Øystre Slidre, kommunedelplan Gravfjellet Vurdering av skredfare

Transkript

1 Øystre Slidre, kommunedelplan Gravfjellet Vurdering av skredfare R 1. oktober 2012

2

3 Prosjekt Prosjekt: Øystre Slidre, kommunedelplan Gravfjellet Dokumenttittel: Vurdering av skredfare Dokumentnr.: R Dato: 1. oktober 2012 Rev. nr./rev. dato: 0 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Øystre Slidre Kontaktperson: Frank Granli Kontraktreferanse: Oppdragsbekreftelse fra For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Christian Jaedicke Christian Jaedicke Kalle Kronholm Sammendrag I planområdet Gravfjell finnes det flere skrenter og fjellsider som kan gi opphav til snøskred og steinsprang. Fareområdene er identifisert gjennom digitale kartanalyser og ved befaring. Det er hovedsakelig i hytteområdene H1 og H6 at både steinsprang og snøskred kan nå større deler av planområdet. I de andre områdene er det mindre skrenter som man bør holde en fornuftig avstand fra. Enkelte bekker i området kan gi opphav til flom- og sørpeskred. Fra disse bekkene bør fremtidig bebyggelse holde ca. 50 m avstand.

4 Innhold Dokumentnr.: R Side: 4 1 Innledning Befaringer Datagrunnlag Begrensninger og forbehold 6 2 Plan- og bygningslovens krav til sikkerhet 6 3 Terrenget 7 4 Klima 7 5 Kort beskrivelse av aktuelle skredtyper i området Generell beskrivelse av relevante skredtyper Skredtyper med størst relevans for planområdet 11 6 Metodikk for fastlegging av faresoner Historiske opplysninger Spor i terrenget Tolkning av gamle terrengformer Terrengforhold som påvirker størrelsen og utbredelsen av skred Statistiske modeller Dynamiske modeller 13 7 Vurdering av skredfare Hytteområde H Hytteområde H Hytteområde H Hytteområde H Hytteområde H Hytteområde H Hytteområde H Hytteområde H7a og H7b Hytteområde H Hytteområde H8a Alpinbakkeområde A Samlet vurdering av skredfaren 20 8 Faresoner 20 Vedlegg Kart 01 Faresoner hytteområde H1 Kart 02 Faresoner hytteområde H2 Kart 03 Faresoner hytteområde H4 Kart 04 Faresoner hytteområder H6 øst, H7, H8 Kart 05 Faresoner hytteområder H7, H7a, H7b, H8, H8a Kart 06 Faresoner alpinområde A1 Kontroll- og referanseside

5 Side: 5 1 Innledning Øystre Slide Kommune ønsker å regulere et område rundt Gravfjellet for hytter, alpinanlegg og tilhørende infrastruktur (Figur 1). I den forbindelse trenger kommunen en skredfarevurdering av områder som kan være utsatt for skredfare. En del av planområdet er utvist som potensielt farlig i aktsomhetskartene for snøskred og steinsprang. I tillegg ble noen mindre skrenter identifisert gjennom en detaljert kartanalyse. Vi har også vurdert faren for flom- og sørpeskred. Gjennomført arbeid inkluderer kartanalyser, befaring i terrenget, beregninger og ekspertvurderinger. Resultatet er faresoner i henhold til kravene gitt i plan og byggingsloven. 1.1 Befaringer Befaring av området ble gjennomført den av Frank Granli, Øystre Slide Kommune og Christian Jaedicke, NGI. Befaringen gikk til de bratte skråningene rundt Gravfjellet og Robølshovda samt noen mindre skråninger i planområdet. De flate partiene av planområdet er ikke vurdert. Figur 1: Oversiktskart som viser vurderte områder med svart stiplet og planområdet med fiolett linje. Befaringsruten er markert med tynn mørkeblå linje.

