Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget i Nord-Trøndelag /16. Fylkestinget i Nord-Trøndelag har behandlet saken i møte

Transkript

1 Nord-Trøndelag Fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Interpellasjon om TISA/TTIP, Anne Kolstad (SV) Arkivsak-dok. 16/00817 Saksbehandler Siv Merethe Gederaas Belbo Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget i Nord-Trøndelag /16 Fylkestinget i Nord-Trøndelag har behandlet saken i møte sak 6/16 Fylkestingets vedtak Intet vedtak fattet i saken. Fylkestingets behandling Saken ble sluttbehandlet 3. mars. Til stemmeforklaring: Brit Tønne Haugan (Sp)) Følgende hadde ordet i saken: Anne Kolstad (SV), fylkesråd for regional utvikling og miljø Terje Sørvik, Erik Fløan (H), Brit Tønne Haugan (Sp), Silje Heggdal Sjøvold (H), og Anne Kolstad (SV) (Gaute Børstad Skjervø (Ap)) Forslag Anne Kolstad (SV) 1. Fylkestinget i Nord-Trøndelag sender følgende krav til regjeringa: Regjeringa må legge fram lovteksten i TISA-avtalen for Stortinget så raskt som mulig så alle kan få innsyn i hva avtalen innebærer. Folkestyret, både nasjonalt og lokalt, skal ha høyeste politiske prioritet. Norge kan ikke inngå noen handelsavtale som begrenser folkestyret og det demokratiske handlingsrommet. Norge kan ikke inngå noen handelsavtale som svekker matproduksjonen og mattryggheten i Norge. Norge kan ikke inngå noen handelsavtale som svekker helse-, miljø- eller arbeidsstandarder i Norge. Nord-Trøndelag fylkeskommune erklæres som en TISA-fri sone. 1

2 2. Fylkestinget ber fylkesrådet jobbe for å få Nord-Trøndelag erklært som en TISA-fri sone. Votering SV punkt 1 SV punkt 2 SV punkt 3 SV punkt 4 SV punkt 5 SV punkt 6 Avvist med 33 mot 2 stemmer Avvist med 33 mot stemmer TISA/TTIP: Norge vil innen kort tid trolig måtte ta stilling til to nye internasjonale handelsavtaler: TISA- og TTIP avtalen. Forhandlingene foregår bak lukkede dører og folkevalgte gis lite innsyn. Likevel viser lekkasjer at avtalene kan få store konsekvenser for Norge og Nord-Trøndelag. TISA: TISA-avtalen (Trade in Services Agreement) er en internasjonal avtale om handel med tjenester. TISA-forhandlingene har pågått siden våren Omtrent 50 stater deltar i forhandlingene, inkludert Norge. Formålet med avtalen er å fremme handel med tjenester gjennom å skape et mer forutsigbart regelverk og fjerne handelshindringer. TISA-avtalen kan gjøre privatisering av ulike tjenester irreversibelt og dermed låse handlingsrommet for framtidige regjeringer. Dersom man først har privatisert en tjeneste, og det ikke er gjort et spesifikt unntak, kan ikke denne tjenesten gjøres offentlig igjen. Avtalen bygger dessuten på et «list det eller mist det»-prinsipp. Dersom det oppstår behov for nye former for offentlige tjenester kan disse bli ulovlig å unnta fra privatisering, siden det ikke er skrevet inn unntak for tjenestene. Det er også grunn til å være bekymret for at reguleringer som skal beskytte helse, miljø, arbeidstaker- og forbrukerrettigheter vil bli svekket fordi disse kan bli betraktet som handelshindringer. Avtalen kan også få betydelige negative følger for utviklingslandene, fordi TISA forhandles mellom hovedsakelig rike land utenfor WTOsystemet. Politikere på nasjonalt og lokalt nivå i mange land, uttrykker nå motstand mot TISAforhandlingene. For eksempel har Sveits største by, Zurich erklært at byen vil bli en TISA-fri sone, sammen med flere andre sveitsiske byer. I 2015 trakk både Uruguay og Paraguay seg fra forhandlingene. Uruguays folkevalgte fryktet blant annet at TISA avtalen ville frata landet kontrollen over telenettverk, oljeraffinerier, vanndistribusjon og banksektoren, at avtalen ville gjøre det vanskeligere å opprette nye offentlige helsetjenester, og at avtalen ville bryte ILO- konvensjoner som anses som nasjonalt lovverk i Uruguay. KS har advart mot å inngå en TISA avtale dersom avtalen kan begrense lokale og 2

