Rådmannens. forslag til. Budsjett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rådmannens. forslag til. Budsjett 2011 01.11.2010."

Transkript

1 Rådmannens forslag til Budsjett

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT KOMMUNENS FELLESINNTEKTER KOMMUNENS FELLESUTGIFTER FORDELING PÅ ENHETENE ENHETENES/ ANSVARSOMRÅDENES BUDSJETT Folkevalgte styringsorganer Sentraladministrasjonen Reserverte bevilgninger PP-tjenesten Felles skole/ barnehage Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole Nerskogen skole Voll skole Innset skole Innset og Vonheim barnehage Nerskogen og Voll barnehage Enheten lege, fysioterapi og helsesøster NAV/ sosiale tjenester Barnevern Enheten hjemmebasert pleie og omsorg Enheten institusjonsbasert pleie og omsorg Enheten kultur og fritid Kirkelig fellesråd Enheten landbruk og miljø Næringsengasjement forøvrig Enheten teknisk drift Diverse utgifter og inntekter INVESTERINGSBUDSJETTET KOMMUNENS LÅNEGJELD, GARANTIANSVAR OG FOND GEBYRER OG BETALINGSSATSER FOR

3 1. RÅDMANNENS INNLEDNING Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 bygger i hovedsak på Rennebu kommunestyres vedtak Økonomiplan og regjeringas framlegg til statsbudsjett Forslag til årsbudsjett 2011 er i all hovedsak et rent økonomidokument da kommunens målsettinger og prioriteringer vedtas i økonomiplanen som behandles om våren. Hvis det da ikke fram til årsbudsjettbehandlinga skjer store endringer i kostnads- og inntektsforutsetningene vil årsbudsjettet i stor grad bli en framskriving av den drift og de rammer som ble vedtatt i økonomiplanen. Det er overfor bl.a. enhetslederne understreket at nye tiltak i hovedsak må fremmes i økonomiplanprosessen, og at det bør unngås at årsbudsjettprosessen blir en omkamp. Rådmannen vil gi honnør til enhetslederne for at de i hovedsak har forholdt seg til dette. Mindre justeringer er gjort der det er nye forutsetninger, og dette er kommentert i budsjettframlegget. Rådmannens forslag er i balanse, men som sagt er det noen nye forutsetninger i forhold til vedtatt økonomiplan. De mest omfattende endringer er økte behov for særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring, flere timer SFO, flere barnehageplasser og økte renter/avdrag som følge av økt lånegjeld, jfr. budsjettkommentarene. Kommunestyret vedtar rammer for enhetene ikke detaljbudsjett. Rådmannen kan deretter disponere rammene i.h.t. vedtatt reglement. Rådmannen har videredelegert sin myndighet til enhetslederne. Rådmannen vil i forbindelse med årsavslutning 2010 foreslå et system hvor det gis mulighet for at budsjettmessig mindreforbruk det ene året kan overføres og disponeres neste budsjettår. Dette som et ledd i å øke enhetenes handlefrihet samt stimulere til rasjonell og fleksibel bruk av budsjettet. Det er store forskjeller mellom de ulike driftsenhetene og forutsetningene for å oppnå et mindreforbruk er ulike. Så langt råd er vil en søke å etablere et rettferdig system som kan hensynta disse ulike forutsetningene. Likeså foreslås i 2011 at 90% av sykepengerefusjonene tilbakeføres enhetenes budsjett mot 80% i dag. Målsettingen er at refusjonene i sin helhet tilbakeføres til enhetene. Rennebu kommune sitt gjennomsnittlige sykefravær ligger for høyt og for noen av enhetene svært høyt. I samarbeid med NAV og bedriftshelsetjenesten arbeides det systematisk med tiltak for å få dette ned og arbeidet rettes særlig mot enhetene med høyest fravær. Rådmannens forslag til budsjett 2011 viderefører drifta omtrent på samme nivå som i dag. De frie inntektene er omtrent på samme nivå som forutsatt i økonomiplanen. Rennebu kommune taper på omleggingen av rammetilskuddet/endret fordeling mellom kommune. Bl.a. på grunn av endringer i demografi. Nedgangen ble mindre enn fryktet og i hovedsak kan vi kompensere reduserte overføringer ved hjelp av høye kraftpriser. Rådmannen vil imidlertid advare mot at vi baserer driftsnivået på konstant høye kraftinntekter. Erfaringsmessig vil disse svinge og kommunestyret bør holde fast på sin ambisjon om å bygge opp større fondsavsetninger som kan utjevne variasjoner i kraftprisene og andre økonomiske svingninger. Selv om det ikke ble funnet plass for dette i 2011 bør det absolutt være et mål å få til dette ved neste rullering av økonomiplanen. Et positivt forhold i budsjettet er at vi har ei kortere gjennomsnittlig avdragstid på lånene enn gjennomsnittlig i kommunesektoren. Vi står i de kommende år overfor store utfordringer innenfor omsorgssektoren. Flere eldre, mindre privat omsorg, økte kvalitetskrav, Samhandlingsreformen er noen av de forhold som både faglig og økonomisk vil stille større krav til oss. Omsorgsplan for Rennebu som kommunestyret vedtok gir et godt utgangspunkt for å møte disse 3

