Rådmannens. forslag til. Budsjett Datert

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rådmannens. forslag til. Budsjett 2012. Datert 03.11.2011."

Transkript

1 Rådmannens forslag til Budsjett 2012 Datert

2 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT KOMMUNENS FELLESINNTEKTER KOMMUNENS FELLESUTGIFTER FORDELING PÅ ENHETENE ENHETENES/ ANSVARSOMRÅDENES BUDSJETT Folkevalgte styringsorganer Sentraladministrasjonen Reserverte bevilgninger PP-tjenesten Felles skole/ barnehage Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole Nerskogen skole Voll skole Innset skole Innset og Vonheim barnehage Nerskogen og Voll barnehage Enheten lege, fysioterapi og helsesøster NAV/ sosiale tjenester Barnevern Felles helse og pleie/omsorg Enheten hjemmebasert pleie og omsorg Enheten institusjonsbasert pleie og omsorg Enheten kultur og fritid Kirkelig fellesråd Enheten landbruk og miljø Næringsengasjement forøvrig Enheten teknisk drift Diverse utgifter og inntekter INVESTERINGSBUDSJETTET KOMMUNENS LÅNEGJELD, GARANTIANSVAR OG FOND MÅLSETTINGER GEBYRER OG BETALINGSSATSER FOR

4 1. RÅDMANNENS INNLEDNING Rådmannens forslag til årsbudsjett 2012 bygger i hovedsak på Rennebu kommunestyres vedtak Økonomiplan for perioden og regjeringas framlegg til statsbudsjett Forslag til årsbudsjett 2012 er i stor grad et økonomidokument da kommunens målsettinger og prioriteringer vedtas i økonomiplanen som behandles om våren. Hvis det da ikke fram til årsbudsjettbehandlinga skjer store endringer i kostnads- og inntektsforutsetningene vil årsbudsjettet i stor grad bli en framskriving av den drift og de rammer som ble vedtatt i økonomiplanen. Kommunestyret vedtok kommuneplanens strategidel med satsingsområder, strategier og mål for Til denne planen er det vedtatt ulike handlingsmål for økonomiplanperioden og til orientering er disse gjengitt i kapittel 11. Gjennomgang og revidering av disse vil bli gjort våren 2012 i forbindelse med behandling av økonomiplan Rådmannens forslag er i balanse, men det foreligger noen nye forutsetninger i forhold til vedtatt økonomiplan. De mest omfattende endringene er sterkt økende behov innen barnevernet, flere barn i Voll barnehage, mulig tilslutning til Trøndelag Brann- og Redningstjeneste (TBRT) og videreføring av ordninga med sommerarbeidsplasser for ungdom, jfr. budsjettkommentarene. Kommunestyret vedtar rammer for enhetene ikke detaljbudsjett. Rådmannen kan deretter disponere rammene i.h.t. vedtatt reglement. Rådmannen har videredelegert sin myndighet til enhetslederne. Fra og med årsavslutning 2011 gis enhetene mulighet til at budsjettmessig mindreforbruk det ene året kan overføres og disponeres neste budsjettår. Dette som et ledd i å øke enhetenes handlefrihet samt stimulere til rasjonell og fleksibel bruk av budsjettet. Det er store forskjeller mellom de ulike driftsenhetene og forutsetningene for å oppnå et mindreforbruk er ulike. Så langt råd er vil en søke å etablere et rettferdig system som kan hensynta disse ulike forutsetningene. Vi har hatt et for høyt sykefravær og i samarbeid med NAV, arbeidstakerorganisasjonene og bedriftshelsetjenesten har det systematisk blitt arbeidet med tiltak for å få dette ned. Overfor noen enheter med særlig store utfordringer, blant annet helsesenteret, har det blitt iverksatt særskilte tiltak i et Nærværsprosjekt. Det er positivt at vi nå ser god framgang både for kommunen som helhet og for enkeltarbeidsplasser som helsesenteret som har halvert sitt sykefravær. Dette er imidlertid et arbeid som må pågå kontinuerlig, og i forhold til omsorgssektoren vil vi også se dette i sammenheng med tiltak i forhold til deltids- og kompetanseutfordringene. Rådmannens forslag til budsjett 2012 viderefører drifta omtrent på samme nivå som i dag. Budsjettet er imidlertid basert på relativt høye kraftpriser, og det er også usikkerhet mht rammetilskuddet da vi har hatt nedgang i folketallet. Kommunestyret har også vedtatt et mål om å bygge opp større fond slik at vi blir bedre rustet til å møte variasjoner i kraftprisene og andre økonomiske svingninger. Staten anbefaler at kommunene har et netto driftsresultat på 3 % og helst burde vi ha budsjettert med dette. Et positivt forhold i budsjettet er at vi har ei kortere gjennomsnittlig avdragstid på lånene enn hva som er vanlig. I økonomiplanen er det forutsatt at det i 2013 skal gjennomføres rasjonaliseringstiltak tilsvarende 2% av driftsbudsjettet, dvs ca. 3 millioner kroner, samt ytterligere reduksjon med 3 årsverk i 2013 og 1 årsverk i Dette er nødvendig for å få til en balansert økonomiplan, og samtidig er det uansett nyttig med en kritisk gjennomgang av eksisterende drift. Gjennomføring fra 2013 gir oss tid til å gjennomføre en god og involverende spareprosess, og 4

