Formannskapets forslag til

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Formannskapets forslag til"

Transkript

1 Formannskapets forslag til Budsjett for 2010 Behandlet av formannskapet i møte den og

2 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT KOMMUNENS FELLESINNTEKTER KOMMUNENS FELLESUTGIFTER FORDELING PÅ ENHETENE ENHETENES/ ANSVARSOMRÅDENES BUDSJETT Folkevalgte styringsorganer Sentraladministrasjonen Reserverte bevilgninger PP-tjenesten Felles skole/ barnehage Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole Nerskogen skole Voll skole Innset skole Innset og Vonheim barnehage Nerskogen og Voll barnehage Enheten lege, fysioterapi og helsesøster NAV/ sosiale tjenester Barnevern Enheten hjemmebasert pleie og omsorg Enheten institusjonsbasert pleie og omsorg Enheten kultur og fritid Kirkelig fellesråd Enheten landbruk, miljø, tiltak Næringsengasjement forøvrig Enheten teknisk drift Diverse utgifter og inntekter INVESTERINGSBUDSJETTET KOMMUNENS LÅNEGJELD, GARANTIANSVAR OG FOND Formannskapets forslag til budsjettvedtak

4 1. RÅDMANNENS INNLEDNING Rådmannens forslag til årsbudsjett 2010 bygger i hovedsak på Rennebu kommunestyres vedtak Økonomiplan og regjeringas framlegg til statsbudsjett Rådmannens forslag er i balanse, men nye forutsetninger gjør at forslaget på noen områder avviker fra vedtatt økonomiplan. De mest omfattende endringer er skoleskyss, nye særskilte opplæringsbehov, ny legestilling, vikar- og ekstrahjelp i omsorgssektoren og lavere kraftpriser. Avvikene er kommentert i framlegget. Enhetene fikk tildelt en foreløpig budsjettramme basert på vedtatt økonomiplan. Enhetene fikk i oppdrag å utarbeide sine budsjettforslag innenfor den tildelte ramme. I tillegg er de gitt muligheten til å fremme tilleggsforslag dersom de har behov som ikke dekkes innenfor tildelt ramme. Dette er kommentert for hver enkelt enhet. Kommunestyret vedtar rammer for enhetene ikke detaljbudsjett. Rådmannen kan deretter disponere rammene i.h.t. vedtatt reglement. Rådmannen har videredelegert sin myndighet til enhetslederne. Rådmannens forslag til budsjett 2010 viderefører drifta omtrent på samme nivå som i dag. Dette tiltross for at nedgang i kraftprisene gjør at kraftinntektene er budsjettert ca. 2,8 mill. kroner lavere enn i økonomiplanen. Inntektssvikten kompenseres av økte inntekter på rammetilskudd som følge av endringer i folketall og aldersfordeling samt at regjeringa legger opp til en kraftigere vekst i kommunesektorens frie inntekter enn anslaget i økonomiplanen. At økte/reduserte inntekter på rammetilskudd/kraftpriser i 2010 falt sammen i tid gjør at en kan holde driftsnivået uendret. Dette sammentreff skyldes imidlertid tilfeldigheter og viser hvor sårbar en er når en ikke har frie fond som kan kompensere for reduserte inntekter eller uforutsette kostnader. I vedtatt økonomiplan var det lagt opp til å avsette kroner til et utjevningsfond som kunne utjevne variasjoner i kraftprisene. Rådmannen har ikke i 2010 funnet plass til denne avsetningen, men det bør absolutt være et mål ved neste rullering av økonomiplanen at det avsettes midler til frie fond slik at vi blir mindre sårbare for økonomiske svingninger. En slik oppbygging av større økonomisk handlefrihet gjøres best gjennom planlagte rasjonaliseringstiltak samt ved en nøktern budsjettering av kraftinntektene som gjør det mulig i år med høye kraftpriser å foreta avsetninger. Vi står i de kommende år overfor store utfordringer innenfor omsorgssektoren. Flere eldre, mindre privat omsorg, økte kvalitetskrav, Samhandlingsreformen er noen av de forhold som både faglig og økonomisk vil stille større krav til oss. Det påbegynte arbeid med Omsorgsplanen er et viktig grep for å møte disse utfordringene. Der vurderes strukturelle grep hvor stikkord bl.a. er bedre samordning, større fleksibilitet, mer forebygging, økt vekt på dagtilbud og avlastning. Som en forsiktig start på dette foreslås det at de tidligere avsatte kroner 1,4 mill. til rehabilitering av kjøkkenet på sykehjemmet økes til kroner 2,6 mill. slik at det i tillegg til et hensiktsmessig kjøkken gis mulighet til å etablere lokaler hvor det er mulig å drive dagtilbud. Innenfor helse- og omsorgssektoren er tilstrekkelig tilgang på fagfolk og kompetanse ei framtidig utfordring, og dette forsterkes ytterligere gjennom Samhandlingsreformen. 4

