Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Anne Cathrine Svenning Sosial- og helseavdeling Deres dato Deres ref. Adresseliste Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen referat fra møte Status sentralt Det arbeides med å analysere ulikheter kommunene i mellom etter ett år med kommunal medfinansiering. Revidert veileder for øyeblikkelighjelp døgntilbud i kommunene forventes godkjent i disse dager. Det arbeides med nye økonomiske virkemidler innenfor området rus/ psykisk helse. Sannsynligvis blir kommunal medfinansiering den første ordningen som blir innført på dette området. Det jobbes med en forskrift for akuttmedisin. Denne skal inkludere overgrepsmottak og legevakt. Det er håp om at forskriften blir sendt på høring snart og at med iverksetting fra Stortingsmeldinger som er under utarbeidelse: o Internkontroll og pasientsikkerhet o Folkehelse o Innovasjon i omsorg I februar blir det presentert samhandlingsstatestikk. Det skal nå gjøres en gjennomgang av kompetansesentrene. Dette er et arbeid som pågår i Mye har gått bra i arbeidet med samhandlingsreformen, men departementet ser likevel utfordringer: o Det er ett stort arbeid med å gjøre avtalene «levende» ute i kommunene og helseforetakene. o Systematisk arbeid med å få til en riktigere bruk av spesialisthelsetjenesten. o Fastlegenes tilknytning til reformen. Dette er et krevende arbeid og vi lykkes ikke med reformen uten å få disse med. KS har innhentet og presentert gode samhandlingseksempler fra KS er opptatt av fastlegenes rolle ift reformen og har 2 FOU på området; En om modeller for legevaktsamarbeid og en om hvordan kan kommunene benytte fastlegene i bedre grad. 2. Status regionalt Region Sør-Øst: Det arbeides med oppsummering, årsmelding. Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 Reduksjonen mht antall utskrivingsklare har flatet litt ut mot slutten av Vi ser en litt negativ utvikling på slutten av Det jobbes nå med å se på antall reinnleggelser. Praksiskonsulentordningen ønskes styrket. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud: det stilles spørsmål om tidspunkt for utbetaling av midler til kommuner som har oppstart av tilbud i Tidspunkt for utbetaling burde vært harmonisert mellom RHFene. Departementet uttaler at dette må avtales mellom partene. Burde vi hatt bedre samspill mellom RHF/ kommune ifm influensa? Det oppleves at det er ressursproblemer i kommunene, både rent økonomisk, men også ift fagressurser. Særlig merkes sykepleiemangel. Region Nord: Kompetanseprosjektet er gjennomført og er i sluttfasen. Kan være tema i senere møte i nettverket. Rapporten blir ferdig i slutten av januar. Sykestuene i Finnmark: det har vært jobbet med avklaring av disse opp mot ø-hjelps døgntilbud i kommunene. Avtalene: det arbeides med implementering av avtalene og med revisjon der det er behov for dette. Avvik har blitt meldt fra kommunene. HF har tatt opp problemstillinger på mer generelt grunnlag uten i så stor grad melde avvik fra avtalene. Media er mer fokusert på situasjoner når det ikke går så bra. Det kan derfor bli en utfordring å holde trykket oppe på reformen ettersom det går bra. Reformen har stilt store krav til kommunenes administrative funksjoner og administrativt personell. Andelen epikriser sendt ut i løpet av 7 dager etter utskivelse har gått litt ned i Helse Nord fra 2011 til 2012, og var i 2. teritial 2012 på bare 72,3 %. Manglende IKT-løsninger er også et problem. Reinnleggelser skjer ofte fra legevakt og de har i mange tilfeller ikke tilgang til journal eller epikriser fra siste innleggelse. Det presiseres at pasienter ikke kan defineres som utskrivningsklare dersom epikrise ikke foreligger. «Epikrise sendt ut i løpet av 7 dager» er derfor en dårlig kvalitetsindikator. Region Midt: RHF et ønsker å delta i prioritering av søknadene fra kommunene. I registrering av styringsdata og pasientdata må det være fokus på faglig kvalitet og ikke bare kvantit. Vi må ikke være for raske til å konkludere at dersom de kvantitative funnene viser forbedring så betyr dette også bedre kvalitet for pasientene. Det pågår prosesser regionalt i samarbeid med KS for se på hvordan avtalene kan levendegjøres. Det er etablert felles samarbeidsorgan mellom kommunene, RHF og utdanningsinstitusjonene. Dette for å sikre at vi blir bedre bestillere på nødvendig kompetanse. Det jobbes med å bringe pasienthistorier inn i samarbeidsorganer slik at disse kan brukes til forbedring. Vi er opptatt av å ikke snakke om hverandre i media, men heller snakke direkte med hverandre.