4 utfordringene. Der inngår strukturelle grep hvor stikkord bl.a. er bedre samordning, større fleksibilitet, mer forebygging, økt vekt på dagtilbud og avlastning. Innenfor helse- og omsorgssektoren er tilstrekkelig tilgang på fagfolk og kompetanse ei framtidig stor utfordring, og dette forsterkes ytterligere gjennom Samhandlingsreformen. Om sistnevnte reform deltar vi i et større interkommunalt utredningsarbeid sammen med 12 andre kommuner og ellers kreves en systematisk oppfølging av de mange tiltak som inngår i Omsorgsplanen. Prosjektet Framtidens skoler i Rennebu ble avsluttet gjennom kommunestyrets behandling i kommunestyret Selv om det utad ble noe fokus på skolestruktur så var det positive ved prosjektet at det i hovedsak dreide seg om skolens innhold. Rennebuskolen har store felles utfordringer knyttet til nedgang i elevtall, drift og kompetanseheving på IKT, spesialundervisning og for lite med driftsmidler. Både på skole- og barnehageområdet står vi overfor faglige utfordringer, kvalitets- og kompetansekrav som gjør at tjenestenes organisering og innhold løpende må vurderes. Gjennom sitt grundige utredningsarbeid la utvalget et godt grunnlag for videre oppfølging, og arbeidsformen med brei involvering av alle berørte inkl flere folkemøter, er noe som bør brukes også i fortsettelsen. Interkommunalt samarbeid er en nødvendig strategi for å sikre kompetanse, redusere sårbarhet og gi muligheter for mer rasjonell drift. Av nyere dato er NAV og barnevern eksempler på vellykkede samarbeidstiltak og aktuelle forestående tiltak er IKT og Samhandlingsreformen. Rådmannen mener at det også innenfor det administrative området best oppnås innsparinger og redusert sårbarhet gjennom interkommunale løsninger og ved framtidig fornying og oppdatering av systemer bør dette vurderes. Ei utfordring for Rennebu i dette arbeidet er å finne fast(e) partner(e), men Oppdal kommune er den mest sentrale samarbeidspartner i de etablerte prosjektene. Kommuneplanens strategidel ble sluttbehandlet i kommunestyret 17.juni 2010 og den setter sterkt fokus på hvordan lokalsamfunnet kan utvikles, og hvordan Rennebu kommune i samspill med innbyggere og næringsliv kan bidra til en positiv utvikling. En sentral oppgave er å få omsatt de overordnede visjoner, strategier og mål til konkrete handlinger. Arbeidet med de framtidige økonomiplaner bør ta utgangspunkt i kommuneplanens strategidel og ellers er prosjekter som Rennebu 3000, Grendeutvikling på Nerskogen, Trondheimsveien m.v. viktige for å oppnå resultater. Det er nødvendig at slikt utviklingsarbeid skjer løpende, systematisk og i et langsiktig perspektiv. Svært positivt er det i den forbindelse at Rennebu 3000 har fått prosjektmidler i tre år gjennom den nasjonale bolystsatsingen. Hovedutfordringen for Rennebu er å hindre nedgang i folketall og unngå at vi får en skjev kjønns- og aldersutvikling. Skal en slik utvikling forhindres må det arbeides systematisk med tiltak som retter seg særlig mot næring, kvinner og ungdom. Ungdom krever allsidighet i tilbudene og forskning viser at det er attraktive arbeidsplasser og kulturtilbud som bidrar til å beholde kvinner i utkantkommuner. Rennebu har et aktivt kultur- og organisasjonsliv som et godt utgangspunkt for videreutvikling av eksisterende tilbud og for etablering av nye aktiviteter. Rennebu har et allsidig næringsliv med mange små, men relativt solide bedrifter herunder et sterkt landbruk. Det er et godt utgangspunkt for videreutvikling av eksisterende næringsliv samtidig som naturgitte forutsetninger, god teknologisk infrastruktur, beliggenhet mv kan gi nye muligheter. Det kreves samarbeid mellom aktørene og kommunen må være en god samarbeidspartner for næringslivet. Vår rolle må i hovedsak være å tilrettelegge og støtte, 4

5 være døråpner, pådriver for gode kommunikasjoner samt sørge for at vi utfører egne oppgaver innen tjenesteproduksjon, infrastruktur og forvaltning på en god og effektiv måte. 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE 2.1. Generelt Regjeringen legger opp til en realvekst i de samlede inntektene til kommunesektoren på ca. 5,7 mrd kroner i Av veksten i samlede inntekter er 2,75 mrd kroner frie inntekter (derav 2,55 mrd kroner til kommunene). Inntektsveksten i 2011 er regnet ut fra anslått inntektsnivå i 2010 i revidert nasjonalbudsjett. Realveksten i frie inntekter til kommunene (ekskl. fylkeskommunene) anslås til 1,3 % i forhold til anslått inntektsnivå i 2010 i revidert nasjonalbudsjett. Nominell vekst 4,1 %. Realveksten kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst. Det antas at kommunene får økte utgifter knyttet til den demografiske utviklingen på ca. 2,4 mrd kroner. (mens realveksten i frie inntekter er på ca. 2,55 mrd kroner). Følgende øremerka tilskudd er lagt inn i rammetilskuddet fra 2011: Driftstilskudd til barnehager Tilskudd til tiltak for barn i førskolealder med særskilte behov for oppfølging Tilskudd til kvalifiseringsprogrammet Tilskudd til krisesentre Det foretas en forholdsvis omfattende endring av inntektssystemet. Fordelingen mellom kommunene endres en god del. Skattens andel av kommunenes samlede inntekter reduseres fra 45 til 40 prosent. Dette gjøres ved å redusere den kommunale skattøren mot en tilsvarende økning i rammetilskuddet. Den kommunale skattøren reduseres fra 12,8 % til 11,3 %. Inntektsutjevningen økes. Dette gir en jevnere inntektsfordeling mellom kommunene. Småkommunetilskuddet reduseres med ca kroner pr. småkommune. Mange av de minste kommunene taper på omleggingen. Dette skyldes nok først og fremst reduksjonen i småkommunetilskuddet. Det er etablert overgangsordninger som skjermer kommuner mot en brå nedgang i rammetilskudd. Regjeringen foreslår økte rammer til rehabilitering av skoler/ nybygg, nye sykehjemsplasser, nye omsorgsboliger og rehabilitering av kirker. 5

