TTIP TISA bak forkortelsene

Transkript

1 TTIP TISA bak forkortelsene Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU mars

2 FriFagbevegelse 8. februar 2016

3 Vårt Land 28. mai 2015

4 TISA - TTIP Trade in Services Agreement Avtale om handel med tjenester Transatlantic Trade and Investment Partnership Handels- og investeringsavtale mellom EU og USA

5 Hemmelige forhandlinger: TTIP TTIP-avtalen ble lenge holdt hemmelig også for representantene i EUparlamentet. Etter krav om innsyn er det laget bevoktede leserom med dokumentene. Representatene må da underskrive en 14 sider lang erklæring om å holde alt de får se hemmelig. Man må legge fra seg løse gjenstander. Og man er bevoktet mens man leser.

6 Hemmelige forhandlinger: TTIP «Jeg har sett TTIP-avtalens hemmeligheter, og den er laget for selskaper - ikke for borgerne.» Molly Scott Cato britisk EU-parlamentariker The Guardian 4. februar 2015

7 Hemmelige forhandlinger: TISA

8

9

10 Foto: Jamie Oliver «Don t bring US food standards here» «[TTIP] har kapasitet til å bli svært negativ for den britiske folkehelsen og britiske selskaper og britiske bønder.» Kjendiskokk Jamie Oliver The Times, 16. august 2014

11 Britisk LO er «svært bekymret» Illustrasjon: Earthwatchmedia.org «Kongressen er svært bekymret for den foreslåtte Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) frihandelsavtalen, en omfattende handelsavtale som gir enestående makt og innflytelse til transnasjonale selskaper.» Den britiske LO-kongressen The Trades Union Congress, resolusjon september 2014

12 Sterk mobilisering i Tyskland

13 Hva er hva? TTIP EU og USA Bilateral Omfattende TISA EU, USA, Norge, NZ, Austr, i-land Plurilateral Tjenestehandelsavtale Forhandlinger ? Forhandlinger ? Mål om sette global standard Verdens største frihandelsavtale Negativ listing Frys og skralle Investor-stat-tvisteløsning (ISDS) Mål om sette global standard 70% av verdens tjenester Negativ listing Frys og skralle ISDS - ikke avkreftet Land i TISA-forhandlingene: Australia, Canada, Chile, Taiwan, Colombia, Costa Rica, EU, Hong Kong, Island, Israel, Japan, Liechtenstein, Mexico, New Zealand, Norge, Pakistan, Panama, Peru, Sør-Korea, Sveits, Tyrkia og USA.

14 Foto: EU Transatlantic Trade and Investment Partnership EU og USA startet forhandlinger i De har nå mål om å bli ferdig i 2016.

15 Transatlantisk indre marked EU og USA utgjør: halvparten av verdensøkonomien en tredjedel av handelen to tredjedeler av utenlandsinvesteringene

16 Overdreven tro på vekst Kilde: Ifo Institute for BMWI 2013

17 Overdreven tro på vekst Beregningene er tvilsomme: De tar for gitt at liberalisering og frihandel skaper vekst. Offentlige nedskjæringer og økte forskjeller hemmer veksten i EU. TTIP løser ikke det problemet. Tvert imot. De reguleringene TTIP skal avvikle ivaretar i dag miljø, forbrukervern og andre viktige hensyn. Denne samfunnskostnaden er ikke tatt med.

18 Små og mellomstore mot TTIP Kampanjeside:

19 TTIP: Alt er på bordet «For vårt vedkommende er alt på bordet, på tvers av alle sektorer.» USAs daværende handelsambassadør og sjefforhandler Ron Kirk Information 12. november 2013

20 TTIP: Alt er på bordet Det forhandles om å harmonisere og/eller liberalisere: GMO Kjemikalier Medisiner Matvarer Drikkevarer Arbeidsmiljø Finanstjenester Forsikring Offentlige innkjøp Elektronisk handel Databeskyttelse Immaterielle rettigheter (opphavsrett og industrielle rettigheter)

21 NRK En trussel mot maten vår Ifo Institute for BMWI 2013

22 En trussel mot maten vår Både EU og USA vil åpne jordbruksmarkedet. USA har krevd full frihandel. USA ønsker å selge mer av mais og soya og ikke minst kjøtt. EU eksporterer dyrere varer: brennevin, vin, øl og bearbeidede matvarer som ost, skinke og sjokolade. Men EU og USA er ulike på spørsmål om veterinære og plantesanitære forhold. Det er en prinsipiell forskjell mellom føre var-prinsippet som EU skal praktisere og USAs holdning om å bevise at noe er skadelig før man forbyr det, når det gjelder godkjenning av matvarer og teknologi.