3 3 Det er etablert et samarbeidsprosjekt mellom St Olavs Hospital og fastlegene om sykelig overvekt. Dette for å bedre kompetanse og bedre samhandling. Region Vest: Det er gode strukturer for videreutvikling av avtaleverket. Men det må likevel jobbes med å få dette inn i de ulike organisasjonene. Ø-hjelps døgntilbud: det jobbes med utvikling av gode tilbud. KS jobber med et styringsdataprosjekt lik det prosjektet som ble gjennomført i regi av KS nord. Har stor tro på at dette vil bli godt knyttet sammen med effektiviseringsnettverket kommuner kan søke om ø-hjelps døgntilbud i Det arbeides sammen med fylkeskommunene om folkehelse. Det jobbes med å bygge en god samarbeidskultur mellom partene. Veiledning og rådgiving fra spesialisthelsetjenesten til kommunene er viktig, men kapasiteten til dette er ikke fullgod. I møte med bruker-/ pasientombud opplyses det om at ombudet i Rogaland ikke har hatt en stor økning i antall saker som kan knyttes til effekter av reformen. Det er usikkerhet knyttet til videre finansiering av akuttposten ved Bergen legevakt. Dette har vært tatt opp i nettverket tidligere. Det skrives i media at pasientgruppene innen rus og psykisk helse ikke er en del av reformen. Dette stemmer ikke. 3. Tilbakeholdelse av a-akontobeløp til medfinansiering Det vises til utsendt notat i saken. Helsedirektoratet deltok i diskusjonene i saken. Meland kommune er en kommune med sterk befolkningsvekst, men som har hatt økonomiske vansker over noe tid (på Robeklisten). Kommunen har fattet politisk vedtak på å holde tilbake a-kontobeløp til medfinansiering av spesialisthelsetjenester. I møte med Fylkesmannen i Hordaland oppgir kommunen at dagens ordning med uspesifiserte fakturaer gir liten mulighet for styring på kostnader i ordningen. Videre kommer endelig avregning på medfinansiering etter at kommunebudsjettet er gjort opp. I hvilken grad ser nettverkets medlemmer tilsvarende problemstillinger i sine regioner? Hvordan ser nettverket på muligheten for å spesifisere fakturagrunnlag for kommunal medfinansiering på en slik måte at det i større grad muliggjør kommunal oppfølging, samtidig som hensyn til personvern ivaretas? Helsedirektoratet viser til at en økt spesifisering av betalingsgrunnlaget fort kommer i konflikt med personvernhensyn og taushetsplikt. Når det gjelder omfang av problemet så oppgir direktoratet at det er to kommuner (Kvalsund og Meland) som har løftet disse problemstillingene. Det var enighet sentralt mellom KS og HOD om hvordan dette skulle gjøres før igangsetting. Hovedpremisset er at Helsedirektoratet forestår nødvendig kontroll på vegne av kommunene, på samme måte som direktoratet utfører kontroll for staten. Det arbeides med ytterligere spesifisering av betalingsgrunnlaget, med antatt virkning f.o.m. mars. Momenter: Behandlingsted, tjenestetype (Innleggelse vs poliklinikk), samt relasjonen mellom ØH/elektive tjenester og henvisende instans.

