MØTEINNKALLING Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: postmottak@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/17 17/39 TISA-avtale og TIP 2/17 16/1085 Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune høringsforslag 3/17 16/1087 VA-norm for Klæbu kommune 4/17 16/412 Endring av minsteareal for hjortevilt /17 15/860 Interpellasjon i kommunestyret «Sikring av et tryggere arbeidsliv gir bedre velferd for innbyggerne våre». 6/17 16/1175 Oversendelse av høringsuttalelser til budsjett for 2017

2 7/17 17/16 Åpen post, Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Middag kl I starten av møtet vil Kate Tømmervold fra «Nytt i hus» orientere om bruk av sosiale medier til salg av egne produkter. Klæbu, utvalgsleder

3 Sak 1/17 TISA-avtale TIP Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Jan Petter Opedal Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 1/17 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling Kommunestyret tar saksframlegget om TISA-avtalen og TTIP til orientering SAKSUTREDNING Det er bedt om en orientering om hvordan især TISA-avtalen kan påvirke kommunal sektor. I denne saken er det vidt forskjellige oppfatninger mellom regjeringen og fagbevegelsen om hvor «alvorlig» saken er, mht kommunal sektor. Nedenfor er det en relativt objektiv beskrivelse basert på regjeringen.no og fagforbundet.no: OM TISA «Hva er TISA? Trade in Services Agreement (TISA) er en avtale om handel med tjenester. Forhandlingene er et resultat av manglende framdrift i forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Tisa bygger på Gats-avtalen, WTOs avtale om handel med tjenester, fra Hvem forhandler? TISA-forhandlingene har pågått siden våren stater deltar i forhandlingene, inkludert Norge. Hovedvekten av landene som deltar, er rike land, og disse står for om lag 70 prosent av all handel med tjenester i verden. Forhandlingene foregår altså utenfor WTO-systemet. Hva forhandles det om? Formålet med avtalen å liberalisere tjenestehandelen. Avtalen skal blant annet fjerne handelshindringer som forskjellsbehandler utenlandske og lokale aktører. Ifølge Utenriksdepartementet vil avtalen gjøre det enklere for norske bedrifter å eksportere tjenester til andre land. Side 3 av 18

4 Sak 1/17 Forhandlingene omfatter i utgangspunktet de aller fleste tjenestesektorer, med unntak av luftfartsrettigheter og ikke-kommersielle offentlige tjenester som rettsvesen, forsvar og trygdetjenester. Hvert land kan imidlertid unnta tjenesteområder som det ikke ønsker å gi utenlandske tilbydere markedsadgang til. Norge har i sitt åpningstilbud ekskludert sykehustjenester og andre offentlige helse- og sosialtjenester, utdanningstjenester på grunnskole- og videregående nivå, samt butikksalg av alkohol og tobakk, opplyser regjeringen. Det norske åpningstilbudet er offentliggjort på Utenriksdepartementets sider. Hva gjør TISA omstridt? Kritikerne mener imidlertid at offentlige tjenester ikke er godt nok skjermet, og frykter at en TISA-avtale vil kunne åpne for mer konkurranseutsetting og privatisering. Særlig er kritikerne bekymret for en klausul som sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». I praksis vil denne klausulen gjøre privatiseringen irreversibel og låse handlingsrommet for framtidige regjeringer, mener de. Dersom det først er åpnet for privatisering av en bestemt tjeneste, kan denne ikke tas tilbake på offentlige hender igjen. Avtalen bygger dessuten på et «list det eller mist det» -prinsipp. Det betyr at nye tjenester som kommer til etter at avtalen er inngått, ikke vil kunne unntas fra konkurranse. Motstandere av avtalen er også bekymret for at reguleringer som skal beskytte helse, miljø, arbeidstaker- og forbrukerrettigheter, vil bli svekket fordi disse kan bli betraktet som handelshindringer. Regjeringen på sin side hevder at TISA ikke vil tvinge myndighetene til å privatisere eller deregulere noen offentlig tjeneste. «Land som fremforhandler handelsavtaler kan beholde offentlige monopoler og regulere offentlige tjenester slik de selv ønsker», skriver regjeringen på sine nettsider. Sist, men ikke minst anklages TISA-forhandlingene for å være udemokratiske. Forhandlingene foregår bak lukkede dører, og innholdet i disse forhandlingene er i liten grad kjent for sivilsamfunnet. Kritikere mener dessuten at forhandlingene kan ha negative følger for utviklingslandene, fordi TISA forhandles mellom hovedsakelig rike land utenfor WTOsystemet. De frykter at utviklingslandene etter hvert vil bli tvunget til å slutte seg til en avtale de ikke har fått anledning til selv å forhandle om. Hva sier de politiske partiene? Partiene lengst til venstre, SV og Rødt, samt Senterpartiet er kritiske til avtalen. Arbeiderpartiet er positive, og mener frykten for at en avtale vil true vår demokratiske kontroll med offentlige tjenester er ubegrunnet. Også regjeringspartiene støtter forhandlingene. Hvor står forhandlingene nå? Siden oppstarten våren 2013 har det vært 11 forhandlingsrunder. Den siste runden fant sted i begynnelsen av februar Forhandlingene fortsetter i januar Presidentskiftet i USA kan påvirke USAs forhandlingsposisjon. Side 4 av 18