6 Side: Datagrunnlag Koter med 1 m ekvidistanse basert på en laserskanning er fremskaffet fra Øystre Slidre kommune. Fra dette kotegrunnlaget har vi laget en grid-basert digital terrengmodell (DTM) med cellestørrelser på 5 m x 5 m. Terrengheldning er hentet fra denne DTM. 1.3 Begrensninger og forbehold Skredfarevurderingene er gjennomført basert på dagens vegetasjon. Dersom vegetasjonen i de vurderte fjellsidene endres vesentlig bør det gjennomføres en ny skredvurdering. De vurderte områdene er tydelig markert i kart Figur 1 og dekker ikke hele planområdet. Kartanalysen gir ingen indikasjon på skredfare i de områdene som ikke er omfattet av vurderingen. 2 Plan- og bygningslovens krav til sikkerhet Plan- og bygningsloven (PBL) med tilhørende tekniske forskrift TEK 10 og temaveileder stiller minstekrav til sikkerhet for nye bygg eller vesentlige forandringer i eksisterende bygg i forhold til skredpåvirkninger. Etter funksjon og antall personer som i gjennomsnitt oppholder seg i et bygg, blir bygg tilordnet en av fire sikkerhetsklasser S1 (garasjer, naust o.l.), S2 (eneboliger, tomannsboliger, hytter o.l.), S3 (hus med flere familier, offentlige bygg, skoler, fabrikker, hoteller osv., der mange mennesker oppholder seg samtidig) og S4 (kritisk infrastruktur som f.eks. sykehus, brannstasjoner o.l.). For boliger ligger grensa mellom sikkerhetsklasser S2 og S3 ved rundt 10 beboere. Bygg i sikkerhetsklasse S1 må ikke være utsatt for skred med høyere samlet nominell årlig sannsynlighet enn 1/100; det vil si at summen av sannsynligheten for alle typer skred som kan treffe bygget, ikke må overstige én hendelse per hundre år i gjennomsnitt. For sikkerhetsklasse S2 er den maksimale tillatte skredsannsynligheten 1/1000 pr. år. I utgangspunktet må tilhørende utearealer oppfylle samme krav som selve bygget. Etter dispensasjon kan kravet fot utearealer senkes til en sikkerhetsklasse lavere (S1). De tilsvarende kravene i sikkerhetsklasse S3 er satt til henholdsvis 1/5000 pr. år og 1/1000 pr. år. Ifølge plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter faller hytter der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer (fritidsbolig med inntil to boenheter) inn under sikkerhetsklasse S2 der den nominelle årlige sannsynligheten for skred ikke må overskride 1/1000 for bygningene og det tilhørende uteareal. Er disse minstekravene ikke innfridd, kan søknad om bygging likevel innvilges dersom søkeren påviser at sikringstiltak er satt i verk som reduserer skredsannsynligheten til lovens krav. Den siste revisjonen av teknisk forskrift til PBL åpner også for muligheten til å dimensjonere hus slik at de tåler trykket fra et skred med nominell årlig sannsynlighet tilsvarende byggets sikkerhetsklasse. Dette trykket må imidlertid ikke overstige kpa.

7 Side: 7 3 Terrenget Planområdet strekker seg fra Robølshovda i sør til Gravfjellet i nord og dekker ca. 23 km 2. Bare en liten del av dette området har terreng som er brattere enn 30 grader og som kan gi opphav til snøskred og steinsprang ved Gravfjellet og Robølshovda. Flere bekkeløp og gir mulighet for flom- og sørpeskred også i slakere terreng i området. Stor tilgang til moreneavlagringer i terrenget kan medføre flomskred ved store nedbørsmengder som regn. Store deler av planområdet er dekket av myr og glasiale avsetninger. Området ligger mellom 700 og 1100 moh. og vil normalt være dekket av snø fra slutten av november til midten av mai. Figur 2: Klimaoversikt over stasjonen Beitostølen. Stasjonen var kun i drift i ti år og verdiene fremstiller derfor ingen klimanormaler. 4 Klima Klimaet i området kan karakteriseres som relativ tørt innlandsklima i skyggen av fjellene i vest og nord. Værstasjonen Beitostølen (23540, i drift , stasjonen Beitostølen II kom ikke i drift før 2010) gir et grovt overslag over forholdene i området (Figur 2). I observasjonsperioden kom det i snitt 610 mm nedbør i året. Normalverdien for perioden er angitt som 720 mm. Mest nedbør kommer om sommeren og minst i vintermånedene. Årsmiddeltemperaturen er +0,8 o C. Området er ofte preget av lengre kuldeperioder, der det kan dannes betydelige mengder med overflaterim. Slike rimlag kan senere bli kritiske for snøskred når de blir dekket av nysnø.

