings- og forskningsinstitusjon som en grunnpilar i universitetet i innlandet. Verdigrunnlag Fra opprettelsen tidlig på 1970-tallet hadde distriktshøgskolen på Lillehammer som i 1994 ble til Høgskolen i Lillehammer et kunnskapssyn der dialogen mellom studenter og lærere sto sentralt. Dette verdigrunnlaget kan i dag formuleres slik: Innsikt og kunnskap skapes gjennom samhandling og dialog i et nært, kompetent og kreativt miljø. Hovedmål Hovedmålene for Høgskolen i Lillehammer i planperioden er å: utvikle en tydelig faglig profil sikre kvalitet i utdanningstilbudet sette studentene i sentrum omstille og utvikle studietilbud utvikle og opprette masterutdanninger og en Ph.D. utdanning øke forskningsproduksjonen øke den kunstneriske produksjonen styrke samarbeidet med regional forvaltning og næringsliv bli en attraktiv arbeidsplass drive på grunnlag av en sunn økonomi. En konkretisering av disse punktene er gitt i Strategisk plan Resultater 2006 Høgskolen i Lillehammer har fortsatt en god framgang, som uttrykkes bl a gjennom god studiekvalitet, positive søker- og opptakstall og høy forskningsproduksjon. Dette gjør at høgskolen ser offensivt framover, og satser på fortsatt vekst og kvalitetsutvikling. Søkningen til HiL er svært god. Med sine 4,4 % av søkermassen er HiL på 6. plass blant de statlige høgskoler med registrerte søkere i Samordna opptak. Antall 1. prioritetssøkere økte fra 2005, og det var 1,4 primærsøkere per studieplass. Opptaket i 2006 innebærer at antall studenter reduseres med om lag 500. Dette er i tråd med signaler fra departementet, og veksten i studiepoengproduksjon vil avta. Tidligere års opptak vil bidra til fortsatt vekst i avlagte studiepoeng. Aktivitetskravet for vernepleie på studiepoengsenheter er oppfylt. Det ble tatt opp 68 studenter høsten 2006 og 50 studenter gjennomførte på normert tid. Studietilbudet ved høgskolen er konsolidert i Nye tilbud omfatter to mastere (innovasjon og næringsutvikling, spesial pedagogikk) og 3 fordypningsår i samfunnsfag. Ingen studier ble lagt ned. HiL har økt den eksternt finansierte studiepoengproduksjonen fra 145,5 i 2005 til 220,4 i Antall studiepoeng per egenfinansiert student økte fra 40,0 i 2005 til 48,7 i 2006, og antall kandidater økte fra 339 (i 2005) til 415 i Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan økte fra 2005 til 2006 (fra 80,3 til 91,2). Antall utreisende studenter økte fra 45 i 2005 til 70 i 2006, mens antall innreisende studenter økte fra 12 til 19. Gjennom et forprosjekt arbeides det for å legge bedre til rette for universell utforming, både med tanke på bygningsmessige tiltak, undervisningen og samskipnadens velferdstilbud. 3

166 Høgskolen har høy faglig aktivitet med oppbygging av PhD-grupper innen flere fagområder og målet om 60 publikasjonspoeng i 2006 ble nådd. Systemet for registrering og dokumentasjon av kunstneriske utviklingsarbeider er etablert. Tre personer disputerte i Det er inngått avtale med Karlstads Universitet om doktorgradsutdanning. Høgskolen har vedtatt forskningsetiske retningslinjer. Høgskolen i Lillehammer har ikke aksjer/eierandeler i noen rettssubjekt. Høgskolen har et positivt resultat fra eksternfinansiert virksomhet på 289 tusen kroner i Vår oppdragsenhet, Senter for Livslang Læring hadde et overskudd på i underkant av 1 million kroner. Årets resultat fra bevilgningsfinansiert virksomhet er 9,5 mill. kroner. Dette avsettes for bruk i Netto endring i avsetningene i 2006 er en økning på 2,3 mill. kroner. Resultatregnskapet viser en økning i inntektene fra 2005 til 2006 med 17 %. Inntekter fra oppdragsvirksomhet viser en økning med 30 % fra 2005 til Driftskostnadene totalt økte med 11 %. Lønnskostnadene har økt med ca. 12 % og andre driftskostnader med 11 % fra 2005 til Det har vært en liten nedgang i investeringer. Antall årsverk økte med 16.9 til (8 %), knyttet til at høgskolen har flere studenter. Sykefraværet er lavt og stabilt, 4,5 %. Høgskolen skiftet ut tre av hovedsystemene i 2006; sak- og arkivsystem, lønn- og personalsystem, og studieadministrativt system. I tillegg har høgskolen tatt i bruk elektronisk fakturabehandlingssystem, og samarbeider med sektoren for øvrig i arbeidet med å anskaffe elektronisk innkjøpssystem. Fokus og utfordringer 2007 Høgskolen skal utarbeide og behandle strategisk plan for , og står overfor flere kompliserte vegvalg. Høgskolen har de siste 5 årene fått reduksjon i basisbevilgningen på 11 mill. kroner, gjennom studieplasskutt og generelle kutt (i 2007-budsjettet). I samme periode har den resultatbaserte bevilgningen økt med om lag 40 mill. kroner. Gjennom høgskolens deltakelse i PIU, har også høgskolen fått tilført 5 10 mill. kroner årlig i eksterne bevilgninger. Prosjekt innlandsuniversitetet, har en god faglig utvikling, men er et krevende samarbeid mellom 3 høgskoler og 2 fylkeskommuner. Bevilgningen for fase 6 (studieåret 06/07) er enda ikke vedtatt av prosjektet, og denne usikkerheten til de årlige bevilgningene fra prosjektet er utfordrende i forhold til langsiktig økonomistyring. Høgskolen er bevisst på å disponere de eksterne bevilgningene slik at risikoen reduseres mest mulig ved et eventuelt bortfall av midlene. Det er omfattende utviklingsaktivitet i nærområdet rundt høgskolen, og det er nødvendig å utarbeide en områdeplan for høgskoleområdet. Høgskolen har et omfattende og mangfoldig tilbud av utdanninger. Konkurransen i forhold til søkere er skjerpet og regionalt samfunns- og næringsliv engasjerer seg sterkere for egne institusjoner. Sektoren har ikke økt kandidatproduksjonen de siste årene og høgskolen vil ha økt fokus på gjennomstrømming, kandidatproduksjon, læringsmiljø og studiekvalitet. I arbeidet med strategisk studieprogram vil fordeling mellom andel års-, bachelor og masterstudenter vurderes og målet er å legge til rette for at flere kan gjennomføre 5-årige studieløp. Etter- og videreutdanningsmarkedet preges av at mange høgskoler tilbyr dette som del av ordinære studietilbud finansiert av resultatbasert studiepoengfinansiering. I forhold til kompetansebehovet i Oppland har høgskolen fokus på tilbud knyttet til offentlig sektor; helse, omsorg, offentlig tjenesteyting, ledelse og skole, samt reiseliv og kreative næringer. I samarbeid med Lillehammerregionen har høgskolen bygget opp et tilbud for toppidrettsstudenter med veiledning, tilpassede studieløp, og årsstudium og bachelor i idrett. Oppland har lavere kapasitet på utdanningstilbud for høyere utdanning enn for eksempel sammenlignet med Hedmark. Felles internasjonalt kontor for Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer ble etablert 1. januar 2005, og evalueres i løpet av Det lages ny handlingsplan med mål å øke studentutveksling og forskermobilitet. Høgskolen har behov for flere stipendiater for å styrke forskningsmiljøer og sikre framtidig forskerrekruttering. Prosjektstøtte fra Forskningsrådet og EU er fortsatt for lav. Det er fortsatt behov for økte ressurser og samarbeid i forhold til regionalt samfunns- og næringsliv, selv om vi nå tydelig er regionens høgskole. På personalområdet er det lagt opp til en gjennomgangen av personalpolitikken. Det arbeides med ny plan for likestilling og tiltak for å øke andelen kvinner i ledende stillinger og med professor- og 1. kompetanse). Høgskolen har overtatt de tidligere beredskapslokalene i kjelleren (1739 kvm), og disse krever omfattende ombygginger for å tilfredsstille kravene fra studentene. Areal pr student er lavt i forhold til sektoren, men gjennom ombygginger og effektiv arealbruk er det mulig å oppnå tilfredsstillende arbeidsforhold for studenter og ansatte. Høgskolens har en stram økonomisk situasjon, men igjennom langsiktighet i disponeringen av midlene så unngår vi store svingninger mellom budsjettår. Reduksjonene i basisbevilgningen de siste årene merkes, og gjør at det må strammes inn i handlingsrommet til å gjøre strategiske tiltak og styrke tilbudet til studentene. Økonomistyringen baseres på langtidsbudsjetter, som er grunnlaget for bemanningsplanlegging, investeringer og strategiske satsinger. Langsiktighet i økonomistyringen innebærer at aktivitet forskyves mellom regnskapsår, og bevilgninger knyttet til dette framstår som avsetninger. 4

167 Høgskolen i Lillehammer står overfor store utfordringer knyttet til å videreutvikle film- og fjernsynsutdanningene i tråd med den tekniske utviklingen og utdanne kandidater i tråd med bransjens behov for kompetanse. Konsekvensene av det såkalte teknisk plattformskifte innen film og fjernsynsbransjen får både økonomiske, bygningsmessige og kompetansemessige konsekvenser. Det er beregnet at investeringsbehovet i teknisk utstyr for å kunne tilby utdanning på den nye 16:9-formatet vil utgjøre om lag 30 mill. kroner. I tillegg kommer det kostnader knyttet til bygningsmessige tilpasninger og kompetansehevingstiltak. 5