5 Sak 1/17 OM TTIP Hva er TTIP? Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en frihandelsavtale som forhandles mellom EU og USA. Dersom partene kommer til enighet, blir dette den største handelsavtalen i verden. Hvem forhandler? EU og USA. Norge er ikke part i forhandlingene, men vil indirekte kunne bli berørt av en slik avtale. Hva forhandles det om? Formålet med forhandlingene er å stimulere handel og økonomisk vekst ved å fjerne tollbarrierer og gjøre regelverket i USA og EU likere. Siden tollbarrierene mellom EU og USA allerede er lave, vil forhandlingene i hovedsak dreie seg om harmonisering av regelverk, patenter og investorrettigheter. Forsvarerne av en slik avtale mener at TTIP vil gi økonomisk vekst og flere arbeidsplasser på begge sider av Atlanteren. Det hersker imidlertid stor usikkerhet om hvorvidt og i hvilken grad TTIP vil føre til økonomisk vekst. Hva gjør TTIP omstridt? Forhandlingene foregår bak lukkede dører, og kritikerne mener offentligheten får altfor lite innsyn i hva avtalen vil inneholde. Et av de mest kontroversielle punktene i avtalen er trolig den såkalte investor-stat tvisteløsningen, forkortet ISDS. Denne tvisteløsningsmekanismen innebærer at selskaper kan saksøke stater dersom de mener at en lov eller regulering fører til økonomisk tap. Et ofte brukt eksempel er tobakksgiganten Philip Morris som saksøkte den australske staten etter at myndighetene innførte skremmebilder av lungekreftpasienter på røykpakkene. Slike klausuler er imidlertid ikke uvanlige i internasjonale handelsavtaler. Sivilsamfunnsorganisasjoner er dessuten bekymret for at man i forsøket på å gjøre regelverket i EU og USA like, vil fjerne lover og reguleringer som er ment å skulle beskytte forbrukere, arbeidstakere, helse og miljø, fordi disse blir ansett som hindre for fri handel. Mattrygghet er et eksempel som er hyppig brukt. I USA er det eksempelvis tillat med veksthormoner i kjøttproduksjon, og bruken av genmodifisering i landbruket er langt mer utbredt enn i EU. Dette er matvarer vi ikke lenger vil kunne stoppe, mener kritikerne. Ettersom EU og USA er Norges to viktigste handelspartnere, vil en frihandelsavtale dem imellom også kunne få store konsekvenser for Norge. Økonomisk vekst i EU og USA vil kunne bli en vitamininnsprøyting også i norsk økonomi, og gjennom EØS-avtalen vil Norge kunne nyte godt av mer felles regler og standarder. På den annen side er det mange som frykter at TTIP vil gi eksportører i EU bedre vilkår i USA enn norske. Samtidig vil norske eksportører miste fortrinn de har hatt i EU sammenlignet med konkurranse fra USA. Dermed kan norsk konkurransekraft bli svekket. Side 5 av 18

