Teknisk notat. Innhold. Skredfarevurdering GNR/BNR 10/3 Skei i Jølster

Transkript

1 Teknisk notat Til: Flataker Landskap v/: Kari Johanne Flataker Kopi: Fra: NGI Dato: 19. juli 2011 Dokumentnr.: TN Prosjekt: Skredfarevurdering gbnr 10/3 Skei, Jølster Utarbeidet av: Peter Gauer Prosjektleder: Peter Gauer Kontrollert av: Christian Jaedicke Skredfarevurdering GNR/BNR 10/3 Skei i Jølster Innhold 1 Innledning 2 Lovverkets sikkerhetskrav (TEK10 4. nov. 2010, foreløpig) 3 Beliggenhet 3.1 Meteorologiske forhold i området 3.2 Terreng 4 Snøskredhendelser 5 Skredfarevurdering 5.1 Steinsprang 5.2 Snø- og sørpeskred 6 Faresoner 7 Sikringsmuligheter 8 Referanse Kart Kart nr. 01 Skei i Jølster GNR/BNR 10/3 Kart nr. 02 Skei i Jølster GNR/BNR 10/3 Kontroll- og referanseside

2 1 Innledning Dokumentnr.: TN Side: 2 På oppdrag fra Flataker Landskap har NGI vurdert faren for skred ved eiendom GNR/BNR 10/3 i Skei, Jølster kommune. Oppdraget ble gjennomført i forbindelse med ønske om å utbygge området GNR/BNR 10/3. Befaring ble utført Figur 1. Oversiktskart; eiendom GNR/BNR 10/3 som blitt kartlaget er indikert med en svart polygon. Stiplet polygon markerer vurderte området. Figur viser også kjente steinsprang- og skredhendelser i området (NGU/skrednett): blå punkter er snøskred; svart er steinsprang eller fjellskred, og gul punkt indiker et jordskredet.

3 2 Lovverkets sikkerhetskrav (TEK10 4. nov. 2010, foreløpig) Dokumentnr.: TN Side: 3 Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift stiller krav til sikkerhet mot skred: 1. Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. 2. For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell 1 Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde (TEK10 4. nov. 2010, foreløpig) Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Sikkerhetsklasse S1: Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er mindre garasjer, båtnaust, boder, lagerskur med lite personopphold og mindre brygger for sport og fritid. Sikkerhetsklasse S2: Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift, mindre driftsbygninger i landbruket, samt mindre kaier og havneanlegg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse 2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene.

4 Sikkerhetsklasse S3: Dokumentnr.: TN Side: 4 Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis over 10 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/ rekkehus med tre enheter eller mer, boligblokker, brakkerigger, næringsbygg, større driftsbygninger, skoler, barnehager, lokale beredskapsinstitusjoner, overnattingssteder og publikumsbygg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv. Anlegg som ut fra sin funksjon må plasseres i skredfarlig område, som f. eks vannkraftanlegg, dammer o. l må konstrueres og oppføres slik at de er i stand til å tåle belastningene skred kan medføre. Fra store skred i bratt terreng kan det forekomme skadelige lufttrykkvirkninger. Sikkerhetskravene gjelder også slike sekundære virkninger av skred. Sikring mot skred Byggverk som reguleres av sikkerhetskravene i 7-3 annet ledd kan plasseres i områder der sannsynligheten for skred er større enn minstekravet i forskriften. Forutsetningen er at det gjennomføres sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal til det nivå som er angitt i forskriften. Bygninger kan dimensjoneres til å tåle krefter fra skred dersom skredlastene ikke er for store. Maksimal skredlast bør ikke være større enn anslagsvis 50 kpa 60 kpa. Farevurdering i denne rapporten inneholder bare grense for skredsannsynlighet 1/100 per år (S1) og 1/1000 per år (S2).

5 3 Beliggenhet Dokumentnr.: TN Side: Meteorologiske forhold i området Figur 2 viser en klimatisk oversikt fra den nærmeste meteorologiske stasjonen (Førde, Sogn og Fjordane #57170) i tidsperioden til Ved stasjonen er den gjennomsnittlige årsnedbøren 2228 mm med 1403 mm i vintermånedene. Maksimalt overservert døgnnedbør (24t) i løpet av denne perioden ble målt til 129 mm. Figur 3 viser den forventede returperioden for en-, tre- og femdagers nedbør i løpet av vintermånedene med lufttemperatur på < 1 C. Døgnnedbør på 40 mm per dag er ikke uvanlig for området. Fordi nedbøren øker med høyden, vil nedbørmengdene være høyere i de omkringliggende fjellområdene ved Skei. Figuren viser at forventet årlig maks 3-døgns nedbør i form av snø med en 100 års returperiode er rundt 180 mm. Store skred kan forventes ved nedbørmengde på 80 mm eller mer i løpet av tre dager. Snøskredfaren i området kan derfor forventes å være høy der terrenget legger til rette for dette. Figur 2. Normalverdier for nedbør, temperatur og vindforhold for værstasjonen, Førde, Sogn og Fjordane.

6 Dokumentnr.: TN Side: 6 Figur 3. Den forventede returperioden for en-, tre- og femdagers nedbør i løpet av vintermåneden med lufttemperatur på < 1 C. Figur 4 viser daglige middel, maksimum, og minimum snødybde fra Skei området i periode Maksimal observert snødybde er 132 cm i Skei i perioden fra til Figur 4. Daglig middel, maksimum, og minimum snødybde for Skei i Jølster til

7 Dokumentnr.: TN Side: 7 Figur 5. Returperiode for snødybde ved stasjonen Skei i Jølster. (beregningsperiode til ). Figur 5 viser returperiode for snødybde ved nedbørstasjon Skei i Jølster. Forventet snødybde med 100 år returperiode er 1.3 m til 1.5 m. Fordi snødybde øker med høyde over havet vil disse tallene være høyere for fjellområdet (utløsningsområdet). Klimadataene viser at snøskredfaren i området kan være høy der terrenget legger til rette for dette. 3.2 Terreng Figur 6 viser en oversikt over området sett mot nordvest. Eiendommen er markert med en rød linje. Mulig utløsningsområdet for snøskred mot eiendommen er indikert med grå/rød polygon. Eiendommen ligger mellom kote ca 210 og på nordøstsiden av Skeibukta og under Storefjellet. Gjennomsnittlig terrenghelling på eiendommen er ca 16. Fjellsida ovenfor eiendom strekker seg opp til 771 m og vender seg mot sørøst, slik at mulige utløsningsområder for snøskred ligger i le for vind fra nordvest. Store deler av fjellsiden er brattere enn (se Figur 7) og kan derfor gi opphav for både snøskred og/eller steinsprang. Deler av fjellsiden består av en gammel ur.

8 Dokumentnr.: TN Side: 8 Figur 6. Oversikt over området, sett mot nordnordvest. Eiendommen og utløsningsområdet er grovt markert. Figur 7. Helningskart over området. Farger indikerer terreng som er bratter enn 27.

9 Vegetasjonen i fjellsida opp til ca 700 moh består for det meste av mindre bjørker og einer med åpne flater. Skjønnsmessig antall av trær med diameter større enn 0.16 m er mindre enn 450/ha. Derfor kan det ikke utlukkes at skred kan løsne også i skogen. Store deler av bjørkene er skadet eller død (Figur 8) og har liten vernefunksjon. Bakken er for størstedelen dekket med gress og lyng (Figur 9 og Figur 8). Dokumentnr.: TN Side: 9 Figur 8 Bjørkeskogen på ca kote 370. Flere trær er død. Figur 9. Eiendom GNR/BNR 10/3 sett fra toppen i nærheten av Skredestøylen.

10 Dokumentnr.: TN Side: 10 Mellom kote ca 320 og 400 ligger en stripe granskog ovenfor nordøst siden av eiendommene. Denne stripen med grantrær kan anses som verneskog. Trærne er anslagsvis mellom 50 og 70 år gammel. Men pleietilstand av skogene er dårlig og flere tre er skadet av viltbitt (Figur 11). Der er ingen naturlig foryngelse av grantrær slik at vernefunksjon av skogen vil bli mindre i fremtiden. Figur 10. Stripe av grantrær som kan anses som verneskog.

11 Dokumentnr.: TN Side: 11 Figur 11. Viltbitt på grantrær. 4 Snøskredhendelser Det er registrert to snøskred i nærområdet på skrednett.no: på Fuglebakk registeret av Statens Vegvesen (etter informasjon fra Birger Fugle var dette et lite lokalt skred) på Fuglehaug registeret av Astor Furseth Birger Fugle oppga informasjon om skredhendelser om et snøskred som skal ha kommet lite øst av eiendommen nå til Skei sentrum i 1900-taller. Han nevnte også et sørpeskred langs Haugelva ( ). Det foreligger ingen kjente skredhendelser mot selve eiendommen. 5 Skredfarevurdering Steinsprang, snø og sørpeskred antas å være aktuelle skredtyper i området. 5.1 Steinsprang Der er ingen observerte ferske steinsprang ovenfor eiendommen. Basert på en skjønnsmessig vurdering av frekvensen for enkelte steinsprang og empiriske

12 beregninger antas det at sannsynligheten for steinsprang mot eiendom er mindre enn 1/1000 per år per enhetsbredde på 30 m. Dokumentnr.: TN Side: Snø- og sørpeskred Snøskredvurderingen er basert på en samlet vurdering av arbeid i felt og en analyse av terrenget, klimaet, historiske skredhendelser og beregningsmodeller for skredutløp. Utløpslengden av skred er vurdert med den empiriske alfabeta modellen (Lied, K. & Kristensen, K., 2003) og den dynamiske modellen RAMMS (Christen et al., 2010). Figur 12 viser et eksempel av beregninger med RAMMS. Figuren viser maksimal hastighet og indikerer forventet utløpslengde. Det er brukt parametre som samsvarer med standardverdiene for modeller for medium store skred. Skredvolumen er antatt å bli ca m 3 (snødybde d 1 m). Det blitt tatt hensyn til granskog i beregningene. Figur 12. Eksempel på beregninger med RAMMS av snøskred. Basert på feltobservasjoner, beregninger og skjønn kan det forventes at skred med årlig sannsynlighet på både 1/100 og 1/1000 vil nå deler av den vurderte eiendommen.

13 6 Faresoner Dokumentnr.: TN Side: 13 Faresonene for årlig sannsynlighet på 1/100 og 1/1000 er tegnet inn på kart 1 og 2. Deler av det vurderte området tilfredsstiller ikke kravene til sikkerhet for bygninger i sikkerhetsklasse S1 og S2. For å oppnå tilstrekkelig sikkerhet på deler av området må det derfor implementeres sikringstiltak. Vurdering er basert av dagens vegetasjon og tar spesielt hensyn til vernefunksjonen til granskogen. Dersom skogen vil svinner vil faresonen utvides mot øst. 7 Sikringsmuligheter Sikring mot snøskred skjer vanligvis med en av følgende metoder: 1. Forhindre skredutløsning ved å bygge kraftige gjerder (støtteforbygninger) i utløsningsområdene til snøskred. 2. Skredvoller for å stoppe eller lede skred bort fra usatt bebyggelse. 3. Dimensjonere og utforme bygningen til å tåle dimensjonerende skredlaster. Kan være aktuelt, men gir også utfordringer til plan- og bygningslovens sikkerhetskrav for utearealet. 8 Referanse Christen, M.; Kowalski, J. & Bartelt, P. (2010) RAMMS: Numerical simulation of dense snow avalanches in three-dimensional terrain. Cold Regions Science and Technology, 63, Lied, K. & Kristensen, K. (2003) Snøskred: håndbok om snøskred

14 ± Tegnforklaring Kartlagt område Vurdert område Faresone Nominell årlig frekvens >= 1/5000 >= 1/1000 >= 1/100 Flataker Landskap m Skei i Jølster GNR/BNR 10/3 Faresoner for skred og steinsprang med nominell årlig sannsynlighet på 1/100 og 1/1000 Målestokk (A3): 1:5.000 Dokument TN Utført PG Kontrollert CJ Godkjent PG Kart nr. 01 Dato Datum: WGS84, Kartprojeksjon: UTM 33N

15 ± Tegnforklaring Kartlagt område Vurdert område Faresone Nominell årlig frekvens >= 1/5000 >= 1/1000 >= 1/100 Flataker Landskap Skei i Jølster GNR/BNR 10/3 Dokument TN Kart nr m Faresoner for skred og steinsprang med nominell årlig sannsynlighet på 1/100 og 1/1000 med inspill til reguleringsplan Utført PG Kontrollert CJ Godkjent Dato Målestokk (A3): 1:2.500 PG Datum: WGS84, Kartprojeksjon: UTM 33N

16 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Skredfarevurdering GNR/BNR 10/3 Skei i Jølster Dokument nr/document No TN Dokumenttype/Type of document Rapport/Report Teknisk notat/technical Note Oppdragsgiver/Client Flataker Landskap Emneord/Keywords Skred Distribusjon/Distribution Fri/Unlimited Begrenset/Limited Ingen/None Dato/Date Rev.nr./Rev.No. 0 Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Sogn og Fjordane Kommune/Municipality Jølster Sted/Location Skei i Jølster Kartblad/Map 1318 III Breim Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. UTM-koordinater/UTM-coordinates 32 V N E Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: 0 Originaldokument PG CJ Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date Sign. Prosjektleder/Project Manager Skj.nr. 043

17

18