Mål- og budsjettdokument

Transkript

1 Mål- og budsjettdokument Fylkesrådmannens forslag

2 Forsidebilde: Borgestadalléen, Fylkesveg 32 Foto: Dan Jenssen

3 2 Innhald 1 FYLKESRÅDMANNENS PROFIL OG PRIORITERINGAR FOR INNLEIING FYLKESKOMMUNENS ØKONOMI RESULTATMÅL PRIORITERTE TILTAK Økonomistyring drift Økonomistyring investeringar FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN INVESTERINGSPROGRAM PRIORITERTE INVESTERINGSTILTAK POLITISK STYRING, ADMINISTRASJON, FELLESTENESTER OG FOLKEHELSE POLITISK STYRING OG LEIING Økonomisk ramme ADMINISTRASJON, FELLESTENESTER OG FOLKEHELSE Økonomisk ramme RESULTATMÅL PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDE OG TILTAK Organisasjonsutvikling Kvalitetsutvikling Kompetanseutvikling Samhandling Fornying Omdømme Folkehelse VIDAREGÅANDE OPPLÆRING ØKONOMISK RAMME RESULTATMÅL PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER OG TILTAK Auka gjennomføring Læringsmiljø Læringsutbytte Samarbeidsarenaer Folkehelseperspektivet Det internasjonale aspektet TANNHELSE ØKONOMISK RAMME RESULTATMÅL PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER OG TILTAK Behandling av barn og unge Behandling av eldre og kronisk sjuke Økonomiske rammer og utfordringar Faglige utfordringar og nødvendig kompetanse Oppfølging av tannhelsetenesta sin Strukturplan frå Folkehelse REGIONAL UTVIKLING ØKONOMISK RAMME... 36

4 3 9.2 RESULTATMÅL PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDE OG TILTAK Følgje opp dei strategiske satsingane innanfor næringsutvikling Etableiring av bærekraftig regional organisering av tilretteleggingsoppgåvene for reiselivsnæringa Fullføre arbeidet med nominasjosprosessen med mål om å få Rjukan - Notodden inn på UNESCOs verdsarvliste i Folkehelseperspektiv Internasjonalt engasjement Fornying AREAL OG TRANSPORT ØKONOMISK RAMME RESULTATMÅL PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDE OG TILTAK Utarbeide regional plan for areal og transport i Telemark som skal følgjast opp gjennom handlingsprogram Utarbeide interregional plan for Grenlandsbanen Utarbeide (inter)regional plan for hamn og gods som blir følgd opp gjennom konkret handlingsprogram Utarbeide regional plan for kystsona som følgjast opp gjennom konkret handlingsprogram Vidareføre bystrategisamarbeidet gjennom Bypakke Grenland, belønningsordninga og regional delplan for samordna areal og transport Fornying TABELLVEDLEGG... 46

5 1 Fylkesrådmannens profil og prioriteringar for Mål- og budsjettdokumentet for synleggjer grunnlaget for ei framtidig heilskapleg styrings- og leiarplattform for Telemark fylkeskommune. I dette dokumentet er det lagt stor vekt på å kunne vidareutvikle det arbeidet som blei starta i 2013: ei forankring i vedtatt regional planstrategi og ei tydeleggjering av ein samanhengande dokumentstruktur. Dei prioriteringane som er lagde inn i mål- og budsjettdokumentet har tette referansar til vedtatte planstrategiar, regionale planar og Langtidsprioriteringane (LTP) for Arbeidet med balansert målstyring (BMS) er tatt vidare med vekt på resultat: tydelege tiltak som viser ein veg mot vedtatte mål. Dette dokumentet skal vere ein invitasjon til budsjettdebatt. Vi håper vi har kome vidare i arbeidet med å synleggjere det politiske handlingsrommet både på overordna nivå og under dei ulike hovudområda. Gjennom omgjering av eksisterande stillingsheimlar blir det i årsskiftet tilsett kvalitetsrådgivar og controller. Dette er viktige fagressursar i arbeidet med å utvikle ein heilskapleg sikkerheitskultur i organisasjonen. Det skal etablerast eit internkontrollsystem der kvalitet, økonomiske controllertiltak, meldesystem for avvik, informasjonssikkerheit, beredskap og pasientsikkerheit er knytt saman. Gjennom desse tiltaka blir det etablert ein struktur i styringssystema og rammer som skal sikre kvalitet både i system og gjennom prosedyrar. Dei tilsette er organisasjonens viktigaste ressurs. Telemark fylkeskommune skal vere ein regional utviklingsaktør og gjennom dette bidra i viktig utviklings- og innovasjonsarbeid i heile fylket. Vår interne organisasjon må då ha tilsette med den rette kompetansen: solid fagleg og sosial kapital. Plan for kompetanseutvikling er vedtatt. I budsjett for 2014 er det lagt inn ressursar til dei prosessane som må til for å sikre at dei tilsette blir ivaretatt på ein god måte i interne omstillingsprosessar, som til dømes oppfølginga av fylkestinget sitt vedtak om skulestruktur, og til oppstart av eit langsiktig leiarutviklingsprogram. Styrings- og leiingsplattforma vil bli vidareutvikla og forankra i samspel med politisk leiing i Telemark fylkeskommune. I samband med behandlinga av LTP i juni fatta fylkestinget følgjande vedtak: «Fylkestinget ønsker at LTP i enda sterkere grad utvikles til et velfungerende politisk styringsverktøy. En sak som drøfter de politiske og økonomiske hovedutfordringene bør legges frem for fylkesutvalget i mars/april hvert år, slik at fylkesutvalget som økonomiutvalg kan bidra aktivt i LTP-prosessen.» Våren 2014 er det derfor lagt opp til planleggingsdagar der politisk og administrativ leiing skal kome fram til eit felles faktagrunnlag som utgangspunkt for eit samstemt målbilete som skal synleggjerast gjennom presentasjon av Langstidsprioriteringane (LTP)

