Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Cecilie Rønning Melø / Sosial- og helseavdeling Deres dato Deres ref. Adresseliste Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen referat fra møte juni 2015 DAG 1: 1. «Et friskere Nordland»: Fysisk aktivitet. Enkelt virkemiddel. I liten grad satt i system i Norge. Ikke-smittsomme sykdommer hovedårsaken til forkortet levetid i Europa. Fedme og diabetes; kaloriinntaket ikke blitt mye større, men inaktivitet er problemet. Utvikling med en økning av inaktivitet blant barn og unge, og en økning av psykiske plager. Økt levealder ikke nødvendigvis en indikator for bedre helse. Hvordan sette fysisk aktivitet i system? «Recreation as a human right». Sosiale ulikheter øker. Sosioøkonomiske forhold har betydning for helse. Tiltak i Nordland: Målrettet bruk av spillemidler, forpliktende samarbeidsavtaler, nullvisjon selvmord, folkehelseallianse, folkehelseuke, frisklivssentraler, helsefremmende barnehager og skoler, «Et Friskere Nordland». Helse skapes der folk lever. Har tiltakene i Nordland hatt effekt? Vanskelig å svare på, store motkrefter. Befolkningen blir tykkere. Hvorfor? o Kosthold: Maten vi spiser er sunnere, men inntaket av sukker/godteri er blitt større. Er dette forklaringen? o Fysisk aktivitet. o Genetikk. o Tarmbakterier. o Andre forklaringer? Forurensning? Kurs for fastleger. Kommunikasjonen mellom fastlegene og spesialistene; for tungvinte IKTsystemer skaper unødvendig byråkrati i samhandlingen. Lite føringer på kvalitet fra kommunen overfor fastlegene. Én indikator for kvalitet kan blant annet være forekomsten av bruken av vikar. Hvorfor er ikke kommunene mer interessert i temaet på politisk nivå? Kan modellen brukes i andre sammenhenger enn diabetes?

2 2. «Jobbsjansen»: Se vedlagte presentasjon og film. «Kom i jobb» - et samarbeidsprosjekt. Baserer seg på metodikken «Individual Placement and Support» (IPS). Samarbeidspartnerne: Bodø kommune, Nordlandssykehuset og Nav. Et av suksesskriteriene er at man har fått kommunen med i prosjektet. Det er der ansvaret ligger. Jobbveileder ansatt i psykoseteamet. Journalfører i DIPS. Tilgjengelighet og oppfølging er viktig for å kunne stå i jobben. Ubegrenset oppfølging så lenge arbeidstaker og arbeidsgiver ønsker det. Kjenner arbeidssøkerne godt, som er et fortrinn som ikke alle andre arbeidsmarkedstiltak har. 3. ACT-teamet i Tromsø: Målgruppen: Langvarig rus og psykiatri. De som har falt mellom flere stoler over tid. «Hjelper i mellomrommet». Kan følge brukerne også ved eventuelle innleggelser. Fordelen med å være sammensatt både av kommunale og spesialisthelsetjenester. Vilkår om rusfrihet ved deltakelse i gruppetilbud. Mye utendørsaktiviteter. Kartlegging med utgangspunkt i aktivitetshistorien hva var dine drømmer før problemene oppsto? Behov for boliger med bostøtte i kommunen. Fokus på jobb, men utfordrende med denne målgruppen. Boligene må legges unna rusmiljøet, ellers vanskelig å stå i mot. Reduksjon i kontakt med politiet. Nedgang i antall liggedøgn i sykehus. Mindre tvang, færre akuttinnleggelser. Positive resultat på brukerundersøkelser. Tørre å bevege seg ute der brukerne er utenfor komfortsonen. Har ikke turnus, men tilgjengelig på telefon. Samfunnsøkonomisk gevinst av ACT. Halvering av antallet innleggelser på landsbasis. Vinnere av samhandlingsprisen. 4. Samhandlingsutfordringer i Nordland: Samhandlingsarbeidet bør inngå som en del av kjernevirksomheten, ikke organiseres som en egen stab på siden. Avtalene har til nå vært for omfattende. Vanskelig å gjøre avtalene kjent og forstått blant ansatte. Utfordrende å få overordnet samarbeidsorgan (OSO) til å bli et forum for likeverdige parter. Erfaringen er at kommunene ikke bruker forumet. Kan være en holdning om at KAD truer lokalsykehusene. Nøkkelen er å koble på fastlegene. God erfaring med å arrangere fagdag for legene. Avvikshåndtering. Tolkning av forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter (av 18. november 2011 nr. 1115); hva kan partene avtale innenfor rammene av begrepet «straks» i forskriften 10 og 11? Spesialisthelsetjenesten kan ikke legge føringer for hvordan kommunen organiserer sine tjenester. «Storebror»-syndromet.

3 DAG 2: 5. Erfaringer med mottak av utskrivningsklare pasienter i Bodø kommune: Bodø kommune har hatt lite betaling for utskrivningsklare pasienter i sykehus. Har vært en økning i siste periode av 2014 og første del av Hva skjedde? Når man gikk bak tallene så man at man i denne perioden hadde mange innleggelser på sykehus med cerebrale insult og frakturer (grunnet is på veiene), syke eldre med delir og uro. God kompetanse i inntaksteamet i kommunen har vært en viktig faktor. Utfordrende å få pasienten utskrevet fra et korttidsopphold. Så at det var viktig å ha en klar målsetning for oppholdet. Erfaringer med mangelfulle tilbakemeldinger fra sykehuset om hvilke behov pasienten har. Skaper mye ekstraarbeid for kommunen med blant annet beskjeder og kontrabeskjeder som må gis, vedtak som må fattes på nytt osv. Samhandlingstilsynet rapporten ikke klar ennå, men de kommer til å få avvik på manglende avviksmeldinger. Nettverkets oppsummering: Noen burde skrive noe klokt og oppsummerende om hva vi trenger korttidsplasser til. Blant annet utfordrende å skille mellom rehabilitering på spesialistnivå og kommunalt nivå. 6. Tilpassede botilbud til ulike brukergrupper i Bodø kommune: Prosjektet «Bolig Nu», prosjektperiode For personer over 18 år. Har stort sett hatt fullt belegg på boligene i prosjektperioden hittil. Prosjektet «Bodø Foyer», prosjektperiode Det tas sikte på at dette blir et fast tilbud. Målgruppen er ungdom fra fosterhjem/institusjon, skal være en mellomstasjon før ut i voksenlivet. Lære seg å bo, økonomi, kosthold, hygiene, mv. Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus. Tverrfaglig sammensatt personale, fokus på hver faggruppe sin kompetanse alle skal ikke gjøre det samme. Opplever suksess. 7. «Fremtidens primærhelse nærhet og helhet», Meld. St. 26, : En videreføring av samhandlingsreformen. Utfordringsbildet er todelt; generelle og spesielle. Må ses i sammenheng med blant annet folkehelsemeldingen, nasjonal helseog sykehusplan og kommunereformen. Begrepet «omsorgstjenester» er problematisk. Etablere primærhelseteam fastlegene må få flere å jobbe sammen med som et team. Meldingen skisserer fire ulike modeller, noen av forslagene krever finansierings- og lovendringer. Kompetanse: Gjensidig veiledningsplikt, ikke bare fra spesialisthelsetjeneste til kommune, men også andre veien. Muligheten til å lære av hverandre mellom nivåene er kanskje noe av det man har fått dårligst til i samhandlingsreformen.

4 Ledelsesutfordringer i kommunene: Forslag til en lederutdanning som en analogi til rektorskolen. Internkontrollforskriften er under revisjon sentrale rammeverket for styring og ledelse. Meldingen sier lite om forskning vanskelig å vite hvordan man skal innrette forskningen på det kommunale nivå. 8. Statusrunde og dialog: Status sentralt: o Usikkerhet knyttet til hvor kommunereformen kommer til å ende. Ubalanser? o Prioriteringsmeldingen hvordan skal man endre prioriteringsretningslinjene. o Arianson-utvalget, havarikommisjon. Spennende hva som kommer ut av dette. o Paneldebatt i oktober, oppsummere erfaringene etter samhandlingsreformen. Følgeforskning er tosidig. o Nettverkets rolle har vært å drive «følge med»-aktivitet. Oppsummeringen/rapporten fra i fjor vil være nyttig og bør revideres. Hvilke utfordringer som ligger i samhandlingsreformen er ikke løst. Naturlig med avvikling av nettverket nå selv om fortsatt betydelig utfordringer knyttet til samhandling. o Tvisteløsningsnemnda lite brukt, men litt tidlig å avvikle. o Koordineringsgruppa; ny koordineringsgruppe med KS og RHF-ene må inngå tungt inne i dette. o Krisen i omsorgsfeltet. o Omorganisering i offentlig helseforvaltning: De store endringene eget IKT-direktorat, Kunnskapssenteret skal deles (praktisk del til Helsedirektoratet og forskningsdelen til folkehelseinstituttet). Generelt: o KS sentralt ønsker å opprettholde et nettverk på lignende måte som nåværende. En eller annen arena. o RHF-ene i ferd med å kartlegge behov for nettverk nasjonalt, landes i slutten av august. o Fylkesmannens rolle videre? Her må også Fylkesmannen ha en mening om behovet. Pussig signal med nei til regionale koordinatorer, uten å si noe om veien videre. Alle Fylkesmenn må snakke sammen om dette. o Internkontrollforskriften skal endres; radikal endring ved at lederne må ha et styringssystem. o Nettverket bør jobbe frem veldig konkret hva som skal til for å få til en bedre samhandling. Lage en sluttrapport med råd. Lage en plan for hvordan nettverket skal avrundes. Hva er målet for samhandlingen fremover?

5 Status regionalt: o Nord: Revidering av tjenesteavtaler, gjøres ulikt. Burde samkjøres? Stikkord: Forenkling. Drift av DPS-ene. Samhandlingstilsynet, for få pasienter til å kunne gjennomføre tilsynet i noen kommuner. Nedslående resultater på medikament. OSO-ene viktigere enn de noen gang har vært. Må tenke litt nytt rundt strukturen. o Sør-Øst: KS region og Helse Sør-Øst hatt halvårlig møte, viktig å møtes. E-læringskurs blant annet tema. Liten tro på KAD-senger i kommunen, fordi kort vei til sykehus og pasienten ønsker heller dit. o Midt: Styrevedtak om å legge ned senger i Kolvereid. Nytt forslag til hvordan rehabilitering av ryggmargsskadde pasienter skal skje og på hvilket nivå. Tvisteløsningsnemnda avgjørelse om betalingsplikten. Hvem fatter vedtak om hva i et pasientforløp, utvikle en metodikk. Nytt EPJ/PAS stort prosjekt. Skal ut i markedet og undersøke hvilke leverandører som kan tilfredsstille kravspesifikasjonene til kommunene og sykehuset. Øyeblikkelig hjelp-senger ikke på plass i alle kommuner i Midt- Norge. Ålesund varslet lovbrudd. Hvordan griper man an problemstillingen om at flere kommuner ikke kommer til å oppfylle lovkravet? Hvordan skal Fylkesmannens rolle være i dette? Kan det være hensiktsmessig å gjøre en nasjonal kartlegging? Reforhandlinger om avtaler i Midt-Norge. Færre avtaler, forenkling. o (Vest ikke representert.) 9. Forslag til tema på neste møte den 9. september 2015: Planlegge en god avslutningshøst. Møteplan 2015: kl v/ Radisson Blu hotell, Gardermoen kl v/ Radisson Blu hotell, Gardermoen (utvides til den , altså todagerssamling?)

6 Tor Åm prosjektdirektør Cecilie Rønning Melø rådgiver Nasjonalt nettverk Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Antall vedlegg: 11

7 Til stede: Gunnar Bendixen Trond Brattland Svanhild Jensen Gunvor Øfsti John Arve Skarstad Monica Gåsvatn Leena Stenkløv Pål Iden Guri Moen Lajord Tom Mikalsen Petter Øgar Monica Skjøld Johansen Jon Hilmar Iversen Tor Åm Trude Wikdahl Cecilie Rønning Melø Ikke til stede: Line Barmen Jan Inge Tungesvik Arne Sverre Dahl Knut Even Lindsjørn Knut Harald Tjeldnes Hans Stenby Petra Turet Olsen Sigrid Askum Rune Hallingstad Signe Pape Thorgeir Hernes Odd Sigurd Vegsund Trond Lesjø Fredrik Dalen Tennøe Helene Arholm Tone Løken Rolf Windspoll Referent: Kopi: Bjørn Inge Larsen Inger Williams Jan Vaage Helga Arianson Petter Schou Svein Steinert KS Midt Tromsø kommune Helse Midt-Norge RHF Helse Sør-Øst RHF Fylkesmennene i Nord Fylkesmennene i Sør-Øst Fylkesmennene i Midt Fylkesmennene i Vest KS Nord KS Nord Helsedirektoratet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Nasjonalt nettverk Fjell kommune KS Agder Molde kommune Helse Sør-Øst RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Fylkesmennene i Sør-Øst KS Helse KS KS Hedmark/Oppland/Akershus/Østfold Arbeids- og Velferdsdirektoratet Kommunal- og moderniseringsdepartementet KS Hedmark og Oppland Kunnskapsdepartementet KS Vest Fylkesmennene i Sør-Øst Helsedirektoratet Cecilie Rønning Melø Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Oslo/ Akershus Fylkesmannen i Troms