Internasjonale handelsavtalers innvirkning på akademisk frihet i Norge

Transkript

1 Internasjonale handelsavtalers innvirkning på akademisk frihet i Norge Håkon Fottland UiT Avdeling for forskning og utviklingsarbeid uit.no/afu

2 Susan L. Robertson Joanna Tidy Santiago Ayuso Arcas Desember 2017 rapport + webinar worldsofeducation.org uit.no/saih 2

3 Handelsavtaler? Frihandelsavtaler sikrer norske eksportbedrifter markedsadgang og konkurransedyktige vilkår i utlandet (regjeringen.no) Tidligere: handel med varer Nå i tillegg: handel med tjenester, investeringer, tvisteløsning, offentlige anskaffelser, immaterialrett, konkurranse, bærekraftig utvikling 3

4 WTO - Verdens handelsorganisasjon Opprettet 1995 Forgjenger: GATT - Generalavtalen om toll og handel (1948) GATT basert på keynesianisme: regjeringer kan med finans- og pengepolitikk dempe konjunktursvingninger gjennom å styre samlet etterspørsel i samfunnet WTO etablert på høyden av Washington-konsensus: økt rolle for markedet, begrensning av statens rolle i økonomien, nyliberalisme eller markedsfundamentalisme 4

5 UNCTAD - United Nations Conference on Trade and Development Etablert 1964 Reaksjon på at GATT, IMF og WB ikke tok tilstrekkelig hensyn til u-land NIEO - New International Economic Order (1974) U-land skulle kunne Regulere/kontrollere flernasjonale selskaper Nasjonalisere/ekspropriere utenlands-eid eiendom Etablere produsent-organisasjoner for råvarer (type OPEC) Internasjonal handel skulle sikre stabilitet, likehet, lønnsomme priser for råmaterialer, ikke-diskriminiering, teknologioverføring, bistand 5

6 TRIPS - Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights Også kalt: Den internasjonale patentavtalen (1994) Omfatter: beskyttelse av opphavsrett, patent, varemerker, design, geografiske betegnelser, kretsmønsterrett, forretningshemmeligheter Kritikk: TRIPS prioriterer opphavsrett framfor andre menneskerettigheter 2001: Doha-erklæringen om TRIPS og helse: mulig å omgå patentrettigheter for å bedre tilgjengligheten av viktige medisiner 2018: LDC-gruppen ber i-land om full implementering av krav om teknologioverføring i WTO-reglene 6

7 EU H2020 Guidelines: Rules for Open access 7

8 GATS - General Agreement on Trade in Services Etablert i 1995 Tjenester i økonomisk og markedsmessig betydning: den ikke-fysiske ytelsen som tilsvarer en vare Unntak: tjenester som ytes til offentligheten under utøvelse av statsmyndighet (og luftfart) Forskning og utvikling (R&D) inngår i tjenestesektor Business/professional services Høyere utdanning og voksenopplæring inngår i tjenestesektor Utdanning 8

9 NPM - New Public Management Gullstandard for administrative reformer på 90-tallet Utdannings- og helsesektoren - organisering og politikk-oppfølging Fokus på: Ledelse Mål/indikatorer, resultatkontroll Desentralisering/delegering Konkurranse, forretningsmodeller Innsparing og økt effektivitet - «Doing more with less» 9

10 GATS: måter å handle med tjenester 1. Levering på tvers av landegrenser 2. Forbruk i utlandet 3. Leveres gjennom lokalt kontor 4. Tilstedeværelse av personer 5. (Nytt forslag: Services in a box) Ikke begrensinger (no limitations): markedet er åpent Ikke forpliktelser (no commitments/unbound): landet kan lukke markedet 10

11 Framdrift for GATS? WTO er konsensusbasert Doha-runden, inkl GATS, «kjørte seg fast» ca 2008 PTA - Preferential Trade Agreements (tildels bilaterale, inkl NAFTA) IIA - International Investor Agreements ISDS - Investor-State Dispute Settlement mechanisms PTAs inngått etter 1995 inkluderer regulering av handel med tjenster og IP spørsmål som var spesielt vanskelige i Doha-runden 11

12 Tid for de store avtalene TPP - Trans-Pacific Partnership (nå uten USA) CETA - Comprehensive Economic Trade Agreement (EU-Canada) TTIP - Transatlantic Trade and Investment Partnership (EU-USA) TISA - Trade in Services Agreement (i hovedsak OECD-land) TISA-forhandlingene innledet i 2013 Igangsatt av ca 50 land: Really Good Friends of Services Ønske: å få tilslutning fra resten av WTO-landene, etter hvert 12

13 Fellestrekk for TISA m.fl. Samtlige inkluderer handel med tjenester, inkl. utdanning Samtlige inneholder krav i forhold til Standstill and upward rachet Negative list ISDS Investor-State Dispute Settlement mechanisms Non-tariff barriers 13

14 Handel og bærekraftsmålene? 4.3 Sikre lik tilgang til høyere utdanning, herunder universitetsutdanning, til en overkommelig pris (affordable) Respektere hvert lands politiske handlingsrom og lederskap med hensyn til å etablere og gjennomføre egen politikk for fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling UN Human Rights Council (UNHCR) RES 32/22, 2016: urging States to address any negative impacts of the commercialization of education 14

15 Motstridende interesser Tjenesteaktør: forholde seg til morgendagens situasjon - i dag tjenester, marked, profitt, investeringer, kvantitet, lave kostnader, smale tilbud, redusere nasjonale krav, ikke tilgjengelig for alle begrense nasjonalt politisk handlingsrom Utviklingsaktør: en helt ny situasjon i morgen rett til utdanning, dannelse, demokratisk deltagelse, samfunnsgode, kvalitet, diversitet, tilgjengelig for alle, socialising individuals into a society, økt nasjonalt politisk handlingsrom 15

16 GATS og norsk UH-sektoren 2005 Offentlige tjenester som tilbys borgerne gratis er ikke handel med tjenester Selv med utstrakt grad av selvstyre som universitetene og høyskolene har er det likevel offentlige ytelser som de tilbyr En privat tjenesteyter som kommer utenfra, må gis minst like gode vilkår i Norge som de norske private tjenesteyterne får for tilsvarende tjenester (Stig Klingsted, UFD, 2005) 16

17 TISA, Norske forhandlingsposisjoner Unntatt i TISA: Tjenester som tilbys av offentlige myndigheter på ikkekommersiell basis eller som ikke skjer i konkurranse med andre tjenesteleverandører Forhandlingsområde 13: Statsbedrifter Norge skal støtte bestemmelser som skal sikre at statsbedrifter med kommersielle formål i sin virksomhet opptrer i tråd med forretningsmessige prinsipper, så lenge det er klart at norsk eierskapspolitikk kan videreføres (regjeringen.no) 17

18 18

19 Foretak? Virksomhet/foretak: en organisasjon som produserer varer/tjenester Statsforetak, særskilt organisasjonsform for statseide virksomheter Statsforetaksloven Statens utøver innflytelse bare gjennom foretaksmøtet Statsråden representerer staten som eier Tjenestetvistloven og statsansatteloven gjelder ikke 19

20 Altså status Internasjonale handelsavtaler har lenge hatt rammeverk klart for handel med tjenester innen arbeidsfeltet for norsk UH-sektor Pågående prosesser skal sikre ytterligere liberalisering Prosesser for at norsk UH-sektor i større grad tilpasses en rolle som tjenesteprodusent Dvs. at norsk UH-sektor i større grad skal «passe inn i» og må forholde seg til forretningsmessige rammer nasjonalt og internasjonalt 20

21 Har vi et problem? Er det en fordel om ansvaret for akademisk frihet (og skolepenger) flyttes fra politisk-nivå til statsråd-/sektor-/institusjons-nivå? Tjenesteaktør eller utviklingsaktør hvilken rolle er mest fordelaktig for akademisk frihet? Vil retten til å undersøke ethvert område og fritt gi uttrykk for faglige synspunkter overleve i et tjeneste-marked? Har UH-sektoren mekanismer som sikrer akademisk frihet internt? 21