Utredning om utvalgte tjenesteområder for interkommunal samhandling. Av: Markus Matell, prosjektleder

Transkript

1 Utredning om utvalgte tjenesteområder for interkommunal samhandling Av:, prosjektleder Dato:

2 Sammendrag Denne utredningen skal foreslå: Utvalgte tjenesteområder tilpasset hver kommune for interkommunale tjenester, bygget på den enkelte kommunes mulighet. Organisering innen helse- og omsorgstjenesten i fht Samhandlingsreformen. Utarbeide forslag til opprettelse av interkommunale kompetanseteam innen Samhandlingsreformens intensjoner. Helsetilstand: Finnmark ligger på topp på landsbasis i antall innbyggere med livsstilssykdommer, påvirkningsfaktorer og ulykker. Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner ligger på - og over landsgjennomsnittet innen de fleste sykdomsgruppene og påvirkningsfaktorene. Kreftsykdommer er den diagnosegruppen som gir flest liggedøgn ved somatisk sykehus. Personer med demens er den største diagnosegruppen blant brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester. Psykiatri innleggelser i MFH kommunene er dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Kompetanse: MFH kommunene har mye kompetanse, men det er behov for mer kompetanse innen forebyggende arbeid, funksjonsbedring, og istedenfor sykehusbehandling. Slik kompetanse er kreft, rehabilitering, diabetes, KOLS, demens og psykiatri. Mye av denne kompetansen finnes allerede i kommunene, men det varierer hvilken kompetanse den enkelte kommune har. Tjenestetilbud: Det er få typer ambulerende team som kommunene bør samarbeide om. Dette skyldes lite restkompetanse i den enkelte kommune å tilby nabokommuner, og lange reiseveier som gjør tjenestetilbudene lite kostnadseffektive. Demensteam fra Porsanger kommune er et unntak. Årsaken til dette er at tjenesten krever tverrfaglig- og spesialisert kompetanse, utredning må skje i brukerens eget hjem. Konsekvensen av ikke å tilby denne tjenesten kan gi store utgifter for kommunen. 1

3 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn Bestilling Metode og avgrensning Definisjoner Helsetilstand Helse og økonomi Diagnosegrupper Eldre- bruk av somatisk sykehus Kompetanse og tjenestetilbud Hvilken type kompetanse trenger vi? Hvordan klarer Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner å håndtere utskrivningsklare pasienter? Spesial kompetanse, helse og omsorg, Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommune Oppsummering Hvilke tjenester vil kommunene tilby/ kjøpe? Lærings- og mestringssentra fra Lebesby og Gamvik kommuner Om tjenestetilbudet: Lærings- og mestringssentra for KOLS, diabetes og overvekt Hvor aktuelt er LMS tilbud for diabetes, KOLS og overvekts pasienter i Porsanger og Karasjok kommuner? Oppsummering og konklusjon Demensteam fra Porsanger kommune Om tjenestetilbudet Hvorfor demensteam i kommunen? Hvor aktuelt er demensteam i Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner? Oppsummering og konklusjon Administrative tjenester i helse og omsorg Drøfting og konklusjon Jordmortjeneste Drøfting Konklusjon Psykiatritjenester fra Porsanger kommune

4 4.5.1 Om tjenestetilbudet Hvor aktuelt er tjenesten for Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner? Konklusjon Elektronisk meldingsutveksling i pleie- og omsorgsektoren -FUNNKe Om FUNNKe IT samarbeid i MFH Organisering av FUNNKe Hvor aktuelt er et FUNNKe samarbeid i MFH? Konklusjon FUNNKE samarbeid i MFH Andre foreslåtte tjenester Kriseteam fra Porsanger kommune Kulturkompetanse fra Karasjok kommune Bolig for psykisk utviklingshemmede barn og ungdom Avrusningsklinikk Kompetansesamarbeid om lindrende behandling Foreløpig fremdriftsplan Konklusjon Lungebetennelse (Pneumoni) Forebygging gir økonomiske muligheter Noen eksempler på økonomiske utfordringer Økonomiske muligheter Hverdagsrehabilitering Fredericia modellen Eksempler på økonomiske gevinster ved forebyggende arbeid Utfordringer i prosessen med å opprette nye Samhandlingsreform tjenestetilbud Konklusjon Kildehenvisning

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Midt-Finnmark Helsehus (MFH) er ett Samhandlingsreform samarbeidsprosjekt mellom Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner. Helse Finnmark er representert med en representant i styringsgruppen. Et mindre merforbruk har vært et tidlig mål for samhandlingsreformen. Bakgrunn for dette er: Eldrebølgen, som i framtiden vil gi for få hender, og utfordringer for kommunene med å forbli bærekraftige. Økning i andelen av befolkningen med somatiske kroniske tilstander, som f. eks diabetes. Kommunal med-finansiering og kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter på sykehus, vil kunne gi økte utgifter for kommunene. Et av de overordnede målene til prosjektet er å skape tjenester som demper sykehusaktiviteten for kommunenes innbyggere. Forebyggende arbeid vil være viktig, særlig i Finnmark der det allerede eksister intermediær tilbud i form av sykestuene. Eksempel på forebyggende arbeid som vil dempe behovet for helsetjenester er å øke funksjonsnivået hos eldre, forebygge skader og ulykker eller forebygge senkomplikasjoner hos kronikere, som f. eks diabetes og KOLS. Kommuner bør ikke bygge opp tjenester for så bygge disse ned igjen. Dette vil skape en etterspørsel som de så ikke klarer å dekke. 1.2 Bestilling MFH Eier- og styringsgruppemøte den , sak: 16/ 2012 Revidering av målsetning for helsehuset og framdriftsplan Prosjektet er inne i en fase hvor veivalg og prioriteringer er avgjørende for videre framdrift. Budsjettmessige forhold som vil være styrende for må avklares. Porsanger, Karasjok, Gamvik og Lebesby kommuner må bli enig om konkrete mål og fordeling av oppgaver/ tjenester innenfor helsehuset. Vedtak: Det vil bli tatt videre stilling til oppgavefordeling ved neste eier- og styringsgruppe møte den , etter fremlagt utredning fra prosjektleder om forslag til utvalgte tjenesteområder for interkommunal samhandling. skal i utredningen foreslå: Utvalgte tjenesteområder tilpasset hver kommune for interkommunale tjenester, bygget på den enkelte kommunes mulighet. Organisering innen helse- og omsorgstjenesten i fht Samhandlingsreformen. Utarbeide forslag til opprettelse av interkommunale kompetanseteam innen Samhandlingsreformens intensjoner. 4

6 1.3 Metode og avgrensning I kapittel 3 om kompetanse og tjenestetilbud har jeg i utformingen av kartleggingsskjema tatt utgangspunkt i Veileder for kommunal kompetanseplanlegging i helse og omsorgstjenestene, Fylkesmann i Troms. Helse- og omsorgsledere i kommunene har fått ansvar for å sørge for utfyllingen av kartleggingsskjemaet. Når kommunene ønsker å tilby/kjøpe tjenester, som ambulerende team til/fra nabokommuner, er det først og fremst spesialkompetanse som er aktuelt å tilby/kjøpe. Jeg har derfor avgrenset kompetanse kapittelet til å presentere beholdning av spesialkompetanse, som kommunene har. I kapittel 2 om helsetilstand har jeg tatt ut et sammendrag fra en egen utredning jeg har gjort på området kalt Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner. Årsaken til at jeg har valgt å beholde helsetilstand som en egen utredning, er at en slik utredning krever mye statistikk og analyser for å få en helhetlig oversikt. Dette vil gjøre denne utredningen om Utvalgte tjenesteområder for interkommunal samhandling tunglest og omfattende. Utredningen Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner kan også brukes av kommunene i oversiktsarbeidet, etter Forskrift om oversikt over folkehelsen 3 bokstav a, d og f. Forskriftet trådte i kraft 28. juni Jeg har avgrenset utredningen om helsetilstand, til de påvirkningsfaktorene som vil ha stor påvirkning på sykehusaktivitet, samt tatt med noen eksempler på utvikling som vil gi økt etterspørsel på det kommunale helsetjenestetilbudet. For å kartlegge hvilke tjenester som kommunene vil kunne tilby eller ser behov for å kjøpe i Midt- Finnmark Helsehus samarbeidet, har jeg gjort en intervjurunde med Helse- og omsorgslederne i kommunene. Dokumenter på Nasjonalt senter for samhandling å telemedisin (NST) nettsider om FUNNKe og MFH forstudie om elektronisk meldingsutveksling i pleie og omsorgsektoren har vært brukt som grunnlag for FUNNKe utredningen, samt samtaler/intervju med IT avdelinger i MFH kommunene, Alta kommune, Lenvik kommune, Nasjonalt senter for telemedisin og IKT HN. Lenvik kommune har innbyggere. MFH har i overkant av 9000 innbyggere. Det er derfor nærliggende å sammenligne MFH med Lenvik kommune. 5

