Rådmannens. forslag til. Budsjett
|
|
- Pål Eliassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rådmannens forslag til Budsjett
2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT KOMMUNENS FELLESINNTEKTER KOMMUNENS FELLESUTGIFTER FORDELING PÅ ENHETENE ENHETENES/ ANSVARSOMRÅDENES BUDSJETT Folkevalgte styringsorganer Sentraladministrasjonen Reserverte bevilgninger PP-tjenesten Felles skole/ barnehage Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole Nerskogen skole Voll skole Innset skole Innset og Vonheim barnehage Nerskogen og Voll barnehage Enheten lege, fysioterapi og helsesøster NAV/ sosiale tjenester Barnevern Enheten hjemmebasert pleie og omsorg Enheten institusjonsbasert pleie og omsorg Enheten kultur og fritid Kirkelig fellesråd Enheten landbruk og miljø Næringsengasjement forøvrig Enheten teknisk drift Diverse utgifter og inntekter INVESTERINGSBUDSJETTET KOMMUNENS LÅNEGJELD, GARANTIANSVAR OG FOND GEBYRER OG BETALINGSSATSER FOR
3 1. RÅDMANNENS INNLEDNING Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 bygger i hovedsak på Rennebu kommunestyres vedtak Økonomiplan og regjeringas framlegg til statsbudsjett Forslag til årsbudsjett 2011 er i all hovedsak et rent økonomidokument da kommunens målsettinger og prioriteringer vedtas i økonomiplanen som behandles om våren. Hvis det da ikke fram til årsbudsjettbehandlinga skjer store endringer i kostnads- og inntektsforutsetningene vil årsbudsjettet i stor grad bli en framskriving av den drift og de rammer som ble vedtatt i økonomiplanen. Det er overfor bl.a. enhetslederne understreket at nye tiltak i hovedsak må fremmes i økonomiplanprosessen, og at det bør unngås at årsbudsjettprosessen blir en omkamp. Rådmannen vil gi honnør til enhetslederne for at de i hovedsak har forholdt seg til dette. Mindre justeringer er gjort der det er nye forutsetninger, og dette er kommentert i budsjettframlegget. Rådmannens forslag er i balanse, men som sagt er det noen nye forutsetninger i forhold til vedtatt økonomiplan. De mest omfattende endringer er økte behov for særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring, flere timer SFO, flere barnehageplasser og økte renter/avdrag som følge av økt lånegjeld, jfr. budsjettkommentarene. Kommunestyret vedtar rammer for enhetene ikke detaljbudsjett. Rådmannen kan deretter disponere rammene i.h.t. vedtatt reglement. Rådmannen har videredelegert sin myndighet til enhetslederne. Rådmannen vil i forbindelse med årsavslutning 2010 foreslå et system hvor det gis mulighet for at budsjettmessig mindreforbruk det ene året kan overføres og disponeres neste budsjettår. Dette som et ledd i å øke enhetenes handlefrihet samt stimulere til rasjonell og fleksibel bruk av budsjettet. Det er store forskjeller mellom de ulike driftsenhetene og forutsetningene for å oppnå et mindreforbruk er ulike. Så langt råd er vil en søke å etablere et rettferdig system som kan hensynta disse ulike forutsetningene. Likeså foreslås i 2011 at 90% av sykepengerefusjonene tilbakeføres enhetenes budsjett mot 80% i dag. Målsettingen er at refusjonene i sin helhet tilbakeføres til enhetene. Rennebu kommune sitt gjennomsnittlige sykefravær ligger for høyt og for noen av enhetene svært høyt. I samarbeid med NAV og bedriftshelsetjenesten arbeides det systematisk med tiltak for å få dette ned og arbeidet rettes særlig mot enhetene med høyest fravær. Rådmannens forslag til budsjett 2011 viderefører drifta omtrent på samme nivå som i dag. De frie inntektene er omtrent på samme nivå som forutsatt i økonomiplanen. Rennebu kommune taper på omleggingen av rammetilskuddet/endret fordeling mellom kommune. Bl.a. på grunn av endringer i demografi. Nedgangen ble mindre enn fryktet og i hovedsak kan vi kompensere reduserte overføringer ved hjelp av høye kraftpriser. Rådmannen vil imidlertid advare mot at vi baserer driftsnivået på konstant høye kraftinntekter. Erfaringsmessig vil disse svinge og kommunestyret bør holde fast på sin ambisjon om å bygge opp større fondsavsetninger som kan utjevne variasjoner i kraftprisene og andre økonomiske svingninger. Selv om det ikke ble funnet plass for dette i 2011 bør det absolutt være et mål å få til dette ved neste rullering av økonomiplanen. Et positivt forhold i budsjettet er at vi har ei kortere gjennomsnittlig avdragstid på lånene enn gjennomsnittlig i kommunesektoren. Vi står i de kommende år overfor store utfordringer innenfor omsorgssektoren. Flere eldre, mindre privat omsorg, økte kvalitetskrav, Samhandlingsreformen er noen av de forhold som både faglig og økonomisk vil stille større krav til oss. Omsorgsplan for Rennebu som kommunestyret vedtok gir et godt utgangspunkt for å møte disse 3
4 utfordringene. Der inngår strukturelle grep hvor stikkord bl.a. er bedre samordning, større fleksibilitet, mer forebygging, økt vekt på dagtilbud og avlastning. Innenfor helse- og omsorgssektoren er tilstrekkelig tilgang på fagfolk og kompetanse ei framtidig stor utfordring, og dette forsterkes ytterligere gjennom Samhandlingsreformen. Om sistnevnte reform deltar vi i et større interkommunalt utredningsarbeid sammen med 12 andre kommuner og ellers kreves en systematisk oppfølging av de mange tiltak som inngår i Omsorgsplanen. Prosjektet Framtidens skoler i Rennebu ble avsluttet gjennom kommunestyrets behandling i kommunestyret Selv om det utad ble noe fokus på skolestruktur så var det positive ved prosjektet at det i hovedsak dreide seg om skolens innhold. Rennebuskolen har store felles utfordringer knyttet til nedgang i elevtall, drift og kompetanseheving på IKT, spesialundervisning og for lite med driftsmidler. Både på skole- og barnehageområdet står vi overfor faglige utfordringer, kvalitets- og kompetansekrav som gjør at tjenestenes organisering og innhold løpende må vurderes. Gjennom sitt grundige utredningsarbeid la utvalget et godt grunnlag for videre oppfølging, og arbeidsformen med brei involvering av alle berørte inkl flere folkemøter, er noe som bør brukes også i fortsettelsen. Interkommunalt samarbeid er en nødvendig strategi for å sikre kompetanse, redusere sårbarhet og gi muligheter for mer rasjonell drift. Av nyere dato er NAV og barnevern eksempler på vellykkede samarbeidstiltak og aktuelle forestående tiltak er IKT og Samhandlingsreformen. Rådmannen mener at det også innenfor det administrative området best oppnås innsparinger og redusert sårbarhet gjennom interkommunale løsninger og ved framtidig fornying og oppdatering av systemer bør dette vurderes. Ei utfordring for Rennebu i dette arbeidet er å finne fast(e) partner(e), men Oppdal kommune er den mest sentrale samarbeidspartner i de etablerte prosjektene. Kommuneplanens strategidel ble sluttbehandlet i kommunestyret 17.juni 2010 og den setter sterkt fokus på hvordan lokalsamfunnet kan utvikles, og hvordan Rennebu kommune i samspill med innbyggere og næringsliv kan bidra til en positiv utvikling. En sentral oppgave er å få omsatt de overordnede visjoner, strategier og mål til konkrete handlinger. Arbeidet med de framtidige økonomiplaner bør ta utgangspunkt i kommuneplanens strategidel og ellers er prosjekter som Rennebu 3000, Grendeutvikling på Nerskogen, Trondheimsveien m.v. viktige for å oppnå resultater. Det er nødvendig at slikt utviklingsarbeid skjer løpende, systematisk og i et langsiktig perspektiv. Svært positivt er det i den forbindelse at Rennebu 3000 har fått prosjektmidler i tre år gjennom den nasjonale bolystsatsingen. Hovedutfordringen for Rennebu er å hindre nedgang i folketall og unngå at vi får en skjev kjønns- og aldersutvikling. Skal en slik utvikling forhindres må det arbeides systematisk med tiltak som retter seg særlig mot næring, kvinner og ungdom. Ungdom krever allsidighet i tilbudene og forskning viser at det er attraktive arbeidsplasser og kulturtilbud som bidrar til å beholde kvinner i utkantkommuner. Rennebu har et aktivt kultur- og organisasjonsliv som et godt utgangspunkt for videreutvikling av eksisterende tilbud og for etablering av nye aktiviteter. Rennebu har et allsidig næringsliv med mange små, men relativt solide bedrifter herunder et sterkt landbruk. Det er et godt utgangspunkt for videreutvikling av eksisterende næringsliv samtidig som naturgitte forutsetninger, god teknologisk infrastruktur, beliggenhet mv kan gi nye muligheter. Det kreves samarbeid mellom aktørene og kommunen må være en god samarbeidspartner for næringslivet. Vår rolle må i hovedsak være å tilrettelegge og støtte, 4
5 være døråpner, pådriver for gode kommunikasjoner samt sørge for at vi utfører egne oppgaver innen tjenesteproduksjon, infrastruktur og forvaltning på en god og effektiv måte. 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE 2.1. Generelt Regjeringen legger opp til en realvekst i de samlede inntektene til kommunesektoren på ca. 5,7 mrd kroner i Av veksten i samlede inntekter er 2,75 mrd kroner frie inntekter (derav 2,55 mrd kroner til kommunene). Inntektsveksten i 2011 er regnet ut fra anslått inntektsnivå i 2010 i revidert nasjonalbudsjett. Realveksten i frie inntekter til kommunene (ekskl. fylkeskommunene) anslås til 1,3 % i forhold til anslått inntektsnivå i 2010 i revidert nasjonalbudsjett. Nominell vekst 4,1 %. Realveksten kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst. Det antas at kommunene får økte utgifter knyttet til den demografiske utviklingen på ca. 2,4 mrd kroner. (mens realveksten i frie inntekter er på ca. 2,55 mrd kroner). Følgende øremerka tilskudd er lagt inn i rammetilskuddet fra 2011: Driftstilskudd til barnehager Tilskudd til tiltak for barn i førskolealder med særskilte behov for oppfølging Tilskudd til kvalifiseringsprogrammet Tilskudd til krisesentre Det foretas en forholdsvis omfattende endring av inntektssystemet. Fordelingen mellom kommunene endres en god del. Skattens andel av kommunenes samlede inntekter reduseres fra 45 til 40 prosent. Dette gjøres ved å redusere den kommunale skattøren mot en tilsvarende økning i rammetilskuddet. Den kommunale skattøren reduseres fra 12,8 % til 11,3 %. Inntektsutjevningen økes. Dette gir en jevnere inntektsfordeling mellom kommunene. Småkommunetilskuddet reduseres med ca kroner pr. småkommune. Mange av de minste kommunene taper på omleggingen. Dette skyldes nok først og fremst reduksjonen i småkommunetilskuddet. Det er etablert overgangsordninger som skjermer kommuner mot en brå nedgang i rammetilskudd. Regjeringen foreslår økte rammer til rehabilitering av skoler/ nybygg, nye sykehjemsplasser, nye omsorgsboliger og rehabilitering av kirker. 5
6 2.2 Konsekvenser for de ulike ansvarsområder Skole Undervisningstimetallet for 1. til 7. trinn ble utvidet med en uketime fra høsten Utvidelsen gis helårsvirkning i Det ble innført et tilbud om gratis leksehjelp i 8 timer pr. uke for 1. til 4. trinn fra høsten Tiltaket gis helårsvirkning fra Økte kostnader som følge av tiltakene blir finansiert gjennom økt rammetilskudd. Barnehage Øremerka driftstilskudd til barnehager og tilskudd til tiltak for barn med særskilte behov innlemmes i rammetilskuddet. Kriteriene som benyttes ved fordeling av rammetilskuddet er endret som følge av denne endringen. Regjeringen opprettholder investeringstilskudd til barnehager og tilskudd til midlertidige lokaler. I tillegg styrker regjeringen satsingen på barnehagenes innhold (kompetanseheving, fylkesmannens tilsyn). Regjeringen vil videreføre maksimalgrensen for foreldrebetalingen nominelt inntil prisen er redusert til kr (i 2005-kroner) pr. måned. Maksimalprisen blir derfor i 2011 som i 2010, kr pr. måned for en heldagsplass. Manglende muligheter for prisregulering av foreldrebetalingen er kompensert gjennom rammetilskuddet. Samhandlingsreformen 2011 skal brukes til forberedelse av samhandlingsreformen. Det er lagt inn midler til forberedelse av samhandlingsreformen i kommunenes rammetilskudd. I tillegg kan kommunene søke om øremerka tilskudd til arbeidet med reformen. Kommunene vil i 2012 få overført midler fra regionale helseforetak i forbindelse med kommunal medfinansiering og ansvar for utskrivningsklare pasienter. Det legges også opp til en modell hvor de regionale helseforetakene og kommunene samarbeider om prosjekter for å bygge opp lokale tilbud som erstatter dagens behandling i sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer nå to modeller for avgrenset kommunal medfinansiering for somatiske pasienter alle opphold/behandlinger for pasienter over 80 år og medisinske opphold/behandlinger for alle aldersgrupper. Overføringen av midler til kommunene i forbindelse med innføringen av kommunal medfinansiering vil avhenge av hvilken modell regjeringen velger. I tillegg skal det utredes en modell for psykisk helsevern og rus og opphold i opptreningsinstitusjoner. Ordningen 6
7 innebærer at kommunene betaler en del av kostnadene når innbyggerne ligger på sykehus. Kommunal medfinansiering skal stimulere kommunene til å satse mer på forebygging og behandling i nærmiljøet. Fysioterapi Stortinget har vedtatt at kommunenes finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten skal økes. Denne endringen vil gi et større samsvar mellom oppgaveansvar og finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten. De kommunale driftstilskuddenes andel av fysioterapeutenes inntekt/omsetning, skal samlet sett økes på bekostning av refusjonstakstene fra trygden. Ved takstforhandlinger våren 2010 ble det fastsatt nye takster og driftstilskudd. Kompensasjon for økte utgifter til driftstilskudd er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Barnevern Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet med 240 mill. kroner i Midlene fordeles av Fylkesmannen etter søknad fra kommunene. Midlene skal i hovedsak benyttes til nye stillinger. Kommuner med tilstrekkelig antall ansatte i barnevernet kan søke om midler til andre tiltak som styrker barnevernet. Ved vurdering av søknader om stillinger skal det tas utgangspunkt i belastning i barnevernet og levekårsutfordringer. Politisk vedtatt interkommunalt samarbeid skal telle positivt for små kommuner. Sør-Trøndelag er tildelt 12,9 mill. kroner. 2.3 Pris- og lønnsforutsetninger Regjeringen legger til grunn en prisvekst på kommunale varer og tjenester på ca. 2 % og en lønnsvekst på 3,25 %. Gjennomsnittlig lønns- og prisstigning anslås til 2,8 %. 3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN De frie inntektene er budsjettert på omtrent samme nivå som i økonomiplanen. Rennebu kommune taper på omleggingen av rammetilskuddet/ endret fordeling mellom kommunene. Veksten i den totale rammen som fordeles på kommunene er imidlertid større enn forventet. Rennebu kommune får redusert inntekter pga endringer i demografi og andre kriterieverdier. Det er inngått avtaler som sikrer kommunen inntekter fra salg av kraft som omtrent tilsvarer de inntektene som er forutsatt i vedtatt økonomiplan. Avtalene inneholder bestemmelser som gir kommunen større inntekter dersom megler oppnår bedre priser enn den avtalte minsteprisen. Rådmannen foreslår at det budsjetteres med høyere priser enn avtalt minstepris. 7
8 Det budsjetteres med litt lavere rente enn forutsatt i vedtatt økonomiplan. Det er budsjettert med litt større eiendomsskatt enn forutsatt i økonomiplanen (+ kr ). Vedtatt økonomiplan legger opp til nye driftstiltak eller økt driftsbudsjett på en del områder. Tiltakene er lagt inn i rådmannens forslag til budsjett. Dette gjelder: - Utviklingsmidler ansatte kr Kontormedarbeider innenfor helse og omsorg kr Fastlønnet 60 % legestilling kr Sentral drift av legekontorsystem kr Ett årsverk i pleie og omsorg kr Tilskudd til Birka kr Rennebu 3000 kr Møteutgifter folkevalgte kr I tillegg økt timetall i skolen og gratis leksehjelp fra skoleåret 2010/11 som er gitt helårsvirkning i Formannskapet vedtok å opprette 3 nye lærlingeplasser fra høsten 2010 under sak 23/10. Tiltaket får helårsvirkning i En lærlingeplass koster i gjennomsnitt ca kroner pr. år. Kostnadene er innarbeidet i økonomiplanen. Rådmannen foreslår en bevilgning på til Utviklingsmidler tilsatte. I økonomiplanen var det budsjettert med kroner. Rådmannen forutsetter at enhetene finner plass til et tilsvarende beløp innenfor egne budsjettrammer. En del tiltak eller kostnadsøkninger er innarbeidet i budsjettframlegget utover det som var forutsatt i vedtatt økonomiplan. Følgende: - Reserve barnehage kr Særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring kr Økt bemanning ved Berkåk skoles SFO ca. kr Barnehager kr Boveiledning (HPO) kr Brannlønn kr Økte renter/avdrag som følge av økt lånegjeld kr Diverse utgifter kapittel folkevalgte organer kr Kirkelig fellesråd kr Ungdomsrådet kr Noen mindre tillegg kr SUM kr
9 4. ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter 1. Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse * Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter 11. Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer * Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter 20. Renteinntekter, provisjoner og andre fin.utg Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter 23. Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Avdrag Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner 30. Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk 31. Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk
10 Vi budsjetterer ikke moms og momskompensasjon. Moms og momskompensasjon inngår imidlertid i regnskapstallene for I rad nr. 3 overføringer med krav til motytelse er det inntektsført momskompensasjon med ca. 7,2 mill. kroner (kompensasjon for betalt moms i drifts- og investeringsregnskapet). I rad nr. 15 overføringer er det utgiftsført moms med ca. 3,1 mill. kroner. Vi budsjetterer ikke sykerefusjon. I 2009 regnskapsførte vi refusjonsinntekter på ca. 13. mill. kroner (Rad 3). Rammetilskudd (rad 4) øker kraftig pga innlemming av øremerka tilskudd. Dette gir en tilsvarende reduksjon i øremerka tilskudd i rad 3. Inntekter fra salg av kraft øker kraftig sammenlignet med 2009 og 2010 (rad 6) Årlige avdrag er økt pga økt lånegjeld. Det budsjetteres med en svak økning i rentenivået fra 2010 til Vi betaler pr. 1. november ei rente på 2,75 % - 2,8 % på kommunens lån. Det er budsjettert med ei gjennomsnittlig rente på 3,25 % i Netto driftsresultat er resultatet som framkommer etter at alle driftsutgifter, driftsinntekter, renter og avdrag er tatt med. Avskrivninger påvirker ikke netto driftsresultat. Netto driftsresultat sier oss noe om hva kommunen har igjen til avsetninger og investeringer. Departementet anbefaler at netto driftsresultat over tid bør være minst 3 % av kommunens driftsinntekter. Netto driftsresultat er negativt i forslag til budsjett for dette betyr at vi bruker av oppsparte midler/fond. Netto driftsresultat utgjør ca. - 0,1 % driftsinntektene. Vi budsjetterer ikke med moms på investeringer. Momsen blir inntektsført i driftsregnskapet og overført til investeringsregnskapet til dekning av betalt moms. Dette vil bidra til et positivt netto driftsresultat i regnskapet. Men allikevel har vi et stramt budsjett. Vi har hatt flere år med gode netto driftsresultat. Resultatet ville imidlertid vært svakere uten momsen på investeringene. 10
11 5. KOMMUNENS FELLESINNTEKTER Budsjettskjema 1 A Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte og indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg., provisjoner og andre finansutg Avdrag på lån Netto finansinntekter/ utgifter Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års mindreforbruk 14. Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift før korrigeringer Skatt på inntekt og formue Det er budsjettert med en skatteinngang på 42,7 mill. kroner i Skatteinngangen tom utgangen av september 2010 er lavere enn budsjettert et avvik på ca kroner. Regjeringen foreslår at skattens andel av kommunenes samlede inntekter skal reduseres fra 45 til 40 prosent. Dette er gjennomsnittlig for kommunene. Skattøret reduseres med 1,5 prosentpoeng til 11,3 %. Regjeringen legger til grunn at kommunene i gjennomsnitt får en reduksjon i skatteinntektene på ca. 6,5 % fra 2010 til Det budsjetteres med skatt på inntekt og formue på til sammen 40,3 mill. kroner. 11
12 Rammetilskudd Det budsjetteres med et samlet rammetilskudd på 80,8 mill. kroner. For 2010 er det budsjettert med rammetilskudd på 66,9 mill. kroner. Tallene for 2010 og 2011 er ikke sammenlignbare. Følgende øremerka tilskudd er lagt inn i rammetilskuddet fra 2011: Driftstilskudd til barnehager Tilskudd til tiltak for barn i førskolealder med særskilte behov for oppfølging Tilskudd til kvalifiseringsprogrammet Tilskudd til krisesentre Rammetilskuddet for 2011 består av følgende hoveddeler: Innbyggertilskudd et likt tilskudd pr. innbygger. (ca. 49,8 mill. kroner) Utgiftsutjevning (ca. 17 mill. kroner) Inntektsutjevnende tilskudd (ca. 7,4 mill. kroner) Småkommunetilskudd (ca. 4,8 mill. kroner) Skjønn ( kroner) Ulike overgangsordninger m.v. (ca kroner) Utgiftsutjevningen beregnes med utgangspunkt i aldersfordeling, antall psykisk utviklingshemmede, geografiske kriterier osv. Det inntektsutjevnende tilskuddet skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommuner. Skatteinntektene utjevnes fortløpende gjennom året. Skatteinngangen i 2011 (skatteinngangen i Rennebu og kommunesektoren samlet) avgjør derfor det inntektsutjevnende tilskuddet. Innbyggertilskuddet og deler av det utgiftsutjevnende tilskuddet fastsettes med utgangspunkt i folketall og aldersfordeling pr Inntektsutjevnende tilskudd beregnes i forhold til folketallet pr Skatt på formue og inntekt, naturressursskatt og rammetilskudd er til sammen budsjettert med 128,1 mill. kroner. KS har utarbeidet to alternative beregninger av kommunenes skatteinntekter og rammetilskudd for Innbyggertilskudd og utgiftsutjevnende tilskudd er beregnet likt i de to alternativene med basis i folketallet pr Inntektsutjevningen i de to alternativene er beregnet med utgangspunkt i folketallet pr. hhv og Alternativet som tar utgangspunkt i folketallet pr kommer ut med ca kroner i mindre inntekter enn det andre alternativet for Rennebus vedkommende. Departementet har i sine beregninger tatt utgangspunkt i folketallet pr og er kommet ut med et tall som ligger midt mellom de to alternativene fra KS. Departementet kommer ut med ca kroner mindre enn KS når de tar utgangspunkt i samme folketall (tall pr ). 12
13 Inntektsutjevningen skal fastsettes med basis i et folketall som enda er ukjent - folketallet pr Rådmannen finner det derfor riktigst å ta utgangspunkt i de nyeste tallene fra SSB - og det er folketallet pr Rådmannens forslag om samlede frie inntekter på 128,1 mill. kroner er identisk med det KS har kommet fram til med utgangspunkt i folketallet pr Eiendomsskatt Det skrives ut eiendomsskatt på verker og bruk i hele kommunen og boliger og næringseiendommer på Berkåk. Eiendomsskatten fra kraftanleggene beregnes av en takst på kraftanleggene. Taksten fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig kraftproduksjon og gjennomsnittlig spotpris de siste fem årene, selskapenes kostnader m.v. Det fastsettes en minimumsgrense for eiendomsskatten på kraftanlegg med utgangspunkt i gjennomsnittlig kraftproduksjon de siste 7 år. Minimumsgrensen sikrer kommunen en viss eiendomsskatt selv om selskapene har store kostnader. Det fastsettes en tilsvarende maksimumsgrense. Rennebu kommune mottok eiendomsskatt på ca. 10,8 mill kroner i I vedtatt økonomiplan er det budsjettert med årlige inntekter fra eiendomsskatt på 10,7 mill. kroner. På bakgrunn av skattetall for inneværende år budsjetteres det med eiendomsskatt på 10,9 mill. kroner i Eiendomsskatt fra verker og bruk utgjør 10,3 mill. kroner og eiendomsskatt fra boliger og næringseiendommer på Berkåk utgjør kroner. En kraftig økning i kraftprisene over flere år har ført til en kraftig økning av eiendomsskatten i 2007 og Takstene på storparten av kraftanleggene har nådd maksimumsgrensen. Eiendomsskatteloven ble endret i Det er nå mulig å skrive ut eiendomsskatt på boliger, hytter og næringseiendommer i hele kommunen. Eiendomsskatteinntektene kan økes ganske betraktelig dersom det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen. Rennebu har ca fritidsboliger (utenom setereiendommer) og over 700 boliger utenom Berkåk Rådmannen har ingen forutsetninger for å anslå hvor stort potensiale vi har for eiendomsskatt. Dersom boliger og fritidsboliger i gjennomsnitt får en takst på kroner og at det ikke etableres bunnfradrag - kan vi regne med ei inntekt på ca. 7,7 mill. kroner for boligeiendommer utenom Berkåk og fritidsboliger. Kommunestyret har uttalt at en ikke ser det som formålstjenlig å utvide eiendomsskatten til boliger og fritidsboliger utenom Berkåk på nåværende tidspunkt. Det kan foretas en generell omtaksering av verker og bruk (utenom kraftverkene) og boliger hvert 10 år. Takstene på verker og bruk ble økt i Det er derfor mulig å foreta en ny generell omtaksering av verker og bruk. Det ble innført eiendomsskatt på Berkåk i 1994 (boliger og næringseiendommer). Det er ikke foretatt noen generell omtaksering siden skatten ble innført. Det foreslås ingen generell omtaksering i denne omgang. 13
14 Andre direkte og indirekte skatter Her inngår naturressursskatt fra kraftverkene og konsesjonsavgifter. Naturressursskatt Det budsjetteres med en naturressursskatt fra kraftverkene på 7 mill. kroner. I 2009 utgjorde naturressursskatten kroner. (naturressursskatten inngår i rad nr. 4 i budsjettskjema 1 A). Kommunen mottar en naturressursskatt på 1,1 øre pr. kwh. Gjennomsnittlig kraftproduksjon den siste 10-årsperioden legges til grunn for beregning av naturressursskatten. Konsesjonsavgifter Konsesjonsavgiftene fastsettes av NVE. Avgiftene prisreguleres hvert 5 år. Avgiften ble prisregulert siste gang i Det er budsjettert med samme beløp som vi fikk tildelt i Konsesjonsavgiftene avsettes til næringsfondet. Andre generelle statstilskudd Investeringskompensasjon Staten kompenserer renter og avdrag på samlede lån på ca. 14 mill. kroner til omsorgsboliger, sykehjem og skole. Kompensasjonen økes fra budsjettet for 2010 til 2011 fra 1,5 til 1,7 mill. kroner. Det er budsjettert med rentekompensasjon på et nytt lån til Berkåk skole på 7,7 mill. kroner. Andre andre generelle statstilskudd I 2009 mottok vi et særskilt skjønnstilskudd til barnehager. Skjønnstilskuddet varierer fra år til år avhengig av antall barn pr. en fastsatt telledato. Skjønnstilskuddet skal benyttes til barnehagene. Det føres kontroll med hvordan pengene benyttes. Skjønnstilskuddet inngår i rammetilskuddet fra og med 2011 I 2009 mottok vi tilskudd til landbruksvikar. Ansvaret for landbruksvikaren er overtatt av avløserlaget. Det er budsjettert med kroner i boligtilskudd. Kommunen formidler boligtilskudd fra Husbanken. 14
