Nordkjosbotn, Balsfjord Kartlegging av skredfare

Transkript

1 UTKAST Nordkjosbotn, Balsfjord Kartlegging av skredfare R 5. juli 2011

2

3 Prosjekt Prosjekt: Nordkjosbotn, Balsfjord Dokumentnr.: R Dokumenttittel: Kartlegging av skredfare Dato: 5. juli 2011 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Balsfjord kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Kåre Nygård Kontraktreferanse: Brev datert , ref. 2004/ /2010 For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Frode Sandersen Frode Sandersen Anders Solheim Sammendrag NGI har kartlagt faren for skred mot et område ved Nordkjosbotn i Balsfjord kommune. Utstrekningen av skred med årlig sannsynlighet 1/5000, 1/1000 og 1/100 er vurdert. Kart 1 og 2 sist i rapporten viser utbredelsen faresonene. Bebyggelsen som ligger ovenfor E8 rett vest for sentrumsområdet mellom Sjøtun og Jernberg ligger mer utsatt til for skred enn sikkerhetskravet som gjelder for ny bebyggelse. For øvrig ligger beboelseshus utenfor faresonen for 1000 årsskred innenfor det undersøkte området.

4 Innhold Dokumentnr.: R Side: 4 1 Innledning 2 Klimatiske forhold 3 Beskrivelse av terreng-, berggrunns- og grunnforhold 4 Kort beskrivelse av aktuelle skredtyper i området 5 Metodikk for fastlegging av faresoner 5.1 Historiske opplysninger 5.2 Spor i terrenget 5.3 Tolkning av gamle terrengformer 5.4 Terrengforhold som påvirker størrelsen og utbredelsen av skred 5.5 Statistiske modeller 5.6 Dynamiske modeller 6 Faresoner 6.1 Berg-Bruelva langs E6 6.2 Bruelva-Nordkjosbotn 6.3 Nordkjosbotn-Bjørkan 6.4 Russeneset-Nordkjosbotn 6.5 Fjellsida nord for Halvorsfjellet 6.6 Nordkjosbotn-Sætre 7 Konklusjoner Kart 1 og 2 med angivelse av faresoner Kontroll- og referanseside

5 Side: 5 1 Innledning På oppdrag fra Balsfjord kommune ved Fagleder Kåre Nygård har NGI vurdert skredfaren for to områder i nord og sør for E6/E8 ved Nordkjosbotn i Balsfjord kommune. Områdene er vist på figur 1. Figur 1 Oversiktskart som viser beliggenheten av de kartlagte områdene Kartleggingen inkluderer utstrekningen av tre faresoner der sannsynligheten for skred er hhv. 1/100, 1/1000 og 1/5000. Dette tilsvarer kravene til sikkerhet for sikkerhetsklassene S1, S2 og S3 beskrevet i plan- og bygningsloven med tilhørende teknisk forskrift. Følgende skredtyper er inkludert i kartleggingen: Snø- og sørpeskred Jord- og flomskred Steinskred Faren for store fjellskred (volum større enn m 3 ) er ikke vurdert, men det foreligger ingen informasjon om at denne skredtypen er aktuell innenfor undersøkelsesområdet. Rapporten omhandler heller ikke faren for utglidninger innenfor områder med marin leire. Inngrep i slike områder er underlagt egne bestemmelser beskrevet i Veileder for vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper ( Rapporten omhandler heller ikke fare forbundet med oversvømmelser i forbindelse med flommer. Befaring av områdene ble utført av Frode Sandersen og Anders Solheim, begge NGI, 14. og 1. juni Befaringene ble i hovedsak konsentrert til de nedre delene av fjellsida for å kartlegge spor etter tidligere skredaktivitet og for å vurdere hvordan terrenget vil innvirke på utbredelsen av eventuelle skred.

6 Side: 6 Som bakgrunn for vurderingen har vi benyttet: Terrengmodell (grid 5 x 5 m) basert på data tilrettelagt fra kommunen Klimastatistikk fra met.no Observasjoner gjort under befaringen Modeller for beregning av rekkevidden til ulike typer skred Tidligere observerte skred fra I tillegg har vi i stor grad benyttet skjønnsmessige vurderinger basert på erfaring fra skred i lignende terrengforhold. Mer detaljerte undersøkelser som inkluderer nærmere undersøkelser av utløsningsområdene og skredløpene kan føre til at tomter som ligger innenfor en faresone kan friskmeldes i forhold til skredfare. Dette gjelder særlig i de tilfeller der tomter ligger marginalt i forhold til en faresone. 2 Klimatiske forhold For å vurdere de klimatiske forholdene har vi benyttet meteorologiske data fra Tromsø (met.no). Forholdene her avviker ikke vesentlig fra forholdene i Nordkjosbotn. Normal årsnedbør i Tromsø ligger rundt 1000 mm (figur 2). Mesteparten av nedbøren kommer gjerne med vind fra sektoren sørvest til nordvest (figur 3). Om vinteren vil vind fra sørvest gjerne bringe med seg mildvær og regn, noen ganger helt til fjells. De største snøfallene er gjerne forbundet med vind fra nordvest. De aktuelle fjellsidene ligger i hovedtrekk vendt mot sør og nord. Vinden vil i stor grad styres av de topografiske forholdene, og vinden vil derfor blåse enten oppover eller nedover dalen. Flere forsenkninger i de øvre deler av fjellsidene vil kunne samle snø ved flere vindretninger og gi muligheter for utløsning av snøskred. Størst aktivitet av snøskred er fra fjellsiden sør for E6. Vinterstid vil det kunne inntreffe værsituasjoner med vind, nedbør i form av regn og kraftig snøsmeltning. Slike værforhold kan gi opphav til flomvannføring og mulighet for skred langs bekkeløp. Intens bygenedbør kan også føre til flomskredfare. De klimatiske forholdene fører til at det først og fremst er snø-, sørpe og flomskred som er de mest aktive skredtypene i de aktuelle fjellsidene.

7 Side: 7 Statistikk Stasjonsnummer Stasjonsnavn TROMSØ Stasjonstype Værstasjon-klima Data tilgjengelig fra 01/01/57-10/31/02 Parameter Min Date Max Date Middel Std Temp. ( o C) /27/ /04/ Vind (m/s) /04/ Snø (cm) /29/ Årsnedbør: mm Sommernedbør: mm Vinternedbør: mm Maks. ettdøgnsnedbør: 63.5 mm 10/04/64 Maks. tredøgnsnedbør: mm 10/06/64 Maks. femdøgnsnedbør: mm 10/05/64 Maks. snødybde 240 cm Dato: 29/4/1997 Figur 2: Klimatiske data fra Tromsø Stasjonsnavn: TROMSØ Prosent av tilfeller Spørringsparameter: Lufttemperatur < 1 o C Vindhastighet > 5 m/s Snødybde > 0 cm Nedbør (1 døgn) > 10 mm Nedbør (3 døgn) > 0 mm Nedbør (5 døgn) > 0 mm Vindsektor 0 til 360 degr. Valgt periode: all/all/all til all/all/all Antall tilfeller funnet i perioden: 581 av Data tilgjengelig fra 1/1/1957 til 31/10/2002 Total antall obervasjoner: Figur 3: Vindrose for vinteren når det faller nedbør

8 Side: 8 3 Beskrivelse av terreng-, berggrunns- og grunnforhold Fjellsidene på begge sider av dalen er tilstrekkelig bratte til utløsning av de fleste typer skred (figur 4). Flere steder ligger det skrentpartier med oppsprukket berg som kan gi opphav til steinskred. Fjellsidene er stedvis over 1000 m høye Skogen, i hovedsak bestående av løvskog når opp til ca. kote 400,dvs. at de øvre delene av fjellsidene når over skoggrensen. Berggrunnen i området (figur 3) består av omdannede bergarter fra Kambrosilur tiden. Opprinnelige sedimenter og vulkanske bergarter er siden begravd, foldet og skjøvet over hverandre under den kaledonske fjellkjedefoldingen for ca. 450 millioner år siden. Bergartene i det kartlagte området er i hovedsak lagdelt gabbro, amfibolitt og hornblendeskifer i den vestlige delen av området (figur 3), mens den østlige delen i hovedsak består av gneiser, metasandstein og glimmerskifer. Spesielt de lagdelte, skifrige bergartene i Perstinden er kraftig forvitret og gir mye løst materiale til flomskred (figur 9). Berggrunnen i resten av området er mer homogen og danne større blokker, som kan gi opphav til steinsprang der terrenget ligger til rette for dette. Løsmassekartet (figur 6) viser at fjellsidene er dekket av stedvis tykk morene, mange steder dekket av skredmateriale. I dalbunnen dominerer fluviale sedimenter, men stedvis finnes også marin leire. Langs de største sidebekkene finnes det også glasifluviale sedimenter. Figur 4 Helningskart. Gult angir terreng grader, rødt grader og brunt terreng brattere enn 45 grader.

9 Side: 9 A C B Figur 5 Geologisk kart ( Brun og beige (smalt bånd) farge angir lagdelt gabbro amfibolitt og hornblendeskifer (A), grønn farge glimmergneis og glimmerskifer (B) og gul farge metasandstein og glimmerskifer (C). Figur 6 Løsmassekart (

10 Side: 10 4 Kort beskrivelse av aktuelle skredtyper i området Erfaring viser at en forutsetning for utløsning av skred er at terrenghelningen overstiger 30, men langs bekkeløp kan skred bli utløst også ved slakkere terreng. Figur 4 viser et helningskart over undersøkelsesområdene, og som det fremgår av kartet er det store områder som er bratte nok for at skred skal kunne utløses. Aktuelle skredtyper innenfor det undersøkte området er: snøskred, våte og tørre sørpeskred, dvs. vannmettet snø steinsprang, steinskred flomskred, jordskred For de fleste av de undersøkte områdene er det snø- og flomskred som er dimensjonerende faretyper, men stedvis kan også steinskred være aktuelt Snøskred utløses vanligvis der terrenget er mellom 30º og 50º bratt. Der det er brattere, glir snøen ut i små porsjoner uten at det dannes større snøskred. Fjellsider som ligger i le for de vanligste nedbørførende vindretninger er mest utsatt for snøskred. Likeledes går det oftest skred i skar, bekkedaler og andre forsenkninger fordi det samles opp mest snø på slike steder. Fjellrygger og fremstikkende knauser blåses som regel frie for snø. Hvis skogen står tett i fjellsiden vil dette hindre utløsning av snøskred. Forutsetningen er at trærne er så høye at de ikke snør ned. Som regel må det komme fra 0,5-1 m snø i løpet av to til tre døgn sammen med sterk vind for at store snøskred skal bli utløst. Markerte temperaturstigninger kan også føre til at det går snøskred. Sørpeskred er en spesiell type snøskred der snøen inneholder så mye vann at den blir flytende. Skredene følger helst bekke- og elvedrag som myrområder, vann eller slake forsenkninger. Sørpeskredene kan forekomme i ulike terrengtyper og kan være vanskelig å forutsi. De utløses helst når snøen er løs og lett, i nysnø eller grovkornet løs snø, som følge av sterkt regn eller snøsmelting. Sørpeskred kan nå langt selv i slakt terreng. Steinskred og steinsprang forekommer vanligvis i bratte oppsprukne fjellpartier der terrenghelningen er større enn 40-45º. Steinsprangene utløses fra steile sprekker og overheng som har utviklet seg over lang tid pga forvitring. Det vanligste er mindre utfall på noen fåtalls kubikkmeter, men større steinskred kan også tidvis forekomme. Steinsprang forekommer helst om våren og høsten, enten som følge av frysing/tining og rotsprengning eller pga store nedbørmengder som fører til høyt vanntrykk i sprekkene i fjellet. Frittliggende blokker kan også bli satt i bevegelse av slike prosesser. De fleste steinsprang stanser i ura og representerer ikke noen fare for aktiviteter utenfor. Antall steinblokker som forserer ura er oftest under 10 % av det som danner ura (NGI 1994). Noen steinblokker passerer ura fordi de er vesentlig større

11 Side: 11 enn blokkene i ura og lett ruller over ujevnhetene, eller fordi de har stor fart og spretter forbi ujevnhetene. De fleste av disse stanser like utenfor foten til ura og antallet avtar raskt utover. Jordskred utløses i bratte fjellsider der det ligger løsmasser og hvor terrenget er brattere enn 25-30º. Løsmasser med stort finstoffinnhold som for eksempel i leire, kan bli utløst i enda slakkere terreng. Flomskred som følger bekker og elver kan bli utløst i løp med helning helt ned mot 10 o. Jord- og flomskred blir gjerne utløst etter langvarig nedbør, eller etter korte, men intense regnskyll. Sterk snøsmelting kan også føre til utløsning av slike skred, men da oftest i kombinasjon med regn. Etter befaringen av områdene i Nordkjosbotn ser vi at det er snø-, sørpe og flomskred som er dominerende skredtyper, men også steinsprang kan nå ned mot vei og bebyggelse lengst øst i undersøkelsesområdet. 5 Metodikk for fastlegging av faresoner For å vurdere utbredelsen av skred for ulik returperioder benyttes vanligvis følgende metoder: Historiske opplysninger om tidligere skred Observasjon av tidligere skred gjort under befaringen Tolkning av terrengformer som kan indikere tidligere skredaktivitet Observasjon av terrengforhold som kan ha innvirkning på rekkevidden av skred Statistisk/empiriske modeller basert på erfaring med skred fra lignende terrengforhold andre steder i landet hvori inngår klimastatistiske forhold Dynamiske modeller der fysiske parametere kan varieres 5.1 Historiske opplysninger En viktig basis for faresonekartlegging er å skaffe seg oversikt over tidligere skredhendelser. Dette vil være nyttig informasjon i forhold til å bestemme mulig rekkevidde til skred. På finner vi flere skredhendelser mot vegnettet: Flomskred mot og over E8 under Perstinden ned mot Hamnes ca. 2 km vest for Nordkjosbotn Flom- og snøskred langs Buktelva ned mot Russeneset I tillegg gikk det et sørpeskred langs Revaelva ned mot bebyggelsen på Ørheim under den kraftige vårløsningen 15. mai Spor i terrenget Tidligere skredhendelser vil i noen grad kunne observeres ute i terrenget. For eksempel vil spor etter snøskred kunne vises i form av skader på vegetasjonen.

12 Side: 12 Skredblokker vil i de fleste tilfeller bli liggende som vitnesbyrd på tidligere hendelser, men dersom det er innmark kan blokker ha blitt fjernet. Ofte vil det være et problem å skille skredblokker ut fra moreneblokker som har blitt transportert med isen. Blokker som ble tolket å være rester etter gamle steinskred ble registrert flere steder i nedre deler av fjellsidene. Også spor etter relativt ferske jord- og flomskred ble observert under befaringen og gir informasjon om rekkevidden til slike skred. 5.3 Tolkning av gamle terrengformer Skred som er masseførende slik som jord- og flomskred vil som oftest gi varige spor i terrenget. Det kan enten være erosjonsformer slik som nedskjæringer (raviner) eller avsetningsformer (som regel vifteformet). Utfordringen er å vite hvor gamle disse skredene er, og i hvilken grad de er representative for dagens forhold. I tida like etter siste istid gikk det et stort antall skred under helt andre vegetasjonsforhold med stor vanntilgang grunnet issmelting. 5.4 Terrengforhold som påvirker størrelsen og utbredelsen av skred Rygger og forsenkninger vil ha en tendens til å lede skredmassene. Utflatninger og bratte partier vil også kunne påvirke rekkevidden ved at skredet tappes for energi. Også grunnforholdene vil ha stor betydning, og steinsprang vil nå lengst når underlaget er hardt (berg i dagen) i motsetning til når bakken er myk (for eksempel myr). Eksisterende store steinblokker i terrenget vil ha en bremsende effekt på skredene. Det samme gjelder for tett skog, som for eksempel plantefeltene av gran som vi finner flere steder i de kartlagte områdene. Skog i utløsningsområdet vil også kunne påvirke størrelsen av snøskred. Skog vil i tillegg ha en stabiliserende effekt på løsmassedekket fordi røttene binder jorda sammen. 5.5 Statistiske modeller Den statistiske modellen for rekkevidde av snøskred er basert på erfaring fra mer enn 200 skred i Norge. Utgangspunktet for modellen er at rekkevidden korreleres med et sett topografiske faktorer som man erfaringsmessig vet har betydning. Viktigste topografiske faktor er terrenghelning, men også uregelmessigheter i lengdeprofilet vil ha innvirkning. Det er utviklet modeller for ulike skredtyper. NGI har utviklet en topografisk/statistisk modell for beregning av rekkevidden til steinsprang basert på en analyse av mer enn 120 undersøkte steinsprang. Også for jordskred er det utviklet en lignende modell. Modellene forutsetter at man har en digital terrengmodell. De vil gi en indikasjon på den mest sannsynlige rekkevidden av skred langs et utvalgt terrengprofil. I tillegg må det tas hensyn til lokale klimaforhold og foretas et subjektivt skjønn for