6 Sak 1/17 Særlig bekymret er en for landbruket og sjømatnæringen. Ifølge næringsminister Monica Mæland er det sannsynlig at konkurransesituasjonen for norsk fiskeeksport vil bli «betydelig forverret», siden Norge ikke har tollfrihet for fiskeeksport til verken EU eller USA. Mange organisasjoner, fra Norges bondelag til NHO Mat og drikke, frykter at TTIP-avtalen vil kunne ramme norsk landbruk og matindustri hardt. Dels som følge av et endret regelverk, dels fordi norsk eksport vil møte økt konkurranse, og dels som følge av økt press fra EU om tilsvarende handelsbetingelser som USA. Dersom TTIP-avtalen kommer i havn, kan det dessuten bli aktuelt for Norge å forhandle en egen avtale med USA, og i en slik avtale vil amerikanerne kreve redusert importvern. Hva sier de politiske partiene? Ettersom Norge ikke er direkte part i forhandlingene, er det når en TTIP-avtale foreligger, at Norge må ta standpunkt til veien videre. Ett alternativ er å slutte seg til TTIP dersom USA og EU åpner for det. Et annet er at EFTA eller Norge forhandler en bilateral avtale. Regjeringen sier den vil utrede konsekvensene av de ulike alternativene. Hvor står forhandlingene nå? Det har vært gjennomført åtte runder med forhandlinger, den siste i begynnelsen av februar 16. Men forhandlingene kan komme til å trekke ut i tid. Presidentskiftet i USA kan påvirke USAs forhandlingsposisjon.» KS sitt syn Kommunenes Sentralforbund gjorde et vedtak i sitt hovedstyre som følger: «KS støtter posisjonene som europeisk kommunesektor gjennom CEMR og Regionkomitéen har vedrørende forhandlingene om en frihandels- og investeringsavtale mellom EU og USA, TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership). Det samme gjelder TISA-forhandlingene. KS forventer at potensielle negative resultater for kommunenes og fylkeskommunenes handlefrihet diskuteres åpent. KS ber regjeringen organisere rådgivende grupper, med deltakelse fra KS/kommunesektoren. KS ønsker seg også en konsekvensutredning av TTIP og TISA avtalen knyttet til spørsmål om lokaldemokratiet, og påfølgende åpen høringsprosess, før regjeringen signer endelig. KS anmoder regjeringen v/ Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet om å arbeide for å sikre den lokale og regionale handlefriheten i de pågående forhandlingene om TTIP og TISA. Det gjelder særlig: - Retten til å velge hvordan tjenester som vann- og energiforsyning, renovasjon og avløp, redningstjeneste, de offentlige helse- og sosialtjenester, offentlig transport, boligbygging og tiltak innen byplanlegging, byutvikling og utdanning skal organiseres. Det omfatter lokale og regionale myndigheters mulighet til å reversere en markedsåpning av lokale og regionale offentlige tjenester. - Mulighetene som anskaffelsesregelverket gir for å unnta tjenester (terskelverdier, egenregi, interkommunalt samarbeid, sektorer som er unntatt). Side 6 av 18

