Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner"

Transkript

1 2012 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner Samhandlingsreformen setter fokus på å dempe sykehusbruk. Bakgrunn for dette er at det blir flere eldre og flere pasienter med kroniske og sammensatte tilstander. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Diagnosegruppene som gir flest liggedøgn og DRG poeng ved somatisk sykehus er: Kreftsykdommer, sykdommer i hjerte- og kar, nervesystemet, fordøyelsessystemet, muskler og ledd, sykdommer i nyrer, urinblære og prostata og lungebetennelse. Viktige bidiagnoser er diabetes og KOLS. De viktigste påvirkningsfaktorene er røyking, fysisk inaktivitet og overvekt. Psykiatri innleggelser i MFH kommune er dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Personer med demens er den største diagnosegruppen blant brukere av kommunale omsorgstjenester i Norge. Finnmark har et høyere forbruk av demensmedisiner enn landsgjennomsnittet. Finnmark er over landsgjennomsnittet i antall ulykker. Behovet for kommunale helsetjenester i MFH kommunene vil øke betydelig i årene som kommer. Midt-Finnmark Helsehus

2 Innhold 1.0 Innledning Definisjoner Pasientgrupper Samhandlingsreformen setter fokus på Helsetilstanden i Norge Helsetilstand i Finnmark - Fylkesbarometer Eldre Helse hos eldre Eldre- oftere på sykehus Sykehusbruk hos eldre i Norge og Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner Framtidig utvikling av helse hos eldre Eldrebølgen - befolkningsframskriving Befolkningsframskriving i Porsanger kommune. Antall personer Befolkningsframskriving i Karasjok kommune. Antall personer Befolkningsframskriving i Lebesby kommune. Antall personer Befolkningsframskriving i Gamvik kommune. Antall personer Befolkningsutvikling generelt: Framskrivning av eldre personers behov for pleie og omsorgstjenester i MFH kommunene Pasientgrupper Sykehusaktivitet for pasientgrupper Sykestue aktivitet i Finnmark Oppsummering av sykestue- og sykehus aktivitet Diagnosegrupper Demenslidelser Demenslidelser i Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner Kreft Krefttilfeller i Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner Hjerte- og karsykdommer Hjerte og karlidelser i Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner Diabetes Diabetes i Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner KOLS KOLS i Porsanger, Karasjok, Gamvik og Lebesby kommuner

3 5.6 Muskel og skjelett sykdommer Muskel- og skjelettlidelser i Porsanger, Karasjok, Gamvik og Lebesby kommuner Ulykker Ulykker i Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner Hoftebrudd Hoftebrudd i Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner Psykisk helse Psykisk helse i Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner Oppsummering av diagnosegrupper Påvirkningsfaktorer til helsetilstanden Overvekt og fedme Røyking Røyking Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner Fysisk inaktivitet Oppsummering av påvirkningsfaktorer

4 1.0 Innledning Målet med denne kartleggingen av helsetilstand og påvirkningsfaktorer, er å utrede hvilke diagnosegrupper som fører til økt sykehusaktivitet, og dermed økte kostnader for kommunene, ved kommunal med-finansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter, som ble gjeldende fra og med For at leseren skal se hvor stor utfordringene er, for den enkelte diagnose (gruppe), har jeg studert Finnmark fylke og kommunene sammenlignet med Norge, og kommunene sammenlignet seg imellom. Kunnskap om årsaker, risikofaktorer, utvikling og behandling er viktig for å kunne forstå hvilke tiltak som kan iverksettes for å minke antall sykdomstilfeller i kommunene. Jeg har derfor tatt med faktainformasjon om eldres helse, og den enkelte diagnose (gruppe), for at leseren skal få grunnleggende informasjon om diagnosene og større forståelse for tallenes tale. I kartleggingen av påvirkningsfaktorer, har jeg avgrenset utredningen til de påvirkningsfaktorene som vil ha stor påvirkning på sykehusaktivitet. Jeg har derfor kun tatt for meg overvekt, røyking og fysisk inaktivitet, som er de viktigste påvirkningsfaktorene for utviklingen av kroniske tilstander som type 2- diabetes, hjerte- karlidelser, kreft og KOLS. Kartleggingen av andre påvirkningsfaktorer har jeg avgrenset til å bruke kun Fylkesbarometer for Finnmark og erfaringsbasert kunnskap fra lokalt helsepersonell. Der det ikke har vært mulig å hente ut sentral statistikk på kommunenivå, har jeg lagt til statistikk på fylkes- eller nasjonalt nivå. Noe statistikk har jeg ikke funnet. F. eks statistikk over rusmiddelbruk. De fleste sentrale tallene, har jeg hentet ut fra Folkehelseinstituttets kommunehelsa statistikkbank, SSB, og Helsedirektoratets styringsdata for somatisk sykehusaktivitet. Jeg har også benyttet Årsrapport prosjekt sykestuefinansiering fra Helsedirektoratet, Årsmelding 2010 skaderegisteret i Hammerfest og tall fra Kreftregisteret. Skaderegisteret i Hammerfest har bidratt med ulykkesstatistikk spesifikt for MFH kommunene. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet vurderer stort sett datakvaliteten som god. Det er imidlertid noen tall jeg stiller spørsmålstegn ved. F. eks ved statistikk over antall liggedøgn for KOLS pasienter fra Gamvik kommune, der den første publikasjonen til Helsedirektoratet over styringsdata for somatisk sykehus aktivitet (publisert desember 2011) viser 11 antall liggedøgn for KOLS pasienter i 2011, og den nye publikasjonen (publisert 2012) viser 0 antall liggedager for Sykdommer i luftveiene unntatt lungebetennelse i KOLS som enkelt diagnose er ikke med i den nye publikasjonen, og kommer inn under Sykdommer i luftveiene unntatt lungebetennelse. Helsedirektoratet svarer følgende, på henvendelse fra meg, vedrørende disse statistiske forskjellene på KOLS: «Årsaken til at du registrerer ulike tall er at du har sammenlignet datagrunnlag "Kommunal medfinansiering" med datagrunnlag all somatisk aktivitet» (mail fra Helsedirektoratet, ) KOLS er en somatisk, kronisk sykdom, og jeg tolker at diagnosen derfor bør komme inn under kommunal medfinansiering. Jfr. Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter kapittel 2. 3

5 Det samme ser vi for diabetespasienter der Gamvik kommune i 2011 har 0 antall innleggelser, der de samtidig har et meget høyt forbruk av diabetesmedisiner i Det vil derfor være hensiktsmessig å gjøre en kvalitetssjekk ved en lokal kartlegging av helsetilstand. For karlegging lokalt over statistikk svarer kommuneoverlege i Porsanger kommune, Jørn Gregersen, i mail den , følgende: «Det er betydelige vanskeligheter å hente ut pålitelige data eks av vårt datasystem (Profdoc) alene skiller ikke mellom kroniske eller akutte tilfeller, samme tilfelle telles flere ganger eller ikke telles da diagnosegeneratoren er uspesifikk i forhold til problemstillingen eks kan en KOLS pasient både ha brystsmerter, dyspne åndenød Brystsmerter, unormalt lungefunn osv. osv. uten at det vil fremgå at bakenforliggende årsak til kontakten var følgetilstand til KOLS». Jeg har derfor gjort karleggingen lokalt, der jeg bedt lokalt helsepersonell drøfte sentral statistikk opp mot den erfaringsbaserte kunnskapen som de besitter. Jeg har bedt om kommentarer fra kommunelegene (Porsanger, Karasjok og Nordkyn), fysioterapeut (Porsanger), ergoterapeut/folkehelsekoordinator (Karasjok), demenssykepleier (Porsanger) og psykiatrisykepleier (Porsanger). Jeg har tidligere gjort intervju med helsesøster i Porsanger. Kommuneoverlege på Nordkyn har ikke gitt kommentarer til statistikken innen frist. Dette dokumentet kan brukes av kommunene i oversiktsarbeidet, etter Forskrift om oversikt over folkehelsen 3 bokstav a, d og f. Forskriften trådte i kraft 28. juni

6 1.1 Definisjoner Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. (Folkehelseloven 3) Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. (Folkehelseloven 3) MFH kommuner- Midt-Finnmark Helsehus kommuner (Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner). DRG = Diagnose Relaterte Grupper. Ved kommunal medfinansiering av somatisk sykehusopphold brukes DRG poeng i beregningen av medfinansieringen. Hvert sykehusopphold (innleggelse, dagbehandling eller poliklinisk konsultasjon) grupperes først til én DRG. For hvert opphold avgjøres det så hvor mange poeng hvert opphold bidrar med gjennom fastsettelse av en vektverdi, kalt KommVekt. Det er til slutt summen av KommVekt for alle oppholdene som blir bestemmende for den endelige beregningen av kronebeløpet medfinansieringen utgjør. (www.helsedirektoratet.no) Kommunene skal fra betale 20 % med-finansiering for sine innbyggere som er somatiske sykehuspasienter. Fødsler, kirurgi og kostbar biologisk behandling er unntak. Et DRG poeng for 2012 er kr (Kilde: KS) Kommunal med-finansiering på 20 % utgjør kr 7393 per DRG poeng for KMI: Kroppsmasseindeks benyttes for å følge utviklingen av kroppsvekt i en voksen befolkning. 5

7 2.0 Pasientgrupper Samhandlingsreformen setter fokus på Samhandlingsreformen setter fokus på utfordringer knyttet til eldrebølgen og sykdommer knyttet til levevaner. De dominerende sykdomsgruppene er hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes type 2, luftveissykdommer (KOLS), muskel og skjelettsykdommer, ulykker og psykiske lidelser. (Nasjonal helse og omsorgsplan, punkt 3.2) KOLS, diabetes, demens, kreft og psykiske lidelser er sykdommer som er i sterk vekst. WHO har beregnet at depresjon vil være den diagnosen som vil påføre samfunnet de største helsemessige kostnadene i (Samhandlingsreformen, punkt 3.2.3) 2.1 Helsetilstanden i Norge Barn Trafikk- og drukningsulykker er vanligste dødsårsak blant barn og unge prosent av 8-9 åringer har overvekt og 4 prosent har fedme Om lag barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling. Blant 6-12 åringer er hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker og atferdsforstyrrelser vanligst. I ungdomsårene er mange plaget med angst og depresjon, flere jenter enn gutter prosent av 10-åringer har astma. Voksne Eldre 35 prosent av alle dødsfall skyldes hjerte- og karsykdommer og 25 prosent skyldes kreft 1 av 4 har muskel- og skjelettlidelser prosent har psykiske problemer 10 prosent i yrkesaktiv alder mottar uførepensjon. Kroniske smerter og psykiske lidelser er viktige årsaker Angst og depresjon er de vanligste psykiske lidelsene Ca har trolig KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) 68 prosent av menn og 51 prosent av kvinner over 40 år har overvekt eller fedme Minst har kjent eller ukjent diabetes type 2 1 av 5 over 70 år bruker mer enn 10 legemidler på resept i løpet av ett år Med bedre diagnostisering oppdages flere tilfeller av kreft tidligere Ca over 65 år behandles for lårhalsbrudd hvert år, 8 av 10 er kvinner prosent dør innen ett år, og 25 prosent må ha sykehjemsplass 1 av 4 over 85 år rammes av demens prosent av pasientene i institusjon har en underernæring. (Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ), figur 3.2) 6

8 2.3 Helsetilstand i Finnmark - Fylkesbarometer (www.folkehelseinstituttet.no) Fylkesbarometeret viser at Finnmark fylke har, sammenlignet med hele landet, mange utfordringer for folkehelsen: Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mer utbredt enn ellers i landet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus. KOLS og astma hos voksne ser ut til å være mer utbredt enn ellers i landet, basert på bruk av legemidler (45-74 år). Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ser ut til å være høyere enn ellers i landet (30-74 år). 7

9 Det er flere røykere i Finnmark enn landsgjennomsnittet. Røyking øker risikoen for de store folkesykdommene; hjerteinfarkt og andre karsykdommer, kreft og lungesykdommen KOLS. Det er flere fysisk inaktive i Finnmark enn landsgjennomsnittet Det høyere antall med lav utdanning i Finnmark, enn landsgjennomsnittet. Utdanningsnivå har påvirkning på helsetilstand Tall for overvektige er under utarbeidelse. 8

10 3.0 Eldre 3.1 Helse hos eldre Risikoen for sykdom og funksjonshemminger øker med alderen. Samtidig opplever mange eldre at de har god helse. Det gjelder flertallet menn og kvinner i aldersgruppen år. To av tre 70-åringer har god helse. Også to av tre 80-åringer klarer seg bra. For den gruppen som har svekket helse, kommer alvorlige helseplager og funksjonstap, særlig etter år. Ofte forekommer flere sykdommer og helseplager samtidig. Dette kan føre til høyt forbruk av legemidler. (www.folkehelseinstituttet.no) IPLOS rapport fra SSB (2011) sier at: Mottakere over 90 år har klart størst bistandsbehov, 33 % av dem har omfattende bistandsbehov, i Norge. Hovedtyngden av de som får hjemmesykepleie og praktisk bistand (62 %) er over pensjonsalderen, i Norge. Figuren nedenfor, som viser legemiddelbruk ved hjerte-/karbehandling/forebygging, illustrerer eldre personers helse sammenlignet med yngre aldersgrupper: 9

11 3.1.1 Eldre- oftere på sykehus Andelen sykehusinnleggelser er klart høyere for 85-åringer enn for 75- og 65-åringer. Eldre menn legges oftere inn på sykehus enn eldre kvinner. I 2001 brukte personer på 67 år og over cirka 47 prosent av sengekapasiteten ved norske somatiske sykehus. (Kilde. Tallene omfatter ikke heldøgnsopphold av friske nyfødte eller opphold ved føde-/sykestuer, rehabiliteringsinstitusjoner og psykiatriske avdelinger. 10

12 3.1.2 Sykehusbruk hos eldre i Norge og Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner Somatisk sykehusaktivitet i Norge Aldersgrupper. DRG poeng % 0-17 år år år år 90 år + Somatisk sykehusaktivitet. MFH kommunene Aldersgrupper. DRG poeng % 0-17 år år år år 90 år + (Kilde: Helsedirektoratet) I sektordiagrammet over ser vi at det ikke er vesentlige forskjeller i somatisk sykehusaktivitet, beregnet i prosentuell fordeling av DRG poeng, mellom Norge og MFH kommunene i aldersgruppen 0-89 år. 11

13 Karasjok, Lebesby og Gamvik hadde 0 % på de over 90 år som brukte somatisk sykehus. Dette kan henge sammen med det lave antall 90 åringer i disse kommunene. Porsanger kommune Befolkning etter aldersgrupper år år (Kilde: SSB, Befolkningsstatistikk) Somatisk sykehusaktivitet. Aldersgrupper. Porsanger kommune DRG poeng % år år år år 90 år + (Kilde: Helsedirektoratet) I figurene ovenfor er Porsanger kommune brukt som eksempel for å illustrere forholdet mellom aldersgruppe og sykehusaktiviteten. Vi ser at selv om innbyggerne over 66 år utgjør kun 14 % av befolkningen, så hadde de hele 45 % av DRG poengene ved somatisk sykehusaktivitet. I figuren ovenfor over befolkningens aldersfordeling i Porsanger er det brukt tall fra Den prosentuelle fordelingen var akkurat den samme i

14 60,0 % Somatisk sykehusaktivitet. Aldersgrupper. Porsanger kommune ,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % DRG-poeng % aldersgr Liggedager % aldersgr 10,0 % 0,0 % 0-17 år år år år 90 år + 60,0 % Somatisk sykehusaktivitet. Aldersgrupper. Karasjok kommune ,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % DRG-poeng % aldersgr Liggedager % aldersgr 10,0 % 0,0 % 0-17 år år år år 90 år + 13

15 Somatisk sykehusaktivitet. Aldersgrupper. Lebesby kommune ,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % DRG-poeng % aldersgr Liggedager % aldersgr 10,0 % 0,0 % 0-17 år år år år 90 år + 60,0 % Somatisk sykehusaktivitet. Aldersgrupper. Gamvik kommune ,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % DRG-poeng % aldersgr Liggedager % aldersgr 10,0 % 0,0 % 0-17 år år år år 90 år + Selv om befolkningen over 66 år svarer for en meget stor andel av DRG poengene så kommer den største andelen av sykehusaktiviteten fra befolkningen under 67 år. Dette forklares av at antall innbyggere under 67 år er langt større. Totalt antall innbyggere i MFH kommunene under 67 år var 9075 i Antallet som var 67 år eller eldre var I diagrammene ovenfor fremgår det også at eldre har høyere andel liggedager i forhold til andel DRG poeng. Gamvik kommune skiller seg ut fra de andre MFH kommunene ved at hele 48 % av DRG poengene kommer fra sykehusaktivitet hos de over 67 år. Høyt antall eldre innbyggere i kommunen, der 17 % av befolkningen var over 66 år i 2011, kan være med på å forklare noe av dette. I Porsanger kommune er 4,0 % av befolkningen over 79 år (2011) og bruker 18,2 % av DRG poengene ved somatisk sykehus (2011). I Karasjok kommune er 3,6 % av befolkningen over 79 år (2011) og bruker 15,0 % av DRG poengene ved somatisk sykehus (2011). Lebesby kommune er 4,7 % av befolkningen over 79 år (2011) og bruker 7,6 % av DRG poengene ved somatisk sykehus (2011). 14

16 I Gamvik kommune er 4,2 % av befolkningen over 79 år (2011) og bruker 11,1 % av DRG poengene ved somatisk sykehus (2011). I Norge bruker de over 79 år 19,2 % av DRG poengene. Sykestuene i Finnmark kan være med å forklare den mindre andelen i Finnmarkskommunene. Små befolkningstall, særlig i Lebesby og Gamvik kommune, gjør at få antall pasienter kan årsake store prosentuelle svingninger i statistikken. Eldre på sykestuene i Finnmark: «Tallene viser også at pasienter over 70 år står for om lag 47 prosent av aktiviteten og at 27 prosent av aktiviteten kan knyttes til pasienter under 50 år. Dette er også illustrert i figur 1 nedenfor.» (Årsrapport 2010, prosjekt sykestuefinansiering, Helsedirektoratet) 15

17 3.1.3 Framtidig utvikling av helse hos eldre I framtiden vil det sannsynligvis være både en stor gruppe forholdsvis friske eldre, og en betydelig gruppe som trenger behandling for kroniske sykdommer eller hjelp på grunn av funksjonsnedsettelse. Framtidas eldre vil trolig få andre sykdommer enn dagens eldre har. Hvis diabetesforekomsten øker, kan en tenke seg vil det kunne medføre at utviklingen av hjerte-karsykdommer ikke vil være stabil, men at vi igjen vil se at flere får hjertesykdom blant yngre eldre før 70 og 80 års alder. På grunn av dagens og tidligere røykevaner vil kols og lungekreft fortsette å øke. Flere kvinner vil få lungesykdommen kols som følge av at mange kvinner begynte å røyke på og 1980-tallet. Siden flere eldre lever til de blir 80 og 90 år, vil det blir flere eldre med demens og flere med kreft. Vi vil også få nye grupper: eldre med psykisk utviklingshemming, rusmiddelavhengighet og alvorlige psykiske lidelser. Eldre med annen kulturell bakgrunn vil også øke i antall. (www.folkehelseinstituttet.no) 3.2 Eldrebølgen - befolkningsframskriving Befolkningsframskrivingen i tabellene og figurene nedenfor forutsetter en «Middels nasjonal vekst». Framtidig antall personer i yrkesaktiv alder, dvs personer som i hovedsak får sin inntekt fra lønnet arbeid, vil med all sannsynlighet være meget avhengig av næringslivets utvikling i den enkelte kommune. Arbeidsmarkedet vil påvirke inn- og utflytting i kommunene. Derimot er det sannsynlig at eldre, godt etablerte personer, som får sin inntekt fra pensjon, vil ha en mer forutsigbar mobilitet over kommunegrensen. Dette vil medføre at antallet innbyggere i de eldste aldersgruppene har en større grad av forutsigbarhet. 16

18 3.2.1 Befolkningsframskriving i Porsanger kommune. Antall personer. Aldersgruppe År: Befolkning totalt Befolkning i yrkesaktiv alder (16-66 år) Eldre, 67 år og over Eldre, 80 år og over Andel av befolkning i yrkesaktiv alder 68,8 % 66,7 % 64,4 % 56,9 % 53,3 % Andel av befolkning 67 år og over 13,9 % 17,0 % 19,9 % 27,4 % 31,7 % Andel av befolkning 80 år og over 4,0 % 4,4 % 4,7 % 8,8 % 12,7 % Kilde: SSB Befolkningsframskriving, alternativ MMMM middels nasjonal vekst, Porsanger befolkningsframskriving Over 67 år Over 80 år Befolkning i yrkesaktiv alder (16-66 år) År Kommentarer Porsanger: Innbyggertallet blir mindre i årene fremover. I år 2020 er hver 5. innbygger over 66 år. I år 2030 er hver 4. person over 66 år, samtidig med at andelen av de over 80 år stiger dramatisk i 2020 årene. 17

19 3.2.2 Befolkningsframskriving i Karasjok kommune. Antall personer Aldersgruppe År: Befolkning totalt Befolkning i yrkesaktiv alder (16-66 år) Eldre, 67 år og over Eldre, 80 år og over Andel av befolkning i yrkesaktiv alder 67,4 % 67,3 % 65,5 % 59,5 % 56,6 % Andel av befolkning 67 år og over 12,6 % 14,2 % 16,1 % 21,6 % 25,6 % Andel av befolkning 80 år og over 3,6 % 4,2 % 4,3 % 6,2 % 9,4 % Kilde: SSB juni 2012, Befolkningsframskriving, alternativ MMMM middels nasjonal vekst, Karasjok befolkningsframskriving Over 67 år Over 80 år Befolkning i yrkesaktiv alder (16-66 år) År Kommentarer Karasjok: Befolkningen over 79 år øker til totalt 170 personer i 2030, i 2012 er antallet 100. Det er særlig i tiden etter år 2020 at antall eldre vil øke. Samtidig reduseres folkemengden i yrkesaktiv alder med 270 personer i perioden 2012 til

20 3.2.3 Befolkningsframskriving i Lebesby kommune. Antall personer. Aldersgruppe År: Befolkning totalt Befolkning i yrkesaktiv alder (16-66 år) Eldre, 67 år og over Eldre, 80 år og over Andel av befolkning i yrkesaktiv alder 63,6 % 63,6 % 62,1 % 59,7 % 56,3 % Andel av befolkning 67 år og over 17,3 % 17,5 % 20,0 % 21,6 % 24,2 % Andel av befolkning 80 år og over 5,3 % 4,9 % 5,8 % 7,3 % 9,1 % Kilde: SSB juni 2012, Befolkningsframskriving, alternativ MMMM middels nasjonal vekst, Lebesby befolkningsframskriving Over 67 år Over 80 år Befolkning i yrkesaktiv alder (16-66 år) År Kommentar Lebesby: Folkemengden totalt er ganske stabil i framskrivingsperioden, men arbeidsmarkedsutviklingen vil i stor grad påvirke antall innbyggere i yrkesaktiv alder. Ifølge befolkningsframskrivingen vil de eldre utgjør en stadig større andel. I 2020 vil hele 20 prosent av befolkningen være i pensjonsalder. 19

21 3.2.4 Befolkningsframskriving i Gamvik kommune. Antall personer. Aldersgruppe År: Befolkning totalt Befolkning i yrkesaktiv alder (16-66 år) Eldre, 67 år og over Eldre, 80 år og over Andel av befolkning i yrkesaktiv alder 67,7 % 65,6 % 62,2 % 55,7 % 54,0 % Andel av befolkning 67 år og over 17,6 % 21,7 % 25,1 % 29,5 % 33,0 % Andel av befolkning 80 år og over 4,2 % 4,2 % 5,4 % 11,0 % 13,8 % Kilde: SSB juni 2012, Befolkningsframskriving, alternativ MMMM middels nasjonal vekst, Gamvik befolkningsframskriving Befolkning i yrkesaktiv alder (16-66 år) Over 67 år Over 80 år År Kommentar Gamvik: I 2012 er 40 personer 80 år eller eldre. Dette antallet vil øke til 50 personer i 2020 og til over 90 personer i Samtidig forutses folkemengden i yrkesaktiv alder å reduseres med 100 personer fram til 2020 og i tillegg 100 personer i årene. Men igjen, arbeidsmarkedsutviklingen vil være meget avgjørende for antall innbyggere i yrkesaktiv alder. 20

22 3.2.5 Befolkningsutvikling generelt: I forprosjektfase av MFH har tidligere HO-leder i Porsanger kommune (Helge Nicolaisen) uttalt at et innbyggertall der 16 % er over 66 år (pensjonsalder) begynner kommuner å få problem med å være bærekraftige. Dette er erfaringsbasert kunnskap og ikke forskningsbasert. Jeg mener det også må sees i sammenheng med antall over 80 år og helsetilstanden for øvrig i kommunen. For den gruppen som har svekket helse, kommer alvorlige helseplager og funksjonstap særlig etter år. I 2012 er andelen av befolkningen i pensjonsalder i Lebesby og Gamvik allerede over 16 prosent. Porsanger vil nå den andelen de nærmeste årene, Karasjok først i Begrepet bærekraftig utvikling er definert som: En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. For å sikre gode kommunale tjenester krever det langsiktig planlegging. (Kilde: KS samhandlingskonferanse, Skaidi, mai 2011.) Nye brukergrupper. Samtidig vil det være sterk vekst av pleie og omsorgstjenester hos yngre brukere, som krever annen kompetanse og et helhetlig livsløpsperspektiv i omsorgstilbudet. Nesten ni av ti nye årsverk i perioden har gått til brukere under 67 år, som mottar hjemmebaserte tjenester. Det er først og fremst hjemmesykepleien som vokser, mens antallet som mottar praktisk bistand, er noe redusert. (Nasjonal helse og omsorgsplan punkt 5.5) 21

23 3.3 Framskrivning av eldre personers behov for pleie og omsorgstjenester i MFH kommunene Bildet av helsetjenestebruken i Norge endrer seg med det endrede sykdomsbildet. Bruk av pleie og omsorgstjenester i kommunen vil derfor være vanskelig å estimere. Av pleie- og omsorgstjenester er det først og fremst hjemmesykepleien som vokser. Aldersgruppen 80 år og over er de med høyest bruk av helsetjenester. Jeg har derfor brukt disse som indikator for framskriving av behov for pleie og omsorgstjenester. I beregningene nedenfor forutsettes at innbyggere 80 år og over i årene 2020 og 2030 har det samme behovet for hjemmetjenester og institusjonsplasser, som den samme aldersgruppen har i Antall mottakere av hjemmetjenester i 2011 og beregnet antall i 2020 og Personer 80 år og over. Kommune Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Sum MFH kommuner samlet Antall beboere på institusjon i 2011 og beregnet antall i 2020 og Personer 80 år og over. Kommune Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Sum MFH kommuner samlet Kilde: SSB Befolkningsframskriving, alternativ MMMM middels nasjonal vekst, 2011 SSB, Kostra 2011 I 2011 var prosent av innbyggerne 80 år og eldre, mottakere av hjemmetjenester i Porsanger, Karasjok og Lebesby. I Gamvik kommune var andelen noe mindre, en tredjedel prosent av innbyggerne i den samme aldersgruppen var beboere på institusjon i alle de fire MFH kommunene. (Kilde: SSB, Kostra 2011). 22

24 Vi ser her at antall mottakere av hjemmetjenester og antall beboere på institusjon vil øke kraftig i årene som kommer. For mottakere av hjemmetjenester vil behovet i MFH kommunene samlet øke med 128 mottakere, fra 2011 til Behovet for institusjonsplasser vil i MFH kommunene samlet øke med 77 plasser for aldersgruppen 80 år og over, fra 2011 til Noen av kommunene har styrket, og er i ferd med å styrke, åpen omsorg for å møte utfordringene. Framtidig beregnet antall brukere av hjemmetjenester og beboere på institusjon, er derfor ment å vise hvor store utfordringene kan bli, dersom kommunene ikke gjør endringer for å stoppe utviklingen i behovet for helse- og omsorgstjenester. Porsanger kommune har blitt mer restriktiv med tildeling av institusjonsbaserte tjenester. 23

25 4.0 Pasientgrupper 4.1 Sykehusaktivitet for pasientgrupper 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Pasientgrupper DRG poeng % Porsanger ,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Pasientgrupper DRG poeng % Karasjok

26 Pasientgrupper DRG poeng % Lebesby ,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Pasientgrupper DRG poeng % Gamvik 2011 (Kilde: 25

27 Liggedager og DRG poeng prosentuelt fordelt etter pasientgruppe. Antall liggedager etter pasientgruppe. Porsanger kommune År 2011 Liggedager % pasientgr DRG poeng % pasientgr Liggedager D: 2020 Porsanger Porsángu Porsanki 100,0 % 100,0 % : Kreftsykdommer 16,7 % 19,2 % 419 2: Hjerteinfarkt og andre smerter i brystkassen 8,4 % 6,4 % 210 3: Lungebetennelse 6,0 % 5,6 % 151 4: Sykdommer i nyrer, urinblære og prostata 5,5 % 5,9 % 137 5: Sykdommer i hjerte og blodårer, ekskl hjerteinfarkt og hjerneslag 5,4 % 4,1 % 136 6: Smerter i buk/bekken 0,3 % 0,6 % 8 7: Sykdommer i nervesystemet inkl hjerneslag 8,9 % 6,4 % 222 8: Sykd i luftveiene, unntatt lungebetennelse 4,0 % 4,2 % 100 9: Sykdommer i fordøyelsessystem 3,9 % 3,9 % 99 10: Sykdommer i muskler og ledd 4,4 % 5,4 % : Diabetes inkl komplikasjoner 1,2 % 2,2 % 31 12: Akutt skade hofte/lår - ikke kirurgi 0,0 % 0,0 % 0 13: Akutt skade hofte/lår - kirurgi 0,0 % 0,0 % 0 99: Andre pasientgrupper 35,2 % 36,0 % 883 Kilde: styringsdata for somatisk sykehusaktivitet 26

28 Liggedager og DRG poeng prosentuelt fordelt etter pasientgruppe. Antall liggedager etter pasientgruppe. Karasjok kommune År 2011 Liggedager % pasientgr DRG poeng % pasientgr Liggedager D: 2021 Kárásjohka Karasjok 100,0 % 100,0 % : Kreftsykdommer 14,7 % 10,7 % 154 2: Hjerteinfarkt og andre smerter i brystkassen 8,4 % 5,8 % 88 3: Lungebetennelse 9,5 % 6,0 % 100 4: Sykdommer i nyrer, urinblære og prostata 4,0 % 3,5 % 42 5: Sykdommer i hjerte og blodårer, ekskl hjerteinfarkt og hjerneslag 2,6 % 2,1 % 27 6: Smerter i buk/bekken 0,7 % 1,3 % 7 7: Sykdommer i nervesystemet inkl hjerneslag 5,7 % 6,9 % 60 8: Sykd i luftveiene, unntatt lungebetennelse 3,2 % 4,2 % 34 9: Sykdommer i fordøyelsessystem 11,1 % 7,7 % : Sykdommer i muskler og ledd 1,7 % 4,1 % 18 11: Diabetes inkl komplikasjoner 1,5 % 1,4 % 16 12: Akutt skade hofte/lår - ikke kirurgi 0,0 % 0,0 % 0 13: Akutt skade hofte/lår - kirurgi 0,0 % 0,0 % 0 99: Andre pasientgrupper 36,9 % 46,1 % 387 Kilde: styringsdata for somatisk sykehusaktivitet 27

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

Samhandlingsstatistikk

Samhandlingsstatistikk Samhandlingsstatistikk Topplederforum i Helse Fonna 5. desember 2012 Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1 Analysegrupper Samhandlingsutvalget i Helse Fonna har opprettet to analysegrupper: Ei analysegruppe

Detaljer

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013. 2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann 3 faser i møte med utfordringene i Midtre Namdal Fase 1. Utredning kunnskapsgrunnlag Fase 2. Dialog om mulige

Detaljer

Utredning om utvalgte tjenesteområder for interkommunal samhandling. Av: Markus Matell, prosjektleder

Utredning om utvalgte tjenesteområder for interkommunal samhandling. Av: Markus Matell, prosjektleder Utredning om utvalgte tjenesteområder for interkommunal samhandling Av:, prosjektleder Dato: 25.9.2012 Sammendrag Denne utredningen skal foreslå: Utvalgte tjenesteområder tilpasset hver kommune for interkommunale

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Sykehuspasientene Hjerte- og karsykdom vanligste årsak til innleggelse

Sykehuspasientene Hjerte- og karsykdom vanligste årsak til innleggelse Elin Skretting Lunde Sykehuspasientene Hjerte- og karsykdom vanligste årsak til innleggelse I løpet av 1990-tallet har antallet sykehusopphold økt for hele befolkningen. Mest markert er økningen blant

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby?