4 4 Endelig årsavslutning finner sted høsten 2013, når direktoratets kontrollarbeid er avsluttet. Helsedirektoratet har denne uken publisert på nettsidene både tallgrunnlag for desember 2012 og veiledning til kommunene i forbindelse med avslutningen av årsregnskapet for 2012 med hensyn til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, deriblant et estimat på kostnader knyttet til KMF for den enkelte kommune i Det er i nettartikkel om tallgrunnlag omtale og lenke til veiledning ifm avslutning av årsregnskap og motsatt. Artiklene kan enkelt finnes ved å følge disse lenkene: Tallgrunnlag for desember 2012: Veiledning til kommunene/beste estimat: 4. Årsrapport for det nasjonale nettverket 2012 Helse- og omsorgsdepartementet ønsker følgende i en årsrapport: Kort beskrivelse av aktivitet i nettverket Evaluering av egen aktivitet Hva har dere erfart ift reformen Nettverket hadde en kort drøfting av forbedringspunkt: Mange nettverk burde de lokale/ regionale nettverkene ses opp mot hverandre? Nettverket har vært i løpende utvikling. KS ønsker å være mer aktive i å sende inn saker. Vi er kanskje ikke helt avstemt ift forventninger til nettverket. Dette er en møteplass mellom sentrale aktører i reformarbeidet. Fortsette å ha forberedte tema for møtene. Savner tilbakemeldinger fra den nasjonale koordineringsgruppa tidlig nok til at det kan brukes i lokale/ regionale prosesser. Politisk ledelse i HOD ønsker å spre de gode eksemplene og løsninger. Vi må flytte fokuset i nettverket fra administrative ordninger til kvalitativt innhold og utvikling av tjenester. Andre innspill: Arbeidet i nettverket gjør at vi blir gjort oppmerksom på andre problemstillinger enn det en ser fra eget ståstedet. Ukesrapportene er nyttige sett fra HOD. Gjør veien litt kortere i dialog mellom topp og bunn. Prioriteringsveiledere må oppdateres i trå med endringene Tema som bør tas opp er listet opp sist i referatet.

5 5 5. IKT og helse Representant fra KS og Helse Midt-Norge RHF hadde dessverre ikke anledning til å møte. Arbeids- og velferdsdirektoratet har gamle IKT-systemer og disse systemene kommuniserer ikke med hverandre. Ansatte i NAV må derfor forholde seg til mange systemer. De er i gang med å bygge opp et stort felles system og det er satt av store summer til formålet. Det ser ikke ut for at det planlegges at disse nye IKT-systemene kommuniserer opp mot de systemene som finnes innen helse- og omsorgsfeltet. Men vi kan likevel trekke veksler på kunnskap fra prosessene i AV-direktoratet. To av medlemmene i det nasjonale nettverket deltar i KS sitt program KomIT. Stortingsmelding «En innbygger en journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. v/ Tor Eid fra Helse-og omsorgsdepartementet: Stortingsmelding lagt fram som det forventes behandling av i Stortinget i februar/ mars Det kommer også en Stortingsmelding om innovasjon i helse rundt påske Melding påpeker at vi har lite integrerte systemer. Og slik det er i dag, så sender vi meldinger mellom hverandre. Dette forutsetter blant annet at vi har hverandres adresser m.m. Vi skal ha enkel tilgang til sikre data som vi trenger. Pasientene/ innbyggere skal ha tilgang til sin informasjon på en sikker måte. Vi må også kunne hente ut system- og styringsdata. Foreslåtte tiltak i Stortingsmeldingen: 1. en innbygger en journal: Helhetlig gjennomgang av helseregisterloven slik at opplysninger kan følge pasienter gjennom ett forløp. Satser på trinnvis innføring tilsvarende det som er planlagt i NAV. Det planlegges derfor også piloter for eksempel i Helse Midt-Norge. Oppdraget er ikke ferdig formulert, men vil bli gitt i løpet av januar Min helse nye digitale tjenester: Skal gi tilgang til egen journal, dialog med helsepersonell, refusjonsordning for transport, elektronisk timebestilling, muligheter for å bruke helseinformasjon fra portalen om informasjon om kvalitet, brukererfaringer, ventelister m.m. 3. Nasjonal styring og koordinering: strengere krav til standardisering for e-meldinger og IT-løsninger, felles koordinerte målbilder. 4. Fullføre igangsatte tiltak: Norsk helsenett må videreutvikles og ha god nok kapasitet, meldingsutveksling vi må ha dette inntil vi får bedre løsninger. Vi må derfor fortsette utrulleringen av dette. Alle kommuner skal ha tatt i bruk e-meldinger innen utgangen av E-resept blir tatt i bruk av Helseforetakene. Kjernejournal blir tatt i bruk i Trondheim i Dette er en sammenstilling av allerede eksisterende informasjon fra andre systemer. Helseregistre som moderniseres. Det brukes mye midler allerede på løsninger, men vi kan kanskje se på hvordan vi bruker de midlene vi allerede har på en bedre måte? Tilgang til kompetanse innen it er vanskelig tilgjengelig og dette er en flaskehals.

6 6 Sett i internasjonalt perspektiv så ligger Norge ganske godt an. HOD har ett samarbeid med AV-direktoratet. 6. Tema som ønskes tatt opp fra nettverket i den Nasjonale Koordineringsgruppa Utsatt til neste møte. 7. Eventuelt Ingen innspill. Tema videre: IKT kjernejournal, E-samhandling fremdeles en stor utfordring Virksomhetsovergripende journalsystem og NOU om IKT. KS-direktør for digitalisering og innovasjon, Trude Andresen, inviteres. Folkehelse hva skal til for at vi skal få det til. Foretakenes rolle i dette. Beredskap er en del av folkehelse. Brukermedvirkning; inkl behov for økt kunnskap om reformen blant medlemmene i brukerorganisasjonene Rus/ psykisk helse generelt. o Innfasing av økonomiske virkemidler innen rus/ psykisk helse o Hva er gode tjenester og tilbud? o Videre utvikling Følgeforskning reinnleggelser og dokumentasjon på at pasienter er blitt dårligere. Kompetanse: Velferdsutdanningene rekruttering av helsekompetanse. Trenger vi ny kompetanse eller mer av det vi har? Læringsnettverk knyttet til pasientforløpstenkningen Rehabilitering Fastlegene forankring av reformen og kontaktflaten ved henvisninger, epikriser m.m. Innovasjon i omsorg stortingsmelding m.m. koblet opp mot stortingsmelding om velferdsutdanningene Praksiskonsulentordningene Alternativ til innleggelser: o Betydning av innovative måter å jobbe på o Utvikling av ø-hjelp døgntilbud i kommunene likeverdige tilbud?

7 7 Styringsdata: o Felles datasett ø-hjelp døgntilbud i kommunene o Bedre indikatorer Pasientforløp inn og ut; kjennetegn på gode veier inn og ut o Helhetlige gjennomgående pasientforløp Anders Grimsmo Ledelsesfokus Tor Åm Prosjektdirektør Helse- og Omsorgsdepartementet Anne Cathrine Svenning Seniorrådgiver Nasjonalt nettverk Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Til stede: Trond Brattland Svanhild Jensen Oddvar Larsen Svein Steinert Ingrid Risland Hans Stenby Geir Stangeland Jon Hilmar Iversen Tor Åm Petter Øgar Christer B. Frantzen Knut Even Lindsjørn Thorgeir Hernes Magne Nicolaisen Sigrid Askum Helene Arholm Odd Sigurd Vegsund Monica Skjøld Johansen Jan Inge Tungesvik Rune Hallingstad Evy- Anni Evensen Ikke til stede: Arne Sverre Dahl Kari Skive Stuvøy Fredrik Dalen Tennøe Gunnar Bendixen Leena Stenkløv Tromsø kommune Helse Midt RHF Helse Nord RHF Fylkesmann i Troms Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Fylkesmannen i Oslo/Akershus Helsedirektoratet Helse- og Omsorgsdepartementet Helse- og Omsorgsdepartementet Fylkesmannen i Hordaland Helse Sør-Øst RHF Arbeids- og Velferdsdirektoratet KS Nord KS Helse KS Vest Kommunal- og Regionaldepartementet Helse- og Omsorgsdepartementet KS Agder KS Telemark fylkeskommune Molde kommune Hurum kommune Kunnskapsdepartementet KS Midt Fylkesmann i Sør-Trøndelag

8 8 Referent: Anne Cathrine Svenning Kopi: Anne Kari Lande Hasle?? Monica Skjøld Johansen Ellen Margrethe Carlsen Klaus Melf Anders Aasheim Ragnar Hermstad Jan Vaage Helga Arianson Petter Schou Svein Steinert Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Oslo/ Akershus Fylkesmannen i Troms