7 Sak 1/17 - At eventuelle regler for å sikre utenlandske investorer utenfor det ordinære rettssystemet ikke begrenser regionale eller lokale myndigheters mulighet til å vedta restriksjoner/tiltak for å beskytte folkehelse og miljø, forbrukerinteresser og arbeidstaker-/arbeidsgiverinteresser innenfor rammen av nasjonal lovgivning, - Når det gjelder TISA, vil KS, i likhet med europeisk kommunesektor, gå i mot at det forhandles med basis i et negativ-liste-system.» Uttalelser fra andre kommunestyrer I kommuner rundt omkring i landet har det i 2015 og 2016 blitt fremmet interpellasjoner for å uttale seg om TISA-avtalen og prosessen. En oversikt over disse finnes på denne lenken: I Stjørdal ble en interpellasjon nedstemt, mens i Trondheim ble det vedtatt følgende uttalelse: «Flere store internasjonale handelsavtaler er under forhandling. Internasjonale handelsavtaler legger ofte begrensninger på kommunenes handlingsrom. Trondheim kommune vil derfor uttale følgende: Trondheim kommune registrerer at TISA-avtalen (Trade in services agreement) kan få betydning for norsk verdiskaping og sysselsetting. Samtidig er det en forutsetning at en TISAavtale ikke svekker det politiske handlingsrommet knyttet til kontroll og styring med offentlige tjenester og velferdstilbud. Avtalen må ikke legge hindringer for å regulere forhold som forbrukerbeskyttelse, helse, sikkerhet, miljø og arbeidstakerrettigheter. Det er en forutsetning at TISA ikke pålegger privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av noen offentlig tjeneste for kommunene. Dette gjelder også muligheten for å gjennom politiske vedtak å gjeninnføre offentlig eierskap og styring i sektorer som tidligere har vært privatisert, både nasjonalt og lokalt når folkevalgte organ ønsker dette. Trondheim kommune viser også til at KS har uttalt et ønske om en åpen høringsprosess knyttet til TTIP og TISA-avtalene før norske aksepterer avtalene. Trondheim kommune støtter KS i dette synet.» Kommunestyret i Klæbu må selv vurdere om de ønsker å gi uttalelser på dette stadium i prosessen. Side 7 av 18

8 Sak 2/17 Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune høringsforslag Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Roald Klausen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 2/17 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling Utvalg for miljø og samferdsel vedtar å legge forslag om «Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune », samt Hovedplan for avløp Klæbu kommune og Hovedplan for vannforsyning Klæbu kommune ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte parter. Fristen er 6 uker. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune Hovedplan for avløp Hovedplan for vannforsyning Saksopplysninger Vannforskriften er hjemlet i EUs vanndirektiv. Vannforskriftens mål er gode økologiske og kjemiske forhold i ferskvann, kystvann og grunnvann. Der hvor tilstanden er usikker eller for dårlig i forhold til vannforskriftens spesifikke miljøkrav, skal det gjøres grundigere undersøkelser, og nødvendige miljøforbedrende tiltak der det trengs. Vannregionen Trøndelag gikk 1. januar 2016 inn i en ny planperiode. Dette legger grunnlag for en revisjon og oppdatering av forvaltningsplan for vannforekomster for perioden i Klæbu kommune. Planarbeidet har resultert i en overordnet plan, samt to hovedplaner for henholdsvis vann og avløp. I forvaltningsplanen er det foreslått 4 vannforekomster som skal prioriteres framfor andre. Landbruk har ikke en egen tiltaksdel, men landbrukstiltak er inkludert i tiltakene i de prioriterte vannforekomstene. All informasjon og navn på vannforekomster er hentet fra og Side 8 av 18