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Seniorrådgiver Lars Rønningen 08.03.2012 Tema for presentasjonen 1 Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen

Detaljer

Bedret folkehelse siste 30 år

Bedret folkehelse siste 30 år Bedret folkehelse siste 3 år Mye tyder på at vi i dag har bedre helse enn for 3 år siden. I levekårsundersøkelsene om helse svarer fire av fem at de har meget god eller god helse. Vi lever i gjennomsnitt

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 1.1 Definisjoner... 4 1.2 Kilder til informasjon... 4 2 Statistikk

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Sammen skaper vi omdømme og tillit. Frå økonomi og. Per Blikra, økonomisjef Randaberg kommune

Sammen skaper vi omdømme og tillit. Frå økonomi og. Per Blikra, økonomisjef Randaberg kommune Sammen skaper vi omdømme og tillit Frå økonomi og styringsdata Frå innsikt til til handling undring Per Blikra, økonomisjef Randaberg kommune Styringsdata og økonomi i samhandlingsreformen Medfinansiering

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

Kvinners og menns helse flere likheter enn ulikheter?

Kvinners og menns helse flere likheter enn ulikheter? flere likheter enn ulikheter? Kvinners og menns helse Kvinner rapporterer flere symptomer på sykdom og bruker flere helsetjenester enn det menn gjør. Men er det sykdommer og symptomer som leder til den

Detaljer

Statistikkområdet - Helse, sosial og omsorg per februar 2013

Statistikkområdet - Helse, sosial og omsorg per februar 2013 Statistikkområdet - Helse, sosial og omsorg per februar 2013 HELSE-, SOSIAL- OG OMSORGS- TJENESTER F O R E B Y G G E HELSE-, SOSIAL- OG OMSORGS- TJENESTER HELSEHUS SYKEHUS B E H A N D L E Nedgang i antall

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

God helse og flere leveår

God helse og flere leveår God helse og flere leveår De fleste av oss sier at helsa er god, og slik har det vært lenge, selv om mange lever med varige sykdommer. Likevel har helsetjenesten blitt tilført flere leger de siste årene,

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Utsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33

Utsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Helse- og omsorgstjenester Innhold Innhold Utsyn over helsetjenesten... 11 Utgifter til helseformål... 23 Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Bestemmer behovene bruken av legespesialistene?...

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse 2. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Egenvurdert helse. Hvordan vurderer du din egen helse sånn i alminnelighet? Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11 Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 2.11.11 Lister ernæring & mestringsteam 1 Arbeid i regi av Helse Sør-Øst SSHF er pilot i utvikling av analysemodell for pasientstrømmer

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon Hvorfor en samhandlingsreform

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene

Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene En oppgave for kommuneoverlegen NORSAM 9. februar 2012 Pål Kippenes, seniorrådgiver/spes.samf.med pkipp@helsedir.no Samhandlingsreformen Nasjonal helse-

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Grunnkurs C Stavanger 2015 Folkehelselov og miljøretta helsevern

Grunnkurs C Stavanger 2015 Folkehelselov og miljøretta helsevern Grunnkurs C Stavanger 2015 Folkehelselov og miljøretta helsevern ETAT FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Kommuneoverlege Rolf Bergseth Folkehelseloven av 01.01.2012 Fra helsetjeneste ansvar til alle sitt ansvar

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå 1 Funn om helse fra SSBs levekårsunders rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse Svein Blom Statistisk sentralbyrå Utvalg og spørreskjema 3053 innvandrere og norskfødte med

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Vedlegg til helse og omsorgsplan 2015-2030

Vedlegg til helse og omsorgsplan 2015-2030 Songdalen kommune Vedlegg til helse og omsorgsplan 2015-2030 Rapport fra kurs i styringsdata 2014 1 Innhold 1 Innledning... 5 2 Bakgrunn... 5 Nasjonal Helse og omsorgsplan 2011-2015... 5 Stortingsmelding

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

KS styringskurs samhandlingsdata 2013

KS styringskurs samhandlingsdata 2013 HAMAR KOMMUNE KS styringskurs samhandlingsdata 2013 Rapport fra arbeidsgruppen 26.09.2013 KS styringskurs samhandlingsdata 2013. Rapport fra arbeidsgruppen. Side 1 Innhold 1. Sammendrag og hovedinnhold

Detaljer

Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum

Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum Disposisjon Helseforståelse og folkehelsearbeid Folkehelseutfordringer Ny folkehelselov og forholdet

Detaljer

«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen)

«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen) FOLKEHELSE ROGALAND - Nettverksmøte «Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen) Therese Sivertsen, KS Vest-Norge Stavanger 2.november 2012 Styringsdata om kommunenes

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Kompetanseplattform; Maten er ikke gitt før den er spist En tverrfaglig nasjonal satsing for øket fokus på mat og måltidets betydning for helse og velvære hos en aldrende befolkning. Når blir vi eldre?

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kirsti Freibu, 75 51 29 66 Bodø, 7.12.2012 Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Bakgrunn og

Detaljer