7 1.4 Definisjoner Bistandsbehov er et mål på i hvilken grad en mottaker er selvhjulpen på de fleste områder (noe/avgrenset bistandsbehov) eller helt avhengig av hjelp på flere områder (omfattende bistandsbehov). Kilde: IPLOS rapport fra SSB (2011) Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. (Folkehelseloven 3) Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. (Folkehelseloven 3) MFH kommuner: Midt-Finnmark Helsehus kommuner (Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner). DRG :Diagnose Relaterte Grupper. Ved kommunal medfinansiering av somatisk sykehusopphold brukes DRG poeng i beregningen av medfinansieringen. Hvert sykehusopphold (innleggelse, dagbehandling eller poliklinisk konsultasjon) grupperes først til én DRG. For hvert opphold avgjøres det så hvor mange poeng hvert opphold bidrar med gjennom fastsettelse av en vektverdi, kalt KommVekt. Det er til slutt summen av KommVekt for alle oppholdene som blir bestemmende for den endelige beregningen av kronebeløpet medfinansieringen utgjør. ( Kommunene skal fra betale 20 % med-finansiering for sine innbyggere som er somatiske sykehuspasienter. Fødsler, kirurgi og kostbar biologisk behandling er unntak. Et DRG poeng i 2012 tilsvarer kr (Kilde: KS) Kommunal medfinansiering på 20 % utgjør kr 7393 per DRG poeng i KMI: Kroppsmasseindeks. KMI benyttes for å følge utviklingen av kroppsvekt i en voksen befolkning. Helsefagarbeidere er den nye samlebetegnelsen på de tidligere hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne etter at disse to gruppene fikk et felles utdanningsløp fra og med elevopptaket i videregående skole i EPJ: Elektronisk Pasient Journal NST: Nasjonalt senter for samhandling ot telemedisin 6

8 2 Helsetilstand Samhandlingsreformen setter fokus på utfordringer knyttet til eldrebølgen og sykdommer knyttet til levevaner. De dominerende sykdomsgruppene er hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes type 2, luftveissykdommer (KOLS), muskel og skjelettsykdommer, ulykker og psykiske lidelser. (Kilde: nasjonal helse og omsorgsplan, punkt 3.2) KOLS, diabetes, demens, kreft og psykiske lidelser er sykdommer som er i sterk vekst. WHO har beregnet at depresjon vil være den diagnosen som vil påføre samfunnet de største helsemessige kostnadene i (Samhandlingsreformen, punkt 3.2.3) Helsetilstand Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner Demens. Det antas at halvparten av alle demente personer i Norge i dag bor i sykehjem. På fylkesbarometeret fra Folkehelseinstituttet, ser vi at Finnmark fylke har et høyere forbruk av demensmedisiner enn landsgjennomsnittet. Tall fra Helsedirektoratet, Styringsdata for somatisk sykehusaktivitet ( viser at det i 2011 var 0,0 antall liggedøgn for pasienter med Parkinsons eller Alzheimer sykdom i alle MFH kommunene, som gir kommunal medfinansiering. Økende alder er den viktigste risikofaktoren for utvikling av demens, og risikoen øker særlig etter 80 år. Ettersom antallet eldre øker i MFH kommunene, vil antallet demente også øke. Kreft. Blant de som dør før 65 år, er kreft den hyppigste dødsårsaken i Norge. Etter 65 år er hjerte- og karsykdommer den dominerende dødsårsaken i Norge. Kreft dødeligheten per personer er høyere i Porsanger kommune enn hele landet. Karasjok og Gamvik kommuner ligger under landsgjennomsnittet. Lebesby kommune ligger tilnærmet likt gjennomsnittet til hele landet og Finnmark. Kreftsykdommer er den diagnosegruppen som gir høyest antall liggedøgn ved somatisk sykehus i MFH kommunene og i Norge. Hjerte- og karsykdommer. Finnmark fylke har høyest dødelighet av hjertekarsykdommer av alle fylker i Norge. Porsanger, Lebesby og Gamvik kommuner ligger over landsgjennomsnittet på antall sykehusinnlagte for hjerte- og karsykdommer. Karasjok ligger litt under landsgjennomsnittet. Dette står i kontrast til det høye antallet røykere i Karasjok. Diabetes. Antallet diabetes type 1 og 2, legemidlebrukere per 1000 innbyggere: Karasjok kommune ligger litt under landsgjennomsnittet. Porsanger og Lebesby kommune har ett høyere antall diabetes legemiddelbrukere enn landsgjennomsnittet. Gamvik kommune ligger høyt over landsgjennomsnittet. Det er få sykehusinnleggelser med diabetes som innleggelsesdiagnose. Diabetes er derimot en hyppig bidiagnose, registrert ved sykestuene i Finnmark. KOLS. Finnmark har flere KOLS -og astmalegemiddelbrukere per 1000 innbyggere enn landsgjennomsnittet. Porsanger, Karasjok, Gamvik og Lebesby kommuner har flere KOLS- og astmalegemiddelbrukere per 1000 innbyggere enn Finnmark fylke. Det er motstridene tall for antall liggedøgn på sykehus for KOLS pasienter i forskjellige statistikker fra Helsedirektoratet. Muskel- og skjelettlidelser er de vanligste diagnosene i Norge som uførepensjon blir tildelt for. MFH kommunene ligger på- og litt over landsgjennomsnittet i antall sykehusinnlagte med sykdom i muskel- skjelett og bindevev. 7

9 Personskader etter ulykker i Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner viser at MFH kommunene ligger over landsgjennomsnittet. Hjemme- og arbeidsskader står for størst andel skader. Blant eldre er fallulykker den vanligste årsaken. Hoftebrudd er den mest alvorlige skaden i den eldre del av befolkningen. Hoftebrudd. Norge er sammen med andre skandinaviske land på verdenstoppen i hoftebrudd, og MFH kommunene er likt med- og litt over landsgjennomsnittet i antall hoftebrudd, behandlet på sykehus. Konsekvensene av et hoftebrudd kan være svært alvorlige for pasientene. Ressursbruk og kostnader i forbindelse med hoftebrudd er betydelige. Psykiske lidelser som er behandlet i sykehus, er høyt over landsgjennomsnittet i MFH kommunene, som har mellom 54 og 67 innleggelser per 1000 innbyggere. Noe som er over det dobbelte av landsgjennomsnittet, som er på 28 per 1000 innbyggere. Årsaken til dette kan være at psykiske lidelser er vanligere i Finnmark, og- eller det kan skyldes at psykiatritjenesten i Finnmarks kommunene og spesialisthelsetjenesten fanger opp flere som har behov for innleggelser, enn landsgjennomsnittet. Jfr. MFH utredning om Helsetilstand og påvirkningsfaktorer - Porsanger, Karasjok, Gamvik og Lebesby kommuner. 8

10 2.1 Helse og økonomi Diagnosegrupper Kommunene må fra betale 20 % medfinansiering av somatiske sykehuspasienter. Fødsler, kirurgi og kostbar biologisk behandling er unntak. (Jfr. Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter). Ved beregningen av kommunal medfinansiering av somatisk sykehusopphold brukes DRG poeng (Diagnose Relaterte Grupper). Et DRG poeng i 2012 tilsvarer kr Kommunal med-finansiering på 20 % utgjør kr 7393 per DRG poeng i (Kilde: KS) Helsedirektoratets Styringsdata for somatisk sykehusaktivitet, viser hvilke diagnoser som gir flest antall DRG poeng ved kommunal medfinansiering. DRG poeng prosentuelt fordelt etter pasientgrupper for Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner: Diagnosegruppe Prosentuell fordeling av DRG poeng Kreftsykdommer: 13,4-23,1 % Hjerte- og karlidelser (Indikatorene: Hjerteinfarkt og andre smerter i brystkassen og Sykdommer i hjerte og blodårer, ekskl hjerteinfarkt og hjerneslag, summert sammen) 7,8-12,4 % Lungebetennelse 5,0-6,0 % Sykdommer i luftveiene unntatt 0,0-5,6 % lungebetennelse Sykdommer i nyrer, urinblære og 3,5-9,7 % prostata Sykdommer i nervesystemet inkl hjerneslag 6,4-9,0 % Sykdommer i fordøyelsessystem 3,9-8,1 % Sykdommer i muskler og ledd. 2,9-5,4 % Diabetes inkl komplikasjoner 0,0-2,7 % Kilde: 9

11 KOLS og diabetes er viktige sekundærdiagnoser og flere av de nevnte diagnosegruppene ovenfor er sykdommer, som oppstår som følge av langvarig diabetes eller KOLS. Indikatoren Sykdommer i luftveiene unntatt lungebetennelse inkluderer KOLS, men for Gamvik kommune finner jeg avvikende tall i forskjellige statistikker fra Helsedirektoratet: KOLS pasienter fra Gamvik kommune i den første publikasjonen til Helsedirektoratet over styringsdata for somatisk sykehus aktivitet (publisert desember 2011) viser 11 antall liggedøgn for KOLS pasienter i 2011, og den nye publikasjonen (publisert 2012) viser 0 antall liggedager for Sykdommer i luftveiene unntatt lungebetennelse i Demenslidelser gir lite sykehusaktivitet som primærdiagnose, men personer med demens er i Norge den største diagnosegruppen blant brukere av kommunale omsorgstjenester. Psykiske lidelser som er behandlet i sykehus, er høyt over landsgjennomsnittet i MFH kommunene, som har mellom 54 og 67 innleggelser per 1000 innbyggere. Noe som er over det dobbelte av landsgjennomsnittet, som er på 28 per Om kommunal medfinansiering for rus- psykiatri pasienter sier Nasjonal helse og omsorgsplan ( ) følgende: «Regjeringen legger heller ikke opp til å innføre kommunal medfinansiering for psykisk helsevern, rusbehandling ( ) fra 2012». KS sier i mail den om kommunal med-finansiering for rus-psykiatri pasienter innlagt på sykehus: «Vi vet foreløpig lite om hvordan mulig medfinansiering innen rus og psykiatri vil se ut. Departementet har imidlertid sagt det slik: Regjeringen vil gradvis innføre de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen innen rusbehandling og psykisk helsevern. Hvilke diagnoser utskrivningsklare pasienter har, men som fortsatt er innlagt på sykehus, har jeg ikke funnet statistikk på Eldre- bruk av somatisk sykehus I 2001 brukte personer på 67 år og over cirka 47 prosent av sengekapasiteten ved norske somatiske sykehus. (Kilde. I 2011 sto personer 67 år og over i Porsanger kommune for 45 % av DRG poengene ved somatisk sykehusaktivitet. Samtidig utgjorde denne aldersgruppen 14 % av befolkningen i Porsanger kommune. (Kilde: Helsedirektoratet) 10

12 3 Kompetanse og tjenestetilbud 3.1 Hvilken type kompetanse trenger vi? Aktuelle framtidige kommunale oppgaver (Samhandlingsreformen ) Kommunale lærings- og mestringstjenester. Tidlig intervensjon ved for eksempel type 2-diabetes, kols, demens og rus. Tverrfaglige team, herunder ambulante, med særskilt fokus på kroniske sykdommer som type 2-diabetes, kols, demens, rehabilitering/habilitering, lindrende behandling, psykisk helse og rus. Behandling av pasienter før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse; behandling av eksempelvis pasienter med funksjonssvikt, smertebehandling, lindrende behandling, forverring av kols, infeksjoner, ernæringsvikt, medikamentjusteringer, personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer i stedet for innleggelse i sykehus. observasjon for å avklare behovet for innleggelse i sykehus. etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold før utskrivning til eget hjem. 3.2 Hvordan klarer Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner å håndtere utskrivningsklare pasienter? Kommunene har fra betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Jfr. Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Sykestuene i Finnmark er en type intermediæravdeling og tar i mot mange av disse pasientene. Antall sykestueplasser i MFH kommuner: Porsanger kommune: 2 Karasjok kommune: 4 Lebesby kommune: 1 Gamvik kommune: 1 Karasjok kommune har fra jan-august 2012 kun to liggedøgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, i følge Helse og omsorgsleder i Karasjok. Fire sykestueplasser og sjonglering med korttidsplasser har gjort at Karasjok har klart å ta i mot de utskrivningsklare pasientene. Porsanger kommune har imidlertid hatt to til fire pasienter i overbelegg/ korridorpasienter i snitt første halvdel av Det skyldes i hovedsak utskrivningsklare pasienter fra sykehus, som er for dårlig til å være hjemme, men for friske til å være på sykehus. Den største andelen pasienter er kreft, hjerte- kar og ortopedisk opererte pasienter. Antall plasser for utskrivningsklare pasienter bør utvides. Porsanger kommunes andel for en sykestueplass er kr (40 %). En plass koster totalt 1,2 mill. Utskrivningsklare pasienter ligger også på korttidsplasser, dvs. at de ligger som overbelegg på sykehjem. Dette i følge Helse og omsorgsleder, Porsanger kommune. 11

13 Lebesby: Har ikke blitt spurt. Gamvik kommune: Har fra jan-september 2012 tatt i mot alle utskrivningsklare pasienter fra sykehus, og har også tatt i mot noen pasienter for Lebesby kommune. Dette har Gamvik kommune klart ved at de har hatt kapasitet på helsesenteret. For å gi en mindre mervekst i bruken av sykehustjenester, er det aktuelt å se på hvilke ambulante team og forebyggende tiltak kommunene kan tilby, som også er bestillingen i denne utredningen. Kommunene kan tilby hverandre tjenester ut i fra den enkelte kommunes evne. Jeg har derfor kartlagt hvilke kompetanse og fagteam kommunene har å tilby eller har behov for å kjøpe av andre kommuner. 12

14 3.3 Spesial kompetanse, helse og omsorg, Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommune Jeg tar her for meg hvilken beholdning av spesialkompetanse Karasjok, Lebesby og Gamvik kommune har. Ansatte med uformell kompetanse er ikke tatt med her. Porsanger kommune har ikke besvart kompetansekartlegging. Hver prikk tilsvarer en ansatt: Antall med kompetanse Kjøper kompetansen fra annen kommune? Ikke registrert Status per desember, 2011 september 2012 Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Sykepleiere Geriatri Demens 45 % restkompetanse Helsesøster?? Jordmor 15 % fra Vadsø 15 % fra Vadsø Smertelindring Kreft/palliativ 41 % rest kompetanse. + en spl på kurs og i nettverk. Diabetes Deler med Gamvik Deler med Lebesby Psykisk helsearbeid Kom ikke frem i skriftlig kartlegging men muntlig beskjed senere+ 1 stk, uvisst om denne jobber som psyk.spl 13

15 sosionom som jobber med psyk Fordypning kirurgi og indremedisin (grunnutd.) Rehabilitering Akutt (SKUR utd. 40 timer) Anestesi Annen spesialkompetanse Helsefagarbeidere/ hjelpepleiere 1 (master i sykepleie vitenskap, PhD kandidat) + 1 stk annen spes komp., men ikke registrert hvilken kompetanse Eldreomsorg Geriatri Psykisk helsearbeid Rus 85 % restkompetanse 60 % restkompetanse 25 % restkompetanse (Demens omsorgens ABC). 20 % rest. Annen spesialkompetanse 1 stk, men ikke registrert hvilken kompetanses Ergoterapeut Videreutd. Aldring og eldreomsorg + veiledning 14

16 Fysioterapeuter? Leger 1 turnus, 3 spes almen medisin?? Dato for utfylling: Porsanger kommune: Ikke besvart Karasjok kommune: Lebesby kommune: Gamvik kommune: Leger: Karasjok kommune har tre leger med spesialisering i allmennmedisin. Lebesby og Gamvik kommuner har ikke fylt ut legekompetanse Sykepleiere: Kreft. Gamvik og Lebesby har kreftsykepleiere. Porsanger og Karasjok mangler kreftsykepleiere per september Diabetes/overvekt/ kost. Lebesby og Gamvik har kronikersykepleier, som jobber med diabetes og overvekt (LMS). Porsanger har diabetessykepleier kompetansen, men har ikke stillingshjemmel til dette. Karasjok mangler formell kompetanse blant sykepleiere innen diabetes. Ingen kommuner har ernæringsfysiolog, men Helseleder i Gamvik kommune ser på muligheten for å ansette en ernæringsfysiolog per høst Demens/geriatri/eldreomsorg. Porsanger har sykepleier og vernepleier med videreutdanning innen demens/geriatri. Karasjok har sykepleier og ergoterapeut med videreutdanning innen demens/geriatri. Lebesby og Gamvik har ikke denne spesialkompetansen. Psykiatri/rus. Porsanger har psykiatritjeneste med tre psykiatriske sykepleiere. Karasjok har psykiatrisk sykepleiere og en sosionom som jobber med psykiatri pasienter. Gamvik kommune har ansatt en psykiatrisk sykepleier fra høsten Lebesby har ikke psykiatrisk sykepleier. Rehabilitering. Ingen av kommunene har sykepleier med videreutdanning i rehabilitering. Lebesby har sykepleier med 40 timers rehabiliteringskurs. 15

17 Ergoterapeut/fysioterapeut: Karasjok har ergoterapeut. De andre kommunene har ikke dette. Fysioterapeuter har i liten grad kommet frem i rapporterte tall, og jeg kommenterer derfor ikke fysioterapi kompetanse. Helsefagarbeidere/ hjelpepleiere Porsanger kommune har ikke innrapportert tall. Karasjok kommune har helsefagarbeidere/hjelpepleiere med kompetanse innen psykiatri/ rus, eldreomsorg og geriatri. Lebesby kommune har helsefagarbeidere/hjelpepleiere med kompetanse innen geriatri. Gamvik kommune har ikke innrapportert spesialkompetanse blant helsefagarbeidere/hjelpepleiere Oppsummering MFH kommunene har mye kompetanse, men det er behov for mer kompetanse innen forebyggende arbeid, funksjonsbedring, og istedenfor sykehusbehandling. Slik kompetanse er kreft, rehabilitering, diabetes, KOLS, demens og psykiatri. Mye av denne kompetansen finnes allerede i kommunene, men det varierer hvilken kompetanse den enkelte kommune har. 16

18 4 Hvilke tjenester vil kommunene tilby/ kjøpe? 4.1 Lærings- og mestringssentra fra Lebesby og Gamvik kommuner Lebesby og Gamvik kommuner kan tilby å være behjelpelig med å etablere LMS tilbud i Porsanger og Karasjok kommuner, dvs implementering av etablert modell i Lebesby/ Gamvik. Dette krever imidlertid at Porsanger/ Karasjok kommuner stiller personalressurser til drift av tilbudet. Lebesby/ Gamvik har i dag ikke personell ressurser til å tilby ambulerende LMS- tilbud. (Kilde: Referat fra MFH møte den med Lebesby og Gamvik kommuner) Om tjenestetilbudet: Lærings- og mestringssentra for KOLS, diabetes og overvekt Prosjekt «Et pust i retning en lettere hverdag» har vært et samarbeidsprosjekt mellom Lebesby og Gamvik kommuner og Helse Finnmark, Kirkenes sykehus. Prosjekttiden ble satt til et år ( ). Styringsgruppe og arbeidsgruppe har vært sammensatt av representanter fra Lebesby og Gamvik kommuner og Helse Finnmark. MFH har bidratt i prosjektet (våren 2012) med å søke midler og jobbet for å utvide prosjektet til å ha prosjektmedarbeidere også i Porsanger og Gamvik kommuner. Avslag på tilskuddssøknader fra Sametinget og Helsedirektoratet har stoppet prosjektet i å utvides til disse kommunene. Kommunene må altså finansiere prosjektet selv dersom de ønsker tjenesten. Prosjektet er nå (høst 2012) i ferd med å gå over i den driftsfase i Lebesby og Gamvik kommuner, med 25 % stilling i hver av kommunene for kroniker sykepleier. Følgende tekst er utdrag fra sluttrapport til prosjekt Et pust i retning mot en lettere hverdag: Bakgrunn for prosjektet: Manglende oppfølging tidligere Store og økende pasientgrupper Dårlige pasienter Mange for dårlig til å reise på LMS-kurs på sykehus (Kilde: PowerPoint, Gerd Elin Øien, prosjektleder Et pust i retning mot en lettere hverdag) 17

19 Målsetting med prosjektet 1. Opplæring av pasientene til god egenomsorg. God kunnskap om egen sykdom vil gjøre pasientene bedre rustet til å ta vare på egen helse. Bevisstgjøring av pasienten slik at de kan ta de riktige valgene i hverdagen og hjelp til å endre livsstil der det er nødvendig. 2. Forebygge- samfunns økonomisk gevinst. Bedre helse har sammenheng med bedre livskvalitet. På sikt har vi som mål at senkomplikasjoner og akutte forverrelser blir utsatt og redusert. Pasientene skal få god behandling lokalt. Det betyr færre sykehusinnleggelser og penger spart. 3. Kompetanseoverføring til helsepersonell. For at pasientene skal få god behandling lokalt må også helsepersonell være oppdatert på behandling av disse lidelsene. 4. Lage system for å følge opp pasienter lokalt for å kvalitetssikre at alle får tilbud om samme behandling, ikke ut fra den enkelte leges erfaringer eller det enkelte legekontorets rutiner, men ut fra myndighetenes standardiserte anbefalinger tilpasset lokale forhold. Sikre at pasienter får jevnlig innkalling. På den måten kan eventuelle avvik raskt bli tatt tak i og redusere fare for komplikasjoner. (Kilde: Sluttrapport, Gerd Elin Øien, prosjektleder Et pust i retning mot en lettere hverdag) Konklusjon fra prosjektet Dette har vi lykkes med: Kommet godt i gang med oppfølging av pasienter. Opplæring og tilrettelegge og tilpasse dette ut fra den enkelte pasients behov. Noen pasienter har hatt en rask bedring i målbare verdier som blodsukkerverdier og kolesterol som følge av veiledning og endringer/oppstart med medikamenter. Vi har gjennomført to lærings- og mestringskurs lokalt, med kursdag både for pasienter og helsepersonell. Leger og legesekretærer ved legekontorene ser at arbeidet med å følge opp pasienter virker og at deres arbeidssituasjon endres til det beste for pasienten. Laget verktøy og rutiner for kvalitetssikring med maler i journalsystemet og skjema til bruk under kartlegging og oppfølging av diabetespasienten. Vi har laget et kompendium hvor innholdet av pasientforløpet er beskrevet. (Kilde: Sluttrapport, Gerd Elin Øien, prosjektleder Et pust i retning mot en lettere hverdag) 18

20 Tidsakselen ovenfor viser pasientflyt fra første legetime til årlige kontroller. (Kilde: PowerPoint, Gerd Elin Øien, prosjektleder: Et pust i retning mot en lettere hverdag) Dette har vi ikke lykkes med: Vi hadde trodd at vi skulle være kommet lengre i arbeidet med KOLS og overvekt. (Kilde: Sluttrapport, Gerd Elin Øien, prosjektleder Et pust i retning mot en lettere hverdag) Videre fremdrift/ gjenstår: Vi ser at kommunehelsetjenesten har store utfordringer med å ivareta disse pasientgruppene. Det er ikke mulig for merkantilt personell ved legekontorene å ivareta denne oppgaven pga arbeidspress. Resultater av prosjektet merkes ikke umiddelbart på færre sykehusinnleggelser, men det blir tatt tak i problematikken som følge av oppfølging satt i system. Pasientene får opplæring i egenomsorg og bevisstgjøring rundt sin sykdom. Unormale verdier og funn blir raskt tatt tak i, samtidig som veiledning og hjelp til livsstilsendring er satt i fokus. Samhandlingsreformen pålegger oss å følge opp pasienter i hjemkommunene. Vi er kommet godt i gang og har klare mål for det videre arbeidet. Vi har som mål å implementere pasientflytsystemet for Diabetes som vi har laget fullt og helt på legekontorene i Lebesby og Gamvik med den oppfølgingen det trenger. Vi vil få på plass samme type pasientflyt for KOLS og etter hvert også for overvekt. (Kilde: Sluttrapport, Gerd Elin Øien, prosjektleder Et pust i retning mot en lettere hverdag) 19

21 4.1.2 Hvor aktuelt er LMS tilbud for diabetes, KOLS og overvekts pasienter i Porsanger og Karasjok kommuner? LMS tjenesten er et tilbud som samsvarer meget godt med målsetninger til Samhandlingsreformen. Se Samhandlingsreformen punkt Prosjektet har vært nevnt av Fylkesmann i Finnmark til Helsedirektoratet som et gått eksempel på Samhandlingsreformprosjekt fra Finnmark. Antall diabetes type 1 og 2, legemidlebrukere: Karasjok kommune ligger litt under landsgjennomsnittet for antall legemiddelbrukere. Porsanger og Lebesby kommune har ett høyere antall diabetes legemiddelbrukere enn landsgjennomsnittet. Gamvik kommune ligger høyt over landsgjennomsnittet. Kilde: Det er få sykehusinnleggelser med diabetes som hoveddiagnose. Vi ser i Helsedirektoratets styringsdata for somatisk sykehusaktivitet at andelen DRG poeng som diabetes står for er: Porsanger 2,2 % av DRG poeng. Karasjok 1,4 % av DRG poeng. Diabetes er derimot en hyppig bidiagnose, registrert ved sykestuene i Finnmark (Kilde: Sykestue rapport for 2010). Effekten av LMS-tilbud til diabetikere vil komme på sikt, ved at man forebygger senkomplikasjoner som nerveskader, øyeskader, fotsår og sekundære diagnoser som følge av sukkeravleiring i hjerte-kar (f. eks hjerteinfarkt, hjerneslag). Overvekt. WHO bruker betegner overvekt som en epidemi. Det foreligger ikke statistikk på overvekt for Finnmarkskommunene. Tall fra Folkehelseinstituttet fra viser at en større andel av Finnmarks befolkning er overvektige og har fedme sammenlignet med 5 andre fylker samlet. I Norge 20

22 har til sammen 17 prosent av guttene og 22 prosent av jentene i tredje klasse (gjennomsnitt 8,3 år) overvekt eller fedme. Spørreundersøkelse i viste at ungdom i de tre nordligste fylkene har prosent større risiko for å være overvektige enn ungdom i Oslo. Overvekt, særlig fedme øker risikoen for en rekke sykdommer, spesielt type-2 diabetes, hjerte- og karsykdom og belastningslidelser. Finnmark fylke har høyest dødelighet av hjertekarsykdommer av alle fylker i Norge. Porsanger, Lebesby og Gamvik kommuner ligger over landsgjennomsnittet på antall sykehusinnlagte for hjerte- og karsykdommer. Karasjok ligger litt under landsgjennomsnittet. KOLS. Porsanger og Karasjok kommuner har et høyere forbruk av KOLS og astma medisiner enn landsgjennomsnittet. Det er motstridene tall for antall liggedøgn på sykehus for KOLS pasienter i forskjellige statistikker fra Helsedirektoratet. Beregning av kostnader ved kjøp av sykepleier/ konsulenttjenester fra en annen kommune Reisevei mellom Kjøllefjord - Lakselv er 235 km, med estimert reisetid på 3,5 timer ( Det vil ikke være mulig å reise tur- retur innenfor normal arbeidstid. Forslag fra prosjektleder til minimumskostnader ved kjøp av tjenester fra spesialsykepleier: To arbeidsdager Tre arbeidsdager Kjørekostnader kr 3,65 x 470 km (tur-retur) Kr Overnatting 1170 per natt Kr Kost 445 per døgn Kr evt. Kveld/ natt tillegg kompensasjon for å ta på seg dette oppdraget Kr?????? + Ca timespris er beregnet til kr. 307 x 7,5 time per dag Kr = Total kost eksl. tillegg, kontor Kr

23 4.1.3 Oppsummering og konklusjon Porsanger kommune. Ut i fra statistikk over diabetespasienter for kommunen vurderer jeg det slik at befolkningen i Porsanger kommune har et moderat-stort behov for ett diabetes-lms tilbud. LMS- KOLS tilbud vil det også være et moderat behov for. KOLS-tilbudet er imidlertid ikke på plass ennå i Et pust i retning mot en lettere hverdag. Karasjok kommune. Ut i fra statistikk over diabetespasienter for kommunen vurderer jeg det slik at befolkningen i Karasjok kommune har et moderat behov for et diabetes-lms tilbud. KOLS tilbud vil det også være et moderat-stort behov for, og behovet vil sannsynligvis øke ettersom Karasjok har et meget høyt antall røykere. KOLS-tilbudet er imidlertid ikke på plass ennå i Et pust i retning mot en lettere hverdag. Lønnsomheten vil man se på sikt ved at man forebygger senkomplikasjoner og innleggelser som hoved- eller sekundære diagnose. Pasientgruppen er voksende og desto tidligere man setter inn forebyggende tiltak, desto større vil effekten være. Helse- og omsorgsledere i Lebesby og Gamvik kommuner sier at Et pust i retning mot en lettere hverdag kan tilby å være behjelpelig med å etablere LMS tilbud i Porsanger og Karasjok kommuner, dvs implementering av etablert modell i Lebesby/ Gamvik. Dette krever imidlertid at Porsanger/ Karasjok kommuner stiller personalressurser til drift av tilbudet. Lebesby/ Gamvik har i dag ikke personell ressurser til å tilby ambulerende LMS- tilbud. 22

24 4.2 Demensteam fra Porsanger kommune I følge Helse og omsorgsleder i Porsanger vil kommunen kunne tilby demensteam til Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner Om tjenestetilbudet Demensteamet i Porsanger (per høst 2012) består av: Teamleder/ koordinator (Elina Mikalsen) Sykepleier med spesialisering i geriatri (Silje Nicolaisen). Jobber 20 % i teamet. Vernepleier med spesialisering i geriatri (Lotte Hermansen). Jobber 20 % i teamet. Lege med spesialisering i demens (Klemet Somby) Teamet utreder pasienter etter å ha fått innmelding fra lege, pårørende, hjemmesykepleie m.m. Teamet gjør kartlegging av brukere og veiledning til pårørende. Kartlegging skjer i brukerens eget hjem. Det er alltid to stk. fra teamet med ved utredning og oppfølgingssamtaler (sykepleier og vernepleier i Porsanger). Kartleggingsarbeidet skjer ved bruk av standardiserte tester (MMS). Deretter følger teamet jevnlig opp brukeren/ pårørende og samhandler med andre faggrupper i kommunen. Demensteam sitter også i inntaksråd og gir anbefalinger. Teamet har totaloversikt over hvilke i kommunen som har demens (diagnostisert). De sykeste av de syke blir henvist til alderspsyk, UNN. Mål for demensteam Det overordnede målet for demensteamet er at demente skal få bo i eget hjem lengst mulig. Tidsbruk Utredningen går over to halve dager. Tre-fire timer første dag og tre timer andre dag, pluss rapportskriving og iverksetting av tiltak. Summert blir dette to halve dager for utredning av en bruker. Deretter halv dag hver tredje til sjette måned for oppfølging per bruker. Hyppigheten varierer etter behov Hvorfor demensteam i kommunen? Tidlig diagnostisering er avgjørende for å kunne gi en bedre prognose. Å få demens gir i snitt kortere levetid enn ved kreft. En pasient som får Alzheimer sykdom har på landsbasis, i snitt 5 års levetid fra han/ hun får diagnosen. Tiltak i løpet av de første to årene med demens, er de viktigst for å bedre prognosene. Diagnostisering i seg selv er ikke nok, slik mange får ved utredning hos en allmennlege. Oppfølgingen i etterkant av utredningen er avgjørende. Demens koordinator i en kommune eller utredning av allmennlege alene har derfor ikke så god effekt som et tverrfaglig demensteam. Medisinering. Demensmedisiner har forebyggende effekt på sykdomsutvikling, men kun dersom det gis tidlig i sykdomsforløpet. I senere fase har demensmedisiner kun symptomlindrende effekt. Demensteamet kontrollerer om bruker håndterer medisiner riktig (compliance). Forebygger ulykker ved tilrettelegging av bolig. F. eks brand og fallulykker. Brukere med moderat eller stor grad av demens, som får en fraktur etter fall kan ikke rehabiliteres. For å 23

25 kunne rehabiliteres, må brukeren kunne huske instruksjoner. Dette betyr at en hjemmeboende dement pasient, som faller og pådrar seg et lårhalsbrudd, vil i de aller fleste tilfeller bli en institusjonspasient etter fallet. Opplæring i hjelpemidler. For at demente skal lære å bruke hjelpemidler, er det avgjørende at de lærer å bruke disse før demensen er kommet så langt i sykdomsforløpet at opplæring ikke er mulig. Pårørende. Trygging og informasjon/veiledning til pårørende/ nettverk. Pårørende som får støtte fra et demensteam har mindre egen sykdom, enn pårørende som ikke får støtte. Pårørende får veiledning i rettigheter og søknadsskriving til f. eks hjelpemidler. Forberede til fremtidig institusjonsplass. Dette gjør at bruker kommer inn på sykehjem på riktig tidspunkt. Ellers vil bruker i mange tilfeller komme inn på institusjon for tidlig eller for sent i forløpet. For sent i forløpet resulterer i mang tilfeller til høyere andel sykemeldinger hos pårørende, som har tatt seg av brukeren. Overgang fra å bo hjemme til å bo på institusjon, går også lettere for brukeren når denne er forberedt. Utelukker andre sykdommer, og henviser pasient til rett instans. Anslagsvis er 50 % av de som utredes av demensteamet i Porsanger deprimerte. Mange brukere ville ikke blitt diagnostisert, og dermed ikke fått riktig oppfølging, dersom demensteamet ikke hadde blitt koblet inn. Samhandling. Demensteamet samhandler med andre faggrupper i kommunen og: o Veileder støttekontakter. Dette gir mer tidseffektiv bruk av støttekontakter. o Veileder hjemmetjenesten og sykehjem o Kontakter vaktmester for justering av hjelpemidler o Samhandler med sykehjem i forberedelser på fremtidig innleggelse og veiledning til personalet. o Legen i teamet gir nødvendig rapportering til fastlege. Demensteam vil også kunne bistå personell på institusjon i fht utagerende adferd og depresjon hos beboerne. 24

26 Pasientgrunnlag: Framskrivning av antall personer med demens for Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner, utregnet etter Folkehelseinstituttets statistikk over andel demente etter aldersgrupper og SSB befolkningsframskriving etter aldersgrupper: Antall med demens i kommunene Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Kilde: SSB, Befolkningsframskriving alt. MMMM- middels nasjonal vekst, Porsanger. I følge demenssykepleier i Porsanger (Silje Nicolaisen) er det faktiske antallet demente i Porsanger høyere, enn presentert i tabellen ovenfor. Antall demente i Porsanger er anslagsvis 100 personer. Karasjok. Anslagsvis antall demente i Karasjok er 75 stk. regnet ut etter demensteamets estimerte antall demente i Porsanger og antall tilfeller per 1000 innbygger. Til sammenligning er det anslagsvis 32 stk. demente i Karasjok utregnet fra folkehelseinstituttets tall på demente per 1000 etter aldersgrupperinger. (Se utredning Helsetilstand og påvirkningsfaktorer - Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner punkt 5.1.1). Halvparten av disse er sannsynligvis på institusjon, slik som i Porsanger. Disse vil ikke være testbar pga demens sykdommen er kommet for langt i sykdomsforløpet. Dermed er det mellom personer som har behov for utredning (hjemmeboende). På Nordkyn er det anslagsvis ca antall demente personer regnet ut etter demensteamets estimerte antall demente i Porsanger og antall tilfeller per 1000 innbygger. Til sammenligning er det anslagsvis 34 stk. demente på Nordkyn utregnet fra folkehelseinstituttets tall på demente per 1000 etter aldersgrupperinger. (Se utredning Helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner punk 5.1.1). Halvparten av disse er sannsynligvis på institusjon, slik som i Porsanger. Disse vil ikke være testbar pga demens sykdommen er kommet for langt i sykdomsforløpet. Dermed er det anslagsvis personer som har behov for utredning (hjemmeboende). Økt antall eldre gjør at det vil være et økende behov for utredning i årene som kommer. Ettersom det er kort levetid (5 år i snitt) for de som får demens sykdom, er det mange relativt nye tilfeller per år som utgjør antallet demente i kommunene. Pasienter med demens som hoveddiagnose har få antall liggedøgn ved somatiske sykehus. Hoftebrudd etter fall vil imidlertid være en alvorlig konsekvens for en dement pasient. Det første året etter bruddet er det en overdødelighet på % inkl. de som ikke har demens (Folkehelseinstituttet). En pasient med moderat til stor grad av demens kan ikke rehabiliteres etter et brudd pga det krever at pasienten kan følge instruksjoner. Personer med demens er den største 25

27 diagnosegruppen blant brukere av kommunale omsorgstjenester ( I Porsanger kommune koster en institusjonsplass per år ca 1 mill. eksl. vederlag Hvor aktuelt er demensteam i Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner? Karasjok kommune Karasjok kommune har ergoterapeut og sykepleier med videreutdanning i demens. Karasjok kommune gjør demens utredning, men har ikke en demensplan. Det er satt ned en arbeidsgruppe med sykepleier, ergoterapeut og lege som jobber med å lage en demensplan. Planarbeidet har tatt flere måneder. Målet er at kommunen skal ha en demensplan som skal være politisk forankret. Karasjok har vært i kontakt med Porsanger kommunes demensteam som sier at Karasjok er velkommen til å hospitere. Dette i følge ergoterapeut i kommunen (Ragnhild Maurstad). Undervisningssykehjemmet jobber med kompetanseheving innen demens og alderspsykiatri. Karasjok har pårørende skole for demente. Å beherske samisk er viktig i møtet med den demente samiske pasient. Lebesby og Gamvik kommuner Kompetanse. I følge innrapporterte tall i kompetansekartlegging har Lebesby to hjelpepleiere med geriatri kompetanse (Demens omsorgens ABC). Gamvik har ikke kompetanse innen demens. Kommunene har ikke demensteam. Tidsbruk. Et demensteam fra Lakselv som utfører tjenester i Gamvik/ Lebesby kommuner vil måtte overnatte. På to dagers reise vil teamet kunne utrede en pasient. På tre dagers reise vil teamet kunne utrede ca. to pasienter. Således er det mer kostnadseffektivt med tre dagers reise. Deretter halv dag hver tredje til sjette måned for oppfølging per bruker. Hyppigheten varierer etter behov. 26

28 Kostnader: Reisevei mellom Lakselv- Kjøllefjord er 235 km, med estimert reisetid på 3,5 timer ( Forslag fra prosjektleder til minimumskostnader ved kjøp av tjenester fra demensteam: To dager Tre dager Kjørekostnader kr 3,65 + passasjertillegg Kr 0,9 per km x 470 km (tur-retur) Kr Overnatting 1170 per natt x 2 personer Kr Kost 445 per døgn x 2 personer Kr evt. Kveld/ natt tillegg kompensasjon for å ta på seg dette oppdraget Kr?????? + Ca timespris er beregnet til kr. 307 x 2 pers x 7,5 time per dag Kr adm. tid (20% av behandlingstid på 8 timer på 2 dager, 16 time på tre dager), x 307 kr timen Kr = Total kost eksl. tillegg, kontor og lege Kr Organisering og prosesser Lege i teamet. En lege i den enkelte kommune må være tilknyttet teamet. Denne må få opplæring av lege fra Porsanger kommune. Henvisning. Tilbudet er et lavterskeltilbud. Henvisning kommer fra fastleger, hjemmetjeneste og i noen tilfeller fra pårørende. Kommunikasjon. Felles elektronisk pasientjournal i kommunene er ikke nødvendig. Oversending av rapporter og henvisninger skjer via papirformat i Porsanger kommune. Forankring. God informasjon om tjenesten til legekontor og hjemmetjeneste i bestiller kommune er nødvendig i startfasen. Det var få henvendelser til teamet i startfasen i Porsanger, blant annet pga mange ikke oppfattet at demensteamet var ett lavterskeltilbud. 27

29 4.2.4 Oppsummering og konklusjon Tidlig diagnostisering av team gir økt effekt av medikamentell behandling, hjelpemidler, ulykkesforebygging i hjemmet, samhandling/ koordinering med andre instanser i helsevesenet og pårørende, forberedelse til innleggelse på sykehjem er sentralt arbeid for et demensteam. Samme effekt vil man ikke oppnå ved utredning på et fastlegekontor eller av demenskoordinator. Tverrfaglighet og oppfølgingen i etterkant av utredningen er avgjørende. Pasientgruppen er voksende. Karasjok kommune har demenskompetanse. Demensplan er under utarbeidelse. Et samarbeid mellom Porsanger og Karasjok vil baser seg på kompetanseoverføring og ikke på å kjøpe tjenester fra et ambulant team. Gamvik og Lebesby kommuner har ikke demensteam som driver med utredning, i følge kompetanse og tjenestetilbud kartlegging. Lebesby kommune har hjelpepleiere med kompetanse innen geriatri (Demens omsorgens ABC). Beregninger av pasientgrunnlaget viser at kommunene har behov for en slik tjeneste. Lange reiseavstander mellom Lakselv og Nordkyn, gir behov for overnatting og øker dermed kostnadene. Det er imidlertid viktig å huske på besparelsene med teamet. Eksempelvis er estimert kostand for et enkelt tilfelle av lårhalsbrudd på kr ,- for en kommune i sykehjemsutgifter og kommunal rehabilitering(helsedirektoratet). I tillegg kommer evt. en permanent sykehjemsplass. Dersom kommunene kan ulykkesforebygge et enkelt tilfelle av lårhalsbrudd hos demente pasienter vil besparelsene være inntjent mange ganger. 28

30 4.3 Administrative tjenester i helse og omsorg I intervju/ møte med helse og omsorgslederne i Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner i forbindelse med denne utredningen, var det flere som ønsket samarbeid om administrative tjenester. Lebesby og Gamvik kommuner ønsker å se på muligheter for samarbeid innenfor feltet. Karasjok forteller at de er sårbare i fht saksbehandling i helse og omsorg. Porsanger kommune sier de er gode på saksbehandling og har saksbehandlere i den enkelte avdeling eller administrative ledere som saksbehandler. Vederlagsberegning Vederlagsberegning krever ikke tilgang til EPJ, og kan gjøres ved oversending av papirer. Lebesby kommune har en ansatt som er dyktig på vederlagsberegning, og som det kan bli aktuelt å bruke til et slikt interkommunalt samarbeid i fremtiden. Per i dag har Lebesby kommune ikke frigjort kapasitet til å tilby denne tjenesten. Vederlagsberegning utgjør en relativ liten arbeidsmengde innenfor adm oppgaver i Karasjok: Ca 19 saker i året/ 2-3 arbeidsdager Tildeling av tjenester HO ledere i Lebesby og Gamvik kommuner ønsker å samarbeide med MFH kommunene om tildeling av tjenester. HO leder Porsanger: o Det er risiko ved at to kommuner er involvert i samme saksbehandling. Særlig med tanke på klagesaker. Kartlegging av funksjon må skje hjemme hos bruker. Det vil være vanskelig for saksbehandler å vurdere kvaliteten på kartleggingen, som helsepersonell i en annen kommune har utført. Ved tildeling av tjenester i Porsanger gjøres en helhetlig vurdering ved innspill fra hjemmetjeneste, lege, evt fysioterapeut. o Dersom en bruker får avslag på søknad om f. eks sykehjemsplass, må denne sannsynligvis ha oppfølging fra andre deler av helsesektoren. Brukeren må få forsvarlig tilbud fra helsetjenesten på laveste effektive omsorgsnivå. F. eks med hjemmehjelp, demensteam, omsorgslønn til pårørende m.m. i stedet for en sykehjemsplass. Tildeling av tjenester krever tilgang til elektroniske pasientjournaler (EPJ) fra andre kommuner. Per i dag har Lebesby/ Gamvik kommuner ikke tilgang til Porsanger/ Karasjok sine EPJ. 29

31 Tildeling av plasser for utskrivningsklare pasienter Karasjok ønsker samarbeid med MFH kommuner om tildeling av plasser for utskrivningsklare pasienter Porsanger: Dette krever felles EPJ system. Det er avgjørende at den som tildeler plasser har en total oversikt over kapasitet på avdelingene. Endringer i kapasitet skjer svært raskt, ofte fra dag til dag. Befolkningsrettede tiltak. Forskrift om Oversikt over folkehelsen som trådte i kraft krever at kommunene skal ha en systematisert og dokumentert oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunene. Oversikten skal være tverrsektoriell, vurdere konsekvenser og årsaksforhold, og det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år. Dokumentet skal være en del av grunnlaget for kommunenes planstrategi. Arbeidet er tid og ressurskrevende ved at det krever koordinering av arbeidet, bruk av statlige statistikkverktøy og kartlegging lokalt ved f. eks å bruke intervju av nøkkelpersoner i hver etat/ avdeling. Fylkesmann i Finnmark har gitt signaler på at de vil se særskilt etter at kommunene inkluderer dette arbeidet i kommunenes planverk Drøfting og konklusjon Vederlagsberegning. Teknisk lar det seg gjøre å samarbeide om vederlagsberegning, men arbeidsmengden er så liten at det vil være lite hensiktsmessig å inngå avtaler mellom kommunene om dette. Tildeling av tjenester og tildeling av plasser for utskrivningsklare pasienter. Tildeling av tjenester krever felles EPJ system, noe kommunene ikke har per i dag. Det vil være vanskelig å gjøre en helhetlig vurdering og det er større risiko for saksbehandlingsfeil knyttet til å tildele tjenester over kommunegrenser. Jeg anbefaler ikke samarbeid om adm. tjenester som berører enkeltindivider/ pasienter. Jeg ser derimot mulighet for at kommunene kan samarbeide om en adm. stilling, som jobber med befolkningsrettede tiltak. Jfr. ny lov om folkehelse. 30

32 4.4 Jordmortjeneste Lebesby og Gamvik kommuner kjøper per i dag jordmortjenester fra Vadsø kommune. Kommunene ønsker nå å kjøpe jordmortjenester fra Porsanger eller Karasjok kommuner, for å starte et MFH samarbeid om tjenester. Hver av kommune vil kjøpe jordmortjenester tilsvarende 15 % stilling. Dette i følge helse- og omsorgsledere i Lebesby og Gamvik kommuner. (MFH møte, Kjøllefjord, den ) Drøfting Jordmortjenester er ikke en Samhandlingsreform tjeneste og er således ikke et nytt tilbud, som vil være med å dempe sykehusbruken i kommunene ytterliggere. Det er ikke kommunal medfinansiering for fødsler. (Se Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter, 3) Men det vil kunne være hensiktsmessig med samarbeid om jordmortjenester for å legge til rette for et godt interkommunalt samarbeid om helsetjenester, ved å starte med en allerede etablert tjeneste Konklusjon Kjøp av jordmortjenester vil ikke dempe sykehusaktiviteten ytterligere, men det vil kunne være hensiktsmessig å starte med en allerede etablert tjeneste for å starte samarbeid om helsetjenester. 31

33 4.5 Psykiatritjenester fra Porsanger kommune Porsanger kommune ønsker å tilby psykiatri tjenester til de andre kommunene i følge helse og omsorgsleder i Porsanger kommune, (MFH møte den ) Om tjenestetilbudet Psykiatritjenester fra Porsanger kommune er lagt under forebyggende enhet i Porsanger kommune. Her jobber det tre sykepleiere. To av disse med videreutdanning i psykiatri, og en med videreutdanning i rus og psyk. Kompetansebeholdning: ni psykiatriske sykepleiere. I Porsanger kommune er det i snitt rus psyk pasienter registret hos psykiatrisk enhet Hvor aktuelt er tjenesten for Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner? Psykiske lidelser som er behandlet i sykehus, er høyt over landsgjennomsnittet i MFH kommunene, som har mellom 54 og 67 innleggelser per 1000 innbyggere. Noe som er over det dobbelte av landsgjennomsnittet, som er på 28 per 1000 innbyggere. Per september 2012 er det ikke kommunal medfinansiering for rus- psykiatri pasienter på sykehus. Det er ikke gitt noen klare signaler fra departementet på når en eventuell medfinasiering innen rus/ psykiatri vil tre i kraft. Forebyggende arbeid tar tid før det gir effekt og for å dempe sykehusaktiviteten bør det forebyggende arbeidet skje i god tid før en evt medfinanisering trer i kraft. Karasjok kommune har psykiatrisk sykepleier og sosionom som jobber med psykiatriske pasienter. I tillegg har kommunen tre hjelpepleiere med utdanning innen psykisk helsearbeid og en hjelpepleier med utdanning innen rus. Lebesby kommune har registrert en psykiatrisk sykepleier i kompetansekartleggingen. Det er ikke registrert om denne jobber innen psykiatritjenesten. Gamvik kommune har ikke registrert noen kompetanse innen rus-psykiatri. 32

34 Kostnader: Reisevei mellom Lakselv- Kjøllefjord er 235 km, med estimert reisetid på 3,5 timer ( Det vil ikke være mulig å reise tur- retur innenfor normal arbeidstid. Forslag fra prosjektleder til minimumskostnader ved kjøp av tjenester fra psykiatritjenester: To dager Tre dager Kjørekostnader kr 3,65 x 470 km (tur-retur) Kr Overnatting 1170 per natt Kr Kost 445 per døgn Kr evt. Kveld/ natt tillegg kompensasjon for å ta på seg dette oppdraget Kr?????? + Ca timespris er beregnet til kr. 307 x 7,5 time per dag Kr = Total kost eksl. tillegg, kontor Kr I følge faglig leder for psykiatritjenesten i Porsanger kommune (Anne Brith Larsen)må psykiatripasienter i kommunehelsetjenesten følges opp over tid. Det er varierende behov for oppfølging. Noen har behov for samtaler så hyppig som 2-3 ganger per uke. God dialog mellom pasient og sykepleier er avgjørende for å få effekt av tjenesten. Lyd-bilde er ikke egnet til denne tjenesten. Det er viktig at det er samme sykepleier som møter pasienten hver gang, for å oppnå god kontakt. Psykiatrisk sykepleier må ha et kontor til pasientsamtaler Konklusjon Karasjok har kompetansen allerede og har dermed ikke behov for å kjøpe denne tjenesten av andre kommuner. Etter en gjennomgang av kost-gevinst utbyttet med å tilby denne tjenesten, er helse og omsorgsleder i Porsanger kommune og MFH prosjektleder i møte den enig om at denne tjenesten vil være lite hensiktsmessig å tilby de andre kommunene pga de høye kostnadene. Særlig i fht kostnader som påløper ved lang reise vei som mellom Lakselv- Kjøllefjord. 33

35 4.6 Elektronisk meldingsutveksling i pleie- og omsorgsektoren -FUNNKe Etter innspill fra deltakere på kick off samling i Lakselv, der ca 50 stk fra helse og omsorgsetatene i MFH kommunene deltok, vedtok MFH styringsgruppen at prosjektleder og prosjektstøtte skulle gjøre et forprosjekt for å se på krav til kommunene for å implementere elektroniske meldinger i kommunene. (sak 48/2011) Prosjektstøtte, Gunn Heidi Wallenius, gjorde deretter ett forstudie på elektronisk meldingsutveksling i pleie og omsorgssektoren for MFH kommunene. Studiet tar for seg hva FUNNKe er og hva kommunene har og mangler. Forstudiet beskriver imidlertid lite om organisatoriske og tekniske utfordringer knyttet til et FUNNKe samarbeid mellom MFH kommunene. Jeg (prosjektleder) har derfor gjort en supplerende utredning til dette, som er beskrevet her Om FUNNKe FUNNKe er storskala utbredelse av elektroniske meldingsutveksling mellom pleie- og omsorgstjenesten i kommunene og fastleger/ spesialisthelsetjenesten i region nord. Elektronisk meldingsutveksling vil bli fremtidens måte å kommunisere på i helsetjenesten. Kommunene vil etter hvert bli tvunget til å ta i bruk verktøyet. (Brev fra Hilde Gaard v/nst til kommunene i Finnmark av ) I Prop. 91 L ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester ble det vedtatt endringer som gir hjemmel til å stille krav om bruk av elektronisk dokumentasjon og kommunikasjon av helseopplysninger og krav til bruk av standardiserte og sertifiserte løsninger. I løpet av 2012 vil regjeringen legge frem en stortingsmelding om helse- og omsorgstjenestene i en digital hverdag. Meldingen skal vise hvordan bruk av IKT kan bidra til bedre kvalitet i forebygging, behandling, rehabilitering og omsorg. Viktige tema i meldingen vil være tilgang til pasientopplysninger i elektronisk form, elektronisk informasjonsutveksling og nettjenester til pasient og bruker. (kommuneproposisjon 2013) I Porsanger kommune skjer meldingsutveksling mellom sykehus og kommunelege elektronisk, men har ikke de samme diagnosekodene. Mellom sykehus og hjemmetjeneste skjer det per papir, ikke elektronisk. Sykepleierapporter er per brev. Ofte tar det lang tid før fullstendig epikrise kommer til kommunen, kun et følgeskriv i første omgang når pasienten overføres. (Notat fra samtale med kommuneoverlege i Porsanger, Jørn Gregersen) For en utdypende innføring av hva FUNNKe er, viser jeg til MFH forstudie om elektronisk meldingsutveksling i pleie og omsorgssektoren av Gunn Heidi Wallenius. 34

36 4.6.2 IT samarbeid i MFH I samtale med NST anbefaler de at kommuner i Finnmark går sammen om et stort IT nettverk ved FUNNKe, i stede for å kjøpe eksterne tjenester fra leverandører. Karasjok og Porsanger kommune har allerede et IT samarbeid (Avjorvàrri). Gamvik og Lebesby kommuner har et IT samarbeid med Tana kommune, ved at fagsystemer for Nav og barnevern ligger på server i Tana kommune. Leger i Gamvik og Lebesby kommuner har tilgang til hverandres pasientjournaler via fjernoppkobling. Men databasene til journalene ligger på hver sin server. En i Kjøllefjord og en i Mehamn Organisering av FUNNKe FUNNKe kommuner har forskjellige modeller for oppgavefordelingen mellom superbruker, prosjektleder, systemansvarlig og IT konsulent. Lokale tilpasninger for ansvarsfordeling må derfor gjøres. Jeg foreslår følgende oppgavefordeling: jobber tett med IKT avd. i kommunene. Alta har en prosjektleder i full stilling. Lenvik kommune har en prosjektleder i 50 % stilling, men som i realiteten må bruke mer tid enn 50 % til FUNNKe. s oppgave er å koordinere implementeringen. og superbruker har overlappende oppgaver i de forskjellige FUNNKe kommunene. I prosjektfasen har ofte prosjektleder ansvar for mange av oppgavene som er beskrevet under om superbruker. Når prosjekttiden er over og FUNNKe går over i en driftsfase bør en systemansvarlig eller superbruker ha det videre ansvaret for de administrative oppgavene ved EPJ systemene. IKT konsulent i kommunen er systemansvarlige. Dvs at de har totale rettigheter til å redigere programmer, «bak kulissene». De står for tekniske installeringer og samarbeider med prosjektleder om juridiske spørsmål ved FUNNKe implementering. Det er viktig at IKT ansatte er med i fra tidlig fase. IKT ansatt er med ved bestilling av oppgraderinger og installeringer. Det vil kreves mest ressurser i fra IKT i startfasen. Dette kan også leies inn i fra leverandører, men det blir vanskelig når problemer dukker opp. Hvem skal da ta ansvaret? Superbrukere bør være en som kjenner fagsystemene godt. F. eks en sykepleier som har brukt Gerika og Profil. Superbrukere har administrativ tilgang. I praksis innebærer det at superbruker f. eks kan opprette nye brukere, bytte passord, optimere database og sjekke om meldinger ligger uleste. De kan redigere «i kulissene». I Porsanger kommune er det primært sekretærer hos lege og i pleie og omsorg som har denne funksjonen. Disse får ,- funksjonstillegg i året for denne oppgaven. Det er viktig at sluttbrukere som trenger hjelp til å sende/motta elektroniske meldinger får dette der og da. Superbruker må derfor være tilgjengelig for sluttbruker. Sluttbrukere. Alle ansatte i helse- og omsorgssektoren må læres opp i bruk av elektronisk meldingsutveksling. Opplæring av sluttbrukere krever opplæringskurs på 2 timer med 2-3 sluttbrukere per kurs. Dersom ansatte i Helse og omsorg ikke er vant å bruke dette PC er det en lengre vei å gå. I så tilfell må grunnleggende PC og EPJ system opplæringen på plass før man kan ta i bruk fagsystemene. Dette i følge erfaringer fra Lenvik kommune 35

37 4.6.4 Hvor aktuelt er et FUNNKe samarbeid i MFH? I samtale med NST sier de at FUNNKe handler 80 % om organisasjonsutvikling og 20 % om tekniske installeringer. Dette ved at sluttbrukere skal endre prosesser og måten å kommunisere på; fra papir og fax til elektroniske meldinger. En forutsetning for å lykkes med FUNNKe implementering er god opplæring av personalet/ sluttbrukere og god forankring på alle nivåer, for å få avsatt tilstrekkelig med resurser og å skape den nødvendige forståelsen for alle berørte av hva FUNNKe innebærer. Dersom dette ikke blir gjort grundig vil man risikere å ende opp med to parallelle kommunikasjonslinjer i helse og omsorg; de som bruker det gamle systemet med fax og papirrapporter, og de som bruker elektroniske meldinger. Premissene for et hensiktsmessig FUNNKe samarbeid i MFH, er at kommunene har de samme fagsystemene med de samme oppdateringene. For at dette skal være mulig bør kommunene dele server. IT ansvarlig i Porsanger kommune (Jan-Ove Pedersen) sier at premisser for dette vil ligge i at Lebesby og Gamvik kommuner blir med i Avjuvarri samarbeidet til Porsanger og Karasjok kommuner. Altså at Lebesby og Gamvik kommuner også deler på serveren i Karasjok. Kommunene vil da kunne opptre som en kunde ovenfor leverandører, i stedet for fire kunder, -noe som vil gi billigere lisenser-, ha felles oppdateringer, servicer og dele på tekniske implementeringskostnader. Å dele på implementeringskostnader vil i første hånd handle om at kommunene vil kunne drive et felles opplæringsprogram for personell i bruke av elektroniske meldinger. Forskjellige fagsystemer med forskjellige oppdateringer vil gjøre opplærings og koordineringsarbeidet vanskelig for en felles FUNNKe prosjektleder. 36

38 Forslag til FUNNKe samarbeidsmodell for MFH kommunene: Leverandør Felles avtale med leverandør og felles server Porsanger kommune Karasjok kommune Lebesby kommune Gamvik kommune Figur 1. Samarbeidsmodell: En leverandøravtale= mindre kostnader per lisens og mer solid kompetanse på bruk av EPJ gjennom faglig samarbeid over kommunegrenser. Leverandør(er) Porsanger kommune Karasjok kommune Lebesby kommune Gamvik kommune Figur 2. Dagens modell: Kommuner har individuelle avtaler med leverandører, til leverandørens fortjeneste. Karasjok og Porsanger samarbeider om server. 37