Rolvsvåg industriområde Vurdering av fare for skred

Transkript

1 Rolvsvåg industriområde Vurdering av fare for skred R 10. januar 2013

2

3 Prosjekt Prosjekt: Rolvsvåg industriområde Dokumenttittel: Vurdering av fare for skred Dokumentnr.: R Dato: 10. januar 2013 Rev. nr./rev. dato: 0 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Norconsult AS Kontaktperson: Mona Hermansen Kontraktreferanse: Oppdragsbekreftelse datert For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Kjetil Brattlien Karstein Lied Ulrik Domaas Sammendrag NGI har vurdert faren for skred i det planlagte industriområdet i Rolvsvåg. Det aller meste av arealet er sikkert. I området finnes det et ti-talls brattkanter der det kan utløses steinsprang, og i noen grad mindre snøskred. I en bekk som renner inn i området kan det forekomme sørpeskred. Faresonene for skred er tegnet inn på kart vedlagt rapporten. Alle områdene kan sikres mot skred med relativt enkle tiltak dersom dette skulle være nødvendig

4 Innhold Dokumentnr.: R Side: 4 1 Innledning 5 2 Beliggenhet og topografi. 5 3 Generelt om skred Aktuelle skredtyper for området 5 4 Plan og bygningslovens sikkerhetskrav mot skred 6 5 Vurdering av faren for skred i industriområdet Generelt Snøskred og løsmasseskred Steinsprang Sørpeskred 16 6 Sikringstiltak 17 Figurer Fig 1: Oversiktskart Fig 2: Kart med faresoner for skred, 1:2500 Kontroll- og referanseside

5 Dokumentnr.: R Side: 5 1 Innledning Etter oppdrag fra Norconsult ved Oppdragsbekreftelse har NGI vurdert faren for skred for det planlagte industriområdet i Rolvsvåg, Samnanger kommune. Befaring på stedet ble foretatt av K. Lied fra NGI. Som grunnlagsmateriale i saken foreligger Reguleringsplan for Øvre Rolvsvåg Industriområde, utarbeidet av Norconsult. Sannsynligheten for skred for de bestående bygningene er ikke vurdert. 2 Beliggenhet og topografi Området ligger nær inntil fv 137. Øst/vestlig utstrekning er ca 900 m, nord/sørlig ca 500 m, se kart Fig 1. Industrifeltet er karakterisert av en rekke høydedrag med brattkanter, og med flate myrområder mellom. Brattkantene er fra ca 10 m til ca 50 m høye.. Brattkantene er stort sett dekket av skog. Dette gjelder også de flatere områdene, bortsett fra de mest utpregete myrområdene som er skogbare. Faren for skred er vurdert ut fra dagens vegetasjonsforhold. Dersom skogen i brattkantene og høydedragene fjernes helt eller delvis, vil sannsynligheten for skred kunne øke. Sandeelva renner gjennom området fra de høyereliggende fjellpartiene mot vest. Midtveis i området, ved Steinshaugen, kommer det inn en bekk fra Øykjadalområdet i nord. 3 Generelt om skred 3.1 Aktuelle skredtyper for området Aktuelle skredtyper i bratte fjellsider er vanligvis: snøskred, våte og tørre sørpeskred, dvs. utglidning av vannmettet snø steinsprang, steinskred flomskred, jordskred Snøskred utløses vanligvis der terrenget er mellom 30º og 50º bratt. Der det er brattere, glir snøen ut i små porsjoner uten at det dannes større snøskred. Fjellsider som ligger i le for de vanligste nedbørførende vindretninger er mest utsatt for snøskred. Likeledes går det oftest skred i skar, bekkedaler og andre forsenkninger fordi det samles opp mest snø på slike steder. Fjellrygger og fremstikkende knauser blåses som regel frie for snø. Hvis skogen står tett i fjellsiden vil dette hindre utløsning av snøskred. Forutsetningen er at trærne er så høye at de ikke snør ned. Som regel må det komme fra 0,5-1 m snø i løpet av to til tre døgn sammen med sterk vind for at store snøskred skal bli utløst. Markerte temperaturstigninger kan også føre til at det går snøskred.

