Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Anne Cathrine Svenning / Sosial- og helseavdeling Deres dato Deres ref. Adresseliste Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen referat fra møte Arbeid med årsrapport 2013 og plan 2014 for nettverket Samhandlingsreformen er en retningsreform under utvikling og Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen har deltakere som representerer ulike roller i reformen. Nettverket «taler således ikke med en stemme» og dette er heller ikke ett mål. Årsrapport 2013 må gjenspeile mandatet for nettverket og om vår aktivitet i 2013 har vært i samsvar med mandat. Konklusjon: Årsrapporten bør liste opp hvilke saker vi har drøftet og eventuelt oppsummere vurderinger fra nettverket der slike vurderinger finnes. Nettverkets aktivitetsplan for 2014 må gjenspeile de største utfordringene knyttet til reformen slik som folkehelse, rehabilitering, fokus på «pasientenes helsetjeneste», brukerinnflytelse mv. Selv om det planlegges tema til møtene må mulighetene for å ta opp problemstillinger som oppstår videreføres. Sekretariatet lager et utkast på basis av dette. 2. Status sentralt Helsedirektoratet har gitt ut nytt veiledningsmateriell om Øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) i kommunene: til-oyeblikkelig-hjelp-dognopphold-revidert-veiledningsmateriell aspx KS; Læringsnettverk eldre og kronisk syke startet opp med 50 kommuner og helseforetak. Læringsnettverk psykisk helse/ rus og for psykisk helse/ barn er under etablering. Det skal sees på de gode pasientforløpene. Arbeidsgruppe med Legeforeningen og KS etablert for å se på legenes arbeid i øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommune. KS ber om at det gjøres en evaluering av ordningen med kommunal medfinansiering før ordningen evt endres. Det bes alternativt om at det sees på alle incentivordninger knyttet til reformen. Kommunereformen; viktig at det nasjonale nettverket for samhandlingsreformen følger med på utformingen av kommunereformen og kriteriene for framtidig kommuneinndeling. Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 3. Status regionalt Nettverkets medlemmer oppfordres til å sende sine innspill til rapportene som utarbeides hver annen uke. Innspillene sendes til de regionale rådgiverne hos Fylkesmannsembetene eller Anne Cathrine Svenning Slike innspill vil også danne grunnlag for å ta opp felles problemstillinger som saker i nettverksmøtene. Region Sør-Øst: Lav bruk av øyeblikkelig hjelp døgntilbud; 30 % belegg så langt. Det blir vanskelig å forsvare tilbudet fra og meg 2016 dersom belegget ikke øker. For å lykkes med det må fastlegene mer på banen. Vurdering av framtidig kapasitet i spesialisthelsetjenesten; må skje sammen med kommunene. Viktig å få alle med i dette arbeidet og å skape gode prosesser. Region Nord: Planlegging av forsterking av spesialisthelsetjenesten i Finnmark, høring i løpet av mai. Ønske om at Helsedirektoratets samhandlingsstatistikk brytes ned på helseforetaksnivå. Kunnskapssenteret gjør et arbeid med sjekkliste for pasientforløp. Region Midt: Antall utskrivningsklare pasienter øker igjen uten at årsaken til dette er kjent for partene. Enighet mellom St. Olavs Hospital og Trondheim kommune om å samarbeide med en ekstern 3.part for å belyse problemet. Region Vest: Evaluering av avtalene; skal enhver endring opp til politisk behandling? Foreløpig konklusjon i regionen; alt må ha politisk behandling. ØHD; kan virke som noen kommuner tenker at dette er et ensidig ansvar for kommunene etter 2016 og midlene legges inn i rammene. Skal spesialisthelsetjenesten ha påvirkning på utvikling av dette tilbudet etter 2016? Erfarer at fastlegene i økende grad benytter ØHD enkelte steder. 4. Habilitering og rehabilitering v/bente Moe, Helsedirektoratet Se presentasjon og vedlagte notat. 5. Ny veileder til forskrift om habilitering og rehabilitering, IP og koordinator v/ Åse Jofrid Sørby, Sigrun Gjønness, Bjørnar Andreassen, Inger Huseby, Helsedirektoratet Se presentasjon. Web-basert veileder med lansering Utstrakt bruk av lenking til andre dokumenter. Dette er en veileder og ikke en faglig retningslinje. Således er ikke det framtidige dokumentet normerende for tjenestene tilsvarende en retningslinje.

3 3 Fra diskusjonen i nettverket: En av utfordringene med å definere fagområdet rehabilitering ligger i at en hver definisjon medfører at noen kan definere seg bort fra området. Rehabilitering bør ikke bli for snevert beskrevet og definert. Det bør beskrives som en integrert del av helhetlige pasientforløp hvor utredning, behandling og rehabilitering hører sammen og hvor målet er mestring for pasienten. Systematiske tiltak for å bedre funksjonsnivå hos bruker bør inkluderes i definisjonen av rehabilitering uavhengig av antall profesjoner involvert. Rehabilitering favner også flere sektorer enn helse. Det er mye folkehelse innen rehabiliteringsfeltet. Ansvarsavklaringen mellom kommunale helsetjenester (enkel rehabilitering) og spesialisthelsetjenester (kompleks rehabilitering) blir forsøkt beskrevet i veilederen. Det er behov for en oversikt over hvilke pasientgrupper som mangler tilbud og hvilken kompetanse dette fordrer. Kommunene må ha generalistkompetanse også innen rehabilitering. BEON-prinsippet og en vurdering av nytte/kostnadsberegninger ift reise for pasienter mm må ligge til grunn for grenseoppgangene. Brukerperspektivet; hvordan vil tjenestene se ut dersom brukerne fikk bestemme? Ville de for eksempel ved rehabilitering i hjemmet ønske få tjenesteytere med mindre kompetanse kontra mange høyspesialiste tjenesteytere. Aktørene i rehabiliteringsfeltet er mange og det kan forstås som et felt preget av maktkamper mellom flere fagutdanninger og institusjoner. Kjøp og bruk av tjenester fra private aktører preger også feltet. Disse organisasjonene har tradisjonelt stor omstillingsevne. NAVs kontakt med helsetjenestene er i stor grad via rehabilitering. NAV har store forventninger til at helsetjenestene ser ut over sine egne tjenester. Forholdet til NAV bør derfor beskrives i veilederen. Det må ikke glemmes at NAV-tjenester også består av kommunale sosialtjenester. Det er mange sektorer som har stor interesse av at innbyggerne ikke faller utenfor samfunnet. Fastlegene spiller en sentral rolle på rehabiliteringsfeltet. Organisering av kommunalt rehabiliteringstilbud; Rehabilitering må være en integrert del av helhetlige pasientforløp jfr prosjekt i regi av Helse Midt-Norge RHF med tilhørende kommuner. Det ligger muligheter i å satse mer på innsats i brukerens hjem med tilbud preget av breddekompetanse - også ut over det som defineres som hverdagsrehabilitering. Utskrivningsklare pasienter ved sykehusene bør kanskje i mindre grad skrives ut via korttidsplasser i kommunene. Også for disse pasientene bør man i større grad se etter muligheter for hjemme-rehabilitering. Styringsdata og finansieringsordninger må underbygge ønsket utvikling på feltet. Indikatorsettene må også stemme med dette.

4 4 Styringssignalene til kommuner og foretak er ikke samstemte i dag og dermed blir ikke tjenestene helhetlige. Bærekraftutfordringen; er også rehabiliteringsfeltet et felt hvor vi overbehandler? Har vi kunnskapsbaserte tjenester med riktig rehabilitering til riktig pasient til riktig tid hvor rehabiliteringen er inkludert i et helhetlig tilbud? Blir tjenestene planlagt ut fra brukernes målsetninger? Også her må tjenestene i både helseforetak og kommunene planlegges i fellesskap. Habilitering av barn og unge; er i stor grad preget av ambulante tjenester og andre sektorer kan lære mye av disse. Men er habilitering et felt med lav anseelse og lav status? Det er mange ungdommer som ikke fullfører videregående opplæring og som også faller utenfor samfunnet. Overgangen fra ungdom til voksen er vanskelig for mange og det må sette inn innsats for å forebygge disse vanskene. PPT har rett til å henvise til spesialisthelsetjenesten for diagnostisering. Opptrappingsplan for rehabilitering; en opptrappingsplan preget av holdningen om pasientenes helsetjenester. Prinsippene som ligger til grunn for samhandlingsreformen må også ligge til grunn for en opptrappingsplan på rehabilitering og sees i lys av den kommende kommunereformen. Mange har felles interesser i at innbyggerne ikke faller utenfor samfunnet. God oppfølging og rehabilitering gir gode effekter ift tidlig intervensjon og blir således gode folkehelsetiltak. Vi trenger en større tydelighet ift finansiering av rehabiliteringsfeltet. Feltet preges i dag av å være utydelig definert og uklart finansiert. Det må bygges kompetanseenheter for kommunal rehabilitering, øyeblikkelig hjelp døgntilbud og kanskje også senger for utskrivningsklare pasienter i kommunene? Opptrappingsplan må legge til rette for innovasjon og utvikling av nye tjenester og ikke bare mer av det som gjøres i dag. Opptrappingsplan psykisk helse hadde en god innretning og det anbefales en opptrappingsplan på rehabiliteringsfeltet som bygger på samme premisser. Kommunal medfinansiering skulle stimulere til oppbygging av nye tilbud. Øremerket finansiering av en opptrappingsplan innen rehabilitering vil kunne vært et alternativ til dagens ordning for kommunal medfinansiering. 6. Tema som ønskes tatt opp fra nettverket i den Nasjonale Koordineringsgruppa Betalingsansvaret for syke- og ambulansetransport til/ fra øyeblikkelig hjelp døgntilbudet i kommunene. Neste møte Koordineringsgruppa er enda ikke berammet. Saken for øvrig utsettes til neste møte.

5 5 7. Evaluering av møtet Vi har hatt god tid til å gå i dybden på feltet rehabilitering; Dermed har det også blitt et godt møte med gode diskusjoner som er nyttig både for deltakerne og de som ønsker innspill fra nettverket. Møteplan våren 2014: 8. og i Rica Forum Hotell, Stavanger (oppstart kl 10 den 8.4 og avslutning ca kl 15 den 9.4) v/ Radisson Blu Airport Hotell, Gardermoen v/ Radisson Blu Airport Hotell, Gardermoen Tor Åm Prosjektdirektør Helse- og Omsorgsdepartementet Anne Cathrine Svenning Seniorrådgiver Nasjonalt nettverk Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. 3 vedlegg: Habilitering og rehabilitering v/ Heidi Moe, Helsedirektoratet Ny veileder til forskrift om habilitering og rehabilitering v/ Helsedirektoratet Notat til møte om Habilitering og rehabilitering Til stede: Daniel Haga Hans Stenby Tone Løken og Petra Turet Olsen Rolf Windspoll Petter Øgar Kristin Hjelset (for Monica S. Johansen) Christer B. Frantzen Knut Even Lindsjørn Thorgeir Hernes Odd Sigurd Vegsund Signe Pape Torun Risnes Arne Sverre Dahl Kari Skive Stuvøy Leena Stenkløv Trond Brattland Oddvar Larsen Helse Midt RHF Helse Vest RHF Fylkesmannen i Oslo/Akershus Helsedirektoratet Helse- og Omsorgsdepartementet Helse- og Omsorgsdepartementet Fylkesmannen i Hordaland Helse Sør-Øst RHF Arbeids- og Velferdsdirektoratet Kommunal- og Regionaldepartementet KS Akershus/ Østfold KS Molde kommune Hurum kommune Fylkesmann i Sør-Trøndelag Tromsø kommune Helse Nord RHF

6 6 Helene Arholm Ole Gunnar Kjøsnes John Arve Skarstad Tor Åm Anne Cathrine Svenning Ikke til stede: Monica Skjøld Johansen Fredrik Dalen Tennøe Gunvor Øfsti KS Vest KS Midt Fylkesmann i Troms Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonalt nettverk Helse- og omsorgsdepartementet Kunnskapsdepartementet Helse Sør-Øst RHF Referent: Anne Cathrine Svenning Kopi: Bjørn Inge Larsen Ragnar Hermstad Jan Vaage Helga Arianson Petter Schou Svein Steinert Helse- og omsorgsdepartementet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Oslo/ Akershus Fylkesmannen i Troms

7 Nasjonalt nettverk for samhandlingsreformen Bente Moe, avdelingsdirektør minoritetshelse og rehabilitering Oslo

8 Historikk siste 15 år St.meld. Nr. 21 ( ) Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk. Forskrift om habilitering og rehabilitering (2001) Forskrift om individuell plan (2001) Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Nasjonal helse- og omsorgsplan Samhandlingsreformen nytt lovverk fra

9 Definisjon av habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering er i lovverket benevnt som «Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering» Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2, pkt 5 Utdypet i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator.

10 SOSIAL, PSYKOSOSIAL OG MEDISINSK HABILITERING OG REHABILITERING DEN YTRE PROSESSEN - TJENESTENE DEN INDRE PROSESSEN PASIENT/BRUKER Tjenestenes samordnede, systematiske og målrettede innsats. Pasientens/brukerens forbedrings- og mestringsprosess. «..tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet». Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 3 Tema for presentasjonen

11 Forholdet mellom habilitering og rehabilitering Definisjonen er felles Noen sentrale kjennetegn: Rehabilitering Behov oppstått senere i livet Re-læring av funksjon og ferdigheter Habilitering Behov på bakgrunn av medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse Ny-læring av funksjon og ferdigheter

12 Internasjonalt Den norske definisjonen er i samsvar med WHO sin definisjon: Rehabilitation of people with disabilities is a process aimed at enabling them to reach and maintain their optimal physical, sensory, intellectual, psychological and social functional levels. Rehabilitation provides disabled people with the tools they need to attain independence and self-determination. FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne artikkel 26 Tema for presentasjonen

13 Kjært barn har mange navn Habilitering Rehabilitering Lungerehabilitering Kreftrehabilitering Primærrehabilitering Sekundærrehabilitering Akuttrehabilitering Hjemmerehabilitering Hverdagsrehabilitering Hverdagshjemme-rehabilitering Spesialistrehabilitering Kompleks rehabilitering Enkel rehabilitering Hjerterehabilitering Aktiv omsorg Hofterehabilitering Medisinsk rehabilitering Sosial rehabilitering Psykososial rehabilitering Rusrehabilitering Ettervern Mestring Opptrening Attføring Arbeidsrettet rehabilitering Rehabilitering med arbeid som mål Voksenhabilitering

14 Endringer i tjenestetilnærming Funksjonsfall Diagnose Behandling Rehabilitering Deltakelse sosialt og i samfunnet NÅ: Rehabilitering starter tidlig i forløpet, ofte samtidig med medisinsk behandling Tema for presentasjonen

15 Samme tiltak i ulik kontekst Behandling Forebygging Habilitering Rehabilitering Tema for presentasjonen

16 Kjennetegn Målrettet brukers mål Intensivt og planlagt Flere «aktører» - avhengig av brukers behov Ulike opptreningstiltak, behandling, opplæring, veiledning Helhetlig tilnærming fysisk, psykisk, psykososialt, kognitivt Tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling Bistand til brukers egen innsats tjenestene skal understøtte pasienten i å gjenvinne, opprettholde funksjon og mestring eller forsinke progredierende utvikling Utfallsmål er knyttet til funksjonsevne, selvstendighet og deltakelse Et vidt spekter av brukergrupper uavhengig av alder og diagnose livsløp... Tema for presentasjonen

17 Nasjonale mål Det skal legges økt vekt på habilitering og rehabilitering Riktig kapasitet i samsvar med behov Kommunene skal ta større ansvar Spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles og «spisses» Kvalitet på tjenestene skal ivaretas Brukerens medvirkning og mål skal vektlegges Tjenestene skal være koordinerte (Nasjonal helse- og omsorgsplan )

18 Status

19 Tilsyn med rehabilitering i sykehjem Mangelfullt tverrfaglige samarbeide Mangelfulle rutiner for tverrfaglig samarbeid For små ressurser innen fysio- og ergoterapi Mangelfull dokumentasjon Igangsatte rehabiliteringstiltak manglet evaluering Kompetanse og opplæring ikke tilstrekkelig prioritert Statens helsetilsyn 2014 Tema for presentasjonen

20 Riksrevisjonens gjennomgang Vanskelig å måle om feltet er styrket siden 2005 jfr politiske mål manglende styringsdata Korttidsplasser til rehabilitering benyttes til andre formål Mangler tilbud knyttet til språk, tale, kognitive funksjoner og trening av daglige aktiviteter i hjemmet For lang ventetid på tilbud medfører funksjonsforverring og varige funksjonstap Faller ut av arb.livet og sosial isolering

21 Mangelfull kunnskap om behov både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten Uklar ansvars- og oppgavefordeling For få har en individuell plan godt verktøy gir god brukermedvirkning og fremmer samarbeid - stort potensial Èn av fem kommuner har ikke etablert koordinerende enhet gir god oversikt og bedre samhandling stort potensial Vanskelig å finne KE på kommunenes hjemmesider og i organisasjonskartet «Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering innen helsetjenesten» Rapport 3:11 ( )

22 Habilitering og rehabilitering i samarbeidsavtalene pr jan 2013 Gjennomgangen omfatter avtaler for 19 HF 2 avtaler har ingen omtale av habilitering og rehabilitering (inkl IP, KE og koordinator) Store variasjoner i detaljeringsgrad fra å sitere lov og forskrift til beskrivelser på rutine-/prosedyrenivå Mangler avklaring av ansvar og oppgaver videre arbeid Noe ulik avtalestruktur de fleste følger pkt i loven Vestre Viken HF har krav til rehabiliteringskompetanse i samarbeidsutvalget Noen som utmerker seg?: Sykehuset Østfold HF, Helse Stavanger HF, Helse Nord-Trøndelag HF

23 Kommunens ansvar for helhetlige tjenester «Det skal finnes en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen, jf helse- og omsorgstjenesteloven bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter og brukere med behov for rehabilitering - overordnet ansvar for individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator» Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

24 Status KE Antall koordinerende enheter 2009: 77 % av kommunene, alle RHF, 60 % av HF 2010: 76 % av kommunene, alle RHF, 72 % av HF 2011: 78 % av kommunene, alle RHF, 80 % av HF 2012: 85 % av kommunene, alle RHF, 80 % av HF (KOSTRA)

25 Ansvars- og oppgave fordeling

26 ANSVARSAVKLARING Anbefalinger fra arbeidsgruppe - rapport om «Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet»

27 Fra spesialist til kommune Eksempler på diagnoser som i større grad bør få rehabilitering i kommunen fedme artroser, slitasjeskader bruddskader pasienter som tidligere har fått «vanlig» eller poliklinisk rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Rapport med anbefalinger oversendt HOD

28 Modell for ansvarsavklaring

29 Hvilke brukergrupper får ikke tilstrekkelige habiliteringsrehabiliteringstjenester? Tema for presentasjonen

30 Kreftpasienter Unge og unge voksne Pasienter med nevrologiske sykdommer Pasienter med hjerneslag Pasienter med kroniske sykdommer (NCD: Kols, diabetes ) Pasienter med psykiske helseproblemer og/eller rusavhengighet Ulike grupper med behov for habilitering Sansetap Alvorlig traumatiserte Utvikling av gode forløp på tvers av kommuner og helseforetak!! Tema for presentasjonen

31 Hverdagsrehabilitering

32 Hva er hverdagsrehabilitering? Definisjonen i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (Jfr Meld.St. 29, Morgendagens omsorg ) Intensiv, tverrfaglig og målrettet prosess for å bistå bruker i å gjenvinne evnen til å mestre de daglige aktivitetene selv. Utgangspunkt i brukerens individuelle behov og mål Målgruppen er hjemmetjenestens brukere Tidlig tverrfaglig kartlegging av rehabiliteringspotensial Tverrfaglig team (fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer, vernepleiere og sykepleiere) Involvering av og samhandling med personell i den «tradisjonelle» hjemmetjenesten (hjemmesykepleie og hjemmehjelp) i rehabiliteringsprosesser Hjemmet som trenings- og læringsarena NSH konferanse

33 Et historisk tilbakeblikk Sverige (2000) Hemrehabilitering i Østersund - Utgangspunkt i hjemmet som den beste måten å trene opp igjen funksjonsnivå med mål om selvhjulpenhet - Tverrfaglige team fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleiere i tett samarbeid med den etablerte hjemmetjenesten - Pasient- og brukergruppe med omfattende behov Norge Prosjekt Hjem-rehabilitering i Bærum (2000) Hjemmerehabilitering gjennom tverrfaglige innsatsteam i Trondheim (ca 2002) Utvider nå med tilbud i tidligere fase/hverdagsrehabilitering

34 Historisk tilbakeblikk Danmark (2008) «Hverdagsrehabilitering» Til pasienter/brukere med mindre omfattende behov enn modellen fra Sverige Modell 1: «Hverdagsrehabilitering» Til nye brukere av pleie- og omsorgstjenestene identifisere potensial Intensiv tverrfaglig rehabilitering i brukers hjem / vante miljø i tidlig fase - team (fysio, ergo, spl, hjemmetrenere) Modell 2: «Trænende hjemmehjælp» Til mottakere av tradisjonelle hjemmetjenester Rehabilitering integrert i pleie- og omsorg hjelp til selvhjelp fremfor kompenserende tiltak - «Hjemmetrænere» veiledet av terapeuter

35 Ulikheter mellom landene Danmark - Rehabilitering er ikke lovfestet - Rehabilitering har i hovedsak vært en sykehusoppgave, enklere opptrening i kommunene - Fredericiamodellen har vist vei for rehabilitering i kommunene Norge - Rehabilitering er lovfestet. - Et ansvar for både spesialisthelsetjenesten og kommunene utdypet i egen forskrift fra Lovfestet individuell plan og koordinator

36 Muligheter og utfordringer Tjenester som omtales som rehabilitering må være i samsvar med lov og forskrift Krav til forsvarlige og gode tjenester NB: bruk av medhjelpere jfr helsepersonelloven 5 Tverrfaglig kompetanse inn i tidlig vurdering Begrensing til ADL?? Skape ny praksis nye arbeidsformer fundert på erfarings- og forskningsbasert kunnskap som igjen gir ny kunnskap NSH konferanse

37 Muligheter og utfordringer Styrking av faglig bredde eller kompensering for manglende terapeutressurser (trenende hjemmehjelp/medhjelpere)? Mye fokus på økonomisk netto gevinst Hjemmetjenestens brukere en gruppe som i liten grad har fått rehabilitering Viktig å plassere hverdagsrehabilitering inn i kommunens helhetlige tilbud i differensiert modell som også inkluderer rehabilitering til andre brukergrupper Ulik forståelse av hverdagsrehabilitering tilbudets plass i den norske konteksten NSH konferanse

38 Tildeling 39 kommuner har fått tilskudd i 2013 hvorav 34 prosjekter har fått 18 mill kroner 9 prosjekter har fått 3 mill kroner til utprøving av modeller for brukergruppen psykisk utviklingshemmede

39 Følgeevalueringen skal gi svar på: «Satsingen skal følgeevalueres for å dokumentere 1. økonomiske gevinster for kommunene og 2. effekter for brukerne. Erfaringene skal deretter spres videre til andre kommuner. Deler av tilskuddet skal omfatte særlige tiltak rettet mot mennesker med utviklingshemming.» (RNB 2013)

40 Utfordringer

41 Aktivitetsdata For å kunne generere god statistikk må vi kunne identifisere hvilke pasienter som får habilitering og rehabilitering Dagens statistikk sier lite om hva som gis av tilbud. Statistikken må fange alle brukergrupper. Bør kunne følge pasientforløpene på tvers av nivåer

42 Kvalitetsindikator Krevende å finne gode resultatindikatorer Starte med prosessindikator? Hvem som får tverrfaglig kartlegging eksempelvis ved utskrivning fra sykehus? Nasjonal statistikk for individuell plan og koordinator rapportert av KE i kommunene favne alle brukergrupper? Brukerundersøkelser? Tema for presentasjonen

43 Kompetanse og metodikk Rekruttere koordinatorer bør også få koordinator fra andre sektorer. Tilstrekkelig faglig bredde Kompetanse relatert til ulike målgrupper Rehabiliteringskompetanse Fagkompetanse Samhandling og koordinering Metodikk og perspektiv Tverrsektoriell samhandling Tema for presentasjonen

44 Kunnskap om behov Kommunene har en plikt til å ha generell oversikt over behov Mangler oversikt over behov hvor det ikke finnes et tilbud Hvordan kan kommunene få slik oversikt? Hvilke pasienter får avslag på søknad til privat rehabiliteringsinstitusjon eller helseforetak og hvilke tilbud får de i stedet? Tema for presentasjonen

45 Hvor bør vi starte? Hovedområder for opptrappingsplan? tverrfaglig kartlegging av utskrivningsklare pasienter økt bruk av individuell plan gode koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering kvalitetsmålinger og statistikk kompetanse og kapasitet

46 Ny veileder til forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen, Gardermoen 12. mars 2014

47 Hva skal veilederen være? Lovfortolkende Faglig normerende

48 Mål Tjenesteytere og beslutningstakere får tilgang til enhetlig og standardisert veiledning som grunnlag for å kunne tilby tjenester og informasjon av god kvalitet og tilgjengelighet til pasienter og brukere i tråd med bestemmelsene i forskriften. Veilederen skal gi faglig veiledning tuftet på forskningsog erfaringsbasert kunnskap i tillegg til juridisk fortolkning av forskriften

49 Resultatmål Elektronisk nettbasert veileder er levert innenfor tids- og kostnadsramme Informasjon om veilederen er gitt til relevante aktører

50 Organisering og arbeidsprosess Bredt sammensatt ekstern referansegruppe Workshops med praksisfeltet Tekstversjon ekstern høring Liten pilot web-basert Lansering 1. oktober

51 Struktur og innhold Disposisjon i samsvar med temaene i forskriften «Speile» kommune og spesialisthelsetjeneste Ansvarsavklaring, pasientforløp, samhandlingssone og samtidige tjenester

52 Kap 1 Om habilitering og rehabilitering Felles forståelse av definisjonen felles for habilitering og rehabilitering Habilitering Rehabilitering innen psykisk helse og rusfeltet Pasientforløp - generisk modell

53 Kapittel 2 Habilitering og rehabilitering i kommunen Kommunenes ansvar sørge-for-ansvar Plikt til å planlegge Tilbud i samsvar med den enkeltes behov Generell oversikt over behov Koordinerende enhet Faglig forsvarlighet Kvalitet og faglig innhold Differensiert tilbud

54 Kapittel 3 Habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenestens sørge-for-ansvar Veiledningsplikt Koordinerende enhet Ambulante tjenester ambulante team

55 Kapittel 4 Individuell plan og koordinator Koordinators rolle IP Samhandling med andre sektorer - utfordringer knyttet til ulikt lovverk «felles budskap» God praksis