9 Sak 2/17 I planperioden som vi har lagt bak oss har det meste av arbeidet vært fokusert på å få gjennom de store overføringsledningene til Trondheim, avløp og reservevann, i tillegg til flere planleggingstiltak. Det er gjennomført folkemøter vedrørende avløp og landbruksforurensning. Det er avholdt gårdsbesøk i nordre deler av kommunen for å få gårdbrukere til å medvirke for å få til gode tiltak langs vannforekomster. Vurdering Vannforvaltningsarbeid er tverrsektorielt, og fordi det vil kreve medvirkning fra flere kommunale ansvarsområder, ble det i en tidlig fase av planarbeidet gjort en vurdering av tiltak som det kan være mulig å få til i inneværende planperiode. Hovedplan for avløp og hovedplan for vannforsyning er egne, selvstendige tiltaksplaner. Utbygging av kommunalt avløpsnett, for dermed å kunne sanere eldre og dårlige avløpsanlegg, er et tradisjonelt grep for å få kontroll med forurensningene. I forvaltningsplanen er det med bakgrunn i noen avkloakkeringsgrep, foreslått å forsterke avløpstiltakene med en helhetlig tiltakspakke som også omhandler landbrukstiltak. Separate planer for hver enkelt prioritert vannforekomst gjør at det ikke er behov for en egen tiltaksdel for landbruk. Det legges derfor fram en plan som vil gjøre at flere av vannforekomstene i Klæbu kommune vil få en bedre kvalitet som følge av de foreslåtte avkloakkeringsforslagene, dersom de kommer til utførelse i inneværende planperiode. Dette gjelder landbrukstiltak, tilbakeføring av biologisk mangfold (reetablering av fisk og eventuelt elvemusling), samt flere andre tiltak. I planen er noen vannforekomster prioritert fulgt opp med en egen tiltakspakke. Noen inngår i planlagte tiltak. Et eksempel er avkloakkeringen av Bostad som vil gjøre vannmiljøet i Solemsbekken og dermed også Amundsbekken bedre. Trondheim får avviklet renseanlegget i Bratsberg og ført avløpet til Høvringen RA ved fjorden i stedet for at det går i Amundsbekken. Denne løsningen deles med Klæbu som skal føre hovedavløpet til Høvringen. Tiltakene ved kommunegrensa mot nord vil gjøre at Nidelva helt til Trondheim blir renere, samt at Amundsbekken igjen blir gytebekk for storørretten. Andre krever en ny tiltakspakke, jamfør utfordringene ved Målsjøen. Der legges det opp til samarbeid med Melhus kommune. Forslag til prioriterte prosjekter (se beskrivelse i plan, vedlegg 1): Målsjøen og Løksbekken Amundsbekken Storvollbekken Tullbekken I og med at det ikke vil være fokus på alle vannforekomstene, legges det opp til å få noe mer kunnskap om de øvrige vannforekomstene ved å øke prøvetakingen. Økonomi: Planperioden for vann og avløpsplanene strekker seg fra Kommunesammenslåingen mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune krever at framtidige investeringer i stor grad må ha en felles gjennomgang i kommende planperiode for investeringer allerede fra Det er derfor satt opp forslag til investeringer i disse planene for , samt uprioriterte tiltak etter planperioden. Side 9 av 18

10 Sak 2/17 I planforslaget for vann og avløp utgjør samarbeidsprosjektene for reservevann og avløp mellom Klæbu og Trondheim kommuner 104 millioner kroner eks.mva. eller ca 54 % av de samlede investeringer som det er behov for i planperioden fra Mange av prosjektene vil det være naturlige å se til vår samarbeidspartner Trondheim kommune for innspill om hvorvidt de skal gjennomføres. Planen er like fullt retningsgivende for de utfordringene Klæbu kommune står overfor. Tabellene under illusterer med grå farge de investeringene som det er naturlig at Trondheim kommune involveres i. Tiltaksbeskrivelse INVESTERING AVLØP Sum Avløp Trondheim Sideanlegg til hovedprosjekt Prosjekter i Haugdalen Øvrige tiltak Sum avløp Tiltaksbeskrivelse INVESTERING VANN Sum Reservevann fra Trondheim Sideanlegg til hovedprosjekt Prosjekter i Haugdalen Øvrige tiltak Sum vann Økonomiske og administrative konsekvenser Klæbu kommune står foran svært store og kostnadskrevende prosjekter på vann- og avløpssiden. Tidligere års beslutninger om investeringer på vann- og avløpssektoren har vært knyttet til gebyrsituasjonen og holdt på det jevne i antall bevilgede kroner. I nåværende situasjon er det i dag knyttet stor usikkerhet til hvilket gebyrnivå som skal være gjeldende for Klæbu kommune på kort og lang sikt. Årsaken er at Klæbu kommune er inne i en gebyromlegging til vannmålerbasert avregning, og kan ikke si hvordan dette gjør seg utslag på totalen ennå. Samtidig er det i intensjonsavtale med Trondheim kommune bestemt at gebyrnivået skal harmoniseres. Derfor er det ikke beregnet hvilke gebyrendringer tiltakene medfører. Det er tidligere estimert til at tilsvarende investeringsforslag som det legges opp til vil føre til mellom % økning av gebyrene ut fra satsene for Konklusjon: Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune (med prioriterte tiltak), samt Hovedplan for avløp Klæbu kommune og Hovedplan for vannforsyning Klæbu kommune anbefales lagt ut på høring. Høringsparter vil være innbyggerne i Klæbu, Trondheim og Melhus kommuner, samt Fylkesmann og fylkeskommune. Høringstiden er 6 uker Side 10 av 18

