Samhandlingsreformen fra ord til handling

Transkript

1 Samhandlingsreformen fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Samhandlingsavdelingen, HOD Norsk samfunnsmedisinsk forening Bergen 23. august 2010

2 Samhandlingsavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Koordinerer HODs arbeid med reformen Koordinerer oppfølgingen av reformen interdepartementalt Organiserer ekstern dialog med aktuelle interessenter Har ansvar for koordinering og framdrift mht ny nasjonal helse- og omsorgsplan 2

3 Disposisjon Utfordringene Mål for reformen Hva har Stortinget sagt Reformens virkemidler Videre arbeid med reformen Målbildet pr 1. januar

4 Bakgrunnen for reformen; utfordringsbildet 1. Brudd og svikt i tilbudet i dag 2. Endringer i sykdomsbildet 3. Helsetilstanden blant barn og unge 4. Demografiske utfordringer; Flere eldre Rekrutteringsproblemer 5. Organisatoriske utfordringer; Asymmetri 1. og 2. linje 6. Forventningsgapet 7. Økonomi; Finansieringsmodell med feil insentiv Utgiftspress 4 I et langt perspektiv; Systemet er ikke bærekraftig!

5 Statlige grep mht våre demografiske utfordringer; Pensjonsreformen NAV-reformen Omsorg 2015 Samhandlingsreformen Forventet befolkningsutvikling Indekser 2009 = år (1960: ) år (1960: ) år (1960: ) år (1960: ) 90 år og eldre (1960: ) Kilde: SSB (MMMM-alternativet) 5

6 Samhandlingsreformen; målsettingene 1. Gjøre tjenestene mer helhetlige og koordinerte for brukerne 2. Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom helsefremmende og forebyggende arbeid samt satsing på egenmestring 3. Redusere bruk av sykehustjenester ved at en større del av tjenestene blir levert i kommunene der det er kostnadseffektivt 6 Verdens friskeste befolkning & verdens beste helsevesen!

7 HO-komiteens merknader Bred politisk enighet om meldingens statusbeskrivelse og utfordringsbilde diagnosen er rett! Kommunene må gis økonomiske ressurser som fullfinansierer de nye oppgavene de får Målene skal nås gjennom; Styrking av kommunehelsetjenesten Økt satsing på folkehelsearbeid Etablering av lokalmedisinske sentra Utvikling av lokalsykehusenes rolle i spesialisthelsetjenesten Komiteen peker også på behovet for eksternt samarbeid; Mellom helsetjenesten, NAV og arbeidslivet mht arbeidsrettet rehabilitering Mellom helsetjenesten og barnevern og PPT både på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå 7

8 Regjeringspartienes merknader Enig i Regjeringens forslag til tiltak Enig i at kommunene bør ha insentiv til å holde oversikt over og dempe presset på innbyggernes forbruk av spesialisthelsetjenester Ber om kvalitetssikring av mulige økonomiske insentiv Prinsippet om at alle kommuner har ansvar for de samme tjenester ligger fast Påpeker at; Samhandlingsreformen er en retningsreform Videre konkretisering vil komme gjennom ny lov, ny nasjonal helseplan, årlige budsjett og kom.prp Reformen vil løpe over tid og ligne Opptrappingsplanen for psykisk helse 8

9 Reformens virkemidler 9 Lover/ forskrifter Nasjonal helse- og omsorgsplan Nasjonale faglige retningslinjer Avtale-instituttet Arenaer for jevnbyrdig dialog Lokale/ regionale planer Behandlingskjeder Statistikk/ Bench-marking Personell/ kompetanse Reell brukerinnflytelse Nødvendig IT-verktøy Økonomiske virkemiddel; Flytting av penger m. ansvar Kommunal medfinansiering? Opptrappingsplan? Takster Finansiering; Kun demografi-korrigering? Demografi +vekst? Nye tilbud og tjenester Statlig styring av RHF ene

10 En ny kommunerolle Systematisk arbeid med helsefremmende og forebyggende tiltak i og utenfor helsetjenesten; Fokus på livskvalitet, kultur og helse.. Proaktiv innsats; sekundær og tertiærforebygging i helsetjenesten Helhetlige og koordinerte tjenester satt i system Kommunale tilbud før-, i stedet for- og etter innleggelse i sykehus 10

11 Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon for samhandling i helsevesenet Mulige samarbeidspartnere 1. og 2. linje Flere kommuner Tjenester/ profesjoner i kommunen Kommunen og frivillige lag/ organisasjoner Eierskap og driftsansvar reguleres i lokal avtale Mulige tjenester Dagtilbud; Samling av faggrupper Tverrfaglige team Hab/ rehab-tilbud Lærings- og mestringssentra Spesialist-tilbud Døgntilbud Observasjon Brukerstyrte senger psyk/rus Etterbehandling Lindrende behandling Hab/ rehab-tilbud Intermediærtilbud 11

12 En ny spesialisthelsetjeneste; Ytterligere spesialisering Sentralisering av spissfunksjoner/ sjeldent forekommende tilstander Desentralisering av tilbud mht hyppig forekommende tilstander Fokus på pasientenes behov for koordinerte tjenester Horisontalt Vertikalt Planlagte forløp/ behandlingskjeder for kronikergruppene i dialog med 1. linje og brukerne Understøtte kommunens oppgraderte rolle Veiledning/ opplæring Tilgjengelighet Tiltak/ tjenester Et tydelig ansvarspunkt og ledelsesmessig forankring for samarbeid med kommunene 12

13 Hvordan regulere grenseoppgangen; Økt kommunalt ansvar og mindre/ færre gråsoner Lov/ forskrift; Ansvarsplassering mht konkrete oppgaver eller tjenesteområder der dette er mulig Avtale-instituttet Nasjonale faglige retningslinjer/ behandlingskjeder Lokale/ regionale planer Personell/ kompetanse Økonomiske virkemidler Oversikt over forbruk av spesialisthelsetjenester Statlig styring av RHF ene Gråsoner Spesialisthelsetjeneste Kommunehelsetjeneste 13 Frihet/ fleksibilitet mht lokal organisering

14 Avtaler mellom 1. og 2. linje; Utkast til minimumskrav Lovpålegg om at alle kommuner og RHF/ helseforetak har samarbeidsavtaler Mulige krav til innhold i avtalen; Hvordan samarbeidet skal organiseres; hvem gjør hva Hvordan sikre en jevnbyrdig dialog Hvordan sikre koordinerte behandlingsforløp Hvordan sikre gjensidig kunnskapsoverføring Hvordan finansiere oppgaver det samarbeides om, for eks utskrivingsklare pasienter Hvordan avklare uenighet 14

15 Kommunesamarbeid Gjennomgang av lovgivning for å sikre mulighet for forpliktende samarbeid; Samkommuner (sørge for-ansvaret) Vertskommuner (sørge for-ansvaret) Interkommunale selskap (kjøp av tjenester) Frivillige avtaler om interkommunalt samarbeid; Skape samarbeidsarenaer der forvaltningsnivåene er likeverdige partnere Regulere interkommunalt samarbeid for å sikre tilstrekkelig innbyggertall, kompetanse og økonomisk styrke 15

16 Oppfølging av reformen; Statssekretærutvalg fra HOD, KRD, FIN, KD og SMK er styringsgruppe Samhandlingsavdelingen i HOD koordinerer og driver fram arbeidet Felles høring på lover og plan ca 1/10-10 Stortingsbehandling våren 2011 Iverksetting 1/

17 Nasjonal helse- og omsorgsplan Den nye helse- og omsorgsplanen skal bli et strategisk styringsdokument for helsetjenesten Ambisjonen er denne gangen å velge ut prioriterte innsatsområder med tydelige resultatmål Gjennomføring av samhandlingsreformen vil være en hovedoppgave i Nasjonal helse- og omsorgsplan Høringsdokument på nett fra 1/10 med ca 30 foreløpige innsatsområder med forslag til tiltak og spørsmål

18 Nye lover Lov om sosiale tjenester Lov om kommunehelsetjenester Lov om folkehelse Helse- og omsorgslov Folkehelselov Helse- og omsorgsloven; Helse- og omsorgstjenesten i kommunene Helsetjenestens tiltak rettet mot definerte risikogrupper/pasienter 18 Folkehelseloven; Kommuner, fylkeskommuner og staten Retter seg mot systematisk arbeid med faktorer som påvirker helsen i alle sektorer

19 Status for reformen pr. 1. januar Nytt lovverk på plass Økonomiske insentiv eller opptrappingsplan avklart Utskrivingsklare; avklart ansvar med penger Nødvendig IT-verktøy under innføring Fastlegene underlagt kommunal styring og prioritering Avtale-instituttet vedtatt og Bedre legedekning på tatt i bruk sykehjem Oversikt over befolkningens Lokalmedisinske sentra forbruk av 2. linjetjenester etablert en rekke steder Nye kommunale oppgaver Brukerinnflytelse avtalefestet under avklaring Behandlingskjeder under System for nasjonale faglige etablering i dialog med retningslinjer brukerne Nye tiltak i 2. linje understøtter kommunenes nye rolle

20 Noen utfordringer Hvordan skape gode sirkler mht læring og kvalitetsutvikling? Hvordan styrke moderne egenomsorg? Kvalitetsarbeid mht legetjenester; allmennmedisin eller samfunnsmedisin? Allmennmedisinsk ledelse; noe for samfunnsmedisinere? 20