6 Sørpeskred er en spesiell type snøskred der snøen inneholder så mye vann at den blir flytende. Skredene følger helst bekke- og elvedrag og utløses gjerne i myrområder, utløp av vann eller i slake forsenkninger. Sørpeskredene kan forekomme i ulike terrengtyper og kan være vanskelig å forutsi. De utløses helst når snøen er løs og lett, i nysnø eller grovkornet løs snø, som følge av sterkt regn eller snøsmelting. Sørpeskred kan nå langt selv i slakt terreng. Steinskred og steinsprang forekommer vanligvis i bratte oppsprukne fjellpartier der terrenghelningen er større enn 40-45º. Steinsprangene utløses fra steile sprekker og overheng som har utviklet seg over lang tid pga forvitring. Det vanligste er mindre utfall på noen fåtalls kubikkmeter, men større steinskred kan også tidvis forekomme. Steinsprang forekommer helst om våren og høsten, enten som følge av frysing/tining og rotsprengning eller pga store nedbørmengder som fører til høyt vanntrykk i sprekkene i fjellet. Frittliggende blokker kan også bli satt i bevegelse av slike prosesser. Løsmasseskred/Jordskred utløses i bratte fjellsider der det ligger løsmasser og hvor terrenget er brattere enn 25-30º. Løsmasser med stort finstoffinnhold som for eksempel i leire, kan bli utløst i enda slakkere terreng. Flomskred som følger bekker og elver kan bli utløst i løp med helning helt ned mot 15 o. Jord- og flomskred blir gjerne utløst etter langvarig nedbør, eller etter korte, men intense regnskyll. Sterk snøsmelting kan også føre til utløsning av slike skred, men da oftest i kombinasjon med regn. Dokumentnr.: R Side: 6 4 Plan og bygningslovens sikkerhetskrav mot skred I Byggteknisk forskrift (TEK 10) til plan- og bygningsloven er det gitt nærmere bestemmelser om plassering og prosjektering av byggverk. Byggverk plasseres i fire sikkerhetsklasser, ut fra størrelsen på konsekvensen av skred har slik som vist i (1) og (2) nedenfor: (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000

7 I vurderingen av hvilken sikkerhetsklasse byggverket kommer i, må det tas hensyn til både konsekvenser for liv og helse, samt økonomiske verdier. I områder som kan utsettes for flere typer skred er det den samlede nominelle årlige sannsynligheten for skred som skal legges til grunn. Retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred: Sikkerhetsklasse S1 Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er mindre garasjer, båtnaust, boder, lagerskur med lite personopphold og mindre brygger for sport og fritid. Sikkerhetsklasse S2 Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift, mindre driftsbygninger i landbruket, samt mindre kaier og havneanlegg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse 2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. Sikkerhetsklasse S3 Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis over 10 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/rekkehus med tre enheter eller mer, boligblokker, brakkerigger, næringsbygg, større driftsbygninger, skoler, barnehager, lokale beredskapsinstitusjoner, overnattingssteder og publikumsbygg. Dokumentnr.: R Side: 7 Ut fra beskrivelsen ovenfor vil de planlagte bygningene i industriområdet høyst sannsynlig falle inn under Sikkerhetsklasse S3, der sannsynligheten for skred ikke skal overstige 1/5000 pr år. I denne rapporten er dette sikkerhetsnivået lagt til grunn mht sannsynlighet og utbredelse av skred. 5 Vurdering av faren for skred i industriområdet. 5.1 Generelt Brattkantene har stort sett et tynt løsmassedekke, og disse er i det vesentligste dekket av skog. Terrenghelningen i brattkantene varierer fra 30 o til ca 70 o. Dette er bratt nok til at både stein, jord, og snøskred i prinsippet kan tenkes å forekomme.