168 Rapport fra virksomheten i 2006 Hovedmål 1: Universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet Resultater utdanning Institusjonens resultatmål: Høgskolen må være åpen for de studieønsker og behov som finnes i regionen, både blant utdanningssøkende og i arbeidslivet. Høgskolen i Lillehammer skal tilby studieprogram som er faglig og samfunnsmessig relevante og som holder et høyt faglig og pedagogisk nivå, hvor læringsmålene er definert. Rapport for Delmål 1.1 De statlige høyskolene med profesjonsutdanning skal sikre studietilbudet på lavere grads nivå i samsvar med regionale behov. HiL har grundige prosesser rundt det strategiske arbeidet med høgskolens studietilbud og justerer årlig studieporteføljen som følge av de vurderinger fagmiljø og ledelse gjør. Markedsgrunnlag og svingninger i søkermassen inngår som del av de vurderinger som gjøres før vedtak av den årlige studieporteføljen. HiL vurderer at studieporteføljen som nå tilbys både er faglig og samfunnsmessig relevant. Det enkelte studium kvalitetssikres gjennom HiLs vedtatte godkjenningsprosedyrer slik at de holder riktig faglig og pedagogisk nivå ved oppstarten av nye studier. I tillegg gjennomføres ulike evalueringer som bidrag til sikring av studiekvaliteten. Rekruttering 2006 Nøkkeltall: Den totale søkningen til HiL for egenfinansierte studier gikk ned med ca. 8 prosent fra 2005 til 2006 (fra til ). Søkertallene inklusive eksternfinansierte studier var til sammenligning i 2005 og i 2006 Antallet 1. prioritetssøkere gjennom Samordna opptak viste en svak økning fra 2005 til 2006 (fra 1732 til 1799), men andelen blir likevel lik for begge årene med 1,4 primærsøkere per studieplass. HiL har i løpet av de siste årene hatt en positiv utvikling i søkertallene. HiL er imidlertid ikke fornøyd med søkertallene for Nedgangen fordeler seg på alle avdelinger, men nedgangen er størst ved TVF. En annen stor forklaringsfaktor er også at Filmskolen ikke hadde opptak i HiL har enkelte studier med for få 1. prioritetssøkere per studieplass. Samlet søkertall i dbh viser at HiL har 4.4% av søkermassen blant de statlige høgskoler med registrerte søkere. Dette plasserer høgskolen på 6. plass. I 2005 hadde HiL 4.8% av søkermassen og var også dette året på 6. plass. I forhold til perioden opplevde HiL en sterk økning i søkning. HiL hadde da 3.3-3,7% av søkermassen og var rangert på 7-9.plass blant høgskolene. Opptak 2006 Nøkkeltall: Det var en nedgang i opptakstallet på vel 28 prosent fra 2005 til 2006 (fra til 1.666). HiL reduserte opptakets størrelse. Dette er i tråd med Kunnskapsdepartementets styringssignaler. Alle avdelinger har redusert opptaket. Høgskolen valgte å sette poenggrenser ved opptaket noe som innebar lavere opptak på enkeltstudier (må sees i sammenheng med forsøket på å øke gjennomstrømningen). En relativt stor andel av nedgangen stammer fra reduksjon i antall deltidsstudenter. Registrerte studenter 2006 Nøkkeltall: Antallet registrerte studenter gikk ned ca. 10 prosent fra 2005 til 2006 (fra til 2.921) HiL har hatt vekst i antall registrerte studenter i de siste årene. Reduksjonen i opptaket for 2006 er hovedforklaringen på nedgangen i antall registrerte studenter i Samtidig er stadig flere studenter i lengre utdanningsløp, så nedgangen blir ikke så utslagsgivende selv om en har et redusert opptak et år. Aktivitetskrav fra Kunnskapsdepartementet Aktivitetskravet er satt for vernepleie. Departementets aktivitetskrav er studiepoengsenheter som skal avlegges første årstrinn. 6

169 Aktivitetskravet anses som oppfylt. Totalt ble det tatt opp 68 studenter høsten Til sammenligning ble det tatt opp 68 studenter på vernepleie som normert skulle fullført utdanningen i studenter gjennomførte på normert tid. Opprettelse av nye studier/tilbud HiL opprettet følgende nye studietilbud i 2006 (over 30-studiepoeng): o Bachelor i samfunnsfag med fordypning i pedagogikk (fordypningsår, 60 sp) o Bachelor i samfunnsfag med fordypning i samtidshistorie (fordypningsår, 60 sp) o Bachelor i samfunnsfag med fordypning i spesial pedagogikk (fordypningsår, 60 sp) o Master i innovasjon og næringsutvikling (120 sp) o Master i spesial pedagogikk (120 sp) Foruten opprettelsen av to nye mastertilbud og 3 fordypningsår var 2006 i stor grad et år for konsolidering av studietilbudet ved HiL, samt et år for planlegging av nye/reviderte studietilbud for studieåret 2007/2008. Utover dette er ytterligere tre mastertilbud tidligere godkjent av NOKUT: - Master i fjernsynsproduksjon (oppstart 2007), Master i moderne forvaltning (MPA) - både bredde og dybdemaster (oppstart 2007), Master i europeisk integrasjon (Valgt å avvente oppstart). HiL har også sendt NOKUT søknad om akkreditering av master i mediepedagogikk (ikke planlagt oppstart foreløpig). Nedlegging av studier Ingen studier ble nedlagt i 2006 Delmål 1.2: De to kunsthøyskolene skal sikre studietilbudet i ulike kunstfag ut fra nasjonale behov. Institusjonens resultatmål: Den Norske Filmskolen skal tilby en nasjonal kunstfaglig utdanning på høyeste nivå som gir en film- og fjernsynsutdanning basert på både teoretisk og praktisk undervisning. Formålet er å utdanne høyt kvalifiserte yrkesutøvere i film, fjernsyn og beslektede medier som kan ivareta, videreføre og fornye de kunstneriske og håndverksmessige tradisjonene. Rapport for HiL mener målsetningen om å utdanne høyt kvalifiserte yrkesutøvere i film, fjernsyn og beslektede medier som kan ivareta, videreføre og fornye de kunstneriske og håndverksmessige tradisjonene i stor grad er nådd. Filmskolen jobber også med planer for å utvide den tre-årige utdanningen med en masterpåbygning. Delmål 1.3: Høyskolene skal bruke det internasjonale kunnskapstilfanget i utformingen av studietilbudene. Institusjonens resultatmål: Høgskolen i Lillehammer skal i stor grad benytte internasjonal litteratur og utnytte de muligheter nye medier gir i utvikling og utforming av eksisterende og nye studietilbud. Rapport for Det er Studieutvalget ved HiL som vurderer og godkjenner studieplaner på lavere grad i henhold til NOKUTs krav til studieplaner. Biblioteket har egen representant i utvalget. Dette betyr fokus på bruk av relevant og tidsriktig litteratur ved kvalitetssikringen av studiene. Studenter og fagansatte har tilgang til en stadig økende base av internasjonal bok- og tidsskriftssamlinger. Fagmiljøene jobber aktivt med å utvide den internasjonale kontakten gjennom samarbeidsavtaler, utvekslingsavtaler o.l som også vil bidra til justere studietilbudene slik at de gir riktig internasjonal relevans. 7