5 rådmannen er sammen med enhetslederne og tillitsvalgte i gang med prosessen. Det tas sikte på tiltak som i minst mulig grad rammer direkte brukerrettede tjenester. Det vil si at det primært ses på organisatoriske endringer og reduksjoner i leder- og administrative stillinger. Det forutsettes at sparetiltak kan gjennomføres uten direkte oppsigelser, og inntil videre vil ledige leder- og administrative stillinger som hovedregel bli stilt vakant. Tiltak vil bli fremmet ved behandlinga av økonomiplanen våren Rådmannen vil uavhengig av denne prosessen også peke på at vi har et stort ubenyttet inntektspotensiale gjennom muligheten til å skrive ut eiendomsskatt på hus og fritidsboliger i hele kommunen. Vi står i de kommende år overfor store utfordringer innenfor omsorgssektoren. Flere eldre, mindre privat omsorg, økte kvalitetskrav, Samhandlingsreformen er noen av de forhold som både faglig og økonomisk vil stille større krav til oss. Omsorgsplan for Rennebu gir et godt utgangspunkt for å møte disse utfordringene. Der inngår strukturelle grep hvor stikkord bl.a. er bedre samordning, større fleksibilitet, mer forebygging, økt vekt på dagtilbud og avlastning. Innenfor helse- og omsorgssektoren er tilstrekkelig tilgang på fagfolk og kompetanse ei framtidig stor utfordring, og dette forsterkes ytterligere gjennom Samhandlingsreformen. Om sistnevnte reform deltar vi i et større interkommunalt utredningsarbeid sammen med 11andre kommuner i Orkdalsregionen. Fra 1. januar 2012 blir vi også med i Legevaktsamarbeidet i Orkdalsregionen (LiO). Rennebuskolen har store felles utfordringer knyttet til nedgang i elevtall, drift og kompetanseheving på IKT, spesialundervisning og for lite med driftsmidler. Både på skoleog barnehageområdet står vi overfor faglige utfordringer, kvalitets- og kompetansekrav som gjør at tjenestenes organisering og innhold løpende må vurderes. Retten til barnehageplass gjør også at vi må ha større fleksibilitet når det gjelder antall plasser. Da prosjektet Framtidens skoler i Rennebu ble behandlet i kommunestyret ble det vedtatt at Nerskogen skole skulle evalueres etter 2 år. Det er også en utfordring at hvis det ikke kommer tilflytting så vil det fra høsten 2012 være kun 2 barn i barnehagen på Nerskogen. Interkommunalt samarbeid er en nødvendig strategi for å sikre kompetanse, redusere sårbarhet og gi muligheter for mer rasjonell drift. Av nyere dato er felles NAV og barnevern med Oppdal eksempler på vellykkede samarbeidstiltak, og aktuelle forestående tiltak er IKT og Samhandlingsreformen. Det pågår også ei utredning om samarbeid med Oppdal kommune om økonomifunksjonene. Ei utfordring for Rennebu i dette arbeidet er å finne fast(e) partner(e), men Oppdal kommune er den mest sentrale samarbeidspartner i de etablerte prosjektene. På helsesida deltar vi imidlertid i Orkdalsregionen og det er foreløpig usikkert hvilke konsekvenser det får for oss at Oppdal hittil har valgt å stå utenom det samarbeidet. Kommuneplanens strategidel setter sterkt fokus på hvordan lokalsamfunnet kan utvikles, og hvordan Rennebu kommune i samspill med innbyggere og næringsliv kan bidra til en positiv utvikling. En sentral oppgave er å få omsatt de overordnede visjoner, strategier og mål til konkrete handlinger. Arbeidet med de framtidige økonomiplaner bør ta utgangspunkt i kommuneplanens strategidel og ellers er prosjekter som Rennebu 3000, Grendeutvikling på Nerskogen, Trondheimsveien m.v. viktige for å oppnå resultater. Det er nødvendig at slikt utviklingsarbeid skjer løpende, systematisk og i et langsiktig perspektiv. Svært positivt er det i den forbindelse at Rennebu 3000 har fått prosjektmidler i tre år gjennom den nasjonale bolystsatsingen. 5

6 Hovedutfordringen for Rennebu er å hindre nedgang i folketall og unngå at vi får en skjev kjønns- og aldersutvikling. Skal en slik utvikling forhindres må det arbeides systematisk med tiltak som retter seg særlig mot næring, kvinner og ungdom. Ungdom krever allsidighet i tilbudene og forskning viser at det er attraktive arbeidsplasser og kulturtilbud som bidrar til å beholde kvinner i utkantkommuner. Rennebu har et aktivt kultur- og organisasjonsliv som et godt utgangspunkt for videreutvikling av eksisterende tilbud og for etablering av nye aktiviteter. Rennebu har et allsidig næringsliv med mange små, men relativt solide bedrifter herunder et sterkt landbruk. Det er et godt utgangspunkt for videreutvikling av eksisterende næringsliv samtidig som naturgitte forutsetninger, god teknologisk infrastruktur, beliggenhet mv kan gi nye muligheter. Det kreves samarbeid mellom aktørene og kommunen må være en god samarbeidspartner for næringslivet. Vår rolle må i hovedsak være å tilrettelegge og støtte, være døråpner, pådriver for gode kommunikasjoner samt sørge for at vi utfører egne oppgaver innen tjenesteproduksjon, infrastruktur og forvaltning på en god og effektiv måte. 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE 2.1. Generelt Regjeringen legger opp til en realvekst i de samlede inntektene til kommunesektoren på ca. 5 mrd kroner i 2012 (tilsvarende 1,4 %). Av veksten i samlede inntekter er 3,75 mrd kroner frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 3,15 mrd kroner til kommunene og 600 mill. kroner til fylkeskommunene. Realveksten i frie inntekter til kommunesektoren anslås til 1,3 %. Veksten er regnet ut fra anslått inntektsnivå i 2011 i revidert nasjonalbudsjett Realveksten kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst. Nominell vekst 4,3 %. I tillegg foreslår regjeringen å overføre 5,6 mrd kroner fra de regionale helseforetakene til kommunene for å finansiere nye oppgaver knyttet til samhandlingsreformen. Kommunene mottar overføringen som en del av rammetilskuddet. Det antas at kommunesektoren får økte utgifter knyttet til den demografiske utviklingen på ca. 2,9 mrd kroner. (mens realveksten i frie inntekter er på ca. 3,75 mrd kroner). I tillegg får kommunene økte pensjonskostnader. Økte kostnader knyttet til demografi og økte pensjonskostnader tilsvarer nesten veksten i frie inntekter. Regjeringen fastsetter den kommunale skattøren med sikte på at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 prosent av de samlede inntektene. Den kommunale skattøren økes fra 11,3 % til 11,6 %. 6

