Rådmannens. forslag til. Budsjett Datert
|
|
- Anette Hovland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rådmannens forslag til Budsjett 2012 Datert
2 2
3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT KOMMUNENS FELLESINNTEKTER KOMMUNENS FELLESUTGIFTER FORDELING PÅ ENHETENE ENHETENES/ ANSVARSOMRÅDENES BUDSJETT Folkevalgte styringsorganer Sentraladministrasjonen Reserverte bevilgninger PP-tjenesten Felles skole/ barnehage Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole Nerskogen skole Voll skole Innset skole Innset og Vonheim barnehage Nerskogen og Voll barnehage Enheten lege, fysioterapi og helsesøster NAV/ sosiale tjenester Barnevern Felles helse og pleie/omsorg Enheten hjemmebasert pleie og omsorg Enheten institusjonsbasert pleie og omsorg Enheten kultur og fritid Kirkelig fellesråd Enheten landbruk og miljø Næringsengasjement forøvrig Enheten teknisk drift Diverse utgifter og inntekter INVESTERINGSBUDSJETTET KOMMUNENS LÅNEGJELD, GARANTIANSVAR OG FOND MÅLSETTINGER GEBYRER OG BETALINGSSATSER FOR
4 1. RÅDMANNENS INNLEDNING Rådmannens forslag til årsbudsjett 2012 bygger i hovedsak på Rennebu kommunestyres vedtak Økonomiplan for perioden og regjeringas framlegg til statsbudsjett Forslag til årsbudsjett 2012 er i stor grad et økonomidokument da kommunens målsettinger og prioriteringer vedtas i økonomiplanen som behandles om våren. Hvis det da ikke fram til årsbudsjettbehandlinga skjer store endringer i kostnads- og inntektsforutsetningene vil årsbudsjettet i stor grad bli en framskriving av den drift og de rammer som ble vedtatt i økonomiplanen. Kommunestyret vedtok kommuneplanens strategidel med satsingsområder, strategier og mål for Til denne planen er det vedtatt ulike handlingsmål for økonomiplanperioden og til orientering er disse gjengitt i kapittel 11. Gjennomgang og revidering av disse vil bli gjort våren 2012 i forbindelse med behandling av økonomiplan Rådmannens forslag er i balanse, men det foreligger noen nye forutsetninger i forhold til vedtatt økonomiplan. De mest omfattende endringene er sterkt økende behov innen barnevernet, flere barn i Voll barnehage, mulig tilslutning til Trøndelag Brann- og Redningstjeneste (TBRT) og videreføring av ordninga med sommerarbeidsplasser for ungdom, jfr. budsjettkommentarene. Kommunestyret vedtar rammer for enhetene ikke detaljbudsjett. Rådmannen kan deretter disponere rammene i.h.t. vedtatt reglement. Rådmannen har videredelegert sin myndighet til enhetslederne. Fra og med årsavslutning 2011 gis enhetene mulighet til at budsjettmessig mindreforbruk det ene året kan overføres og disponeres neste budsjettår. Dette som et ledd i å øke enhetenes handlefrihet samt stimulere til rasjonell og fleksibel bruk av budsjettet. Det er store forskjeller mellom de ulike driftsenhetene og forutsetningene for å oppnå et mindreforbruk er ulike. Så langt råd er vil en søke å etablere et rettferdig system som kan hensynta disse ulike forutsetningene. Vi har hatt et for høyt sykefravær og i samarbeid med NAV, arbeidstakerorganisasjonene og bedriftshelsetjenesten har det systematisk blitt arbeidet med tiltak for å få dette ned. Overfor noen enheter med særlig store utfordringer, blant annet helsesenteret, har det blitt iverksatt særskilte tiltak i et Nærværsprosjekt. Det er positivt at vi nå ser god framgang både for kommunen som helhet og for enkeltarbeidsplasser som helsesenteret som har halvert sitt sykefravær. Dette er imidlertid et arbeid som må pågå kontinuerlig, og i forhold til omsorgssektoren vil vi også se dette i sammenheng med tiltak i forhold til deltids- og kompetanseutfordringene. Rådmannens forslag til budsjett 2012 viderefører drifta omtrent på samme nivå som i dag. Budsjettet er imidlertid basert på relativt høye kraftpriser, og det er også usikkerhet mht rammetilskuddet da vi har hatt nedgang i folketallet. Kommunestyret har også vedtatt et mål om å bygge opp større fond slik at vi blir bedre rustet til å møte variasjoner i kraftprisene og andre økonomiske svingninger. Staten anbefaler at kommunene har et netto driftsresultat på 3 % og helst burde vi ha budsjettert med dette. Et positivt forhold i budsjettet er at vi har ei kortere gjennomsnittlig avdragstid på lånene enn hva som er vanlig. I økonomiplanen er det forutsatt at det i 2013 skal gjennomføres rasjonaliseringstiltak tilsvarende 2% av driftsbudsjettet, dvs ca. 3 millioner kroner, samt ytterligere reduksjon med 3 årsverk i 2013 og 1 årsverk i Dette er nødvendig for å få til en balansert økonomiplan, og samtidig er det uansett nyttig med en kritisk gjennomgang av eksisterende drift. Gjennomføring fra 2013 gir oss tid til å gjennomføre en god og involverende spareprosess, og 4
5 rådmannen er sammen med enhetslederne og tillitsvalgte i gang med prosessen. Det tas sikte på tiltak som i minst mulig grad rammer direkte brukerrettede tjenester. Det vil si at det primært ses på organisatoriske endringer og reduksjoner i leder- og administrative stillinger. Det forutsettes at sparetiltak kan gjennomføres uten direkte oppsigelser, og inntil videre vil ledige leder- og administrative stillinger som hovedregel bli stilt vakant. Tiltak vil bli fremmet ved behandlinga av økonomiplanen våren Rådmannen vil uavhengig av denne prosessen også peke på at vi har et stort ubenyttet inntektspotensiale gjennom muligheten til å skrive ut eiendomsskatt på hus og fritidsboliger i hele kommunen. Vi står i de kommende år overfor store utfordringer innenfor omsorgssektoren. Flere eldre, mindre privat omsorg, økte kvalitetskrav, Samhandlingsreformen er noen av de forhold som både faglig og økonomisk vil stille større krav til oss. Omsorgsplan for Rennebu gir et godt utgangspunkt for å møte disse utfordringene. Der inngår strukturelle grep hvor stikkord bl.a. er bedre samordning, større fleksibilitet, mer forebygging, økt vekt på dagtilbud og avlastning. Innenfor helse- og omsorgssektoren er tilstrekkelig tilgang på fagfolk og kompetanse ei framtidig stor utfordring, og dette forsterkes ytterligere gjennom Samhandlingsreformen. Om sistnevnte reform deltar vi i et større interkommunalt utredningsarbeid sammen med 11andre kommuner i Orkdalsregionen. Fra 1. januar 2012 blir vi også med i Legevaktsamarbeidet i Orkdalsregionen (LiO). Rennebuskolen har store felles utfordringer knyttet til nedgang i elevtall, drift og kompetanseheving på IKT, spesialundervisning og for lite med driftsmidler. Både på skoleog barnehageområdet står vi overfor faglige utfordringer, kvalitets- og kompetansekrav som gjør at tjenestenes organisering og innhold løpende må vurderes. Retten til barnehageplass gjør også at vi må ha større fleksibilitet når det gjelder antall plasser. Da prosjektet Framtidens skoler i Rennebu ble behandlet i kommunestyret ble det vedtatt at Nerskogen skole skulle evalueres etter 2 år. Det er også en utfordring at hvis det ikke kommer tilflytting så vil det fra høsten 2012 være kun 2 barn i barnehagen på Nerskogen. Interkommunalt samarbeid er en nødvendig strategi for å sikre kompetanse, redusere sårbarhet og gi muligheter for mer rasjonell drift. Av nyere dato er felles NAV og barnevern med Oppdal eksempler på vellykkede samarbeidstiltak, og aktuelle forestående tiltak er IKT og Samhandlingsreformen. Det pågår også ei utredning om samarbeid med Oppdal kommune om økonomifunksjonene. Ei utfordring for Rennebu i dette arbeidet er å finne fast(e) partner(e), men Oppdal kommune er den mest sentrale samarbeidspartner i de etablerte prosjektene. På helsesida deltar vi imidlertid i Orkdalsregionen og det er foreløpig usikkert hvilke konsekvenser det får for oss at Oppdal hittil har valgt å stå utenom det samarbeidet. Kommuneplanens strategidel setter sterkt fokus på hvordan lokalsamfunnet kan utvikles, og hvordan Rennebu kommune i samspill med innbyggere og næringsliv kan bidra til en positiv utvikling. En sentral oppgave er å få omsatt de overordnede visjoner, strategier og mål til konkrete handlinger. Arbeidet med de framtidige økonomiplaner bør ta utgangspunkt i kommuneplanens strategidel og ellers er prosjekter som Rennebu 3000, Grendeutvikling på Nerskogen, Trondheimsveien m.v. viktige for å oppnå resultater. Det er nødvendig at slikt utviklingsarbeid skjer løpende, systematisk og i et langsiktig perspektiv. Svært positivt er det i den forbindelse at Rennebu 3000 har fått prosjektmidler i tre år gjennom den nasjonale bolystsatsingen. 5
6 Hovedutfordringen for Rennebu er å hindre nedgang i folketall og unngå at vi får en skjev kjønns- og aldersutvikling. Skal en slik utvikling forhindres må det arbeides systematisk med tiltak som retter seg særlig mot næring, kvinner og ungdom. Ungdom krever allsidighet i tilbudene og forskning viser at det er attraktive arbeidsplasser og kulturtilbud som bidrar til å beholde kvinner i utkantkommuner. Rennebu har et aktivt kultur- og organisasjonsliv som et godt utgangspunkt for videreutvikling av eksisterende tilbud og for etablering av nye aktiviteter. Rennebu har et allsidig næringsliv med mange små, men relativt solide bedrifter herunder et sterkt landbruk. Det er et godt utgangspunkt for videreutvikling av eksisterende næringsliv samtidig som naturgitte forutsetninger, god teknologisk infrastruktur, beliggenhet mv kan gi nye muligheter. Det kreves samarbeid mellom aktørene og kommunen må være en god samarbeidspartner for næringslivet. Vår rolle må i hovedsak være å tilrettelegge og støtte, være døråpner, pådriver for gode kommunikasjoner samt sørge for at vi utfører egne oppgaver innen tjenesteproduksjon, infrastruktur og forvaltning på en god og effektiv måte. 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE 2.1. Generelt Regjeringen legger opp til en realvekst i de samlede inntektene til kommunesektoren på ca. 5 mrd kroner i 2012 (tilsvarende 1,4 %). Av veksten i samlede inntekter er 3,75 mrd kroner frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 3,15 mrd kroner til kommunene og 600 mill. kroner til fylkeskommunene. Realveksten i frie inntekter til kommunesektoren anslås til 1,3 %. Veksten er regnet ut fra anslått inntektsnivå i 2011 i revidert nasjonalbudsjett Realveksten kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst. Nominell vekst 4,3 %. I tillegg foreslår regjeringen å overføre 5,6 mrd kroner fra de regionale helseforetakene til kommunene for å finansiere nye oppgaver knyttet til samhandlingsreformen. Kommunene mottar overføringen som en del av rammetilskuddet. Det antas at kommunesektoren får økte utgifter knyttet til den demografiske utviklingen på ca. 2,9 mrd kroner. (mens realveksten i frie inntekter er på ca. 3,75 mrd kroner). I tillegg får kommunene økte pensjonskostnader. Økte kostnader knyttet til demografi og økte pensjonskostnader tilsvarer nesten veksten i frie inntekter. Regjeringen fastsetter den kommunale skattøren med sikte på at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 prosent av de samlede inntektene. Den kommunale skattøren økes fra 11,3 % til 11,6 %. 6
7 2.2 Konsekvenser for de ulike ansvarsområder Skole Regjeringen foreslår at det innføres valgfag på 1,5 klokketime på 8. trinn fra høsten Kommunale merutgifter for høsten 2012 er beregnet til 64,6 mill. kroner, og det foreslås at kommunene kompenseres for merutgiftene gjennom rammetilskuddet. Det tas sikte på å utvide tilbudet til 9. og 10. trinn fra henholdsvis høsten 2013 og høsten Ordningen med rentekompensasjon for investeringer i skolebygg videreføres. Alle kommunene er gitt en kvote Rennebu kommune har benyttet sin kvote i forbindelse med nybygg ved Berkåk skole. Barnehage Regjeringen vil videreføre maksimalgrensen for foreldrebetalingen nominelt inntil prisen er redusert til kr (i 2005-kroner) pr. måned. Maksimalprisen blir derfor i 2012 som i 2011, kr pr. måned for en heldagsplass. Manglende muligheter for prisregulering av foreldrebetalingen er kompensert gjennom rammetilskuddet. Det foreslås å legge om kontantstøtteordningen, slik at ordningen avvikles for toåringer fra 1. august 2012 og at det fra samme tidspunkt innføres aldersdifferensierte satser for ettåringer. Satsen for barn i alderen måneder foreslås økt til kr pr. måned, mens for barn i alderen måneder foreslås det at dagens sats på kr pr. måned videreføres. Som kompensasjon for økt barnehageetterspørsel som følge av omleggingen foreslås det å øke rammetilskuddet til kommunene med ca. 90 mill. kroner i Samhandlingsreformen Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og som er tilpasset den enkelte bruker. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, og på brukerinnflytelse. Videre vil avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus være vesentlige deler av samhandlingsreformen. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles. Utredning og behandling av hyppig forekommende sykdommer og tilstander skal desentraliseres når dette er mulig. Utredning og behandling av sjeldne sykdommer og tilstander skal sentraliseres der det er nødvendig for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting. Reformen skal gjennomføres over tid fra 1. januar For å nå målene i reformen mener regjeringen at det er nødvendig med et bredt sett av virkemidler. De mest sentrale virkemidlene, som er nærmere beskrevet i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon, er: 7
8 Lovpålagt samarbeidsavtale mellom kommuner og regionale helseforetak Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter fra dag en Ny kommunal plikt til å tilby døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp (det tas sikte på ikrafttredelse fra ) Økt innsats i folkehelsearbeid og forebygging i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgstjenesten Regjeringen vil styrke innsatsen for personer med demens og deres pårørende, og har et mål om å innføre lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitets-tilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Regjeringen foreslår at det bevilges 150 mill. kroner til et eget øremerket stimuleringstilskudd, slik at flere mennesker med demens kan få et dagaktivitets-tilbud deler av uken i Det forutsettes at kommunene dekker nødvendig opptrapping av årsverk innenfor veksten i de frie inntektene. Tilskuddet skal innlemmes i rammetilskuddet til kommunene når tilbudet er bygget videre ut. Regjeringen har som mål å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for å dekke behovet for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Investeringstilskuddet er et sentralt virkemiddel. For perioden er målet å gi tilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgnstjenester. Regjeringen foreslår at det bevilges tilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger i Barnevern Regjeringen tar fortsatt sikte på å øke kapasiteten i barnevernet i kommuner med særskilte behov. Regjeringen foreslår derfor å øremerke 290 mill. kroner til det kommunale barnevernet i 2012, en økning på 50 mill. kroner fra Økningen vil bli benyttet til 70 nye stillinger i barneverntjenesten og til veiledet praksis av nyutdannede og nytilsatte i barnevernet. 8
9 2.3 Pris- og lønnsforutsetninger Regjeringen legger til grunn en prisvekst på kommunale varer og tjenester på ca. 1,75 % og en lønnsvekst på 4,0 %. Gjennomsnittlig lønns- og prisstigning anslås til 3,25 %. Pensjonskostnadene Kommunens ansatte bortsett fra skolens pedagogiske personale er medlemmer av KLP s pensjonsordninger. Lærerne er medlemmer av Statens pensjonskasse. KLP har varslet en betydelig økning i pensjonspremien. I opprinnelig vedtatt budsjett for 2011 er det budsjettert med en pensjonspremie på 13,3 % av pensjonsgrunnlaget. Rådmannen har budsjettert med en pensjonspremie i KLP på 20,9 % for Dette utgjør en økning på 57 %. Økt pensjonspremie gjør at enhetenes budsjettrammer øker forholdsvis meget vesentlig mer enn 3,25 % - som tilsvarer gjennomsnittlig lønns- og prisstigning. Kommunens pensjonskostnader øker imidlertid bare i liten grad. Kostnadene regnskapsføres iht regler fastsatt av departementet og er fastsatt slik at kostnadene vil være relativt stabil fra år til år. Pensjonspremien som kommunen betaler utgjør ca. 6,2 mill. kroner mer enn den budsjetterte kostnaden. Forskjellen mellom betalt premie og kostnadene regnskapsføres med 1/15 hver år i 15 år framover. Forskjellen mellom betalt premie og regnskapsført kostnad inntektsføres i 2012 på en sentral budsjettpost. Enhetene belastes betalt premie. Det blir en stor likviditetsmessig utfordring for kommunene i 2012 når kommunene skal betale en premie som er vesentlig større enn det som regnskapsføres. 3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN De frie inntektene er budsjettert på omtrent samme reelle nivå som i økonomiplanen. Dog får vi tildelt ekstra skjønnsmidler knyttet til kompetansebehov på kroner. Regjeringen foreslår å indeksregulere maksimumstakstene på kraftverk. For 2012 foreslås en indeksregulering på 5 %. 5 % økning av eiendomsskatten representerer kroner. Det var ikke forutsatt indeksregulering i vedtatt økonomiplan. Rennebu kommune selger store mengder konsesjons- og tilleggskraft. Det ble våren 2011 inngått avtaler om salg av krafta som sikret Rennebu kommune inntekter på ca. 15,2 mill. kroner i I økonomiplanen ble det imidlertid budsjettert med inntekter på 17,8 mill. kroner. Pr. utgangen av september ligger vi an til å få inntekter på ca. 16,6 mill. kroner i Rådmannen budsjetterer med 17,8 mill. kroner mao det samme som er forutsatt i vedtatt økonomiplan. Det knytter seg betydelig usikkerhet til budsjettanslaget. 9
10 Rådmannen foreslår at det budsjetteres med ei gjennomsnittlig rente på 3,16 % i 2012 (gjennomsnittet av renta på lån med flytende og fast rente). I vedtatt økonomiplan er det lagt til grunn ei gjennomsnittlig rente på 3,9 % i Vedtatt økonomiplan legger opp til nye driftstiltak eller økt driftsbudsjett på en del områder. Tiltakene er lagt inn i rådmannens forslag til budsjett. Dette gjelder: - Møteutgifter folkevalgte kr Nytt dagsenter helårsvirkning (etablert sommeren 2011) kr Spes. ped i barnehage og skole kr Barnevern kr Strømutgifter Rennebuhallen kr Tilknytning til ny legevaktsentral kr I vedtatt økonomiplan er det budsjettert med 8 lærlingeplasser. Rådmannen har i sitt budsjettframlegg foreslått 5 lærlingeplasser våren 2012 og 8 lærlingeplasser høsten lærling blir ferdig våren Det tas inn 4 nye lærlinger høsten En del tiltak eller kostnadsøkninger er innarbeidet i budsjettframlegget utover det som var forutsatt i vedtatt økonomiplan. Følgende: - Barnevern kr Betaling for barnehageplasser i andre kommuner kr Voll barnehage (flere barn og økt bemanning) kr Fysioterapi ca. kr Noen mindre tillegg kr Brannvern tilslutning til TBRT kr Sommervikarer * kr SUM kr Budsjettrammen til NAV foreslås redusert med ca kroner sammenlignet med vedtatt økonomiplan. Kommunen får nytt ansvar i forbindelse med samhandlingsreformen. Staten kompenserer økte kostnader gjennom rammetilskuddet. Det ble gitt en tilleggsbevilgning til innleie av sommervikarer sommeren Ordningen foreslås videreført. Det etableres et nytt valgfag i ungdomsskolen fra høsten Staten kompenserer økte kostnader gjennom rammetilskuddet. 10
11 4. ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter 1. Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse * Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter 11. Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer * Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter 20. Renteinntekter, provisjoner og andre fin.utg Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter 23. Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Avdrag Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner 30. Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve 34. Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk * Tall for Gauldalsregionen skolesamarbeid inngår i budsjett-tallene for 2011 med totale utgifter og inntekter på ca. 2,7 mill. kroner. Gauldalsregionen ligger ikke i budsjettet for
12 Vi budsjetterer ikke moms og momskompensasjon. Moms og momskompensasjon inngår imidlertid i regnskapstallene for I rad nr. 3 overføringer med krav til motytelse er det inntektsført momskompensasjon med ca. 9,6 mill. kroner (kompensasjon for betalt moms i drifts- og investeringsregnskapet). I rad nr. 15 overføringer er det utgiftsført moms med ca. 3,9 mill. kroner. Vi budsjetterer ikke sykerefusjon. I 2010 regnskapsførte vi refusjonsinntekter på ca. 11. mill. kroner (Rad 3). (tilsvarende 13 mill. kroner i 2009). Rammetilskudd (rad 4) øker bl.a pga kompensasjon i forbindelse med samhandlingsreformen (3,6 mill. kroner). Rammetilskuddet ble økt fra 2010 til 2011 pga innlemming av driftstilskuddet til barnehager. Dette ga en tilsvarende reduksjon i øremerka tilskudd i rad 3. Årlige avdrag er økt pga økt lånegjeld.. Vi betaler pr. 1. november ei rente på ca. 3,15 % på kommunens lån. Det er budsjettert med ei rente på 3 % på de lånene som har flytende rente. Netto driftsresultat er resultatet som framkommer etter at alle driftsutgifter, driftsinntekter, renter og avdrag er tatt med. Avskrivninger påvirker ikke netto driftsresultat. Netto driftsresultat sier oss noe om hva kommunen har igjen til avsetninger og investeringer. Departementet anbefaler at netto driftsresultat over tid bør være minst 3 % av kommunens driftsinntekter. Netto driftsresultat er negativt i forslag til budsjett for Dette betyr at vi bruker av oppsparte midler/fond. Vi budsjetterer ikke med moms på investeringer. Momsen blir inntektsført i driftsregnskapet og overført til investeringsregnskapet til dekning av betalt moms. Dette vil bidra til et positivt netto driftsresultat i regnskapet slik at vi totalt sett vil komme ut i omtrent 0 null. Men allikevel har vi et stramt budsjett. Vi bruker av oppsparte fond innenfor vann og avløp. Dette bidrar til et negativt netto driftsresultat. Vi har hatt flere år med gode netto driftsresultat. Resultatet ville imidlertid vært svakere uten momsen på investeringene. 12
13 5. KOMMUNENS FELLESINNTEKTER Budsjettskjema 1 A Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte og indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg., provisjoner og andre finansutg Avdrag på lån Netto finansinntekter/ utgifter Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift før korrigeringer Skatt på inntekt og formue Det er budsjettert med en skatteinngang på 40,4 mill. kroner i Skatteinngangen tom utgangen av september 2011 er en god del bedre enn budsjettert et avvik på mer enn 1 mill. kroner. Rennebu kommune hadde en svakere utvikling i skatteinngangen enn gjennomsnittskommunen i I 2011 har vi hittil hatt en bedre utvikling i skatteinngangen enn gjennomsnittlig. Vi får mindre inntektsutjevning når vi har en bedre skattevekst enn gjennomsnittlig. Motsatt når vi har svakere skattevekst enn gjennomsnittlig. Regjeringen fastsetter den kommunale skattøren med sikte på at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 prosent av de samlede inntektene. Den kommunale skattøren økes fra 11,3 % til 11,6 %. Regjeringen legger til grunn at kommunene i gjennomsnitt får en økning i skatteinntektene på ca. 4,5 % fra 2011 til Det budsjetteres med skatt på inntekt og formue på til sammen 41,5 mill. kroner. 13
14 Rammetilskudd Det budsjetteres med et samlet rammetilskudd på 89,3 mill. kroner. For 2011 er det budsjettert med rammetilskudd på 80,9 mill. kroner. Tallene for 2011 og 2012 er ikke helt sammenlignbare. Kommunene mottar tilskudd knyttet til samhandlingsreformen gjennom rammetilskuddet i For Rennebu kommune utgjør dette 3,6 mill. kroner. Rennebu kommune er tildelt ekstraordinære skjønnsmidler til styrking av kompetanse på kroner i Dette er frie midler, men det ligger forventninger om at kommunen iverksetter tiltak for å styrke kompetansen innenfor enkelte tjenesteområder. Fra 2011 ble flere øremerka tilskudd lagt inn i rammetilskuddet: Driftstilskudd til barnehager Tilskudd til tiltak for barn i førskolealder med særskilte behov for oppfølging Tilskudd til kvalifiseringsprogrammet Rammetilskuddet for 2012 består av følgende hoveddeler: Innbyggertilskudd et likt tilskudd pr. innbygger. (ca. 54 mill. kroner) Utgiftsutjevning (ca. 19,2 mill. kroner) Inntektsutjevnende tilskudd (ca. 9,6 mill. kroner) Småkommunetilskudd (ca. 5 mill. kroner) Ordinært skjønn ( kroner) Særskilt skjønn - kompetanse-utfordringer. ( kroner) Diverse (ca kroner) Utgiftsutjevningen beregnes med utgangspunkt i aldersfordeling, antall psykisk utviklingshemmede, geografiske kriterier osv. Det inntektsutjevnende tilskuddet skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommuner. Skatteinntektene utjevnes fortløpende gjennom året. Skatteinngangen i 2012 (skatteinngangen i Rennebu og kommunesektoren samlet) avgjør derfor det inntektsutjevnende tilskuddet. Innbyggertilskuddet og deler av det utgiftsutjevnende tilskuddet fastsettes med utgangspunkt i folketall og aldersfordeling pr Inntektsutjevnende tilskudd beregnes i forhold til folketallet pr Det knytter seg alltid usikkerhet til skatteinngangen kommende år og dermed også inntektsutjevningen. Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning er derimot å anse som endelige tall under forutsetning av at stortinget ikke vedtar korrigeringer i overføringene til kommunene i løpet av året. Departementet presenterer hvert år et anslag for hver kommune. For Rennebu kommune anslår departementet samlede inntekter fra skatt og rammetilskudd på 137,3 mill. kroner i
15 Departementet har i sine beregninger av inntektsutjevningen tatt utgangspunkt i folketallet pr og antatt skatteinngang. Det er imidlertid folketallet pr og skatteinngangen i 2012 som bestemmer størrelsen på inntektsutjevningen. KS har utarbeidet to alternative beregninger av kommunenes skatteinntekter og rammetilskudd for Innbyggertilskudd og utgiftsutjevnende tilskudd er beregnet likt i de to alternativene med basis i folketallet pr Inntektsutjevningen i de to alternativene er beregnet med utgangspunkt i folketallet pr. hhv og Alternativet som tar utgangspunkt i folketallet pr kommer ut med det samme anslaget som departementet. Alternativet som tar utgangspunkt i folketallet pr kommer ut med ca. 1,2 mill. kroner i mindre inntekter enn det andre alternativet for Rennebus vedkommende. Det foreslås at skatt på formue og inntekt, naturressursskatt og rammetilskudd til sammen budsjetteres med 137,3 mill. kroner. Dette er identisk med det tallet som framkommer av departementets beregninger. Eiendomsskatt Det skrives ut eiendomsskatt på verker og bruk i hele kommunen og boliger og næringseiendommer på Berkåk. Eiendomsskatten fra kraftanleggene beregnes av en takst på kraftanleggene. Taksten fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig kraftproduksjon og gjennomsnittlig spotpris de siste fem årene, selskapenes kostnader m.v. Det fastsettes en minimumsgrense for eiendomsskatten på kraftanlegg med utgangspunkt i gjennomsnittlig kraftproduksjon de siste 7 år. Minimumsgrensen sikrer kommunen en viss eiendomsskatt selv om selskapene har store kostnader. Det fastsettes en tilsvarende maksimumsgrense. Kraftverkene i Orkla har etter de vanlige takseringsreglene nådd en takst som overstiger maksimumsgrensen. Kraftanleggene blir derfor beskattet med basis i maksimumstakstene. Rennebu kommune mottok eiendomsskatt på ca. 11,2 mill kroner i I vedtatt økonomiplan er det budsjettert med årlige inntekter fra eiendomsskatt på 11 mill. kroner. Regjeringen foreslår at maksimumsgrensene for eiendomsskatte-takstene indeksreguleres med virkning fra 2012 første år indeksreguleres grensene med 5 %. Pga at kraftanleggene i Rennebu beskattes iht maksimumstakstene øker eiendomsskatten fra kraftverkene i Orkla med ca. 5 % - som betyr i underkant av kroner. Rådmannen foreslår at det budsjetteres med eiendomsskatt på 11,5 mill. kroner. Eiendomsskatt fra verker og bruk utgjør 10,9 mill. kroner og eiendomsskatt fra boliger og næringseiendommer på Berkåk utgjør kroner. Eiendomsskatteloven ble endret i Det er nå mulig å skrive ut eiendomsskatt på boliger, hytter og næringseiendommer i hele kommunen. Eiendomsskatteinntektene kan økes ganske betraktelig dersom det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen. Rennebu har ca fritidsboliger (utenom setereiendommer) og over
Rådmannens. forslag til. Budsjett 2011 01.11.2010.
Rådmannens forslag til Budsjett 2011 01.11.2010. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE... 5 3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN... 7 4. ØKONOMISK
DetaljerVedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014
Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1
DetaljerRådmannens forslag til
Rådmannens forslag til Budsjett for 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE... 4 3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN... 7 4. ØKONOMISK OVERSIKT
DetaljerFormannskapets forslag til
Formannskapets forslag til Budsjett for 2010 Behandlet av formannskapet i møte den 30.11. og 01.12.2009. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 4 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE...
DetaljerSAKSFRAMLEGG TERTIALMELDING TIL KOMMUNESTYRET - 2. TERTIAL Rådmannen redegjør for økonomisituasjonen pr. utgangen av august 2017.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson Arkiv: 004 Arkivsaksnr.: 17/551 TERTIALMELDING TIL KOMMUNESTYRET - 2. TERTIAL 2017 Saken skal behandles i følgende utvalg: Rådmannens innstilling: Kommunestyret
DetaljerRådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015
Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
DetaljerØkonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT
Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og
DetaljerNesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda
Nesset kommune Økonomiplan 2019-2022 Fellesnemnda 28.11. Arbeid med økonomiplan rundskriv til enhetslederne - juni Inneholder foreløpig rammer basert på lønns- og prisvekst, samt forrige års økonomiplan.
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter
DetaljerOverhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09
Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto
DetaljerPr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.
NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker
DetaljerVedtatt budsjett 2009
Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom
DetaljerÅrsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt
Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158
DetaljerØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.
ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-
DetaljerKommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan
Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret
DetaljerØkonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter
Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd
DetaljerØkonomiplan Årsbudsjett 2019
Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Skatt på
DetaljerHouvudoversikter Budsjett Flora kommune
Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd
DetaljerBrutto driftsresultat
Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194
DetaljerRegnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016
Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259
DetaljerForslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012
Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis
DetaljerBUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE
BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-
DetaljerVerdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017
Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd
DetaljerBudsjett og økonomiplan 2012-2015
Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.
DetaljerBudsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003
Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer
DetaljerØkonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling
Inderøy kommune Formannskapets innstilling 22.11.17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -148 070-148 350-149 134-149 134-149 134-149
DetaljerVedlegg Forskriftsrapporter
Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerHOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING
Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett
DetaljerBudsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)
Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81
Detaljer1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet
1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -752 571 446-748 703 000-795 255 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -919 307 146-948 538 000-958 463 000 3 Skatt på eiendom -105 913
DetaljerEn gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.
Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet
Detaljer1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet
1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -679 590 739-713 199 000-748 703 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -911 998 905-931 207 000-948 538 000 3 Skatt på eiendom -100 061
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring
RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 17/33064 Arkiv: 145 Årsbudsjet 2018 Handlingsprogram 20182021 til offentlig høring Forslag til vedtak: 1. Formannskapet sender forslag til årsbudsjett
DetaljerBudsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286
Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med
Detaljer1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet
1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -594 965 855-613 491 000-648 606 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -828 779 877-879 576 000-921 926 000 3 Skatt på eiendom -60 776
DetaljerØkonomisk oversikt - drift
Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00
Detaljer1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet
1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -639 220 171-679 866 000-713 199 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -906 375 606-904 883 000-931 207 000 3 Skatt på eiendom -93 889
DetaljerØkonomisk oversikt - drift
Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og
DetaljerNOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE
NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp
Detaljer1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet
1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -640 456 338-648 606 000-679 866 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -855 343 019-921 926 000-904 883 000 3 Skatt på eiendom -71 661
DetaljerSaken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre
Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151
DetaljerForutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017
Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.
DetaljerStatsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet
Statsbudsjettet 2012 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Europa økonomisk krise Statsgjelden vokser Svak økonomisk vekst Budsjettinnstramminger Norge er godt stilt, men vi berøres Konkurranseutsatte
DetaljerSTYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN
STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema
DetaljerÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune
ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var
DetaljerVedtatt budsjett 2010
Budsjettskjema 1A 2010 2009 Regnskap 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 528 246 700-6 168 640 000-5 684 942 861 Ordinært rammetilskudd 1) -1 890 202 400-1 777 383 000-1 662
DetaljerHalsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan
Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre
Detaljer1.1 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFTSBUDSJETTET
1.1 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFTSBUDSJETTET 1 Skatt på inntekt og formue 1) -607 628 186-554 963 000-602 552 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -490 050 492-734 796 000-798 308 000 3 Skatt på eiendom -36 926
DetaljerÅrsbudsjett 2012 DEL II
Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle
Detaljer1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF
1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...
DetaljerKonsekvensjustert årsbudsjett NORDKAPP KOMMUNE
Konsekvensjustert årsbudsjett 2007 NORDKAPP KOMMUNE Konsekvensjustert budsjett. Med dette legger rådmannen frem konsekvensjustert årsbudsjett 2007. Budsjettet tar sikte på å vise hva det koster å videreføre
DetaljerFra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner
Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat
DetaljerBUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899
BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode
Detaljer- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.
103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt
DetaljerHovudoversikter Budsjett 2017
Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet
Detaljer1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet
1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234
DetaljerFormannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14
LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE
DetaljerJusteringer til vedtatt økonomiplan
Justeringer til vedtatt økonomiplan 2017-2020 Justering av vedtak 16/71 Justering av vedtatt økonomiplan 2017-2020,jfr sak 16/71 Formannskapets forslag av 23.11.16 Side 1 Endringer i vedtatt økonomiplan
DetaljerRENNEBU KOMMUNE. Rådmannens forslag til BUDSJETT 2019 ØKONOMIPLAN
Ut RENNEBU KOMMUNE Rådmannens forslag til BUDSJETT 2019 ØKONOMIPLAN 2019-2022 13.11.2018 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1. RAMMEBETINGELSER FOR PLANPERIODEN 3 1.1 Kommunens utvikling 3 1.2 Vurdering av kommunens
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:
DetaljerØkonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017
Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse
DetaljerFylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.
Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre
Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/6788-1 Saksbehandler: Per G. Holthe Saksframlegg Budsjettsaldering 1. halvår 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens
DetaljerRegnskap Resultat levert til revisjonen
2018 Resultat levert til revisjonen 15.02.19 Resultat per sektor 2018 Budsjett 2018 Avvik budsjett - regnskap Folkevalgte og revisjon 11 064 10 454-610 Administrasjon og fellesutgifter 126 828 124 436-2
DetaljerKommunestyrets vedtak Økonomiplan
1 INNHOLD INNHOLD... 2 1. INNLEDNING:... 5 1.2 Prosess:... 5 1.3 Organisasjon:... 5 1.3.2 Politisk struktur: (Org.kart)... 5 1.3.3 Administrativ struktur: (Org kart)... 5 2. RAMMEBETINGELSER... 8 2.2 Befolkningsutvikling...
DetaljerFinansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799
Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med
DetaljerMøteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger.
Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 28 Utvalg: Møtested: Formannskap Dato: 16.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Kommunestyresalen, Rødberg Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg
DetaljerFylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.
Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE
DetaljerMÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005
MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE
DetaljerOversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014
Vedlegg til protokoll frå møte i Samnanger kommunestyret 18.12.2013 Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Budsjettskjema 1 A Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Skatt på inntekt
DetaljerØkonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014
Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:
DetaljerØkonomisk oversikt - drift
Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 15:46 Program: XKOST-H0 Versjon: 15 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger
DetaljerØkonomiske oversikter
Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00
DetaljerBrutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %
Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerRekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.
Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema
DetaljerHandlings- og økonomiplan og budsjett 2018
Handlings- og økonomiplan 2018-2021 og budsjett 2018 Formannskap 18. oktober 2017 Agenda 1. Prosess og involvering hittil 2. Forslag til statsbudsjett 2018 3. Finansutgifter - investeringsnivået 2018-2021
DetaljerTjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00
Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: 31.10.2016 Tid: 12:30 14:00 Forfall meldes til sentraladministrasjonen, på telefon 76 91 91 00 eller
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR PERIODEN ÅRSBUDSJETT /856
HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN 2016-2019 ÅRSBUDSJETT 2016 15/856 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4 1.1 Mål og resultatstyringsprosessen I Hemne kommune... 4 2 KOMMUNESTYRETS VEDTAK... 6 2.1 SAKSPROTOKOLL...
DetaljerSaksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14
Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL
DetaljerMøteprotokoll. Formannskapet. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid:
Alta kommune Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.11.2008 Tid: 10.00 12.30 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Geir Ove Bakken AP Medlem Jenny Marie Rasmussen
Detaljer2. kvartal Hammerfest Eiendom KF
2. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 30.06.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse 2. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Drift og vedlikehold... 6 Renhold... 6 Utleieboliger... 6 Sykefravær... 7 Salg av
DetaljerLardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015
Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011
DetaljerNOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012
NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar
DetaljerFor framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14.
Del 1: Økonomisk resultat (Årsmeldingens obligatoriske del) Etter Forskrift om årsregnskap og årsberetning og kommunal regnskapsstandard skal rådmannen redegjøre for økonomisk stilling og avvik mellom
DetaljerSkjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr
Skjema 1A Hovedoversikt drift Skatt på inntekt og formue -97 858-98 342-104 535-105 695-106 866-108 049 Ordinært rammetilskudd -123 190-123 395-123 113-121 977-121 090-119 834 Skatt på eiendom -28 020-19
DetaljerFoto: Jan Hansen. Årsbudsjett 2015 og. økonomiplan
Foto: Jan Hansen Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015 2018 Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Dette er hovedfinansieringskilden
DetaljerVedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151
Sør-Odal kommune Handlingsplan med økonomiplan 2019-2022 Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet 04.12.2018 069/18 Kommunestyret Saksanv.: Frank Hauge Saksbeh.: Arkiv: FE - 151 Arkivsaknr 18/1792-10 1.
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT DRIFT OG INVESTERING - ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING
LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT 2018 DRIFT OG INVESTERING ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING Administrasjonssjefens innstilling budsjett 2018 drift og investering 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Drift Hovedoversikt pr
DetaljerÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017
ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens
DetaljerHarstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget
Formannskapet 15.02.2018 Kontrollutvalget 27.02.2018 Regnskap 2017 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport
DetaljerVedlegg til budsjett for Meland kommune 2015
Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A
DetaljerDrammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter
Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter I hht. forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde
DetaljerHovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter
Hovedoversikter Driftsbudsjett Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Driftsinntekter Brukerbetalinger 5 955 5 928 5 698 5 698 5 698 5 698 Andre salgs- og leieinntekter
DetaljerFylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.
Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE
DetaljerDRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde
DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter Intern hovedoversikt I henhold til forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde Vedlegg
Detaljer