5 Et annet viktig utviklingsarbeid er prosjektet hvor en drøfter Framtidens skoler i Rennebu. Rennebuskolen har store felles utfordringer knyttet til nedgang i elevtall, fornying, drift og kompetanseheving på IKT, spesialundervisning og for lite med driftsmidler. Både på skoleog barnehageområdet står vi overfor faglige utfordringer, kvalitets- og kompetansekrav som gjør at tjenestenes organisering og innhold må vurderes. Den startede prosessen har en brei tilnærming til problemstillingene og det legges stor vekt på involvering av alle berørte. Interkommunalt samarbeid er en nødvendig strategi for å sikre kompetanse, redusere sårbarhet og gi muligheter for mer rasjonell drift. NAV er et vellykket eksempel på et slikt samarbeid og aktuelle forestående samarbeidstiltak er barnevern, IKT og Samhandlingsreformen. Rådmannen mener også at innenfor det administrative området oppnås innsparinger og redusert sårbarhet best gjennom interkommunale løsninger. Kommuneplanens strategidel sluttbehandles i kommunestyret vinteren 2010 og den vil sette sterkt fokus på hvordan lokalsamfunnet kan utvikles, og hvordan Rennebu kommune i samspill med innbyggere og næringsliv kan bidra til en positiv utvikling. En sentral oppgave er å få omsatt de overordnede visjoner, strategier og mål til konkrete handlinger. Prosjekter som Rennebu 3000 og Grendeutvikling på Nerskogen kan bidra til dette. Det er nødvendig at slikt utviklingsarbeid skjer løpende, systematisk og i et langsiktig perspektiv. Hovedutfordringen for Rennebu er å hindre nedgang i folketall og unngå at vi får en skjev kjønns- og aldersutvikling med færre kvinner og flere eldre. Skal en slik utvikling forhindres må det arbeides systematisk med tiltak som retter seg særlig mot næring, kvinner og ungdom. Ungdom krever allsidighet i tilbudene og forskning viser at det er attraktive arbeidsplasser og kulturtilbud som bidrar til å beholde kvinner i utkantkommuner. Rennebu har et aktivt kulturog organisasjonsliv som et godt utgangspunkt for videreutvikling av eksisterende tilbud og for etablering av nye aktiviteter. Rennebu har et allsidig næringsliv med mange små, men relativt solide bedrifter herunder et sterkt landbruk. Det er et godt utgangspunkt for videreutvikling av eksisterende næringsliv samtidig som naturgitte forutsetninger, god teknologisk infrastruktur, beliggenhet mv kan gi nye muligheter. Det kreves samarbeid mellom aktørene og kommunen må være en god samarbeidspartner for næringslivet. Vår rolle må i hovedsak være å tilrettelegge og støtte, være døråpner, pådriver for gode kommunikasjoner samt sørge for at vi utfører egne oppgaver innen tjenesteproduksjon, infrastruktur og forvaltning på en god og effektiv måte. 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE 2.1. Generelt Regjeringen legger opp til en realvekst i de samlede inntektene til kommunesektoren på ca. 8 mrd kroner i Av veksten i samlede inntekter er 4,2 mrd kroner frie inntekter. Inntektsveksten i 2010 er regnet ut fra anslått inntektsnivå i 2009 i revidert nasjonalbudsjett. Realveksten i frie inntekter til kommunene (ekskl. fylkeskommunene) anslås til 1 % i forhold til anslått inntektsnivå i 2009 i revidert nasjonalbudsjett. Nominell vekst 4,1 %. Realveksten kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst. 5

6 Regjeringen regner med at kommunesektoren får økte utgifter knyttet til den demografiske utviklingen på ca. 1,5 mrd kroner. I tillegg til veksten i frie inntekter på 4,2 mrd. kroner kommer en del tiltak som er finansiert gjennom økt rammetilskudd. Følgende: - En økning i undervisningstimetallet med en uketime fra høsten timer gratis leksehjelp på årstrinn. - Det er innført to timer fysisk aktivitet på barnetrinnet i skoleåret 2009/10. Helårsvirkningen i 2010 er kompensert gjennom rammetilskuddet. - I 2009 ble det frigjort ressurser til å finansiere tidlig innsats i norsk/samisk og matematikk på trinn fra høsten Herlårsvirkningen i 2010 er kompensert gjennom rammetilskuddet. Regjeringen uttaler at de frie inntektene legger til rette for videre utbygging av kommunale tjenester bl.a innen skole, pleie, omsorg og barnevern. Det foreslås at den kommunale skattøren for personlige skattytere holdes uendret fra 2009 på 12,80 %. Regjeringen legger til grunn at kommunenes skatteinntekter vil øke med 5,9 % 2.2 Konsekvenser for de ulike ansvarsområder Skole Regjeringen foreslår å utvide undervisningstimetallet for 1. til 7. trinn med en uketime fra høsten Kommunene avgjør hvilket fag og årstrinn som skal prioriteres. Regjeringen foreslår at det innføres et tilbud om gratis leksehjelp i 8 timer pr. uke for 1. til 4. trinn. Dette vil være et målrettet tiltak for elever og foreldre som ønsker ekstra støtte i opplæringen. Ordningen med rentekompensasjon for skolebygg videreføres med 2 mrd kroner i Kommunene søker om tilskudd når byggeprosjektet er avsluttet. Kommunene innvilges støtte i den rekkefølgen søknadene mottas. En er derfor ikke garantert tilskudd det året byggeprosjektet blir avsluttet. Barnehage Regjeringen vil videreføre maksimalgrensen for foreldrebetalingen nominelt inntil prisen er redusert til kr (i 2005-kroner) pr. måned. Maksimalprisen blir derfor i 2010 som i 2009, kr pr. måned for en heldagsplass. Manglende muligheter for prisregulering av foreldrebetalingen kompenseres ved at statstilskuddet til barnehager øker mer enn forventet pris- og lønnsøkning. Innlemmingen av tilskuddet til barnehager i rammetilskuddet til kommunene vil etter planen skje i