3 regionale myndigheters mulighet til å reversere en markedsåpning av lokale og regionale offentlige tjenester. KS ønsker seg også en konsekvensutredning av TTIP og TISA-avtalene knyttet til spørsmål om lokaldemokratiet, med en påfølgende høringsprosess, før regjeringa signerer. TTIP: TTIP-avtalen (Transatlantic Trade and Investment Partnership) er en frihandelsavtale som forhandles mellom EU og USA. Dersom partene kommer til enighet, blir dette den største handelsavtalen i verden. Norge er ikke part i forhandlingene. Likevel vil Norge bli berørt av avtalen, både gjennom endring av regelverket i EØS-avtalen, og fordi det kan oppstå et press om at Norge burde fremforhandle en lignende avtale med USA. Avtalen kan true mattryggheten i landene som blir en del av den. I USA er det eksempelvis tillatt med veksthormoner i kjøttproduksjon, og det er en betydelig bruk av genmodifiserte organismer i matproduksjonen. Dersom Norge knytter seg til en TTIP-avtale kan dette føre til at slike produkter også må tillates i Norge. Dersom Norge skal fremforhandle en TTIP-avtale med USA vil det med all sannsynlighet komme betydelige krav om at Norge må svekke tollvernet av landbruket. USA er en stor eksportør av landbruksprodukter, og har offensive interesser overfor Norge. En fjerning av tollvernet vil få dramatiske konsekvenser for Norge og norsk matproduksjon. En svekking av tollvernet vil føre til et stort tap av arbeidsplasser og en sentralisering av landbruket i Norge. Hver eneste kommune i Norge har i dag arbeidsplasser knyttet til matproduksjon, og Nord-Trøndelag er som kjent spesielt avhengig av landbruket. Norsk Utenrikspolitisk Institutt har analysert konsekvensene av en norsk tilknytning til TTIP-avtalen. Her har man konkludert med at det maksimale eksporttapet ved ikke å knytte Norge til en TTIP-avtale vil være om lag 800 millioner kroner. Dette utgjør mindre enn én promille av samlet norsk eksport i 2014, som var på 906 milliarder kroner. Konsekvensene av en slik avtale kan derimot bli store for landbruket og næringsmiddelindustrien. Et av de mest kontroversielle punktene det forhandles om i avtalen er den såkalte investor-stat tvisteløsningen, forkortet ISDS. Denne innebærer at selskaper kan saksøke stater dersom de mener at en lov eller regulering fører til økonomisk tap. Eksempler på effektene av en slik mekanisme er når Australia ble saksøkt for å ha innført advarsler mot helseeffektene av røyking, når Quebeck ble saksøkt for å ha innført forbud mot miljøfiendtlige metoder for brenning av olje, og når Egypt ble saksøkt for å ha innført minstelønn. Spørsmål Støtter fylkesrådet at regjeringa hemmeligholder forhandlinger om internasjonale avtaler som TTIP og TISA, som kan få store negative konsekvenser for Norge og Nord-Trøndelag? 3

4 Vil fylketsrådet tillate at Norge skal inngå en handelsavtale som vil kunne begrense folkestyret og det demokratiske handlingsrommet? Vil fylketsrådet tillate at Norge skal inngå en handelsavtale som vil kunne svekke matproduksjonen og mattryggheten i Norge? Vil fylketsrådet tillate at Norge skal inngå en handelsavtale som vil kunne svekke helse-, miljø- eller arbeidsstandarder i Norge? Svar på interpellasjon fra Anne Kolstad, SV, om internasjonale handelsavtaler Først vil jeg takke fylkestingsrepresentant Anne Kolstad for interessante spørsmål. Få land er mer avhengige av handel med utlandet enn Norge. Vi kan ikke stå på sidelinjen når handelspolitikken endres. 20 år etter opprettelsen av Verdens handelsorganisasjon (WTO), er verden, handelen og organiseringen av global handel i betydelig endring. Dette er noe også vi i Nord-Trøndelag må ta innover oss. Generelt vet vi at handelen med varer og tjenester er tredoblet siden 1995, samtidig som det globale BNP er fordoblet. Det betyr at verden blir tettere integrert både når det gjelder innsatsfaktorer og komponenter. Det blir dermed vanskeligere å sette «Made in»-merking på varer, og vanskeligere å se varer, tjenesteyting og investeringer adskilt. På den annen side er det blitt vanskeligere å forhandle frem globale løsninger der alle blir enige om alt på samme tid. Etter nærmere 15 år ble Doha-runden i WTO nylig avsluttet i Nairobi, og det er nok ikke alle som er enige i at alle vedtakene derfra vil fremme norsk næringsliv. Så til dine konkrete spørsmål: Fylkesrådet støtter ikke hemmelighold. Vi forventer at forhandlerne finner den rette balansen mellom fordelene ved en avtale på den ene siden, og beskyttelse av det lokale selvstyre på den annen. Norge har en åpen økonomi, hvor betingelsene for norske eksportnæringer har stor betydning for arbeidsplasser, verdiskaping og velferd. Som et lite land er det i vår interesse å sikre felles spilleregler og forutsigbarhet internasjonalt. For fylkesrådet er det viktig at Norge i dette arbeidet er en aktiv pådriver i det å styrke arbeidstakeres rettigheter og bekjempe sosial dumping gjennom felles regelverk og standarder. Det er viktig at en TISA-avtale ikke svekker det politiske handlingsrommet knyttet til kontroll og styring med offentlige tjenester og velferdstilbud. Avtalen må ikke legge hindringer for å regulere forhold som forbrukerbeskyttelse, helse, miljø, sikkerhet og arbeidstakerrettigheter. Fylkesrådet er generelt opptatt av at arbeidstakernes rettigheter skal styrkes. Handelspolitikk er et av flere verktøy for å fremme menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. Det er likevel viktig at avtaler som TISA og TTIP ikke svekker velferdstilbudet og standardene vi har per i dag i Norge. 4

5 Det er en forutsetning at TISA ikke pålegger privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av offentlige tjenester på nasjonalt eller lokalt nivå. Dette gjelder også muligheten for å gjeninnføre offentlig eierskap og styring i sektorer som tidligere har vært privatisert. Så stiller interpellanten spørsmål om mattrygghet og produksjon ved kommende handelsavtale. Det handler ikke om fylkesrådet vil tillate, men det handler om tillit til gjeldende Regjering på at de inngår en balansert og helhetlig avtale til det beste for Norges befolkning inkl sysselsetting, vekst og utvikling. Fylkestinget hadde så sent som i desember oppe til drøfting Innspill til jordbruksforhandlingene for Det ble presisert viktigheten av at et sterkt importvern må opprettholdes og at dagens importvern er avgjørende for norsk matproduksjon og norsk næringsmiddelindustri. Dette støtter fylkesrådet fullt ut. I dag er det arbeidsplasser i norsk jordbruk og tilhørende næringsmiddelindustri. En svekking av tollvernet vil føre til stort tap av arbeidsplasser og en ytterligere sentralisering av landbruket som interpellanten selv sa det; Hver eneste kommune har i dag arbeidsplasser knyttet til matproduksjon, og Nord-Trøndelag er spesielt avhengig av landbruket og næringsmiddelindustrien. Samtidig vet vi at landbruket står i en særstilling. En rekke forhold bidrar til å gjøre landbruksproduksjon utfordrende i Norge. Regjeringen har gjentatte ganger lovet å vektlegge norsk landbruks beskyttelsesbehov i forhandlinger. Men som utenriksminister Brende har poengtert «landbruket kan ikke være en norsk fraværsmelding fra internasjonalt handelssamarbeid». Oppsummert kan jeg si at Fylkesrådet forventer at Regjeringen sørger for en bred, åpen samfunnsdebatt, basert på analyser og vurderinger av virkninger forut for en eventuell avtaleinngåelse. Jeg forutsetter at fagbevegelsen, næringsorganisasjoner og sivilsamfunnet involveres i debatten om disse spørsmålene. 5