7 2.2 Konsekvenser for de ulike ansvarsområder Skole Regjeringen foreslår at det innføres valgfag på 1,5 klokketime på 8. trinn fra høsten Kommunale merutgifter for høsten 2012 er beregnet til 64,6 mill. kroner, og det foreslås at kommunene kompenseres for merutgiftene gjennom rammetilskuddet. Det tas sikte på å utvide tilbudet til 9. og 10. trinn fra henholdsvis høsten 2013 og høsten Ordningen med rentekompensasjon for investeringer i skolebygg videreføres. Alle kommunene er gitt en kvote Rennebu kommune har benyttet sin kvote i forbindelse med nybygg ved Berkåk skole. Barnehage Regjeringen vil videreføre maksimalgrensen for foreldrebetalingen nominelt inntil prisen er redusert til kr (i 2005-kroner) pr. måned. Maksimalprisen blir derfor i 2012 som i 2011, kr pr. måned for en heldagsplass. Manglende muligheter for prisregulering av foreldrebetalingen er kompensert gjennom rammetilskuddet. Det foreslås å legge om kontantstøtteordningen, slik at ordningen avvikles for toåringer fra 1. august 2012 og at det fra samme tidspunkt innføres aldersdifferensierte satser for ettåringer. Satsen for barn i alderen måneder foreslås økt til kr pr. måned, mens for barn i alderen måneder foreslås det at dagens sats på kr pr. måned videreføres. Som kompensasjon for økt barnehageetterspørsel som følge av omleggingen foreslås det å øke rammetilskuddet til kommunene med ca. 90 mill. kroner i Samhandlingsreformen Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og som er tilpasset den enkelte bruker. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, og på brukerinnflytelse. Videre vil avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus være vesentlige deler av samhandlingsreformen. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles. Utredning og behandling av hyppig forekommende sykdommer og tilstander skal desentraliseres når dette er mulig. Utredning og behandling av sjeldne sykdommer og tilstander skal sentraliseres der det er nødvendig for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting. Reformen skal gjennomføres over tid fra 1. januar For å nå målene i reformen mener regjeringen at det er nødvendig med et bredt sett av virkemidler. De mest sentrale virkemidlene, som er nærmere beskrevet i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon, er: 7

8 Lovpålagt samarbeidsavtale mellom kommuner og regionale helseforetak Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter fra dag en Ny kommunal plikt til å tilby døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp (det tas sikte på ikrafttredelse fra ) Økt innsats i folkehelsearbeid og forebygging i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgstjenesten Regjeringen vil styrke innsatsen for personer med demens og deres pårørende, og har et mål om å innføre lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitets-tilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Regjeringen foreslår at det bevilges 150 mill. kroner til et eget øremerket stimuleringstilskudd, slik at flere mennesker med demens kan få et dagaktivitets-tilbud deler av uken i Det forutsettes at kommunene dekker nødvendig opptrapping av årsverk innenfor veksten i de frie inntektene. Tilskuddet skal innlemmes i rammetilskuddet til kommunene når tilbudet er bygget videre ut. Regjeringen har som mål å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for å dekke behovet for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Investeringstilskuddet er et sentralt virkemiddel. For perioden er målet å gi tilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgnstjenester. Regjeringen foreslår at det bevilges tilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger i Barnevern Regjeringen tar fortsatt sikte på å øke kapasiteten i barnevernet i kommuner med særskilte behov. Regjeringen foreslår derfor å øremerke 290 mill. kroner til det kommunale barnevernet i 2012, en økning på 50 mill. kroner fra Økningen vil bli benyttet til 70 nye stillinger i barneverntjenesten og til veiledet praksis av nyutdannede og nytilsatte i barnevernet. 8

9 2.3 Pris- og lønnsforutsetninger Regjeringen legger til grunn en prisvekst på kommunale varer og tjenester på ca. 1,75 % og en lønnsvekst på 4,0 %. Gjennomsnittlig lønns- og prisstigning anslås til 3,25 %. Pensjonskostnadene Kommunens ansatte bortsett fra skolens pedagogiske personale er medlemmer av KLP s pensjonsordninger. Lærerne er medlemmer av Statens pensjonskasse. KLP har varslet en betydelig økning i pensjonspremien. I opprinnelig vedtatt budsjett for 2011 er det budsjettert med en pensjonspremie på 13,3 % av pensjonsgrunnlaget. Rådmannen har budsjettert med en pensjonspremie i KLP på 20,9 % for Dette utgjør en økning på 57 %. Økt pensjonspremie gjør at enhetenes budsjettrammer øker forholdsvis meget vesentlig mer enn 3,25 % - som tilsvarer gjennomsnittlig lønns- og prisstigning. Kommunens pensjonskostnader øker imidlertid bare i liten grad. Kostnadene regnskapsføres iht regler fastsatt av departementet og er fastsatt slik at kostnadene vil være relativt stabil fra år til år. Pensjonspremien som kommunen betaler utgjør ca. 6,2 mill. kroner mer enn den budsjetterte kostnaden. Forskjellen mellom betalt premie og kostnadene regnskapsføres med 1/15 hver år i 15 år framover. Forskjellen mellom betalt premie og regnskapsført kostnad inntektsføres i 2012 på en sentral budsjettpost. Enhetene belastes betalt premie. Det blir en stor likviditetsmessig utfordring for kommunene i 2012 når kommunene skal betale en premie som er vesentlig større enn det som regnskapsføres. 3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN De frie inntektene er budsjettert på omtrent samme reelle nivå som i økonomiplanen. Dog får vi tildelt ekstra skjønnsmidler knyttet til kompetansebehov på kroner. Regjeringen foreslår å indeksregulere maksimumstakstene på kraftverk. For 2012 foreslås en indeksregulering på 5 %. 5 % økning av eiendomsskatten representerer kroner. Det var ikke forutsatt indeksregulering i vedtatt økonomiplan. Rennebu kommune selger store mengder konsesjons- og tilleggskraft. Det ble våren 2011 inngått avtaler om salg av krafta som sikret Rennebu kommune inntekter på ca. 15,2 mill. kroner i I økonomiplanen ble det imidlertid budsjettert med inntekter på 17,8 mill. kroner. Pr. utgangen av september ligger vi an til å få inntekter på ca. 16,6 mill. kroner i Rådmannen budsjetterer med 17,8 mill. kroner mao det samme som er forutsatt i vedtatt økonomiplan. Det knytter seg betydelig usikkerhet til budsjettanslaget. 9

10 Rådmannen foreslår at det budsjetteres med ei gjennomsnittlig rente på 3,16 % i 2012 (gjennomsnittet av renta på lån med flytende og fast rente). I vedtatt økonomiplan er det lagt til grunn ei gjennomsnittlig rente på 3,9 % i Vedtatt økonomiplan legger opp til nye driftstiltak eller økt driftsbudsjett på en del områder. Tiltakene er lagt inn i rådmannens forslag til budsjett. Dette gjelder: - Møteutgifter folkevalgte kr Nytt dagsenter helårsvirkning (etablert sommeren 2011) kr Spes. ped i barnehage og skole kr Barnevern kr Strømutgifter Rennebuhallen kr Tilknytning til ny legevaktsentral kr I vedtatt økonomiplan er det budsjettert med 8 lærlingeplasser. Rådmannen har i sitt budsjettframlegg foreslått 5 lærlingeplasser våren 2012 og 8 lærlingeplasser høsten lærling blir ferdig våren Det tas inn 4 nye lærlinger høsten En del tiltak eller kostnadsøkninger er innarbeidet i budsjettframlegget utover det som var forutsatt i vedtatt økonomiplan. Følgende: - Barnevern kr Betaling for barnehageplasser i andre kommuner kr Voll barnehage (flere barn og økt bemanning) kr Fysioterapi ca. kr Noen mindre tillegg kr Brannvern tilslutning til TBRT kr Sommervikarer * kr SUM kr Budsjettrammen til NAV foreslås redusert med ca kroner sammenlignet med vedtatt økonomiplan. Kommunen får nytt ansvar i forbindelse med samhandlingsreformen. Staten kompenserer økte kostnader gjennom rammetilskuddet. Det ble gitt en tilleggsbevilgning til innleie av sommervikarer sommeren Ordningen foreslås videreført. Det etableres et nytt valgfag i ungdomsskolen fra høsten Staten kompenserer økte kostnader gjennom rammetilskuddet. 10

11 4. ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter 1. Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse * Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter 11. Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer * Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter 20. Renteinntekter, provisjoner og andre fin.utg Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter 23. Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Avdrag Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner 30. Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve 34. Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk * Tall for Gauldalsregionen skolesamarbeid inngår i budsjett-tallene for 2011 med totale utgifter og inntekter på ca. 2,7 mill. kroner. Gauldalsregionen ligger ikke i budsjettet for

12 Vi budsjetterer ikke moms og momskompensasjon. Moms og momskompensasjon inngår imidlertid i regnskapstallene for I rad nr. 3 overføringer med krav til motytelse er det inntektsført momskompensasjon med ca. 9,6 mill. kroner (kompensasjon for betalt moms i drifts- og investeringsregnskapet). I rad nr. 15 overføringer er det utgiftsført moms med ca. 3,9 mill. kroner. Vi budsjetterer ikke sykerefusjon. I 2010 regnskapsførte vi refusjonsinntekter på ca. 11. mill. kroner (Rad 3). (tilsvarende 13 mill. kroner i 2009). Rammetilskudd (rad 4) øker bl.a pga kompensasjon i forbindelse med samhandlingsreformen (3,6 mill. kroner). Rammetilskuddet ble økt fra 2010 til 2011 pga innlemming av driftstilskuddet til barnehager. Dette ga en tilsvarende reduksjon i øremerka tilskudd i rad 3. Årlige avdrag er økt pga økt lånegjeld.. Vi betaler pr. 1. november ei rente på ca. 3,15 % på kommunens lån. Det er budsjettert med ei rente på 3 % på de lånene som har flytende rente. Netto driftsresultat er resultatet som framkommer etter at alle driftsutgifter, driftsinntekter, renter og avdrag er tatt med. Avskrivninger påvirker ikke netto driftsresultat. Netto driftsresultat sier oss noe om hva kommunen har igjen til avsetninger og investeringer. Departementet anbefaler at netto driftsresultat over tid bør være minst 3 % av kommunens driftsinntekter. Netto driftsresultat er negativt i forslag til budsjett for Dette betyr at vi bruker av oppsparte midler/fond. Vi budsjetterer ikke med moms på investeringer. Momsen blir inntektsført i driftsregnskapet og overført til investeringsregnskapet til dekning av betalt moms. Dette vil bidra til et positivt netto driftsresultat i regnskapet slik at vi totalt sett vil komme ut i omtrent 0 null. Men allikevel har vi et stramt budsjett. Vi bruker av oppsparte fond innenfor vann og avløp. Dette bidrar til et negativt netto driftsresultat. Vi har hatt flere år med gode netto driftsresultat. Resultatet ville imidlertid vært svakere uten momsen på investeringene. 12

13 5. KOMMUNENS FELLESINNTEKTER Budsjettskjema 1 A Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte og indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg., provisjoner og andre finansutg Avdrag på lån Netto finansinntekter/ utgifter Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift før korrigeringer Skatt på inntekt og formue Det er budsjettert med en skatteinngang på 40,4 mill. kroner i Skatteinngangen tom utgangen av september 2011 er en god del bedre enn budsjettert et avvik på mer enn 1 mill. kroner. Rennebu kommune hadde en svakere utvikling i skatteinngangen enn gjennomsnittskommunen i I 2011 har vi hittil hatt en bedre utvikling i skatteinngangen enn gjennomsnittlig. Vi får mindre inntektsutjevning når vi har en bedre skattevekst enn gjennomsnittlig. Motsatt når vi har svakere skattevekst enn gjennomsnittlig. Regjeringen fastsetter den kommunale skattøren med sikte på at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 prosent av de samlede inntektene. Den kommunale skattøren økes fra 11,3 % til 11,6 %. Regjeringen legger til grunn at kommunene i gjennomsnitt får en økning i skatteinntektene på ca. 4,5 % fra 2011 til Det budsjetteres med skatt på inntekt og formue på til sammen 41,5 mill. kroner. 13

14 Rammetilskudd Det budsjetteres med et samlet rammetilskudd på 89,3 mill. kroner. For 2011 er det budsjettert med rammetilskudd på 80,9 mill. kroner. Tallene for 2011 og 2012 er ikke helt sammenlignbare. Kommunene mottar tilskudd knyttet til samhandlingsreformen gjennom rammetilskuddet i For Rennebu kommune utgjør dette 3,6 mill. kroner. Rennebu kommune er tildelt ekstraordinære skjønnsmidler til styrking av kompetanse på kroner i Dette er frie midler, men det ligger forventninger om at kommunen iverksetter tiltak for å styrke kompetansen innenfor enkelte tjenesteområder. Fra 2011 ble flere øremerka tilskudd lagt inn i rammetilskuddet: Driftstilskudd til barnehager Tilskudd til tiltak for barn i førskolealder med særskilte behov for oppfølging Tilskudd til kvalifiseringsprogrammet Rammetilskuddet for 2012 består av følgende hoveddeler: Innbyggertilskudd et likt tilskudd pr. innbygger. (ca. 54 mill. kroner) Utgiftsutjevning (ca. 19,2 mill. kroner) Inntektsutjevnende tilskudd (ca. 9,6 mill. kroner) Småkommunetilskudd (ca. 5 mill. kroner) Ordinært skjønn ( kroner) Særskilt skjønn - kompetanse-utfordringer. ( kroner) Diverse (ca kroner) Utgiftsutjevningen beregnes med utgangspunkt i aldersfordeling, antall psykisk utviklingshemmede, geografiske kriterier osv. Det inntektsutjevnende tilskuddet skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommuner. Skatteinntektene utjevnes fortløpende gjennom året. Skatteinngangen i 2012 (skatteinngangen i Rennebu og kommunesektoren samlet) avgjør derfor det inntektsutjevnende tilskuddet. Innbyggertilskuddet og deler av det utgiftsutjevnende tilskuddet fastsettes med utgangspunkt i folketall og aldersfordeling pr Inntektsutjevnende tilskudd beregnes i forhold til folketallet pr Det knytter seg alltid usikkerhet til skatteinngangen kommende år og dermed også inntektsutjevningen. Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning er derimot å anse som endelige tall under forutsetning av at stortinget ikke vedtar korrigeringer i overføringene til kommunene i løpet av året. Departementet presenterer hvert år et anslag for hver kommune. For Rennebu kommune anslår departementet samlede inntekter fra skatt og rammetilskudd på 137,3 mill. kroner i