8 Side: 8 Tabell 1: Månedsnormaler for nedbør (mm) Stnr. jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des år Beitostølen Beito Nedbørførende vindretning når nedbøren kommer som snø er nord og nordvest (Figur 3). Det er spesielt i slike situasjoner man kan forvente seg snøskred i området, der terrenget ligger til rette for det. Vindforholdene varierer lokalt og en slik analyse gir kun et generelt bilde av situasjonen i området. Figur 3: Vindrose som viser vindretningen med nedbør over 10 mm per døgn og temperaturer under +1 o C ved stasjonen Beitostølen (23450) Når man ser på 100 år med nedbørdata fra den rene nedbørstasjonen Beito (23560) (Figur 4) kan man estimere hvor store nedbørmengder som kan komme enkelte dager. Figur 3 viser at tredøgns nedbør 100 mm kan kommer ca. hvert 50. år. Det er slike nedbørmengder som man trenger for å utløse store naturlige skred.

9 Side: 9 Figur 4: Ekstremverdianalyse av nedbørdata fra nedbørstasjonen Beito. Verdier over 300 år er svært usikre.

10 Side: 10 5 Kort beskrivelse av aktuelle skredtyper i området 5.1 Generell beskrivelse av relevante skredtyper Aktuelle skredtyper innenfor de undersøkte områdene er: snøskred, våte og tørre sørpeskred, dvs. vannmettet snø steinsprang, steinskred flomskred, jordskred Snøskred utløses vanligvis der terrenget er mellom 30º og 50º bratt. Der det er brattere, glir snøen ut i små mengder uten at det dannes større snøskred. Fjellsider som ligger i le for de vanligste nedbørførende vindretninger er mest utsatt for snøskred. Likeledes går det oftest skred i skar, bekkedaler og andre forsenkninger fordi det samles opp mest snø på slike steder. Fjellrygger og fremstikkende knauser blåses som regel frie for snø. Hvis skogen står tett i fjellsiden vil dette hindre utløsning av snøskred. Forutsetningen er at trærne er så høye at de ikke snør ned. Som regel må det komme fra 0,5-1 m snø i løpet av to til tre døgn sammen med sterk vind for at store snøskred skal bli utløst. Markerte temperaturstigninger kan også føre til at det går snøskred. Sørpeskred er en spesiell type snøskred der snøen inneholder så mye vann at den blir flytende. Skredene følger helst bekke- og elvedrag som myrområder, vann eller slake forsenkninger. Sørpeskredene kan forekomme i ulike terrengtyper og kan være vanskelig å forutsi. De utløses helst når snøen er løs og lett, i nysnø eller grovkornet løs snø, som følge av sterkt regn eller snøsmelting. Sørpeskred kan nå langt selv i slakt terreng. Steinskred og steinsprang forekommer vanligvis i bratte oppsprukne fjellpartier der terrenghelningen er større enn 40-45º. Steinsprang utløses fra steile sprekker og overheng som har utviklet seg over lang tid pga forvitring. Det vanligste er mindre utfall på noen fåtalls kubikkmeter, men større steinskred kan også tidvis forekomme. Steinsprang forekommer helst om våren og høsten, enten som følge av frysing/tining og rotsprengning eller pga store nedbørmengder som fører til høyt vanntrykk i sprekkene i fjellet. Frittliggende blokker kan også bli satt i bevegelse av slike prosesser. Jordskred utløses i bratte fjellsider der det ligger løsmasser og hvor terrenget er brattere enn 25-30º. Løsmasser med stort finstoffinnhold som for eksempel i leire, kan bli utløst i enda slakkere terreng. Flomskred som følger bekker og elver kan bli utløst i løp med helning helt ned mot 15 o. Jord- og flomskred blir gjerne utløst etter langvarig nedbør, eller etter korte, men intense regnskyll. Sterk snøsmelting kan også føre til utløsning av slike skred, men da oftest i kombinasjon med regn.

11 Side: Skredtyper med størst relevans for planområdet I planområdet kan det forekomme snøskred, steinsprang, sørpe- og flomskred. De fleste skråningene og skrentene er utsatte for steinsprang. Noen steder gir kombinasjonen av bratt terreng og mindre vegetasjon også muligheten for snøskred. Flom og sørpeskred kan forekomme to bekkeløp ved Gravfjellet. Totalt er bare en liten del av terrenget utsatt for skredfare og de fleste arealene kan anses som trygg etter kravene i plan og bygningsloven. 6 Metodikk for fastlegging av faresoner Utbredelsen av skred med ulike returperioder vurderes vanligvis etter følgende metoder: Historiske opplysninger om tidligere skred finnes i skriftlige kilder og ved intervju av eldre lokalkjente personer Observasjon av tidligere skred gjort under befaringen basert på skredskader og vegetasjonsgrenser i terrenget Tolkning av terrengformer som kan indikere tidligere skredaktivitet Observasjon av terrengforhold som kan ha innvirkning på rekkevidden av skred; særlig utflatinger og forsenkninger som kan bremse eller dreie skredretningen Statistisk/empiriske modeller basert på erfaring med skred fra lignende terrengforhold andre steder i landet hvori inngår klimastatistiske forhold Dynamiske modeller der fysiske parametere kan varieres 6.1 Historiske opplysninger Grunnleggende for faresonekartleggingen er å få oversikt over tidligere skredhendelser i området. Dette er nyttig for å vurdere potensialet for rekkevidde til snøskred. I skreddatabasen på finnes det opplysninger om et stort skred i 1934 som ødela sæterbygninger på seterstølen til Nørdre Hegge, en heimestøl som ligger nordøst for Mørstad. Det er ikke opplyst nøyaktig hvor skredet gikk, eller hvilken type skred det var. Mest sannsynlig var dette et snøskred. 6.2 Spor i terrenget Tidligere skredhendelser vil i noen grad kunne observeres i terrenget. For eksempel vil spor etter nyere snøskred kunne vises i form av skader på vegetasjonen. Skredblokker vil i de fleste tilfeller bli liggende som vitnesbyrd på tidligere steinsprang, men dersom det er innmark kan blokker ha blitt fjernet. I fjellsider og skråninger er det også ofte spor av ferske utfall av steinblokker i form av lysere stein. Blokker tolket til å være rester etter gamle steinsprang skred er registrert flere steder i nedre deler av fjellsidene. Det kan være problematisk å skille skredblokker ut fra moreneblokker som har blitt transportert med isen. Under befaringen ble det i hytteområdet H6 funnet skader i vegetasjonen som kan komme fra mindre snøskred.