7 Samhandlingsreformen Reformen tar utgangspunkt i at samfunnet står overfor store helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske utfordringer framover. En økende aldrende befolkning, utvikling i befolkningens helsetilstand og manglende helhetlig og systematisk oppfølging og behandling, er de tre hovedutfordringene som ligger til grunn for reformen. For å møte utfordringene må kommunene gis insitamenter for å bidra til bedre helse i befolkningen, begrense innleggelser i sykehus, redusere behandlingsbehov og bidra til at eldre er funksjonsfriske lengst mulig. Det er i denne forbindelse behov for bla. å styrke det forebyggende helsearbeidet. Regjeringen vil legge til rette for at en større andel av forventet vekst i helse- og omsorgssektorens samlede inntekter skal komme i form av frie inntekter til kommunene og innenfor denne veksten styrke det forebyggende arbeidet. For å bidra til en styrking av det forebyggende arbeidet, foreslås en øking på 230 mill. kroner i kommunenes frie inntekter. Ressurskrevende tjenester Kommunene får i 2009 kompensert 85 % av netto lønnsutgifter utover innslagspunktet på kroner pr. bruker i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere. Det har vært en kraftig vekst i statens utgifter til de ressurskrevende tjenestene. Det blir derfor foreslått å stramme inn ordningen. Regjeringen foreslår at kompensasjonsgraden reduseres fra 85 % til 80 % av netto lønnsutgifter over innslagspunktet. Innslagspunktet økes litt utover vanlig prisregulering. Fysioterapi Stortinget har vedtatt at kommunenes finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten skal økes. Denne endringen vil gi et større samsvar mellom oppgaveansvar og finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten. De kommunale driftstilskuddenes andel av fysioterapeutenes inntekt/omsetning, skal samlet sett økes på bekostning av refusjonstakstene fra trygden. Ved takstforhandlinger våren 2009 ble det fastsatt nye takster og driftstilskudd. Kompensasjon for økte utgifter til driftstilskudd er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Bostøtte Det er innført et nytt regelverk for bostøtte. Den nye bostøtten fører til innsparinger på kommunenes sosialhjelpsbudsjetter. Det foretas trekk i rammetilskuddet til kommunene. 2.3 Pris- og lønnsforutsetninger Regjeringen legger til grunn en prisvekst på kommunale varer og tjenester på 2,4 % og en lønnsvekst på 3,5 %. Gjennomsnittlig lønns- og prisstigning anslås til 3,1 %. 7

8 3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN Sammenlignet med forutsetningene i vedtatt økonomiplan er strømprisene redusert. Dette fører til mindre inntekter fra salg av konsesjons- og tilleggskraft enn forutsatt i økonomiplanen. På den annen side får Rennebu kommune en større vekst i de frie inntekter enn forutsatt i økonomiplanen. Formannskapet foreslår at det budsjetteres med 8,3 mill. kroner i netto fortjeneste på salg av kraft. I vedtatt økonomiplan er det lagt til grunn ei netto inntekt på kroner. Et avvik på ca. 2,8 mill. kroner. Kraftprisene er redusert siden økonomiplanen ble utarbeidet. I tillegg ble det i økonomiplanen lagt til grunn økte kraftpriser allerede fra Departementet legger til grunn at Rennebu kommune får skatt og rammetilskudd på til sammen 116,4 mill. kroner i Dette er reelt ca. 3 mill. kroner mer enn forutsatt i vedtatt økonomiplan. Avviket skyldes: - Endringer i folketall og aldersfordeling. En stor økning i aldersgruppen over 90 år og flere innbyggere i skolealder enn lagt til grunn i økonomiplanen. - Regjeringen legger opp til en kraftigere vekst i kommunesektorens frie inntekter enn det som ble regnet med i økonomiplanen. - Nye oppgaver en undervisningstime pr. uke, gratis leksehjelp, samhandlingsreformen m.v. Handlefriheten er litt mindre enn forutsatt i økonomiplanen. Inntektene totalt sett øker omtrent som forutsatt. Men bindinger i statsbudsjettet og utfordringer bl.a innenfor pleie- og omsorgssektoren gjør at handlefriheten blir mindre. Det har ikke vært plass til å foreslå avsetninger til fond utover det som er regelstyrt. Vedtatt økonomiplan legger opp til nye driftstiltak eller økt driftsbudsjett på en del områder. Tiltakene er lagt inn i rådmannens forslag til budsjett. Dette gjelder: - Møteutgifter folkevalgte kr Medlemskap i interkommunalt arkiv kr Økte kostnader til bedriftshelsetjeneste kr Helårsvirkning av ny stilling som helserådgiver kr Helårsvirkning av en ny lærlingeplass kr Økt antall undervisningstimer fra høsten 2009 helårsvirkning. Dekt av økt rammetilskudd - Økt vikarressurs i barnehagene kr Økte driftsutgifter til drift av barnehagenes lokaler kr Administrasjon og ledelse innenfor barnevern kr Strømutgifter omsorgsboligene kr Vedlikehold veier kr Det er budsjettert med økte utgifter til administrasjon av barnevern. Samtidig er imidlertid utgiftene til barnevernstiltak lavere enn forutsatt i økonomiplanen pga endringer i behov. Det knytter seg som alltid stor usikkerhet til barnevernsbudsjettet. 8

9 I økonomiplanen er det lagt til grunn en årlig bevilgning på kroner til prosjektet Grendeutvikling på Nerskogen hvert av årene 2010 og Planperioden varer til ut i Rådmannen foreslår derfor at en del av kommunens bidrag til prosjektet utsettes til enten 2011 eller Rådmannen foreslår en bevilgning på kroner i En del tiltak eller kostnadsøkninger er innarbeidet i budsjettframlegget utover det som var forutsatt i vedtatt økonomiplan. Følgende: - Rennebu Nytt kr Bedriftshelsetjeneste (økning utover øk.planen) kr Skoleskyss ca. kr Gjesteelever i andre kommuner kr Gratis leksehjelp + en undervisningstime kr (dekt av økt rammetilskudd) - Morsmålsopplæring og særskilt norskopplæring kr En ny 60 % stilling som fastlønnslege kr Sommervikarer ved sykehjemmet kr Hjemmebasert pleie og omsorg kr Ekstrahjelp/ vikarer ved sykehjemmet kr Prosjektet Moderne boløsninger kr Noen mindre endringer kr SUM kr Rentenivået er fortsatt lavt. Det er budsjettert med litt lavere rente enn forutsatt i økonomiplanen. Vedtatt økonomiplan la opp til å avsette kroner til et utjevningsfond (utjevning av variasjoner i kraftprisene). Rådmannen har ikke funnet plass til denne avsetningen. Formannskapet budsjetterer med større inntekter fra eiendomsskatt enn forutsatt i økonomiplanen. 9

10 4. ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter 1. Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse * Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter 11. Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer * Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter 20. Renteinntekter, provisjoner og andre fin.utg Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter 23. Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Avdrag Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner 30. Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk * Vi budsjetterer ikke moms og momskompensasjon. Moms og momskompensasjon inngår imidlertid i regnskapstallene for I rad nr. 3 overføringer med krav til motytelse er det inntektsført momskompensasjon med ca. 9 mill. kroner (kompensasjon for betalt moms i drifts- og investeringsregnskapet). I rad nr. 15 overføringer er det utgiftsført moms med ca. 5 mill. kroner. 10

11 Netto driftsresultat er resultatet som framkommer etter at alle driftsutgifter, driftsinntekter, renter og avdrag er tatt med. Avskrivninger påvirker ikke netto driftsresultat. Netto driftsresultat sier oss noe om hva kommunen har igjen til avsetninger og investeringer. Departementet anbefaler at netto driftsresultat over tid bør være minst 3 % av kommunens driftsinntekter. Netto driftsresultat utgjør i underkant av 0,4 % av driftsinntektene i budsjettforslaget for Dette tallet viser at vi har svært liten økonomisk handlefrihet. Vi hadde meget gode driftsresultater i 2006 og 2007 (5 6 prosent av driftsinntektene). Driftsresultatet er svekket pga en kraftig vekst i kommunens utgifter de siste årene. I årene 2006 tom 2008 ble det opprettet ca. 14 nye årsverk (spesielt innenfor pleie/omsorg og barnehagene). Årlige avdrag er økt pga økt lånegjeld og kortere avdragstid. Vi forlenget avdragstida for noen år siden pga en vanskelig økonomisk situasjon. Vi gjenopprettet opprinnelig vedtatt avdragsplan for et par år siden. Renteutgiftene er redusert pga et lavere rentenivå. Vi betaler pr. 1. november ei rente på ca. 2 % på kommunens lån. Det er budsjettert med ei gjennomsnittlig rente på 3 % i KOMMUNENS FELLESINNTEKTER Budsjettskjema 1 A Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte og indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg., provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/ utgifter Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift før korrigeringer

12 Skatt på inntekt og formue Det er budsjettert med en skatteinngang på 41,5 mill. kroner i Skatteinngangen tom utgangen av september 2009 er betydelig lavere enn budsjettert et avvik på ca. 1,5 mill. kroner. Tallene for oktober og november kan variere mye fra år til år. Det er derfor for tidlig å konkludere vedrørende årets skatteinngang. Regjeringen legger til grunn at kommunene i gjennomsnitt får en skattevekst på 5,9 % fra 2009 til Formannskapet foreslår at det budsjetteres med skatt på inntekt og formue på til sammen 42,7 mill. kroner. Rammetilskudd Det budsjetteres med et samlet rammetilskudd på 66,9 mill. kroner. Dette representerer en økning på ca. 5,5 mill. kroner i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett for (en økning på 5 mill. kroner i forhold til revidert budsjett for 2009). Rammetilskuddet for 2010 består av følgende hoveddeler: Innbyggertilskudd et likt tilskudd pr. innbygger. (ca. 26,9 mill. kroner) Utgiftsutjevning (ca. 24 mill. kroner) Inntektsutjevnende tilskudd (ca. 9,6 mill. kroner) Småkommunetilskudd (ca. 5,7 mill. kroner) Skjønn ( kroner) Ulike overgangsordninger (ca kroner) Utgiftsutjevningen beregnes med utgangspunkt i aldersfordeling, antall psykisk utviklingshemmede, geografiske kriterier osv. Det inntektsutjevnende tilskuddet skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommuner. Skatteinntektene utjevnes fortløpende gjennom året. Skatteinngangen i 2010 (skatteinngangen i Rennebu og kommunesektoren samlet) avgjør derfor det inntektsutjevnende tilskuddet. Den sterke økningen i rammetilskuddet skyldes i hovedsak tre ting: Økning i antall personer over 90 år. Det er budsjettert med et forholdsvis lavere skatteanslag enn for 2009 dette gir økt inntektsutjevning Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter. I tillegg øker innbyggertilskuddet pga flere innbyggere. Skatt på formue og inntekt, naturressursskatt og rammetilskudd er til sammen budsjettert med 116,4 mill. kroner. Dette er nøyaktig samme beløp som anslått av departementet. 12

13 Eiendomsskatt Det skrives ut eiendomsskatt på verker og bruk i hele kommunen og boliger og næringseiendommer på Berkåk. Eiendomsskatten fra kraftanleggene beregnes av en takst på kraftanleggene. Taksten fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig kraftproduksjon og gjennomsnittlig spotpris de siste fem årene, selskapenes kostnader m.v. Det fastsettes en minimumsgrense for eiendomsskatten på kraftanlegg med utgangspunkt i gjennomsnittlig kraftproduksjon de siste 7 år. Minimumsgrensen sikrer kommunen en viss eiendomsskatt selv om selskapene har store kostnader. Det fastsettes en tilsvarende maksimumsgrense. Rennebu kommune mottok eiendomsskatt på ca. 10,5 mill kroner i I 2009 mottar Rennebu eiendomsskatt på ca.10,5 mill. kroner. Rådmannen foreslår at det budsjetteres med eiendomsskatt på 10,7 mill. kroner i Eiendomsskatt fra verker og bruk utgjør 10,1 mill. kroner og eiendomsskatt fra boliger og næringseiendommer på Berkåk utgjør kroner. En kraftig økning i kraftprisene over flere år har ført til en kraftig økning av eiendomsskatten i 2007 og Takstene på storparten av kraftanleggene har nådd maksimumsgrensen. Økt gjennomsnittlig kraftproduksjon de siste 7 år gir en svak økning i maksimumsgrensen fra 2009 til 2010 Finanskrisen har gitt lavere kraftpriser. Dersom prisnedgangen varer over lengre tid vil det føre til lavere eiendomsskatt i årene framover. En mer kortvarig prisnedgang vil ha liten effekt. Selv om kraftprisene ble redusert høsten 2008 ble prisene for hele året svært høye. Lavere priser i 2009 vil tidligst virke inn på eiendomsskatten i Men effekten blir antagelig liten. Eiendomsskatteloven ble endret i Det er nå mulig å skrive ut eiendomsskatt på boliger, hytter og næringseiendommer i hele kommunen. Eiendomsskatteinntektene kan økes ganske betraktelig dersom det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen. Rennebu har ca hytter/fritidsboliger/ setrer. Med et gjennomsnittlig takstgrunnlag på kroner kan hyttene alene gi eiendomsskatteinntekter på ca. 2 mill. kroner. Det er imidlertid realistisk å regne med et høyere takstgrunnlag enn kroner pr. eiendom. I tillegg kommer økt eiendomsskatt fra boliger og næringseiendommer utenom Berkåk. Innføring av eiendomsskatt vurderes i mange distriktskommuner. En del kommuner har allerede vedtatt å innføre eiendomsskatt etter at eiendomsskatteloven ble endret. Kommunestyret har uttalt at en ikke ser det som formålstjenlig å utvide eiendomsskatten til boliger og fritidsboliger utenom Berkåk på nåværende tidspunkt. Det kan foretas en generell omtaksering av verker og bruk (utenom kraftverkene) og boliger hvert 10 år. Takstene på verker og bruk ble økt i Det er derfor mulig å foreta en ny generell omtaksering av verker og bruk. Det ble innført eiendomsskatt på Berkåk i 1994 (boliger og næringseiendommer). Det er ikke foretatt noen generell omtaksering siden skatten ble innført. Formannskapet foreslår ingen generell omtaksering i denne omgang. 13

14 Andre direkte og indirekte skatter Her inngår naturressursskatt fra kraftverkene og konsesjonsavgifter. Naturressursskatt Det budsjetteres med en naturressursskatt fra kraftverkene på 6,8 mill. kroner. Dette er samme beløp som budsjettert for I 2008 utgjorde naturressursskatten kroner. (naturressursskatten inngår i rad nr. 4 i budsjettskjema 1 A). Kommunen mottar en naturressursskatt på 1,1 øre pr. kwh. Gjennomsnittlig kraftproduksjon den siste 10-årsperioden legges til grunn for beregning av naturressursskatten. Konsesjonsavgifter Konsesjonsavgiftene fastsettes av NVE. Avgiftene prisreguleres hvert 5 år. Avgiften blir prisregulert i år. Det er budsjettert med samme beløp som for Konsesjonsavgiftene avsettes til næringsfondet. Andre generelle statstilskudd Investeringskompensasjon Staten kompenserer renter og avdrag på samlede lån på ca. 15 mill. kroner til omsorgsboliger, sykehjem og skole. Kompensasjonen reduseres fra budsjettet for 2009 til 2010 pga lavere rente. Det er budsjettert med 1,5 mill. kroner i For 2009 er det budsjettert med kroner og i 2008 mottok vi kroner. Andre andre generelle statstilskudd I 2008 mottok vi et særskilt skjønnstilskudd til barnehager. Skjønnstilskuddet varierer fra år til år avhengig av antall barn pr. en fastsatt telledato. Skjønnstilskuddet skal benyttes til barnehagene. Det føres kontroll med hvordan pengene benyttes. Det er ikke budsjettert med skjønnstilskudd for 2010 pga at det knytter seg usikkerhet til hvorvidt kommunen vil motta slikt tilskudd. I 2008 mottok vi tilskudd til landbruksvikar. Ansvaret for landbruksvikaren er overtatt av avløserlaget. Det er budsjettert med kroner i boligtilskudd. Kommunen formidler boligtilskudd fra Husbanken. Salg av kraft I 2008 hadde kommunen 3,5 mill. kroner i inntekter fra salg av kraft. Det er budsjettert med 9,7 mill. kroner i Det foreslås å budsjettere med inntekter på 8,3 mill. kroner i Inntektene fra salg av kraft inngår i rad nr. 6 (andre overføringer) i tabellen økonomisk oversikt drift kapittel 4. 14

15 Rennebu kommune har en samlet kraftmengde på 63,09 GWh hvorav 44,023 GWh er konsesjonskraft. 18,986 GWh er tilleggskraft fra Grana som kommunen innløser for en pris tilsvarende konsesjonskraftpris + 50 % tillegg. Kommunen kjøper konsesjonskraften til en pris som fastsettes av NVE etter bestemte regler. Denne prisen er vanligvis rimelig i forhold til markedsprisen. For ca. 10 år siden var situasjonen en helt annen. Markedsprisene var lave i perioder lavere enn konsesjonskraftprisen. Det ble inngått forholdsvis langvarige avtaler om salg av konsesjonskrafta for å sikre kommunen en minimum fortjeneste på konsesjonskrafta avtaler med inntil 10 års varighet. Rennebu kommune etablerte 3 ulike salgsavtaler. En av avtalene gikk ut pr En annen avtale går ut pr. utgangen av april 2010 og den siste avtalen går ut Den kraftmengden som ble frigjort pr har i 2009 vært solgt gjennom selskapet Ishavskraft. Rennebu kommune har vært garantert en minstepris. Inntektene blir imidlertid større dersom megler oppnår bedre priser. Avtalen ble inngått på et forholdsvis gunstig tidspunkt høsten 2008 kommunen ble derfor sikret en høy garantipris i Høsten 2009 er det inngått en ny avtale for den samme kraftmengden for Prisene var betydelig lavere høsten Fortjenesten på denne kraftmengden blir antagelig derfor betydelig dårligere i 2010 enn i I årets avtale har vi en garantert fortjeneste på ca. 33 øre/kwh (det ble budsjettert med en fortjeneste på 38 øre pr. kwh). I avtalen for 2010 har vi en garantert fortjeneste på ca. 15 øre/kwh. Megler har oppnådd bedre priser enn garantiprisen i Kommunens fortjeneste på denne kraftmengden blir antagelig ca. 39 øre/kwh. (tilsvarer en kraftpris på ca. 50 øre/kwh. (litt mer enn budsjettert). Det legges til grunn at megler oppnår bedre priser enn garantiprisen også i Det budsjetteres med en fortjeneste på 21 øre/kwh på denne avtalen. Dette forutsetter en kraftpris på ca. 33 øre/kwh. Kommunens fortjeneste blir ca. 1,3 mill. kroner mindre enn budsjettert dersom prisen blir lik garantipris. Det er pr. utgangen av november ikke inngått noen avtale for den kraftmengden som blir frigjort pr. utgangen av april Det er derfor usikkert hva vi oppnår for denne kraftmengden. Det er budsjettert med fortjeneste på 21 øre/kwh for den kraftmengden som står igjen ved utgangen av april. Kommunens fortjeneste blir ca kroner mindre enn budsjettert dersom fortjenesten blir 15 øre/kwh. Det er budsjettert med ei inntekt på 21 øre/kwh på de Den kraftavtalen som utløper pr gjelder salg av tilleggskraft (som koster ca. 5 øre mer pr. kwh enn konsesjonskraften). På denne avtalen har vi en fortjeneste på 2,5 øre/kwh. Vi er garantert en minstepris på den kraftmengden det er inngått avtale for. Det er imidlertid budsjettert med en høyere pris. I tillegg er det pr. utgangen av november ikke inngått avtale om salg av ca. 1/3 av kraftmengden som blir frigjort pr. utgangen av april. Det knytter seg derfor stor usikkerhet til budsjetterte inntekter. 15

16 Kraftprisene har vært lavere enn de aller siste årene i Dette skyldes lavkonjunkturen i verdensøkonomien. I tillegg har store nedbørsmengder bidratt til å redusere prisene i høst. Det antas at verdensøkonomien bedres etter hvert. Ingen vet imidlertid hvor raskt. Kraftprisene kan bli både bedre og dårligere enn budsjettert. Formannskapet tilrår følgende kommentar til budsjettet: Dersom kraftprisene blir høyere enn budsjettert ønsker vi at disse midlene avsettes i et utjevningsfond slik det var vedtatt i økonomiplanen. Dette for å bygge en buffer for å være mindre sårbar ved reduserte inntekter eller uforutsette kostnader. Bruk av fond Det budsjetteres med følgende bruk av fond: Bruk av næringsfondet * Bruk av tiltaksfondet VAR m.v SUM * Pr. utgangen av 2008 har Rennebu kommune et lån på kr i næringsfondet. Lånet ble tatt opp i forbindelse med kjøp av aksjer i NCP. Dette lånet skal ifølge vedtak i kommunestyret nedbetales med kroner pr. år. Det budsjetteres med at det brukes av årets avkastning av næringsfondet til å betale ned på dette lånet. Dette kommer i tillegg til ovennevnte bruk av næringsfondet. 6. KOMMUNENS FELLESUTGIFTER Renter Rentenivået er redusert med mer enn 3 %-poeng siden årsskiftet. Dette gir lavere renteutgifter og renteinntekter og mindre investeringskompensasjon fra staten. En forskjell i renta på 1 %- poeng gir en nettoeffekt på ca kroner. Kommunen betaler ei rente på ca. 2 % pr. utgangen av oktober Markedet forventer at renta øker i tida framover. Ingen vet hvor raskt og hvor mye. Det forventes at renta øker med små steg i flere omganger. Rådmannen budsjetterer med ei rente på 3 % for Dette er tilstrekkelig dersom renta øker jevnt med 2 %-poeng i løpet av ett år. Det understrekes at det knytter seg stor usikkerhet til hvor mye renta øker i Avdrag Det er budsjettert med avdrag iht inngåtte låneavtaler. Rennebu kommune har ei kortere gjennomsnittlig avdragstid på sine lån enn gjennomsnittlig i kommunesektoren. 16

17 Avsetninger til fond Det budsjetteres med følgende avsetninger til fond: Konsesjonsavgifter avsettes til næringsfondet Renter av næringsfondet avsettes til næringsfondet Renter av andre bundne fond avsettes til respektive fond Regionale utviklingsmidler avsettes til tiltaksfondet Avsetning til forsikringsfond Avsetning bilfond hjemmesykepleien * SUM * Det avsettes årlig et beløp til hjemmesykepleiens bilfond. Fondet benyttes når hjemmesykepleien skal kjøpe ny(e) bil(er). Den årlige avsetningen er for liten til å dekke det årlige verditapet. Avskrivninger Det beregnes kalkulatoriske avskrivninger av kommunens anlegg innenfor VAR-sektorene. De kalkulatoriske avskrivningene kostnadsføres på budsjettkapitlene innenfor VAR og dekkes inn gjennom avgifter. Regnskapet belastes avskrivninger på kommunens eiendommer iht de avskrivningsregler som er fastsatt av departementet. Avskrivninger kommer i tillegg til den netto budsjettramma som vedtas for hver enkelt enhet. Avskrivningene påvirker ikke kommunens netto driftsresultat ettersom de både kostnadsføres og inntektsføres med samme beløp (hhv. rad nr. 16 og 28 i tabellen økonomisk oversikt drift kapittel 4). 17

18 7. FORDELING PÅ ENHETENE Disponibelt beløp fra budsjettskjema 1 A (kapittel 5) fordeles på enhetene. Til fordeling drift før korrigeringer Korrigeringer: Generelle statstilskudd ført på enhetene Skjønnstilskudd ført på enhetene Ubundne avsetninger ført på enhetene Bundne avsetninger ført på enhetene Bruk av ubundne fond ført på enhetene Bruk av bundne fond ført på enhetene Renteutgifter ført på enhetene Renteinntekter ført på enhetene Avdrag ført på enhetene Mottatte avdrag ført på ansvar Utlån Momskompens. investeringer ansvar Nto driftsinntekter ført på ansvar (salg av kraft og premieavvik) Tilskudd ressurskrevende brukere Avskrivninger ført på ansvar Motpost avskrivninger Korrigert sum til fordeling: Budsjettskjema 1 B Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap Fordeles slik på enhetene: Folkevalgte organer og kontroll Sentraladministrasjonen og fellesutgifter Reserverte bevilgninger Felles skole og felles barnehage PPT Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole Nerskogen skole Voll skole Innset skole Nerskogen og Voll barnehage Innset og Vonheim barnehage Sosiale tjenester Barnevern Enheten lege, fysioterapi og helsesøster Hjemmebasert pleie og omsorg Institusjonsbasert pleie og omsorg Enheten kultur og fritid Kirkelig fellesråd Enheten landbruk, miljø og tiltak Næringsengasjement Enheten teknisk drift Diverse Sum fordelt på enhetene Enhetenes rammer er oppgitt ekskl. avskrivninger. 18

19 8. ENHETENES/ ANSVARSOMRÅDENES BUDSJETT 8.1 Folkevalgte styringsorganer Ansvar Budsjett Budsjett Regnskap Årsverk Folkevalgte styringsorganer 1, Overformynderiet Kontrollutvalg Kommunerevisjon Politiske partier Valg Sum netto utgifter Folkevalgtes godtgjøringer Folkevalgtes godtgjøringer ble vedtatt av kommunestyret under sak 1/07. Ordførers godtgjøring utgjør 8,5 x folketrygdens grunnbeløp. Varaordførers godtgjøring utgjør 6 % av ordførers godtgjøring. Formannskapets øvrige medlemmer gis en godtgjøring tilsvarende 3 % av ordførers godtgjøring og lederne i HOO og MTL gis ei godtgjøring tilsvarende 5 % av ordførers godtgjøring. Godtgjøringer til medlemmer av kommunens nemnder ble betydelig større enn budsjettert i Budsjettrammen for folkevalgte styringsorganer ble derfor økt med kroner i økonomiplanen. Denne økningen er videreført i forslag til budsjett. Tilskudd Iht tidligere vedtak/ etablert praksis foreslås at det gis tilskudd til følgende tiltak i 2010: - Incestsenter Krisesenteret i Orkdal Rasteplass Stamnan Kontingent samarbeidsorgan Orkdalsregionen Svennebrevutdeling i Meldal Politiske partier Partiene som er representert i kommunestyret mottar et årlig tilskudd iht K.sak 12/06. Det gis et basistilskudd pr. kommunestyre-gruppe og et tilskudd pr. kommunestyrerepresentant. For inneværende valgperiode gis et tilskudd på kr pr. gruppe og kr pr. representant. Revisjon og kontrollutvalg Formannskapets forslag til budsjett er identisk med forslaget fra kontrollutvalget og representantskapene for hhv Revisjon Fjell IKS og Kontrollutvalg Fjell IKS. 19

20 8.2 Sentraladministrasjonen Ansvar Budsjett Budsjett Regnskap Årsverk Fellesutgifter administrasjonen Fellesutg. Sentraladm Personaltiltak Rennebu Nytt IKT Kantina 0, Administrativ ledelse Tjenester fra plankontoret Lønnskontoret 1, Rådgivningstjenesten 8, Innflytterprosjekt NAV-utredning Samferdselsprosjekt Kommunekassa 3, Servicetorg Biobrenselanlegg Energi- og klimaplan Sum netto utgifter 20, Iht vedtatt økonomiplan er sentraladministrasjonens budsjett økt med: - Bedriftshelsetjeneste Interkommunalt arkiv Helårsvirkning av ny stilling som helserådgiver Utover vedtatt økonomiplan er sentraladministrasjonens budsjett økt med - Bedriftshelsetjeneste Rennebu Nytt Fellesutgifter administrasjon Kommunens forsikringer ble lagt ut på anbud i Kostnadene ble betydelig redusert som følge av denne gjennomgangen. Premien på ansvarsforsikringen ble imidlertid økt med kroner. Kostnadene med ansvarsforsikringen belastes ansvar Personaltiltak Premien på kommunens yrkesskadeforsikring ble redusert med om lag kroner etter gjennomført anbudsrunde i Det er fastsatt krav om bedriftshelsetjeneste for 8 nye bransjer, herunder undervisnings- og helsesektoren. De nye kravene gjelder fra

Rådmannens forslag til

Rådmannens forslag til Rådmannens forslag til Budsjett for 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE... 4 3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN... 7 4. ØKONOMISK OVERSIKT

Detaljer

Rådmannens. forslag til. Budsjett 2011 01.11.2010.

Rådmannens. forslag til. Budsjett 2011 01.11.2010. Rådmannens forslag til Budsjett 2011 01.11.2010. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE... 5 3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN... 7 4. ØKONOMISK

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Rådmannens. forslag til. Budsjett 2012. Datert 03.11.2011.

Rådmannens. forslag til. Budsjett 2012. Datert 03.11.2011. Rådmannens forslag til Budsjett 2012 Datert 03.11.2011. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 4 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE... 6 3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN... 9

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

ØKONOMIPLAN 2006-2009

ØKONOMIPLAN 2006-2009 Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune ØKONOMIPLAN 2006-2009 Økonomiplan 2006-2009 Vedtatt i kommunestyrets møte den 15.12.2005 sak nr. 45/05 Innholdsfortegnelse: 1 GRUNNLAG OG UTVIKLINGSTREKK...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Økonomiplan 2010-2013. Vedtatt av Rennebu kommunestyre under sak 30/09 i møte 18.06.2009

Økonomiplan 2010-2013. Vedtatt av Rennebu kommunestyre under sak 30/09 i møte 18.06.2009 Økonomiplan 2010-2013 Vedtatt av Rennebu kommunestyre under sak 30/09 i møte 18.06.2009 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1. RAMMEBETINGELSER... 3 1.1 Kommunens utvikling... 3 1.3 Vurdering av kommunens inntektsmuligheter...

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014. Kommunestyrets vedtak i sak 94/13 i møte 20. november 2013

ÅRSBUDSJETT 2014. Kommunestyrets vedtak i sak 94/13 i møte 20. november 2013 ÅRSBUDSJETT 2014 Kommunestyrets vedtak i sak 94/13 i møte 20. november 2013 3 Kommunestyrets vedtak årsbudsjett 2014 3.1 Generelle forhold 3.1.1 Visjon og satsningsområder Den visjon og de overordnede

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

RENNEBU KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN 2011-2014

RENNEBU KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN 2011-2014 RENNEBU KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN 2011-2014 Datert 4. mai 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 DEL 1. RAMMEBETINGELSER... 5 1.1 Kommunens utvikling... 5 1.2 Vurdering av kommunens

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Formannskapets innstilling til økonomiplan

Formannskapets innstilling til økonomiplan Formannskapets innstilling til økonomiplan Endringer i forhold til rådmannens forslag er markert med gul farge 3.13 Kalkulasjon av disponible driftsmidler Basisforutsetninger: 2012 2013 2014 2015 Generell

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste

Detaljer

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune Regnskapsrapport 2. tertial 2013 for Overhalla kommune 0100 Styrings-/kontrollorganer Prognosen for den politiske virksomheten viser at en vil få et overforbruk i underkant av kr 100.00. Hovedårsaken knyttes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017

BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 SIRDAL KOMMUNE BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 VEDTATT KOMMUNESTYRET 12.12.13 Arne Eiken 06.01.2014 1 Sirdal kommune Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 14624/2013-2013/286

Detaljer

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet I dette budsjettet legger Høyre, Sp og Frp til rette for en robust og fremtids-rettet styring av Randaberg kommune.

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 12/1880-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2012 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

Saksframlegg. Revidert budsjett - Tertialrapport for første tertial 2013

Saksframlegg. Revidert budsjett - Tertialrapport for første tertial 2013 Søgne kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2013/1589-17569/2013 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 23.05.2013 Saksframlegg Revidert budsjett - Tertialrapport for første tertial 2013 Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN Berlevåg kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 23.11.2011 Tid: 18:00 Merk tiden! Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 78 20 00 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

Ibestad Budsjettrapport: Ibestad

Ibestad Budsjettrapport: Ibestad Rapportmal: Artsrapport med alle detaljert 25. januar 2011 kl 16.52 Side Beskrivelse Skatt Ordinært Skatt Andre Andre Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Netto Dekning Til Til Bruk Bruk Bruk

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Runar Kristiansen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 13/337-5 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Runar Kristiansen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 13/337-5 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Runar Kristiansen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 13/337-5 Klageadgang: Nei BUDSJETTREGULERING 2/2013 Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer