BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: Saksnr.: /54 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: TEVI Fana, Rå, gnr 119, bnr 952 m.fl. Forslag til detaljregulering for Rådalslien boliger, arealplan-id gangs behandling Kort om planforslaget Multiconsult AS fremmer på vegne av Solidia AS forslag til omregulering av delområde B11 i gjeldende reguleringsplan for Rådal Nord (arealplan-id ). B11 ligger om lag 900 meter sør for bybanestoppet i Lagunen. Planområdet er på 4,6 dekar inkludert areal til fortau langs vegen fra Planområdets plassering sør for Lagunen, mellom eksisterende leilighetsbygg og Osbanen. Lignende nytt leilighetstsbygg foreslås å erstatte regulerte eneboligtomter. Side 1 av 15

2 meter over bakken. Rådalslihallen ved Rådalslien skole og fram til byggetomten. I gjeldende plan er området regulert til 4 eneboligtomter med garasjer. Det foreslås nå i stedet å regulere arealet til 18 leiligheter i et todelt bygg på 2 etasjer, sammenbundet av svalgang på østsiden. Lignende løsninger finner man ved det eksisterende bygget i B10. Under svalgangen vil det være en passasje til uteoppholdsarealer på bakkeplan vest for bygget. Privat uteoppholdsareal for 1. etasje legges nærmest bygget, så kommer felles uteoppholdsarealer, og foran dette er det foreslått en grønn buffersone på 14,5 m mot Osbanen. Boliger i 2. etasje vil ha privat uteoppholdsareal på vestvendte altaner. Nord for foreslått bygg ligger en eksisterende lekeplass med omkringliggende grøntareal på 900 m 2, som B11 deler med B9 og B10, jf. Gjeldende reguleringsplan. Utnyttingsgraden er foreslått til %- BRA = 90 %, noe som gir rom for ny bebyggelse på om lag 1980 m 2 -BRA. Maksimal byggehøyde er foreslått fastsatt til kote 56,5, tilsvarende cirka 6,5 Nær inngangspartiet på østsiden vil det være 1 parkeringsplass for bil og 2 sykkelparkeringsplasser per leilighet. For utfyllende opplysninger om planforslaget, samt oppsummering og kommentarer til innkomne uttalelser, viser fagetaten til forslagsstillers planbeskrivelse og øvrig planmateriale, jf. vedleggene. Innkomne merknader og uttalelser ved offentlig ettersyn Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i tidsrommet Det kom inn uttalelser fra 10 høringsinstanser, men ingen private merknader. Uttalelsene er oppsummert og kommentert av plankonsulenten i vedlegg D. Dette materialet er gjennomgått av fagetaten og vurderes som dekkende. Blant uttalelsene vil fagetaten trekke fram følgende: Statens vegvesen bekrefter at luftrapporten til reguleringsplanen for E39 kun omhandler tunnelene, altså ikke utslipp fra lokalt vegnett. Etat for helsetjenester og Statens vegvesen mener luftkvaliteten må utredes nærmere med tanke på den totale belastningen fra tunnelmunninger og vegnettet for øvrig. Etat for helsetjenester påpeker at alle boliger må ha soverom på stille side. Statens vegvesen mener valg av type støyskjerming må avklares før 2. gangs behandling, og at støydempingstiltak må innarbeides som rekkefølgekrav i bestemmelsene. VA-etaten mener oppsamlingsvoll/rassikring bør utvides mot sør. NVE ønsker tilstrekkelig dokumentasjon vedrørende fare for snøskred. Rådet for byforming og arkitektur ønsker at planområdet skal opprettholdes som del av en grønn buffersone mellom veg og bebyggelse. Grønn etat vurderer det som positivt med forslaget til uteoppholdsareal som vender mot Osbanen, og en ytterligere buffer mot Osbanen i form av areal vist som grønnstruktur (GN). Trafikketaten mener atkomstvegen til planområdet ikke bør ha varierende bredde med delvis kun 4 meter og delvis uten fortau. Side 2 av 15

3 Trafikketaten ønsker sammenhengende fortau i overgangen mellom kommunal og privat veg. Se Fagetatens vurdering for fagetatens synspunkt på aktuelle tema. Viktigste endringer etter offentlig ettersyn Endringene som er foretatt etter offentlig ettersyn framgår av vedlegg D. Planmaterialet er oppdatert i henhold til endringene. Kort oppsummert innebærer endringene: Trafikketatens uttalelse er imøtekommet med sammenhengende fortau langs gjeldende regulerte 2-felts kjøreveg. Forslagsstiller har fått utarbeidet ny luftrapport. Skredfarevurderingen er supplert med vurdering av snøskredfare, jf. NVEs uttalelse. Noe areal er overført