12 Side: Tolkning av gamle terrengformer Skred som er masseførende slik som jord- og flomskred vil som oftest gi varige spor i terrenget. Det kan enten være erosjonsformer slik som nedskjæringer (raviner) eller avsetningsformer (som regel vifteformet). Utfordringen er å vite hvor gamle disse skredene er, og i hvilken grad de er representative for dagens forhold. I tida like etter siste istid gikk det et stort antall jord- og flomskred i ustabile løsmasseskråninger i fjellsidene og under helt andre vegetasjonsforhold enn i dag og med stor vanntilgang grunnet nedsmeltning av isen. Bekkeløpene ved Gravfjellet viste ikke spor etter flom eller sørpeskred, men det meldt til kommunen at disse bekkene ofte gjør skade på veien, dersom det kommer større mengder nedbør i området. 6.4 Terrengforhold som påvirker størrelsen og utbredelsen av skred Rygger og forsenkninger vil ha en tendens til å lede skredmassene. Utflatninger og bratte partier vil også kunne påvirke rekkevidden ved at skredet tappes for energi. Også grunnforholdene vil ha stor betydning, og steinsprang vil nå lengst når underlaget er hardt og jevnt (berg i dagen) i motsetning til når bakken er myk (for eksempel myr). Det er tett vegetasjon i og under nesten alle de undersøkte skråningene. Kun ved Gravfjellet er det enkelte partier med vegetasjonsfri sva som er potensielle utløsningsområder for snøskred. Vegetasjonen vil hjelpe til å hindre stein til å bevege seg langt nedover skråninger ved utfall fra ustabile partier. 6.5 Statistiske modeller De statistiske modellene er basert på observasjoner av rekkevidden til skred. Utgangspunktet for modellene er at rekkevidden korreleres med et sett topografiske faktorer som man erfaringsmessig vet har betydning. Viktigste topografiske faktor er terrenghelning, men også uregelmessigheter i lengdeprofilet vil ha innvirkning. Modellen forutsetter at man har en digital terrengmodell. De vil gi en indikasjon på den mest sannsynlige rekkevidden av skred langs et utvalgt terrengprofil. I tillegg må det tas hensyn til lokale klimaforhold og foretas et subjektivt skjønn for å vurdere om det er andre spesielle forhold som tilsier at skred går kortere eller lengre enn det modellen indikerer. Modellen er utviklet for terreng med fallhøyder over 500 m og dermed ikke anvendelig i det undersøkte planområdet. Utløpene som modellene viser vil være for lange siden snøskredene ikke har nok tid til å utvikle høy nok hastighet.

13 Side: 13 Figur 5: Eksempel på modellberegninger av utløp for snøskred. Statistisk modell med angivelse av normal rekkevidde angitt med rød sirkel (Alfa). Grønn sirkel (Beta) angir et referansepunkt der skredbanen blir slakere enn 10º. Resultater for dynamisk modell er vist som farget strek som angir skredhastighet og trykk. 6.6 Dynamiske modeller De dynamiske modellene er basert på en forståelse av de fysiske prosessene som inngår i skredforløpet helt fra utløsningspunktet og ned til der skredene stopper. I relativ lave skråninger fra ca m høydeforskjell vil snøskred ikke oppnå en høy grad av fluidisering. Dette fører til en høyere friksjon i skredbevegelsen og vi valgte en friksjonsverdi µ = 0,48 for de dynamiske skredberegningene (Coulomb modell, PCM) i dette prosjektet. 7 Vurdering av skredfare 7.1 Hytteområde H1 I hytteområdet H1 er det bratte skråninger under Robølshovda. Brattheten varierer fra skogkledde 27 grader til områder brattere enn 45 grader med fallhøyder opp mot 60 m. I dette området er det observert flere partier med oppsprukkent fjell og nyere mindre utfall. Skogen står tett og det er ikke spor i vegetasjonen fra steinsprang eller snøskred. Kun de bratteste partiene og noen enkle steinurer er fri for vegetasjon av betydelig høyde. Her vil det kunne forekomme steinsprang og mindre snøskred.

14 Side: 14 Figur 6: Vurdert område (svart stiplet linje) i hyttefelt H1. Flere bratte partier (rødt) kan gi opphav for snøskred eller steinsprang. Grensen for reguleringsplanen i lilla. 7.2 Hytteområde H2 I hytteområdet H2 er det tre områder som er brattere enn 30 grader og som kan gi opphav til mindre snøskred og steinsprang. Fallhøyden i områdene er begrenset til meter. Det er observert enkelte partier med løs og oppsprukken stein som kan falle ut. Under alle skråningene ligger det ur som delvis kan komme fra tidligere utfall. De store mengdene blokker som delvis ligger under skråningene er mest sannsynligvis rester etter bunnmorene fra istiden. I disse skråningene kan det også forekomme mindre snøskred. Det er ikke observert skader i skogen etter snøskred.

15 Side: 15 Figur 7: Vurderte områder (svart stiplet linje) i hyttefelt H2. Bratte områder i rødt. 7.3 Hytteområde H3 Området er kun vurdert ut fra kartet og viser ingen områder som kan være utsatt for skredfare. 7.4 Hytteområde H4 I området H4 finnes det en tydelig brattkant som kan gi opphav til steinsprang. Det er observert både oppsprukket fjell og nyere utfall i dette området. Bebyggelse bør holde god avstand til skråningen. Figur 8: Vurderte områder (svart stiplet linje) i hyttefelt H4. Bratte områder i rødt.

16 Side: 16 Figur 9: Oppsprukne partier og grov ur under fjellhammeren i område H4 7.5 Hytteområde H5 Området er kun vurdert ut fra kartet og viser ingen områder som kan være utsatt for skredfare. 7.6 Hytteområde H6 Hytteområde H6 ligger under bratte skråninger fra Gravfjellet. Høyden på de bratte partiene varierer fra noen få meter til flere titalls meter midt i området. Foten av skråningen består av grov ur og blokker. Noen av disse blokkene ser ut til å være fra lokale utfall. Andre er mest sannsynligvis avsatt fra isen under og istiden. Under befaringen ble det observert spor etter ferske utfall og oppsprukne fjellpartier. Pga. begrenset fallhøyde, grov ur og tett vegetasjon ble disse steinsprangene raskt stoppet i terrenget. Slike utfall vi i enkelte tilfeller kunne nå lengre enn observert under befaringen. De øvre delene av skråningene er delvis vegetasjonsfri og er potensielle utløsningsområder for mindre snøskred. Snøskred kan nå relativt langt, der fjellfoten består av grov ur uten vegetasjon, og vil dermed være dimensjonerende for faresonen i dette området. Det ble observert snøskredskade i vegetasjonen et sted nedenfor skråningen.

17 Side: 17 Figur 10: Eksempler for ferske utfall av blokker i området H6. To bekker krysser hytteområde H6. Begge bekkene har til vanlig lite vannføring og viser ingen spor etter fersk massetransport i bekkeløpet. Ut fra erfaring vet vi at slike små bekker kan bli store og masseførende ved intense lokale nedbørshendelser. Det relativ slake terrenget lengre opp i vassdraget er på mange måter ideelt for dannelse av sørpeskred (muligheten for at vann samler seg i snøen før den drenerer ut), spesielt ved bekken vest i området. Vi råder derfor å holde en sikkerhetsavstand på ca. 50 m til disse bekkene i slake områder for å unngå skader på fremtidig bebyggelse. Der hvor bekkene ligger dypere i terrenget kan avstanden være mindre så lenge høydeforskjellen fra bekkeløpet til bygningen er over 2 m. Figur 11: Vurderte områder (svart stiplet linje) i hyttefelt H6, H7, H7a, H7b, H8 og H8a. Bratte områder i rødt.

18 Side: 18 Figur 12: Oversikt over området H6. Det er flere svapartier (rosa linjer) i skråningen uten vegetasjon som kan gi opphav til snøskred. 7.7 Hytteområde H7 Området er kun vurdert ut fra kartet og viser ingen områder som kan være utsatt for skredfare. Bekken som går gjennom området kan være utsatt for sjeldne sørpeskred eller flom og bebyggelse bør holde god avstand (ca 50 m) fra bekken. 7.8 Hytteområde H7a og H7b Etter forespørsel den ble også en utvidelse av området H7 vurdert. Vurderingen er kun foretatt på grunnlaget av kart og den generelle forståelsen av forholdene i området. Lengst nordvest i området H7a er det en ca. 300 m lang skrent med terreng over 30 grader. Fallhøyden varierer fra noen meter til over 25 meter enkelte steder. Ut fra flybilder ser det ut som om skrenten er dekket av skog. Lengre sørøst ble det på kartet identifisert en mindre skrent som også er inkludert i faresonene. I området H7b er det kun bekken som også er identifisert i området H7 som kan utgjøre en fare. Vi gjør oppmerksom på at området ikke er befart og faregrensene er derfor trukket mer konservativt og mindre nøyaktig. 7.9 Hytteområde H8 Området er kun vurdert ut fra kartet og viser ingen områder som kan være utsatt for skredfare Hytteområde H8a Etter forespørsel den ble også en utvidelse av området H8 vurdert. Vurderingen er kun foretatt på grunnlaget av kart og den generelle forståelsen av forholdene i området. I dette området ble kun en mindre skrent identifisert som brattere enn 30 grader. Denne ble også inkludert i faresonene. Vi gjør oppmerksom på at området ikke er befart og faregrensene er derfor trukket mer konservativt og mindre nøyaktig.

19 Side: 19 Figur 13: Oversikt over alpinbakkeområde A1. Flere skrenter på sørsiden kan gi opphav til snøskred og steinsprang. Det ligger tre eksisterende hytter lengst øst i området Alpinbakkeområde A1 Området A1 skal reguleres til alpinbakke. I dette området er det flere brattkanter som kan gi opphav til både snøskred og steinsprang. Skredfaren er foreløpig kun vurdert for de bratte partiene på sørsiden av Gravfjellet. Her ligger det også tre hytter lengst øst i området. To av disse hyttene ligger i etter vår vurdering i skredfarlig terreng. Hyttene ble ikke besøkt under befaringen og vurderingene for dette området er derfor mer usikkert enn vurderingene i resten av området. En detaljert plan for utbyggingen må forligge for å kunne vurdere om eventuelle masteplasseringer for heisanlegg og driftsbygninger kan være utsatt for snøskred eller steinsprang.

20 Side: Samlet vurdering av skredfaren Planområdet dekker store arealer og det meste av hytteområdene tilfredsstiller etter vår vurdering kravene til sikkerhet mot skred etter plan og bygningsloven. I områdene H2 og H4 er det mindre skråninger som kan gi opphav for steinsprang og mindre snøskred. Større utfordringer finnes i områdene H1 og H6, der store deler av arealet ikke tilfredsstiller sikkerhetskravene. I området H7 bør man ta hensyn til bekken som krysser området. 8 Faresoner Kart nr sist i rapporten viser utbredelse av faresoner årlig sannsynlighet 1/1000 innenfor de kartlagte områdene i planområdet. Faresonene tar hensyn til alle vurderte skredtyper. Enkelte eksisterende hytter ligger i faresonene. Tiltak ved disse bygningene vil forutsette sikringstiltak mot skred. NGI kan være behjelpelig med utarbeidelse av sikringsløsninger. Etter våre vurderinger tilfredsstiller de områdene som er utenfor faresonene kravene til sikkerhet slik de er formulert i Byggteknisk forskrift (TEK10) under dagens vegetasjonsforhold. Usikkerheten knyttet til utbredelsen av skred tilsier likevel at man unngår nyetablering av hytter og bolighus tett inntil faresonegrensene.

21 H2 H1 Tegneforklaring Vurdert område Planomrade Arealbruk Bustad Forretning Industri Hytte Alpin LNF - Stølsreservat Parkering Faresone Nominell årlig frekvens >= 1/1000 Målestokk (A3): 1:5 000 Datum: ETRS 1989, Kartprojeksjon: UTM 33 Kommunedelplan Gravfjellet Hytteområde H1 Faresoner km Prosjektnr. Kart nr. Utført Dato CJ Kontrollert KaK Godkjent KaK

22 Tegneforklaring Vurdert område H2 Planomrade Arealbruk Bustad Forretning Industri Hytte Alpin LNF - Stølsreservat Parkering Faresone Nominell årlig frekvens >= 1/1000 Målestokk (A3): 1:5 000 Datum: ETRS 1989, Kartprojeksjon: UTM 33 Kommunedelplan Gravfjellet Hytteområde H2 Faresoner km Prosjektnr. Kart nr. Utført Dato CJ Kontrollert KaK Godkjent KaK

23 N1 H3 Tegneforklaring Vurdert område Planomrade B1 Arealbruk Bustad Forretning Industri H4 Hytte Alpin LNF - Stølsreservat Parkering Faresone Nominell årlig frekvens >= 1/1000 Målestokk (A3): 1:5 000 Datum: ETRS 1989, Kartprojeksjon: UTM 33 Kommunedelplan Gravfjellet Hytteområde H4 Faresoner km Prosjektnr. Kart nr. Utført Dato CJ Kontrollert KaK Godkjent KaK

24 H7a H7a H8 H7 H7b A1 Tegneforklaring Vurdert område Planomrade H6 Arealbruk Bustad Forretning Industri Hytte Alpin LNF - Stølsreservat Parkering Faresone Nominell årlig frekvens N1 >= 1/1000 Målestokk (A3): 1:5 000 Datum: ETRS 1989, Kartprojeksjon: UTM 33 Kommunedelplan Gravfjellet Hytteområder H6 øst, H7, H8 Faresoner km Prosjektnr. Kart nr. Utført Dato CJ Kontrollert KaK Godkjent KaK

25 H7a H8a Tegneforklaring H8 Vurdert område Planomrade Arealbruk Bustad H7 H6 Forretning A1 H7b Industri Hytte Alpin LNF - Stølsreservat Parkering Faresone Nominell årlig frekvens >= 1/1000 Målestokk (A3): 1:5 000 Datum: ETRS 1989, Kartprojeksjon: UTM 33 Kommunedelplan Gravfjellet Hytteområder H6, H7, H7a, H7b, H8, H8a Faresoner km Prosjektnr. Kart nr. Utført Dato CJ Kontrollert KaK Godkjent KaK

26 A1 Tegneforklaring Vurdert område Planomrade Arealbruk H6 Bustad Forretning Industri Hytte Alpin H5 LNF - Stølsreservat Parkering Faresone Nominell årlig frekvens >= 1/1000 Målestokk (A3): 1:5 000 Datum: ETRS 1989, Kartprojeksjon: UTM 33 Kommunedelplan Gravfjellet N1 Alpinområde A1 Faresoner km Prosjektnr. Kart nr. Utført Dato CJ Kontrollert KaK Godkjent KaK

27 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Øystre Slidre, kommunedelplan Gravfjellet. Vurdering av skredfare Dokumenttype/Type of document Rapport/Report Oppdragsgiver/Client Øystre Slidre kommune Distribusjon/Distribution Begrenset/Limited Emneord/Keywords Skredfarevurdering, snøskred, steinsprang, flomskred, sørpeskred Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Norge Kommune/Municipality Oppland Sted/Location Øystre Slidre Kartblad/Map 1617 II Slidre UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone 32 N E Dokumentnr./Document No R Dato/Date 1. oktober 2012 Rev.nr.&dato/Rev.No.&date 0 Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: 0 Originaldokument CJ KaK Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 1. oktober 2012 Sign. Prosjektleder/Project Manager Christian Jaedicke Mal rev. dato: Skj.nr. 043

28

29