15 Salg av kraft Rennebu kommune har en samlet kraftmengde på 63,09 GWh hvorav 44,023 GWh er konsesjonskraft. 18,986 GWh er tilleggskraft fra Grana som kommunen innløser for en pris tilsvarende konsesjonskraftpris + 50 % tillegg. Kommunen kjøper konsesjonskrafta til en pris som fastsettes av NVE etter bestemte regler. Denne prisen er vanligvis rimelig i forhold til markedsprisen. Kraftmengden selges via megler. Kommunen er garantert en minstepris. Inntektene blir imidlertid større dersom megler oppnår bedre priser. I 2009 hadde kommunen 9,8 mill. kroner i inntekter fra salg av kraft. Det er budsjettert med 8,3 mill. kroner i Vi mottar antagelig ca.8,8 mill. kroner i I økonomiplanen er det budsjettert med ei inntekt på 13,5 mill. kroner i Avtalene som er inngått for 2011 sikrer kommunen ei inntekt som omtrent tilsvarer 13,5 mill. kroner. Avtalene gir en minstepris som varierer mellom 33,3 og 33,5 øre/kwh. Det foreslås å budsjettere med inntekter på 14,4 mill. kroner i Inntektene fra salg av kraft inngår i rad nr. 6 (andre overføringer) i tabellen økonomisk oversikt drift kapittel 4. Forskjellen mellom garantert minstepris og budsjettert inntekt utgjør kroner som tilsvarer en forskjell i strømprisen på ca. 1,5 øre/kwh. Avtalen om garantert minstepris ble inngått på et tidspunkt med forholdsvis høye priser. Dette taler for at vi bør være forsiktig med å budsjettere inntektene vesentlig høyere enn garantiprisen. Bruk av fond Det budsjetteres med følgende bruk av fond: Bruk av enhetenes disposisjonsfond Bruk av næringsfondet * Bruk av tiltaksfondet VAR Enhetenes fond SUM * Pr. utgangen av 2009 har Rennebu kommune et lån på kr i næringsfondet. Lånet ble tatt opp i forbindelse med kjøp av aksjer i NCP. Dette lånet skal ifølge vedtak i kommunestyret nedbetales med kroner pr. år. Det budsjetteres med at det brukes av årets avkastning av næringsfondet til å betale ned på dette lånet. Dette kommer i tillegg til ovennevnte bruk av næringsfondet. 15
16 6. KOMMUNENS FELLESUTGIFTER Renter Kommunen betaler ei rente på 2,75 % i Kommunalbanken pr. utgangen av oktober Storparten av kommunens lån er i Kommunalbanken. Kommunalbankens rente er vanligvis 0,75 prosentpoeng høyere enn styringsrenta i Norges Bank. Norges Bank har i en rapport anslått ei gjennomsnittlig styringsrente på 2,25 2,5 % for Vi kan derfor regne med at renta i Kommunalbanken i gjennomsnitt blir mellom 3,0 og 3,25 % i 2011 dersom Norges Bank får rett i sine prognoser. Rådmannen budsjetterer med ei rente på 3,25 %. Samme forutsetning er lagt til grunn for budsjettert rentekompensasjon. Avdrag Det er budsjettert med avdrag iht inngåtte låneavtaler. Rennebu kommune har ei kortere gjennomsnittlig avdragstid på sine lån enn gjennomsnittlig i kommunesektoren. Avsetninger til fond Det budsjetteres med følgende avsetninger til fond: Konsesjonsavgifter avsettes til næringsfondet Renter av næringsfondet avsettes til næringsfondet Renter av andre bundne fond avsettes til respektive fond Regionale utviklingsmidler avsettes til tiltaksfondet Avsetning til forsikringsfond Avsetning bilfond hjemmesykepleien * SUM * Det avsettes årlig et beløp til hjemmesykepleiens bilfond. Fondet benyttes når hjemmesykepleien skal kjøpe ny(e) bil(er). Den årlige avsetningen er for liten til å dekke det årlige verditapet. Avskrivninger Det beregnes kalkulatoriske avskrivninger av kommunens anlegg innenfor VAR-sektorene. De kalkulatoriske avskrivningene kostnadsføres på budsjettkapitlene innenfor VAR og dekkes inn gjennom avgifter. Regnskapet belastes avskrivninger på kommunens eiendommer iht de avskrivningsregler som er fastsatt av departementet. Avskrivninger kommer i tillegg til den netto budsjettramma som vedtas for hver enkelt enhet. Avskrivningene påvirker ikke kommunens netto driftsresultat ettersom de både kostnadsføres og inntektsføres med samme beløp (hhv. rad nr. 16 og 28 i tabellen økonomisk oversikt drift kapittel 4). 16
17 7. FORDELING PÅ ENHETENE Disponibelt beløp fra budsjettskjema 1 A (kapittel 5) fordeles på enhetene. Til fordeling drift før korrigeringer Korrigeringer: Generelle statstilskudd ført på enhetene Skjønnstilskudd ført på enhetene Ubundne avsetninger ført på enhetene Bundne avsetninger ført på enhetene Bruk av ubundne fond ført på enhetene Bruk av bundne fond ført på enhetene Renteutgifter ført på enhetene Renteinntekter ført på enhetene Avdrag ført på enhetene Mottatte avdrag ført på ansvar Utlån og kjøp av aksjer ansvar 800 og Momskompens. investeringer ansvar Nto driftsinnt. ført på ansvar 800 og (salg av kraft og premieavvik) Tilskudd ressurskrevende brukere Avskrivninger ført på ansvar Motpost avskrivninger Mindreforbruk Andre korrigeringer Korrigert sum til fordeling: Budsjettskjema 1 B Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap Fordeles slik på enhetene: Folkevalgte organer og kontroll Sentraladministrasjonen og fellesutgifter Reserverte bevilgninger Felles skole og felles barnehage PPT Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole Nerskogen skole Voll skole Innset skole Nerskogen og Voll barnehage Innset og Vonheim barnehage Sosiale tjenester Barnevern Enheten lege, fysioterapi og helsesøster Hjemmebasert pleie og omsorg Institusjonsbasert pleie og omsorg Enheten kultur og fritid Kirkelig fellesråd Enheten landbruk, miljø og tiltak Næringsengasjement Enheten teknisk drift Diverse Sum fordelt på enhetene Enhetenes rammer er oppgitt ekskl. avskrivninger. 17
18 8. ENHETENES/ ANSVARSOMRÅDENES BUDSJETT 8.1 Folkevalgte styringsorganer Ansvar Budsjett Budsjett Regnskap Årsverk Folkevalgte styringsorganer 1, Overformynderiet Kontrollutvalg Kommunerevisjon Politiske partier Valg Sum netto utgifter Forslag til budsjett overskrider vedtatt økonomiplan med til sammen kroner. Følgende: - Tilskudd/sponsing kr (en konto som disponeres av ordfører) - Servering martnasgjester kr Markedsføring kr (har tidligere blitt dekt av næringsfondet) Bla. annonsering i martnasavisa. Folkevalgtes godtgjøringer Folkevalgtes godtgjøringer for kommende valgperiode ble vedtatt av kommunestyret under sak 15/10. Økte utgifter som følger av reglementet er innarbeidet i budsjettet. Ordførers godtgjøring utgjør 8,5 x folketrygdens grunnbeløp. Varaordførers godtgjøring utgjør 6 % av ordførers godtgjøring inneværende valgperiode, 10 % av ordførers godtgjøring i neste valgperiode. Formannskapets øvrige medlemmer gis en godtgjøring tilsvarende 3 % av ordførers godtgjøring og lederne i HOO og MTL gis ei godtgjøring tilsvarende 5 % av ordførers godtgjøring. Ordfører utbetales etterlønn i 2 måneder etter eventuelt skifte av ordfører. Tilskudd m.v. Iht tidligere vedtak/ etablert praksis foreslås at det gis tilskudd til følgende tiltak i 2010: - Incestsenter Krisesenteret i Orkdal Rasteplass Stamnan Kontingent samarbeidsorgan Orkdalsregionen Svennebrevutdeling i Meldal Mottak for overgrepsofre Mottak for overgrepsofre i Sør-Trøndelag har vært drevet og finansiert av St. Olav. De har signalisert at de ikke lengre kan påta seg finansieringsansvaret da de mener at dette er et kommunalt ansvar. 18
19 Inntil nærmere avklaring av ansvarsforholdene ble St. Olavs og kommunene enige om en deling av kostnadene i Rennebu kommune bidrar med kr ,-. Det er fortsatt ikke oppnådd noen endelig avklaring vedr. framtidig finansiering av Mottak for overgrepsofre. Det foreslås derfor at ordningen med deling av finansieringsansvaret blir videreført i Det budsjetteres med et tilskudd på kr Politiske partier Partiene som er representert i kommunestyret mottar et årlig tilskudd iht K.sak 12/06. Det gis et basistilskudd pr. kommunestyre-gruppe og et tilskudd pr. kommunestyrerepresentant. For inneværende valgperiode gis et tilskudd på kr pr. gruppe og kr pr. representant. Revisjon og kontrollutvalg Budsjettet er identisk med forslaget fra kontrollutvalget og representantskapene for hhv Revisjon Fjell IKS og Kontrollutvalg Fjell IKS. 8.2 Sentraladministrasjonen Ansvar Budsjett Budsjett Regnskap Årsverk Fellesutgifter administrasjonen Fellesutg. Sentraladm Personaltiltak Rennebu Nytt IKT Kantina 0, Administrativ ledelse Tjenester fra plankontoret Lønnskontoret 1, Rådgivningstjenesten 8, Innflytterprosjekt Samferdselsprosjekt Kommunekassa 3, Servicetorg 4, Energi- og klimaplan Sum netto utgifter 20, Iht vedtatt økonomiplan er sentraladministrasjonens budsjett økt med: - Utviklingsmidler ansatte Sentral drift av legekontorsystem
20 Utover vedtatt økonomiplan er sentraladministrasjonens budsjett økt med - Fellesutgifter (telefon) Lisenser på felles dataprogram Lisenser knyttet til planarkiv Vanndirektivet Fellesutgifter administrasjon Budsjettet for fellesutgifter (telefon) er økt med kroner på bakgrunn av regnskapstall for Det er inngått avtaler om bruk av programvare som er felles for flere enheter. Kostnadene er budsjettert på fellesutgifter.. Tilrettelegging for elektronisk tilgang til arealplaner og etablering av elektronisk arealplanregister er innarbeidet i vedtatt økonomiplan. Investeringskostnadene er innarbeidet i investeringsbudsjettet. Det er imidlertid ikke lagt inn driftsmidler i økonomiplanen. Årlige utgifter til lisenser er anslått til kroner. Vannregionutvalget har opprettet 12 vannområder i Vannregion Trøndelag. Rennebu kommune blir involvert i 2 vannområder Gaula og Orkla. Kommunens kostnader knyttet til tiltaket anslås til kroner. Det budsjetteres med en kostnad på kroner. Personaltiltak De største utgiftspostene er bedriftshelsetjeneste ( kr), kunngjøring av stillinger ( kr), Yrkesskadeforsikring ( kr) og kontingent til et tariff-festet organisasjons- og utviklingsfond ( kr). Iht vedtatt økonomiplan er det budsjettert med utgifter til Utviklingsmidler ansatte. I økonomiplanen er det budsjettert med kroner fra Rådmannen foreslår en bevilgning på kroner. Det forutsettes at enhetene bidrar med et tilsvarende beløp. Det er ikke tatt stilling til hvordan bevilgningen skal disponeres, men det vil være fokus på behovene innenfor helse og pleie/omsorg (jfr. kommunestyrets budsjettkommentarer for 2010). IKT Iht vedtatt økonomiplan budsjetteres det med kroner til sentral drift av legekontorsystemet. Samferdselsprosjekt Formannskapet vedtok under sak 81/08 å ta initiativ til etablering av et felles samferdselsutvalg for Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu kommuner. Utvalget skal arbeide med å tilrettelegge for utbedring av stamveiene E6 og Rv 3, samt andre saker som angår jernbane og togtilbudet i de tre kommunene. Midtre Gauldal og Oppdal kommuner har blitt medlemmer av utvalget. 20
Rådmannens forslag til
Rådmannens forslag til Budsjett for 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE... 4 3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN... 7 4. ØKONOMISK OVERSIKT
DetaljerFormannskapets forslag til
Formannskapets forslag til Budsjett for 2010 Behandlet av formannskapet i møte den 30.11. og 01.12.2009. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 4 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE...
DetaljerRådmannens. forslag til. Budsjett 2012. Datert 03.11.2011.
Rådmannens forslag til Budsjett 2012 Datert 03.11.2011. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 4 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE... 6 3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN... 9
DetaljerVedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014
Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1
DetaljerRådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015
Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
DetaljerØkonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT
Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og
DetaljerØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.
ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter
DetaljerØkonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter
Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd
DetaljerHouvudoversikter Budsjett Flora kommune
Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd
DetaljerBrutto driftsresultat
Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194
DetaljerRegnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016
Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259
DetaljerVerdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017
Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd
DetaljerÅrsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt
Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158
DetaljerBudsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003
Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer
DetaljerBUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE
BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-
DetaljerØkonomiplan Årsbudsjett 2019
Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Skatt på
DetaljerHOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING
Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett
Detaljer1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet
1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -752 571 446-748 703 000-795 255 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -919 307 146-948 538 000-958 463 000 3 Skatt på eiendom -105 913
DetaljerOverhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09
Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto
Detaljer1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet
1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -679 590 739-713 199 000-748 703 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -911 998 905-931 207 000-948 538 000 3 Skatt på eiendom -100 061
DetaljerVedtatt budsjett 2009
Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom
DetaljerBudsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)
Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81
DetaljerBudsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286
Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med
DetaljerKommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan
Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret
DetaljerØkonomisk oversikt - drift
Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00
DetaljerØkonomisk oversikt - drift
Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og
Detaljer1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet
1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -594 965 855-613 491 000-648 606 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -828 779 877-879 576 000-921 926 000 3 Skatt på eiendom -60 776
Detaljer1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet
1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -639 220 171-679 866 000-713 199 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -906 375 606-904 883 000-931 207 000 3 Skatt på eiendom -93 889
DetaljerVedlegg Forskriftsrapporter
Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd
DetaljerØkonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling
Inderøy kommune Formannskapets innstilling 22.11.17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -148 070-148 350-149 134-149 134-149 134-149
DetaljerNesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda
Nesset kommune Økonomiplan 2019-2022 Fellesnemnda 28.11. Arbeid med økonomiplan rundskriv til enhetslederne - juni Inneholder foreløpig rammer basert på lønns- og prisvekst, samt forrige års økonomiplan.
DetaljerSAKSFRAMLEGG TERTIALMELDING TIL KOMMUNESTYRET - 2. TERTIAL Rådmannen redegjør for økonomisituasjonen pr. utgangen av august 2017.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson Arkiv: 004 Arkivsaksnr.: 17/551 TERTIALMELDING TIL KOMMUNESTYRET - 2. TERTIAL 2017 Saken skal behandles i følgende utvalg: Rådmannens innstilling: Kommunestyret
Detaljer1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet
1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -640 456 338-648 606 000-679 866 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -855 343 019-921 926 000-904 883 000 3 Skatt på eiendom -71 661
DetaljerPr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.
NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker
Detaljer1.1 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFTSBUDSJETTET
1.1 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFTSBUDSJETTET 1 Skatt på inntekt og formue 1) -607 628 186-554 963 000-602 552 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -490 050 492-734 796 000-798 308 000 3 Skatt på eiendom -36 926
DetaljerEn gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.
Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet
DetaljerFormannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14
LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE
DetaljerBUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899
BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode
DetaljerHovudoversikter Budsjett 2017
Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105
DetaljerØkonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017
Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse
DetaljerNOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE
NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp
DetaljerForslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012
Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis
Detaljer1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet
1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring
RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 17/33064 Arkiv: 145 Årsbudsjet 2018 Handlingsprogram 20182021 til offentlig høring Forslag til vedtak: 1. Formannskapet sender forslag til årsbudsjett
DetaljerÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune
ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var
DetaljerØkonomiske oversikter
Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00
DetaljerØkonomisk oversikt - drift
Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 15:46 Program: XKOST-H0 Versjon: 15 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger
DetaljerKommunestyrets vedtak Økonomiplan
1 INNHOLD INNHOLD... 2 1. INNLEDNING:... 5 1.2 Prosess:... 5 1.3 Organisasjon:... 5 1.3.2 Politisk struktur: (Org.kart)... 5 1.3.3 Administrativ struktur: (Org kart)... 5 2. RAMMEBETINGELSER... 8 2.2 Befolkningsutvikling...
DetaljerKonsekvensjustert årsbudsjett NORDKAPP KOMMUNE
Konsekvensjustert årsbudsjett 2007 NORDKAPP KOMMUNE Konsekvensjustert budsjett. Med dette legger rådmannen frem konsekvensjustert årsbudsjett 2007. Budsjettet tar sikte på å vise hva det koster å videreføre
DetaljerFinansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799
Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med
DetaljerBudsjett og økonomiplan 2012-2015
Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.
DetaljerÅrsbudsjett 2012 DEL II
Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle
DetaljerHalsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan
Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre
DetaljerOversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014
Vedlegg til protokoll frå møte i Samnanger kommunestyret 18.12.2013 Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Budsjettskjema 1 A Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Skatt på inntekt
DetaljerRekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.
Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema
DetaljerRegnskap Resultat levert til revisjonen
2018 Resultat levert til revisjonen 15.02.19 Resultat per sektor 2018 Budsjett 2018 Avvik budsjett - regnskap Folkevalgte og revisjon 11 064 10 454-610 Administrasjon og fellesutgifter 126 828 124 436-2
Detaljer1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF
1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...
DetaljerVedtatt budsjett 2010
Budsjettskjema 1A 2010 2009 Regnskap 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 528 246 700-6 168 640 000-5 684 942 861 Ordinært rammetilskudd 1) -1 890 202 400-1 777 383 000-1 662
DetaljerJusteringer til vedtatt økonomiplan
Justeringer til vedtatt økonomiplan 2017-2020 Justering av vedtak 16/71 Justering av vedtatt økonomiplan 2017-2020,jfr sak 16/71 Formannskapets forslag av 23.11.16 Side 1 Endringer i vedtatt økonomiplan
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT DRIFT OG INVESTERING - ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING
LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT 2018 DRIFT OG INVESTERING ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING Administrasjonssjefens innstilling budsjett 2018 drift og investering 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Drift Hovedoversikt pr
DetaljerSkjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr
Skjema 1A Hovedoversikt drift Skatt på inntekt og formue -97 858-98 342-104 535-105 695-106 866-108 049 Ordinært rammetilskudd -123 190-123 395-123 113-121 977-121 090-119 834 Skatt på eiendom -28 020-19
DetaljerSTYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN
STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema
DetaljerÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3
ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap
DetaljerTjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00
Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: 31.10.2016 Tid: 12:30 14:00 Forfall meldes til sentraladministrasjonen, på telefon 76 91 91 00 eller
DetaljerBrutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %
Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter
DetaljerFoto: Jan Hansen. Årsbudsjett 2015 og. økonomiplan
Foto: Jan Hansen Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015 2018 Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Dette er hovedfinansieringskilden
DetaljerKONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT STATUS. Strategikonferansen 26. oktober 2017
KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT 2018-2021 - STATUS Strategikonferansen 26. oktober 2017 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT - DEFINISJON Konsekvensjustert budsjett 2018 er prislappen for å drive Skaun kommune på samme
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre
Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/6788-1 Saksbehandler: Per G. Holthe Saksframlegg Budsjettsaldering 1. halvår 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens
DetaljerNOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012
NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar
DetaljerRENNEBU KOMMUNE. Rådmannens forslag til BUDSJETT 2019 ØKONOMIPLAN
Ut RENNEBU KOMMUNE Rådmannens forslag til BUDSJETT 2019 ØKONOMIPLAN 2019-2022 13.11.2018 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1. RAMMEBETINGELSER FOR PLANPERIODEN 3 1.1 Kommunens utvikling 3 1.2 Vurdering av kommunens
DetaljerHarstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget
Formannskapet 15.02.2018 Kontrollutvalget 27.02.2018 Regnskap 2017 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport
DetaljerMÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005
MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE
DetaljerVedlegg til budsjett for Meland kommune 2015
Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR PERIODEN ÅRSBUDSJETT /856
HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN 2016-2019 ÅRSBUDSJETT 2016 15/856 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4 1.1 Mål og resultatstyringsprosessen I Hemne kommune... 4 2 KOMMUNESTYRETS VEDTAK... 6 2.1 SAKSPROTOKOLL...
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:
DetaljerHovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter
Hovedoversikter Driftsbudsjett Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Driftsinntekter Brukerbetalinger 5 955 5 928 5 698 5 698 5 698 5 698 Andre salgs- og leieinntekter
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008
Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under
Detaljer2. kvartal Hammerfest Eiendom KF
2. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 30.06.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse 2. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Drift og vedlikehold... 6 Renhold... 6 Utleieboliger... 6 Sykefravær... 7 Salg av
DetaljerSaken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre
Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet
DetaljerNøkkeltall for kommunene
Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene
DetaljerVedlegg 7.1 Økonomiplan drift
Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412
DetaljerMelding til formannskapet 26.08.08-41/08
Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets
Detaljer- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.
103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt
DetaljerØrland kommune TERTIALRAPPORT
Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-
DetaljerForsikringer er i 2018 budsjettert med kr ,- en økning på kr ,- sammenlignet med 2017.
2018 budsjettforslag Modum Boligeiendom KF (MBKF) Driftsbudsjett 2018 Det er i budsjettet for 2018 ikke medregnet overføring fra Modum Kommune og MBKF dekker selv renter og avdrag på lån. Det er budsjettert
DetaljerRegnskap Presentasjon for formannskapet 2. mars Regnskap 2010 Formannskapet Ola Stene
Regnskap 2010 Presentasjon for formannskapet 2. mars 2011 Driftsresultatet Driftsinntekter Regnskap Reg. budsjett Regnskap i fjor Brukerbetalinger, salgs og leieinntekter 133 174 913 114 347 800 125 155
DetaljerForutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017
Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.
DetaljerBudsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag
Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag Innhold Prosess for budsjettarbeid 2016 Generelt om rådmannens forslag Budsjettmål i henhold til KST sak 17/15 Budsjettforslaget Foreslåtte tiltak
DetaljerBrutto driftsresultat
Økonomisk oversikt - Drift Tall i 1 kroner Regnskap 2018 DRIFTSINNTEKTER Budsjett hittil budsjett 2018 Regnskap 2017 Brukerbetalinger -3 760 326-3 583 832-10 745 303-3 839 899 Andre salgs- og leieinntekter
DetaljerBeskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021
erbetalinger Saltdal Budsjettrapport: Saltdal: Rådmannens forslag til økonomiplan 20182021 Fellestjenester salgs og leieinntekter 432 000 372 000 372 000 372 000 372 000 372 000 med krav til motytelse
DetaljerSaksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:
Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke
Detaljer6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften
6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL (tall i mill kroner) Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett Budsjett (faste 2018-priser) Linje Rammeområder
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerGAMVIK NORDK UTVIKLING KF
GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART
DetaljerSør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009
BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler
DetaljerÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017
ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens
Detaljer