6 2.2 Konsekvenser for de ulike ansvarsområder Skole Undervisningstimetallet for 1. til 7. trinn ble utvidet med en uketime fra høsten Utvidelsen gis helårsvirkning i Det ble innført et tilbud om gratis leksehjelp i 8 timer pr. uke for 1. til 4. trinn fra høsten Tiltaket gis helårsvirkning fra Økte kostnader som følge av tiltakene blir finansiert gjennom økt rammetilskudd. Barnehage Øremerka driftstilskudd til barnehager og tilskudd til tiltak for barn med særskilte behov innlemmes i rammetilskuddet. Kriteriene som benyttes ved fordeling av rammetilskuddet er endret som følge av denne endringen. Regjeringen opprettholder investeringstilskudd til barnehager og tilskudd til midlertidige lokaler. I tillegg styrker regjeringen satsingen på barnehagenes innhold (kompetanseheving, fylkesmannens tilsyn). Regjeringen vil videreføre maksimalgrensen for foreldrebetalingen nominelt inntil prisen er redusert til kr (i 2005-kroner) pr. måned. Maksimalprisen blir derfor i 2011 som i 2010, kr pr. måned for en heldagsplass. Manglende muligheter for prisregulering av foreldrebetalingen er kompensert gjennom rammetilskuddet. Samhandlingsreformen 2011 skal brukes til forberedelse av samhandlingsreformen. Det er lagt inn midler til forberedelse av samhandlingsreformen i kommunenes rammetilskudd. I tillegg kan kommunene søke om øremerka tilskudd til arbeidet med reformen. Kommunene vil i 2012 få overført midler fra regionale helseforetak i forbindelse med kommunal medfinansiering og ansvar for utskrivningsklare pasienter. Det legges også opp til en modell hvor de regionale helseforetakene og kommunene samarbeider om prosjekter for å bygge opp lokale tilbud som erstatter dagens behandling i sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer nå to modeller for avgrenset kommunal medfinansiering for somatiske pasienter alle opphold/behandlinger for pasienter over 80 år og medisinske opphold/behandlinger for alle aldersgrupper. Overføringen av midler til kommunene i forbindelse med innføringen av kommunal medfinansiering vil avhenge av hvilken modell regjeringen velger. I tillegg skal det utredes en modell for psykisk helsevern og rus og opphold i opptreningsinstitusjoner. Ordningen 6

7 innebærer at kommunene betaler en del av kostnadene når innbyggerne ligger på sykehus. Kommunal medfinansiering skal stimulere kommunene til å satse mer på forebygging og behandling i nærmiljøet. Fysioterapi Stortinget har vedtatt at kommunenes finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten skal økes. Denne endringen vil gi et større samsvar mellom oppgaveansvar og finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten. De kommunale driftstilskuddenes andel av fysioterapeutenes inntekt/omsetning, skal samlet sett økes på bekostning av refusjonstakstene fra trygden. Ved takstforhandlinger våren 2010 ble det fastsatt nye takster og driftstilskudd. Kompensasjon for økte utgifter til driftstilskudd er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Barnevern Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet med 240 mill. kroner i Midlene fordeles av Fylkesmannen etter søknad fra kommunene. Midlene skal i hovedsak benyttes til nye stillinger. Kommuner med tilstrekkelig antall ansatte i barnevernet kan søke om midler til andre tiltak som styrker barnevernet. Ved vurdering av søknader om stillinger skal det tas utgangspunkt i belastning i barnevernet og levekårsutfordringer. Politisk vedtatt interkommunalt samarbeid skal telle positivt for små kommuner. Sør-Trøndelag er tildelt 12,9 mill. kroner. 2.3 Pris- og lønnsforutsetninger Regjeringen legger til grunn en prisvekst på kommunale varer og tjenester på ca. 2 % og en lønnsvekst på 3,25 %. Gjennomsnittlig lønns- og prisstigning anslås til 2,8 %. 3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN De frie inntektene er budsjettert på omtrent samme nivå som i økonomiplanen. Rennebu kommune taper på omleggingen av rammetilskuddet/ endret fordeling mellom kommunene. Veksten i den totale rammen som fordeles på kommunene er imidlertid større enn forventet. Rennebu kommune får redusert inntekter pga endringer i demografi og andre kriterieverdier. Det er inngått avtaler som sikrer kommunen inntekter fra salg av kraft som omtrent tilsvarer de inntektene som er forutsatt i vedtatt økonomiplan. Avtalene inneholder bestemmelser som gir kommunen større inntekter dersom megler oppnår bedre priser enn den avtalte minsteprisen. Rådmannen foreslår at det budsjetteres med høyere priser enn avtalt minstepris. 7

8 Det budsjetteres med litt lavere rente enn forutsatt i vedtatt økonomiplan. Det er budsjettert med litt større eiendomsskatt enn forutsatt i økonomiplanen (+ kr ). Vedtatt økonomiplan legger opp til nye driftstiltak eller økt driftsbudsjett på en del områder. Tiltakene er lagt inn i rådmannens forslag til budsjett. Dette gjelder: - Utviklingsmidler ansatte kr Kontormedarbeider innenfor helse og omsorg kr Fastlønnet 60 % legestilling kr Sentral drift av legekontorsystem kr Ett årsverk i pleie og omsorg kr Tilskudd til Birka kr Rennebu 3000 kr Møteutgifter folkevalgte kr I tillegg økt timetall i skolen og gratis leksehjelp fra skoleåret 2010/11 som er gitt helårsvirkning i Formannskapet vedtok å opprette 3 nye lærlingeplasser fra høsten 2010 under sak 23/10. Tiltaket får helårsvirkning i En lærlingeplass koster i gjennomsnitt ca kroner pr. år. Kostnadene er innarbeidet i økonomiplanen. Rådmannen foreslår en bevilgning på til Utviklingsmidler tilsatte. I økonomiplanen var det budsjettert med kroner. Rådmannen forutsetter at enhetene finner plass til et tilsvarende beløp innenfor egne budsjettrammer. En del tiltak eller kostnadsøkninger er innarbeidet i budsjettframlegget utover det som var forutsatt i vedtatt økonomiplan. Følgende: - Reserve barnehage kr Særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring kr Økt bemanning ved Berkåk skoles SFO ca. kr Barnehager kr Boveiledning (HPO) kr Brannlønn kr Økte renter/avdrag som følge av økt lånegjeld kr Diverse utgifter kapittel folkevalgte organer kr Kirkelig fellesråd kr Ungdomsrådet kr Noen mindre tillegg kr SUM kr

9 4. ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter 1. Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse * Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter 11. Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer * Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter 20. Renteinntekter, provisjoner og andre fin.utg Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter 23. Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Avdrag Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner 30. Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk 31. Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

10 Vi budsjetterer ikke moms og momskompensasjon. Moms og momskompensasjon inngår imidlertid i regnskapstallene for I rad nr. 3 overføringer med krav til motytelse er det inntektsført momskompensasjon med ca. 7,2 mill. kroner (kompensasjon for betalt moms i drifts- og investeringsregnskapet). I rad nr. 15 overføringer er det utgiftsført moms med ca. 3,1 mill. kroner. Vi budsjetterer ikke sykerefusjon. I 2009 regnskapsførte vi refusjonsinntekter på ca. 13. mill. kroner (Rad 3). Rammetilskudd (rad 4) øker kraftig pga innlemming av øremerka tilskudd. Dette gir en tilsvarende reduksjon i øremerka tilskudd i rad 3. Inntekter fra salg av kraft øker kraftig sammenlignet med 2009 og 2010 (rad 6) Årlige avdrag er økt pga økt lånegjeld. Det budsjetteres med en svak økning i rentenivået fra 2010 til Vi betaler pr. 1. november ei rente på 2,75 % - 2,8 % på kommunens lån. Det er budsjettert med ei gjennomsnittlig rente på 3,25 % i Netto driftsresultat er resultatet som framkommer etter at alle driftsutgifter, driftsinntekter, renter og avdrag er tatt med. Avskrivninger påvirker ikke netto driftsresultat. Netto driftsresultat sier oss noe om hva kommunen har igjen til avsetninger og investeringer. Departementet anbefaler at netto driftsresultat over tid bør være minst 3 % av kommunens driftsinntekter. Netto driftsresultat er negativt i forslag til budsjett for dette betyr at vi bruker av oppsparte midler/fond. Netto driftsresultat utgjør ca. - 0,1 % driftsinntektene. Vi budsjetterer ikke med moms på investeringer. Momsen blir inntektsført i driftsregnskapet og overført til investeringsregnskapet til dekning av betalt moms. Dette vil bidra til et positivt netto driftsresultat i regnskapet. Men allikevel har vi et stramt budsjett. Vi har hatt flere år med gode netto driftsresultat. Resultatet ville imidlertid vært svakere uten momsen på investeringene. 10

11 5. KOMMUNENS FELLESINNTEKTER Budsjettskjema 1 A Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte og indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg., provisjoner og andre finansutg Avdrag på lån Netto finansinntekter/ utgifter Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års mindreforbruk 14. Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift før korrigeringer Skatt på inntekt og formue Det er budsjettert med en skatteinngang på 42,7 mill. kroner i Skatteinngangen tom utgangen av september 2010 er lavere enn budsjettert et avvik på ca kroner. Regjeringen foreslår at skattens andel av kommunenes samlede inntekter skal reduseres fra 45 til 40 prosent. Dette er gjennomsnittlig for kommunene. Skattøret reduseres med 1,5 prosentpoeng til 11,3 %. Regjeringen legger til grunn at kommunene i gjennomsnitt får en reduksjon i skatteinntektene på ca. 6,5 % fra 2010 til Det budsjetteres med skatt på inntekt og formue på til sammen 40,3 mill. kroner. 11

12 Rammetilskudd Det budsjetteres med et samlet rammetilskudd på 80,8 mill. kroner. For 2010 er det budsjettert med rammetilskudd på 66,9 mill. kroner. Tallene for 2010 og 2011 er ikke sammenlignbare. Følgende øremerka tilskudd er lagt inn i rammetilskuddet fra 2011: Driftstilskudd til barnehager Tilskudd til tiltak for barn i førskolealder med særskilte behov for oppfølging Tilskudd til kvalifiseringsprogrammet Tilskudd til krisesentre Rammetilskuddet for 2011 består av følgende hoveddeler: Innbyggertilskudd et likt tilskudd pr. innbygger. (ca. 49,8 mill. kroner) Utgiftsutjevning (ca. 17 mill. kroner) Inntektsutjevnende tilskudd (ca. 7,4 mill. kroner) Småkommunetilskudd (ca. 4,8 mill. kroner) Skjønn ( kroner) Ulike overgangsordninger m.v. (ca kroner) Utgiftsutjevningen beregnes med utgangspunkt i aldersfordeling, antall psykisk utviklingshemmede, geografiske kriterier osv. Det inntektsutjevnende tilskuddet skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommuner. Skatteinntektene utjevnes fortløpende gjennom året. Skatteinngangen i 2011 (skatteinngangen i Rennebu og kommunesektoren samlet) avgjør derfor det inntektsutjevnende tilskuddet. Innbyggertilskuddet og deler av det utgiftsutjevnende tilskuddet fastsettes med utgangspunkt i folketall og aldersfordeling pr Inntektsutjevnende tilskudd beregnes i forhold til folketallet pr Skatt på formue og inntekt, naturressursskatt og rammetilskudd er til sammen budsjettert med 128,1 mill. kroner. KS har utarbeidet to alternative beregninger av kommunenes skatteinntekter og rammetilskudd for Innbyggertilskudd og utgiftsutjevnende tilskudd er beregnet likt i de to alternativene med basis i folketallet pr Inntektsutjevningen i de to alternativene er beregnet med utgangspunkt i folketallet pr. hhv og Alternativet som tar utgangspunkt i folketallet pr kommer ut med ca kroner i mindre inntekter enn det andre alternativet for Rennebus vedkommende. Departementet har i sine beregninger tatt utgangspunkt i folketallet pr og er kommet ut med et tall som ligger midt mellom de to alternativene fra KS. Departementet kommer ut med ca kroner mindre enn KS når de tar utgangspunkt i samme folketall (tall pr ). 12

13 Inntektsutjevningen skal fastsettes med basis i et folketall som enda er ukjent - folketallet pr Rådmannen finner det derfor riktigst å ta utgangspunkt i de nyeste tallene fra SSB - og det er folketallet pr Rådmannens forslag om samlede frie inntekter på 128,1 mill. kroner er identisk med det KS har kommet fram til med utgangspunkt i folketallet pr Eiendomsskatt Det skrives ut eiendomsskatt på verker og bruk i hele kommunen og boliger og næringseiendommer på Berkåk. Eiendomsskatten fra kraftanleggene beregnes av en takst på kraftanleggene. Taksten fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig kraftproduksjon og gjennomsnittlig spotpris de siste fem årene, selskapenes kostnader m.v. Det fastsettes en minimumsgrense for eiendomsskatten på kraftanlegg med utgangspunkt i gjennomsnittlig kraftproduksjon de siste 7 år. Minimumsgrensen sikrer kommunen en viss eiendomsskatt selv om selskapene har store kostnader. Det fastsettes en tilsvarende maksimumsgrense. Rennebu kommune mottok eiendomsskatt på ca. 10,8 mill kroner i I vedtatt økonomiplan er det budsjettert med årlige inntekter fra eiendomsskatt på 10,7 mill. kroner. På bakgrunn av skattetall for inneværende år budsjetteres det med eiendomsskatt på 10,9 mill. kroner i Eiendomsskatt fra verker og bruk utgjør 10,3 mill. kroner og eiendomsskatt fra boliger og næringseiendommer på Berkåk utgjør kroner. En kraftig økning i kraftprisene over flere år har ført til en kraftig økning av eiendomsskatten i 2007 og Takstene på storparten av kraftanleggene har nådd maksimumsgrensen. Eiendomsskatteloven ble endret i Det er nå mulig å skrive ut eiendomsskatt på boliger, hytter og næringseiendommer i hele kommunen. Eiendomsskatteinntektene kan økes ganske betraktelig dersom det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen. Rennebu har ca fritidsboliger (utenom setereiendommer) og over 700 boliger utenom Berkåk Rådmannen har ingen forutsetninger for å anslå hvor stort potensiale vi har for eiendomsskatt. Dersom boliger og fritidsboliger i gjennomsnitt får en takst på kroner og at det ikke etableres bunnfradrag - kan vi regne med ei inntekt på ca. 7,7 mill. kroner for boligeiendommer utenom Berkåk og fritidsboliger. Kommunestyret har uttalt at en ikke ser det som formålstjenlig å utvide eiendomsskatten til boliger og fritidsboliger utenom Berkåk på nåværende tidspunkt. Det kan foretas en generell omtaksering av verker og bruk (utenom kraftverkene) og boliger hvert 10 år. Takstene på verker og bruk ble økt i Det er derfor mulig å foreta en ny generell omtaksering av verker og bruk. Det ble innført eiendomsskatt på Berkåk i 1994 (boliger og næringseiendommer). Det er ikke foretatt noen generell omtaksering siden skatten ble innført. Det foreslås ingen generell omtaksering i denne omgang. 13

14 Andre direkte og indirekte skatter Her inngår naturressursskatt fra kraftverkene og konsesjonsavgifter. Naturressursskatt Det budsjetteres med en naturressursskatt fra kraftverkene på 7 mill. kroner. I 2009 utgjorde naturressursskatten kroner. (naturressursskatten inngår i rad nr. 4 i budsjettskjema 1 A). Kommunen mottar en naturressursskatt på 1,1 øre pr. kwh. Gjennomsnittlig kraftproduksjon den siste 10-årsperioden legges til grunn for beregning av naturressursskatten. Konsesjonsavgifter Konsesjonsavgiftene fastsettes av NVE. Avgiftene prisreguleres hvert 5 år. Avgiften ble prisregulert siste gang i Det er budsjettert med samme beløp som vi fikk tildelt i Konsesjonsavgiftene avsettes til næringsfondet. Andre generelle statstilskudd Investeringskompensasjon Staten kompenserer renter og avdrag på samlede lån på ca. 14 mill. kroner til omsorgsboliger, sykehjem og skole. Kompensasjonen økes fra budsjettet for 2010 til 2011 fra 1,5 til 1,7 mill. kroner. Det er budsjettert med rentekompensasjon på et nytt lån til Berkåk skole på 7,7 mill. kroner. Andre andre generelle statstilskudd I 2009 mottok vi et særskilt skjønnstilskudd til barnehager. Skjønnstilskuddet varierer fra år til år avhengig av antall barn pr. en fastsatt telledato. Skjønnstilskuddet skal benyttes til barnehagene. Det føres kontroll med hvordan pengene benyttes. Skjønnstilskuddet inngår i rammetilskuddet fra og med 2011 I 2009 mottok vi tilskudd til landbruksvikar. Ansvaret for landbruksvikaren er overtatt av avløserlaget. Det er budsjettert med kroner i boligtilskudd. Kommunen formidler boligtilskudd fra Husbanken. 14

15 Salg av kraft Rennebu kommune har en samlet kraftmengde på 63,09 GWh hvorav 44,023 GWh er konsesjonskraft. 18,986 GWh er tilleggskraft fra Grana som kommunen innløser for en pris tilsvarende konsesjonskraftpris + 50 % tillegg. Kommunen kjøper konsesjonskrafta til en pris som fastsettes av NVE etter bestemte regler. Denne prisen er vanligvis rimelig i forhold til markedsprisen. Kraftmengden selges via megler. Kommunen er garantert en minstepris. Inntektene blir imidlertid større dersom megler oppnår bedre priser. I 2009 hadde kommunen 9,8 mill. kroner i inntekter fra salg av kraft. Det er budsjettert med 8,3 mill. kroner i Vi mottar antagelig ca.8,8 mill. kroner i I økonomiplanen er det budsjettert med ei inntekt på 13,5 mill. kroner i Avtalene som er inngått for 2011 sikrer kommunen ei inntekt som omtrent tilsvarer 13,5 mill. kroner. Avtalene gir en minstepris som varierer mellom 33,3 og 33,5 øre/kwh. Det foreslås å budsjettere med inntekter på 14,4 mill. kroner i Inntektene fra salg av kraft inngår i rad nr. 6 (andre overføringer) i tabellen økonomisk oversikt drift kapittel 4. Forskjellen mellom garantert minstepris og budsjettert inntekt utgjør kroner som tilsvarer en forskjell i strømprisen på ca. 1,5 øre/kwh. Avtalen om garantert minstepris ble inngått på et tidspunkt med forholdsvis høye priser. Dette taler for at vi bør være forsiktig med å budsjettere inntektene vesentlig høyere enn garantiprisen. Bruk av fond Det budsjetteres med følgende bruk av fond: Bruk av enhetenes disposisjonsfond Bruk av næringsfondet * Bruk av tiltaksfondet VAR Enhetenes fond SUM * Pr. utgangen av 2009 har Rennebu kommune et lån på kr i næringsfondet. Lånet ble tatt opp i forbindelse med kjøp av aksjer i NCP. Dette lånet skal ifølge vedtak i kommunestyret nedbetales med kroner pr. år. Det budsjetteres med at det brukes av årets avkastning av næringsfondet til å betale ned på dette lånet. Dette kommer i tillegg til ovennevnte bruk av næringsfondet. 15

16 6. KOMMUNENS FELLESUTGIFTER Renter Kommunen betaler ei rente på 2,75 % i Kommunalbanken pr. utgangen av oktober Storparten av kommunens lån er i Kommunalbanken. Kommunalbankens rente er vanligvis 0,75 prosentpoeng høyere enn styringsrenta i Norges Bank. Norges Bank har i en rapport anslått ei gjennomsnittlig styringsrente på 2,25 2,5 % for Vi kan derfor regne med at renta i Kommunalbanken i gjennomsnitt blir mellom 3,0 og 3,25 % i 2011 dersom Norges Bank får rett i sine prognoser. Rådmannen budsjetterer med ei rente på 3,25 %. Samme forutsetning er lagt til grunn for budsjettert rentekompensasjon. Avdrag Det er budsjettert med avdrag iht inngåtte låneavtaler. Rennebu kommune har ei kortere gjennomsnittlig avdragstid på sine lån enn gjennomsnittlig i kommunesektoren. Avsetninger til fond Det budsjetteres med følgende avsetninger til fond: Konsesjonsavgifter avsettes til næringsfondet Renter av næringsfondet avsettes til næringsfondet Renter av andre bundne fond avsettes til respektive fond Regionale utviklingsmidler avsettes til tiltaksfondet Avsetning til forsikringsfond Avsetning bilfond hjemmesykepleien * SUM * Det avsettes årlig et beløp til hjemmesykepleiens bilfond. Fondet benyttes når hjemmesykepleien skal kjøpe ny(e) bil(er). Den årlige avsetningen er for liten til å dekke det årlige verditapet. Avskrivninger Det beregnes kalkulatoriske avskrivninger av kommunens anlegg innenfor VAR-sektorene. De kalkulatoriske avskrivningene kostnadsføres på budsjettkapitlene innenfor VAR og dekkes inn gjennom avgifter. Regnskapet belastes avskrivninger på kommunens eiendommer iht de avskrivningsregler som er fastsatt av departementet. Avskrivninger kommer i tillegg til den netto budsjettramma som vedtas for hver enkelt enhet. Avskrivningene påvirker ikke kommunens netto driftsresultat ettersom de både kostnadsføres og inntektsføres med samme beløp (hhv. rad nr. 16 og 28 i tabellen økonomisk oversikt drift kapittel 4). 16

17 7. FORDELING PÅ ENHETENE Disponibelt beløp fra budsjettskjema 1 A (kapittel 5) fordeles på enhetene. Til fordeling drift før korrigeringer Korrigeringer: Generelle statstilskudd ført på enhetene Skjønnstilskudd ført på enhetene Ubundne avsetninger ført på enhetene Bundne avsetninger ført på enhetene Bruk av ubundne fond ført på enhetene Bruk av bundne fond ført på enhetene Renteutgifter ført på enhetene Renteinntekter ført på enhetene Avdrag ført på enhetene Mottatte avdrag ført på ansvar Utlån og kjøp av aksjer ansvar 800 og Momskompens. investeringer ansvar Nto driftsinnt. ført på ansvar 800 og (salg av kraft og premieavvik) Tilskudd ressurskrevende brukere Avskrivninger ført på ansvar Motpost avskrivninger Mindreforbruk Andre korrigeringer Korrigert sum til fordeling: Budsjettskjema 1 B Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap Fordeles slik på enhetene: Folkevalgte organer og kontroll Sentraladministrasjonen og fellesutgifter Reserverte bevilgninger Felles skole og felles barnehage PPT Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole Nerskogen skole Voll skole Innset skole Nerskogen og Voll barnehage Innset og Vonheim barnehage Sosiale tjenester Barnevern Enheten lege, fysioterapi og helsesøster Hjemmebasert pleie og omsorg Institusjonsbasert pleie og omsorg Enheten kultur og fritid Kirkelig fellesråd Enheten landbruk, miljø og tiltak Næringsengasjement Enheten teknisk drift Diverse Sum fordelt på enhetene Enhetenes rammer er oppgitt ekskl. avskrivninger. 17

18 8. ENHETENES/ ANSVARSOMRÅDENES BUDSJETT 8.1 Folkevalgte styringsorganer Ansvar Budsjett Budsjett Regnskap Årsverk Folkevalgte styringsorganer 1, Overformynderiet Kontrollutvalg Kommunerevisjon Politiske partier Valg Sum netto utgifter Forslag til budsjett overskrider vedtatt økonomiplan med til sammen kroner. Følgende: - Tilskudd/sponsing kr (en konto som disponeres av ordfører) - Servering martnasgjester kr Markedsføring kr (har tidligere blitt dekt av næringsfondet) Bla. annonsering i martnasavisa. Folkevalgtes godtgjøringer Folkevalgtes godtgjøringer for kommende valgperiode ble vedtatt av kommunestyret under sak 15/10. Økte utgifter som følger av reglementet er innarbeidet i budsjettet. Ordførers godtgjøring utgjør 8,5 x folketrygdens grunnbeløp. Varaordførers godtgjøring utgjør 6 % av ordførers godtgjøring inneværende valgperiode, 10 % av ordførers godtgjøring i neste valgperiode. Formannskapets øvrige medlemmer gis en godtgjøring tilsvarende 3 % av ordførers godtgjøring og lederne i HOO og MTL gis ei godtgjøring tilsvarende 5 % av ordførers godtgjøring. Ordfører utbetales etterlønn i 2 måneder etter eventuelt skifte av ordfører. Tilskudd m.v. Iht tidligere vedtak/ etablert praksis foreslås at det gis tilskudd til følgende tiltak i 2010: - Incestsenter Krisesenteret i Orkdal Rasteplass Stamnan Kontingent samarbeidsorgan Orkdalsregionen Svennebrevutdeling i Meldal Mottak for overgrepsofre Mottak for overgrepsofre i Sør-Trøndelag har vært drevet og finansiert av St. Olav. De har signalisert at de ikke lengre kan påta seg finansieringsansvaret da de mener at dette er et kommunalt ansvar. 18

19 Inntil nærmere avklaring av ansvarsforholdene ble St. Olavs og kommunene enige om en deling av kostnadene i Rennebu kommune bidrar med kr ,-. Det er fortsatt ikke oppnådd noen endelig avklaring vedr. framtidig finansiering av Mottak for overgrepsofre. Det foreslås derfor at ordningen med deling av finansieringsansvaret blir videreført i Det budsjetteres med et tilskudd på kr Politiske partier Partiene som er representert i kommunestyret mottar et årlig tilskudd iht K.sak 12/06. Det gis et basistilskudd pr. kommunestyre-gruppe og et tilskudd pr. kommunestyrerepresentant. For inneværende valgperiode gis et tilskudd på kr pr. gruppe og kr pr. representant. Revisjon og kontrollutvalg Budsjettet er identisk med forslaget fra kontrollutvalget og representantskapene for hhv Revisjon Fjell IKS og Kontrollutvalg Fjell IKS. 8.2 Sentraladministrasjonen Ansvar Budsjett Budsjett Regnskap Årsverk Fellesutgifter administrasjonen Fellesutg. Sentraladm Personaltiltak Rennebu Nytt IKT Kantina 0, Administrativ ledelse Tjenester fra plankontoret Lønnskontoret 1, Rådgivningstjenesten 8, Innflytterprosjekt Samferdselsprosjekt Kommunekassa 3, Servicetorg 4, Energi- og klimaplan Sum netto utgifter 20, Iht vedtatt økonomiplan er sentraladministrasjonens budsjett økt med: - Utviklingsmidler ansatte Sentral drift av legekontorsystem

20 Utover vedtatt økonomiplan er sentraladministrasjonens budsjett økt med - Fellesutgifter (telefon) Lisenser på felles dataprogram Lisenser knyttet til planarkiv Vanndirektivet Fellesutgifter administrasjon Budsjettet for fellesutgifter (telefon) er økt med kroner på bakgrunn av regnskapstall for Det er inngått avtaler om bruk av programvare som er felles for flere enheter. Kostnadene er budsjettert på fellesutgifter.. Tilrettelegging for elektronisk tilgang til arealplaner og etablering av elektronisk arealplanregister er innarbeidet i vedtatt økonomiplan. Investeringskostnadene er innarbeidet i investeringsbudsjettet. Det er imidlertid ikke lagt inn driftsmidler i økonomiplanen. Årlige utgifter til lisenser er anslått til kroner. Vannregionutvalget har opprettet 12 vannområder i Vannregion Trøndelag. Rennebu kommune blir involvert i 2 vannområder Gaula og Orkla. Kommunens kostnader knyttet til tiltaket anslås til kroner. Det budsjetteres med en kostnad på kroner. Personaltiltak De største utgiftspostene er bedriftshelsetjeneste ( kr), kunngjøring av stillinger ( kr), Yrkesskadeforsikring ( kr) og kontingent til et tariff-festet organisasjons- og utviklingsfond ( kr). Iht vedtatt økonomiplan er det budsjettert med utgifter til Utviklingsmidler ansatte. I økonomiplanen er det budsjettert med kroner fra Rådmannen foreslår en bevilgning på kroner. Det forutsettes at enhetene bidrar med et tilsvarende beløp. Det er ikke tatt stilling til hvordan bevilgningen skal disponeres, men det vil være fokus på behovene innenfor helse og pleie/omsorg (jfr. kommunestyrets budsjettkommentarer for 2010). IKT Iht vedtatt økonomiplan budsjetteres det med kroner til sentral drift av legekontorsystemet. Samferdselsprosjekt Formannskapet vedtok under sak 81/08 å ta initiativ til etablering av et felles samferdselsutvalg for Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu kommuner. Utvalget skal arbeide med å tilrettelegge for utbedring av stamveiene E6 og Rv 3, samt andre saker som angår jernbane og togtilbudet i de tre kommunene. Midtre Gauldal og Oppdal kommuner har blitt medlemmer av utvalget. 20

Formannskapets forslag til

Formannskapets forslag til Formannskapets forslag til Budsjett for 2010 Behandlet av formannskapet i møte den 30.11. og 01.12.2009. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 4 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE...

Detaljer

Rådmannens forslag til

Rådmannens forslag til Rådmannens forslag til Budsjett for 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE... 4 3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN... 7 4. ØKONOMISK OVERSIKT

Detaljer

Rådmannens. forslag til. Budsjett 2012. Datert 03.11.2011.

Rådmannens. forslag til. Budsjett 2012. Datert 03.11.2011. Rådmannens forslag til Budsjett 2012 Datert 03.11.2011. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 4 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE... 6 3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN... 9

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO:

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: Sirdal kommune Budsjett 2015 - Økonomiplan 2015-2018 LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/135 Formannskapet 13.11.2014 14/32 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

RENNEBU KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN 2011-2014

RENNEBU KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN 2011-2014 RENNEBU KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN 2011-2014 Datert 4. mai 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 DEL 1. RAMMEBETINGELSER... 5 1.1 Kommunens utvikling... 5 1.2 Vurdering av kommunens

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

ØKONOMIPLAN 2006-2009

ØKONOMIPLAN 2006-2009 Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune ØKONOMIPLAN 2006-2009 Økonomiplan 2006-2009 Vedtatt i kommunestyrets møte den 15.12.2005 sak nr. 45/05 Innholdsfortegnelse: 1 GRUNNLAG OG UTVIKLINGSTREKK...

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/768 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13

FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Laila E. Thorvik Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13 Saknr. Tittel: 97/13 Budsjett 2014, drift og investering

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014. Kommunestyrets vedtak i sak 94/13 i møte 20. november 2013

ÅRSBUDSJETT 2014. Kommunestyrets vedtak i sak 94/13 i møte 20. november 2013 ÅRSBUDSJETT 2014 Kommunestyrets vedtak i sak 94/13 i møte 20. november 2013 3 Kommunestyrets vedtak årsbudsjett 2014 3.1 Generelle forhold 3.1.1 Visjon og satsningsområder Den visjon og de overordnede

Detaljer

Følgende endringer er lagt til grunn i årsbudsjett for 2006 i forhold til konsekvensjustert årsbudsjettet :

Følgende endringer er lagt til grunn i årsbudsjett for 2006 i forhold til konsekvensjustert årsbudsjettet : ÅRSBUDSJETT 2006 Faglig tilråding: Følgende endringer er lagt til grunn i årsbudsjett for 2006 i forhold til konsekvensjustert årsbudsjettet : Under hvert enkelt av tiltakene beskrives gjennomføringer

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Formannskapets innstilling til økonomiplan

Formannskapets innstilling til økonomiplan Formannskapets innstilling til økonomiplan Endringer i forhold til rådmannens forslag er markert med gul farge 3.13 Kalkulasjon av disponible driftsmidler Basisforutsetninger: 2012 2013 2014 2015 Generell

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Saksframlegg. Revidert budsjett - Tertialrapport for første tertial 2013

Saksframlegg. Revidert budsjett - Tertialrapport for første tertial 2013 Søgne kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2013/1589-17569/2013 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 23.05.2013 Saksframlegg Revidert budsjett - Tertialrapport for første tertial 2013 Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017

BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 SIRDAL KOMMUNE BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 VEDTATT KOMMUNESTYRET 12.12.13 Arne Eiken 06.01.2014 1 Sirdal kommune Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 14624/2013-2013/286

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen Berg kommune Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 20.11.2012 Tid: 12.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen

Detaljer

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 12/1880-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2012 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Runar Kristiansen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 13/337-5 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Runar Kristiansen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 13/337-5 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Runar Kristiansen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 13/337-5 Klageadgang: Nei BUDSJETTREGULERING 2/2013 Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Ibestad Budsjettrapport: Ibestad

Ibestad Budsjettrapport: Ibestad Rapportmal: Artsrapport med alle detaljert 25. januar 2011 kl 16.52 Side Beskrivelse Skatt Ordinært Skatt Andre Andre Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Netto Dekning Til Til Bruk Bruk Bruk

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN Berlevåg kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 23.11.2011 Tid: 18:00 Merk tiden! Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 78 20 00 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 14.11.2010 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.11.2010 115/10 Kommunestyret 14.12.2010 77/10

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon)

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer