Rådmannens forslag til

Transkript

1 Rådmannens forslag til Budsjett for 2010

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT KOMMUNENS FELLESINNTEKTER KOMMUNENS FELLESUTGIFTER FORDELING PÅ ENHETENE ENHETENES/ ANSVARSOMRÅDENES BUDSJETT Folkevalgte styringsorganer Sentraladministrasjonen Reserverte bevilgninger PP-tjenesten Felles skole/ barnehage Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole Nerskogen skole Voll skole Innset skole Innset og Vonheim barnehage Nerskogen og Voll barnehage Enheten lege, fysioterapi og helsesøster NAV/ sosiale tjenester Barnevern Enheten hjemmebasert pleie og omsorg Enheten institusjonsbasert pleie og omsorg Enheten kultur og fritid Kirkelig fellesråd Enheten landbruk, miljø, tiltak Næringsengasjement forøvrig Enheten teknisk drift Diverse utgifter og inntekter INVESTERINGSBUDSJETTET KOMMUNENS LÅNEGJELD, GARANTIANSVAR OG FOND

3 1. RÅDMANNENS INNLEDNING Rådmannens forslag til årsbudsjett 2010 bygger i hovedsak på Rennebu kommunestyres vedtak Økonomiplan og regjeringas framlegg til statsbudsjett Rådmannens forslag er i balanse, men nye forutsetninger gjør at forslaget på noen områder avviker fra vedtatt økonomiplan. De mest omfattende endringer er skoleskyss, nye særskilte opplæringsbehov, ny legestilling, vikar- og ekstrahjelp i omsorgssektoren og lavere kraftpriser. Avvikene er kommentert i framlegget. Enhetene fikk tildelt en foreløpig budsjettramme basert på vedtatt økonomiplan. Enhetene fikk i oppdrag å utarbeide sine budsjettforslag innenfor den tildelte ramme. I tillegg er de gitt muligheten til å fremme tilleggsforslag dersom de har behov som ikke dekkes innenfor tildelt ramme. Dette er kommentert for hver enkelt enhet. Kommunestyret vedtar rammer for enhetene ikke detaljbudsjett. Rådmannen kan deretter disponere rammene i.h.t. vedtatt reglement. Rådmannen har videredelegert sin myndighet til enhetslederne. Rådmannens forslag til budsjett 2010 viderefører drifta omtrent på samme nivå som i dag. Dette tiltross for at nedgang i kraftprisene gjør at kraftinntektene er budsjettert ca. 2,8 mill. kroner lavere enn i økonomiplanen. Inntektssvikten kompenseres av økte inntekter på rammetilskudd som følge av endringer i folketall og aldersfordeling samt at regjeringa legger opp til en kraftigere vekst i kommunesektorens frie inntekter enn anslaget i økonomiplanen. At økte/reduserte inntekter på rammetilskudd/kraftpriser i 2010 falt sammen i tid gjør at en kan holde driftsnivået uendret. Dette sammentreff skyldes imidlertid tilfeldigheter og viser hvor sårbar en er når en ikke har frie fond som kan kompensere for reduserte inntekter eller uforutsette kostnader. I vedtatt økonomiplan var det lagt opp til å avsette kroner til et utjevningsfond som kunne utjevne variasjoner i kraftprisene. Rådmannen har ikke i 2010 funnet plass til denne avsetningen, men det bør absolutt være et mål ved neste rullering av økonomiplanen at det avsettes midler til frie fond slik at vi blir mindre sårbare for økonomiske svingninger. En slik oppbygging av større økonomisk handlefrihet gjøres best gjennom planlagte rasjonaliseringstiltak samt ved en nøktern budsjettering av kraftinntektene som gjør det mulig i år med høye kraftpriser å foreta avsetninger. Vi står i de kommende år overfor store utfordringer innenfor omsorgssektoren. Flere eldre, mindre privat omsorg, økte kvalitetskrav, Samhandlingsreformen er noen av de forhold som både faglig og økonomisk vil stille større krav til oss. Det påbegynte arbeid med Omsorgsplanen er et viktig grep for å møte disse utfordringene. Der vurderes strukturelle grep hvor stikkord bl.a. er bedre samordning, større fleksibilitet, mer forebygging, økt vekt på dagtilbud og avlastning. Som en forsiktig start på dette foreslås det at de tidligere avsatte kroner 1,4 mill. til rehabilitering av kjøkkenet på sykehjemmet økes til kroner 2,6 mill. slik at det i tillegg til et hensiktsmessig kjøkken gis mulighet til å etablere lokaler hvor det er mulig å drive dagtilbud. Innenfor helse- og omsorgssektoren er tilstrekkelig tilgang på fagfolk og kompetanse ei framtidig utfordring, og dette forsterkes ytterligere gjennom Samhandlingsreformen. 3

4 Et annet viktig utviklingsarbeid er prosjektet hvor en drøfter Framtidens skoler i Rennebu. Rennebuskolen har store felles utfordringer knyttet til nedgang i elevtall, fornying, drift og kompetanseheving på IKT, spesialundervisning og for lite med driftsmidler. Både på skoleog barnehageområdet står vi overfor faglige utfordringer, kvalitets- og kompetansekrav som gjør at tjenestenes organisering og innhold må vurderes. Den startede prosessen har en brei tilnærming til problemstillingene og det legges stor vekt på involvering av alle berørte. Interkommunalt samarbeid er en nødvendig strategi for å sikre kompetanse, redusere sårbarhet og gi muligheter for mer rasjonell drift. NAV er et vellykket eksempel på et slikt samarbeid og aktuelle forestående samarbeidstiltak er barnevern, IKT og Samhandlingsreformen. Rådmannen mener også at innenfor det administrative området oppnås innsparinger og redusert sårbarhet best gjennom interkommunale løsninger. Kommuneplanens strategidel sluttbehandles i kommunestyret vinteren 2010 og den vil sette sterkt fokus på hvordan lokalsamfunnet kan utvikles, og hvordan Rennebu kommune i samspill med innbyggere og næringsliv kan bidra til en positiv utvikling. En sentral oppgave er å få omsatt de overordnede visjoner, strategier og mål til konkrete handlinger. Prosjekter som Rennebu 3000 og Grendeutvikling på Nerskogen kan bidra til dette. Det er nødvendig at slikt utviklingsarbeid skjer løpende, systematisk og i et langsiktig perspektiv. Hovedutfordringen for Rennebu er å hindre nedgang i folketall og unngå at vi får en skjev kjønns- og aldersutvikling med færre kvinner og flere eldre. Skal en slik utvikling forhindres må det arbeides systematisk med tiltak som retter seg særlig mot næring, kvinner og ungdom. Ungdom krever allsidighet i tilbudene og forskning viser at det er attraktive arbeidsplasser og kulturtilbud som bidrar til å beholde kvinner i utkantkommuner. Rennebu har et aktivt kulturog organisasjonsliv som et godt utgangspunkt for videreutvikling av eksisterende tilbud og for etablering av nye aktiviteter. Rennebu har et allsidig næringsliv med mange små, men relativt solide bedrifter herunder et sterkt landbruk. Det er et godt utgangspunkt for videreutvikling av eksisterende næringsliv samtidig som naturgitte forutsetninger, god teknologisk infrastruktur, beliggenhet mv kan gi nye muligheter. Det kreves samarbeid mellom aktørene og kommunen må være en god samarbeidspartner for næringslivet. Vår rolle må i hovedsak være å tilrettelegge og støtte, være døråpner, pådriver for gode kommunikasjoner samt sørge for at vi utfører egne oppgaver innen tjenesteproduksjon, infrastruktur og forvaltning på en god og effektiv måte. 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE 2.1. Generelt Regjeringen legger opp til en realvekst i de samlede inntektene til kommunesektoren på ca. 8 mrd kroner i Av veksten i samlede inntekter er 4,2 mrd kroner frie inntekter. Inntektsveksten i 2010 er regnet ut fra anslått inntektsnivå i 2009 i revidert nasjonalbudsjett. Realveksten i frie inntekter til kommunene (ekskl. fylkeskommunene) anslås til 1 % i forhold til anslått inntektsnivå i 2009 i revidert nasjonalbudsjett. Nominell vekst 4,1 %. Realveksten kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst. 4

5 Regjeringen regner med at kommunesektoren får økte utgifter knyttet til den demografiske utviklingen på ca. 1,5 mrd kroner. I tillegg til veksten i frie inntekter på 4,2 mrd. kroner kommer en del tiltak som er finansiert gjennom økt rammetilskudd. Følgende: - En økning i undervisningstimetallet med en uketime fra høsten timer gratis leksehjelp på årstrinn. - Det er innført to timer fysisk aktivitet på barnetrinnet i skoleåret 2009/10. Helårsvirkningen i 2010 er kompensert gjennom rammetilskuddet. - I 2009 ble det frigjort ressurser til å finansiere tidlig innsats i norsk/samisk og matematikk på trinn fra høsten Herlårsvirkningen i 2010 er kompensert gjennom rammetilskuddet. Regjeringen uttaler at de frie inntektene legger til rette for videre utbygging av kommunale tjenester bl.a innen skole, pleie, omsorg og barnevern. Det foreslås at den kommunale skattøren for personlige skattytere holdes uendret fra 2009 på 12,80 %. Regjeringen legger til grunn at kommunenes skatteinntekter vil øke med 5,9 % 2.2 Konsekvenser for de ulike ansvarsområder Skole Regjeringen foreslår å utvide undervisningstimetallet for 1. til 7. trinn med en uketime fra høsten Kommunene avgjør hvilket fag og årstrinn som skal prioriteres. Regjeringen foreslår at det innføres et tilbud om gratis leksehjelp i 8 timer pr. uke for 1. til 4. trinn. Dette vil være et målrettet tiltak for elever og foreldre som ønsker ekstra støtte i opplæringen. Ordningen med rentekompensasjon for skolebygg videreføres med 2 mrd kroner i Kommunene søker om tilskudd når byggeprosjektet er avsluttet. Kommunene innvilges støtte i den rekkefølgen søknadene mottas. En er derfor ikke garantert tilskudd det året byggeprosjektet blir avsluttet. Barnehage Regjeringen vil videreføre maksimalgrensen for foreldrebetalingen nominelt inntil prisen er redusert til kr (i 2005-kroner) pr. måned. Maksimalprisen blir derfor i 2010 som i 2009, kr pr. måned for en heldagsplass. Manglende muligheter for prisregulering av foreldrebetalingen kompenseres ved at statstilskuddet til barnehager øker mer enn forventet pris- og lønnsøkning. Innlemmingen av tilskuddet til barnehager i rammetilskuddet til kommunene vil etter planen skje i

6 Samhandlingsreformen Reformen tar utgangspunkt i at samfunnet står overfor store helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske utfordringer framover. En økende aldrende befolkning, utvikling i befolkningens helsetilstand og manglende helhetlig og systematisk oppfølging og behandling, er de tre hovedutfordringene som ligger til grunn for reformen. For å møte utfordringene må kommunene gis insitamenter for å bidra til bedre helse i befolkningen, begrense innleggelser i sykehus, redusere behandlingsbehov og bidra til at eldre er funksjonsfriske lengst mulig. Det er i denne forbindelse behov for bla. å styrke det forebyggende helsearbeidet. Regjeringen vil legge til rette for at en større andel av forventet vekst i helse- og omsorgssektorens samlede inntekter skal komme i form av frie inntekter til kommunene og innenfor denne veksten styrke det forebyggende arbeidet. For å bidra til en styrking av det forebyggende arbeidet, foreslås en øking på 230 mill. kroner i kommunenes frie inntekter. Ressurskrevende tjenester Kommunene får i 2009 kompensert 85 % av netto lønnsutgifter utover innslagspunktet på kroner pr. bruker i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere. Det har vært en kraftig vekst i statens utgifter til de ressurskrevende tjenestene. Det blir derfor foreslått å stramme inn ordningen. Regjeringen foreslår at kompensasjonsgraden reduseres fra 85 % til 80 % av netto lønnsutgifter over innslagspunktet. Innslagspunktet økes litt utover vanlig prisregulering. Fysioterapi Stortinget har vedtatt at kommunenes finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten skal økes. Denne endringen vil gi et større samsvar mellom oppgaveansvar og finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten. De kommunale driftstilskuddenes andel av fysioterapeutenes inntekt/omsetning, skal samlet sett økes på bekostning av refusjonstakstene fra trygden. Ved takstforhandlinger våren 2009 ble det fastsatt nye takster og driftstilskudd. Kompensasjon for økte utgifter til driftstilskudd er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Bostøtte Det er innført et nytt regelverk for bostøtte. Den nye bostøtten fører til innsparinger på kommunenes sosialhjelpsbudsjetter. Det foretas trekk i rammetilskuddet til kommunene. 2.3 Pris- og lønnsforutsetninger Regjeringen legger til grunn en prisvekst på kommunale varer og tjenester på 2,4 % og en lønnsvekst på 3,5 %. Gjennomsnittlig lønns- og prisstigning anslås til 3,1 %. 6

7 3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN Sammenlignet med forutsetningene i vedtatt økonomiplan er strømprisene redusert. Dette fører til mindre inntekter fra salg av konsesjons- og tilleggskraft enn forutsatt i økonomiplanen. På den annen side får Rennebu kommune en større vekst i de frie inntekter enn forutsatt i økonomiplanen. Rådmannen foreslår at det budsjetteres med 8,3 mill. kroner i netto fortjeneste på salg av kraft. I vedtatt økonomiplan er det lagt til grunn ei netto inntekt på kroner. Et avvik på ca. 2,8 mill. kroner. Kraftprisene er redusert siden økonomiplanen ble utarbeidet. I tillegg ble det i økonomiplanen lagt til grunn økte kraftpriser allerede fra Departementet legger til grunn at Rennebu kommune får skatt og rammetilskudd på til sammen 116,4 mill. kroner i Dette er reelt ca. 3 mill. kroner mer enn forutsatt i vedtatt økonomiplan. Avviket skyldes: - Endringer i folketall og aldersfordeling. En stor økning i aldersgruppen over 90 år og flere innbyggere i skolealder enn lagt til grunn i økonomiplanen. - Regjeringen legger opp til en kraftigere vekst i kommunesektorens frie inntekter enn det som ble regnet med i økonomiplanen. - Nye oppgaver en undervisningstime pr. uke, gratis leksehjelp, samhandlingsreformen m.v. Handlefriheten er litt mindre enn forutsatt i økonomiplanen. Inntektene totalt sett øker omtrent som forutsatt. Men bindinger i statsbudsjettet og utfordringer bl.a innenfor pleie- og omsorgssektoren gjør at handlefriheten blir mindre. Det har ikke vært plass til å foreslå avsetninger til fond utover det som er regelstyrt. Vedtatt økonomiplan legger opp til nye driftstiltak eller økt driftsbudsjett på en del områder. Tiltakene er lagt inn i rådmannens forslag til budsjett. Dette gjelder: - Møteutgifter folkevalgte kr Medlemskap i interkommunalt arkiv kr Økte kostnader til bedriftshelsetjeneste kr Helårsvirkning av ny stilling som helserådgiver kr Helårsvirkning av en ny lærlingeplass kr Økt antall undervisningstimer fra høsten 2009 helårsvirkning. Dekt av økt rammetilskudd - Økt vikarressurs i barnehagene kr Økte driftsutgifter til drift av barnehagenes lokaler kr Administrasjon og ledelse innenfor barnevern kr Strømutgifter omsorgsboligene kr Vedlikehold veier kr Det er budsjettert med økte utgifter til administrasjon av barnevern. Samtidig er imidlertid utgiftene til barnevernstiltak lavere enn forutsatt i økonomiplanen pga endringer i behov. Det knytter seg som alltid stor usikkerhet til barnevernsbudsjettet. 7

8 I økonomiplanen er det lagt til grunn en årlig bevilgning på kroner til prosjektet Grendeutvikling på Nerskogen hvert av årene 2010 og Planperioden varer til ut i Rådmannen foreslår derfor at en del av kommunens bidrag til prosjektet utsettes til enten 2011 eller Rådmannen foreslår en bevilgning på kroner i En del tiltak eller kostnadsøkninger er innarbeidet i budsjettframlegget utover det som var forutsatt i vedtatt økonomiplan. Følgende: - Rennebu Nytt kr Bedriftshelsetjeneste (økning utover øk.planen) kr Skoleskyss ca. kr Gjesteelever i andre kommuner kr Gratis leksehjelp + en undervisningstime kr (dekt av økt rammetilskudd) - Morsmålsopplæring og særskilt norskopplæring kr En ny 60 % stilling som fastlønnslege kr Sommervikarer ved sykehjemmet kr Hjemmebasert pleie og omsorg kr Ekstrahjelp/ vikarer ved sykehjemmet kr Prosjektet Moderne boløsninger kr Noen mindre endringer kr SUM kr Rentenivået er fortsatt lavt. Det er budsjettert med litt lavere rente enn forutsatt i økonomiplanen. Vedtatt økonomiplan la opp til å avsette kroner til et utjevningsfond (utjevning av variasjoner i kraftprisene). Rådmannen har ikke funnet plass til denne avsetningen. Rådmannen budsjetterer med større inntekter fra eiendomsskatt enn forutsatt i økonomiplanen. 8

9 4. ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter 1. Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse * Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter 11. Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer * Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter 20. Renteinntekter, provisjoner og andre fin.utg Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter 23. Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Avdrag Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner 30. Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk * Vi budsjetterer ikke moms og momskompensasjon. Moms og momskompensasjon inngår imidlertid i regnskapstallene for I rad nr. 3 overføringer med krav til motytelse er det inntektsført momskompensasjon med ca. 9 mill. kroner (kompensasjon for betalt moms i drifts- og investeringsregnskapet). I rad nr. 15 overføringer er det utgiftsført moms med ca. 5 mill. kroner. 9

10 Netto driftsresultat er resultatet som framkommer etter at alle driftsutgifter, driftsinntekter, renter og avdrag er tatt med. Avskrivninger påvirker ikke netto driftsresultat. Netto driftsresultat sier oss noe om hva kommunen har igjen til avsetninger og investeringer. Departementet anbefaler at netto driftsresultat over tid bør være minst 3 % av kommunens driftsinntekter. Netto driftsresultat utgjør i underkant av 0,4 % av driftsinntektene i budsjettforslaget for Dette tallet viser at vi har svært liten økonomisk handlefrihet. Vi hadde meget gode driftsresultater i 2006 og 2007 (5 6 prosent av driftsinntektene). Driftsresultatet er svekket pga en kraftig vekst i kommunens utgifter de siste årene. I årene 2006 tom 2008 ble det opprettet ca. 14 nye årsverk (spesielt innenfor pleie/omsorg og barnehagene). Årlige avdrag er økt pga økt lånegjeld og kortere avdragstid. Vi forlenget avdragstida for noen år siden pga en vanskelig økonomisk situasjon. Vi gjenopprettet opprinnelig vedtatt avdragsplan for et par år siden. Renteutgiftene er redusert pga et lavere rentenivå. Vi betaler pr. 1. november ei rente på ca. 2 % på kommunens lån. Det er budsjettert med ei gjennomsnittlig rente på 3 % i KOMMUNENS FELLESINNTEKTER Budsjettskjema 1 A Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte og indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg., provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/ utgifter Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift før korrigeringer

11 Skatt på inntekt og formue Det er budsjettert med en skatteinngang på 41,5 mill. kroner i Skatteinngangen tom utgangen av september 2009 er betydelig lavere enn budsjettert et avvik på ca. 1,5 mill. kroner. Tallene for oktober og november kan variere mye fra år til år. Det er derfor for tidlig å konkludere vedrørende årets skatteinngang. Regjeringen legger til grunn at kommunene i gjennomsnitt får en skattevekst på 5,9 % fra 2009 til Rådmannen foreslår at det budsjetteres med skatt på inntekt og formue på til sammen 42,7 mill. kroner. Rammetilskudd Det budsjetteres med et samlet rammetilskudd på 66,9 mill. kroner. Dette representerer en økning på ca. 5,5 mill. kroner i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett for (en økning på 5 mill. kroner i forhold til revidert budsjett for 2009). Rammetilskuddet for 2010 består av følgende hoveddeler: Innbyggertilskudd et likt tilskudd pr. innbygger. (ca. 26,9 mill. kroner) Utgiftsutjevning (ca. 24 mill. kroner) Inntektsutjevnende tilskudd (ca. 9,6 mill. kroner) Småkommunetilskudd (ca. 5,7 mill. kroner) Skjønn ( kroner) Ulike overgangsordninger (ca kroner) Utgiftsutjevningen beregnes med utgangspunkt i aldersfordeling, antall psykisk utviklingshemmede, geografiske kriterier osv. Det inntektsutjevnende tilskuddet skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommuner. Skatteinntektene utjevnes fortløpende gjennom året. Skatteinngangen i 2010 (skatteinngangen i Rennebu og kommunesektoren samlet) avgjør derfor det inntektsutjevnende tilskuddet. Den sterke økningen i rammetilskuddet skyldes i hovedsak tre ting: Økning i antall personer over 90 år. Det er budsjettert med et forholdsvis lavere skatteanslag enn for 2009 dette gir økt inntektsutjevning Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter. I tillegg øker innbyggertilskuddet pga flere innbyggere. Skatt på formue og inntekt, naturressursskatt og rammetilskudd er til sammen budsjettert med 116,4 mill. kroner. Dette er nøyaktig samme beløp som anslått av departementet. 11

12 Eiendomsskatt Det skrives ut eiendomsskatt på verker og bruk i hele kommunen og boliger og næringseiendommer på Berkåk. Eiendomsskatten fra kraftanleggene beregnes av en takst på kraftanleggene. Taksten fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig kraftproduksjon og gjennomsnittlig spotpris de siste fem årene, selskapenes kostnader m.v. Det fastsettes en minimumsgrense for eiendomsskatten på kraftanlegg med utgangspunkt i gjennomsnittlig kraftproduksjon de siste 7 år. Minimumsgrensen sikrer kommunen en viss eiendomsskatt selv om selskapene har store kostnader. Det fastsettes en tilsvarende maksimumsgrense. Rennebu kommune mottok eiendomsskatt på ca. 10,5 mill kroner i I 2009 mottar Rennebu eiendomsskatt på ca.10,5 mill. kroner. Rådmannen foreslår at det budsjetteres med eiendomsskatt på 10,7 mill. kroner i Eiendomsskatt fra verker og bruk utgjør 10,1 mill. kroner og eiendomsskatt fra boliger og næringseiendommer på Berkåk utgjør kroner. En kraftig økning i kraftprisene over flere år har ført til en kraftig økning av eiendomsskatten i 2007 og Takstene på storparten av kraftanleggene har nådd maksimumsgrensen. Økt gjennomsnittlig kraftproduksjon de siste 7 år gir en svak økning i maksimumsgrensen fra 2009 til 2010 Finanskrisen har gitt lavere kraftpriser. Dersom prisnedgangen varer over lengre tid vil det føre til lavere eiendomsskatt i årene framover. En mer kortvarig prisnedgang vil ha liten effekt. Selv om kraftprisene ble redusert høsten 2008 ble prisene for hele året svært høye. Lavere priser i 2009 vil tidligst virke inn på eiendomsskatten i Men effekten blir antagelig liten. Eiendomsskatteloven ble endret i Det er nå mulig å skrive ut eiendomsskatt på boliger, hytter og næringseiendommer i hele kommunen. Eiendomsskatteinntektene kan økes ganske betraktelig dersom det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen. Rennebu har ca hytter/fritidsboliger/ setrer. Med et gjennomsnittlig takstgrunnlag på kroner kan hyttene alene gi eiendomsskatteinntekter på ca. 2 mill. kroner. Det er imidlertid realistisk å regne med et høyere takstgrunnlag enn kroner pr. eiendom. I tillegg kommer økt eiendomsskatt fra boliger og næringseiendommer utenom Berkåk. Innføring av eiendomsskatt vurderes i mange distriktskommuner. En del kommuner har allerede vedtatt å innføre eiendomsskatt etter at eiendomsskatteloven ble endret. Kommunestyret har uttalt at en ikke ser det som formålstjenlig å utvide eiendomsskatten til boliger og fritidsboliger utenom Berkåk på nåværende tidspunkt. Det kan foretas en generell omtaksering av verker og bruk (utenom kraftverkene) og boliger hvert 10 år. Takstene på verker og bruk ble økt i Det er derfor mulig å foreta en ny generell omtaksering av verker og bruk. Det ble innført eiendomsskatt på Berkåk i 1994 (boliger og næringseiendommer). Det er ikke foretatt noen generell omtaksering siden skatten ble innført. Rådmannen foreslår ingen generell omtaksering i denne omgang. 12

13 Andre direkte og indirekte skatter Her inngår naturressursskatt fra kraftverkene og konsesjonsavgifter. Naturressursskatt Det budsjetteres med en naturressursskatt fra kraftverkene på 6,8 mill. kroner. Dette er samme beløp som budsjettert for I 2008 utgjorde naturressursskatten kroner. (naturressursskatten inngår i rad nr. 4 i budsjettskjema 1 A). Kommunen mottar en naturressursskatt på 1,1 øre pr. kwh. Gjennomsnittlig kraftproduksjon den siste 10-årsperioden legges til grunn for beregning av naturressursskatten. Konsesjonsavgifter Konsesjonsavgiftene fastsettes av NVE. Avgiftene prisreguleres hvert 5 år. Avgiften blir prisregulert i år. Det er budsjettert med samme beløp som for Konsesjonsavgiftene avsettes til næringsfondet. Andre generelle statstilskudd Investeringskompensasjon Staten kompenserer renter og avdrag på samlede lån på ca. 15 mill. kroner til omsorgsboliger, sykehjem og skole. Kompensasjonen reduseres fra budsjettet for 2009 til 2010 pga lavere rente. Det er budsjettert med 1,5 mill. kroner i For 2009 er det budsjettert med kroner og i 2008 mottok vi kroner. Andre andre generelle statstilskudd I 2008 mottok vi et særskilt skjønnstilskudd til barnehager. Skjønnstilskuddet varierer fra år til år avhengig av antall barn pr. en fastsatt telledato. Skjønnstilskuddet skal benyttes til barnehagene. Det føres kontroll med hvordan pengene benyttes. Det er ikke budsjettert med skjønnstilskudd for 2010 pga at det knytter seg usikkerhet til hvorvidt kommunen vil motta slikt tilskudd. I 2008 mottok vi tilskudd til landbruksvikar. Ansvaret for landbruksvikaren er overtatt av avløserlaget. Det er budsjettert med kroner i boligtilskudd. Kommunen formidler boligtilskudd fra Husbanken. Salg av kraft I 2008 hadde kommunen 3,5 mill. kroner i inntekter fra salg av kraft. Det er budsjettert med 9,7 mill. kroner i Det foreslås å budsjettere med inntekter på 8,3 mill. kroner i Inntektene fra salg av kraft inngår i rad nr. 6 (andre overføringer) i tabellen økonomisk oversikt drift kapittel 4. 13

14 Rennebu kommune har en samlet kraftmengde på 63,09 GWh hvorav 44,023 GWh er konsesjonskraft. 18,986 GWh er tilleggskraft fra Grana som kommunen innløser for en pris tilsvarende konsesjonskraftpris + 50 % tillegg. Kommunen kjøper konsesjonskraften til en pris som fastsettes av NVE etter bestemte regler. Denne prisen er vanligvis rimelig i forhold til markedsprisen. For ca. 10 år siden var situasjonen en helt annen. Markedsprisene var lave i perioder lavere enn konsesjonskraftprisen. Det ble inngått forholdsvis langvarige avtaler om salg av konsesjonskrafta for å sikre kommunen en minimum fortjeneste på konsesjonskrafta avtaler med inntil 10 års varighet. Rennebu kommune etablerte 3 ulike salgsavtaler. En av avtalene gikk ut pr En annen avtale går ut pr. utgangen av april 2010 og den siste avtalen går ut Den kraftmengden som ble frigjort pr har i 2009 vært solgt gjennom selskapet Ishavskraft. Rennebu kommune har vært garantert en minstepris. Inntektene blir imidlertid større dersom megler oppnår bedre priser. Avtalen ble inngått på et forholdsvis gunstig tidspunkt høsten 2008 kommunen ble derfor sikret en høy garantipris i Høsten 2009 er det inngått en ny avtale for den samme kraftmengden for Prisene var betydelig lavere høsten Fortjenesten på denne kraftmengden blir antagelig derfor betydelig dårligere i 2010 enn i I årets avtale har vi en garantert fortjeneste på ca. 33 øre/kwh (det ble budsjettert med en fortjeneste på 38 øre pr. kwh). I avtalen for 2010 har vi en garantert fortjeneste på ca. 15 øre/kwh. Megler har oppnådd bedre priser enn garantiprisen i Kommunens fortjeneste på denne kraftmengden blir antagelig ca. 39 øre/kwh. (tilsvarer en kraftpris på ca. 50 øre/kwh. (litt mer enn budsjettert). Rådmannen legger til grunn at megler oppnår bedre priser enn garantiprisen også i Rådmannen budsjetterer med en fortjeneste på 21 øre/kwh på denne avtalen. Dette forutsetter en kraftpris på ca. 33 øre/kwh. Kommunens fortjeneste blir ca. 1,3 mill. kroner mindre enn budsjettert dersom prisen blir lik garantipris. Det er pr. utgangen av november ikke inngått noen avtale for den kraftmengden som blir frigjort pr. utgangen av april Det er derfor usikkert hva vi oppnår for denne kraftmengden. Rådmannen har budsjettert med fortjeneste på 21 øre/kwh for den kraftmengden som står igjen ved utgangen av april. Kommunens fortjeneste blir ca kroner mindre enn budsjettert dersom fortjenesten blir 15 øre/kwh. Rådmannen har budsjettert med ei inntekt på 21 øre/kwh på de Den kraftavtalen som utløper pr gjelder salg av tilleggskraft (som koster ca. 5 øre mer pr. kwh enn konsesjonskraften). På denne avtalen har vi en fortjeneste på 2,5 øre/kwh. Vi er garantert en minstepris på den kraftmengden det er inngått avtale for. Det er imidlertid budsjettert med en høyere pris. I tillegg er det pr. utgangen av november ikke inngått avtale om salg av ca. 1/3 av kraftmengden som blir frigjort pr. utgangen av april. Det knytter seg derfor stor usikkerhet til budsjetterte inntekter. 14

15 Kraftprisene har vært lavere enn de aller siste årene i Dette skyldes lavkonjunkturen i verdensøkonomien. I tillegg har store nedbørsmengder bidratt til å redusere prisene i høst. Det antas at verdensøkonomien bedres etter hvert. Ingen vet imidlertid hvor raskt. Kraftprisene kan bli både bedre og dårligere enn budsjettert. Bruk av fond Det budsjetteres med følgende bruk av fond: Bruk av næringsfondet * Bruk av tiltaksfondet VAR m.v SUM * Pr. utgangen av 2008 har Rennebu kommune et lån på kr i næringsfondet. Lånet ble tatt opp i forbindelse med kjøp av aksjer i NCP. Dette lånet skal ifølge vedtak i kommunestyret nedbetales med kroner pr. år. Det budsjetteres med at det brukes av årets avkastning av næringsfondet til å betale ned på dette lånet. Dette kommer i tillegg til ovennevnte bruk av næringsfondet. 6. KOMMUNENS FELLESUTGIFTER Renter Rentenivået er redusert med mer enn 3 %-poeng siden årsskiftet. Dette gir lavere renteutgifter og renteinntekter og mindre investeringskompensasjon fra staten. En forskjell i renta på 1 %- poeng gir en nettoeffekt på ca kroner. Kommunen betaler ei rente på ca. 2 % pr. utgangen av oktober Markedet forventer at renta øker i tida framover. Ingen vet hvor raskt og hvor mye. Det forventes at renta øker med små steg i flere omganger. Rådmannen budsjetterer med ei rente på 3 % for Dette er tilstrekkelig dersom renta øker jevnt med 2 %-poeng i løpet av ett år. Det understrekes at det knytter seg stor usikkerhet til hvor mye renta øker i Avdrag Det er budsjettert med avdrag iht inngåtte låneavtaler. Rennebu kommune har ei kortere gjennomsnittlig avdragstid på sine lån enn gjennomsnittlig i kommunesektoren. 15

16 Avsetninger til fond Det budsjetteres med følgende avsetninger til fond: Konsesjonsavgifter avsettes til næringsfondet Renter av næringsfondet avsettes til næringsfondet Renter av andre bundne fond avsettes til respektive fond Regionale utviklingsmidler avsettes til tiltaksfondet Avsetning til forsikringsfond Avsetning bilfond hjemmesykepleien * SUM * Det avsettes årlig et beløp til hjemmesykepleiens bilfond. Fondet benyttes når hjemmesykepleien skal kjøpe ny(e) bil(er). Den årlige avsetningen er for liten til å dekke det årlige verditapet. Avskrivninger Det beregnes kalkulatoriske avskrivninger av kommunens anlegg innenfor VAR-sektorene. De kalkulatoriske avskrivningene kostnadsføres på budsjettkapitlene innenfor VAR og dekkes inn gjennom avgifter. Regnskapet belastes avskrivninger på kommunens eiendommer iht de avskrivningsregler som er fastsatt av departementet. Avskrivninger kommer i tillegg til den netto budsjettramma som vedtas for hver enkelt enhet. Avskrivningene påvirker ikke kommunens netto driftsresultat ettersom de både kostnadsføres og inntektsføres med samme beløp (hhv. rad nr. 16 og 28 i tabellen økonomisk oversikt drift kapittel 4). 16

17 7. FORDELING PÅ ENHETENE Disponibelt beløp fra budsjettskjema 1 A (kapittel 5) fordeles på enhetene. Til fordeling drift før korrigeringer Korrigeringer: Generelle statstilskudd ført på enhetene Skjønnstilskudd ført på enhetene Ubundne avsetninger ført på enhetene Bundne avsetninger ført på enhetene Bruk av ubundne fond ført på enhetene Bruk av bundne fond ført på enhetene Renteutgifter ført på enhetene Renteinntekter ført på enhetene Avdrag ført på enhetene Mottatte avdrag ført på ansvar Utlån Momskompens. investeringer ansvar Nto driftsinntekter ført på ansvar (salg av kraft og premieavvik) Tilskudd ressurskrevende brukere Avskrivninger ført på ansvar Motpost avskrivninger Korrigert sum til fordeling: Budsjettskjema 1 B Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap Fordeles slik på enhetene: Folkevalgte organer og kontroll Sentraladministrasjonen og fellesutgifter Reserverte bevilgninger Felles skole og felles barnehage PPT Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole Nerskogen skole Voll skole Innset skole Nerskogen og Voll barnehage Innset og Vonheim barnehage Sosiale tjenester Barnevern Enheten lege, fysioterapi og helsesøster Hjemmebasert pleie og omsorg Institusjonsbasert pleie og omsorg Enheten kultur og fritid Kirkelig fellesråd Enheten landbruk, miljø og tiltak Næringsengasjement Enheten teknisk drift Diverse Sum fordelt på enhetene Enhetenes rammer er oppgitt ekskl. avskrivninger. 17

18 8. ENHETENES/ ANSVARSOMRÅDENES BUDSJETT 8.1 Folkevalgte styringsorganer Ansvar Budsjett Budsjett Regnskap Årsverk Folkevalgte styringsorganer 1, Overformynderiet Kontrollutvalg Kommunerevisjon Politiske partier Valg Sum netto utgifter Folkevalgtes godtgjøringer Folkevalgtes godtgjøringer ble vedtatt av kommunestyret under sak 1/07. Ordførers godtgjøring utgjør 8,5 x folketrygdens grunnbeløp. Varaordførers godtgjøring utgjør 6 % av ordførers godtgjøring. Formannskapets øvrige medlemmer gis en godtgjøring tilsvarende 3 % av ordførers godtgjøring og lederne i HOO og MTL gis ei godtgjøring tilsvarende 5 % av ordførers godtgjøring. Godtgjøringer til medlemmer av kommunens nemnder ble betydelig større enn budsjettert i Budsjettrammen for folkevalgte styringsorganer ble derfor økt med kroner i økonomiplanen. Denne økningen er videreført i forslag til budsjett. Tilskudd Iht tidligere vedtak/ etablert praksis foreslås at det gis tilskudd til følgende tiltak i 2010: - Incestsenter Krisesenteret i Orkdal Rasteplass Stamnan Kontingent samarbeidsorgan Orkdalsregionen Svennebrevutdeling i Meldal Politiske partier Partiene som er representert i kommunestyret mottar et årlig tilskudd iht K.sak 12/06. Det gis et basistilskudd pr. kommunestyre-gruppe og et tilskudd pr. kommunestyrerepresentant. For inneværende valgperiode gis et tilskudd på kr pr. gruppe og kr pr. representant. Revisjon og kontrollutvalg Rådmannens forslag til budsjett er identisk med forslaget fra kontrollutvalget og representantskapene for hhv Revisjon Fjell IKS og Kontrollutvalg Fjell IKS. 18

19 8.2 Sentraladministrasjonen Ansvar Budsjett Budsjett Regnskap Årsverk Fellesutgifter administrasjonen Fellesutg. Sentraladm Personaltiltak Rennebu Nytt IKT Kantina 0, Administrativ ledelse Tjenester fra plankontoret Lønnskontoret 1, Rådgivningstjenesten 8, Innflytterprosjekt NAV-utredning Samferdselsprosjekt Kommunekassa 3, Servicetorg Biobrenselanlegg Energi- og klimaplan Sum netto utgifter 20, Iht vedtatt økonomiplan er sentraladministrasjonens budsjett økt med: - Bedriftshelsetjeneste Interkommunalt arkiv Helårsvirkning av ny stilling som helserådgiver Utover vedtatt økonomiplan er sentraladministrasjonens budsjett økt med - Bedriftshelsetjeneste Rennebu Nytt Fellesutgifter administrasjon Kommunens forsikringer ble lagt ut på anbud i Kostnadene ble betydelig redusert som følge av denne gjennomgangen. Premien på ansvarsforsikringen ble imidlertid økt med kroner. Kostnadene med ansvarsforsikringen belastes ansvar Personaltiltak Premien på kommunens yrkesskadeforsikring ble redusert med om lag kroner etter gjennomført anbudsrunde i Det er fastsatt krav om bedriftshelsetjeneste for 8 nye bransjer, herunder undervisnings- og helsesektoren. De nye kravene gjelder fra

20 Rennebu kommune har i dag bedriftshelsetjeneste for renholdere, vaktmestre, driftsseksjonen, teknisk drift og brannmannskaper. Rådmannen budsjetterer med økte kostnader på kroner ( kroner mer enn forutsatt i vedtatt økonomiplan). Rennebu Nytt Rennebu Nytt er kommunens viktigste informasjonsorgan overfor kommunens innbyggere. Rennebu Nytt utgis i samarbeid med Meidaprofil som er ansvarlig for annonsedelen av produktet. Rennebu kommune betaler Mediaprofil et årlig beløp for trykking, produksjon osv. I tillegg betales det ekstra for totaldistribusjon av fire årlige utgaver. Til sammen er det budsjettert med en kostnad på kroner i Det er inngått en ny avtale med Mediaprofil. Ifølge avtalen skal Rennebu kommune betale 60 % av totale utgifter til trykking, distribusjon og redaksjonelle kostnader. Annonseinntektene tilfaller Mediaprofil i sin helhet. Kommunens andel utgjør kroner i 2008-tall. Det er enighet om at dette beløpet indeksreguleres for å komme fram til hva kommunen skal betale i Det budsjetteres med en kostnad på kroner i IKT/ Servicetorget Stillingen som informasjonsmedarbeider ble ledig høsten Det ble besluttet at 50 % av stillingen ikke skal lyses ut. Innsparingen ved servicetorget utgjør ca kroner. Informasjonsmedarbeideren har brukt en god del av sin tid på arbeid knyttet til IKT. Deler av innspart beløp blir derfor overført IKT-budsjettet ( kroner) og brukes i første omgang til kjøp av konsulenttjenester. På sikt kan det bli aktuelt å bruke de innsparte ressursene til styrking av bemanningen innenfor IKT. Det arbeides med tanke på å etablere et interkommunalt samarbeid om IKT og ressursen kan eventuelt brukes i denne sammenhengen. Rådgivningstjenesten 100 % stilling som helserådgiver ble opprettet fra Den nye stillingen får helårsvirkning i Innflytterprosjekt Rennebu kommune deltar i et innflytter-prosjekt i samarbeid med blilyst:) og andre kommuner. Blilyst:) trekker seg ut av innflytterprosjektet pr. utgangen av 2009 og bidrar derfor heller ikke økonomisk. Rådmannen foreslår at Rennebu kommune trekker seg ut av prosjektet. 20

21 Samferdselsprosjekt Formannskapet vedtok under sak 81/08 å ta initiativ til etablering av et felles samferdselsutvalg for Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu kommuner. Utvalget skal arbeide med å tilrettelegge for utbedring av stamveiene E6 og Rv 3, samt andre saker som angår jernbane og togtilbudet i de tre kommunene. Midtre Gauldal og Oppdal kommuner har blitt medlemmer av utvalget. Utvalget har knyttet til seg en prosjektmedarbeider i 30 % stilling. Det er utarbeidet et budsjett for prosjektet i Totale kostnader på kroner hvor halvparten finansieres av eksterne tilskudd. 8.3 Reserverte bevilgninger Ansvar Budsjett Budsjett Regnskap Årsverk Reserverte bevilgninger 1, Lønn tillitsvalgte Det er inngått avtaler med kommunens fagorganisasjoner som innebærer at tillitsvalgte til sammen mottar lønn i 70 % stilling. Fordelingen mellom foreningene foretas i forhold til medlemstallet. I tillegg utbetales lønn til hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Denne lønnskostnaden refunderes av forbundet. Lønn andre stillinger Det er budsjettert med netto lønnskostnader tilsv. 50 % stilling i forbindelse med omorganisering. Beregnet lønnsøkning Regjeringen regner med en lønnsvekst på 3,5 % fra 2009 til Ifølge KS er det et lønnsoverheng fra 2009 til 2010 på ca. 1,25 %. (lønnsoverheng = gjennomsnittlig lønnsøkning fra 2009 til 2010 som følge av de lønnsøkninger som er vedtatt i 2009) Lønnsoverhenget ligger i enhetenes budsjett. Resten av lønnsøkningen budsjetteres under en sentral budsjettpost Beregnet lønnsøkning. Rådmannen foreslår at det budsjetteres med en lønnsreserve på 2,7 mill. kroner. Rådmannen har budsjettert med en pensjonskostad på ca. 11 % for lærerne og ca. 13,7 % for resten av kommunens ansatte. (det er budsjettert med 13,5 % på enhetene + et premieavvik på kroner) 21

22 Selve pensjonspremien blir høyere enn pensjonskostnaden i 2009 (ca. 15 %). Kommunen må altså betale en høyere premie enn den pensjonskostnaden som skal regnskapsføres. Kommunens pensjonsgjeld øker. Regnskapet føres i samsvar med gjeldende regnskapsregler. Tilleggsbevilgninger Det er budsjettert med følgende tilleggsbevilgninger (tall for 2009 i parantes): Tilleggsbevilgninger ( ) Etter formannskapets vedtak (90.000) HOO s reserve ( ) MTL s reserve (25.000) Rådmannens reserve (40.000) Refusjon sykelønn Følgende ordning ble etablert fra : Rennebu kommune mottar refusjon fra folketrygden i forbindelse med langtids sykefravær og svangerskapspermisjoner. Folketrygden refunderer i utgangspunktet lønn og arbeidsgiveravgift. Enheten får overført 80 % av refusjonsinntektene fra folketrygden. 20 % av refusjonsinntektene overføres til en felles refusjonspost på kapittel Enhetene mottar 100 % av refusjonsinntektene fra folketrygden knyttet til svangerskapspermisjoner. Under ansvar er det budsjettert med ei refusjonsinntekt på 1,1 mill. kroner. (på bakgrunn av erfaringstall). Utlån til tilsatte kjøp av datautstyr Tilsatte er siden 1998 gitt anledning til å låne (rentefritt) inntil kroner til kjøp av privat datautstyr. Ordningen ble etablert under F.sak 26/98 og sist forlenget i forbindelse med behandlinga av budsjettet for Utlånene dekkes ved bruk av reservefondet. Rådmannen tilrår at låneordningen opphører pr. utgangen av PP-tjenesten Ansvar Budsjett Budsjett Regnskap Årsverk PP-tjenesten 1, Utover vedtatt økonomiplan foreslår rådmannen å øke budsjettet med ca kroner til dekning av økte utgifter til vedlikehold av dataprogram. 22

23 8.5 Felles skole/ barnehage Ansvar Budsjett Budsjett Regnskap Årsverk Felles skolene Andre fellesutgifter skolene Felles barnehager Spesialundervisning Sum netto utgifter Ansvar Felles skole Det foreslås ingen særskilt bevilgning til videreutdanning av pedagogisk personale. Det forutsettes at videreutdanning prioriteres innenfor skolenes egne budsjettrammer. Staten bidrar med 40 % av vikarutgiftene til lærere som gis videreutdanning. Staten forutsetter at kommunen bidrar med 40 % og at den tilsatte dekker 20 % Det foreslås ingen særskilt bevilgning til drift av skolenes fagprogrammer. Det forutsettes at kostnadene dekkes innenfor skolenes egne budsjettrammer. Økt undervisnings-timetall og gratis leksehjelp Regjeringen foreslår å utvide undervisningstimetallet for 1. til 7. trinn med en uketime fra høsten Kommunene avgjør hvilket fag og årstrinn som skal prioriteres. Regjeringen foreslår at det innføres et tilbud om gratis leksehjelp i 8 timer pr. uke for 1. til 4. trinn. Dette vil være et målrettet tiltak for elever og foreldre som ønsker ekstra støtte i opplæringen. Rådmannen foreslår en bevilgning på kroner til gjennomføring av disse tiltakene (ansvar ). Beløpet tilsvarer ca. det som er lagt inn i kommunens rammetilskudd til dekning av kostnadene knyttet til etablering av tiltaket. Det tas stilling til hvordan tiltakene skal gjennomføres og fordeling mellom skolene i løpet av våren Skoleskyss Kostnadene til skoleskyss er undervurdert i opprinnelig budsjett for Årets budsjett er revidert for å kunne ta høyde for de virkelige kostnadene. Det foreslås et samlet budsjett til skoleskyss på kroner ( kroner i opprinnelig budsjett for 2009). Foreslått budsjett tar høyde for videreføring av dagens skyssordning. En stor del av kostnadene er knyttet til sikringskjøring minimum kroner. Omfangen av sikringskjøring har vært vurdert i Pga manglende vurdering av trafikksikkerhet mv. ble det ikke foretatt noen endringer i dagens skyssopplegg. Det tas sikte på å foreta en ny vurdering i løpet av våren

24 Gjesteelever Det er budsjettert med kroner til betaling av ordinær undervisning for kommunens elever som går i skole i annen kommune ( kroner i 2009). Det er budsjettert med kroner i betaling fra andre kommuner for ordinær undervisning av elever som går i skolene i Rennebu. ( kroner i 2009). Spesialundervisning (skoler og barnehager) Det er budsjettert med 167 lærertimer pr. uke til spesialundervisning (ca. 3,3 mill. kroner). Lærertimene er budsjettert på den enkelte skole/ barnehage. Spesialundervisning av elever som går på skole i andre kommuner er budsjettert under ansvar Generelt for alle skolene Det er i løpet av 2009 foretatt en gjennomgang av skolenes budsjettrammer. Det er foretatt en omfordeling mellom skolene og mellom lønn og andre utgifter. Timetallet i skolene er redusert for å gi plass til økte driftsutgifter. Ny fordeling mellom skolene er vedtatt av HOO. Enhetens budsjettramme er beregnet med utgangspunkt i elevtallet, et beregnet antall grupper/klasser, en grunnressurs, og erfaringstall vedr.drift av bygningene. 8.6 Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole Ansvar Budsjett Budsjett Regnskap Årsverk Berkåk skole/ R Ungdomsskole ca SFO 1, Sum netto utgifter 33, Rådmannens forslag til budsjett er i samsvar med vedtatt økonomiplan. Elevtall ved Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole. Tall pr. oktober 2009: 2009/ / Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse SUM