170 Kvalitetsutvikling av utdanningstilbudene Institusjonens resultatmål: Høgskolen i Lillehammer har et sterkt fokus på kvalitetsutvikling av utdanningstilbudene. Rapport for HiL legger årlig frem en egen studiekvalitetsrapport som del av høgskolens kvalitetssystem. Viktige elementer i arbeidet med kvalitetssikring av studietilbudene skjer gjennom prosessen rundt utviklingen og godkjenningen av nye studier. Egne godkjenningsprosedyrer og saksbehandlingsrutiner sikrer blant annet kvaliteten på studienes innhold, målsetninger, undervisnings- og læringsformer. HiL gjennomfører årlig en studiekvalitetsundersøkelse blant studentene. Undersøkelsen utgjør et vesentlig element i høgskolens kvalitetssystem. Den fokuserer i første rekke på: Studentenes tilfredshet med institusjonen og studiested, studentenes tilfredshet med studieprogrammet og studentenes tilfredshet av egen arbeidsinnsats og tidsbruk. 91 prosent av studentene uttrykke tilfredshet med institusjonen og 80 prosent vil anbefale studiet til andre. Eventuelle forbedringspunkter som avdekkes følges opp med tiltak i løpet av studieåret og rapporteres til ledelsen og styret. Studiekvalitetsundersøkelsens funn sees i sammenheng med fagmiljøenes tilbakemelding på emneevalueringer som gjøres for alle emner ved HiL. HiL har også kommet i gang med sykliske eksterne evalueringer av studieprogrammene som vil representere en sentral del av studiekvalitetsarbeidet. Delmål 1.4: Høyskolene skal sørge for at flere studenter gjennomfører studiene på normert tid. Institusjonens resultatmål: Høgskolen i Lillehammer skal kontinuerlig arbeide med tiltak som gir studentene best mulig vilkår for å kunne gjennomføre studiene på normert tid. Bruk av utdanningsplaner og et læringsmiljø preget av nærhet til studentene er sentralt i dette. Rapport for Utvikling i studiepoeng per egenfinansiert student per år HiL har en kraftig økning i antall studiepoeng per egenfinansiert student fra 40,0 i 2005 til 48,7 i Denne utviklingen skyldes flere forhold. Rapporteringen for 2005 var blant annet noe lavere enn utviklingen skulle tilsi på grunn av at Filmskolens produksjon ikke var med (rapporteres annet hvert år) og i tillegg var det omlegging av en del studieprogrammer som gjorde at uttellingstidspunktet for studiepoengene ble endret. For 2006 har begge disse forholdene bidratt til økning i produksjonen per student. I tillegg er det forventet at innføring av karaktergrenser og tettere oppfølging også har bidratt til større studiepoengproduksjon. Kandidattall HiL hadde en økning i antall kandidater fra 339 (i 2005) til 415 i Av denne økningen står Filmskolen for 36 kandidater. To avdelinger (TVF og AHS) har økning i sin kandidatproduksjon. En avdeling (ASV) har en ganske markant nedgang i sin kandidatproduksjon. Økningen i kandidatproduksjonen var svakere enn forventet ut fra at flere studenter er i gang med flerårige løp. Noe av dette skyldes at enkelte studier har en tydelig negativ utvikling i kandidatproduksjon over flere år. Det er imidlertid forventet en ytterligere økning i kandidatproduksjonen for neste år. Høgskolen har også mange studenter som tar årsstudier enten som starten på sine studier eller som tillegg til sine utdanninger. Høgskolen anser dette som et viktig tilbud til studentene. Høgskolen har også en økning i antall masterstudenter men dette har ikke gitt seg utslag i flere kandidater enda. Mange av disse studentene er deltidsstudenter. Gjennomføring iht. avtalt studieplan (utdanningsplan) HiL har rapportert en markant økning i gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan fra 2005 til 2006 (fra 80,3 til 91,2). En hadde forventet en økning, men grunnet overgang til nytt studieadministrativt system har registreringen blitt noe annerledes slik at tallene ikke blir direkte sammenlignbare. HiL bruker mye ressurser på utdanningsplaner og forventer en økning i gjennomføringen som en følge av at så vel studenter og undervisningspersonale som administrativt personale blir mer fortrolig med å anvende dette verktøyet. HiL forventer at årsrapporten for 2007 vil gi et mer riktig og sammenlignbart bilde. 8

171 Karakterer HiL har fokus på karakterbruken og studieadministrasjonen rapporterer årlig til styret som en del av kvalitetssystemet. Strykprosenten har vært noenlunde stabil over tid, en viktig iakttakelse i forhold til diskusjonen rundt strykprosenter og koblingen til økonomi. Internasjonalisering Delmål 1.5: Høyskolene skal samarbeide internasjonalt om utdanning Institusjonens resultatmål: Gjøre det mulig for studenter å kunne gjennomføre deler av utdanningen i utlandet, samt tilby attraktive studietilbud for utenlandske studenter. Studentene skal til enhver tid ha lett tilgang på informasjon om muligheter for internasjonal utveksling. Rapport for Felles internasjonalt kontor for Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer ble etablert 1. januar 2005 som et 3-årig prosjekt. I løpet av 2007 skal prosjektet evalueres og det skal vurderes om prosjektet skal videreføres. I 2005 ble det innført felles rutiner og skjemaer for utreisende og innreisende studenter. I 2006 ble disse rutinene innarbeidet og systemet rundt utveksling er nå godt etablert. Internasjonalt kontor fikk egne nettsider tidlig i De norske sidene har blant annet oversikt over samarbeidsinstitusjoner, samt informasjon om søknadsprosess, forhåndsgodkjenning og finansiering. De engelske sidene retter seg først og fremst mot studenter ved partnerinstitusjoner som ønsker et studieopphold ved HiG eller HiL. Det har blitt arrangert en del felles aktiviteter for de internasjonale studentene ved HiG og HiL. Det ble i 2006 godkjent en studiepoenggivende fadderordning for internasjonale studenter. Dette er et tiltak for å bedre mottaket og oppfølgingen av innreisende studenter. Internasjonalt kontor har videreført det gode samarbeidet med Høgskolen i Hedmark. Internasjonaliseringsgruppa for høgskolene i Innlandet avholdt 2-3 møter per semester. Denne gruppa fungerer i første rekke som et forum for informasjons- og erfaringsutveksling, men har også planlagt og gjennomført konkrete samarbeidsprosjekt. Delmål 1.6: Høyskolene skal utvikle gode ordninger for godkjenning og innpassing av utdanning fra utlandet, og de skal arbeide for å oppnå ECTS-sertifisering og sertifisering av ordningen med vitnemål(diploma Supplement Label) Institusjonens resultatmål: Minst 10 % av studentene (på studieprogrammer med 60 studiepoeng eller mer) skal på utveksling. Det skal være minimum halvparten så mange inn som ut. HiG og HiL skal få ECTS label i løpet av prosjektperioden. Deltakelsen i de europeiske utvekslingsprogrammene skal økes. Minst halvparten av utvekslingen skal skje innen programmene. Rapport for Det er fortsatt et stykke igjen til målet om 10 % er nådd, men utviklingen er positiv. HiL har en forholdsvis stor økning i antall utreisende studenter, fra 45 i 2005 til 70 i Til sammenligning hadde HiL hadde bare 19 innreisende studenter i 2006, mot 12 året før. Dette er riktignok en svak økning, men ubalansen mellom tallet på utreisende og innreisende er enda mer markant enn før. Den største utfordringen i internasjonaliseringsarbeidet knytter seg nå til å få flere innreisende utvekslingsstudenter. HiL har et ansvar for å internasjonalisere egen campus. Først og fremst må det tilbys flere emner som undervises på engelsk. Internasjonalt kontor jobber stadig med utvidelse av avtaleporteføljen. Flere nye avtaler er inngått i Totalt har HiL og HiG nå rundt 90 samarbeidsinstitusjoner (inkl. partnere i nettverk). Det vil ikke være mulig å få ECTS labell i løpet av prosjektperioden. Det er fortsatt et stort flertall av studentene som velger å reise til ikke-europeiske land 9

172 Lærermobilitet Det er satt av en sentral pott på ,- som skal brukes til reisestøtte for faglig ansatte. Dessverre var det ingen fra HiL som deltok i Erasmus lærermobilitet i studieåret lærer har gjennomført et utvekslingsopphold høsten Den lave deltakelsen gjør at tildelingen fra SIU reduseres. For å få økt tildeling, må vi rapportere økt aktivitet. Derfor er det behov for å sette av egne midler til lærerbesøk. Internasjonalt kontor vil jobbe videre med å oppfordre de faglig ansatte til å reise på lærerutveksling, men det er avgjørende at avdelingene prioriterer dette og frigjør tid for sine ansatte, slik at de kan engasjere seg i internasjonale aktiviteter. HiL har hatt besøk av en rekke samarbeidsinstitusjoner, både faglig og administrativt ansatte. I august hadde Nordplus-nettverket NIMU sitt nettverksmøte på Lillehammer. Gjennom dette nettverket mottok HiL dessuten to innreisende lærere på Nordplus lærerutveksling høsten Nye avtaler i 2006 Internasjonalt kontor jobber stadig med utvidelse av avtaleporteføljen. Flere nye avtaler er inngått i 2006: Institusjon Land Avtaletype Fagområde Fachhochschule Ludwigshafen Tyskland Erasmus BØA, BOL, reiseliv Groupe ESC Troyes Frankrike Erasmus BØA, BOL, reiseliv Noordelijke Hogeschool Nederland Erasmus Film/fjernsyn Leeuwarden University of Latvia Latvia Erasmus BØA, BOL Rytmisk Musikkonservatorium Danmark Erasmus KPL Syddansk universitet Danmark Erasmus Film/fjernsyn, KPL, ped. Högskolan Väst Sverige Erasmus DNF Anadolu University Tyrkia Erasmus link Film/fjernsyn, reiseliv Luther/Concordia Colleges USA Bilateral Div. Dessuten er HiL blitt innlemmet i HiGs avtaler med University of Wollongong i Australia og South Dakota School of Mines & Technology i USA. HiLs avtale med EHSAL i Brüssel er utvidet til også å gjelde økonomi/administrasjon (gjaldt opprinnelig bare for helse- og sosialfag). Totalt har HiL/HiG nå rundt 90 samarbeidsinstitusjoner (inkl. partnere i nettverk). I 2007 blir det utarbeidet en ny handlingsplan for internasjonalisering (felles for HiL og HiG). Denne vil være mer konkret enn den forrige. Læringsmiljø Delmål 1.7: Høyskolene skal sikre fysisk og psykisk læremiljø og legge til rette for at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen. Institusjonens resultatmål: Det skal legges til rette for at alle studenter skal få mest mulig likeverdige tilbud på høgskolen, og i løpet av 2006 skal det kartlegges behov for tiltak og utarbeides en plan for at læringsmiljøet skal bli universelt. Alle bygningsmessige endringer på høgskolen skal planlegges for å bidra til at bygningsmassen blir tilgjengelig for flest mulig. Rapport for Høgskolen legger til rette for studenter som har spesielle behov på en god måte, og det er godt samarbeid mellom de ulike aktørene internt på høgskolen og kommunen for å tilrettelegge. Men det er et ønske om å redusere behovet for spesielle tilrettelegginger til et minimum gjennom universell utforming. I 2005 ble det etablert et prosjekt som skulle legge til rette for universell utforming og innføring av miljøledelse. Prosjektet førte ikke fram, og det ble høsten 2006 etablert et forprosjekt for å avklare hvordan det skal jobbes videre med å legge til rette for universell utforming, både med tanke på bygningsmessige tiltak, undervisningen og samskipnadens velferdstilbud. Prosjektgruppen har vært på studietur til NTNU som er nasjonal pådriverfunksjon for å legge til rette for høyere utdanning for studenter med funksjonsnedsettelse. Ut i fra anbefalingene derifra vil det bli jobbet videre med å etablere en funksjon på høgskolen som skal koordinere og ha kompetanse om tilrettelegging og universell utforming generelt. 10

173 Statsbygg har gjennomført en gjennomgang av høgskolens bygningsmasse for å avklare behovet for utbedringer for å gjøre bygningsmassen i tråd med prinsippene for universell utforming. Rapporten viser at det selv i en relativt ny bygningsmasse som høgskolen har, så er det behov for betydelige investeringer. I forbindelse med ombygginger og vedlikeholdstiltak innarbeides tiltak fortløpende for å bedre tilgjengeligheten. Læringsmiljøutvalget er en viktig arena for å sette disse spørsmålene på dagsorden, men samtidig sliter utvalget med å finne sin rolle i forhold til at det løpende arbeidet gjennomføres i linjeorganisasjonen. Dette jobbes det med å avklare, og gjøre læringsmiljøutvalget til en god arena for å videreutvikle læringsmiljøet totalt sett. Det er også gjennomført møte mellom Læringsmiljøutvalget og Studieutvalget for å samordne utvalgenes arbeid i forhold til å bedre læringsmiljøet. Resultatrapport for 2006 Resultatindikator Resultat Antall primærsøkere per studieplass 1,7 1,4 1,4 Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Nye studiepoeng per egenfinansiert student per år 43,9 40,0 48,7 Studenter per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling 24,4 27,6 24,2 Antall utvekslingsstudenter: Totalt Innreisende Utreisende Antall fremmedspråklige utdanningstilbud

174 Hovedmål 2: Universiteter og høyskoler skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning og i faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeid FoU virksomhet generelt Delmål 2.1: De statlige høyskolene med profesjonsutdanning skal medvirke til profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid og kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionene Institusjonens resultatmål: - Videreutvikle samarbeidet om forskning med Sykehuset, bl a gjennom etablering av en stipendiatstilling, FoU-prosjekter og fagkonferanser - Arrangere seminarer og fagkonferanser som gir møteplasser for forskere og representanter for relevante praksisfelt. - Videreføre arbeidet med etablering av forskningssenter som bl a skal bidra med profesjonsrelevant forskning ( Mediert oppvekst ). - Opprettholde og videreutvikle forskningsgruppen Forskning om funksjonshemmede som sammen med en av de planlagte forskningssentrene ( mediert oppvekst ) skal ha delansvar for profesjonsrettet forskning - Styrke innovasjonsrettet forskning, bl a gjennom rekruttering av nye medarbeidere, rekruttering av stipendiater og videreføre arbeidet med utvikling av forskningssenteret Innovativ forvaltning. Senteret vil få overordnet ansvar for innovasjonsrettet forskning. I tillegg vil et av de andre sentrene ( Visuell kommunikasjon ) også ivareta noen innovasjonsrettede forskningsoppgaver. - Forskningssenteret Visuell kommunikasjon har som ambisjon å utføre forskning som er særlig relevant for bestående grafisk industri i regionen samt pågående oppbygging av kulturbasert næringsliv (opplevelsesindustrien) i Innlandet, deriblant satsingen på film- og fjernsynsproduksjon i Innlandet (for eksempel Østnorsk filmsenter, Film 3). - Opprettholde produksjonen av vitenskapelige publikasjoner på dagens nivå (ca 60 publikasjonspoeng). - Implementere et lokalt system for registrering og dokumentasjon av kunstneriske utviklingsarbeider, samt øke denne produksjonen. Rapport for Samarbeidet om en stipendiatstilling med Sykehuset Innlandet er etablert, og stipendiatstillingen er besatt. Det har vært arrangert en mindre konferanse, mens den store felles fagkonferansen skal avholdes i Det har vært arrangert flere seminarer og fagkonferanser der forskere fra høgskolen og representanter for relevante praksisfelt har deltatt. I forbindelse med nhs-prosjektet Kulturbasert næringsutvikling har det vært avholdt 1 konferanse og 3 seminarer der forskere og praktikere deltok. I tillegg samlet Lillehammer-konferansen mange deltakere, inkludert mange fra relevante praksisfelt (temaet var opplevelsesproduksjon). Videre har det vært avholdt en konferanse for mediebransjen (om nettaviser), et seminar om Social corporate governance (i samarbeid med Peer Gynt AS), og et seminar om praksisfeltets krav til sosialarbeideutdanningene. Arbeidet med etablering av forskningssenter som bl a skal bidra med profesjonsrelevant forskning ( Mediert oppvekst ) er ført videre, og har resultert i et forskningsprogram og ansettelse av 4 stipendiater. Forskningsgruppen Forskning om funksjonshemmede arbeider videre med profesjonsrettet forskning og har bl a en stipendiat. Den innovasjonsrettede forskningen er styrket gjennom tilsetting av nye medarbeidere (2 stipendiater og en førsteamanuensis) og 2 nye stipendiatstillinger knyttet til feltet, reiseliv, opplevelser og innovasjon er utlyst. Forskningssenteret Innovativ forvaltning er under etablering. Høgskolen har fått kr fra Forskningsrådet til "Små driftsmidler" som blir brukt til å styrke forskningsaktiviteten. Høgskolen har nådd målet om 60 publikasjonspoeng i Det lokale systemet for registrering og dokumentasjon av kunstneriske utviklingsarbeider er etablert. Det er vanskelig å måle produksjonen av kunstneriske utviklingsarbeider i 2006 sammenliknet med tidligere år fordi dokumentasjonssystemet først ble etablert i Et stort prosjekt ble imidlertid avsluttet i 2006 (Filmusikk til Brudeferden i Hardanger) 12

175 Delmål 2.2: De to statlige kunsthøyskolene skal arbeide med kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet innenfor aktuelle kunst- og designfag Rapport for Ingen rapportering på dette delmålet i og med at det gjelder kun de to statlige kunsthøgskolene. Delmål 2.3: Høyskolene skal bruke det internasjonale kunnskapstilfanget i forskningen og utviklingsarbeidet Institusjonens resultatmål: - Spisse forskningsinnsatsen gjennom forskningssentre. Sentrene skal bl a være brohodene til internasjonale forskningsfronter, og ha ansvar for videreutvikling av internasjonale nettverk. - Vedlikeholde bibliotekets høye standard for boksamlinger og tidsskriftsamlinger (med stort innslag av internasjonale publikasjoner) - Opprettholde produksjonen av vitenskapelige publikasjoner på dagens nivå. Dette sikrer bl a at det internasjonale kunnskapstilfanget tas i bruk (for å få akseptert publikasjoner for utgivelse). - Ved behov videreutvikle de iverksatte tiltak for å styrke forskningsledelsen. Rapport for Arbeidet med å utvikle forskningssentre er videreført - Bibliotekets standard er opprettholdt. - Produksjonen av vitenskapelige publikasjoner målt ved publikasjonspoeng er allerede omtalt. - Det er ikke foretatt endringer i forskningsledelsen, men en gruppe har utarbeidet forslag til hvordan forskningssentrene skal organiseres og ledes. Doktorgradsutdanning Institusjonens delmål: - Stipendiatene skal levere avhandling til bedømmelse innen de respektive stipendperiodenes utløp. - Stipendiatene skal fordeles til høgskolens prioriterte forskningsfelt. - Stipendiater skal søke opptak til doktorgradsprogram senest 3 måneder etter at de er tilsatt. - Stipendiatene skal plasseres i fagmiljøer som stimulerer deres faglige virksomhet. Videre skal stipendiatene ha internveiledere som bidrar til faglig tilhørighet og god faglig progresjon. Resultatmål: - Stipendiatene som avslutter sine stipendiatperioder i 2006 skal ha levert avhandling til bedømmelse innen utgangen av året. - Nye/ledige plasseres i fagmiljøene som arbeider med å utvikle forskningssentre, og skal få internveiledere oppnevnt fra tilsettingstidspunktet. Rapport for stipendiater skulle levere avhandling i 2006, 2 stipendiater leverte avhandling til bedømmelse, og en av disse har disputert. Den tredje stipendiaten leverer avhandlingen i løpet av våren For øvrig disputerte totalt tre personer i 2006, men to av disse hadde avsluttet stipendiatperioden tidligere. Ledige stipendiatstillinger har blitt plassert i fagmiljøene som arbeider med å utvikle forskningssentre, og har fått internveiledere oppnevnt fra tilsettingstidspunktet. Kravet om at nytilsatte stipendiater skal søke opptak til doktorgradsprogram innen 3 måneder etter tiltredelse, er innfridd. 13

176 Faglig ledelse Delmål 2.4: Høyskolene skal styrke faglig ledelse og legge til rette for at profesjonsrettet forskning og utviklingsarbeid eller kunstnerisk utviklingsarbeid blir organisert i gode fagmiljøer. Institusjonens resultatmål: - Videreutvikle forskningsledelsen på avdelingsnivå basert på erfaringene med dekan og forskningskoordinatorer som ansvarlige. Denne ordningen ivaretar profesjonsrettet forskning og utviklingsarbeid. Den norske filmskolen skal etablere en støttefunksjon (koordinator) som avlaster dekanen i arbeidet med å lede faglig/kunstnerisk utviklingsarbeid. - Ordningen med skriftlige avtaler for lederne opprettholdes og om nødvendig justeres. Lederavtalene følges opp gjennom medarbeidersamtaler og jevnlig og god kommunikasjon mellom høgskolens sentrale ledelse og lederne med ansvar for FoU-virksomheten - Videreføre arbeidet med å utvikle 3 forskningssentre som skal ha en tydelig definert ledelse. - Forskningsgrupper, med faglig lederskap, som har en innretning mot profesjonsrettet forskning opprettholdes. Rapport for Alle resultatmål er oppnådd, med unntak av koordinatorfunksjonen for kunstnerisk utviklingsarbeid ved Den norske filmskolen. Dekanen har benyttet en koordinator (en av linjelederne), men ordningen har ikke fungert stabilt. Det har ikke vært nødvendig å justere avtalene for dekanene og forskningskoordinatorene, Ordningen med skriftlige avtaler for lederne opprettholdes og om nødvendig justeres. Lederavtalene følges opp gjennom medarbeidersamtaler og jevnlig og god kommunikasjon mellom høgskolens sentrale ledelse og lederne med ansvar for FoU-virksomheten. Internasjonalisering Delmål 2.5: Høyskolene skal samarbeide internasjonalt om profesjonsrettet og kunstnerisk forskning og utviklingsarbeid. Institusjonens resultatmål: - Tilrettelegge for at ansatte i undervisnings- og forskerstillinger jevnlig kan delta på internasjonale, vitenskapelige konferanser med paper (for å formidle forskning til, og høste impulser fra, et internasjonalt forskersamfunn). Minst 20 ansatte skal delta på vitenskapelig konferanse med paper pr år - Vedlikeholde og etablere flere institusjonelle avtaler (med utenlandske forskningsinstitusjoner). - Fagmiljøene som arbeider med utvikling av forskningssentre skal etablere/videreutvikle internasjonale nettverk, som skal inkludere internasjonal FoU-virksomhet. - Det legges til rette for at stipendiater kan få utenlandsopphold når det foreligger forpliktende avtaler om at institusjonen de skal oppholde seg ved, kan tilby et betryggende faglig opplegg. Minst 2 stipendiater skal ha et utenlandsopphold av minst 3 måneders varighet i Det legges til rette for at ansatte i undervisnings- og forskerstillinger får utenlandsopphold av en viss varighet. Dette kan blant annet skje ved å bruke de utvekslingsavtaler som høgskolen har inngått. Minst 10 ansatte skal ha et utenlandsopphold av minst 1 ukes varighet. Rapport for tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger har deltatt på vitenskapelig konferanse med paper i 2006 Det er etablert en ny institusjonell avtale med utenlandsk forskningsinstitusjon (Karlstads universitet). Det er tilrettelagt for at stipendiater kan få utenlandsopphold når det foreligger forpliktende avtaler om at institusjonen de skal oppholde seg ved, kan tilby et betryggende faglig opplegg. 3 stipendiater har hatt utenlandsopphold av minst 3 måneders varighet i tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger har hatt utenlandsopphold av minst 1 ukes varighet (men ikke begrenset til institusjoner som HiL har utvekslingsavtaler med). To av disse tilbrakte 5 måneder ved utenlandske universitet (Australia). 14

177 Delmål 2.6: Høyskolene skal lyse ut stillinger i EUs forskermobilitetsportal. Dette gjelder også stipendiatog post.doc stillinger. Institusjonens resultatmål: - Alle relevante, ledige stillinger lyses ut i EUs forskermobilitetsportal. - Utvikle et opplegg for informasjon og praktisk tilrettelegging for evt søkere og ansatte. Rapport for Ledige stillinger har ikke blitt lyst ut i EUs forskermobilitetsportal, men det arbeides med å iverksette dette gjennom personalseksjonens rekrutteringsprosjekt. Resultatrapport for 2006 Resultatindikator Resultat Publikasjonspoeng per undervisnings-, 0,59 0,44 0,43 forsknings og formidlingsstilling NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling EU-tildeling per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling Utveksling av ansatte via programavtaler Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per vitenskapelig årsverk

178 Hovedmål 3: Universiteter og høyskoler skal være læresteder og forskningsinstitusjoner med evne til å møte behovene i samfunnet Relevante utdanningstilbud Delmål 3.1: De statlige høyskolene med profesjonsutdanning skal samarbeide med regionalt arbeidsliv om å utvikle utdanningstilbud i samsvar med regionale kompetansebehov. Institusjonens resultatmål: Høgskolen skal være åpen for de studieønsker og behov som finnes i regionen, både blant utdanningssøkende og i arbeidslivet. Det er et mål å tilby studier som kan imøtekomme slike behov. Rapport for HiL samarbeider tett med regional forvaltning og næringsliv gjennom partnerskapsavtaler. Sammen med HiG, Lillehammer og Gjøviks kunnskapsparker og Østlandsforskning utgjør HiL et viktig kompetansemiljø for fylket. HiL deltar derfor blant annet aktivt i prosjektet Kompetansemotor sammen med HiG og Oppland Fylkeskommune, NAV, VOX, OPUS m.fl. Prosjektet har som mål å kartlegge behov for og øke kompetansenivået i Oppland ved først og fremst å tilby fleksibel/desentralisert utdanning for voksne i og utenfor arbeidslivet. Innovasjon og entreprenørskap Delmål 3.2: De statlige høyskolene med profesjonsutdanning skal samarbeide med regionale virksomheter om innovasjon, FoU og utviklingsarbeid, mens de statlige kunsthøyskolene skal ha et mer nasjonalt perspektiv i samarbeidet med virksomheter på disse områdene. Rapport for Høgskolen har i 2006 fortsatt utviklingen av undervisningstilbud innen innovasjon og entreprenørskap. Undervisningstiltak i nyskapningssammenheng som var rapportert i 2005 er i stor grad videreført i I tillegg har høgskolen etablert et masterstudium i innovasjon og næringsutvikling. Det er også etablert et prosjekt for å systematisere bruken av studentbedrift og studenthospitering som en del av undervisningen. HiL vil følge dette opp ytterligere i 2007 gjennom kartleggingen Høgskolestudienes praksisprofil, der en ser på erfaringene så langt og mulighetene for å kunne anvende praksisordninger på andre studier. Randsonesamarbeid og eksternt finansiert virksomhet Rapport for Høgskolen i Lillehammer har ikke aksjer/eierandeler i noen rettssubjekt. Høgskolen i Lillehammer har et godt samarbeid med den regionale forskningsstiftelsen Østlandsforskning (ØF), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Lillehammer kunnskapspark som alle er lokalisert på Lillehammer Campus. Høgskolen i Lillehammer har ikke utarbeidet noen interne retningslinjer utover det som er oppgitt i Retningslinjer for EFV ved HiL. Det er heller ikke utarbeidet noen strategier for høgskolens randsonevirksomhet. Tabell 2.9 Samarbeid med randsone institusjoner. Samarbeidspartner Eierandel Styredeltakelse Avtale om Østlandsforskning (stiftelse) Antall personalutveksling Årsverk 0 % Ja Ja Avhengig av omfanget av prosjekttilgang 16

179 HiL har økt den eksternt finansierte studiepoengproduksjonen fra 145,5 til 220,4 fra 2005 til I første rekke er det flere kull på Paramedic utdanningen som trekker produksjonen opp (utgjør 67,7 60-studiepoengsenheter). Studiene Lønns- og personalarbeid og Informasjonsrådgiverstudiet (nå årsstudium i kommunikasjonsrådgivning) står for 53, 5 60-studiepoengsenheter. I tillegg har HiL utviklet tilbud, som en oppfølging av Kunnskapsløftet, gjennom 2. fremmedspråk i spansk og tysk for lærere i videregående skole og Skoleutvikling med vekt på pedagogisk utviklingsarbeid og Ledelse av skoler i utvikling. Språktilbudene, som for øvrig vil bli utvidet i de nærmeste årene, utgjør alene 29,3 60- studiepoengsenheter. HiL vil fortsette det gode samarbeidet med Østlandsforskning, Norsk Institutt for naturforskning, Lillehammer kunnskapspark og studentsamskipnaden. Formidling Delmål 3.3: Høyskolene skal formidle resultatene av forskning og utviklingsarbeid til allmennheten og ulike interessegrupper. Institusjonens resultatmål: - Deltakelse i de nasjonale Forskningsdagene - Lokalhistoriske seminar videreføres - Ansatte i undervisnings- og forskerstillinger skal videreføre formidlingsarbeidet i form av foredragsvirksomhet, kronikker, seminarer etc. - Utvikle et opplegg for systematisk dokumentasjon og synliggjøring av formidling i henhold til de forventede indikatorene som formidlingsutvalget skal utarbeide forslag til. - Høgskolen skal kunne dokumentere god innsats med formidling i henhold til de indikatorer som blir etablert. Formidlingsvirksomheten skal ikke minst være klart innrettet på relevante profesjons- og praksisfelt. Rapport for Høgskolen har i stor grad fulgt opp resultatmålene for 2006, og en del av arbeidet innenfor formidling videreføres også i Høgskolen gjennomførte arrangementer i forbindelse med de nasjonale Forskningsdagene, og de lokalhistoriske seminarene er gjennomført også i Arbeidet med å få på plass indikatorer for formidlingsarbeidet er det jobbet videre med, og dette ses i sammenheng med det arbeidet som skjer på nasjonalt nivå for å etablere indikatorer som kriterier for de årlige budsjett-tildelingene. Rekruttering Delmål 3.4: De statlige høyskolene skal gjennom tiltak i studentrekrutteringen medvirke til mindre kjønnsdelt arbeidsliv Institusjonens resultatmål: Hovedmålsetningen for rekrutteringsarbeidet er å øke inntakskvaliteten (forsøke å høyne karaktergrenser, gjennom opptaksprøver finne riktige egenskaper og gjennom god informasjon gi studentene riktige forventninger) ved samtlige studier. Studentrekrutteringen skal også forsøke å medvirke til mindre kjønnsdelt arbeidsliv både regionalt og nasjonalt. Rapport for HiL hadde i kvinnelige studenter og 944 mannlige studenter. Denne fordelingen har vært rimelig stabil ved HiL de siste årene. Kjønnsbalansen er særlig skjev ved helse- og sosialfagene, tross ulike tiltak for å forsøke å rekruttere flere menn til disse fagene. Bachelor i økonomi og administrasjon, Bachelor i fjernsynsteknikk og årsstudium i film- og fjernsynsvitenskap er eksempler på noen få studier der menn er vesentlig mer representert enn kvinner. HiL har egen handlingsplan for likestilling for perioden En ny handlingsplan vil bli utviklet i løpet av

180 Delmål 3.5: De statlige høyskolene skal øke rekrutteringen av studenter med minoritetsspråklig bakgrunn Institusjonens resultatmål: Høgskolen i Lillehammer vil i 2006 vurdere hvilke tiltak høgskolen kan være i stand til å gjennomføre med sikte på økt rekruttering av studenter med minoritetsspråklig bakgrunn. Rapport for Høgskolen har så langt ikke lagt en egen strategi for å rekruttere studenter med minoritetsspråklig bakgrunn. HiL har heller ikke registrert denne gruppen spesielt med tanke på å måle andelen minoritetsspråklige. I de studieadministrative datasystemene fremkommer ikke nasjonalitet annet enn med "ukjent" dersom de ikke har Norsk statsborgerskap. Høgskolen etterlyser at Samordna Opptak registrerer dette som en del av den ordinære søknadsprosessen. Dette synspunktet er også formidlet til Riksrevisjonen. Det er for øvrig planer om å revidere handlingsplanen for likestilling til blant annet også å inkludere denne studentgruppen. Resultatrapport for Resultatindikator Resultat Skattefunn Omfang av eksternt finansiert virksomhet 18,5 mill. kr 14 mill. kr 18,4 mill.kr EFV Mottatte foretningsideer Nyopprettede selskaper basert på mottatte foretningsideer

181 Hovedmål 4: Universiteter og høyskoler skal ha personal- og økonomiforvaltning som sikrer effektiv utnyttelse av ressursene Delmål 4.1: Høyskolene må ha en økonomiforvaltning som tar hensyn til de strategiske prioriteringene ved institusjonene og fremtidige økonomiske bindinger Institusjonens resultatmål: Høgskolens økonomiforvaltning skal være basert på prinsippene for sunn økonomi. Gjennom langsiktighet og forutsigbarhet skal det legges til rette for at økonomiske disposisjoner til enhver tid gjøres innenfor kortsiktige og langsiktige økonomiske rammer. Rapport for 2006 Regnskap og balanse Resultatregnskapet for Tilskudd fra KD og andre departement Tilskudd fra NFR Inntekt fra oppdragsvirksomhet Salg av eiendom, utstyr og lignende Andre inntekter Sum driftsinntekt Lønnskostnader ( ) ( ) Investeringer og vedlikehold (8 850) (9 144) Andre driftskostnader ( ) (90 958) Sum driftskostnad ( ) ( ) Driftsresultat før avregning bevilgningsfinansiert virksomhet (8 987) Netto avregning bevilgningsfinansiert virksomhet (2 265) Driftsresultat etter avregning bevilgningsfinansiert virksomhet Netto finansinntekt/(-kostnad) (5) (6) Ordinært resultat Årsresultat Underskudd bevilgningsfinansiert virksomhet belastet: Virksomhetskapital ved enhetene 38 Annen virksomhetskapital Resultat fra ekstern finansiert virksomhet Disponering av fra resultat ekstern finansiert virksomhet Til virksomhetskapital ved enhetene Til annen virksomhetskapital 0 0 Sum fordelt

182 Balanse pr Feil! Ugyldig kobling. Ledelsens vurdering av regnskapet for 2006 Høgskolen i Lillehammer har fortsatt en god framgang, som uttrykkes bl a gjennom god studiekvalitet, positive søker- og opptakstall og fortsatt høy forskningsproduksjon. Denne utviklingen gjør at høgskolen ser offensivt også framover. Mye ligger til rette for fortsatt vekst og kvalitetsutvikling. Opptaket i 2006 innebærer en reduksjon i antall studenter på om lag 500. Dette er i tråd med de signaler høgskolen har fått fra departementet. Det reduserte opptaket innebærer at veksten i studiepoengproduksjonen flater ut. Men som konsekvens av tidligere års opptak vil det fortsatt være vekst i avlagte studiepoeng også i årene framover. Videre utvikling i studiepoengproduksjonen vil også påvirkes av kandidatproduksjonen. Høgskolen i Lillehammer har en lav basisbevilgning sammenlignet med sektoren for øvrig, og dette er en utfordring knyttet til å videreutvikle høgskolen mtp kvaliteten i undervisning, forskning og studentvelferd. Vi har forståelse for at dette dels skyldes at høgskolen har hatt en sterk vekst de siste årene, men veksten er ikke vesentlig større enn veksten i sektoren. Tallene fra regnskapet og dbh-rapporteringen viser at høgskolen bruker midlene fra departementet effektivt, og at de ansatte legger ned en stor innsats i utdanning og forskning. Høgskolen i Lillehammer står overfor store utfordringer knyttet til å videreutvikle film- og fjernsynsutdanningene i tråd med den tekniske utviklingen og utdanne kandidater i tråd med bransjens behov for kompetanse. Konsekvensene av det såkalte teknisk plattformskifte innen film og fjernsynsbransjen får både økonomiske, bygningsmessige og kompetansemessige konsekvenser. Det er beregnet at investeringsbehovet i teknisk utstyr for å kunne tilby utdanning på den nye 16:9-formatet vil utgjøre om lag 30 mill. kroner. I tillegg kommer det kostnader knyttet til bygningsmessige tilpasninger og kompetansehevingstiltak. Høgskolen i Lillehammer har sterkt fokus på faglig utviklingsarbeid, og det jobbes med å få etablert masterutdanninger og ph.d-utdanninger knyttet til våre faglige satsingsområder og grunnutdanningene. For å legge til rette for forskningsbasert undervisning er det lagt til rette for forskningstid i stillingene, og om lag 55 % av UF-ansatte innehar professorstillinger og førstestillinger. Stipendiatstillingene er viktig for det faglige utviklingsarbeidet og bidra til å sikre rekrutteringen i årene framover. Høgskolen har inngått en avtale med Karlstads Universitet om doktorutdanning. Høgskolen forventer at den satsningen som gjennomføres innenfor FoU, vil gi positiv budsjettuttelling i departementets finansieringssystem. For å videreføre arbeidet med en sterkere forskningsbasert kvalitetsutvikling i studietilbud, er det av stor betydning at departementet tilfører flere stipendiatstillinger til høgskolen. Høgskolen har innenfor flere fagområder en svært høy gjennomsnittsalder, og det er viktig at denne forskerkompetansen erstattes. Den ekstern finansiert oppdragsvirksomheten hadde et lite overskudd også i Det er også gledelig at oppdragsenheten vår hadde et overskudd på i underkant av 1 million kroner, og at prognosene for 2007 tyder på en fortsatt positiv utvikling. Det er fortsatt et vanskelig oppdragsmarked med sterk konkurranse om midler til etter- og videreutdanning og forskning. Etter- og videreutdanningsmarkedet preges av at mange høgskoler tilbyr dette som del av ordinære studietilbud finansiert av resultatbasert studiepoengfinansiering. Høgskolen deltar i prosjekt Innlandsuniversitet og mottar årlige bevilgninger fra prosjektet til å delfinansiere utvikling og drift av masterstudier og doktorgradsutdanninger. Bevilgningen for fase 6 (studieåret 06/07) er enda ikke vedtatt av prosjektet, og denne usikkerheten til de årlige bevilgningene fra prosjektet er utfordrende i forhold til langsiktig økonomistyring. Høgskolen er bevisst på å disponere de eksterne bevilgningene slik at risikoen reduseres mest mulig ved et eventuelt bortfall av midlene. Høgskolens har gode rutiner for økonomistyring og planlegger bruken av midlene ut i fra langsiktig tenkning. Økonomistyringen baseres på langtidsbudsjetter, som er grunnlaget for bemanningsplanlegging, investeringer og strategiske satsinger. Langsiktighet i økonomistyringen innebærer at aktivitet forskyves mellom regnskapsår, og bevilgninger knyttet til dette framstår som avsetninger (jf regnskapsnote 15). Høgskolens avsetning av bevilgningen fra KD er på om lag 22 mill. kroner. Av dette er 11,6 mill. kroner innarbeidet i enhetenes budsjettrammer for 2007, høgskolen mottok en ekstrabevilgning fra KD på 1,4 mill. kroner på slutten av året som vil bli benyttet i 2007, det er foretatt avsetninger for høgskolens forpliktelser i bidragsprosjekter, og det er avsatt for fremtidige lønnsforpliktelser knyttet til stipendiatstillinger som fikk forsinket oppstart i forhold til bevilgningstidsstart. 20

183 Høgskolens har en stram økonomisk situasjon, men igjennom langsiktighet i disponeringen av midlene så unngår vi store svingninger mellom budsjettår. Reduksjonene i basisbevilgningen de siste årene merkes, og gjør at det må strammes inn i handlingsrommet til å gjøre strategiske tiltak og styrke tilbudet til studentene. Rapport for 2006 Ressursbruk og resultater Kommentarer til ressursbruk og resultater for 2006 Høgskolen har et positivt resultat fra eksternfinansiert virksomhet på 289 tusen kroner i Årets resultat fra bevilgningsfinansiert virksomhet er 9,5 mill. kroner. Dette avsettes for bruk i Netto endring i avsetningene i 2006 er en økning på 2,3 mill. kroner. Aktiviteten og omsetningen ved eksternfinansiert virksomhet har vært høyere i 2006 enn i Både AHS og SeLL rapporterer om tilfredsstillende oppdragsmengde, men det er fremdeles hard konkurranse i markedet. Høgskolen ønsker å se driften i sammenheng over flere år, og bruker derfor avsetninger mellom regnskaps år aktivt i styringen av virksomheten. Dette gjelder ved spesielt ved utvikling og oppstart av nye studier og større investeringer. Resultatregnskapet viser en økning i inntektene fra 2005 til 2006 med 17 %. Inntekter fra oppdragsvirksomhet viser en økning med 30 % fra 2005 til Driftskostnadene totalt økte med 11 %. Lønnskostnadene har økt med ca. 12 % og andre driftskostnader med 11% fra 2005 til Det har vært en liten nedgang i investeringer. Driftsresultatet for 2006 er positivt. Det innebærer at høgskolen har økt tidligere års avsetninger. Høgskolens avregning til bevilgningsfinansiert virksomhet er økt med 2,3 mill. kroner i Dette skyldes at filmskolen kun får tildeling for studiepoengproduksjon annet hvert år. I 2006 fikk høgskolen denne tildelingen. Dersom vi korrigerer for denne avsetningen til filmskolen på 5.6 mill. kroner, ser vi at høgskolens avsetninger totalt er redusert med 3.3 mill. kroner i Avsetningene av tildelinger til den bevilgningsfinansierte del av høgskolens virksomhet utgjør 21,842 mill. kroner ved utgangen av Utvikling i bemanning og studiepoengproduksjon Tabell A: Bemanningsutvikling i perioden Endring fra 2005 til 2006 Antall årsverk %-vis endring Stillinger finansiert over grunnbevilgningen 190,4 189,5 196,0 211,7 228,6 16,9 8 % Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger 119,3 118,1 122,0 131,3 143,4 12,1 9,2 % Rekrutteringsstillinger (stipendiater) 3,8 5,0 9,8 10,8 11,5 Undervisnings- og forskerstillinger 99,0 95,5 94,6 102,0 105,2 Professor 14,5 16,0 16,3 17,6 26,2 Støttestillinger for undervisning, forskning og formidling 16,2 17,8 19,0 18,0 16,9-1,1-0,6 % Bibliotekstillinger 3,6 5,2 6,0 5,2 5,3 Ingeniører 8,6 8,6 9,0 8,8 9,6 Tekniske stillinger for undervisning, forskning og formidling 4,0 4,0 4,0 4,0 21

184 Administrative stillinger 45,1 45,9 48,2 53,4 60,3 6,9 12,9 % Lederstillinger 5,0 5,8 9,6 9,8 8,6 Mellomlederstillinger 3,0 3,8 4,0 5,0 5,0 Saksbehandler-/ utrederstillinger 35,1 35,3 34,6 37,6 45,4 Andre stillinger 2,0 1,0 0,0 1,0 1,3 Drifts- og vedlikeholdsstillinger 9,8 7,8 6,8 9,0 8,0-1,0-11 % Andre drifts- og vedlikeholdsstillinger 3,0 3,0 4,0 4,0 4,0 Renholdsstillinger 6,8 4,8 2,8 5,0 4,0 2,0 22

185 Tabell B: Studiepoengproduksjon for perioden Studiepoengproduksjon, bevilgningsfinansiert ny produksjon Avdeling Endring Ant. 60-poeng enheter %-vis ARS 462,0 AKMS 365,5 TVF 185,8 184,6 282,5 303,2 20,7 7,3 % AHS 718,1 702,8 822,2 1013,6 1055,8 42,2 4,2 % ASV 660,5 815,7 869,6 904,8 35,2 4,0 % DNF 108,0 105,0 108,0 - - SUM 1653,6 1549,1 1927,5 2165,8 2371,7 * 97,9 4,5 % * korrigert for filmskolen hvor studentene avlegger eksamen annethvert år Økt kvalitet og effektivisering gjennom å ta i bruk nye IKT-systemer Høgskolen skiftet ut tre av hovedsystemene i 2006; sak- og arkivsystem, lønn- og personalsystem, og studieadministrativt system. I tillegg har høgskolen tatt i bruk elektronisk fakturabehandlingssystem, og samarbeider med sektoren for øvrig i arbeidet med å anskaffe elektronisk innkjøpssystem. Høgskolen har valgt å ta i bruk systemene som anskaffes gjennom samarbeid i sektoren, og/ eller staten for øvrig. Til tross for dette så erfarer vi at det er for lite fokus på integrasjon mellom de ulike systemene og brukervennlighet. Høgskolen er heller ikke flinke til å omstille organisasjonen ved innføringen av nye systemer, slik at får ut effektiviseringsgevinster ved å ta i bruk elektroniske løsninger. Det er ressursmessig fornuftig at sektoren samarbeider om anskaffelser og innføring av systemer, men det må være høyere fokus på at systemene skal ha god integrasjon og være brukervennlige. Økt kvalitet og effektivisering gjennom generell kompetanseheving I forbindelse med innføringen av de nye IKT-systemer, har det vært gjennomført mange opplæringstilbud knyttet til disse systemene. Det har også vært gitt tilbud om generell dataopplæring for å heve den generelle datakompetansen, og det er gitt tilbud om å ta datakortet. Alle ansatte gis anledning til å delta på kurs og seminarer innenfor sine arbeidsområder, og noen har deltatt på studier enten i egen regi eller helt eller delvis finansiert av høgskolen. Kompetansepolitikken vil bli gjennomgått som en del av personalpolitikkprosjektet som ble etablert på høsten. I kompetansepolitikken er det ønskelig å legge til rette for kompetanseheving for å støtte opp om virksomhetens behov for omstilling av studietilbudet og virksomheten for øvrig, for å legge til rette for at flere får førstekompetanse både blant kvinner og menn, og for å bedre kvalitet og effektivisere virksomheten særlig med tanke på de nye IKT-systemene. Høgskolen prøver også å ha økt fokus på samhandling på tvers av avdelingsgrenser og mellom UF- og TAansatte. Det er også startet opp arbeid med å se på emneporteføljen og utfordringer med overlappende tilbud, og nivået på de administrative tjenestene for å legge til rette for forskning og undervisning. Vurdering av høgskolens økonomisk stilling og finansieringsgrunnlag Høgskolen har god økonomistyring og bruker ressursene i et langsiktig perspektiv og i tråd med strategisk plan og de fireårige planene for studiepoengproduksjon, bemanningsplaner og investeringsplaner som oppsummeres i langtidsbudsjettet. Bruk av ressursene i et langsiktig perspektiv gir forskyvning av aktivitet mellom budsjettår. Prinsippene for tildelinger fra departementet (basert på aktivitet to år tilbake) innebærer utfordringer knyttet til forskuttering og avsetning av budsjettmidler mellom budsjettår, samtidig som nivået på avsetninger i sektoren er et problem. Høgskolen i Lillehammer mottar bevilgning for studiepoengproduksjonen på filmskolen for to år av gangen, og hvor 6 mill. kroner vil framstå som avsetninger annethvert år. 23

186 Høgskolen har de siste 5 årene fått reduksjon i basisbevilgningen på 11 mill. kroner, gjennom studieplasskutt og generelle kutt (i 2007-budsjettet). I samme periode har den resultatbaserte bevilgningen har økt med om lag 40 mill. kroner. Gjennom høgskolens deltakelse i PIU, har også høgskolen fått tilført 5 10 mill. kroner årlig i eksterne bevilgninger. Dermed er risikoen for inntektsbortfall økt, og dette fordrer at høgskolen har tilstrekkelig nivå på reserver. Dette så vi tydelig i forbindelse med prosessene rundt avklaringene av PIU-bevilgningen for fase 6 og 7, som innebærer at PIU-bevilgningen for høsten 2006 fortsatt ikke er avklart og mottatt. Høgskolens har en stram økonomisk situasjon som krever fortsatt god budsjettdisiplin og nøkternhet i ressursbruken. Andelen faste kostnader (lønn og husleie) er høy, og dette gir lite fleksibilitet i ressursbruken og gir lite rom for strategiske og langsiktige tiltak og investeringer. Midlene til strategiske midler og reserver i budsjettet for 2007 er 1 mill. kroner av et budsjett på om lag 250 mill. kroner. Styret har besluttet at fra og med 2008 skal det i avdelingenes årlige budsjetter være økonomisk handlingsrom tilsvarende 5 % av total budsjettramme, for at styret og avdelingene skal ha midler til å kunne gjøre strategiske tiltak og investeringer i de årlige budsjettprosessene. Prognose for studiepoengproduksjonen i 2007 og 2008 Produsert Produsert Produsert Prognose 2007 Prognose AHS 822,2 1013,6 1055, ASV 817,7 869,6 904,8 1004, TVF 184,6 282,5 303,2 316,5 341 DNF 105,0-108,0-116 SUM 1927,5 2165,8 2371,7 2319, Delmål 4.2: Høyskolene må videreutvikle budsjett- og økonomisystemene og sørge for nødvendig opplæring av personalet Institusjonens resultatmål: Høgskolen skal gjennom gode rutiner, IKT-systemer og høy kompetanse i økonomifunksjonene, legge til rette for at det til enhver tid gid relevant og korrekt informasjon om høgskolens økonomiske situasjon. Høgskolen skal oppgradere rutiner for innkjøp og øke innkjøpernes bevissthet og kompetanse om det offentlige anskaffelsesreglementet. Rapport for 2006 I løpet av 2006 har høgskolen tatt i bruk tre store systemer; sak- og arkivsystem (Ephorte), lønn- og personalsystem (SAP) og studieadministrativt system (FS). Det å ta i bruk systemene og dokumenterer rutinene for bruk av systemet har vært et betydelig arbeid, som også vil fortsette i En stor utfordring for høgskolen er knyttet til manglende integrering mellom systemene, som både begrenser effektiviteten og er utfordrende med tanke på dokumentasjon av rutiner og avstemming mellom systemene. Høgskolen har jobbet med å etablere gode og effektive rutiner for innkjøpshåndtering. Det jobbes fortløpende med å påse at enhetene foretar utlysninger når anskaffelsene er over terskelverdien, og at større engangsanskaffelser over eller innkjøp av samme produkter blir lagt ut i markedet for konkurransen. I løpet av 2006 er det vært gjennomført 5 utlysninger gjennom DOFFIN. Høgskolen samarbeider med sektoren i anskaffelse av innkjøpsstøttesystem og elektronisk innkjøpssystem. Tidligere har vi anskaffet elektronisk fakturahåndteringssystem som vil bli integrert med innkjøpssystemet. UHR-rådet har på vegne av Høgskolen i Lillehammer søkt om utsettelse av anskaffelsen av innkjøpssystemet, slik at anskaffelsen av systemet skjer innenfor de angitte rammene i søknaden og som en del av det enhetlige innkjøpssystemet via ehandelssekretariatet. 24

187 Institusjonens styring Rapport for 2006 Tabell 3.7 Valg av intern styringsmodell Intern ledelsesmodell Delt faglig og administrativ ledelse Enhetlig faglig og administrativ ledelse Avdelingsnavn: AHS ASV Dnf TVF Valgt faglig leder Tilsatt faglig leder Valgt enhetlig leder Tilsatt enhetlig leder m/ m/ uten m/ (valgt) m/ (valgt) uten m/ (valgt) m/ (valgt) uten m/ (valgt) m/ (valgt) (valgt) styre (valgt) råd styre el. råd styre råd styre el. råd styre råd styre el. råd styre råd X X X X uten styre el. råd Det er fire avdelinger med følgende navn: o Avdeling for helse- og sosialfag (AHS) o Avdeling for samfunnsvitenskap (ASV) o Avdeling Den norske filmskolen (Dnf) o Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap (TVF) Fra 1. januar 2004 ble det innført enhetlig ledelse på avdelingsnivå, hvor avdelingene ledes av en tilsatt dekanus. Avdelingene, unntatt Avdeling Den Norske Filmskolen, velger et avdelingsstyre sammensatt av representanter fra de ansatte og studenter. Den norske filmskolen har tre eksterne styremedlemmer i tillegg. Ledergruppen består av dekan og avdelingens mellomledere. Helse, miljø og sikkerhet Institusjonens resultatmål: Fysisk og psykisk arbeidsmiljø ved Høgskolen i Lillehammer skal være fullt ut tilfredsstillende etter gjeldende bestemmelser på arbeidsmiljø- og helse, miljø og sikkerhetsområdet. Rapport for 2006 Høgskolens jobber fortløpende med å forbedre vårt HMS-arbeid, og det har i 2006 vært utfordringer knyttet til å få bedre samhandling mellom arbeidsgiver og vernetjenesten, få bedre og effektive rutiner, og ikke minst få god oppfølging av HMS-systemet gjennom bl.a god oppfølging av vernerundene. På slutten av året ble bemanningen i personalseksjonen økt for å bl.a øke fokus på HMS-arbeid, og det ble startet opp et arbeid med å dokumentere og gjennomgå hele HMS-systemet. Det har vært gjennomført 4 møter i arbeidsmiljøutvalget i løpet av året. Høgskolen i Lillehammer har i flere år vært en IA-virksomhet, og samarbeidet med NAV er godt etablert. Vi har de siste årene hatt jevnlige samarbeidsmøter både på overordnet nivå og i enkeltsaker, og i høst ble samarbeidet også utvidet gjennom at vi inngikk en samarbeidsavtale med NAV hvor høgskolen stiller hospiteringsplasser til rådighet. Avtalen regulerer ansvarsfordelingen i hospiteringsperioden, hvor mange plasser og med definerte oppgaver, oppfølging av den enkelte i hospitering, og hvordan rekruttering og avslutningen av hospiteringsperioden skal foregå. Samarbeidsavtalen er også førende i forhold til den øvrige samhandlingen med NAV, hvor høgskolen som utgangspunkt ønsker å ha en kontaktperson for all kontakt med NAV. Som en del av høgskolens IA-arbeid har vi inngått en samarbeidsavtale med større virksomheter i Lillehammerområdet, som gir mulighet for egne ansatte til å hospitere i de virksomhetene som inngår i bytteringen. Så langt har høgskolen tatt i mot en ansatt fra en av de samarbeidende virksomhetene, men ingen av høgskolens ansatte har benyttet seg av tilbudet. Sykefraværet i 2006 har vært etter en liten oppgang i første kvartal, ligget på tilsvarende nivå som foregående år. Det er etablert rutiner for hvordan lederne skal følge opp de sykmeldte i sykemeldingsperioden som fungerer godt. Framover vil det bli økt fokus på livsfasepolitikk og generelt forebyggende arbeidsmiljøarbeid, for å ytterligere motvirke sykefravær og legge til rette for at flere kan stå lengre i arbeid. Nedenfor er en oversikt over totalt sykefravær pr. kvartal og gjennomsnitt for årene tatt inn. En oversikt som viser sykefraværet fordelt på stillingskategorier og fraværstype følger vedlagt. 25

188 kvartal 4,0 % 6,0 % 4,1 % 5,2 % 2.kvartal 6,0 % 3,7 % 4,7 % 4,5 % 3.kvartal 6,0 % 2,6 % 3,0 % 3,3 % 4.kvartal 6,1 % 3,6 % 5,1 % 5,0 % Gjennomsnittlig fravær pr år 5,6 % 4,0 % 3,9 % 4,5 % Høgskolen etablerte et tilbud til de ansatte om å inngå Friskliv-avtale som gir anledning til å trene i arbeidstid. Det er investert i et nytt fullverdig treningsrom på 150 kvm, og det jobbes fortløpende med å utvide treningstilbudet som inngår i friskliv -avtalen. Personal Rapport for 2006 Personal På høsten ble det satt i gang et systematisk arbeid for å gjennomgå alle personalpolitikk-områdene. Personalpolitikken innarbeides som en del av høgskolens kvalitetssystem, og det skal etableres en web-portal basert på den menneskelige verdikjeden : HiL`s omdømme som en attraktiv arbeidsgiver Den menneskelige verdikjeden en modell for personalpolitikk Nye medarbeidere skal raskt bli produktive Gode faglige utviklingsmuligheter Utvikle Overføring av kompetanse Tiltrekke Bemanne Integrere Systematisk utvikling og oppfølging Avslutte Fokus på fremtiden når vi bemanner Og integrert i arbeidsmiljø og kultur Følge opp og belønne Positive ambassadører En åpen, trygg og god arbeidsplass Gjennomgangen av personalpolitikken skal både være en fornyelse av politikken for å møte de utfordringene vi står overfor, en effektivisering av rutiner og hvordan vi jobber på personalområdet, og skal utformes gjennom bred deltakelse blant høgskolens ansatte. Personalprosjektet omfatter en rekke delområder, og så langt er det startet opp arbeid innenfor områdene rekrutteringspolitikk, 1.lektorprogram, HMS-arbeid og lønnspolitikk. En viktig utfordring framover blir rekruttering av medarbeidere, både for å erstatte naturlig avgang og for å møte utfordringene knyttet til oppstart av nye studier, master- og phd-utvikling. I løpet av 2006 har høgskolen hatt i underkant av 50 stillingsutlysninger. En av erfaringene er at det er utfordringer å få søkere til spesielt stillinger innenfor undervisning og forskning. Vi vet samtidig at det i de kommende årene vil det i sektoren bli en stor konkurranse om arbeidskraft. Det jobbes med å etablere et prosjekt hvor samarbeid med øvrige virksomheter i Lillehammer regionen er ett sentral punkt. Gjennom prosjektet ønsker vi å legge til rette for internasjonal rekruttering (herunder Era more samarbeidet), bruke markedsføring av regionen som bo- og arbeidsmarked som et rekrutteringsfortrinn, og i samarbeid med større virksomheter og bransjer i området kunne tilby ledsagere jobbmuligheter og gjennom det også rekruttere kompetanse til regionens næringsliv. 3.8 Kompetanseheving. Antall tilsatte som deltar på mastergrad- eller dr. gradsprogrammer Antall med opprykk i undervisnings- og forskerstillinger i 2006 Mastergrad Dr. grad Høgskolelektor Førstelektor Førsteamanuensis Professor Det er gjennomført generell IKT-opplæring for både UF og TA ansatte, og opplæring knyttet til innføringen av nye IKT-systemer. 26