11 Sak 3/17 VA-norm for Klæbu kommune Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Roald Klausen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 3/17 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar kommunalteknisk VA-norm for Klæbu kommune, datert Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre mindre endringer av teknisk karakter. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Kommunalteknisk VA-norm for Klæbu kommune, med tegninger og øvrige vedlegg. 2. Saksprotokoll fra Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel den Uttalelse fra Fylkesmannen Saksopplysninger En VA- norm, se vedlegg 1, representerer forhåndsgodkjente løsninger på hvordan kommunaltekniske anlegg skal utføres. Forslaget er et resultat av et samarbeid med Midtre Gauldal kommune, Oppdal kommune, Rennebu kommune og Selbu kommune. Planarbeidet ble startet opp høsten 2015 og ferdigstilt i juni VA- normen for Klæbu kommune er basert på mal fra Norsk Vann (Norvar). Der Klæbu kommune har tilleggskrav eller krav som avvik frå malen, er dette vist i egne bokser med overskrift lokale bestemmelser. VA- normen gjelder for hele kommunen. Saken ble behandlet i Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel den (sak 37/16), vedlegg 2. Kommunalteknisk VA-norm for Klæbu kommune, datert , har vært ute på høring og til offentlig ettersyn. Det er innkommet 1-en uttalelse, se vedlegg, samt at det er gjennomført samtaler med Trondheim kommunes avdeling for kommunalteknikk. Gjennomgang av uttalelser Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i brev datert , framhever at det er positivt at kommunen innfører en slik norm, se vedlegg 3: Side 11 av 18

12 Sak 3/17 «En felles VA norm vil sikre god kvalitet i planlegging og utførelse. Felles kommunale bestemmelser er fordelaktig både for kommunene selv og for utbyggere, rådgivere, entreprenører, rørleggere og abonnenter.» I samtaler med Trondheim kommune er det ytret et gjensidig ønske om et samarbeid om VAnormen. I Trondheim er det en kontinuerlig revisjonsprosess på tegningsgrunnlaget til VAnormen. Vurdering Nye vurderinger: Ved gjennomgang av tegningsmaterialet i samarbeid med Trondheim kommune er de først og fremst gjort en vurdering på om Klæbu kommunes tegningsgrunnlag er godt nok. Konklusjonen er at det er det. Det er kun erstattet to tegninger og tillagt en tegning. På linje med Trondheim kommune, som revidererer tegningsgrunnlaget kontinuerlig, bør det være rom for dette også i Klæbu kommunes VA-norm. Derfor vurderes utførte endringer som endringer av teknisk karakter som det ikke er funnet grunnlag for å gå ut på ny høring med. I forbindelse med 5.10 om tilkobling, er det dog tillagt en bestemmelse om at ansvarsforholdet mellom det private og det kommunale skal være ved tilkoblingsventil der vanntilkobling skjer i manifold. Dette er en ny type kobling og bestemmelsen legges inn for at det ikke går tydelig fram i sanitærbestemmelsene hvor ansvarsforholdet mellom det private og det offentlige for denne typen nye koblinger skal være. Dette ble fanget opp internt under høringsprosessen og som vi har funnet det nødvendig å legge inn i normen. Ved utleggelse av dokumentene til høringen ble det gjort følgende vurderinger: En vedtatt kommunalteknisk VA-norm representerer forhåndsgodkjente løsninger på hvordan kommunaltekniske anlegg skal utføres. I normen blir det vist til VA miljøblad frå Norsk Vann/ Norsk Rørsenter for detaljutforming av ulike anleggsdeler. Nye kommunaltekniske anlegg må ha en slik kvalitet at nødvendig levetid blir sikret, alt fra år for pumpestasjonar/renseanlegg til mer enn 100 år for ledningsanlegg. VA-normen skal sørge for at tilstrekkelige kvalitetskrav blir satt til nye anlegg som kommunen har driftsansvaret for, enten de er bygd i kommunal regi eller i privat regi for senere å bli overtatt av kommunen. Kommunalteknisk VA norm gjelder for alle VA anlegg dvs. både offentlige anlegg og anlegg som blir bygd ut av private aktører for deretter å bli overtatt av kommunen i samsvar med 18.1 i Plan og Bygningsloven (PBL). Det er med bakgrunn i eierrådigheten over egne anlegg kommunen gir disse reglene for hvordan de kommunaltekniske anleggene skal utformes. Anbefalinger: Det forslås at vedlagte VA-norm med tegninger vedtas, og at rådmannen gis fullmakt til tekniske endringer. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen. Side 12 av 18