15 Departementet har i sine beregninger av inntektsutjevningen tatt utgangspunkt i folketallet pr og antatt skatteinngang. Det er imidlertid folketallet pr og skatteinngangen i 2012 som bestemmer størrelsen på inntektsutjevningen. KS har utarbeidet to alternative beregninger av kommunenes skatteinntekter og rammetilskudd for Innbyggertilskudd og utgiftsutjevnende tilskudd er beregnet likt i de to alternativene med basis i folketallet pr Inntektsutjevningen i de to alternativene er beregnet med utgangspunkt i folketallet pr. hhv og Alternativet som tar utgangspunkt i folketallet pr kommer ut med det samme anslaget som departementet. Alternativet som tar utgangspunkt i folketallet pr kommer ut med ca. 1,2 mill. kroner i mindre inntekter enn det andre alternativet for Rennebus vedkommende. Det foreslås at skatt på formue og inntekt, naturressursskatt og rammetilskudd til sammen budsjetteres med 137,3 mill. kroner. Dette er identisk med det tallet som framkommer av departementets beregninger. Eiendomsskatt Det skrives ut eiendomsskatt på verker og bruk i hele kommunen og boliger og næringseiendommer på Berkåk. Eiendomsskatten fra kraftanleggene beregnes av en takst på kraftanleggene. Taksten fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig kraftproduksjon og gjennomsnittlig spotpris de siste fem årene, selskapenes kostnader m.v. Det fastsettes en minimumsgrense for eiendomsskatten på kraftanlegg med utgangspunkt i gjennomsnittlig kraftproduksjon de siste 7 år. Minimumsgrensen sikrer kommunen en viss eiendomsskatt selv om selskapene har store kostnader. Det fastsettes en tilsvarende maksimumsgrense. Kraftverkene i Orkla har etter de vanlige takseringsreglene nådd en takst som overstiger maksimumsgrensen. Kraftanleggene blir derfor beskattet med basis i maksimumstakstene. Rennebu kommune mottok eiendomsskatt på ca. 11,2 mill kroner i I vedtatt økonomiplan er det budsjettert med årlige inntekter fra eiendomsskatt på 11 mill. kroner. Regjeringen foreslår at maksimumsgrensene for eiendomsskatte-takstene indeksreguleres med virkning fra 2012 første år indeksreguleres grensene med 5 %. Pga at kraftanleggene i Rennebu beskattes iht maksimumstakstene øker eiendomsskatten fra kraftverkene i Orkla med ca. 5 % - som betyr i underkant av kroner. Rådmannen foreslår at det budsjetteres med eiendomsskatt på 11,5 mill. kroner. Eiendomsskatt fra verker og bruk utgjør 10,9 mill. kroner og eiendomsskatt fra boliger og næringseiendommer på Berkåk utgjør kroner. Eiendomsskatteloven ble endret i Det er nå mulig å skrive ut eiendomsskatt på boliger, hytter og næringseiendommer i hele kommunen. Eiendomsskatteinntektene kan økes ganske betraktelig dersom det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen. Rennebu har ca fritidsboliger (utenom setereiendommer) og over

16 boliger utenom Berkåk. Dersom boliger og fritidsboliger i gjennomsnitt får en takst på kroner og at det ikke etableres bunnfradrag - kan vi regne med ei inntekt på ca. 7,7 mill. kroner for boligeiendommer utenom Berkåk og fritidsboliger. Kommunestyret har uttalt at en ikke ser det som formålstjenlig å utvide eiendomsskatten til boliger og fritidsboliger utenom Berkåk på nåværende tidspunkt. Det kan foretas en generell omtaksering av verker og bruk (utenom kraftverkene) og boliger hvert 10 år. Takstene på verker og bruk ble økt i Det er derfor mulig å foreta en ny generell omtaksering av verker og bruk. Det ble innført eiendomsskatt på Berkåk i 1994 (boliger og næringseiendommer). Det er ikke foretatt noen generell omtaksering siden skatten ble innført. Regjeringen uttaler at de vil legge fram et forslag om at de nye ligningstakstene for boliger skal legges til grunn for fastsetting av eiendomsskatten på boliger. Regjeringens forslag blir lagt ut til høring før endelig behandling i stortinget. De nye reglene vil tidligst kunne få virkning fra og med Det er naturlig å avvente hva som skjer med regjeringens forslag til nye regler før det eventuelt fattes vedtak om ny taksering. Rådmannen foreslår derfor ingen generell omtaksering i denne omgang. Andre direkte og indirekte skatter Her inngår naturressursskatt fra kraftverkene og konsesjonsavgifter. Naturressursskatt Det budsjetteres med en naturressursskatt fra kraftverkene på 7 mill. kroner. I 2010 utgjorde naturressursskatten kroner. (naturressursskatten inngår i rad nr. 4 i budsjettskjema 1 A). Kommunen mottar en naturressursskatt på 1,1 øre pr. kwh. Gjennomsnittlig kraftproduksjon den siste 10-årsperioden legges til grunn for beregning av naturressursskatten. Konsesjonsavgifter Konsesjonsavgiftene fastsettes av NVE. Avgiftene prisreguleres hvert 5 år. Avgiften ble prisregulert siste gang i Det er budsjettert med samme beløp som vi fikk tildelt i Konsesjonsavgiftene avsettes til næringsfondet. Andre generelle statstilskudd Investeringskompensasjon Staten kompenserer renter og avdrag på lån pålydende ca. 13 mill. kroner til omsorgsboliger, sykehjem og skole. I tillegg kompenseres renter av lån til skole pålydende ca. 14,7 mill. kroner. Det budsjetteres med en samlet kompensasjon på kroner i

17 Andre andre generelle statstilskudd I 2010 mottok vi et særskilt skjønnstilskudd til barnehager på ca. 1,1 mill. kroner. Skjønnstilskuddet inngår i rammetilskuddet fra og med Det er budsjettert med kroner i boligtilskudd. Kommunen formidler boligtilskudd fra Husbanken. Salg av kraft Rennebu kommune har en samlet kraftmengde på 63,09 GWh hvorav 44,023 GWh er konsesjonskraft. 18,986 GWh er tilleggskraft fra Grana som kommunen innløser for en pris tilsvarende konsesjonskraftpris + 50 % tillegg. Kommunen kjøper konsesjonskrafta til en pris som fastsettes av NVE etter bestemte regler. Denne prisen er vanligvis rimelig i forhold til markedsprisen. Kraftmengden selges via megler. Kommunen er garantert en minstepris. Inntektene blir imidlertid større dersom megler oppnår bedre priser. I 2010 hadde kommunen 9,9 mill. kroner i inntekter fra salg av kraft. Det er budsjettert med 15,3 mill. kroner i 2011 (revidert budsjett). Vi mottar antagelig litt mindre enn budsjettert. I økonomiplanen er det budsjettert med ei inntekt på 17,8 mill. kroner i Avtalene som er inngått for 2012 sikrer kommunen ei inntekt som omtrent tilsvarer 15,2 mill. kroner. Prognosene pr. utgangen av september 2011 indikerer imidlertid ei inntekt på ca. 16,6 mill. kroner i Det foreslås å budsjettere med inntekter på 17,8 mill. kroner i Inntektene fra salg av kraft inngår i rad nr. 6 (andre overføringer) i tabellen økonomisk oversikt drift kapittel 4. Forskjellen mellom prognosen pr. utg. av september og forslag til budsjett utgjør 1,2 mill. kroner som tilsvarer en forskjell i strømprisen på ca. 2 øre/kwh. Budsjettanslaget er svært usikkert. Rådmannen har imidlertid valgt å budsjettere med samme beløp som i vedtatt økonomiplan. Bruk av fond Det budsjetteres med følgende bruk av fond: Bruk av enhetenes fond Bruk av næringsfondet * Bruk av tiltaksfondet Vann, avløp og septiktømming SUM * Pr. utgangen av 2010 har Rennebu kommune et lån på kr i næringsfondet. Lånet ble tatt opp i forbindelse med kjøp av aksjer i NCP. Dette lånet skal ifølge vedtak i kommunestyret nedbetales med kroner pr. år. Det budsjetteres med at det brukes av årets avkastning av næringsfondet til å betale ned på dette lånet. Dette kommer i tillegg til ovennevnte bruk av næringsfondet. 17

18 6. KOMMUNENS FELLESUTGIFTER Renter Rennebu kommune har pr ei samla lånegjeld på ca. 150 mill. kroner. Herav et lån pålydende 27,8 mill. kroner med fastrente på 4,28 % og lån pålydende 2,5 mill. kroner med fastrente på 2,2 %. Resten av lånegjelda har flytende rente. Staten kompenserer renter og avdrag av lån pålydende ca. 13 mill. kroner og renter av lån pålydende ca. 14,7 mill. kroner. Kommunen betaler ei flytende rente på 3,15 % i Kommunalbanken pr. utgangen av oktober Storparten av kommunens lån er i Kommunalbanken. Kommunalbankens rente er vanligvis 0,75 prosentpoeng høyere enn styringsrenta i Norges Bank. Pr. oktober 2011 er renta i Kommunalbanken 0,9 prosentpoeng høyere enn styringsrenta. Dette har sammenheng med uroen i finansmarkedet. Styringsrenta i Norges Bank er f.t. på 2,25 %. Norges Bank uttaler den 19. oktober 2011 at styringsrenta bør ligge i intervallet 1,75 til 2,75 % fram til neste Pengepolitisk rapport legges fram 14. mars 2012, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye forstyrrelser. Så langt tyder det på at styringsrenta blir uendret ei god tid framover. Men dette avhenger selvsagt av den internasjonale økonomiske situasjonen. Rådmannen budsjetterer med ei rente på 3 %. Samme forutsetning er lagt til grunn for budsjettert rentekompensasjon. Avdrag Det er budsjettert med avdrag iht inngåtte låneavtaler. Rennebu kommune har ei kortere gjennomsnittlig avdragstid på sine lån enn gjennomsnittlig i kommunesektoren. Avsetninger til fond Det budsjetteres med følgende avsetninger til fond: Konsesjonsavgifter avsettes til næringsfondet Renter av næringsfondet avsettes til næringsfondet Renter av andre bundne fond avsettes til respektive fond Regionale utviklingsmidler avsettes til tiltaksfondet Avsetning bilfond hjemmesykepleien * Avsetning til fond for feiervesenet SUM * Det avsettes årlig et beløp til hjemmesykepleiens bilfond. Fondet benyttes når hjemmesykepleien skal kjøpe ny(e) bil(er). Den årlige avsetningen er for liten til å dekke det årlige verditapet. 18

19 Avskrivninger Det beregnes kalkulatoriske avskrivninger av kommunens anlegg innenfor VAR-sektorene. De kalkulatoriske avskrivningene kostnadsføres på budsjettkapitlene innenfor VAR og dekkes inn gjennom avgifter. Regnskapet belastes avskrivninger på kommunens eiendommer iht de avskrivningsregler som er fastsatt av departementet. Avskrivninger kommer i tillegg til den netto budsjettramma som vedtas for hver enkelt enhet. Avskrivningene påvirker ikke kommunens netto driftsresultat ettersom de både kostnadsføres og inntektsføres med samme beløp (hhv. rad nr. 16 og 28 i tabellen økonomisk oversikt drift kapittel 4). 7. FORDELING PÅ ENHETENE Disponibelt beløp fra budsjettskjema 1 A (kapittel 5) fordeles på enhetene. 18. Til fordeling drift før korrigeringer Korrigeringer: Generelle statstilskudd ført på enhetene Skjønnstilskudd ført på enhetene Ubundne avsetninger ført på enhetene Bundne avsetninger ført på enhetene Bruk av ubundne fond ført på enhetene Bruk av bundne fond ført på enhetene Renteutgifter ført på enhetene Renteinntekter ført på enhetene Avdrag ført på enhetene Mottatte avdrag ført på ansvar Utlån og kjøp av aksjer ansvar 800 og Momskompens. investeringer ansvar Nto driftsinnt. ført på ansvar 800 og (salg av kraft og premieavvik) Tilskudd ressurskrevende brukere Avskrivninger ført på ansvar Motpost avskrivninger Mindreforbruk Andre korrigeringer Korrigert sum til fordeling:

20 Budsjettskjema 1 B Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap Fordeles slik på enhetene: Folkevalgte organer og kontroll Sentraladministrasjonen og fellesutgifter Reserverte bevilgninger Felles skole og felles barnehage PPT Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole Nerskogen skole Voll skole Innset skole Nerskogen og Voll barnehage Innset og Vonheim barnehage Sosiale tjenester Barnevern Felles helse og pleie/omsorg Enheten lege, fysioterapi og helsesøster Hjemmebasert pleie og omsorg Institusjonsbasert pleie og omsorg Enheten kultur og fritid Kirkelig fellesråd Enheten landbruk, miljø og tiltak Næringsengasjement Enheten teknisk drift Diverse Sum fordelt på enhetene Enhetenes rammer er oppgitt ekskl. avskrivninger. 20

Rådmannens. forslag til. Budsjett 2011 01.11.2010.

Rådmannens. forslag til. Budsjett 2011 01.11.2010. Rådmannens forslag til Budsjett 2011 01.11.2010. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE... 5 3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN... 7 4. ØKONOMISK

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Rådmannens forslag til

Rådmannens forslag til Rådmannens forslag til Budsjett for 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE... 4 3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN... 7 4. ØKONOMISK OVERSIKT

Detaljer

Formannskapets forslag til

Formannskapets forslag til Formannskapets forslag til Budsjett for 2010 Behandlet av formannskapet i møte den 30.11. og 01.12.2009. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 4 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE...

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014. Kommunestyrets vedtak i sak 94/13 i møte 20. november 2013

ÅRSBUDSJETT 2014. Kommunestyrets vedtak i sak 94/13 i møte 20. november 2013 ÅRSBUDSJETT 2014 Kommunestyrets vedtak i sak 94/13 i møte 20. november 2013 3 Kommunestyrets vedtak årsbudsjett 2014 3.1 Generelle forhold 3.1.1 Visjon og satsningsområder Den visjon og de overordnede

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN Berlevåg kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 23.11.2011 Tid: 18:00 Merk tiden! Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 78 20 00 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO:

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: Sirdal kommune Budsjett 2015 - Økonomiplan 2015-2018 LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/135 Formannskapet 13.11.2014 14/32 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen Berg kommune Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 20.11.2012 Tid: 12.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig

Detaljer

Følgende endringer er lagt til grunn i årsbudsjett for 2006 i forhold til konsekvensjustert årsbudsjettet :

Følgende endringer er lagt til grunn i årsbudsjett for 2006 i forhold til konsekvensjustert årsbudsjettet : ÅRSBUDSJETT 2006 Faglig tilråding: Følgende endringer er lagt til grunn i årsbudsjett for 2006 i forhold til konsekvensjustert årsbudsjettet : Under hvert enkelt av tiltakene beskrives gjennomføringer

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune Regnskapsrapport 2. tertial 2013 for Overhalla kommune 0100 Styrings-/kontrollorganer Prognosen for den politiske virksomheten viser at en vil få et overforbruk i underkant av kr 100.00. Hovedårsaken knyttes

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Formannskapets innstilling til økonomiplan

Formannskapets innstilling til økonomiplan Formannskapets innstilling til økonomiplan Endringer i forhold til rådmannens forslag er markert med gul farge 3.13 Kalkulasjon av disponible driftsmidler Basisforutsetninger: 2012 2013 2014 2015 Generell

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon)

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017

BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 SIRDAL KOMMUNE BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 VEDTATT KOMMUNESTYRET 12.12.13 Arne Eiken 06.01.2014 1 Sirdal kommune Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 14624/2013-2013/286

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Ibestad Budsjettrapport: Ibestad

Ibestad Budsjettrapport: Ibestad Rapportmal: Artsrapport med alle detaljert 25. januar 2011 kl 16.52 Side Beskrivelse Skatt Ordinært Skatt Andre Andre Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Netto Dekning Til Til Bruk Bruk Bruk

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/768 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 14.11.2010 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.11.2010 115/10 Kommunestyret 14.12.2010 77/10

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Saksframlegg. Revidert budsjett - Tertialrapport for første tertial 2013

Saksframlegg. Revidert budsjett - Tertialrapport for første tertial 2013 Søgne kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2013/1589-17569/2013 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 23.05.2013 Saksframlegg Revidert budsjett - Tertialrapport for første tertial 2013 Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Saksbehandler: Dag Ivar Staurseth Saksfremlegg Arkivsaksnr: 11/1456

Saksbehandler: Dag Ivar Staurseth Saksfremlegg Arkivsaksnr: 11/1456 FLEKKEFJORD KOMMUNE Saksbehandler: Dag Ivar Staurseth Saksfremlegg Arkivsaksnr: 11/1456 Arkiv: 145, 151 SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 16.11.2011 153/11

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer