Teknisk notat. Innhold. Tildekking av mudrede områder som tiltak mot restforurensning

Transkript

1 Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 30. juni 2009 Dokumentnr.: TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Espen Eek og Audun Hauge Tildekking av mudrede områder som tiltak mot restforurensning Innhold 1 Innledning 2 2 Behov for tildekking 2 3 Krav til tykkelse og konsistens av tildekking 3 4 Gjennomførbarhet av tildekking i ulike områder 3 5 Effekten av tildekking på bunnfauna 4 6 Anbefaling om tildekking i de ulike delområdene Områder som ikke skal trafikkeres av cruisskip Områder som skal trafikkeres av cruisskip Småbåthavner 5 7 Oppsummering 5 Figurer: fig. 1 Situasjonsplan tiltak Bjørvika fig. 2 Situasjonsplan tiltak Pipervika Kontroll- og referanseside

2 Dokumentnr.: TN Dato: Side: 2 1 Innledning Med bakgrunn i Oslo havns sluttrapport Ny sjøbunn etter tiltak i Oslo havn, datert 30. Mars 2009, har SFT i brev av 8. Mai 2009 pålagt Oslo Havn KF å utrede: 1. Behovet for- og muligheten til ytterligere tildekking av de delområdene i Bjørvika og Pipervika som fremdeles har konsentrasjoner av de aktuelle miljøgiftene med median i tilstandsklasse III eller høyere. 2. Utrede omfanget av hot-spot-områder innenfor de arealene i Bjørvika og Pipervika som allerede er tildekket og behov for- og egnethet av ytterligere tildekking av disse med rene masser. Utredningen skal gjennomføres med utgangspunkt i de eksisterende målingene. 3. Mulighet for ytterligere miljøforbedring i alle de fire mudrede småbåthavnene. 4. Praktisk gjennomførbarhet av ytterligere tildekking der dette er nødvendig, inkl. anbefaling om konsistens og tykkelse av tildekkingslaget. Vurdering av forekomst av hot-spot-områder (punkt 2) er inkludert i den reviderte utgave av sluttrapporten samt underliggende delrapporter (NGI rapport nr , -62, -63 og -64). Dette notatet omhandler utredning av behov og muligheter for tildekking i Pipervika, Bjørvika og småbåthavnene, samt praktiske hensyn knyttet til gjennomføringen av en slik tildekking. 2 Behov for tildekking Områder i Oslo havn som bare er mudret og ikke senere dekket til, viser at tilstandsklasse II eller bedre ikke oppnås for alle parametre. Ytterligere kvalitetsforbedring er mulig å oppnå med mudring, men det er knyttet stor usikkerhet i forhold til kost-/nytte effekten av et slikt tiltak. Etter mudring vil det som oftest ligge et tynt sjikt med resedimentert/omrørt materialet som er vanskelig å få opp uavhengig av mudringsmetode som brukes. Erfaringer med tildekking av forurenset sjøbunn har imidlertid vist gode resultater i dette prosjektet. Det anbefales derfor at tildekking vurderes som avbøtende tiltak for de områdene der nivået av restforurensningen gjør at målsetningen om tilstandsklasse II i ny sjøbunn ikke har blitt oppnådd. Analyse av nytt materiale som sedimenterer i Oslo havn og former den fremtidige sjøbunnen viser at det innholder forurensning fra eksisterende aktive kilder på land. Dette materialet vil legge seg på den mudrete sjøbunnen eller tildekkingslaget, noe som tilsier at en må forvente at opprettholdelse av klasse II i disse områdene på langsikt blir vanskelig uten forbedret kildekontroll på land. Det er imidlertid gjort et betydelig arbeid for å redusere avrenning av forurensning fra land i forbindelse med utbygging i Bjørvika:

3 Opprydding i nedre del av Akerselva Bygging av oppsamlingsledning for overvann fra området Oppsamling av overvann i forbindelse med senketunellen og omlegging av veisystemet i Bjørvika. Disse tiltakene gjør at det forventes en kvalitetsforbedring av sedimenterende materialet som danner ny sjøbunn i fremtiden. Dokumentnr.: TN Dato: Side: 3 3 Krav til tykkelse og konsistens av tildekking Tildekking av de mudrede områdene utføres slik at overflatelaget (her definert som de øverste 10 cm) tilfredsstiller kravet om konsentrasjoner tilsvarende klasse II. Videre skal tildekkingen gi beskyttelse mot erosjon og hindre transport av miljøgifter fra underliggende sedimenter. I områder som har vært dekket til i Oslo havn har SFT stilt krav om at det skal tilstrebes en tykkelse på tildekkingslaget på 20 cm og at 90 % av arealet bør ha en tykkelse på minimum 10 cm. En slik tildekking vil i de fleste tilfeller gi en god beskyttelse mot forurensningstransport fra sjøbunnen. Forurensningstransport fra land som sedimenterer på toppen av tildekkingen vil dermed styre den langsiktige miljøkvaliteten i området. Det arbeides imidlertid for tiden med utprøving av tildekkingssjikt tynnere enn 10 cm i FoU prosjekter både i Norge og utlandet. Det vurderes om tilstrekkelig effekt kan oppnås ved å bruke aktive materialer i tynne tildekkingslag på forurenset sjøbunn. Dette kan være en metode som er egnet for tildekking i områder der kravet til seilingsdyp umuliggjør tykk tildekking, eller der installasjoner som flytebrygger eller kaier gjør det vanskelig å legge ut en konvensjonell tildekking. Hvilke materialer og tykkelser som kan anvendes for å oppnå ønsket effekt ved tynntildekking er tema som studeres i forskningsprosjektene, og det forventes svar/anbefalinger i løpet av 2-3 år. 4 Gjennomførbarhet av tildekking i ulike områder I områdene Revierkaia og Lohavn ønsker Oslo Havn KF å opprettholde seilingsdyp for store båter. Her kan proppellstrøm føre til betydelig risiko for erosjon av tildekkingsmasser. I disse områdene må en evt tildekking med grove masser som gir god beskyttelse mot erosjon designes spesielt. Dersom en tildekkingstykkelse på 20 cm kommer i konflikt med ønsket seilingsdyp i noen deler av området kan det mudres ytterligere før det dekkes til. Det er spesielt Revierkaia som skal opprettholdes som kai for cruiseskip i lang fremtid, og i slike områder vil risikoen imidlertid være stor for at dekklaget ikke blir kontinuerlig og soner med lite dekkmasser oppstår. En må vurdere behovet for

4 at disse områdene trengs å dekkes til ut fra risiko området måtte representere. Det vil være en liten andel forurensning som ligger igjen her, og det vil bli en stor omsetning av partikulert materiale her. Dokumentnr.: TN Dato: Side: 4 5 Effekten av tildekking på bunnfauna Tildekking på uforstyrret sjøbunn kan ha en akutt negativ effekt på organismene som lever på sjøbunnen. Forsøk har imidlertid vist at tildekking med 20 cm knuste masser eller leire har liten eller ingen negativ effekt på bunnfaunaen (se NGI-rapport ). Områdene som planlegges tildekket er allerede mudret slik at sjøbunnen her er blitt utsatt for en betydelig fysisk forstyrrelse. Tildekking med sandige materialer som beskrevet over, forventes derfor å ha liten tilleggseffekt på bunnlevende organismer. Det forventes at sjøbunnen vil re-koloniseres etter tildekkingen. 6 Anbefaling om tildekking i de ulike delområdene 6.1 Områder som ikke skal trafikkeres av cruisskip NGI anbefaler at områdene i Bjørvika der det ikke er oppnådd klasse II dekkes til med 20 cm rene masser. I Bjørvika gjelder dette områdene 7 og deler av 8 (Figur 1). I Pipervika gjelder dette området 4 (Figur 2). Vi anbefaler at det benyttes oppkuttet leire dersom det er tilgjengelig eller sandige/grus masser med kornstørrelse 0 8 mm som har vært benyttet tidligere til tildekking i Oslo havn. I Pipervika, der det er krav til seilingsdyp, anbefales en tilsvarende tynntildekking som beskrevet for småbåthavnene. 6.2 Områder som skal trafikkeres av cruisskip Revierkaia og Lohavn skal kunne brukes til anløp av større båter (cruiseskip). I disse områdene vil det være krav til seilingsdyp. Sjøbunnen i disse områdene vil bli utsatt for betydelig erosjon fra propellstrøm fra båtene. For å designe en riktig tildekking med kornstørrelse i områdene som utsettes for propellerosjon kan det gjøres et estimat av forventet strømhastighet fra båter som forventes å anløpe kaiene. Dette vil stille krav til kornstørrelse i topplaget og kan føre til et tildekkingsdesign med en tykkelse på mer enn 20 m. Utleggingen av et slikt tildekkingslag forutsetter at dette ikke kommer i konflikt med krav til seilingsdyp. Følgende tiltak kan vurderes for å oppnå tilstandsklasse II ved Revierkaia og i Lohavn:

5 1. Tildekking med cm sand/grus (0-8 mm) og cm erosjonsbestandige masser på toppen. Tykkelsen på en slik tildekking vil bestemmes av dimensjonerende strømhastighet fra båter som forventes å anløpe disse områdene. 2. Mudring cm av dagens sjøbunn etterfulgt av tildekking som beskrevet over dersom krav om klasse II ikke er oppnådd med mudringen. 6.3 Småbåthavner I småbåthavnene er det av praktiske årsaker bare mudret i deler av det opprinnelige tiltaksområdet. Ytterlige tiltak vil ha de samme begrensninger. To alternative metoder er derfor aktuelle for tildekking av disse områdene: 1. Fjerning av flytebrygger for tildekking tilsvarende som foreslått i de øvrige områdene. Seilings dyp bør imidlertid ikke forringes for mye. 2. Tynntildekking ved hjelp av utpumping av tildekkingsmasser under installasjonene. Det siste alternativet vil bli testet ut i de nevnte forskningsprosjektet, og resultater vil foreligge i løpet av et par år. Dette vil gi nyttige erfaringer med slik tildekking med tanke på gjennomføringen i småbåthavnene. Dokumentnr.: TN Dato: Side: 5 7 Oppsummering Tildekking er en egnet metode for ytterlige kvalitetsforbedring i sedimentene der tilstandsklasse II ikke er oppnådd. Dette forutsetter imidlertid at tilførselen av forurensning fra land har blitt redusert til samme tilstandsklasse. Tildekking med sandige masser eller leire i tykkere lag er en teknologi som har vært anvend i Oslo havn tidligere med god resultat. I områder med sterk erosjon fra store båter må en evt tildekking designes spesielt, eller en må vurdere behovet ut fra den risiko gjenværende forurensning i disse områdene utgjør. I områder der lagtykkelse er en begrensning vil tynntildekking kunne anvendes. Denne metode er imidlertid under utvikling og basert på resultater som forventes i løpet av et par år kan dette utføres optimalt.

6

7

8 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Oslo Havn KF- Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Tildekking av mudrede områder som tiltak mot restforurensning. Dokumenttype/Type of document Distribusjon/Distribution Rapport/Report Teknisk notat/technical Note Oppdragsgiver/Client Oslo Havn KF Emneord/Keywords Fri/Unlimited Begrenset/Limited Ingen/None Dokument nr/document No TN Dato/Date Rev.nr./Rev.No. 0 Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Havområde/Offshore area Kommune/Municipality Feltnavn/Field name Sted/Location Sted/Location Kartblad/Map Felt, blokknr./field, Block No. UTM-koordinater/UTM-coordinates Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: 0 Originaldokument AH AP Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 30. juni 2009 Sign. Prosjektleder/Project Manager Audun Hauge

9

10