Samhandlingsreformen - Betydning for rehabilitering? Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 7. august 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Transkript

1 Samhandlingsreformen - Betydning for rehabilitering? Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 7. august 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

2 Samhandlingsreformen; Skal bidra til å sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2

3 Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse Pensjonsreformen NAV-reformen Omsorg 2015 Samhandlingsreformen 3

4 Stortingsbehandling våren 2010; St.meld 47 om Samhandlingsreformen Komiteen vil peke på at det er bred enighet om at habilitering og rehabilitering ikke har hatt det fokus som feltet fortjener Flertallet vil understreke at; Habilitering og rehabilitering må få en tydelig plass både i 1. og 2. linje i den helsemodellen reformen legger opp til I et samhandlingsperspektiv hvor individuelle pasientforløp forutsetter gode tilpassede og samstemte opplegg må habilitering og rehabilitering bli en naturlig del av behandlingsforløpet for pasientgrupper som trenger dette Komiteen ser behovet for å styrke samhandlingen mellom NAV og helsevesenet arbeidsrettet rehabilitering 4

5 Samhandlingsreformens mål; En friskere befolkning Et bedre helsevesen 5

6 Virkemidler for å lykkes med reformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske august 2012

7 Økonomiske virkemidler Insentiv til samarbeid Kommunal medfinansiering Spleiselag Finansiering Utskrivingsklare pasienter Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Årlige bevilgninger august 2012

8 Målgrupper for samhandlingsreformen? Reformen gjelder alle typer pasienter og brukere; Personer med psykiske lidelser Personer med rusproblemer Personer med somatiske sykdommer Personer med rehabiliteringsbehov uavhengig av diagnose Økonomiske virkemidler gjelder foreløpig først og fremst somatiske pasienter 8

9 Folkehelsereformen 9

10 Folkehelsesatsing Kommunene; Krav til oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer +/- Krav til involvering av alle kommunale sektorer mht oversikt Krav til lokale planer mht tiltak Krav til politisk forankring Andre aktører; Fylkeskommunene Spesialisthelsetjenesten Statlige myndigheter Frivillige lag og organisasjoner 10

11 Folkehelsesatsing - ikke bare primærforebygging; Sekundær og tertiærforebygging; God kronikeromsorg og gode rehabiliteringstilbud Fokus på barn i familier hvor voksne har problem; God kronikeromsorg tilsier også familiefokus Fysisk aktivitet som universalmedisin Arbeid som medisin ; Samarbeid med NAV Ulykkesforebygging; Kan gi raske og viktige resultat Hjemmebesøk til alle over 75 år Informasjon, mestring, tilbud om aktivisering Rusmidler, røyking, ernæring, svangerskapsomsorg Bygge gode lokalsamfunn 11

12 Helsereformen 12

13 Avtaler Todelt løp ferdig 1. juli 2012 Overordnet samarbeidsavtale Avtale om innleggelse på sykehus Avtale om samarbeid vedr. utskrivingsklare pasienter Avtale om beredskapsplaner Avtale om akuttmedisinsk kjede 31. januar 2012 Avtale om hab/ rehabilitering og koordinering av tjenester Avtale om kommunalt tilbud om døgnopphold for ø. hjelp Avtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk og hospitering Avtale om samarbeid vedr forskning, utdanning, praksis og læretid Avtale om barsel, svangerskap og fødsler Avtale om samarbeid vedr IKT-løsninger lokalt Avtale om helsefremmende og forebyggende arbeid 1. juli

14 Viktig for pasienter og brukere Rettigheter er samlet i ny pasient- og brukerrettighetslov Skal delta i utforming av avtaler mellom partene på systemnivå Sykehuset har plikt til å melde kommunen om pasienter som trenger ind. plan Helsepersonell har plikt til å melde om pasienter som trenger ind. plan Kommunalt ansvar å utarbeide ind. plan Kommunalt ansvar å oppnevne koordinator for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester Kommunalt ansvar å sørge for pasient/ bruker-innflytelse på individ- og systemnivå Felles saksbehandlingsregler Felles klageordning Felles klage- og tilsynsinstans (Fylkesmannen) august 2012

15 Forbruk av spesialisthelsetjenester; store ulikheter! 1800,0 1600,0 Kr. pr innbygger 1400,0 1200,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 200,0,0,0 430,0 Kommuner Forbruk av spesialisthelsetjenester som vedrører kommunal medfinansiering 2010 Behov; Magnussen-utvalget, NOU 2008:2 15

16 Noen årsaker til ulikheter mht forbruk av sykehustjenester; Ansvar i kommunene; Sykehus-ansvar; Ulikheter mht lokal satsing på folkehelse Ulikheter mht kommunale tilbud Henvisnings/ innleggelsesrater hos fastlegene og legevaktslegene Forbruksmønster av egne tjenester egenhenvisning til sykehustjenester Utbygging av tjenester som kan være alternativ til innleggelser Ulikheter i tjenestetilbudet gir ulik reinnleggelsesrate 16

17 Potensiale for ny arbeidsdeling Vekst? Spesialisthelsetjeneste Poliklinisk behandling og kontroll på sykehus; Kan i en del tilfeller erstattes med; Flere kontroller/ tettere oppfølging fra fastlegene Tverrfaglige team med oppfølging av kronikergruppene Kommunehelsetjeneste Døgntilbud på sykehus; Ikke planlagte innleggelser (ø.hjelp) kan i en del tilfeller erstattes med; Kommunale korttidsplasser Ambulante tilbud 17

18 Tilgang til helsetjenester ulike kulturer Spesialisthelsetjenesten; Kommunehelsetjenesten; 30% 70% 99%?? 1%?? Planlagte innleggelser Ikke-planlagte innleggelser Planlagte innleggelser Ikke-planlagte innleggelser Inntak; 365 dager i året, 24 timer pr døgn 21. august 2012 Inntak; Utenom legevakt; bare på dagtid; daglig/ en gang pr uke?? 18

19 Målgrupper for ø. hjelp døgn i kommunal regi Aktuelle pasientgrupper for nye kommunale ø.hjelp-tilbud; Pleiepasienter (innlegges noen steder i sykehus i mangel av tilbud i kommunen) Behandlingspasienter (kjent diagnose med forverring og kjent behandling som kan gis utenfor sykehus) Observasjonspasienter (uavklart diagnose, kan vente før innleggelse i sykehus Pasienter som skal innlegges sykehus; 19 Eldre pasienter med brått funksjonstap uten kjent forklaring Pasienter med uavklarte eller avklarte tilstander der klinikken tilsier sykehusbehandling

20 Konkurransedyktig alternativ krever; 1. Ny kommunal åpningstid; Fra 1/1-2016;«Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter/ brukere med behov for øyeblikkelig hjelp.» 2. Nye inntaksprosedyrer; Lovfestet unntak fra reglene om enkeltvedtak i Forvaltningsloven ved tildeling av tjenester som skal dekke akutte eller kortvarige behov inntil 14 dager 3. Tilgjengelig kompetanse; Hjemmel i loven for å kunne forskriftsfeste krav til kompetanse i ulike tjenestetilbud i kommunen om dette viser seg nødvendig 4. Avklaring mht målgrupper for kommunale tilbud; Faglige retningslinjer og forskrift sier hvem som kan få kommunale tilbud som alternativ til sykehusbehandling 20

21 Samhandlingsreformen; En ny spesialisthelsetjeneste 1. Rett behandling på rett sted til rett tid Sentralisere og spesialisere det vi må Desentralisere det vi kan 2. Støtte kommunehelsetjenesten Utvikle tilbud og tjenester som gjør det mulig for å kommunene å stå for en større del av de samlede helsetjenestene 3. Legge til rette for en ny pasient/ brukerrolle Bidra til at pasientene får økt innflytelse over eget tilbud 4. Bidra til å redusere behovet for helsetjenester Nytt og tydeliggjort ansvar for å fremme helse og forebygge sykdom august 2012

22 Fastlegeforskriften; Andre ting på gang Høringsutkast; Tjenesten et kommunalt ansvar Nasjonale kvalitets- og funksjonskrav Presiserer listeansvaret Krav om rapportering og sanksjonsmuligheter Ny forskrift trer i kraft 1/ Stortingsmelding om IKT; Tilgang til pasientopplysninger i elektronisk form Elektronisk informasjonsutveksling Nettjenester til pasienter og brukere Kunnskapsstøtte til helsepersonell Økonomiske virkemidler innenfor psykisk helse og rus Felles pasientjournal i «formaliserte arbeidsfellesskap»; Forskrift til Helseregisterlovens 6b på høring nå 22

23 Nasjonal koordineringsgruppe R e f e r a n s e g r u p p e r KS Statlige instanser som følger opp sine respektive ansvarsområder; Aktuelle departement Aktuelle direktorat Fylkesmennene RHF ene Ansvarlige instanser; Kommuner Sykehus Fylkeskommuner Utdanningsinstitusjoner N a s j o n a l t n e t t v e r k 23

24 Evaluering av virkemidlene i reformen pr. 7/8-12 Økt kommunalt ansvar med nye oppgaver positivt mottatt Økt satsing på folkehelse ville vært lettere med friske penger Ny rolle for sykehusene i liten grad erkjent eller etterspurt ennå Halvering av antall utskrivingsklare på sykehus Mangler økonomiske virkemidler innen rus og psykisk helse Tilsynelatende en liten økning i forbruk av sykehustjenester bekymring for utgiftene i en del kommuner Nye tilbud under oppbygging i kommunene Økt samarbeid mellom kommuner Økt dialog mellom sykehus og kommuner Positivt mottatt at regjering følger reformen tett og signaliserer vilje til justeringer av virkemidler der det er nødvendig august 2012

25 Reformen = Satsing på rehabilitering; Erkjennelse av at helsefremmende og forebyggende arbeid og habilitering/ rehabilitering må prioriteres i tillegg til «reparering» Livskvalitet og mestring som mål og brukerne får definisjonsmakten Tidlig innsats og tverrfaglig arbeid som sentrale grep Krav til koordinering og sammenheng; Nasjonale faglige retningslinjer inkl. beskrivelse av forløp hvor rehabilitering får en tydelig plass Krav til individuelle planer og brukermedvirkning Krav til samarbeidsavtaler august 2012

26 Ønske om mer informasjon? Behov for bistand? Nasjonalt nettverk for samhandling; Prosjektdirektør Tor Åm Tlf; E-post; 26