fra felt f_spp til felt BKS for å innlemme heishus og bosshus i BKS. Korrespondanse med høringsinstanser etter offentlig ettersyn I etterkant av offentlig ettersyn har fagetaten hatt korrespondanse med Etat for helsetjenester, Statens vegvesen og Fylkesmannen. De har blant annet uttalt seg til luftrapporten forslagsstiller har fått utarbeidet til 2. gangs behandling. Av denne korrespondansen framgår følgende: Etat for helsetjenester og Statens vegvesen anbefaler ikke bygging av boliger i dette området, grunnet framtidig luftkvalitet. Etat for helsetjenester minner om skjerpet grenseverdi for svevestøv (PM 10 ), i forurensningsforskriften. De nye kravene ble gjeldende fra 1. januar Etat for helsetjenester opplyser at man ved eventuell utbygging må ha kullfilter for å sikre lav NO 2 -konsentrasjon i inneluften. Dette kommer i tillegg til partikkelfilter. Fylkesmannen vurderer foreliggende informasjon om luftkvalitet som utilfredsstillende til å kunne uttale seg om temaet i denne konkrete plansaken, og anbefaler kommunen å «følge opp saken i den videre planprosess og byggesak» siden høye verdier av NO 2 har helseskadelig potensiale. Statens vegvesen opplyser at all utlufting fra Lyshorntunnelen (9,3 km) vil skje langs kjøreretningen, og at det ikke kommer utluftingssjakter langs tunneltraséen. Fagetatens vurdering Fagetaten har vurdert alle tema, men nedenfor følger kun kommentarer til de aktuelle hovedproblemstillingene i saken. For opplysninger om øvrige tema viser etaten til forslagsstillers planbeskrivelse (vedlegg C) og øvrige vedlegg. Utnyttingsgrad Utnyttingsgraden er satt til 90 %-BRA. Det ligger meget godt til rette for at syklister og fotgjengere kan komme seg fra planområdet til Lagunen og bybanen. Dette taler for at det kan tillates noe høyere utnyttingsgrad enn utgangspunktet i kommuneplanen på 60 %-BRA Side 3 av 15

4 utenfor senterområder. Foreslått utnyttingsgrad synes også riktig om man ser prosjektet i forhold til det som er bygget på naboarealene. Rasfarevurdering Ved offentlig ettersyn uttalte VA-etaten blant annet at «Oppsamlingsvoll/rassikring må utvides mot sør.» NVE, som er fagmyndighet på dette feltet, råder Bergen kommune til å «syte for at tryggleik mot snøskred vert dokumentert tilstrekkeleg». NVE påpeker at planområdet ligger innenfor aktsomhetsområde for snøskred i NVE Atlas. Forslagsstiller har fått utarbeidet en rasfarevurdering (vedlegg K) hvor geologene fastslår at det ikke er tegn til at det kan gå fjellskred i området (fast volum større enn 100 m 3 ). Leilighetsbygg i B10 med rassikring Sørlig ende av rassikringen Faresonekartet i rapporten viser at årlig sannsynlighet for skred som når fram til B11 er mindre enn 1/5000. I følge rapporten er kravet etter TEK10 for denne type bygningsmasse at årlig sannsynlighet ikke skal være større enn 1/1000. Forslagsstiller har etter offentlig ettersyn revidert skredfarevurderingen (vedlegg K) slik at faren for snøskred nå også er vurdert. Konklusjonen i rapporten er at faren for snøskred er liten. Samlet sett betyr dette at vollen som er bygget mellom eksisterende leilighetsbygg i B10 og skråningen mot Ramnaberget, går langt nok sørover til å gi tilfredsstillende beskyttelse også for område B11. Støy Det framgår av støyrapporten (vedlegg M) at enkelte deler av fasaden havner i gul støysone. Ved detaljprosjekteringen må man derfor sørge for at det blir nok soverom på stille side. Rapporten viser at man oppnår lavt nok støynivå for leilighetene i 1. etasje og uteoppholdsarealene foran disse, ved plassering av en 1,5 meter høy støyskjerm på toppen av den foreslåtte natursteinsmuren i grensen til bufferen mot Osbanen. I sør vil støyskjermen avsluttes der terrenget naturlig overtar skjermingen. Støyskjermen er sikret i forslaget til plankart og reguleringsbestemmelser. For beboere i 1. etasje vil det gi best utsyn om støyskjermen oppføres i transparent materiale. Foreslåtte reguleringsbestemmelser 1.4 inneholder formuleringen: «For å sikre utsyn bør transparente skjermer vurderes.» Det bør fastsettes i bestemmelsene at støyskjermen på toppen av natursteinsmuren skal være transparent. Eksisterende bygg i både B9 og B10 har transparent skjerming innebygget i rekkverket i 2. etasje. Dette er synlig fra Osbanen, og ser etter fagetatens vurdering bra ut. Det vil harmonere godt om man viderefører denne stilen i B11. Støyskjermen må om nødvendig finjusteres/vinkles slik at den ikke gir refleksjonsstøy som er ugunstig for naboområdene. Dette er ivaretatt gjennom foreslåtte reguleringsbestemmelser 1.4. Støyrapporten viser at det foran altanene i 2. etasje er behov for henholdsvis 1,8 m og 2 m høye støyskjermer nord og Side 4 av 15

5 sør i B11. I foreslåtte reguleringsbestemmelser er slik støyskjerming sikret i 1.4, men med åpning for at skjermingen i stedet kan etableres ved heldekkende innglassing. Kommuneplanen åpner ikke i utgangspunktet for innglassing, men det kan likevel tillates gjennom reguleringsplan. I fotomontasjene er bygget gitt en skrånende utforming som estetisk sett kan passe godt for innglassing. Innglassing av altanene vil gi et klart bedre visuelt inntrykk enn etablering av så høye støyskjermer som ellers vil være alternativet. Innglassing av altanene vil også gi større fleksibilitet for utbygger til å oppnå best mulig romløsninger med lavt støynivå. For beboerne vil sannsynligvis beste løsning være en type innglasset altan som kan åpnes på solfylte dager med god luftkvalitet. At innglassingen må kunne åpnes er også et relevant krav ut fra brannsikkerhetshensyn. Siden uteoppholdsarealet er vestvendt bør innglasset areal også utstyres med mulighet for utvendig solskjerming. Uteoppholdsareal Før vi går inn på temaet framtidig luftkvalitet, kan vi slå fast at uteoppholdsarealene i utgangspunktet er foreslått med gunstig plassering vest for bygget. Det er meget gode solforhold, jf. soldiagrammene (vedlegg H). Mengde privat uteoppholdsareal er i følge foreslåtte reguleringsbestemmelser 15 m 2 per leilighet, og overstiger dermed kravet i KPA på 7 m 2 for denne type bygg. Kravet til mengde felles uteoppholdsareal er etter kommuneplanen 30 m 2 per boenhet for denne type bygg, altså 540 m 2 for de 18 foreslåtte leilighetene. Illustrasjonsplanen (vedlegg E) viser 750 m 2 nytt felles uteoppholdsareal. I reguleringsbestemmelsene er det det bare foreslått 25 m 2 felles uteoppholdsareal per boenhet, altså litt mindre enn kommuneplanens krav. Dette bør justeres i samsvar med kommuneplanen. I nord grenser B11 til en etablert lekeplass med omkringliggende grøntareal/uteoppholdsareal på 900 m 2. Dette arealet (FE5) eies av Bergen kommune, men er i følge gjeldende reguleringsplan (Rådal Nord) felles for B9, B10 og B11. Ettersom B11 deler FE5 med B9 og B10, kan B11 regne med om lag 300 m 2 av dette arealet. Det alene gir nok felles uteoppholdsareal til 10 boenheter Fagetaten forutsetter at regulert støyvoll i E39-planen gir FE5 god nok støyskjerming. FE5 vil være mindre utsatt for luftforurensning enn spesielt de sørlige delene av det foreslåtte nye uteoppholdsarealet foran bygget, og er derfor et viktig areal med tanke på hvor mange boenheter det bør åpnes for. (Se temaet luftkvalitet på side 9). Naboforhold For naboene i B10 og deres uteoppholdsareal, viser soldiagrammene hovedsakelig uendrede solforhold fram til kl. 18 uansett årstid. Gjeldende reguleringsplan åpner for 4 eneboliger med tilhørende garasjer. I gjeldende reguleringsbestemmelser er det fastsatt gesimshøyde på 4 meter og mønehøyde på 7 meter, mens garasjene kan ha inntil 5 meter mønehøyde. I gjeldende plankart er det også fastsatt en begrensning for maksimale byggehøyder i form av kotehøyder, varierende fra kote 59 lengst nord i B11 til 61 lengst sør. I foreslått plankart er maksimal mønehøyde foreslått fastsatt til kote 56,5, altså 2,5 meter lavere enn gjeldende regulering lengst nord i B11 og 4,5 meter lavere lengst sør. Fagetaten vurderer solforholdene for naboene i B10 som bedre ivaretatt gjennom planforslaget enn ved en utbygging etter gjeldende reguleringsplan. Side 5 av 15

6 Foreslått bygg vil gi redusert utsikt for de som bor i første etasje i B10. Redusert utsikt ville det naturlig nok også blitt ved en utbygging etter gjeldede plan med 4 eneboliger og 4 garasjer, men det ville blitt noen gløtt av utsikt innimellom. På den annen side innebærer planforslaget mindre fare for tap av utsikt for leilighetene i 2. etasje i B10. Foreslått bygg i B11 vil for øvrig gi B10 bedre støyskjerming fra det kommende veganlegget enn B10 ville fått ved en utbygging av eneboliger. For å skape best mulig miljø i området mellom B10 og B11, bør det sikres at de grønne rabattene på parkeringsplassen blir beplantet med passende vegetasjon. Dette er ivaretatt i foreslåtte reguleringsbestemmelser 3.1. Kulturminner, estetikk og forholdet til Osbanen Fagetaten slutter seg til forslagsstillers kommentarer om at det foreligger tilstrekkelig kulturminnedokumentasjon for området (vedleggene Q U). Det er levert fotomontasjer (vedlegg G) som indikerer hvordan foreslått bygg vil se ut fra begge retninger langs Osbanen. Der ser man også natursteinsmuren som er foreslått langs buffersonen mot Osbanen. Fagetaten er positiv til at det ved endring fra eneboliger til mer konsentrert utbygging, foreslås et prosjekt som tilsvarer de relativt nye 2-etasjes nabobyggene. Maksimal byggehøyde er som nevnt fastsatt til kote +56,5 m. Det er levert snitt (vedlegg F) som viser at grunnplanet ligger på kote +50 m. Foreslått bygg ser dermed ut til å bli rundt 6,5 meter høyt. Bakenforliggende leilighetsbygg (B10, jf. gjeldende plan) er til sammenligning 5,5 meter høyt, men plassert noe høyere i terrenget slik at kotehøyden på taket der er 1 meter høyere enn det som nå foreslås i B11. Fagetaten merker seg at de skisserte pulttaks-løsningene i fotomontasjene virker noe dominerende sett fra gang- og sykkelvegen. Snittet viser derimot flatt tak, noe forslagsstiller har bekreftet at de legger opp til. Natursteinsmuren vil markere overgangen og være et fint skille mellom uteoppholdsarealet foran boligene, og bufferen mot Osbanen. Snittegningen (vedlegg F) viser at det vil være 14,5 meter mellom Osbanen og natursteinsmuren. Dette er i utgangspunktet tilsvarende som i planen for Stemmhaugane næringsområde på andre siden av Osbanen (arealplan-id ). Plankartet viser dog at avstanden varierer litt på grunn av at muren ikke vil følge Osbanens kurve. I nord er avstanden noen meter mindre enn 14,5 og i sør er den noen meter større enn 14,5. Fagetaten vurderer dette som tilstrekkelig. Natursteinsmuren vil være et nytt Side 6 av 15

7 element i landskapet, som etter fagetatens vurdering kan harmonere godt sammen med Osbanen som kulturminne, samt i forhold til både eksisterende og foreslått bebyggelse. Grønn buffer SF2 i forhold til B11, slik arealene er regulert i gjeldende plan (jf. planbeskrivelsen) Universell utforming Planområdet er godt egnet til å enkelt oppnå god universell utforming. Forslagsstiller opplyser at utvendige gangveger vil bli tilrettelagt for rullestolbrukere. For atkomst til 2. etasje legges det opp til etablering av heis som del av bebyggelsen i BKS, jf. foreslåtte reguleringsbestemmelser åpner imidlertid også for at heisen, bosshuset og bodene kan etableres i området for felles parkering, f_spp. Dette må endres i bestemmelsene ved at setningen «Videre kan det oppføres bygg for boder, avfallshåndtering og heis.» utgår fra 6.1. Lekearealet i FE5, nord for B11, grenser til en snarveg ned på Osbanen. Denne vil nok fungere greit for personer med elektriske rullestoler. Snarvegen er opparbeidet med grusdekke. Grunnet en viss stigning kan denne med fordel oppgraderes med asfalt eller annet fast dekke for å fungere best mulig for personer med vanlige rullestoler. Snarvegen havner utenfor planområdet, men forslagsstiller bør vurdere om de vil bidra med fast dekke på snarvegen samtidig med byggingen av fortauet langs atkomstvegen til området. Snarvegen er ca. 46 meter lang og 1 meter bred. Avfallshåndtering Forslagsstiller har endret planforslaget slik at det foreslåtte bosshuset er inkludert i område BKS. Det er også slått fast i foreslåtte bestemmelser 1.3 at arealet for avfallshåndtering skal integreres i bebyggelsen, og dokumenteres ved søknad om rammetillatelse. BIR har ikke uttalt seg ved offentlig ettersyn, men for fagetaten virker løsningen tilfredsstillende. Det er dermed ikke behov for å avsette eget areal for boss i plankartet. Side 7 av 15

8 Energi Planområdet ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Det framgår av planbeskrivelsen at det er lagt fjernvarmeledning fram til Rådalslien skole og blokkbebyggelsen lenger nord, samt at fjernvarmeledningen ikke er videreført fram til B9, B10 og B11 i gjeldende plan. BKK Varme har bekreftet at disse opplysningene stemmer. Skolen og blokkbebyggelsen er forsynt med fjernvarme fra Lagunesiden. BKK Varme har vurdert kostnaden ved forlengelse fram til B9, B10 og B11 som for høy i forhold til varmebehovet. Utsnitt av konsesjonskartet for fjernvarme Ut fra hensynet til luftkvaliteten for beboerne i dette framtidig utsatte området, kunne det ha vært et poeng å holde fast ved tilknytningsplikten til fjernvarmenettet. Siden dette nå ser ut til å bli for dyrt for BKK Varme, bør det sikres i bestemmelsene at man ikke bygger ut med vedovner, og at valgte oppvarmingsløsninger skal ha lavt utslipp av helseskadelige gasser og partikler. På ugunstige vindretninger kan røyken ellers bli dratt inn i ventilasjonssystemet eller plage naboene i B9 og B10. Den byggtekniske forskriften (TEK 10) 14-7 inneholder ikke lenger krav om at bygget må prosjekteres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. Kravet forsvant da den reviderte versjonen av forskriften trådte i kraft Foreslått reguleringsbestemmelse 1.6 viser til det gamle kravet i forskriften, og bør derfor fjernes. Side 8 av 15

9 Luftkvalitet Planområdet vil bli påvirket av den kommende trafikkmaskinen i dagsonen mellom Råtunnelen og Lyshorntunnelen. Flere tunnelløp vil munne ut i dette området. Før offentlig ettersyn baserte forslagsstiller seg på at temaet luftkvalitet var tilstrekkelig utredet gjennom en rapport som ble utarbeidet i forbindelse med reguleringen av E39 (vedlegg V). I fagnotatet ved offentlig ettersyn påpekte fagetaten usikkerheter ved nevnte rapport, og at det var behov for en ny rapport. Statens vegvesen har etter offentlig ettersyn opplyst at all utlufting fra Lyshorntunnelen skal skje langs kjøreretningen. Denne tunnelen blir 9,3 km lang og vil bestå av to separate løp med 2-felts-veger. Det skal ikke etableres utluftingssjakter langs tunneltraséen. Det betyr at all eksos fra Lyshorntunnelens nordgående løp vil komme ut cirka 100 meter fra foreslått bygg. Råtunnelen blir 2,2 km lang og vil munne ut cirka 155 meter fra foreslått bygg. Nærmeste veg i trafikkmaskinen vil komme cirka 80 meter fra foreslått bygg. Forslagsstiller har fått utarbeidet en ny luftrapport (vedlegg L). Den nye rapporten viser at det kan bli betydelig høyere konsentrasjon av NO x -gasser i planområdet enn rapporten ved E39- reguleringen kunne gi inntrykk av. Rapporten viser også at hovedkilden til luftforurensningen vil være Lyshorntunnelen (9,3 km), mens Råtunnelen (2,2 km) og vegene i dagen kommer i tillegg. Det skal tas hensyn til den samlede belastningen ved beregning av støynivå og luftkvalitet. Det er flere regelsett for luftkvalitet. Kravene i forurensningsforskriften (kapittel 7) er juridisk bindende minimumskrav til luftkvalitet. Verken Regjeringens nasjonale mål, Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier eller retningslinjen for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) er rettslig bindende. Vesentlige avvik fra anbefalingene i retningslinjen kan imidlertid danne grunnlag for innsigelse fra offentlige myndigheter. Siden det nå planlegges for vesentlig flere boliger enn gjeldende reguleringsplan åpner for, må man også ta i betraktning de statlige anbefalingene i retningslinjen. Retningslinjen Side 9 av 15

10 fastsetter at det ikke bør tillates boliger eller andre avvik fra anbefalingene innenfor meter fra tunnelåpninger. I foreliggende tilfelle blir avstanden litt over 100 meter. Retningslinjen anbefaler også en inndeling i gul og rød sone. I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensning skal unngås. Den gule sonen er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. Ved avvik fra anbefalingene for rød sone angir retningslinjen (s. 12) også råd om hvordan ulempene kan avbøtes best mulig. Her er blant annet følgende tiltak nevnt: legge bebyggelsen og uteoppholdsarealene så langt unna hovedkilden(e) til forurensning som mulig. prioritere godt inneklima forbud mot vedfyring For å kunne avgjøre om planområdet ligger i gul eller rød sone (retningslinje T-1520) med tanke på luftforurensning, er man blant annet avhengig av at det beregnes en årsmiddelverdi av den totale luftforurensningen. I luftrapporten er det kun beregnet årsmiddelverdi for veger i dagen. I følge rapporten er det begrensninger i beregningsverktøyet som er brukt ved tunnelberegningene, slik at man ikke får beregnet årsmiddelverdier for tunnelene. Dermed er det heller ikke beregnet en samlet årsmiddelverdi for all framtidig luftforurensning i området. Dette betyr videre at vi ikke vet om det er mest sannsynlig at området blir liggende i gul eller rød sone. Det er gjort beregninger av timesmiddelverdi for utslipp fra tunnelene. Sett opp mot grenseverdiene i forurensningsforskriften, de nasjonale målene og luftkvalitetskriteriene, blir NO 2 i følge rapporten dimensjonerende for nødvendig avstand rundt tunnelmunningene. Beregnet partikkelutslipp (PM 10 ) fra Lyshorntunnelen er såpass lavt at det er vurdert som unødvendig å gjøre beregninger av partikkelutslipp fra Råtunnelen. Beregningene av NO 2 -utslipp er gjort separat for hver tunnel, og dermed uten hensyn til hvordan spredningsmønsteret påvirkes av at tunnelluft fra ulike retninger vil møtes i området. Side 10 av 15

11 Om man kun ser på utslippene fra Lyshorntunnelen, viser rapporten at deler av foreslått bygg og uteoppholdsareal havner innenfor en sone med NO 2 -nivå over nasjonale mål (150 µg/m 3 /t). En liten del av foreslått uteoppholdsareal havner også innenfor en sone med nivå over grenseverdien i forurensningsforskriften (200 µg/m 3 /t ). Så kommer forurensningen fra Råtunnelen, som alene tilsvarer at deler av foreslått bygg og uteoppholdsareal belastes med NO 2 som overstiger luftkvalitetskriteriene (100 µg/m 3 /t ). Forurensningen fra vegene i dagen viser lav årsmiddelverdi for NO 2 (20-25 µg/m 3 ) og under gul sone for svevestøv, i henhold til T Vintermiddelverdien og timesmiddelverdien for vegene i dagen er også lave. Rapporten fastslår at utslippene fra veger i dagen og hver av tunnelene vil summeres, men den gir ikke svar på hva sumvirkningen blir. Det er ikke kjent om planområdet belastes nevneverdig med NO 2 eller annen forurensning fra forbrenningsanlegget i Rådalen, cirka 1 km unna. I e-post , uttaler forslagsstillers plankonsulent følgende om dette: «Når det gjelder forurensning fra forbrenningsanlegget i Rådal er dette er strengt regulert iht tillatelse etter forurensingsloven (Fylkesmannen myndighet), med grenseverdier i tråd med avfallsforskriften kap, 10, vedlegg 5. Eventuelle utslippskart ligger ikke tilgjengelig for oss, så dette er ikke informasjon vi sitter på og inngår således ikke i våre beregninger. Generelt vil vi påpeke at stor utslippshøyde bidrar til at lite av forurensningene påvirker nærområdene.» Fylkesmannen vurderer foreliggende informasjon om luftkvalitet som utilfredsstillende til å kunne uttale seg om temaet i denne konkrete plansaken, og anbefaler kommunen å «følge opp saken i den videre planprosess og byggesak», siden høye verdier av NO 2 har helseskadelig potensiale. Korrespondansen fagetaten har hatt med Etat for helsevern viser at det er mulig å sikre god nok luft innendørs ved bruk av kullfilter i tillegg til partikkelfilter. Dette er gjort i flere bygg i Bergen sentrum. Vinterhager og innglassede altaner kan fungere som brukbar kompensasjon for at uteoppholdsarealet vil kunne få tidvis dårlig luftkvalitet. Dette betinger imidlertid at også at det innglassede oppholdsarealet forsynes med ren luft fra leilighetene, i stedet for ventiler direkte ut. Side 11 av 15

12 To forhold i luftrapporten utpeker seg som viktige med tanke på hvor sikre/usikre beregningene er: Beregningstidspunkt mange år fram i tid gir lavere verdier enn få år fram i tid, grunnet gradvis utskifting av eksisterende bilpark til mer miljøvennlige biler. I forbindelse med utarbeidingen av luftrapporten er det gjort konservative valg som gjør at beregningene høyst sannsynlig vil ligge på den sikre siden, dvs. vise høyere nivåer enn det som trolig blir realiteten i 2035 (jf. side 13 i rapporten). Bygging av fergefri E39 vil derimot medføre mer luftforurensning enn forutsatt i rapporten. Med tanke på framtidig luftkvalitet anbefaler fagetaten en reduksjon i antall nye boliger, i kombinasjon med flere avhjelpende tiltak. Som nevnt innledningsvis og under temaet «uteoppholdsareal» har B11 tilgang på et eksisterende uteoppholdsareal med grøntareal og lekeplass i feltet FE5 i gjeldende reguleringsplan (plan-id ). Framtidig luftkvalitet vil sannsynligvis være en del bedre der enn spesielt sør i B11. FE5 er etter fagetatens vurdering stort nok til å dekke behovet for felles uteoppholdsareal til 10 boenheter. Fagetaten anbefaler derfor at antallet nye boliger reduseres til 10, og i tillegg følgende avhjelpende tiltak: Boligene konsentreres lengst mulig vekk fra Lyshorntunnelen, dvs. opp mot eksisterende lekeplass nord for foreslått bygg. Sørenden av B11 reguleres til område for vegetasjonsskjerm. Vegetasjonsskjermen beplantes med vegetasjon som egner seg for å fange opp eller absorbere svevestøv og helseskadelige gasser fra biltrafikk. Bygget må ha ventilasjonsanlegg med kullfilter for filtrering av NO 2, i tillegg til partikkelfilter. Bygget skal ha felles luftinntak på taket i nord. Bygget skal ha felles avkast på taket i sør. Avkastet skal ha en utforming som bringer luften opp og vekk fra bygget. Avkastet kan overstige maksimal byggehøyde med inntil 1,5 meter. Leilighetene skal ha innglasset privat oppholdsareal i stedet for vanlig privat uteoppholdsareal. Det innglassede oppholdsarealet skal ha tilførsel av luft fra leilighetene, men må likevel kunne åpnes ved behov. Det innglassede uteoppholdsarealet skal ha tilfredsstillende solskjerming Installering av vedovn tillates ikke i planområdet. Valgte oppvarmingsløsninger skal ha lavt utslipp av helseskadelige gasser og partikler. Trafikkløsninger I forslaget til reguleringsbestemmelser er det fastsatt at det skal opparbeides fortau samtidig som eksisterende veg ferdigstilles, og før det blir gitt midlertidig brukstillatelse til de nye boligene. Trafikketaten har ved planoppstart uttalt at de ikke ønsker regulert nye kommunale vegområder i det aktuelle området. For fotgjengere og syklister vil det variere om man bruker Osbanen eller heller tar seg fram nordover forbi skolen og de etablerte boligområdene der. Fagetaten ser det derfor som et positivt bidrag til området at det også reguleres fortau langs den aktuelle strekningen, uavhengig av om dette skal overtas av det offentlige eller ikke. Det er også fornuftig med tanke på at det legges opp til en viss trafikkøkning i forhold til en utbygging etter gjeldende plan. Side 12 av 15

13 I foreslåtte reguleringsbestemmelser er begrepet «Kjøreveg» brukt om det som i plankartet er kalt «Veg». «Veg» kan ha blandet trafikk mellom gående og kjørende. Det kan ikke «Kjøreveg». Det er derfor gjort rett i plankartet, og bestemmelsene må rettes opp. Dette gjelder foreslåtte bestemmelser 4.2 og 6.1. Naturmangfold Det er ikke registrert verdifullt naturmangfold innenfor planområdet i Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase eller i Artsdatabankens Artskart. Øst for planområdet er det registrert rik edelløvskog i Krohnåsen. Dette området berøres ikke av omreguleringen. Barn og unges interesser Fagetaten slutter seg til forslagsstillers kommentarer om dette temaet: Det er få spor av barn og unges bruk av planområdet. Deler av planområdet har tidligere vært landbruksjord, slåttog beiteland. Tilgrensende areal i nord er regulert til felles lekeareal (plan-id , område FE5). Osbanen nedenfor planområdet, i vest, er mye brukt og er en viktig ferdselsåre for gående og syklende. Osbanen gir lett tilgang til Lagunen, Rådalslien skole og til flere omkringliggende aktivitetstilbud. Nærmeste idrettsanlegg er Fana stadion på andre siden av Fanavegen og volleyballhallen som er etablert like ved Rådalslien skole. I området finnes flere friluftsområder og lekeplasser tilknyttet offentlige undervisningsanlegg. Annet I planmaterialet veksler forslagsstiller mellom begrepene balkong og altan. Ut fra fotomontasjene ser altan ut til å være korrekt definisjon ettersom de aktuelle arealene er understøttet. Begrepet vinterhage brukes også i planbeskrivelsen og bestemmelsene. Vinterhage passer normalt best for innglasset areal på bakkeplan, med reelt hagepreg. Konklusjon Fagetaten slutter seg delvis til hovedformålet boliger. Planforslaget må imidlertid endres i henhold til punktene 2 og 3 i anbefalt forslag til vedtak for å anses tilfredsstillende. Side 13 av 15

14 Anbefalt forslag fra fagetaten 1. I medhold av plan- og bygningsloven vedtas følgende forslag til detaljregulering for Rådalslien boliger, arealplan-id : a. plankart datert , med endringer beskrevet i punkt 2 nedenfor. b. tilhørende reguleringsbestemmelser datert , med endringer beskrevet i punkt 3 nedenfor. 2. a. Område for konsentrert småhusbebyggelse (BKS) innskrenkes ved at arealet sør for nordkoordinat gjøres om til område for vegetasjonsskjerm (f_gv), med sosi-kode a. I 1.2 endres kravet til mengde felles uteoppholdsareal til 30 m 2 per boenhet. b. I 1.4 endres ordlyden til følgende: «Det må etableres en minimum 1,5 meter høy støyskjerm på toppen av natursteinsmuren mot vest. For å sikre godt utsyn skal skjermen være transparent. Langs grensen mot sør må skjermen ikke avsluttes tidligere enn der den møter terreng med høyde 1,5 meter over planert område. Private oppholdsarealer i 2. etasje må ha heldekkende støyskjerming. Ved all støyskjerming skal refleksjonsstøy mot naboområder unngås. Soverom for alle boenheter skal plasseres på stille side.» c. I 1.5 endres ordlyden til følgende: «Vedovner er ikke tillatt. Valgte oppvarmingsløsninger skal ha lavt utslipp av helseskadelige gasser og partikler. Bygget skal ha felles luftinntak lengst nord på taket. Luften skal renses for både partikler og nitrogenoksider før den føres inn i leilighetene. Bygget skal ha felles avkast lengst sør på taket. Avkastet skal ha en utforming som bringer luften opp og vekk fra bygget. Avkastet kan overstige maksimal byggehøyde med inntil 1,5 meter. Alle leiligheter skal ha innglasset privat oppholdsareal mot vest. Oppholdsarealet skal ha tilførsel av ren luft fra leilighetene. Innglassingen skal være tilrettelagt med mulighet for solskjerming, og må kunne åpnes ved behov.» d. 1.6 utgår. e. 2.2 tilføyes og erstatter 3.2, med overskriften «VA-rammeplan» og følgende ordlyd: «VA-rammeplan datert legges til grunn for videre detaljprosjektering.» f. I 3.1 tilføyes kulepunkter med krav om at utbygging i samsvar med 1.4, 1.5, 7.1 og 7.2 skal være utført før det kan gis midlertidig brukstillatelse. g. I 4.2 endres «f_skv» til «f_sv» og «kjøreveg» til «veg». h. I 4.2 tilføyes følgende ordlyd: «f_gv er felles vegetasjonsskjerm for BKS.» i. I 5.4 slås de to første kulepunktene sammen og endres til følgende: «Det tillates oppført ett frittstående toetasjes bygg med inntil 10 boenheter, plassert lengst mulig nord i BKS» j. I 6.1 endres «Kjøreveg» til «Veg» og «f_skv» til «f_sv», i samsvar med plankartet. k. I 6.1 siste kulepunkt korrigeres «BKB» i samsvar med plankartet til «BKS». Side 14 av 15

15 l. Følgende ordlyd slettes fra 6.1: «Videre kan det oppføres bygg for boder, avfallshåndtering og heis.» m. 7.2 tilføyes med overskriften «Vegetasjonsskjerm» og følgende ordlyd: «De sørligste 10 meterne av f_gv skal beplantes med tett vegetasjon av en type som fanger eller absorberer svevestøv og skadelige gasser fra vegtrafikk.» 4. Plankartet og reguleringsbestemmelsene rettet opp i henhold til overnevnte før kunngjøring av vedtaket. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Petter Wiberg byggesakssjef Ulf Sæterdal seksjonsleder Trykte vedlegg: A. Plankart datert , dok. 63 B. Reguleringsbestemmelser datert , dok. 60 C. Planbeskrivelse revidert , dok. 95 D. Merknadsskjema revidert , dok. 60 E. Illustrasjonsplan datert , dok. 32 F. Snitt datert , dok. 27 G. Fotomontasjer, udaterte, dok. 27 H. Soldiagrammer, udaterte, dok. 32 I. VA-rammeplan datert , dok. 27 J. ROS-analyse datert , dok. 27 K. Skredfarevurdering revidert , dok. 75 L. Luftrapport datert , dok. 95 M. Støyvurdering datert , dok. 27 N. Fylkesmannens vurdering av luftkvaliteten, datert , dok. 69 O. Forslagsstillers vurdering av luftkvaliteten, datert , dok. 72 Utrykte vedlegg: P. KU støy E39 Rådal Sørås, datert , dok. 4 Q. KU kulturmiljø E39 Rådal Sørås, datert , dok. 4 R. Kulturminnerapport Rådal Nord, datert , dok. 4 S. Kulturhistorisk registrering Byantikvaren, datert , dok. 4 T. Brev fra Bergen Museum til Riksantikvaren, datert , dok. 4 U. Kulturminnedokumentasjon Stemmhaugane, datert , dok. 4 V. Beregning av utslipp fra Rådalstunnelene, datert , dok. 4 W. Støykartlegging E39 Rådal Sørås, datert , dok. 4 For fullstendig dokumentoversikt og saksgang, se snr Side 15 av 15