Prestalio- Skånevik Farevurderinger og tiltak

Transkript

1 Prestalio- Skånevik Farevurderinger og tiltak R 20. september 2012

2

3 Prosjekt Prosjekt: Prestolia Skånevik Dokumenttittel: Farevurderinger og tiltak Dokumentnr.: R Dato: 20. september 2012 Rev. nr./rev. dato: 0 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: Ørjan Tveiten Ørjan Tveiten Oppdragsbekreftelse For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Øyvind Armand Høydal Øyvind Armand Høydal Frode Sandersen Sammendrag

4 Innhold Dokumentnr.: R Side: 4 1 Innledning Befaringer og områdebeskrivelse Datagrunnlag Begrensninger og forbehold Krav til sikkerhet Sikkerhetsklasse S Sikkerhetsklasse S Sikkerhetsklasse S Sikring mot skred Aktuelle sikkerhetsklasser Skred Vurderte skredtyper i undersøkelsesområdet Jord og flomskred Steinsprang Snøskred/sørpeskred Faresoner for skred Tiltak Konklusjon Referanser Kartbilag Kontroll- og referanseside

5 Side: 5 1 Innledning På oppdrag fra Ørjan Tveiten har NGI blitt bedt om å vurdere tiltak for sikring mot jord/flomskred i forbindelse med en reguleringsplan i Skånevik, Etne kommune. Cowi har utført en skredkartlegging for reguleringsplanen, ref 1, men kunne ikke angi reelle tiltak for å sikre eller redusere faresonen. Sikringstiltak må sees på som tiltak for å redusere utbredelse av en faresone. Faresone og sikringstiltak er derfor koblede tema og NGI har derfor også selvstendig vurdert fare og utbredelse av faresone. For vurdering av andre skredtyper henvises det for øvrig til ref 1. Figur 1: Oversiktskart Skånevik med planområdets beliggenhet indikert med rød stiplet linje samt bekker med nedbørfelt (rosa linje) som påvirker reguleringsområdet.

6 Side: 6 Figur 2: Planområdet indikert med rød stiplet, helningskart og bekkeløp. 2 Befaringer og områdebeskrivelse NGI ved Øyvind Høydal befarte området august. Ørjan Tveiten var med på deler av befaringen. Reguleringsområdet ligger østenfor og i dalsiden opp for eksisterende bebyggelse. Lia er trinnvis bratt der vann og drensmønster følger enkelte hyller. Deler av reguleringsområdet er dyrket mark og noe av arealet har vært beitemark som delvis er plantet igjen med gran.

7 Side: 7 Figur 3 viser et foto av lisia der bekker er markert med blått. Farevurderingen er hovedsakelig knyttet til disse bekkene. Øvre blå bekk følger et lite dalsøkk i øvre del av lia før bekken går bratt ned delvis i ur og under vegetasjon. På flata bak granskogen renner denne bekken normalt vestover ned et dalsøkk, men ved store nedbørmengder har den gått rett fram og ned i søkket ved rød strek. Her er det 3-4 mindre renner, der den ene gikk med skred i en nedbørepisode sist vinter. Den andre bekken som samler vann lengre øst dels splitter seg og får tilsig av grunnvann på den samme flata før den går bratt ned mot reguleringsområdet. Bekkene renner flere steder på fjell, der de også splitter seg. Flom/skredmarkskog i terrenget gir tydelig grenser for skiftene bekkemiljø. I østre (høyre) del av bildet, er det ei ur i kanten av reguleringsområdet. Figur 3 Foto av liside. Bekkefar er illustrert med blå linjer. 2.1 Datagrunnlag Vi har mottatt to datasett der nedre del av lia, inkludert reguleringsområdet er dekket av 1 m koter fra laserskanning. Høydemodellen anses derfor å være god. Reguleringsgrensen er skissemessig tegnet opp, men påvirker ikke området eller farene som er vurdert. Karttema bekk er dårlig kartlagt i denne lia, og dels ikke helt rett. Dette har også sin naturlige årsak; bekkene eller vannet forsvinner i ur og grunn, for å komme ut igjen og deler seg avhengig av nedbørforhold og vannføring.

8 Side: Begrensninger og forbehold Skredfarevurderingene er gjennomført basert på dagens vegetasjon. Røter er med å forsterke jorddekket og skog gir både lavere infiltrasjon og avrenning enn tilsvarende åpne flater. I bratte områder, > 30⁰ har en potensielle løsneområder for snøskred og det bør her og i renner/langs bekker være restriksjoner i forhold til gjennomføring av hogst. Nye veger kan også påvirke stabile områder. Farevurderingen er gjort ut fra dagens forhold, og det forusettes at veger bygges slik at sikkerheten er ivaretatt. 3 Krav til sikkerhet Krav til sikkerhet mot skred og flom er gitt i Veiledning om tekniske krav til byggverk (TEK10), hjemlet i plan- og bygningsloven. Ved plassering av byggverk i skredfarlige områder er det definert tre sikkerhetsklasser for skred, inndelt etter konsekvens og største nominelle årlig sannsynlighet. Sikkerhetsnivåene i forskriften er satt ut i fra at sikkerheten skal ivaretas både for menneskeliv og for materielle verdier. I vurderingen av hvilken sikkerhetsklasse byggverket kommer i, må det tas hensyn til både konsekvenser for liv og helse, samt økonomiske verdier. I områder som kan utsettes for flere typer skred er det den samlede nominelle årlige sannsynligheten for skred som skal legges til grunn. Tabell 1:Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklasse for Konsekvens Største nominelle årlige skred sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/ Sikkerhetsklasse S1 Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er mindre garasjer, båtnaust, boder, lagerskur med lite personopphold og mindre brygger for sport og fritid.

9 Side: Sikkerhetsklasse S2 Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift, mindre driftsbygninger i landbruket, samt mindre kaier og havneanlegg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse 2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. 3.3 Sikkerhetsklasse S3 Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis over 10 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/rekkehus med tre enheter eller mer, boligblokker, brakkerigger, næringsbygg, større driftsbygninger, skoler, barnehager, lokale beredskapsinstitusjoner, overnattingssteder og publikumsbygg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv. Anlegg som ut fra sin funksjon må plasseres i skredfarlig område, som f.eks. vannkraftanlegg, dammer o.l. må konstrueres og oppføres slik at de er i stand til å tåle belastningene skred kan medføre. 3.4 Sikring mot skred Byggverk som reguleres av sikkerhetskravene i 7-3 annet ledd kan plasseres i områder der sannsynligheten for skred er større enn minstekravet i forskriften. Forutsetningen er at det gjennomføres sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal til det nivå som er angitt i forskriften.

10 Side: Aktuelle sikkerhetsklasser Reguleringsområdet antas regulert til eneboliger eller tomannsboliger, Planlagte byggverk i planområdet vil da være i klasse S2 (årlig sannsynlighet mindre eller lik 1/1000). Vi har derfor tegnet faresone for denne sikkerhetsklassen. 4 Skred 4.1 Vurderte skredtyper i undersøkelsesområdet Basert på historiske skredhendelser samt tidligere vurderinger i området, vil vi anta at flom og jordskred, hovedsakelig knyttet til bekkeløp og renner, er den mest aktive skredtypen mot planområdet. Det er observert steinsprang, men denne faretypen går kun delvis inn i reguleringsområdet. Snøskred vil med dagens vegetasjon og klimaforhold ikke være bestemmende for utstrekningen av fareområdene. 4.2 Jord og flomskred Figur 2 viser helningskart. Helninger opp til ca 30 grader er normalt stabile, forutsatt at massene er drenerte. I dette området med relativ høye normale nedbørverdier, vil det generelt ikke være store mektigheter av finere masser i bratt terreng. Jordskred er typisk opptrendene i steder der det er bratt og sjeldent akkumuleres vann. Flom og jordskred er koblede prosesser i denne lia. Hendelsen vinteren 2012 er et eksempel på dette. Skredet er ikke en hendelse som er tilfeldig plassert eller utløst, men som følge av vann fra et definert område. I samme området som det her foreslås tiltak, ligger det stein og dels gjengrodde grunne grøfter som skulle avskjære vannet. Det er derfor ikke lik skredfare langs hele lia ved samme helning og høyde. I likete med lia, er bekkene bratte og det er noe masse i bekkeleie, mest på hylla ovenfor reguleringsområdet. Ekstremnedbør svarende til en 1000-års hendelse vil dra med seg tilgjenglige løsmasser og torv og trær slik løpet lett kan blokkeres eller endre retning. Prestalibekken, bekken som går ned igjennom eksisterende boligfelt og tangerer reguleringsområdet i sør, er ikke vurdert som fare for bebyggelse i denne reguleringsplanen. Bekken er delvis lukket og har ikke kapasitet til å ta unna vann og sedimenter ved store nedbørsmengder. Bekken ga skade sist vinter. 4.3 Steinsprang Det er skrenter i lia som har gitt urdannelse og enkelte enkeltblokker som ligger spred som kan reaktiveres. Det er ei mosegrodd ur mot sørøstre del av reguleringsområdet. Mose gror raskt i dette klimaet, og opp i ovenforliggende

11 skrent er det forsatt mulig med blokkutfall. Det skal derfor tas hensyn til denne type fare. Flata opp for reguleringsområdet stopper utfall eller bevegelse av blokker fra lia videre ovenfor. I bekkeområdet er det også enkelte fjellblotninger, men ved eventuelt utfall vil disse gå dels stoppe samme fareområde. Dokumentnr.: R Side: Snøskred/sørpeskred Det er ingen tegn på snøskred eller skader av snøskred i lia. Skogen forankrer snø og reduserer mulighet for dannelse av kritiske glidelag. Lia er derimot bratt nok, og ved uheldig hogst, avskoging, brann eller større jordskred kan teoretisk få snøskred også i denne lia. Rettet hogst og skjøtsel kan redusere skredfare. Ved nedbør som regn om vinteren på snø, kan sørpe bidra til at flom forsterkes ned bekkeløpene. Det er ingen større markerte utløsningsområder for sørpeskred. 4.5 Faresoner for skred Vedlagt er tegning av faresoner med og uten tiltak. Beskrivelse av tiltak følger nedenfor. Innenfor faresonen, nord for bekkene er det et mindre område som muligens kan ha tilpasset bebyggelse. Dette må vurderes sammen med endelig vegplan og utforming av disse.

12 Side: Skånevik, Faresoner og tiltak Tegnforklaring Tiltak - linje Terrenghelning <VALUE> Reguleringsområde Faresone etter tiltak Nominell årleg frekvens >= 1/1000 Figur 4 Faresoner før og etter tiltak. Tiltak er markert med grønn strek og nummerert med tall.

13 Side: 13 5 Tiltak Tiltak er bare nødvendig dersom man ønsker å bygge inne i faresonene. Det er her foreslått enkle tiltak for å redusere fareområde.. Alternativt kan nybygg designes og dimensjoneres slik at de tåler belastningene uten skade. Dette løser imidlertid ikke sikkerheten til utearealet, som også er gitt i lovverket. Bekkelukking er ofte et tiltak som utføres for å håndtere bekker. Selv om bekk legges i rør, endrer ikke dette fareområdene. For sikkerhetsklasse S2 (1/1000) må en anta at bekken fører masse og trær og blokkerer kulverter. Tiltakene er nummerert på figur 4. Plassering av tiltak er vurdert ut fra GPS punkter en må anta har en usikkerhet på minst +/- 5 m. Endelig plassering av tiltakene kan eventuelt påvises i felt. 1) Tiltak nr 1. Figur 5 illustrerer tiltaket. Tiltaket skal hindre bekken å få overløp inn i reguleringsområdet. Fra stor stein og ca 1 m fra bekkeleie bygges det opp en voll 1m inn fra bekken ca 30 m lengde. Bekken skal ikke senkes nær vollen, men det kan graves ei renne (tas masse til vollen) minst 5 m på oppsiden av vollen. Det er ikke ønskelig å senke bekken inne ved vollen fordi dette kan øke infiltrasjon i tørrere perioder slik at området en ønsker å holde drenert, får økt vann der en ikke ønsker vann. Steinvollen skal bygges trinnvis opp med grov stein i front med finere stein og grus som bakfylling. Dette mellomlaget skal ha filteregenskaper slik at stedlige masser kan benyttes som bakfylling. Med helning 1:2 er det små eller ingen krav til stedlige masser. Vollen bør vegeteres. Tiltaket er ~30 m langt og tverrsnittarealet av steinvollen er 3 m 2. Lengden og avslutning av tiltaket vurderes ved bygging. Ny grøft/ bekkeløp graves i god avstand fra vollen, men føres sammen med bekk i nedkant. Ved behov plastres bekken. Det kan ligge mye grov stein nede i denne flata. Figur 5. Steinvoll med ny samlegrøft

14 Side: 14 2) Tiltak nr 2. Figur 6 illustrerer tiltaket. Voll og grøft skal stoppe steinsprang og drenere sigevann mot bekkeområdet. Vollen skal plasseres rett i nedkant av urfoten, og går med jevnt fall bort mot bekkeområdet. Det er bratt i området og vollens høyde er derfor i like stor grad styrt av grøftedybde. Det er høyden fra grøft til topp voll, samt helning som er av betydning. Torv skrapes vekk før opplegging av voll. Steinvollen bygges opp med grov stein fra ura. Med heling 1: 1.5 på nedside vil det si at bakfyllingen må være med selvdrenerende masser. Vollen kan også på nedsiden strammes opp med grov stein. Vollen/grøfte avsluttes når terrenget møter krav til høydedifferanse. Vollen i figur 4 er ca 100 m lang og har et oppbygd tverrsnittsareal volum på 3 m 2. 3) Tiltak 3 er ei grøft som skal sikre at vann oppsamlet ved tiltak 2 går i ned søkket. Start, dybde og lengde justeres i forhold terreng. 4) Tiltak 4 er ikke en egen voll, men tiltak som utføres sammen med veg. Vegen må utformes slik at den stopper og kan avlede masse. Endelig utforming må gjøres som en vurdering av vegplanen og utforming av vegkropp. Figur 6 Voll med bakenforliggende dreneringsgrøft.

15 Side: Figur 7. Skissemessig plassering av tiltak 2 og 3. Kanalisering, samling av bekkene på opp for reguleringsområdet anses ikke som et aktuelt tiltak, selv om det er teknisk mulig. En må i så fall sprenge og sikre løpet hele veien ned. Bekken løper stedvis på fjell der den også splitter seg. Ved pkt 775 (figur 7) er det et reelt flomløp som skal tas hånd om. Likeledes kommer det sigevann eller vann fra grunnen som går ut i dagen i det nordre løpet. Bratte områder Figur 2 viser bratte områder (lilla > 30). Særlig i områder som er brattere enn 1: 2 kan en få ustabile masser hvis disse fuktes. Det er et område lengst sør i reguleringsområdet er et slikt bratt område, men området ligger drenert; dvs ikke tilførsel av vann fra oven eller side. Ved bygging av vei og hus i bratt terreng, fører

16 inngrep ofte til at en må bygge støttemurer i både skjæringer og fyllinger. Stabilitet av slike fyllinger skjæringer og eventuelle støttekonstruksjoner er ikke med i en skredvurdering. Ved bygging i bratte områder må være klar over at dette kan være den største geotekniske faren. Det er krav om geoteknisk stabilitet som berører bolig med materialfaktor på 1,4 (uansett materiale Eurocode). Ved skjæringer enten det er for veg eller hus, må en håndtere og føre vann sikkert mot bekk eller vassdrag. Det skal aldri ledes vann ut i fyllinger. Dokumentnr.: R Side: 16 Drenering Veger kan flytte vann sideveis, og det er vesentlig at vegene som krysser flombekkområder uansett blokkering, ikke leder vann sideveis. Dette kan gjøres ved å opprettholde lavpunkt på veg over bekk og kulvert. Terrenggrøfter må påregnes ovenfor hus for samling av sigevann, og bør derfor være en del av planlagte tiltak. Tiltak nr 2 tar slikt sigevann. Vegene kan også bruks til dette formål hvis dette planlegges. Skog og hogst Plantefelt og tettere skog forhindrer utløsning av snøskred i potensielle løsneområder, dvs områder brattere enn 30⁰. Generelt bør hogstfelt med lengde i helningsretting lengre enn 30 m bør unngås i der skogen har et potensielt vern for bebyggelse. Videre bør hogst over og nedenfor også tidsforskyves slik at stabiliserende tilvekst etableres. Ved hogst nær renner og bekker bør det settes igjen høyere stubber og rydde gammel or til fordel for friskere treslag. Slik skog stopper deler av massetransporten ved flomskred. 6 Konklusjon Området kan bebygges utenom faresonen, og faresonene kan reduseres noe ved tiltak. For å gi kontrollerte forhold inn i planområdet bør tiltak 1 og 2 utføres som minimum. Faresone etter tiltak baserer seg på at alle tiltak er gjennomført. 7 Referanser Ref 1 COWI (2012). Skredfarevurdering Prestalio, Skånevik, Etne kommune. Datert s.

17 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Farevurdering og sikringstiltak Dokumentnr./Document No R Dokumenttype/Type of document Rapport/Report Oppdragsgiver/Client Ørjan Tveiten Emneord/Keywords Distribusjon/Distribution Begrenset/Limited Dato/Date Rev.nr.&dato/Rev.No.&date 0 / Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Norge, Hordaland Kommune/Municipality Etne Sted/Location Skånevik, Prestalio Kartblad/Map Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. UTM-koordinater/UTM-coordinates Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision 0 Originaldokument Egenkontroll/ Self review av/by: Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date Velg dato Sign. Prosjektleder/Project Manager Prosjektleder Mal rev. dato: Skj.nr. 043

18

19