13 Side: 13 å vurdere om det er andre spesielle forhold som tilsier at skred går kortere eller lengre enn det modellen indikerer. 5.6 Dynamiske modeller De dynamiske modellene er basert på en forståelse av fysiske prosessene som inngår i skredforløpet helt fra utløsningspunktet og ned til der skredene stopper. Modellene for beregning av jord- og flomskred har basis i anerkjente strømningsmodeller der vann og løsmasser med ulik kornfordeling inngår. For steinsprang er modellene utviklet på basis av klassisk mekanikk der restitusjonskoeffisienten (hvor stort energitap som skjer hver gang blokken treffer bakken), formen og størrelse på blokken samt helningen har størst betydning for rekkevidden. For snøskred er det benyttet internasjonale og anerkjente modeller utviklet på NGI tilpasset norske forhold. I tillegg finnes det flere dynamiske modeller for beregning av sprangforløpet til steinsprang. Vi har valgt å ikke benytte disse modellene i det aktuelle prosjektet, fordi det ligger flere skredblokker i utløpsområdet som har kommet ned siden istida og som danner et godt grunnlag for å angi faresonene for steinsprang. I dette prosjektet har vi i liten grad benyttet dynamiske modeller, fordi de statistiske modellene har mindre usikkerhet i denne typen terreng. 6 Faresoner Vi har angitt tre ulike faresoner: Skred med årlig sannsynlighet 1/5000 Skred med årlig sannsynlighet 1/1000 Skred med årlig sannsynlighet 1/100 Faresonene er vist på kart 1 og 2 sist i rapporten. Kommunen vil også motta faresonene digitalt. Disse faresonene samsvarer med kravene til sikkerhet mot skred i henhold til plan- og bygningsloven og tilhørende teknisk forskrift. Faresonekartet kan således brukes som grunnlag for godkjenning av byggesøknader. Som det fremgår av kartet ligger store deler bebyggelsen mellom Nordkjosbotn og vestover til Jernberg innenfor faresonen for skred med årlig sannsynlighet større enn 1/1000, dvs. at bebyggelsen ikke tilfredsstiller dagens krav til sikkerhet for ny bebyggelse. En kort beskrivelse av faresonenes utstrekning innenfor de forskjellige delområdene er gitt i det følgende.

14 Side: Berg-Bruelva langs E6 Lengst sørøst er steinskred dominerende skredtype (figur 7), og flere skredblokker ligger utover innmarka ned mot E6. En blokk kom ned under befaringen og stanset omtrent på høyde med og like nord for Piggsteinen. Figur 7 Bilde fra fjellsida ovenfor E6 lengst sørøst i det undersøkte området der det kan bli utløst steinskred fra Bjørnblåsfloget. Videre mot nordvest er snø- og sørpeskred dimensjonerende faretype, og store skred kan gå langs de to bekkeløpene Revaelva og Brennmoelva (figur 8). Under vårløsningen i mai 2010 gikk et sørpeskred helt ned mot bebyggelsen etter sørpeskred i Revaelva. Også langs Brennmoelva kan det komme ned til dels store snø- og sørpeskred som kan true deler av bebyggelsen på Dale. Videre vestover mot Bruelva avtar skredfaren ettersom høyden på fjellsida blir mindre, men det kan gå snøskred ned på innmarka langs Olderelva (figur 9).

15 Side: 15 B A Figur 8 Revaelva (A) der det gikk et stort sørpeskred helt ned mot bebyggelsen 15. mai Brennmoelva (B) er også en potensiell bane for relativt store snø- og sørpeskred. Figur 9 Fjellsida mellom Olderelva og Bruelva er lite skredutsatt grunnet mye skog.

16 Side: Bruelva-Nordkjosbotn Bruelva synes å være lite skredutsatt grunnet lite tilgang til løsmasser som elva kan grave seg ned i. Videre vestover er fjellsida relativt slak med tett skog i de nedre delene, og vi mener at skredfaren er liten på denne strekningen. Når vi nærmer oss vegkrysset E8/E6 kommer det ned to bekkeløp der det kan løsne snøskred ovenfor skoggrensen (figur 10). Skred kan gå helt ned på vegen og deler av bebyggelsen på Bruvoll ligger innenfor faresonen 1/5000, men utenfor faresonen 1/1000. Figur 10 To snøskred (svarte piler) kan komme ned mot vegen på begge sider av krysset mellom E6 og E Nordkjosbotn-Bjørkan På sørsida av Perstinden ligger terrenget til rette for relativt store snøskred, men det finnes ingen opplysninger om at bebyggelse er tatt av snøskred (figur 11). Dette tyder på at vindforholdene oftest er slik at det ikke legger seg opp store snømengder i fjellsida. Vi vurderer likevel bebyggelsen til å ligge utsatt til for skred under spesielle vær- og snøforhold med årlig sannsynlighet på rundt 1/100 (hundreårsskred). Snøskred kan nå fjorden på hele strekningen mellom Sjøtun og Jernberg oftere enn hvert tusende år i gjennomsnitt. Mest utsatt er bebyggelsen på Lundali og Jernberg der terrengformene indikerer muligheter for de største snøskredene på denne strekningen. I tillegg kan det gå både steinskred og flomskred ned mot bebyggelsen, men vi mener at faren for disse skredtypene er mindre enn tilfellet er for snøskred.

17 Side: 17 Likevel vurderer vi at også disse skredtypene kan nå ned til bebyggelsen oftere enn hvert tusende år i gjennomsnitt. Figur 11 På sørsida av Perstinden ligger terrenget til rette for store snøskred som kan nå bebyggelsen. Figur 12 Fjellsida under Perstindaksla består av berggrunn med aktiv forvitring. I denne fjellsida går det hyppige flomskred.

18 Side: 18 Videre mot vest avtar skredfaren, men faren for særlig flomskred øker igjen når vi nærmer oss Hamnnes (figur 12). Mellom Fiskbukta og Snarberget har nye E8 vært usatt for flomskred ved flere anledninger, og skredmassene har passert over den nye vegen og kommet ned på begge sider av bebyggelsen på Hamnnes. Vi mener at jord- og flomskred kan nå E8 fram til Furskognes. Terrenget ligger også til rette for utløsning av relativt store snøskred. Vindforholdene fører imidlertid til at fjellsida som oftest blåses rein for snø, og snøskredaktiviteten er derfor liten. Under spesielle vær- og snøforhold kan det ikke utelukkes at det blir utløst snøskred med rekkevidde lenger enn til E8. Høyden på fjellsida avtar videre mot nordvest, og det samme er tilfellet for skredfaren. Spor etter tidligere og relativt ferske jord- og flomskred kan ses i vegetasjonen, men vi tror ikke at skredmasser kan nå lenger ned enn til E8. Et 5-6 år gammelt jordskred ble observert under befaringen lengst nordvest i det undersøkte området. Skogen vil redusere faren for at det blir utløst snøskred vest for Furskognes. 6.4 Russeneset-Nordkjosbotn Russeneset er en stor skredvifte dannet ved transport av løsmasser som har fulgt Buktelva og Russedalselva i flomsituasjoner (figur 13). Under dagens forhold vil mesteparten av massetransporten ut på vifta skje ved flomskred i Buktelva. Russedalselva er såpass slak oppover i Russdalen at vi vurderer flomskredfaren til å være liten, men det kan fortsatt foregå transport av løsmasser ut på vifta ved store flommer.

19 Side: 19 Figur 13 Fjellsida ovenfor Russeneset opp mot Rakeltinden kan gi opphav til store snøskred (svart pil) og flomskred som følger Buktelva. Foruten flomskred kan det også bli utløst store snøskred fra Rakeltind, mens et mindre snøskred kan bli utløst fra en forsenkning på nordsida av Store Russetinden. Skredmasser som følger Buktelva kan passere over E6 oftere enn hvert hundrede år. Utstrekningen av faresonene vil være dimensjonert ut fra flomskred i Buktelva. Faresonen følger bekkeløpet helt ned til fjorden, og skredmasser kan trolig spre seg ut på begge sider av løpet, særlig mot øst. Vi mener at bebyggelsen på vifta ligger utenfor faresonen. Bebyggelsen på Bjørnebu ligger utenfor faresonen etter at det er foretatt sikringsarbeid mellom bebyggelsen og nye E Fjellsida nord for Halvorsfjellet Terrengforholdene indikerer stor aktivitet av både snø- og flomskred i denne fjellsida. Vegetasjonen i de sentrale delene bærer tydelig preg av skred, og det har vært observert skred ned på innmarka ovenfor E6 sør for sentrumsområdet (figur 14). Faresonen skrår ned mot E6 når man nærmer seg sentrumsområdet fra vest på sørsida av fjorden. Faresonen går over E6 fra veikrysset mellom nye og gamle E6 og videre mot sentrum over en strekning på rundt 650 m.

20 Side: 20 Figur 14 I fjellsida under Halvorsfjellet kan det gå store snøskred og flomskred med utløp ned på innmarka. Ingen beboelseshus ligger innenfor faresonene, men en transformatorstasjon ligger innenfor 100 årsgrensen. 6.6 Nordkjosbotn-Sætre Videre oppover dalen mot øst vil skredfaren være betydelig mindre grunnet topografiske forhold. Både terrengformene og helningsforholdene indikerer at eventuelle snøskred blir av begrenset størrelse i utløsningsområdene (figur 15). I tillegg vil skogen ha en bremsende effekt på skredmassene, og dette fører til at skredene for det meste vil stanse oppe i fjellsida før de når ned mot veien og bebyggelsen. Under befaringen ble det ikke observert skader etter skred i nedre deler av fjellsida mot veien.

21 Side: 21 Figur 15 Fjellsida under den nordøstre delen av Halvorsfjellet kan gi opphav til mindre snøskred med begrenset rekkevidde. Faresonen for 1000 og 5000 årsskred går ned mot veien ved tre lokaliteter: Løveng Heimly Nysætre Ingen bebyggelse ligger innenfor faresonene. 7 Konklusjoner Bebyggelsen vest for Nordkjosbotn under Perstinden langs E8 ligger mer utsatt til for skred enn kravet til sikkerhet for ny bebyggelse. Kommunen bør vurdere å iverksette tiltak for å redusere faren for skred i området. NGI kan om ønskelig gjennomføre en slik vurdering. Forøvrig har kartleggingen vist at bebyggelsen i hovedsak ser ut til å ligge utenfor rekkevidden av skred under dagens vegetasjonsforhold. Kommunen bør vurdere å innføre restriksjoner på avvirkning av skog ovenfor steder der bebyggelsen ligger marginalt i forhold til faresonene. Konklusjonen og faregrensene forutsetter dagens vegetasjon og klimatiske forhold. Vi har ikke vurdert konsekvensen av eventuelle klimaendringer. Vi vil anta at det først og fremst er våte skred (flom- og sørpeskred) som vil øke i omfang dersom dagens kunnskap om fremtidige klimascenarioer slår til.

22

23

24 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Kartlegging av skredfare Dokument nr/document No R Dokumenttype/Type of document Rapport/Report Teknisk notat/technical Note Oppdragsgiver/Client Balsfjord kommune Emneord/Keywords Skredkartlegging Distribusjon/Distribution Fri/Unlimited Begrenset/Limited Ingen/None Dato/Date Rev.nr./Rev.No. Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Troms Kommune/Municipality Balsfjord Sted/Location Nordkjosbotn Kartblad/Map 1533 II Tamokdalen UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone 33 N E Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: 0 Originaldokument FS AS Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date Sign. Prosjektleder/Project Manager Skj.nr. 043

25

26