Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Anne Cathrine Svenning / Sosial- og helseavdeling Deres dato Deres ref. Adresseliste Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen referat fra møte Status sentralt Tvisteløsningsnemda 3 saker mottatt, en sak behandlet. Partene skal jobbe videre med en lokal løsning. Denne saken omhandlet etablering av ø-hjelps døgnplasser. Re kommune; kommer negativt ut ift medfinansiering. Det er enkelte kommuner (som Re) hvor finansieringsordningene har spesielle vridningseffekter som det må sees nærmere på. Vi er nå kommet inn i en periode med mindre press på reformen i media. Desto større grunn til å holde trykket oppe i reformarbeidet. Veileder om rehabilitering ferdigstilles i løpet av året. HOD vil innkalle til et møte for å evaluere ordningen med de 4 regionale rådgiverne/ koordinatorene hos Fylkesmennene. Fredag blir Stortingsmelding om morgendagens omsorg presentert. Det utarbeides Rundskriv om veiledningsplikten i spesialisthelsetjenesten. Akuttmedisinforskriften er under utarbeidelse i Hod. Kanskje ferdig til høsten En refleksjon fra kommuneavdelingen i HOD; Overdiagnostikk fører til feilbehandling av pasienter. Dette er særlig en problemstilling i USA, men ingen grunn til å tro at vi ikke har samme problemer i Norge. Helsedirektoratet er sekretariat for tvisteløsningsnemda. Lenke på Helsedirektoratets hjemmeside: nd/sider/default.aspx Oversikt over kommunal medfinansiering viser røde tall i enkelte kommuner. Det er utarbeidet en rapport som vil bli publisert i mai 2013 i regi av KS. KS har startet et internt arbeid om folkehelse. KS er spent for hva som skjer ift kvoteordning rundt leger og rekrutering til kommunene. 2. Status regionalt Region Sør-Øst: Det er frustrasjon knyttet til utbygginga av ø-hjelps døgnplass i kommunene ut fra Husbankens krav om at disse plassene må bygges med tilsvarende standard som for sykehjemsplasser. Det er tatt opp Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 med Kommunal- og regionaldepartementet for å be om å få løst problemet. Det er stort behov for utdanningstilbud særlig knyttet til utdanning av sykepleiere og spesialsykepleiere. Mye debatt i regionen rundt finansieringsordninger knytte til rus/ psykiatri. Rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten bygges ned før kommunene har rukket å bygge opp sine tilbud. Dette medfører mangel på tilbud. Flere leger i kommuner, særlig kvinner, ønsker fast tilsetning i stedet for å være private. Det er svært stort trykk på hjemmetjenestene. Fremdeles noe å gjøre rundt ut- og innskriving av pasienter og evaluering av samarbeidsavtaler. Mange kommuner får forskyving i tjenestetilbudet ift korttidsplasser og en sterk økning i behovet for hjemmetjenester. Kompetansebehov i kommunene; helstillinger er vesentlig ift å lykkes ift både utvikling av, og det å beholde, kompetanse. Vi ser nå en trend hvor antallet utskrivningsklare pasienter øker litt igjen i de fleste HFene i regionen. Det er store forskjeller mellom kommuner i forbruk av spesialisthelsetjenester. Mye trykk på søknader om etablering av ø-hjelps døgnplasser. Det knytter seg spenning til hvem som får innvilget sine søknader i år. Det er skjevheter i utbyggingstakt av tilbudene. Rehabilitering; stor anbudsrunde i år hvor fastleger og kommunerepresentanter deltar i prosessene. Møte med alle fylkesmannsembetene i regionen; de er opptatte av utskrivingstidspunkt m.m. Nedre Romerike kommunene har etablert et regionalt samhandlingskontor som blant annet skal koordinere avtalene mellom helseforetaket og kommunene og skape en arena for forskning og kompetanse. Bærum kommune har vurdert å si opp den overordna avtalen med Vestre Viken HF. Østfold; tilbakemeldinger fra pasienter som har benyttet det nye ø- hjelps døgntilbudet om at de opplever at tilbudet er bedre enn i sykehus, men tilbudene sliter med legitimiteten hos fastlegene ift å benytte plassene. Meldingsutveksling er ett hinder for gode og effektive tjenester. Vestfold; kommunesamarbeid står i fare da flere kommuner ikke opplever at det er likeverdighet mellom kommunene og HF. Kompetansebehov/ rekrutering; eksempelvis viser en framskriving fram til 2030 at Akershus kommunene med dagens oppgavefordeling vil trenge 81 % økning i personell for pasientgruppen over 80 år. Region Nord: Aktiv diskusjon i regionen om kommunestruktur hvor samhandlingsreformen blir tatt til inntekt for politiske ønsker. Kompetanseutfordringer; det skjer mye i næringslivet i nord bla knyttet til oljesektoren og dette blir også en utfordring for

3 3 småkommunene som må konkurrere om kompetanse. På tross av utvikling i næringslivet er det en folketallsnedgang i mange kommuner. Alle samarbeidsavtaler blir nå gjennomgått. Mye faglig fokus på rehabilitering. Hva skjer i kommunene? Region Midt: Det er relativt rolig i media. Det var møte med HFene i går; hva er det HFene gjør for å utvikle seg i tråd med reformen? Videreutvikling av samhandlingsstrategi skal skje som en del av utvikling av Strategi Utvikling av DMS; Konferanse til høsten om hvilke behov har HF og kommunene opplever at DMSene kan fylle. RHFet gjennomfører prosjekt om hva heldøgns rehabilitering skal inneholde og være. Gjennomgår for tiden forbruksstatistikk. Ø-hjelps døgntilbud; det er kommuner som har fått tilsagn uten at HF er kjent med samme dette. Dette blir uheldig ift planlegning m.m. Ambulanse er et eget HF i regionen; har begynt å se på hvordan ambulanseforetaket skal utvikle seg ift samhandlingsreformen. Hvordan utvikle de små ambulansestasjonene sammen med kommunene? Antallet utskrivningsklare pasienter øker i regionen; og det er tilbakemeldinger fra ett av helseforetakene om at pasienter legges inn på sykehus for å få heldøgns plass i kommunene. Samarbeidsavtalene er evaluert i Helse Nord-Trøndelag og RHFet ser på overføringsverdien av denne prosessen til de andre HFene. Prosesser i gang ift integrering av rusbehandling i HFene. Dette har tidligere vært eget HF. Det må jobbes med å se sammenhengen mellom arbeidet knyttet til omsorgsplan og samhandlingsreformen. Møte i SESAM (senter for samhandlingsforskning) holder åpne møter hvor Fylkesmannens regionale koordinator deltar. Praksisfeltet kan påvirke hva det forskes på. Men forskes det på utprøving av «nye» tjenester? Region Vest: Mye oppmerksomhet i media om lokalsykehusstruktur og foretaksgrenser. Styret i Helse Vest har fattet beslutning om at foretaksgrenser ikke skal endres i indre Hardanger. Fylkesmannen er fremdeles opptatt av at det er svært viktig å sikre tilstrekkelig kompetanse i kommunale ø-hjelp døgntilbud. Det er stor variasjon i hvordan kommunene løser disse utfordringene. Konferanse om nødnett: «Mot lysere tider»; Representanter fra kommuner og HF som har prøvd ut det nye nødnettet (fase 0) var svært positive til funksjonalitet og dekning. Dette står i motsetning til hvordan det presenteres i media. Region vest har spesiell oppmerksomhet for dekning i tunneler. Det er mange flere som har søkt om etablering av ø-hjelp døgntilbud enn i Antall utskrivningsklare har økt og er tilbake på fjorårets nivå. En tvistesak i regionen knyttet til samstemte legemiddellister.

4 4 3. Synspunkter på gjennomføring av samhandlingsreformen v/ kommuneoverlege Tord Moltumyr, Meland kommune Se vedlagte presentasjon. Noen oppsummerte poeng fra innlegget og etterfølgende drøfting: Samarbeidsavtalene regulerer ikke alle samarbeidsforhold mellom partene slik som private avtalespesialister, røntgen, rehabilitering m.m. En opplevelse av manglende likeverdighet mellom kommune og HF. Men dette må løses ved hjelp av dialog. Hvordan sikre at dette faktisk blir tatt opp som sak og ikke bare oversett? Vi må ha slike prinsipielle diskusjoner i samhandlindsforumene. Den hurtige prosessen fram til avtaleinngåelse muliggjorde ikke politiske prosesser. Det ble faglige prosesser. Det er lite kontakt mellom politisk ledelse i kommunene og RHFene. KS bør kanskje rette en henvendelse til departement for å påvirke oppdragsbrevet til RHFene? Kommunen ser at HF etablerer nye tjenestetilbud som ikke er etterspurt fra kommunen. Opplever ingen mulighet til å påvirke slik etablering. Kommunen ønsker å være en aktiv part ved å gi innspill til oppdragsbrev til RHFene. Meland kommune har hatt ett merforbruk ift medfinansiering i 2012 på kr 1,2 mill kr og kommunen er på ROBEK-lista. Kommunen får ikke detaljerte fakturagrunnlag. Når det skjer en venstreforskyvning av tjenester i HFene så skjer en høyreforskyvning i kommunens tjenester. Når kommuneøkonomien er så svak så svekker denne høyredreiningen folkehelse og forebyggende arbeid. Regionen har en avstemming av planverk mellom kommunene ved utarbeidelse av felles områdeplaner og mellom kommuner og HF. 4. Variasjoner i henvisningsrater og bruk av spesialisthelsetjenester. Kommunenes og spesialisthelsetjenestens påvirkningsmuligheter v/ professor Olav Helge Førde, Universitetet i Tromsø Se vedlagte presentasjon. Noen oppsummerte poeng fra innlegget og etterfølgende drøfting: Førde stilte spørsmål ved om vi er på vei mot overforbruk av helsetjenester og om det er forekomsten av sykdom som styrer forbruk av helsetjenester? Svaret for flere diagnoser er dessverre nei. Vi har fokus på køer/ ventelister, prioriteringsforskrifter, fristbrudd og økonomisk underskudd, men vi vet for lite om hva som skaper og styrer etterspørselen etter helsetjenester. Kan studier av forbruk svekke den allmenne trua på at mer helsetjenester alltid er bedre enn mindre? Wennbergs forskning viser at 15 % av ressursene går til nødvendige helsetjenester hvor det er god dokumentasjon av effekt og liten eller ingen uenighet om indikasjonene. 25 % av ressursbruken går til preferansesensetive helsetjenester hvor det finnes flere

5 5 behandlingsalternativer. 60 % av ressursbruken går til tilbudssensitive helsetjenester. Førde stilte også spørsmål ved om vi kan styre etter ventetid og ventelister? Og om kø er et beskrivende mål på behov for helsetjenester? Vi må også stille spørsmål ved om vi har ett overforbruk av helsetjenester i Norge? Dette bør bli ett tema i den norske debatten. Men trua på at mer helsetjenester alltid er bedre enn mindre er nok seigliva i verdens rikeste land. 5. Kommunalt ø-hjelps døgntilbud utfordringer i arbeidet med etablering av tilbud v/ Torun Risnes, KS Det er flere kommuner som har søkt midler enn de som blir innvilget tilskuddsmidler til i Alle søknader behandles i nær framtid av Helsedirektoratet for Men de som søkte i 2012 har fått forhåndstilsagn. Det er ikke sikkert at alle HF/ RHF har fått svarene fra 2012 på nytt. Det er kommuner som ikke søker midler nå fordi de ikke kjenner seg igjen i veileder og vil bruke tiden til å se behovet an fram til Det er noe ulik oppfatning rundt hva dette tilbudet faglig innebærer. Begrepet ø-hjelp i kommunene er ikke bare bundet til disse døgntilbudene. Noen mener at det må innbefatte alle tjenester som er et alternativ til sykehusinnleggelser og disse dermed etter hvert bør omfattes av ordningen. Mens andre ser at dette må være knyttet til døgnplasser i kommunene og ikke andre tjenester. Lovteksten beskriver begrepet «døgnplasser» og da er det vanskelig å komme rundt etablering av sengeplasser. En styrking av hjemmebaserte tjenester vil dermed ikke forstås som tilstrekkelig. Det er håp om at utviklingen fører til at vi ikke ser på ett og ett virkemiddel, men at vi ser på en pakke med virkemidler i kommunene som samvirker i tråd med samhandlingsreformen. Det kan nå forstås som at responstid for lege i ø-hjelpstilbudet i kommunene blir definert av HFene. Medlemmer av nettverket viser til at kanskje skal kommunene skal kunne definere at pasienter skal møtes av spesialist når de kommer til akuttmottak? Dette kan være motsatsen til opplevelsen av at HFene definerer responstid til kommunale leger. Det er oppnevnt en gruppe i Helsedirektoratet som skal utarbeide krav til styringsdata knyttet til ø-hjelps døgntilbud i kommunene og det nasjonale nettverket forventer at ett forslag til datasett blir presenter for nettverket før det blir sendt videre. Så langt kan det se ut for at etablerte ø-hjelps døgnplassene er tatt i bruk i liten grad. Hva kan sykehusene gjøre for at ø-hjelpsplassene skal bli brukt? Eksempel er i Orkdal hvor vaktlegene i spesialisthelsetjenesten kan ta kontakt med lege i ø-hjelps døgntilbudet for innleggelse der. Det er en fare for at disse tilbudene blir enda ett trinn i den kommunale trappa. Legestillinger i disse tilbudene må gi merittering til en eller annen spesialitet, uten dette vil rekrutering bli vanskelig.

6 6 Faglig forsvarlighet ligger til grunn for etablering av disse tilbudene og det vises til Geir Sverre Brauts innspill til nettverket ift dette. 6. Tema som ønskes tatt opp fra nettverket i den Nasjonale Koordineringsgruppa Vi har to møter før neste møte i Koordineringsgruppa. Vi utsetter derfor saken. Men vi minner om Koordineringsgruppas referat som finnes på departementets hjemmeside: 7. Evaluering av møtet Ok. Tema videre: Sogn og Fjordane; samhandlingsbarometer med data som gjøres tilgjengelig. Går over fra prosjekt til fast drift. Kostnadsdeling mellom partene. Styringsdata: o Bedre indikatorer IKT kjernejournal, E-samhandling fremdeles en stor utfordring Virksomhetsovergripende journalsystem og NOU om IKT. KS-direktør for digitalisering og innovasjon, Trude Andresen, inviteres. Folkehelse hva skal til for at vi skal få det til. Foretakenes rolle i dette. Beredskap er en del av folkehelse. Brukermedvirkning; inkl behov for økt kunnskap om reformen blant medlemmene i brukerorganisasjonene Rus/ psykisk helse generelt. o Innfasing av økonomiske virkemidler innen rus/ psykisk helse inkl medfinansiering o Hva er gode kommunale tjenester og tilbud? Følgeforskning reinnleggelser og dokumentasjon på at pasienter er blitt dårligere. Kompetanse: Velferdsutdanningene rekruttering av helsekompetanse. Trenger vi ny kompetanse eller mer av det vi har? Læringsnettverk knyttet til pasientforløpstenkningen Rehabilitering - sett i perspektiv av arbeid med forskrift, veileder, begrepet i seg selv (å gjenvinne funksjon) sett i lys av helhetlig pasientforløp. Arbeidsdeling mellom kommune og HF. Dokumentasjon på organisering av tilbudet. Grenser også opp mot lærings- og

7 7 mestringsaktivitet. Kunnskapsbasert hva som er godt fag sett i lys av overføring av ansvar til kommunene. Foreslåtte innledere: o Anders Grimsmo er foreslått som innleder om pasientforløp. Han samarbeider med en omsorgssjef på Nordmøre som også kan være aktuell som innleder. o Helse Nord og kommuner; Gro Berntsen (senter for telemedisin) om helhetlig forløp og hva betyr dette for samhandling mellom aktørene, ledelse, m.m. o Helse sør/øst; Frisk bris: rehabilitering, folkehelse, og læring/ mestring. Samarbeid mellom kommuner, NAV, og foretak. Organisert under kultur. Fastlegene forankring av reformen og kontaktflaten ved henvisninger, epikriser m.m. Innovasjon i omsorg stortingsmelding m.m. koblet opp mot stortingsmelding om velferdsutdanningene Alternativ til innleggelser: o Betydning av innovative måter å jobbe på o Utvikling av ø-hjelp døgntilbud i kommunene likeverdige tilbud? Pasientforløp inn og ut; kjennetegn på gode veier inn og ut inkl rehabilitering o Helhetlige gjennomgående pasientforløp Anders Grimsmo Ledelsesfokus Barnevern - veileder Møteplan våren 2013: : v/radisson Blu Airport hotell, Gardermoen kl til kl 15 i Tromsø Tor Åm Prosjektdirektør Helse- og Omsorgsdepartementet Anne Cathrine Svenning Seniorrådgiver Nasjonalt nettverk Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

8 8 Til stede: Svanhild Jensen Jan Inge Tungesvik Oddvar Larsen Ingrid Risland Hans Stenby Tone Løken Jon Hilmar Iversen Monica Skjøld Johansen Christer B. Frantzen Magne Nicolaisen Sigrid Askum Rune Hallingstad Leena Stenkløv Petter Øgar Kari Skive Stuvøy Ingrid Fjeld Tor Åm Helse Midt RHF KS Agder Helse Nord RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Fylkesmannen i Oslo/Akershus Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Fylkesmannen i Hordaland KS Nord KS Helse KS Fylkesmann i Sør-Trøndelag Helse- og Omsorgsdepartementet Hurum kommune Helsedirektoratet Helse- og Omsorgsdepartementet Ikke til stede: Helene Arholm Odd Sigurd Vegsund Gunnar Bendixen Evy- Anni Evensen Svein Steinert Fredrik Dalen Tennøe Arne Sverre Dahl Trond Brattland Thorgeir Hernes Knut Even Lindsjørn KS Vest Kommunal- og Regionaldepartementet KS Midt Telemark fylkeskommune Fylkesmann i Troms Kunnskapsdepartementet Molde kommune Tromsø kommune Arbeids- og Velferdsdirektoratet Helse Sør-Øst RHF Referent: Anne Cathrine Svenning Kopi: Bjørn Inge Larsen Ellen Margrethe Carlsen Anders Aasheim Ragnar Hermstad Jan Vaage Helga Arianson Petter Schou Svein Steinert Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Oslo/ Akershus Fylkesmannen i Troms