8 Dokumentnr.: R Side: Snøskred og løsmasseskred Pga av den tette skogvegetasjonen er det liten sannsynlighet for utløsning av snøskred, bortsett fra at mindre utglidninger på enkelte svabergpartier kan skje. Utglidningene vil være små, og stoppe nær inntil foten av skrentene. Fordi løsmassedekket er relativt tynt anser vi også faren for løsmasseskred å være liten. Eventuelle utglidninger vil være små med begrenset rekkevidde, og stoppe nær foten av de bratte partiene. 5.3 Steinsprang Steinsprang vil kunne forekomme fra flere av brattkantene. Tidligere utfall av stein er en indikasjon på hvor ofte steinsprang forekommer fra et bestemt område. Generelt sett finnes det få steinblokker nedenfor brattkantene i industriområdet, men mindre urer og enkeltblokker kan ses noen steder. De enkelte steinsprangområdene er omtalt nedenfor. Beliggenheten av områdene er vist på kart Fig 2. Faregrensene på Fig. 2 er digitale og kan oversendes som egen fil om ønskelig. Til beregning av rekkevidden til steinsprang har vi benyttet en erfaringsmodell fra en rekke steinsprang i Norge. (Domaas 1994) Område 1og 2. Område 1 ligger lengst mot sørvest i planområdet og består av en ca 50 m høy brattkant med lengde ca 200 m. Brattkanten er delt i to avsatser av et horisontalt platå med bredde inntil 50 m, se Foto nr 1. Sandeelven renner inn i planområdet like sør for området.

9 Dokumentnr.: R Side: Foto nr 1. Område 1og 2. Sandeelven ses til venstre De bratteste partiene i Område 1 er markert oppsprukket, og stedvis ligger det urmasser ned til plangrensen, se Foto nr 2. Det ligger også enkelte blokker inntil ca 5 m innenfor plangrensen. Beliggenheten av urmassene og enkeltblokkene, samt oppsprekingsgraden viser at det har forekommet steinsprang fra brattkanten og at steinsprang også vil forekomme i fremtiden. Fra den øvre brattkanten kan det også forekomme utfall, men denne er mindre oppsprukket og sannsynligheten for steinsprang herfra anses for å være liten. Det horisontale platået vil også stoppe de fleste utfallene herfra. Som tidligere nevnt kan det forekomme mindre utglidniner av snø fra bratte svabergpartier, og dette kan ikke utelukkes fra Område 1. Faregrensen for sannsynlighet 1/5000 pr år for steinsprang og utglidninger av snø ligger ca 30 m fra fjellfoten, slik som vist på kart Fig. 2.

10 Dokumentnr.: R Side: 10 Foto nr 2. Detalj av bratthenget i Område 1. Urmasser til plangrensen Mellom Område 1 og 2 ligger det urmasser i et lite daldrag, se Foto nr 3. Urmassene stammer fra utfall fra Område 1 og strekker seg mot plangrensen. Terrenghelningen nederst i uren er omkring 22 o som er en lav gradient for uravsetninger. Det er derfor lite sannsynlig at rekkevidden av enkeltblokker vil bli større enn ca 25 m inn i planområdet.

11 Dokumentnr.: R Side: 11 Foto nr 3. Urmasser mellom Område 1 og 2 Område 2 er en ca 25 m høy og 100 m lang fjellrygg. Øverst i fjellryggen ligger et 5-10 m høyt brattheng. Bratthenget er tett oppsprukket og med mindre overheng, se Foto nr 4. Den tette oppsrekkingen tyder på at blokkstørrelsen i fremtidige utfall vil være liten, sannsynligvis under 1 m 3. Blokker fra tidligere steinsprang kan ses enkelte steder, i ett tilfelle frem til plangrensen lengst mot øst. En mindre utflating nedenfor bratthenget vil bremse eventuelle blokker slik at rekkevidden av steinblokker inn i planområdet begrenses til ca 20 m som vist på kart Fig 2.

12 Dokumentnr.: R Side: 12 Foto nr 4. Oppsprukket berg i Område Område 3 Område 3 (Raudsteinhaugen) er ca 150 m lang og ca 30 m høy ved vestgrensen av planområdet, se Foto nr 5. De øverste er bratte nok til at utfall av stein kan forekomme. Høydedraget er skogkledt, og det vil derfor ikke utløses snøskred av betydning for planområdet. Det finnes praktisk talt ikke steinblokker fra steinsprang i nærheten av plangrensen, og vi anser derfor sannsynligheten for fremtidige utfall å være liten, men kan ikke ses helt bort fra. Faregrensen for utfall ligger nær inntil foten av skråningen slik som vist på kart Fig 2.

13 Dokumentnr.: R Side: 13 Foto nr 5. Område 3. Raudsteinshaugen Område 4 Område 4 består av et langstrakt skogkledt høydedrag med en skrent som følger vestgrensen av planområdet nord for Område 3. Nærmest Område 3 er høyden mellom ca 10 og 15 m og stiger gradvis mot øst til ca m, se Foto nr 6. Foto nr 6. Den østligste og høyeste delen av Område 4.

14 Dokumentnr.: R Side: 14 Foto nr 7. Det laveste partiet av Område 4. En utrast blokk kan ses i forgrunnen til høyre. Skrenten er brattere enn 30 o, og noe oppsprukket, se Foto nr 6 og Foto nr 7. Det finnes enkelte blokker på det flate myrområdet nedenfor skrenten, men her er ingen utpreget urdannelse. Nedenfor den høyeste delen av skrenten ligger det noen få enkeltblokker med størrelse inntil ca 0,5 m 3. Sannsynligheten for nye utfall kan ikke ses bort fra. Faregrensen ligger ca 20 m inn i planområdet lengst sør og ca 30 m inn i planområdet lengst nord der fjellsiden er høyest, slik som vist på kart Fig Område 5 Område 5 består av tre mindre brattkanter i den nordlige- delen av planområdet, merket 5a-5c. Høyden varierer mellom ca 5 og 10 m. Alle tre er brattere enn 30 o. 5a har en lengde på ca 40 m, og er delvis oppsprukket, med fare for utfall. Faregrensen er vist på kart Fig 2. Skrent 5b og 5c antas å ha en mindre sannsynlighet for utfall enn sikkerhetskravet 1/5000 pr år Område 6 Område 6 består av i hovedsak av to skrentpartier 6a og 6b som er brattere enn 30 o. Skrent 6a er ca 15 m høy, delvis skogkledt, relativt sterkt oppsprukket og med noe urmasser nedenfor, se Foto nr 8.

15 Dokumentnr.: R Side: 15 Foto nr 8. Område 6a. Relativt sterkt oppsprukket skrent med urmasser nedenfor. Utfall av steinblokker vil kunne forekomme med større sannsynlighet en 1/5000 pr år. Fra de åpne partiene i skogen kan mindre snøskred bli utløst. Den kombinerte faregrensen for stein- og snøskred ligger ca 15 m utenfor skråningsfoten slik som vist på kart Fig. 2. Skrent 6b er sammensatt av 3-4 mindre enkeltskrenter med fallhøyde ca 3-10 m. Skrentene er lite oppsprukket. Sannsynligheten for utfall antas å være mindre enn 1/5000 pr år Område 7-8 Område 7 ligger nær den nordøstlige plangrensen og består av to mindre skrenter, 7a og 7b, med høyder på ca 5 m. Skrentene er lite oppsprukket, spesielt 7b, der sannsynligheten for utfall er mindre enn 1/5000 pr år. Fra 7a kan det ikke ses helt bort fra at utfall kan forekomme. Faregrensen er vist på Fig 2. Område 8 er en ca 80 m lang og m høy skrent som ligger på østsiden av et utplanert rigg- og lagerområde. Mot nord faller terrenget av i et lite dalføre. I den nordlige delen av skrenten ligger det enkelte blokker som indikerer at utfall har forekommet. Sannsynligheten for nye utfall regnes å være større enn 1/5000 pr år. Faregrensen er vist på kart Fig. 2.

16 Dokumentnr.: R Side: Område 9 Område 9 ligger på nedsiden (østsiden) av det som i dag er utbygd av industrifeltet, og ovenfor fylkesvegen. Området er en ca 30 o bratt skråning dekket av løsmasser og skog, med lengde ca 160 m og høyde inntil 15 m. Det er ingen synlige brattkanter i skråningen. Plankartet for området viser at det ikke er planlagt bygninger i eller nedenfor skråningen. NGI kjenner ikke til løsmassenes kvalitet eller mektighet i skråningen, og uten at det foretas grunnundersøkelser er det ikke mulig å si noe spesifikt om stabiliteten av området. Så lenge det ikke foretas inngrep i skråningen eller i foten antas sannsynligheten for skred å være liten. Dersom det skal bygges på nedsiden av skråningen bør det foretas en grundigere vurdering av stabiliteten basert på grunnundersøkelser Område 10 Område 10 ligger lengst sør i planområdet, sør for Sandelva. Her ligger det to mindre brattkanter ca 59 m vest for de eksisterende bygg nr 48. En litt større brattkant ligger ca 175 m vest for bygningen. Alle tre brattkantene virker lite oppsprukket og med en sannsynlighet for utfall som er mindre enn 1/5000 pr år. 5.4 Sørpeskred Rent klimatisk ligger forholdene til rette for sørpeskred, med de store nedbørmengdene som kommer i distriktet. Årsnormalen for Rolvsvåg er ikke kjent fordi det ikke finnes nedbørstasjoner i nærheten, men i følge senorge.no, er normal årsnedbør sammenlignbar med nedbøren i Bergen, dvs rundt 2500 mm. I følge samme kilde er normal maksimal snødybde i området mellom 50 cm og 100 cm. Sørpeskred vil neppe bli utløst innenfor selve industrifeltet, men kan bli utløst i nedbørfelt til bekken som renner inn i industriområdet like sør for Steinshaugen. Bekken er forgrenet i to løp, med samløp ca 150 m ovenfor industriområdet. I disse løpene finnes det tjern og myrområder, med terrengforhold som er typiske for utløsning av sørpeskred. Bekken har et nedbørfelt på ca 700 dekar, noe som gjør at vannføringen under intense perioder med regn på snødekket mark, eller sterk snøsmelting kan føre til sørpeskred. Fra samløpet og ned til industrifeltet passerer bekken en strekning på ca 150 m med et fall på ca 4 o. På denne strekningen vil eventuelle sørpeskred miste mye av hastigheten og snøsørpen vil i stor grad stanse opp. Flomvann og noe sørpeskredmasser vil imidlertid kunne renne inn i industrifeltet og gå ut av dagens løp som er svingete og grunt. Faregrensen for sørpeskred med sannsynlighet større enn 1/5000 pr år er vist på kart Fig 2, merket 11.

17 Dokumentnr.: R Side: 17 6 Sikringstiltak Dersom områdene som er utsatt for skred med større sannsynlighet enn 1/5000 pr år kommer i konflikt med plassering av de planlagte bygningene kan områdene sikres. Beskrivelse og dimensjonering av sikringstiltak inngår ikke i oppdraget, men generelt sett mener vi at steinsprangområdene enten kan sikres med rensk, bolting og nett av de ustabile partiene oppe i de laveste skråningene, eller ved bruk av steinspranggjerder ved skråningsfoten for de høyeste områdene. For å gi områdene rundt bekken en tilstrekkelig sikkerhet mot sørpeskred kan løpet rettes ut og utvides fra ca 50 m ovenfor plangrensen og ned til Sandelva. Om ønskelig kan vi foreta planlegging og dimensjonering av sikringstiltak dersom sikring skulle bli aktuelt. Referanse: Domaas, U. 1994: Geometrical methods of calculating rockfall range. NGI report

18 ± 0 5 km Målestokk (A4): 1: Datum: EUREF89, Kartprojeksjon: UTM 33 Norconsult AS Rolvsvåg industrområde Dokumentnr Kart nr. 1 Oversiktskart Utført KST Dato Kontrollert KL Godkjent UD

19 4 5B 5C 6A 5A 7A Tegnforklaring 7B 6B Vurdert område 3 Plangrense 8 Faresone 9 Nominell årlig frekvens >= 1/5000 Helning B 10A Målestokk (A3): 1:3 000 Datum: EUREF89, Kartprojeksjon: UTM 33 Norconsult AS Rolvsvåg industriområde m Kart over områder med sannsynlighet for skred større enn 1/5000 pr år. Prosjektnr. Kart nr. Utført Dato KST Kontrollert KL Godkjent UD

20 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Rolvsvåg industriområde. Vurdering av fare for skred. Dokumenttype/Type of document Rapport/Report Oppdragsgiver/Client Norconsult AS Emneord/Keywords Steinsprang, sørpeskred, faresoner for skred Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Hordaland Kommune/Municipality Samnanger Sted/Location Rolvsvåg Kartblad/Map 1215 IV Samnanger UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone 32 N E Distribusjon/Distribution Begrenset/Limited Dokumentnr./Document No R Dato/Date 10. januar 2013 Rev.nr.&dato/Rev.No.&date 0 Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: 0 Originaldokument KL UD Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 10. januar 2013 Sign. Prosjektleder/Project Manager Kjetil Brattlien Mal rev. dato: Skj.nr. 043

21

22