Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner

Transkript

1 2012 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner Samhandlingsreformen setter fokus på å dempe sykehusbruk. Bakgrunn for dette er at det blir flere eldre og flere pasienter med kroniske og sammensatte tilstander. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Diagnosegruppene som gir flest liggedøgn og DRG poeng ved somatisk sykehus er: Kreftsykdommer, sykdommer i hjerte- og kar, nervesystemet, fordøyelsessystemet, muskler og ledd, sykdommer i nyrer, urinblære og prostata og lungebetennelse. Viktige bidiagnoser er diabetes og KOLS. De viktigste påvirkningsfaktorene er røyking, fysisk inaktivitet og overvekt. Psykiatri innleggelser i MFH kommune er dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Personer med demens er den største diagnosegruppen blant brukere av kommunale omsorgstjenester i Norge. Finnmark har et høyere forbruk av demensmedisiner enn landsgjennomsnittet. Finnmark er over landsgjennomsnittet i antall ulykker. Behovet for kommunale helsetjenester i MFH kommunene vil øke betydelig i årene som kommer. Midt-Finnmark Helsehus

2 Innhold 1.0 Innledning Definisjoner Pasientgrupper Samhandlingsreformen setter fokus på Helsetilstanden i Norge Helsetilstand i Finnmark - Fylkesbarometer Eldre Helse hos eldre Eldre- oftere på sykehus Sykehusbruk hos eldre i Norge og Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner Framtidig utvikling av helse hos eldre Eldrebølgen - befolkningsframskriving Befolkningsframskriving i Porsanger kommune. Antall personer Befolkningsframskriving i Karasjok kommune. Antall personer Befolkningsframskriving i Lebesby kommune. Antall personer Befolkningsframskriving i Gamvik kommune. Antall personer Befolkningsutvikling generelt: Framskrivning av eldre personers behov for pleie og omsorgstjenester i MFH kommunene Pasientgrupper Sykehusaktivitet for pasientgrupper Sykestue aktivitet i Finnmark Oppsummering av sykestue- og sykehus aktivitet Diagnosegrupper Demenslidelser Demenslidelser i Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner Kreft Krefttilfeller i Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner Hjerte- og karsykdommer Hjerte og karlidelser i Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner Diabetes Diabetes i Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner KOLS KOLS i Porsanger, Karasjok, Gamvik og Lebesby kommuner

3 5.6 Muskel og skjelett sykdommer Muskel- og skjelettlidelser i Porsanger, Karasjok, Gamvik og Lebesby kommuner Ulykker Ulykker i Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner Hoftebrudd Hoftebrudd i Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner Psykisk helse Psykisk helse i Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner Oppsummering av diagnosegrupper Påvirkningsfaktorer til helsetilstanden Overvekt og fedme Røyking Røyking Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner Fysisk inaktivitet Oppsummering av påvirkningsfaktorer

4 1.0 Innledning Målet med denne kartleggingen av helsetilstand og påvirkningsfaktorer, er å utrede hvilke diagnosegrupper som fører til økt sykehusaktivitet, og dermed økte kostnader for kommunene, ved kommunal med-finansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter, som ble gjeldende fra og med For at leseren skal se hvor stor utfordringene er, for den enkelte diagnose (gruppe), har jeg studert Finnmark fylke og kommunene sammenlignet med Norge, og kommunene sammenlignet seg imellom. Kunnskap om årsaker, risikofaktorer, utvikling og behandling er viktig for å kunne forstå hvilke tiltak som kan iverksettes for å minke antall sykdomstilfeller i kommunene. Jeg har derfor tatt med faktainformasjon om eldres helse, og den enkelte diagnose (gruppe), for at leseren skal få grunnleggende informasjon om diagnosene og større forståelse for tallenes tale. I kartleggingen av påvirkningsfaktorer, har jeg avgrenset utredningen til de påvirkningsfaktorene som vil ha stor påvirkning på sykehusaktivitet. Jeg har derfor kun tatt for meg overvekt, røyking og fysisk inaktivitet, som er de viktigste påvirkningsfaktorene for utviklingen av kroniske tilstander som type 2- diabetes, hjerte- karlidelser, kreft og KOLS. Kartleggingen av andre påvirkningsfaktorer har jeg avgrenset til å bruke kun Fylkesbarometer for Finnmark og erfaringsbasert kunnskap fra lokalt helsepersonell. Der det ikke har vært mulig å hente ut sentral statistikk på kommunenivå, har jeg lagt til statistikk på fylkes- eller nasjonalt nivå. Noe statistikk har jeg ikke funnet. F. eks statistikk over rusmiddelbruk. De fleste sentrale tallene, har jeg hentet ut fra Folkehelseinstituttets kommunehelsa statistikkbank, SSB, og Helsedirektoratets styringsdata for somatisk sykehusaktivitet. Jeg har også benyttet Årsrapport prosjekt sykestuefinansiering fra Helsedirektoratet, Årsmelding 2010 skaderegisteret i Hammerfest og tall fra Kreftregisteret. Skaderegisteret i Hammerfest har bidratt med ulykkesstatistikk spesifikt for MFH kommunene. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet vurderer stort sett datakvaliteten som god. Det er imidlertid noen tall jeg stiller spørsmålstegn ved. F. eks ved statistikk over antall liggedøgn for KOLS pasienter fra Gamvik kommune, der den første publikasjonen til Helsedirektoratet over styringsdata for somatisk sykehus aktivitet (publisert desember 2011) viser 11 antall liggedøgn for KOLS pasienter i 2011, og den nye publikasjonen (publisert 2012) viser 0 antall liggedager for Sykdommer i luftveiene unntatt lungebetennelse i KOLS som enkelt diagnose er ikke med i den nye publikasjonen, og kommer inn under Sykdommer i luftveiene unntatt lungebetennelse. Helsedirektoratet svarer følgende, på henvendelse fra meg, vedrørende disse statistiske forskjellene på KOLS: «Årsaken til at du registrerer ulike tall er at du har sammenlignet datagrunnlag "Kommunal medfinansiering" med datagrunnlag all somatisk aktivitet» (mail fra Helsedirektoratet, ) KOLS er en somatisk, kronisk sykdom, og jeg tolker at diagnosen derfor bør komme inn under kommunal medfinansiering. Jfr. Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter kapittel 2. 3

5 Det samme ser vi for diabetespasienter der Gamvik kommune i 2011 har 0 antall innleggelser, der de samtidig har et meget høyt forbruk av diabetesmedisiner i Det vil derfor være hensiktsmessig å gjøre en kvalitetssjekk ved en lokal kartlegging av helsetilstand. For karlegging lokalt over statistikk svarer kommuneoverlege i Porsanger kommune, Jørn Gregersen, i mail den , følgende: «Det er betydelige vanskeligheter å hente ut pålitelige data eks av vårt datasystem (Profdoc) alene skiller ikke mellom kroniske eller akutte tilfeller, samme tilfelle telles flere ganger eller ikke telles da diagnosegeneratoren er uspesifikk i forhold til problemstillingen eks kan en KOLS pasient både ha brystsmerter, dyspne åndenød Brystsmerter, unormalt lungefunn osv. osv. uten at det vil fremgå at bakenforliggende årsak til kontakten var følgetilstand til KOLS». Jeg har derfor gjort karleggingen lokalt, der jeg bedt lokalt helsepersonell drøfte sentral statistikk opp mot den erfaringsbaserte kunnskapen som de besitter. Jeg har bedt om kommentarer fra kommunelegene (Porsanger, Karasjok og Nordkyn), fysioterapeut (Porsanger), ergoterapeut/folkehelsekoordinator (Karasjok), demenssykepleier (Porsanger) og psykiatrisykepleier (Porsanger). Jeg har tidligere gjort intervju med helsesøster i Porsanger. Kommuneoverlege på Nordkyn har ikke gitt kommentarer til statistikken innen frist. Dette dokumentet kan brukes av kommunene i oversiktsarbeidet, etter Forskrift om oversikt over folkehelsen 3 bokstav a, d og f. Forskriften trådte i kraft 28. juni

6 1.1 Definisjoner Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. (Folkehelseloven 3) Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. (Folkehelseloven 3) MFH kommuner- Midt-Finnmark Helsehus kommuner (Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner). DRG = Diagnose Relaterte Grupper. Ved kommunal medfinansiering av somatisk sykehusopphold brukes DRG poeng i beregningen av medfinansieringen. Hvert sykehusopphold (innleggelse, dagbehandling eller poliklinisk konsultasjon) grupperes først til én DRG. For hvert opphold avgjøres det så hvor mange poeng hvert opphold bidrar med gjennom fastsettelse av en vektverdi, kalt KommVekt. Det er til slutt summen av KommVekt for alle oppholdene som blir bestemmende for den endelige beregningen av kronebeløpet medfinansieringen utgjør. ( Kommunene skal fra betale 20 % med-finansiering for sine innbyggere som er somatiske sykehuspasienter. Fødsler, kirurgi og kostbar biologisk behandling er unntak. Et DRG poeng for 2012 er kr (Kilde: KS) Kommunal med-finansiering på 20 % utgjør kr 7393 per DRG poeng for KMI: Kroppsmasseindeks benyttes for å følge utviklingen av kroppsvekt i en voksen befolkning. 5

7 2.0 Pasientgrupper Samhandlingsreformen setter fokus på Samhandlingsreformen setter fokus på utfordringer knyttet til eldrebølgen og sykdommer knyttet til levevaner. De dominerende sykdomsgruppene er hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes type 2, luftveissykdommer (KOLS), muskel og skjelettsykdommer, ulykker og psykiske lidelser. (Nasjonal helse og omsorgsplan, punkt 3.2) KOLS, diabetes, demens, kreft og psykiske lidelser er sykdommer som er i sterk vekst. WHO har beregnet at depresjon vil være den diagnosen som vil påføre samfunnet de største helsemessige kostnadene i (Samhandlingsreformen, punkt 3.2.3) 2.1 Helsetilstanden i Norge Barn Trafikk- og drukningsulykker er vanligste dødsårsak blant barn og unge prosent av 8-9 åringer har overvekt og 4 prosent har fedme Om lag barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling. Blant 6-12 åringer er hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker og atferdsforstyrrelser vanligst. I ungdomsårene er mange plaget med angst og depresjon, flere jenter enn gutter prosent av 10-åringer har astma. Voksne Eldre 35 prosent av alle dødsfall skyldes hjerte- og karsykdommer og 25 prosent skyldes kreft 1 av 4 har muskel- og skjelettlidelser prosent har psykiske problemer 10 prosent i yrkesaktiv alder mottar uførepensjon. Kroniske smerter og psykiske lidelser er viktige årsaker Angst og depresjon er de vanligste psykiske lidelsene Ca har trolig KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) 68 prosent av menn og 51 prosent av kvinner over 40 år har overvekt eller fedme Minst har kjent eller ukjent diabetes type 2 1 av 5 over 70 år bruker mer enn 10 legemidler på resept i løpet av ett år Med bedre diagnostisering oppdages flere tilfeller av kreft tidligere Ca over 65 år behandles for lårhalsbrudd hvert år, 8 av 10 er kvinner prosent dør innen ett år, og 25 prosent må ha sykehjemsplass 1 av 4 over 85 år rammes av demens prosent av pasientene i institusjon har en underernæring. (Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ), figur 3.2) 6

8 2.3 Helsetilstand i Finnmark - Fylkesbarometer ( Fylkesbarometeret viser at Finnmark fylke har, sammenlignet med hele landet, mange utfordringer for folkehelsen: Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mer utbredt enn ellers i landet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus. KOLS og astma hos voksne ser ut til å være mer utbredt enn ellers i landet, basert på bruk av legemidler (45-74 år). Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ser ut til å være høyere enn ellers i landet (30-74 år). 7

9 Det er flere røykere i Finnmark enn landsgjennomsnittet. Røyking øker risikoen for de store folkesykdommene; hjerteinfarkt og andre karsykdommer, kreft og lungesykdommen KOLS. Det er flere fysisk inaktive i Finnmark enn landsgjennomsnittet Det høyere antall med lav utdanning i Finnmark, enn landsgjennomsnittet. Utdanningsnivå har påvirkning på helsetilstand Tall for overvektige er under utarbeidelse. 8

10 3.0 Eldre 3.1 Helse hos eldre Risikoen for sykdom og funksjonshemminger øker med alderen. Samtidig opplever mange eldre at de har god helse. Det gjelder flertallet menn og kvinner i aldersgruppen år. To av tre 70-åringer har god helse. Også to av tre 80-åringer klarer seg bra. For den gruppen som har svekket helse, kommer alvorlige helseplager og funksjonstap, særlig etter år. Ofte forekommer flere sykdommer og helseplager samtidig. Dette kan føre til høyt forbruk av legemidler. ( IPLOS rapport fra SSB (2011) sier at: Mottakere over 90 år har klart størst bistandsbehov, 33 % av dem har omfattende bistandsbehov, i Norge. Hovedtyngden av de som får hjemmesykepleie og praktisk bistand (62 %) er over pensjonsalderen, i Norge. Figuren nedenfor, som viser legemiddelbruk ved hjerte-/karbehandling/forebygging, illustrerer eldre personers helse sammenlignet med yngre aldersgrupper: 9

11 3.1.1 Eldre- oftere på sykehus Andelen sykehusinnleggelser er klart høyere for 85-åringer enn for 75- og 65-åringer. Eldre menn legges oftere inn på sykehus enn eldre kvinner. I 2001 brukte personer på 67 år og over cirka 47 prosent av sengekapasiteten ved norske somatiske sykehus. (Kilde. Tallene omfatter ikke heldøgnsopphold av friske nyfødte eller opphold ved føde-/sykestuer, rehabiliteringsinstitusjoner og psykiatriske avdelinger. 10

12 3.1.2 Sykehusbruk hos eldre i Norge og Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik kommuner Somatisk sykehusaktivitet i Norge Aldersgrupper. DRG poeng % 0-17 år år år år 90 år + Somatisk sykehusaktivitet. MFH kommunene Aldersgrupper. DRG poeng % 0-17 år år år år 90 år + (Kilde: Helsedirektoratet) I sektordiagrammet over ser vi at det ikke er vesentlige forskjeller i somatisk sykehusaktivitet, beregnet i prosentuell fordeling av DRG poeng, mellom Norge og MFH kommunene i aldersgruppen 0-89 år. 11

13 Karasjok, Lebesby og Gamvik hadde 0 % på de over 90 år som brukte somatisk sykehus. Dette kan henge sammen med det lave antall 90 åringer i disse kommunene. Porsanger kommune Befolkning etter aldersgrupper år år (Kilde: SSB, Befolkningsstatistikk) Somatisk sykehusaktivitet. Aldersgrupper. Porsanger kommune DRG poeng % år år år år 90 år + (Kilde: Helsedirektoratet) I figurene ovenfor er Porsanger kommune brukt som eksempel for å illustrere forholdet mellom aldersgruppe og sykehusaktiviteten. Vi ser at selv om innbyggerne over 66 år utgjør kun 14 % av befolkningen, så hadde de hele 45 % av DRG poengene ved somatisk sykehusaktivitet. I figuren ovenfor over befolkningens aldersfordeling i Porsanger er det brukt tall fra Den prosentuelle fordelingen var akkurat den samme i

14 60,0 % Somatisk sykehusaktivitet. Aldersgrupper. Porsanger kommune ,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % DRG-poeng % aldersgr Liggedager % aldersgr 10,0 % 0,0 % 0-17 år år år år 90 år + 60,0 % Somatisk sykehusaktivitet. Aldersgrupper. Karasjok kommune ,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % DRG-poeng % aldersgr Liggedager % aldersgr 10,0 % 0,0 % 0-17 år år år år 90 år + 13

15 Somatisk sykehusaktivitet. Aldersgrupper. Lebesby kommune ,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % DRG-poeng % aldersgr Liggedager % aldersgr 10,0 % 0,0 % 0-17 år år år år 90 år + 60,0 % Somatisk sykehusaktivitet. Aldersgrupper. Gamvik kommune ,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % DRG-poeng % aldersgr Liggedager % aldersgr 10,0 % 0,0 % 0-17 år år år år 90 år + Selv om befolkningen over 66 år svarer for en meget stor andel av DRG poengene så kommer den største andelen av sykehusaktiviteten fra befolkningen under 67 år. Dette forklares av at antall innbyggere under 67 år er langt større. Totalt antall innbyggere i MFH kommunene under 67 år var 9075 i Antallet som var 67 år eller eldre var I diagrammene ovenfor fremgår det også at eldre har høyere andel liggedager i forhold til andel DRG poeng. Gamvik kommune skiller seg ut fra de andre MFH kommunene ved at hele 48 % av DRG poengene kommer fra sykehusaktivitet hos de over 67 år. Høyt antall eldre innbyggere i kommunen, der 17 % av befolkningen var over 66 år i 2011, kan være med på å forklare noe av dette. I Porsanger kommune er 4,0 % av befolkningen over 79 år (2011) og bruker 18,2 % av DRG poengene ved somatisk sykehus (2011). I Karasjok kommune er 3,6 % av befolkningen over 79 år (2011) og bruker 15,0 % av DRG poengene ved somatisk sykehus (2011). Lebesby kommune er 4,7 % av befolkningen over 79 år (2011) og bruker 7,6 % av DRG poengene ved somatisk sykehus (2011). 14

16 I Gamvik kommune er 4,2 % av befolkningen over 79 år (2011) og bruker 11,1 % av DRG poengene ved somatisk sykehus (2011). I Norge bruker de over 79 år 19,2 % av DRG poengene. Sykestuene i Finnmark kan være med å forklare den mindre andelen i Finnmarkskommunene. Små befolkningstall, særlig i Lebesby og Gamvik kommune, gjør at få antall pasienter kan årsake store prosentuelle svingninger i statistikken. Eldre på sykestuene i Finnmark: «Tallene viser også at pasienter over 70 år står for om lag 47 prosent av aktiviteten og at 27 prosent av aktiviteten kan knyttes til pasienter under 50 år. Dette er også illustrert i figur 1 nedenfor.» (Årsrapport 2010, prosjekt sykestuefinansiering, Helsedirektoratet) 15

17 3.1.3 Framtidig utvikling av helse hos eldre I framtiden vil det sannsynligvis være både en stor gruppe forholdsvis friske eldre, og en betydelig gruppe som trenger behandling for kroniske sykdommer eller hjelp på grunn av funksjonsnedsettelse. Framtidas eldre vil trolig få andre sykdommer enn dagens eldre har. Hvis diabetesforekomsten øker, kan en tenke seg vil det kunne medføre at utviklingen av hjerte-karsykdommer ikke vil være stabil, men at vi igjen vil se at flere får hjertesykdom blant yngre eldre før 70 og 80 års alder. På grunn av dagens og tidligere røykevaner vil kols og lungekreft fortsette å øke. Flere kvinner vil få lungesykdommen kols som følge av at mange kvinner begynte å røyke på og 1980-tallet. Siden flere eldre lever til de blir 80 og 90 år, vil det blir flere eldre med demens og flere med kreft. Vi vil også få nye grupper: eldre med psykisk utviklingshemming, rusmiddelavhengighet og alvorlige psykiske lidelser. Eldre med annen kulturell bakgrunn vil også øke i antall. ( 3.2 Eldrebølgen - befolkningsframskriving Befolkningsframskrivingen i tabellene og figurene nedenfor forutsetter en «Middels nasjonal vekst». Framtidig antall personer i yrkesaktiv alder, dvs personer som i hovedsak får sin inntekt fra lønnet arbeid, vil med all sannsynlighet være meget avhengig av næringslivets utvikling i den enkelte kommune. Arbeidsmarkedet vil påvirke inn- og utflytting i kommunene. Derimot er det sannsynlig at eldre, godt etablerte personer, som får sin inntekt fra pensjon, vil ha en mer forutsigbar mobilitet over kommunegrensen. Dette vil medføre at antallet innbyggere i de eldste aldersgruppene har en større grad av forutsigbarhet. 16

18 3.2.1 Befolkningsframskriving i Porsanger kommune. Antall personer. Aldersgruppe År: Befolkning totalt Befolkning i yrkesaktiv alder (16-66 år) Eldre, 67 år og over Eldre, 80 år og over Andel av befolkning i yrkesaktiv alder 68,8 % 66,7 % 64,4 % 56,9 % 53,3 % Andel av befolkning 67 år og over 13,9 % 17,0 % 19,9 % 27,4 % 31,7 % Andel av befolkning 80 år og over 4,0 % 4,4 % 4,7 % 8,8 % 12,7 % Kilde: SSB Befolkningsframskriving, alternativ MMMM middels nasjonal vekst, Porsanger befolkningsframskriving Over 67 år Over 80 år Befolkning i yrkesaktiv alder (16-66 år) År Kommentarer Porsanger: Innbyggertallet blir mindre i årene fremover. I år 2020 er hver 5. innbygger over 66 år. I år 2030 er hver 4. person over 66 år, samtidig med at andelen av de over 80 år stiger dramatisk i 2020 årene. 17

19 3.2.2 Befolkningsframskriving i Karasjok kommune. Antall personer Aldersgruppe År: Befolkning totalt Befolkning i yrkesaktiv alder (16-66 år) Eldre, 67 år og over Eldre, 80 år og over Andel av befolkning i yrkesaktiv alder 67,4 % 67,3 % 65,5 % 59,5 % 56,6 % Andel av befolkning 67 år og over 12,6 % 14,2 % 16,1 % 21,6 % 25,6 % Andel av befolkning 80 år og over 3,6 % 4,2 % 4,3 % 6,2 % 9,4 % Kilde: SSB juni 2012, Befolkningsframskriving, alternativ MMMM middels nasjonal vekst, Karasjok befolkningsframskriving Over 67 år Over 80 år Befolkning i yrkesaktiv alder (16-66 år) År Kommentarer Karasjok: Befolkningen over 79 år øker til totalt 170 personer i 2030, i 2012 er antallet 100. Det er særlig i tiden etter år 2020 at antall eldre vil øke. Samtidig reduseres folkemengden i yrkesaktiv alder med 270 personer i perioden 2012 til

20 3.2.3 Befolkningsframskriving i Lebesby kommune. Antall personer. Aldersgruppe År: Befolkning totalt Befolkning i yrkesaktiv alder (16-66 år) Eldre, 67 år og over Eldre, 80 år og over Andel av befolkning i yrkesaktiv alder 63,6 % 63,6 % 62,1 % 59,7 % 56,3 % Andel av befolkning 67 år og over 17,3 % 17,5 % 20,0 % 21,6 % 24,2 % Andel av befolkning 80 år og over 5,3 % 4,9 % 5,8 % 7,3 % 9,1 % Kilde: SSB juni 2012, Befolkningsframskriving, alternativ MMMM middels nasjonal vekst, Lebesby befolkningsframskriving Over 67 år Over 80 år Befolkning i yrkesaktiv alder (16-66 år) År Kommentar Lebesby: Folkemengden totalt er ganske stabil i framskrivingsperioden, men arbeidsmarkedsutviklingen vil i stor grad påvirke antall innbyggere i yrkesaktiv alder. Ifølge befolkningsframskrivingen vil de eldre utgjør en stadig større andel. I 2020 vil hele 20 prosent av befolkningen være i pensjonsalder. 19

21 3.2.4 Befolkningsframskriving i Gamvik kommune. Antall personer. Aldersgruppe År: Befolkning totalt Befolkning i yrkesaktiv alder (16-66 år) Eldre, 67 år og over Eldre, 80 år og over Andel av befolkning i yrkesaktiv alder 67,7 % 65,6 % 62,2 % 55,7 % 54,0 % Andel av befolkning 67 år og over 17,6 % 21,7 % 25,1 % 29,5 % 33,0 % Andel av befolkning 80 år og over 4,2 % 4,2 % 5,4 % 11,0 % 13,8 % Kilde: SSB juni 2012, Befolkningsframskriving, alternativ MMMM middels nasjonal vekst, Gamvik befolkningsframskriving Befolkning i yrkesaktiv alder (16-66 år) Over 67 år Over 80 år År Kommentar Gamvik: I 2012 er 40 personer 80 år eller eldre. Dette antallet vil øke til 50 personer i 2020 og til over 90 personer i Samtidig forutses folkemengden i yrkesaktiv alder å reduseres med 100 personer fram til 2020 og i tillegg 100 personer i årene. Men igjen, arbeidsmarkedsutviklingen vil være meget avgjørende for antall innbyggere i yrkesaktiv alder. 20

22 3.2.5 Befolkningsutvikling generelt: I forprosjektfase av MFH har tidligere HO-leder i Porsanger kommune (Helge Nicolaisen) uttalt at et innbyggertall der 16 % er over 66 år (pensjonsalder) begynner kommuner å få problem med å være bærekraftige. Dette er erfaringsbasert kunnskap og ikke forskningsbasert. Jeg mener det også må sees i sammenheng med antall over 80 år og helsetilstanden for øvrig i kommunen. For den gruppen som har svekket helse, kommer alvorlige helseplager og funksjonstap særlig etter år. I 2012 er andelen av befolkningen i pensjonsalder i Lebesby og Gamvik allerede over 16 prosent. Porsanger vil nå den andelen de nærmeste årene, Karasjok først i Begrepet bærekraftig utvikling er definert som: En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. For å sikre gode kommunale tjenester krever det langsiktig planlegging. (Kilde: KS samhandlingskonferanse, Skaidi, mai 2011.) Nye brukergrupper. Samtidig vil det være sterk vekst av pleie og omsorgstjenester hos yngre brukere, som krever annen kompetanse og et helhetlig livsløpsperspektiv i omsorgstilbudet. Nesten ni av ti nye årsverk i perioden har gått til brukere under 67 år, som mottar hjemmebaserte tjenester. Det er først og fremst hjemmesykepleien som vokser, mens antallet som mottar praktisk bistand, er noe redusert. (Nasjonal helse og omsorgsplan punkt 5.5) 21

23 3.3 Framskrivning av eldre personers behov for pleie og omsorgstjenester i MFH kommunene Bildet av helsetjenestebruken i Norge endrer seg med det endrede sykdomsbildet. Bruk av pleie og omsorgstjenester i kommunen vil derfor være vanskelig å estimere. Av pleie- og omsorgstjenester er det først og fremst hjemmesykepleien som vokser. Aldersgruppen 80 år og over er de med høyest bruk av helsetjenester. Jeg har derfor brukt disse som indikator for framskriving av behov for pleie og omsorgstjenester. I beregningene nedenfor forutsettes at innbyggere 80 år og over i årene 2020 og 2030 har det samme behovet for hjemmetjenester og institusjonsplasser, som den samme aldersgruppen har i Antall mottakere av hjemmetjenester i 2011 og beregnet antall i 2020 og Personer 80 år og over. Kommune Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Sum MFH kommuner samlet Antall beboere på institusjon i 2011 og beregnet antall i 2020 og Personer 80 år og over. Kommune Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Sum MFH kommuner samlet Kilde: SSB Befolkningsframskriving, alternativ MMMM middels nasjonal vekst, 2011 SSB, Kostra 2011 I 2011 var prosent av innbyggerne 80 år og eldre, mottakere av hjemmetjenester i Porsanger, Karasjok og Lebesby. I Gamvik kommune var andelen noe mindre, en tredjedel prosent av innbyggerne i den samme aldersgruppen var beboere på institusjon i alle de fire MFH kommunene. (Kilde: SSB, Kostra 2011). 22

24 Vi ser her at antall mottakere av hjemmetjenester og antall beboere på institusjon vil øke kraftig i årene som kommer. For mottakere av hjemmetjenester vil behovet i MFH kommunene samlet øke med 128 mottakere, fra 2011 til Behovet for institusjonsplasser vil i MFH kommunene samlet øke med 77 plasser for aldersgruppen 80 år og over, fra 2011 til Noen av kommunene har styrket, og er i ferd med å styrke, åpen omsorg for å møte utfordringene. Framtidig beregnet antall brukere av hjemmetjenester og beboere på institusjon, er derfor ment å vise hvor store utfordringene kan bli, dersom kommunene ikke gjør endringer for å stoppe utviklingen i behovet for helse- og omsorgstjenester. Porsanger kommune har blitt mer restriktiv med tildeling av institusjonsbaserte tjenester. 23

25 4.0 Pasientgrupper 4.1 Sykehusaktivitet for pasientgrupper 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Pasientgrupper DRG poeng % Porsanger ,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Pasientgrupper DRG poeng % Karasjok

26 Pasientgrupper DRG poeng % Lebesby ,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Pasientgrupper DRG poeng % Gamvik 2011 (Kilde: 25

27 Liggedager og DRG poeng prosentuelt fordelt etter pasientgruppe. Antall liggedager etter pasientgruppe. Porsanger kommune År 2011 Liggedager % pasientgr DRG poeng % pasientgr Liggedager D: 2020 Porsanger Porsángu Porsanki 100,0 % 100,0 % : Kreftsykdommer 16,7 % 19,2 % 419 2: Hjerteinfarkt og andre smerter i brystkassen 8,4 % 6,4 % 210 3: Lungebetennelse 6,0 % 5,6 % 151 4: Sykdommer i nyrer, urinblære og prostata 5,5 % 5,9 % 137 5: Sykdommer i hjerte og blodårer, ekskl hjerteinfarkt og hjerneslag 5,4 % 4,1 % 136 6: Smerter i buk/bekken 0,3 % 0,6 % 8 7: Sykdommer i nervesystemet inkl hjerneslag 8,9 % 6,4 % 222 8: Sykd i luftveiene, unntatt lungebetennelse 4,0 % 4,2 % 100 9: Sykdommer i fordøyelsessystem 3,9 % 3,9 % 99 10: Sykdommer i muskler og ledd 4,4 % 5,4 % : Diabetes inkl komplikasjoner 1,2 % 2,2 % 31 12: Akutt skade hofte/lår - ikke kirurgi 0,0 % 0,0 % 0 13: Akutt skade hofte/lår - kirurgi 0,0 % 0,0 % 0 99: Andre pasientgrupper 35,2 % 36,0 % 883 Kilde: styringsdata for somatisk sykehusaktivitet 26

28 Liggedager og DRG poeng prosentuelt fordelt etter pasientgruppe. Antall liggedager etter pasientgruppe. Karasjok kommune År 2011 Liggedager % pasientgr DRG poeng % pasientgr Liggedager D: 2021 Kárásjohka Karasjok 100,0 % 100,0 % : Kreftsykdommer 14,7 % 10,7 % 154 2: Hjerteinfarkt og andre smerter i brystkassen 8,4 % 5,8 % 88 3: Lungebetennelse 9,5 % 6,0 % 100 4: Sykdommer i nyrer, urinblære og prostata 4,0 % 3,5 % 42 5: Sykdommer i hjerte og blodårer, ekskl hjerteinfarkt og hjerneslag 2,6 % 2,1 % 27 6: Smerter i buk/bekken 0,7 % 1,3 % 7 7: Sykdommer i nervesystemet inkl hjerneslag 5,7 % 6,9 % 60 8: Sykd i luftveiene, unntatt lungebetennelse 3,2 % 4,2 % 34 9: Sykdommer i fordøyelsessystem 11,1 % 7,7 % : Sykdommer i muskler og ledd 1,7 % 4,1 % 18 11: Diabetes inkl komplikasjoner 1,5 % 1,4 % 16 12: Akutt skade hofte/lår - ikke kirurgi 0,0 % 0,0 % 0 13: Akutt skade hofte/lår - kirurgi 0,0 % 0,0 % 0 99: Andre pasientgrupper 36,9 % 46,1 % 387 Kilde: styringsdata for somatisk sykehusaktivitet 27