Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Anne Cathrine Svenning / Sosial- og helseavdeling Deres dato Deres ref. Adresseliste Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen referat fra møte Arbeid med årsrapport 2013 og plan 2014 for nettverket Samhandlingsreformen er en retningsreform under utvikling og Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen har deltakere som representerer ulike roller i reformen. Nettverket «taler således ikke med en stemme» og dette er heller ikke ett mål. Årsrapport 2013 må gjenspeile mandatet for nettverket og om vår aktivitet i 2013 har vært i samsvar med mandat. Konklusjon: Årsrapporten bør liste opp hvilke saker vi har drøftet og eventuelt oppsummere vurderinger fra nettverket der slike vurderinger finnes. Nettverkets aktivitetsplan for 2014 må gjenspeile de største utfordringene knyttet til reformen slik som folkehelse, rehabilitering, fokus på «pasientenes helsetjeneste», brukerinnflytelse mv. Selv om det planlegges tema til møtene må mulighetene for å ta opp problemstillinger som oppstår videreføres. Sekretariatet lager et utkast på basis av dette. 2. Status sentralt Helsedirektoratet har gitt ut nytt veiledningsmateriell om Øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) i kommunene: til-oyeblikkelig-hjelp-dognopphold-revidert-veiledningsmateriell aspx KS; Læringsnettverk eldre og kronisk syke startet opp med 50 kommuner og helseforetak. Læringsnettverk psykisk helse/ rus og for psykisk helse/ barn er under etablering. Det skal sees på de gode pasientforløpene. Arbeidsgruppe med Legeforeningen og KS etablert for å se på legenes arbeid i øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommune. KS ber om at det gjøres en evaluering av ordningen med kommunal medfinansiering før ordningen evt endres. Det bes alternativt om at det sees på alle incentivordninger knyttet til reformen. Kommunereformen; viktig at det nasjonale nettverket for samhandlingsreformen følger med på utformingen av kommunereformen og kriteriene for framtidig kommuneinndeling. Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 3. Status regionalt Nettverkets medlemmer oppfordres til å sende sine innspill til rapportene som utarbeides hver annen uke. Innspillene sendes til de regionale rådgiverne hos Fylkesmannsembetene eller Anne Cathrine Svenning Slike innspill vil også danne grunnlag for å ta opp felles problemstillinger som saker i nettverksmøtene. Region Sør-Øst: Lav bruk av øyeblikkelig hjelp døgntilbud; 30 % belegg så langt. Det blir vanskelig å forsvare tilbudet fra og meg 2016 dersom belegget ikke øker. For å lykkes med det må fastlegene mer på banen. Vurdering av framtidig kapasitet i spesialisthelsetjenesten; må skje sammen med kommunene. Viktig å få alle med i dette arbeidet og å skape gode prosesser. Region Nord: Planlegging av forsterking av spesialisthelsetjenesten i Finnmark, høring i løpet av mai. Ønske om at Helsedirektoratets samhandlingsstatistikk brytes ned på helseforetaksnivå. Kunnskapssenteret gjør et arbeid med sjekkliste for pasientforløp. Region Midt: Antall utskrivningsklare pasienter øker igjen uten at årsaken til dette er kjent for partene. Enighet mellom St. Olavs Hospital og Trondheim kommune om å samarbeide med en ekstern 3.part for å belyse problemet. Region Vest: Evaluering av avtalene; skal enhver endring opp til politisk behandling? Foreløpig konklusjon i regionen; alt må ha politisk behandling. ØHD; kan virke som noen kommuner tenker at dette er et ensidig ansvar for kommunene etter 2016 og midlene legges inn i rammene. Skal spesialisthelsetjenesten ha påvirkning på utvikling av dette tilbudet etter 2016? Erfarer at fastlegene i økende grad benytter ØHD enkelte steder. 4. Habilitering og rehabilitering v/bente Moe, Helsedirektoratet Se presentasjon og vedlagte notat. 5. Ny veileder til forskrift om habilitering og rehabilitering, IP og koordinator v/ Åse Jofrid Sørby, Sigrun Gjønness, Bjørnar Andreassen, Inger Huseby, Helsedirektoratet Se presentasjon. Web-basert veileder med lansering Utstrakt bruk av lenking til andre dokumenter. Dette er en veileder og ikke en faglig retningslinje. Således er ikke det framtidige dokumentet normerende for tjenestene tilsvarende en retningslinje.

3 3 Fra diskusjonen i nettverket: En av utfordringene med å definere fagområdet rehabilitering ligger i at en hver definisjon medfører at noen kan definere seg bort fra området. Rehabilitering bør ikke bli for snevert beskrevet og definert. Det bør beskrives som en integrert del av helhetlige pasientforløp hvor utredning, behandling og rehabilitering hører sammen og hvor målet er mestring for pasienten. Systematiske tiltak for å bedre funksjonsnivå hos bruker bør inkluderes i definisjonen av rehabilitering uavhengig av antall profesjoner involvert. Rehabilitering favner også flere sektorer enn helse. Det er mye folkehelse innen rehabiliteringsfeltet. Ansvarsavklaringen mellom kommunale helsetjenester (enkel rehabilitering) og spesialisthelsetjenester (kompleks rehabilitering) blir forsøkt beskrevet i veilederen. Det er behov for en oversikt over hvilke pasientgrupper som mangler tilbud og hvilken kompetanse dette fordrer. Kommunene må ha generalistkompetanse også innen rehabilitering. BEON-prinsippet og en vurdering av nytte/kostnadsberegninger ift reise for pasienter mm må ligge til grunn for grenseoppgangene. Brukerperspektivet; hvordan vil tjenestene se ut dersom brukerne fikk bestemme? Ville de for eksempel ved rehabilitering i hjemmet ønske få tjenesteytere med mindre kompetanse kontra mange høyspesialiste tjenesteytere. Aktørene i rehabiliteringsfeltet er mange og det kan forstås som et felt preget av maktkamper mellom flere fagutdanninger og institusjoner. Kjøp og bruk av tjenester fra private aktører preger også feltet. Disse organisasjonene har tradisjonelt stor omstillingsevne. NAVs kontakt med helsetjenestene er i stor grad via rehabilitering. NAV har store forventninger til at helsetjenestene ser ut over sine egne tjenester. Forholdet til NAV bør derfor beskrives i veilederen. Det må ikke glemmes at NAV-tjenester også består av kommunale sosialtjenester. Det er mange sektorer som har stor interesse av at innbyggerne ikke faller utenfor samfunnet. Fastlegene spiller en sentral rolle på rehabiliteringsfeltet. Organisering av kommunalt rehabiliteringstilbud; Rehabilitering må være en integrert del av helhetlige pasientforløp jfr prosjekt i regi av Helse Midt-Norge RHF med tilhørende kommuner. Det ligger muligheter i å satse mer på innsats i brukerens hjem med tilbud preget av breddekompetanse - også ut over det som defineres som hverdagsrehabilitering. Utskrivningsklare pasienter ved sykehusene bør kanskje i mindre grad skrives ut via korttidsplasser i kommunene. Også for disse pasientene bør man i større grad se etter muligheter for hjemme-rehabilitering. Styringsdata og finansieringsordninger må underbygge ønsket utvikling på feltet. Indikatorsettene må også stemme med dette.

4 4 Styringssignalene til kommuner og foretak er ikke samstemte i dag og dermed blir ikke tjenestene helhetlige. Bærekraftutfordringen; er også rehabiliteringsfeltet et felt hvor vi overbehandler? Har vi kunnskapsbaserte tjenester med riktig rehabilitering til riktig pasient til riktig tid hvor rehabiliteringen er inkludert i et helhetlig tilbud? Blir tjenestene planlagt ut fra brukernes målsetninger? Også her må tjenestene i både helseforetak og kommunene planlegges i fellesskap. Habilitering av barn og unge; er i stor grad preget av ambulante tjenester og andre sektorer kan lære mye av disse. Men er habilitering et felt med lav anseelse og lav status? Det er mange ungdommer som ikke fullfører videregående opplæring og som også faller utenfor samfunnet. Overgangen fra ungdom til voksen er vanskelig for mange og det må sette inn innsats for å forebygge disse vanskene. PPT har rett til å henvise til spesialisthelsetjenesten for diagnostisering. Opptrappingsplan for rehabilitering; en opptrappingsplan preget av holdningen om pasientenes helsetjenester. Prinsippene som ligger til grunn for samhandlingsreformen må også ligge til grunn for en opptrappingsplan på rehabilitering og sees i lys av den kommende kommunereformen. Mange har felles interesser i at innbyggerne ikke faller utenfor samfunnet. God oppfølging og rehabilitering gir gode effekter ift tidlig intervensjon og blir således gode folkehelsetiltak. Vi trenger en større tydelighet ift finansiering av rehabiliteringsfeltet. Feltet preges i dag av å være utydelig definert og uklart finansiert. Det må bygges kompetanseenheter for kommunal rehabilitering, øyeblikkelig hjelp døgntilbud og kanskje også senger for utskrivningsklare pasienter i kommunene? Opptrappingsplan må legge til rette for innovasjon og utvikling av nye tjenester og ikke bare mer av det som gjøres i dag. Opptrappingsplan psykisk helse hadde en god innretning og det anbefales en opptrappingsplan på rehabiliteringsfeltet som bygger på samme premisser. Kommunal medfinansiering skulle stimulere til oppbygging av nye tilbud. Øremerket finansiering av en opptrappingsplan innen rehabilitering vil kunne vært et alternativ til dagens ordning for kommunal medfinansiering. 6. Tema som ønskes tatt opp fra nettverket i den Nasjonale Koordineringsgruppa Betalingsansvaret for syke- og ambulansetransport til/ fra øyeblikkelig hjelp døgntilbudet i kommunene. Neste møte Koordineringsgruppa er enda ikke berammet. Saken for øvrig utsettes til neste møte.

5 5 7. Evaluering av møtet Vi har hatt god tid til å gå i dybden på feltet rehabilitering; Dermed har det også blitt et godt møte med gode diskusjoner som er nyttig både for deltakerne og de som ønsker innspill fra nettverket. Møteplan våren 2014: 8. og i Rica Forum Hotell, Stavanger (oppstart kl 10 den 8.4 og avslutning ca kl 15 den 9.4) v/ Radisson Blu Airport Hotell, Gardermoen v/ Radisson Blu Airport Hotell, Gardermoen Tor Åm Prosjektdirektør Helse- og Omsorgsdepartementet Anne Cathrine Svenning Seniorrådgiver Nasjonalt nettverk Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. 3 vedlegg: Habilitering og rehabilitering v/ Heidi Moe, Helsedirektoratet Ny veileder til forskrift om habilitering og rehabilitering v/ Helsedirektoratet Notat til møte om Habilitering og rehabilitering Til stede: Daniel Haga Hans Stenby Tone Løken og Petra Turet Olsen Rolf Windspoll Petter Øgar Kristin Hjelset (for Monica S. Johansen) Christer B. Frantzen Knut Even Lindsjørn Thorgeir Hernes Odd Sigurd Vegsund Signe Pape Torun Risnes Arne Sverre Dahl Kari Skive Stuvøy Leena Stenkløv Trond Brattland Oddvar Larsen Helse Midt RHF Helse Vest RHF Fylkesmannen i Oslo/Akershus Helsedirektoratet Helse- og Omsorgsdepartementet Helse- og Omsorgsdepartementet Fylkesmannen i Hordaland Helse Sør-Øst RHF Arbeids- og Velferdsdirektoratet Kommunal- og Regionaldepartementet KS Akershus/ Østfold KS Molde kommune Hurum kommune Fylkesmann i Sør-Trøndelag Tromsø kommune Helse Nord RHF

6 6 Helene Arholm Ole Gunnar Kjøsnes John Arve Skarstad Tor Åm Anne Cathrine Svenning Ikke til stede: Monica Skjøld Johansen Fredrik Dalen Tennøe Gunvor Øfsti KS Vest KS Midt Fylkesmann i Troms Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonalt nettverk Helse- og omsorgsdepartementet Kunnskapsdepartementet Helse Sør-Øst RHF Referent: Anne Cathrine Svenning Kopi: Bjørn Inge Larsen Ragnar Hermstad Jan Vaage Helga Arianson Petter Schou Svein Steinert Helse- og omsorgsdepartementet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Oslo/ Akershus Fylkesmannen i Troms