23 En trussel mot maten vår Dette kommer på spissen for: Genetisk modifiserte organismer (GMO) Antibiotikabruk i husdyrproduksjon Veksthormoner i produksjon av kjøtt og melk Klorvasking av kyllingkjøtt Bruken av sprøytemidler Dessuten spørsmål rundt: Dyrevelferd Eksportstøtte Bruk og anerkjennelse av merking med "geografiske indikatorer

24 Illustrasjon: Corporate Europe Observatory Pengesterk innflytelse

25 Referat fra lobbymøte Kilde: Corporate Europe Observatory

26 Pengesterk innflytelse «Kommisjonens tekst var så tett opp til vår tilnærming at en utenfra kunne tro det kom rett fra vår brosjyre om TTIP.» TheCityUK

27 Investor-State Dispute Settlements ISDS gir investorer en rett til å saksøke nasjonale myndigheter for redusert fremtidig fortjeneste på grunn av en regulering. ISDS er ikke etablert i folkeretten som gyldig for alle land. Både investorens hjemland og vertslandet som saksøkes må ha akseptert ISDS i en avtale.

28 Klassekampen

29 Håndheving - tvister Nasjonal domstol For eksempel Phillip Morris mot norsk røykelov Stat stat (WTO) Panama mot USAs gambling og USA mot EUs forbud mot hormonbiff Investor stat (ISDS) Vattenfall mot tysk miljølov og Veolia mot Egypts minstelønn

30 Investor-State Dispute Settlements Spesialdomstolene, eller tribunalene, består av tre personer. Hver av partene utpeker en person, og den tredje oppnevnes i fellesskap. De idømmer økonomisk erstatning. De kan ikke kreve at reguleringer endres, men virker avskrekkende mot nasjonale regler. Dommene kan ikke ankes. EU-kommisjonen har foreslått en permanent ISDS-domstol i TTIP.

31 Permanent domstol? EurActiv

32 Eksempler på ISDS-saker TransCanada søksmål mot USA pga Obama skrinla siste del av rørledning Keystone XL for olje fra oljesand. Både europeiske og amerikanske selskaper har reist sak mot økt minstelønn i Egypt. Det amerikanske legemiddelkonsernet Eli Lilly saksøkte Canada for et patentsystem som skal sikre tilgang til rimelige medisiner. Det amerikanske selskapet Azurix saksøkte Argentina da landet innførte prisstopp på energi og vann, og nasjonaliserte vannforsyningen. Azurix ble tilkjent en erstatning på 220 millioner dollar.

33 ISDS er blitt utbredt tvisteløsning Figur: Manifest tankesmie

34 Hillary Clinton mot ISDS I boken Hard Choices skriver Hillary Clinton: «We should be focused on harmonizing regulation with the EU. And we should avoid some of the provisions sought by business interests, including our own, like giving them or their investors the power to sue foreign governments.» (s )

35 Regjeringen om følger for Norge Dagens Næringsliv

36 Frykten er overdrevet Rundt 60 prosent av norske fiskeeksport går i dag til EU og rundt 3 prosent til USA. NUPI og Norstella anslår i rapporten Transatlantisk frihandel og Norge (2014) at eksporttapet vil utgjøre under én prosent av fiskeeksportens verdi (altså ca 400 mill kr). AgriAnalyse dokumenterer i rapporten TTIP Gigantene forhandler (2015) at en norsk TTIP-avtale kunne gi store tap for landbasert matvareproduksjon og næringsmiddelindustri, som årlig omsetter for 140 mrd kr.

37 Gjennomsnittlig toll

38 TTIP smitter til EØS USA får større innflytelse over nye EØS-regler enn Norge. TTIP skal bygge på at regelverket for det indre markedet harmoniseres mellom EU og USA, med like regler for varer og tjenester samt fri flyt av kapital. Amerikanske tilstander? Fremtidige EØS-regler vil i stor grad kunne bli utviklet i fellesskap av USA og EU. Norge blir ikke forpliktet av den omstridte investor-stattvisteløsningen (ISDS), uten at det inngås en egen tilsvarende avtale med EU og USA.

39

40 TTIP og arbeidsliv USA har ikke anerkjent mer enn 2 av 8 av ILOs kjernerettigheter ikke streikerett, organisasjonsrett eller forhandlingsrett. EUs utstasjoneringsdirektiv, vikarbyrådirektiv og tjenestedirektiv, med tilhørende dommer, undergraver tariffavtaler og nasjonal arbeidsmiljølovgivning. Summen blir ikke bra: et kappløp til bunnen!

41 Løpeseddel fra Nei til EU

42 Konkurransen skrus én vei TTIP og TISA forsterker internasjonal konkurranse og markedsløsninger for offentlige tjenester: «Frys»-klausulen: myndigheter skal ikke innføre nye restriksjoner på områdene den gjelder. Liberalisering som er gjennomført, skal ikke omgjøres. «Skralle»-klausulen: fremtidige beslutninger om tjenesteytelser skal kun føre til økt konkurranse, ikke det motsatte. Liberaliseringen skal bare kunne skrus én vei.

43

44 Hva er en offentlig tjeneste? Tjenesteavtalen GATS er mal for TISA (Art. 1.3) (b) [GATS] «inkluderer enhver tjeneste i enhver sektor unntatt tjenester som ytes i offentlig regi.» (c) «En offentlig tjeneste er en tjeneste som gis av offentlige myndigheter, og som verken leveres på kommersiell basis, eller er i konkurranse med en eller flere tjenesteleverandører» Finnes det slike sektorer?

45 Skole og opplæring unntatt? Hva som er en offentlige tjeneste er basert på GATS-definisjonen. Regjeringens tilbud basert på «negativ listing» unntar offentlig skole. Lekket dokument om profesjonelle tjenester: Norge ønsker at alle private utdanningstjenester/profesjoner defineres som profesjonelle tjenester. Norge har ikke noen unntak for utdanningsprofesjonene i tilbudet.

46 Klassekampen

47 Bare «offensive» norske interesser? Hvem er det Norge forhandler i all hemmelighet for? Det er oljesektoren, skipsfarten, telekom og ingeniørtjenester (blant dem Telenor og Veritas). Konsekvenser for hjemmemarkedet og ikke minst offentlig sektor legger man liten vekt på.

48 Hvem er med? Nei til EU Ungdom mot EU Attac Handelskampanjen Fagforbundet NTL Natur og Ungdom Bondelaget Bonde- og småbrukarlaget Bygdekvinnelaget Med flere også partier Pluss internasjonale koalisjoner

49 LO-vedtak om TISA «LO krever at markedene for helse- og omsorgstjenester, offentlig utdanning og sosiale velferdstjenester ikke åpnes fra norsk side for utenlandske tilbydere under TISA.» «Det er en forutsetning at TISA ikke pålegger eller fremtvinger privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av noen offentlig tjeneste på nasjonalt eller lokalt nivå, verken eksisterende eller fremtidige. Dette gjelder også muligheten for å gjennom politiske vedtak gjeninnføre offentlig eierskap og styring i sektorer som tidligere har vært privatisert.»

50 KS vil sikre lokal handlefrihet «KS forventer at potensielle negative resultater for kommunenes og fylkeskommunenes handlefrihet diskuteres åpent.» KS er særlig opptatt av å sikre: «Retten til å velge hvordan tjenester som vann- og energiforsyning, renovasjon og avløp, redningstjeneste, de offentlige helse- og sosialtjenester, offentlig transport, boligbygging og tiltak innen byplanlegging, byutvikling og utdanning skal organiseres. Det omfatter lokale og regionale myndigheters mulighet til å reversere en markedsåpning av lokale og regionale offentlige tjenester.» «Mulighetene som anskaffelsesregelverket gir for å unnta tjenester...» Vedtak i Kommunenes sentralforbunds hovedstyre

51

52 TTIP-frie kommuner i Europa Illustrasjon:

53 Genève TISA-fri sone I oktober 2015 erklærte Genève, byen der TISAforhandlingene foregår, seg som TISA-fri sone med 52 mot 21 stemmer. En sterk symbolmarkering. Lar norske kommuner seg inspirere?

54 Takk for meg