6 5 Hovudprioriteringa i årsbudsjett 2014, og økonomiplanen er satsing på dei store områda, vidaregåande opplæring og samferdsel. Satsinga er særleg synleg innanfor investeringsbudsjettet. Satsingane gir store moglegheiter for løysingar som er framtidsretta, men satsingane gir òg utfordringar i form av betydeleg auke i finanskostnadane på grunn av store låneopptak. Større gjeldsbelastning, og tilhørande auke i rente- og avdragskostnader påverkar driftsrammene for alle fylkeskommunens område. Befolkningsutviklinga påverkar rammetilskottet for Telemark fylkeskommune. Aldersgruppa åringar får størst innverknad på tilskottet. Det er venta at nedgangen i åringar gir kutt i fylkeskommunens inntekter. Både befolkningsutviklinga og investeringsauken gir strammare rammer i planperioden. Arbeidet med å finne tiltak for å tilpasse drifta til nye, strammare rammer, blir særs viktig i sak om langtidsprioriteringar (LTP) som skal handsamast i juni Regelverk og føresetnader knytte til pensjonskostnader blir stramma inn i Dette gir auka kostnader dei neste åra. Desse endringane saman med allereie opparbeidd «pensjonsgjeld» må fylkeskommunen løyse innanfor frie inntekter. Auke av pensjonsfond er foreslått for å møte dei auka kostnadane. Veginvesteringar var prioriterte allereie frå 2013, då det blei vedtatt ei tilleggsløyving på 100 mill kroner til fylkesveginvesteringar i sak om MoB I statsbudsjettet for 2014 fekk Telemark fylkeskommune ein auke i frie inntekter. Delar av desse var retta mot fornying og opprusting av fylkesvegnettet og vil bidra til finansiering av den satsinga som alt er sett i gang. Samstundes gjer auken det mogleg å oppretthalde fjorårsramma til drift og vedlikehald av fylkesvegane også i I planperioden blir det eit stort løft innanfor skulebygg som oppfølging av saka om skuletilbod Dette er ei framtidsretta satsing innanfor vidaregåande opplæring, med eit skuletilbod som i større grad er tilpassa framtidas behov. I 2014 tar fylkeskommunen nytt grep for å møte folkehelseutfordringane i Telemark. I dette budsjettforslaget blir det sett klare resultatmål for folkehelsearbeidet på alle fagområde. I desember får fylkestinget også til behandling ein ny strategi for folkehelsearbeidet i Telemark, der fylkeskommunen har rolla som pådrivar og koordinator for den samla samfunnsinnsatsen framover. Digital strategi for Telemark fylkeskommune blir følgd aktivt opp i Teknologien skal nyttast til å oppnå gevinstar i form av betre kvalitet og auka effektivitet i organisasjonen. Pågåande satsingar vil merkast i heile organisasjonen dei neste to åra. Den nye regjeringa har signalisert tiltak på kommunestruktur og ein gjennomgang av oppgåvefordeling mellom dei ulike forvaltningsnivåa. Telemark fylkeskommune skal i denne perioden vidareutvikle og levere gode tenester, tenester som skal fungere godt uansett frå kva forvaltningsnivå dei skal leverast. Dei tilsette i organisasjonen skal ha god kompetanse og gjennom dette vere trygge på at dei har ein kompetanse som er attraktiv i heile arbeidsmarknaden.

7 6 2 Innleiing Mål- og budsjettdokumentet for Telemark fylkeskommune byggjer på vedtaket om Langtidsprioriteringar (LTP). Denne blir handsama og vedteke kvart år i junitinget. Der saka om Langtidsprioriteringar tar for seg meir langsiktige utfordringar og strategiske grep for å møte desse, ser Mål- og budsjettdokumentet (MoB) på fylkeskommunen sin økonomi dei neste fire åra, med særskilt omsyn til kommande budsjettår. LTP tar utgangspunkt i den Regionale planstrategien (RPS) med vekt på bærekraft. MoB byggjer vidare på dei prioriterte satsingsområda i LTP, og konkretiserer desse gjennom kva slags tiltak som skal skje kommande periode. Hovudvekta er på kommande budsjettår, men ambisjonen er at det er viktig å tydeleggjere utfordringar og risikofaktorar som krev særskild merksemd og tilpassing for å oppnå best mogleg ressursutnytting, og tydeleggjering av fylkeskommunens prioriteringar kommande år. Forskrift om årsbudsjettet - fullmakter Fylkestinget vedtar årsbudsjettet og økonomiplanen på hovudansvar som nettoløyving. Hovudutvala har fullmakt til å fordele fylkestingets løyving på ansvar som nettoløyving innanfor sitt hovudansvar. Fylkesrådmannen har disposisjonsfullmakt innanfor den fordelinga på ansvar som hovudutvala har vedtatt. Fylkesrådmannen kan delegere disposisjonsfullmakta vidare. Sidan årsbudsjettet er bindande på det nivået som fylkestinget vedtar det, er følgjande prosess lagd til grunn: Fylkesrådmannen legg fram sitt budsjettforslag med fordeling av nettoløyving på hovudansvar. Som vedlegg følgjer obligatoriske hovudoversikter samt løyvinga i årsbudsjettet fordelt som nettoløyving per ansvar. Fylkesrådmannen sitt forslag blir lagt fram for hovudutvala og deretter fylkesutvalet. Fylkestinget vedtar driftsbudsjettet med fordeling av nettoløyvingar på hovudansvar. Fylkestinget vedtar investeringsbudsjettet med fordeling på prosjekt. Økonomiplanen og årsbudsjettet er sett opp etter Kommunelova 44 og 45 og forskrift om årsbudsjett, samt kontoplan som følgjer av forskrift om rapportering frå kommunar og fylkeskommunar (KOSTRA). 3 Fylkeskommunens økonomi 3.1 Resultatmål Følgjande resultatmål for området økonomi blei vedtatt i fylkestingsak 35/13 Langtidsprioriteringar for : Utfordringer Resultatmål Økonomistyring Netto resultatgrad på 3% Avsetning av positivt premieavvik pensjon til seinare års forpliktingar

8 7 Vidare oppbygging av rentebufferfond gjennom budsjettering med margin på rentekostnader for avsetning til rentebufferfond så lenge renta lågare enn 5 % Avsette regnskapsmessige mindreforbruk til disposisjonsfond. Finansiering av driftstiltak blir behandla i samband med tertialrapporteringar og med forventning om at meirutgifter på områda blir dekte innanfor driftsrammene Fylkeskommunen skal ha ein sunn økonomi. I tråd med Teknisk beregningsutvalg blir netto driftsresultat nytta som hovudindikator for mål på økonomisk balanse i kommunar og fylkeskommunar. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskott etter at renter og avdrag er betalte, og er eit uttrykk for kva kommunar og fylkeskommunar har til disposisjon til avsetningar og investeringar. Over tid bør netto driftsresultat utgjere om lag 3 % av inntektene for å sikre stabilitet og handlingsrom. 3.2 Prioriterte tiltak Økonomistyring drift For å sikre stram økonomistyring og innfri resultatmål for området er desse tiltaka valde for 2014: Budsjettere med netto driftsresultat på minst 2 % av brutto driftsinntekter Budsjettere med avsetting til pensjonsfond Eventuelt mindreforbruk i drifta blir foreslått å sette av på driftsfond i årsrekneskapssaka Driftsområda skal gjennom året sørgje for inndekning av meirforbruk Økonomistyring investeringar For å sikre stram økonomistyring og innfri resultatmål er desse tiltaka valde for 2014: Auke finansiering av investeringar med overføring frå drift og dermed å redusere lånebehovet Forbetre økonomirapporteringa slik at årsprognosen blir avstemt mot låneopptak Justere årsbudsjett for investeringsprosjekt i samsvar med framdrift i prosjekta 4 Forslag til budsjett 2014 og økonomiplan Rammer gitt i forslag til statsbudsjett 2014 Nye anslag for kommunesektorens inntekter og utgifter i 2014 I revidert nasjonalbudsjett 2013 blei veksten anslått til 4,7 % i kommunesektorens samla inntekter i 2013, samanlikna med anslått inntekt for Ny informasjon om skatteinngangen trekker i retning av at kommunesektorens skatteinntekter i 2013 kan bli noko

9 8 høgare enn det som er lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett Pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2013 (deflator) er anslått til 3,5 pst. Realveksten i kommunesektorens samla inntekter i perioden er anslått til 67 mrd. kroner. Over halvparten av veksten er frie inntekter. Aktivitetsveksten er berekna til 2,6 pst i gjennomsnitt per år ( ). Aktivitetsveksten inneber fleire tilsette og vekst i investeringane. Frie inntekter skatt og rammetilskott Fylkeskommunens frie inntekter er skatteinntekter og rammetilskott. Desse inntektene kan disponerast fritt innanfor gjeldande lover og reglar. Rammetilskottet omfattar eit innbyggjartilskott med utgiftsutjamning, ein inntektsutjamnande del og i tillegg eit skjønnstilskott. I statsbudsjettet er veksten i samla inntekter for kommunesektoren på 5,2 mrd kroner. Av desse er skatteinntektene oppjusterte med 1,8 mrd. kroner og veksten i frie inntekter er om lag 3,3 mrd. kroner. For 2014 er berekna meirutgifter knytte til demografiutvikling samla for sektoren 0,2 mrd kroner lågare enn 2013 (Teknisk beregningsutvalg). Dei frie inntektene er fordelte med 4,3 mrd kroner til kommunane og 0,9 mrd kroner til fylkeskommunane. Veksten er samanlikna med overslag over fylkeskommunanes inntekter i revidert nasjonalbudsjett (RNB) for Ved løns- og prisomrekninga av dei frie inntektene frå 2013 til 2014 er det lagt til grunn ein indeks (deflator) på 3 %, med ein forventa vekst i løn på 3,5 % og prisvekst på 2 % i Veksten i dei frie inntektene i 2014 for Telemark fylkeskommune er på 5,7 % samanlikna med opphavleg budsjett Forventa frie inntekter I tabellen nedanfor er det vist korleis dei frie inntektene er forventa å fordele seg i 2014: Tal i heile tusen Frie inntekter 2014 Innbyggjar tilskott Skjønnstilskott Inntektsutjamning Skatteinntekter Sum Tilskott med særskilt fordeling Tildeling til opprusting og fornying av fylkesvegar er lagt inn i rammetilskottet med 27,3 mill kroner. Telemark har fått 5,5 %.av tildelinga for landet på 500 mill. kroner. Fordelinga er basert på anslag av forfallet på vegane. Ramma for 10-årsperioden er 10 mrd. kroner for heile landet. Samstundes som det er gitt auke i rammetilskotet til opprusting og fornying av fylkesvegar, er rentekompensasjonsordninga for vegområdet avvikla frå Dette gir eit framtidig bortfall av forventa inntekter, slik at nettoeffekten av inntektsauka innanfor vegområdet er langt lågare enn 27,3 mill kroner. Tildelinga til tekniske fagskolar er lagd inn i rammetilskottet. For 2014 er midlane fordelte etter studenttal for Fagskolen i Telemark får 12,5 mill kroner, dette er 2,5 mill kroner lågare enn i Statsbudsjettet 2013.

10 9 Frå 2007 blei det innført avgift på utslepp av Nox. Avgifta vil venteleg føre til auka utgifter for fylkeskommunane ved kjøp av sjøtransporttenester. Telemark mottar 0,27 mill kroner i I budsjettet for 2003 blei midlane til skole- og studentrabatt trekte ut av overgangsordninga. Telemark mottar 0,3 mill kroner i Andre forhold i statsbudsjettet Midlar til regional utvikling frå Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kap 551 post 60 er på om lag 64,1 mill kroner. Det kan nyttast inntil 5 % til administrasjon av ordninga. I statsbudsjettet for 2010 blei det innført rentekompensasjonsordning knytt til bygg. Denne vil nyttast i samband med bygging av ny vidaregåande skole i Skien. Telemarks ramme er på om lag 130 mill kroner. I åra har Telemark fått rentekompensasjon for inntil 83 mill kroner årleg i veg/transporttiltak. Ordninga vil ikkje bli vidareført med nye rammer i Tekniske justeringar i budsjettet for 2014 Finanskostnader Med bakgrunn i vedtak i FT 68/12 er rentenivået i kommande 4-års periode nedjustert til under 4 % i heile perioden. Dette inneber at målet om å halde budsjettert rente på 5 %, og sette av mindreutgiftene til rentebufferfond, ikkje blir innfridd. Forvalting av gjeldsportefølja og å sikre økonomiske reserver er viktig i åra framover. Sosiale utgifter Arbeidsgivarpremien til Statens pensjonskasse er for ,15 %. I 2013 var satsen 13,23 %. KLP-satsen er meir samansett og TFK har full eigendekning av AFP og tidlegpensjon som påverkar den samla kostnaden per år. Det er derfor budsjettert med fast prosentsats på budsjettområda, og med ein justeringsreserve på 8,5 mill kroner samla på ansvar 8. Begge pensjonskassene har signalisert stor auke i premiane/rekningane. Samtidig vil det positive premieavviket auke slik at verknaden utliknas mot kvarandre. Prinsipielt er det ønskje om å avsette heile premieavviket på fond. Det er ikkje tatt høgde for en full avsetning i 2014, men om lag 1/3 av premieavviket foreslåas avsett. Løns- og prisføresetnader Det er lagd inn forventa lønsauke på 3,5 % i samsvar med grunnlaget i statsbudsjettet. Det er rekna 7 månaders effekt i 2014, og 4 månaders effekt i Dette inneber samla lønsavsetnad på 34 mill kroner. Deflatoren som er lagt til grunn i statsbudsjettet på 3 % består av ein lønsvekst på 3,5 %, og forventa prisvekst på 2 %. Følgjande er deflatorjustert: Ansvar 1: Rammeavtale med Telemarksforsking knytt til kommuneøkonomi Ansvar 2:

11 10 Kjøp av undervisningstenester vaksenopplæring, alternativt opplæringstilbod fagopplæring, teoriopplæring Midlar til særskilt tilrettelagd opplæring Avtaler om kjøp av PP-tenester Avtaler om kjøp av opplæring i sosiale og medisinske institusjonar (Skien kommune og Vinje Kommune) Gjesteelevar og -lærlingar Tenestefrikjøp av prøvenemndsmedlemmer Tilskott til Kvitsund gymnas Ansvar 4: Regiongeologen Telemarksbiblioteket Ymse tilskott til museum Ansvar 5: Kjøp av tenester frå Vestviken kollektivtrafikk AS Kjøp av tenester frå Kragerø Fjorbåtselskap IKS Kjøp av tenester frå Brevik Fjorbåtselskap IKS Drift og vedlikehald av fylkesvegar Andre utgifts- og inntektspostar er prisjusterte. Oppsummert budsjett 2014 frie inntekter og forslag til disponering Telemark fylkeskommune har forventa realauke på 38,6 mill kroner i 2013: BUDSJETT 2014 Tusen kr Auke i frie inntekter Lønsvekst 2013, effekt Lønsvekst, effekt mnd Pris- og deflatorjusteringar Auka pensjonskostnadar Auka SPK-sats Realauke

12 11 Disponering av realauken: Stillingsbanken Redusert kostn elev-pc -800 Opprusting FV - overføring til investering Leiarrutvikling Fullfinansiert skoletilbud Kompetanseheving lærere Nettskolen vgo 300 Påbygg for faglærde, VG Planlegging samferdsel MVA-buffer VKT Viareføring ungdomskort Tilskudd Telemark museum og Rikskonsertane 500 Drift/vedlikehald av fylkesvegar Avsetnad til disposisjonsfond (til 10 mill kroner) Disponert Auken i dei frie inntektene dekker meirkostnader av lønsoppgjeret, forventa auke i løns- og prisnivå, samt auken i pensjonskostnader. Auken i pensjonskostnader følgjer prognoser frå pensjonskassene. Samla er det ein realauke i frie inntekter på 38,6 mill kroner. Realauken blir fordelt hovudsakleg mellom vidaregåande opplæring og areal- og transportområdet for å redusere salderingane som lå til grunn i LTP Profilen i Statusbudsjettet er synleg i årsbudsjettet for 2014 med auka budsjett til fylkesvegar og til påbygg (VG4) for faglærte. Regler for berekning av pensonskostnader er stramma inn frå 2014 og gir auka kostnad for kommunesektoren på om lag 1,7 mrd kroner ut over deflator. Vekst i pensjonskostnader må dekkast av auken i frie inntekter. Justering av levealder vil gi eingangsutgifter dei neste 3-5 åra. I budsjett for 2014 er det foreslått å sette av auken i premieavviket til pensjonsfond med 4,5 mill kroner. Ramma for 2014 i vedteken økonomiplan er lagd til grunn for arbeidet. Deretter er rammene justerte for ny vurdering av rentenivå, justeringar i investeringsprogram, nye behov og oppgåver, elevtal, vedtak og løns- og prisvekst. I tråd med målet om god økonomistyring, kontroll og handlingsrom er det budsjettert eit netto driftsresultat på om lag 2 %. Trass realauke i frie inntekter inneverande år vil dei økonomiske rammene bli strammare framover. Hovudårsakene er auka finanskostnader som følgje av ambisiøst investeringsprogram og forventa reduksjon i statlege overføringar.

13 12 Samla finanskostnader i perioden Nedanfor følgjer tabellar som syner fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter i økonomiplanperioden Tal i heile tusen Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett oppr Renter Renter på lån Rentekompensasjon veg Rentekompensasjon skole Renteinntekter Sum renter Avdrag Avdrag etter gj.sn. levetid anl.midl Gjeldsutvikling Lånegjeld kvart år Tabellen viser korleis fylkeskommunens lånegjeld vil utvikle seg i perioden. Investeringsprogrammet er ambisiøst og auken i renter og avdrag betydeleg. I all hovudsak er investeringar finansierte ved bruk av lån, om lag ¾ delar. I budsjettet er det lagt til grunn snittrente på 3,8 % i heile perioden. Prognosar tilseier at renta vil ligge relativt lågt framover. Renta blei nedjustert i FT 68/12 og vi har nå eit budsjett som gir lite rom for å setje av til rentebufferfond. Dette må følgjast nøye og vurderast særskilt i samband med revisjon av investeringsstrategien i Om lag 61 % av lånegjelda er fastrenteavtaler ved inngangen til To fastrenteavtaler utgår våren 2014 og Tfk får da en fasterentebinding på 41 %. Avdraga er vekta i tråd med kommunelovens 50 nr. 1 og nr. 2. Dette inneber at lengda på avdraga er berekna ut frå maksimal løpetid, berekna ved gjennomsnittleg (vekta) levetid for fylkeskommunens anleggsmidlar ved siste årsskifte. Fylkeskommunen betaler så låge avdrag som loven tillèt. Avdragsnivået skal vurderast i samband med revisjon av investeringsstrategi for Saldering av økonomiplanen Rammene er lagde med bakgrunn i vedtak i LTP Det inneber ei innstramming på om lag 33 mill kroner i perioden , eller om lag 0,6 % årleg. Forventa endringar som påverkar saldering i perioden er mellom anna renteutvikling, befolkningsutvikling og pensjonkostnader. Dette kan føre til ytterlegare innstramming i driftsrammene. Det blir derfor viktig at drifta tilpassas dei endra føresetnadane og at vi i 2014 ser på mogligheiter for å oppnå meir effektiv drift.

14 13 Skoletilbud 2020 er lagt inn i inn i investeringsprogrammet med stor tyngde i åra og forventa avslutning i Ei netto investeringsutgift på 713 mill kroner gir akkumulerte finansutgifter på 36 mill kroner fram mot Etter planperioden vil dei årlege effektane vere om lag 37 mill kroner. Auken i finanskostnader som følgje av ny vidaregåande skole i Skien er vist i neste figur. Forventa sal av bygg er tatt med i berekningane. Saldert økonomiplan Finansiering drift Tal i heile tusen Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Ansvar 9 oppr Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Merverdiavgiftskompensasjon Andre generelle statstilskudd *) Rente- gebyrinntekter og utbytte Renteutg., provisjon og andre finansutg Avdrag på lån/bruk av lån Avsetning til disposisjonsfond Overføring til investeringsregnskapet Til fordeling drift *) Rentekomensasjon for skolebygg og veg inngår i andre generelle statstilskudd.

15 14 Til fordeling drift Tal i heile tusen Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett oppr Styring, adm. og fellestjenester Videregående opplæring Tannhelse Regional utvikling Areal og transport Pensjon og lønssavsetning Sum forbruk drift Økonomiske rammer for områda legg til grunn vedtak i LTP for LTP føresett reduksjon av budsjettrammer med 36 mill kroner i planperioden. Av desse er 11 mill kroner foreslått redusert i I budsjett for 2014 er innsparing foreslått fordelt på områda som vist nedanfor. Innsparingar i tabell er justert etter at realauka i frie inntekter er disponert. Kvart budsjettområde omtaler korleis innsparing er gjort for å møte reduksjonar i økonomiske rammer. Rammekutt 2014 Tal i heile tusen 1 Administrasjon, styring og fellesutgifter Videregående opplæring Tannhelse Regional utvikling Samferdsel Sum

16 15 5 Investeringsprogram Investeringsprogram for 2014 er ei vidareføring av vedteke investeringsstrategi. Investeringsprogrammet blir følgd opp for i størst mogleg grad å stabilisere belastninga på driftsramma som følgje av auka gjeldsnivå. Det har vore ei bevisst prioritering å investere innanfor skuleanlegg og veg. 5.1 Prioriterte investeringstiltak Investeringsstrategi I sak om Langtidsprioriteringar (Ft-sak 25/11) blei investeringsstrategi for vedtatt. Investeringsrammene, særleg innanfor vegområdet er betydeleg auka samanlikna med det som låg til grunn i investeringsstrategien. Mellom anna blei det i budsjett 2013 løyvd 100 mill kroner ekstra til investeringar på fylkesvegnettet. Det er gjort nokre endringar: Investeringsramme for tannhelse til naudsynt utskifting av utstyr er auka med 1 til 1,5 mill kroner. På vegområdet er det betydelige forskyvingar i investeringsprogrammet. Som følgje av tidkrevjande planlegging og grunnerverv, samt mangel på kapasitet både hos Svv og i markedet forøvrig, har mange prosjekt forseinka framdrift. Brannsikringstiltak på skolebygg har uendra investeringsramme. Utbetring av fleire tiltak er utsett frå 2013 til Investeringsramma til ny Skien vgs er auka som følgje av Skoletilbud 2020 med samla investeringsramme på 713 mill kroner. Saka om Skoletilbud 2020 og ny vidaregåande skule i Skien blir handsama i Fylkestinget i oktober Finansiering av investeringar Investeringsbudsjett for 2014 er på 397,5 mill kroner. Investeringane finansieras i all hovudsak av lån og for 2014 er lånebehovet 287 mill kroner. Statsbudsjettet ga auka rammetilskott til opprusting og fornying av fylkesvegar. 13 mill kroner av desse har gått til å finansiere investeringar, overføring frå drift er auka til 33 mill kroner. Forskotering av E134 ved Grunge kyrkje er føresett finansiert ved bruk av fond. 19,5 mill kroner er allereie avsett (FT 3/13). Finansiering i 2015 og 2016 bør vurderas på nytt i samband med investeringsstrategien som blir handsama i Tal i heile tusen Finansiering Sum investeringsrprogram Bruk av fond Overføring fra drift Momskompensasjon investering utstyr/bygg Momskompensasjon investering veg Salg av bygg, Skien Bruk av fond E 134 Grunge kyrkje Sum nye låneopptak

17 16 Investeringstiltak Tal i heile tusen Investeringstiltak\ Budsjettår Større utstyr skolar Utstyr Søve Totalt Utstyr skole Tannhelse - oppgradering utstyr Totalt Utstyr tannhelse IT-investering felles Totalt IT Tiltak strategisk vei Gang- og sykkelvegar Trafikksikkerhetstiltak Miljø- og servicetiltak Kollektivtiltak og universell utforming Grunnerverv og planlegging Rest investeringsramme veg Totalt Veg Oppgradering brann og tekn.anlegg Universell utforming (UU) Skoletilbud Skien Totalt Bygg Investering anleggsmidler Utlån E134 Grunge kyrkje Eigenkapitalinnskott KLP Sum investeringsprogram Omtale av dei enkelte prosjekta Utstyr skulane Det er lagt inn 1,5 mill kroner til undervisningsutstyr og mindre bygningsmessige tilpassingar i samband med skuletilbodet og utskifting av større utstyr. I tillegg er det sett av 0,5 mill kroner til utstyr på Søve vgs. Tannhelse Ramma er auka til 1,5 mill kroner i 2014 til naudsynt utskifting av større utstyr, og 2 mill kroner årleg vidare. Investeringsbehovet for tannhelse i 2014 er knytt til utviding av Tannklinikken Seljord med eitt behandlingsrom, kontorinnreiing Tannklinikken Notodden og nødvendig utskifting av behandlingsunit. Det er Tannklinikken Drangedal som har størst behov for utskifting av behandlingsunit kommande år. Samla sett blir 1,5 mill kroner i investeringsbudsjett disponert innanfor desse utbetringane. IT For dei neste åra er det sett av 4 mill kroner årleg til opprusting av serverpark, infrastruktur og innføring av nye fagapplikasjonar. Arbeid med nytt intranett for TFK og pasientjournalsystem for tannhelse er starta i 2013 og blir avslutta i Nytt sak-arkiv-system er prioritert for Det vil opne for heildigitalt arkiv og felles postmottak i fylkeskommunen.

18 17 Fylkesvegar I MoB 2013 blei totalramma fordelt med 276 mill kroner i 2013 der 100 mill kroner var tilleggsbevillinga gitt i FT-sak 68/12. Vidare blei det fordelt 152 mill kroner i 2014 og 106 mill kroner i I 2013 blei det varsla foresinka framdrift på fleire av investeringsprosjekta, også for prosjekta knytte til tilleggsbevillinga. Årsaka er i hovudsak at planlegging og grunnerverv er tidkrevjande, og at det er mangel på kapasitet, både hos SVV og i marknaden for øvrig. Som følgje av forseinka framdrift for dei ordinære investeringsprosjekta, samt forseinka framdrift til prosjekta knytte til tilleggsbevillinga, blei budsjettet i 2013 justert ned fleire gonger under året. Den siste justeringa blir lagd fram for fylkestinget i desember. Budsjettet for 2014 er oppjustert tilsvarande. Dette inneber at sluttføringa av siste års investeringsprogram og ekstrabevillinga frå fylkestinget på 100 mill kroner vil skje i I løpet av 2013 blei det også gjort nokre omdisponeringar på allereie igangsatte investeringsprosjekt. Det blei eit mindreforbruk knytt til planleggingsmidlar avsett til Fv32 Lilleelvgate. Desse midlane, totalt 15,6 mill kroner, vil i politisk sak i desember bli foreslått omdisponerte til Bypakke Grenland. Bygg Søve vgs parkering, veg og gangveg Vedtatt prosjektramme frå 2010 er 4 mill kroner. Gjennomføring av prosjektet er utsett til Skoletilbud 2020 Saka om skuletilbod i Skien blir handsama politisk i oktober I investeringsprogrammet er tilrådd modell lagd inn. Brutto investeringsramme i forslaget er 841,6 mill kroner. Forventa inntekter ved sal av bygg er 128 mill kroner, av desse er 60 mill kroner lagt inn i planparioden. Oppgradering av brann og tekniske installasjonar Allereie vedtatte brannsikringstiltak i 2013 vil utføres i 2014 med 13,85 mill kroner. Søve vgs er den siste skulen med behov for brannsikringstiltak. Dette er budsjettert i Etter at alle skulane er gjennomgått med tanke på brannsikkerheit, planlegg ein å legge større vekt på inneklima (frå og med 2015). Investeringsprosjekta framgår av vedlegg til dette dokumentet. Universell utforming Det er sett av ei årleg ramme på 2 mill kroner for bygningsmessige tilpassingar for universell utforming. Eigenkapitalinnskott i KLP KLP har oppgitt at det blir kravd eigenkapitalinnskott også for Summen ligg ikkje føre ennå, men det blir sett av 2,1 mill kroner årleg til dette. Summen skal førast i investeringsbudsjettet, men det er ikkje høve til å finansiere eigenkapitalinnskottet ved lån. Kostnadene blir dekte frå investeringsfondet.

19 18 6 Politisk styring, administrasjon, fellestenester og folkehelse I tillegg til det politiske apparatet, omfattar budsjettområdet fellesutgifter for organisasjonen, og administrasjonen på Fylkeshuset (eksklusiv administrasjon på avdelingane). 6.1 Politisk styring og leiing Området omfattar kostnader til drift og forvalting av politisk styring og leiing samt resten av det politiske apparatet. Politisk sekretariat ligg under administrasjon. Auke i budsjett for dette området er om lag 0,9 mill kroner. Av desse er løns- og prisvekst 0,7 mill kroner Økonomisk ramme Tal i heile tusen Budsjett Budsjett Endring fra 2014 oppr til 2014 Poltisk ledelse og utvalg Tilskudd til politiske parti Kontrollutvalget Sum politisk ledelse og utvalg Samla ramme for politisk leiing og utval har ein realauka på 0,2 mill kroner i 2014 frå Dette som følgjer av auken i faste godtgjeringar, pensjonskostnad og studietur for fylkesutvalet. Valutgifter frå Stortingsvalet i 2013 er omprioriterte til innføring av ei ny felles ordning for prisutdelingar, «Fotavtrykk Telemark». 6.2 Administrasjon, fellestenester og folkehelse Området omfattar fellesutgifter for organisasjonen og administrasjonen på Fylkeshuset (eksklusiv administrasjon på avdelingane) og folkehelse Økonomisk ramme Økonomiske rammer for områda legg til grunn vedtak i LTP for Auke i budsjettet for dette området er nokre omdisponeringar frå andre område (2,55) og realauke (0,6) i tillegg til løns- og prissvekst (3,2). Tal i heile tusen Budsjett Budsjett Endring fra 2014 oppr til 2014 Fylkesrådmann og lederteam Stab, Folkehelse, IT, kommunikasjon og arkiv Personal, organisasjon og fellesdrift Økonomi og innkjøp Sum lederteamet, adm. og fellestjenester Innsparing For dette området er budsjettet foreslått nedjustert med 1,8 mill kroner i Innsparing

20 19 er gjort ved ny telefoniavtale, endring av lisensar og reduksjon i web-utgifter til Telemarksbarometeret. Kjøp av elev-pc er redusert med 0,8 mill kroner som følgje av nedgang i elevtal. Omdisponeringar Bemanninga i stab og kommunikasjon blir redusert pga naturlege avgangar. Stilling som assisterande fylkesrådmann er omgjort til stabsleiar. Ledige ressursar er omdisponerte til nye stillingar for controller i økonomiteamet, kvalitetsrådgivar på personal/organisasjon og ny administrativ stilling ved fylkesrådmannens kontor. Stillinga for tidlegare fylkesopplæringssjef er overført til stab. IT-budsjettet har fått overført 1,65 mill kroner for å sikre ei betre og totalt sett billegare pc-ordning for tilsette (sjå omtale under «fornying). Samla har ansvar 1 har fått auka sitt budsjett med 2,55 mill kroner ved omdisponering frå vidaregåande opplæring. Auke Budsjettet for fylkesrådmann/lederteam er auka med 1 mill kroner til sterkare satsing på leiaropplæring. Stillingsbanken er auka med 1,1 mill kroner. Prognosar for 2014 er usikre på grunn av at kostanden det enkelte år er avhengig av kva for konsekvensar det årlege skuletilbodet får for overtalige. I tillegg er det knytt uvisse til overtalige som følgje av samanslåinga av Lunde vgs og Søve vgs og tilsvarande samanslåing av Bamble vgs og Croftholmen vgs. 6.3 Resultatmål I Langtidsprioriteringssaka for , som blei handsama i fylkestinget i juni (FT-sak 35/13) ble det satt mål for dette resultatområdet. Desse er utgangspunktet for måla nedanfor. Utfordringar Resultatmål God tenestekvalitet Brukerane skal vere tilfredse med fylkeskommunale tenester. Utviklande læringsmiljø Organisasjonen skal ha oppdaterte strategiar og planar om framtidige behov for nødvendig og riktig kompetanse. Medarbeidarane skal oppleve læringstrykk i organisasjonen. God samhandling Medarbeidarane skal oppleve god intern samhandling i organisasjonen. Samarbeidande aktørar skal oppleve god samhandling med fylkeskommunen. Aktiv fornying Alle verksemdsområder skal sette i gang minst 2 prosjekt for fornying og effektivisering i budsjettperioden.

21 20 Positivt omdømme Brukarar og samarbeidsaktørar skal oppleve informasjonen om og kommunikasjonen med fylkeskommunen som god. Aktiv og synlig utviklingsaktør Relevante aktørar skal oppleve fylkeskommunen som ein aktiv, synlig og utviklingsretta aktør. Synlig folkehelseperspektiv Alle verksemdområde har tydeliggjort og sett i verk sine bidrag til folkehelsearbeidet. Fylkeskommunen skal i første halvår ha etablert eit formalisert forpliktande samarbeid om folkehelse med dei mest sentrale aktørane. Fylkeskommunen skal ha årleg oppdaterte oversikter over helsesituasjonen i fylket, basert på tilgjengelig statistikk. Internasjonalt engasjement Alle verksemdområde skal ha eit internasjonalt engasjement Dei fleste av desse resultatmåla er kvalitative. Som grunnlag for resultatvurdering av dei vil det bli gjennomført brukarundersøking hausten 2013 og medarbeidarundersøking hausten Prioriterte satsingsområde og tiltak I Langtidsbudsjettet for er det angitt 7 satsingsområde som skal ha prioritet i budsjettperioden. For kvart satsingsområde er det her gjort framlegg til tiltak for Organisasjonsutvikling Fylkesrådmannen vil i 2014 etablere eit leiarutviklingsprogram for sitt leiarteam. Programmet vil på sikt også omfatte verksemdsleiarar. Målet er å gi deltakarane rom og moglegheit for refleksjon og trening i eigne leiarutfordringar, som grunnlag for overføring av læring til eigen arbeidsplass. Programmet skal hjelpe til å avklare roller og ansvar i organisasjonen, og å skape ei felles leiarplattform slik at ein kan arbeide målretta, kvalitetsbevisst og hensiktsmessig med dei oppgåvene som skal løysast.

22 Kvalitetsutvikling Telemark fylkeskommune skal innan desember 2016 etablere ein heilskapleg struktur for kvalitet- og internkontroll som sikrar god kontroll, kvalitet og effektivitet, godt omdømme og legitimitet, heilskapleg styring og riktig utvikling, samt sikre at lover og regler i heile organisasjonen etterlevas innan desember Fylkesrådmannen vil tilsette rådgivar/prosjektleiar for dette arbeidet. I 2014 skal ein begynne innanfor HMS, personal, økonomi og beredskap/sikkerheit, før resten av organisasjonen involvert. Innan mars skal det bli laga ein plan for korleis heile organisasjonen skal bli involvert i dette arbeidet Kompetanseutvikling Plan for kompetanseutvikling er vedtatt. I 2014 skal ein gjennomføre dei tiltak som er bestemt i tråd med tiltaksplan for kompetanseutvikling, samt utarbeide ny plan for perioden 2014/2015. Vidare skal det årleg utarbeidast tiltaksplan som viser kva slags tiltak som skal gjennomførast neste år. Særleg merksemd skal vere retta mot å få auka den digitale kompetanse blant dei tilsette Samhandling Den interne samhandlinga blir styrkt gjennom ei tverrfagleg analysegruppe, etablert hausten Gruppa skal føre til betre fagleg koordinering av arbeidet med fylkeskommunens styringsdokument. Vidare vil digitalisering av arbeidsprosessar venteleg ha ein kvalitativ effekt og bidra til å få på plass rutinar for intern samhandling. I tillegg vil det bli innført eit nytt digitalt samhandlingsverktøy i Fylkestinget vedtok i sak 83/12 at det skulle utarbeidast kommuneavtaler. Dette med bakgrunn i at det ein ønsker eit tettare, forpliktande og meir planlagt samarbeid med kommunane. Avtalane skal sikre at Telemark fylkeskommune og kommunane får best mogleg samhandling om utfordringane som kommunane og fylkeskommunen står overfor. Det skal inngåas kommuneavtaler med alle kommunane i Dette vil krevje merksemd på intern samordning og avklaringar Fornying Det er i LTP-dokumentet framheva at det nå er viktig for organisasjonen å utnytte ein god infrastruktur for IT til å jobbe smartare, meir effektivt og ta ut gevinstar frå nye teknologiske løysingar. Fylkestinget slutta seg i juni til framlegg til digital strategi for fylkeskommunen (FT-sak 36/13). Som oppfølging av strategidokumentet er det utarbeidd ein digital handlingsplan med konkrete tiltak innanfor 6 satsingsområde. For 2014 skal kompetanseutvikling (digital kompetanse), systemopprydding, digitalt/sentralisert arkiv og nytt samhandlingsverktøy ha særleg prioritet. Føremålet med desse tiltaka er å nytte teknologiske løysingar for å betre tenestekvaliteten, betre dialogen med tenestemottakarane, og å sikre effektiv ressursbruk i fylkeskommunen. Det vil bli utarbeidd gevinstplanar og planar for gevinstrealisering. Resultatet blir rapportert i årsrapporten.

23 22 I tillegg til slik samordna satsing, skal alle rammeområda ha sett i verk minst 2 prosjekt for fornying og effektivisering i perioden. Som ledd i digitaliseringsarbeidet, blir innkjøp av pc-utstyr til alle tilsette standardisert og sentralisert til IT-funksjonen i fylkeskommunens administrasjon. Ordninga legg opp til fornying av alt utstyr kvart 4. år, og deretter ei løysing for miljøvenleg gjenbruk av utstyret. Med utgangspunkt i rekneskapen for 2012, vil utgiftene til pc for lærarar ved dei vidaregåande skolane bli halvert, dvs reduseras til 1,65 mill kroner årleg frå Framtidig årleg budsjettauke for det sentrale IT-budsjettet på 1,65 mill kroner overførast frå ansvar Omdømme På grunnlag av tilbakemeldingar, er det i LTP-dokumentet peika på at fylkeskommunen kan vere meir synleg og meir samkjørt i sin kommunikasjon, og at innbyggjarane har eit distansert forhold til fylkeskommunen som demokratisk organ og politisk arena. Ein oppdatert kommunikasjonsstrategi med tilhørande handlingsplan skal danne grunnlaget for konkrete tiltak i budsjettperioden. Det vil m.a. bli lagt vekt på å skape eit betre omdømme gjennom betre relasjonar. Prioriterte område for godt planlagd kommunikasjon neste år blir Bypakke Grenland og andre fylkeskommunale satsingar der god kommunikasjon er avgjerande for framdrift og resultat. Fylkeskommunens heimesider vil bli vidareutvikla Folkehelse Som del av regional planstrategi for vedtok Fylkestinget i oktober 2012 at det skulle bli utarbeidd ein regional strategi for folkehelse. Slik strategi vil bli lagd fram til politisk handsaming i fylkestinget i desember Strategiplanen vil legge rammene for aktiviteten på dette området i budsjettperioden. Den vil angi kva som skal vere satsingsområde og korleis arbeidet skal organiserast. For kvart satsingsområde skal det utarbeidast handlingsplanar, og desse skal følgjast opp med iverksetting av konkrete tiltak i 2014 og åra frametter. Viktige berebjelkar i arbeidet blir Samhandling med frivillig sektor Integrering og medverknad Samarbeid på tvers på alle nivå Vertikal jobbing (nasjonalt, regionalt og lokalt/kommunane) Det vidare arbeidet er avhengig av innsats både frå fylkeskommunen og frå samarbeidspartnarar, mellom anna kommunane. Kommuneavtalene vil såleis vere viktige verktøy. I tillegg legg strategien opp til ein finansieringsmodell som føreset nasjonale midlar til utviklingsarbeid innanfor kvart område. Særs mykje av folkehelsearbeidet er koordinering, rettleiing og ikkje minst arenaskaping og nettverksbygging. Dette er verdiskapande, men og ressurskrevjande. Det må sjåast på som

24 23 ei investering i fylkeskommunen som ein innovativ regional utviklingsaktør. I tillegg til fylkeskommunens oppgåve med oversikter over helsetilstand og faktorar som påverkar folkehelsa/analyser, vil koordinering av internt og eksternt engasjement vere avgjerande for god utnytting av felles ressursar. Resultatmåla på folkehelseområdet må sjåast i samanheng med dei meir langsiktige måla som framgår av strategien. Dei definerte resultatmåla for folkehelsearbeidet er å etablere organisatoriske løysnigar for dei strategiske satsingane og å utarbeide eit revidert oversiktsdokument over folkehelsa. Desse måla vil vere nært knytte til fylkeskommunens rolle i det regionale folkehelsearbeidet. Samstundes er det viktige delmål for å oppnå dei overordna og meir langsiktige folkehelsemåla i den regionale strategien. Måla må derfor vurderast både i opp mot til faktisk måloppnåing på kort sikt, og relevans andsynes til dei overordna folkehelsemåla på lang sikt. Den økonomiske ramma for folkehelsearbeidet er uendra frå 2013.

25 24 7 Vidaregåande opplæring Vidaregåande opplæring omfattar opplæring i skole og arbeidsliv, Karriererettleiing, Oppfølgingstenesta (OT), Pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) og Vaksenopplæring. Ved dei 13 vidaregåande skulane blir det gitt eit tilbod innan alle dei 12 nasjonale utdanningsprogramma. Det blir og lagt til rette for og gjennomført privatisteksamenar, og det blir formidla ungdom til opplærings- og lærekontraktar i ca. 100 ulike fag i offentleg og privat arbeidsliv. Sak om skoletilbod 2020 blei vedtatt i Fylkestinget i sak 32/13 i juni I korte trekk inneber vedtaket at Lunde og Søve vgs blir slått saman til Nome vgs med felles leiing på Søve. Bamble vgs og Croftholmen blir samorganiserte som Bamble vgs med felles leiing på Grasmyr. Bø vgs avdeling Seljord blir verande, men samorganisert med Vest-Telemark vgs frå 1.januar Hjalmar Johansen kompetansesenter er nå organisatorisk ein del av skulen, tidlegare var dette et prosjekt. Det blei i fylkestinget i oktober 2013 vedtatt at ny Skien vgs skal byggast på Klosterøya. 7.1 Økonomisk ramme Vedtak i langtidsprioriteringssaka, LTP , legg grunnlaget for den økonomiske ramma. For området vidaregåande opplæring var budsjettet opphavleg foreslått redusert med 4 mill kroner i 2014, men etter ein auke i frie inntekter i statsbudsjettet er den reelle reduksjonen på området 0,8 mill kroner. Tal i heile tusen Budsjett 2014 Budsjett oppr 2013 Endring fra 2013 til 2014 Seksjon for kvalitet og utvikling Seksjon for drift PPT og OT Diverse formål opplæring Videregående skoler Sum ansvar 2: Videregående opplæring * Ny organisering i administrasjonen i vgo gjenspeiles i budsjett Se vedlegg 9 for kommentarer. Ansvar 2 gjennomgikk ei organisasjonsendring i Det blei oppretta to nye seksjonar; Seksjon for kvalitet og utvikling og Seksjon for drift. Stillingar og driftsbudsjetta frå Skoletilbodsteamet, Skolefaglig team, Fagopplæringstemaet og assisterande fylkesopplæringssjef blei overførte til dei nye seksjonane. Pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) og oppfølgingstenesten (OT) er samordna. Innsparingsbehov for 2014 er 0,8 mill kroner. Dette er innarbeid med 0,5 mill i reduksjon på fagopplæring og 0,3 mill kroner på PPT. Fagskolen si tildeling i Statsbudsjettet er redusert med 2,5 til 12,5 mill kroner. Ramma til Notodden landslinje er styrkt med 0,7 mill kroner. Husleiga til Hjalmar Johansen vgs ligg inne med årleg auke på 2,3 mill kroner.

26 25 Budsjetta på dei vidaregåande skulane er baserte på vedtatt skuletilbod for 2013/14 etter elevtelling med finansiering av elevar. Dette er ein nedgang frå førre skuleår med 80 elevar. I budsjett 2013 blei det og løyvd 4 mill kroner årleg til å dekke skuletilbod for ikkje-rettselevar frå hausten For skuleåret 2013/14 er det tatt inn 134 ikkje-rettselevar (i tillegg til 30 VG4-elevar som er finansierte gjennom eiga løyving). Somme av ikkjerettselevane er finansierte gjennom refusjonar og bruk av fond. Totalt er det tatt inn 51 fleire ikkje-rettselevar enn løyvinga på 4 mill kroner i FT 68/12 kan dekke. Dette medfører ei underfinansiering av ikkje-rettselevane med 4,4 mill kroner. Denne meirkostnaden er i 2014 dekt inn gjennom kutt i budsjettramma til skulane og utgjer 0,6 % av deira samla budsjettramme. Det ble i budsjett 2013 løyvd 2 mill kroner årleg til VG4 påbygging. Det er skuleåret 2013/14 tatt inn 30 elevar til dette tilbodet, og tilbodet er fullfinansiert. I statsbudsjettet blei det varsla at det vil bli innført rett til VG4 påbygging. Totalkostnaden på dette for fylkeskommunen er berekna å vere 2,2 mill kroner 2014 og dette er det tatt høgde for i budsjettet. Det er uklart om denne retten har tilbakeverkande kraft, noe som vil gi betydelege økonomiske konsekvensar. Det er budsjettert med 1,7 millionar kroner til kompetanseheving for lærarar. Estimert behov er 5 millionar kroner pr. år. I tillegg til dette, så er det ikkje tilstrekkelege med midlar til pedagogisk utviklingarbeid på dei vidaregåande skulane. Avdeling for vidaregåande opplæring får mange førespurnader frå dei vidaregåande skulane knytte til minioritetsspråklege elevar i samband med særskilt språkopplæring og 2-språkleg opplæring. Dette er ikkje tatt høgde for i budsjettforslaget. Midlar til særskilt tilrettelagt opplæring har auka betydeleg dei to siste åra. I 2012 var det eit overforbruk på 6,5 mill kroner, og prognosane for 2013 tilseier et overforbruk med 4,5 mill kroner. Midlar til gjesteelevar hadde i 2012 eit overforbruk på 3,1 mill kroner. Det er venta eit meirforbruk i 2013 på 2 mill kroner. Utgifter til sosialmedisinske institusjonar tok 1,5 mill kroner over budsjett i Prognosen for 2013 er 2 mill kroner. Med bakgrunn i desse overskridingane er avdeling for vidaregåande opplæring i gang med eit arbeid for å få betre kontroll over budsjettpostane. Det er sett i gang ei hurtigarbeidande gruppe som består av administrative leiarar, rektorar og representantar frå økonomi og administrasjonen i vidaregåande opplæring, for å arbeide med «ny» fordelingsmodell for midlar knytte til spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring. Avdeling for vidaregåande opplæring meiner at det er viktig å sette av midlar til uføresette utgifter som av erfaring dukkar opp på slutten av året. Når det gjelder budsjettposten for sosialmedisinske institusjonar, er avdeling for vidaregåande opplæring i gang med å vurdere ei mulig reforhandling med Skien kommune. Det kan òg vere aktuelt for Telemark fylkeskommune å seie opp avtalen. Skoletilbodet for 2014/2015 baserer seg på den nye strukturen som blei vedtatt i sak 32/13 i Fylkestinget og det er ein forventning med grunnlag i elevprognosar om eit lågare elevtal enn det som galdt for skuletilbodet for 2013/2014.