13 Sak 4/17 Endring av minsteareal for hjortevilt 2016 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Lars Håvard Tiller Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 4/17 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar å endre lokal «Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Klæbu kommune». Minstearealet for hjort endres fra 4000 til 2000 daa per tildelt dyr, gjeldende for hele kommunen. 2. Minsteareal for elg på Klæbu Nordre Jaktområde holdes uendret fram til neste revisjon av bestandsplanen. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Høringsuttalelse fra Klæbu grunneierlag v/hjorteviltkomiteen 2. Høringsuttalelse fra styret i Klæbu Nordre Jaktområde 3. Høringsuttalelse fra Klæbu Bondelag Saksopplysninger: Ved revisjonen av bestandsplanen for Klæbu bestandsplanområde 2016 ble det avdekket behov for endringer i minstearealer for tildeling av vilt. I grove trekk ble det synliggjort et behov for å kunne øke avskyningen på hjort. Videre at tildelingen av elg på ett vald i kommunen, Klæbu Nordre Jaktområde på Nordmarka, ikke var i samsvar med observerte og skutte dyr. Det ble derfor høsten 2016 send ut forslag på høring til aktuelle parter om reduksjon av minsteareal på hjort til 2000 daa per dyr, og en økning av minstearealet på elg for Klæbu Nordre Jaktområde til 3000 dekar per dyr. Følgende høringsuttalelser kom inn i henhold til høringsfrist: Klæbu grunneierlag v/hjorteviltkomiteen påpeker at de har forespurt kommunen om å gjennomføre denne endringen for hjortetildelingen, og finner ikke grunn til å kommentere denne ytterligere. Videre stiller disse seg bak argumentasjonen om økning av minstearealet på Klæbu Nordre Jaktområde, og peker på at områdets produksjonsevne og naturforhold bør sammenlignes med valdene på Brungmarka. Grunneierlaget stiller seg bak begge forslagene, Side 13 av 18

14 Sak 4/17 om både reduksjon av minsteareal på hjort, og økning av minsteareal for elg på Klæbu Nordre Jaktområde. Styret for Klæbu Nordre Jaktområde uttaler i sin høringsuttalelse misnøye med forslaget om økning av minstearealet for elg på sitt vald. Jaktrettighetene på valdet er utleid for tre år (hele bestandsplanperioden) basert på de tildelinger som er gjort med dagens forskrift, noe som vil medføre økonomiske konsekvenser. Videre hevder styret at det lave antallet observerte og skytte dyr i de siste årene skyldes lavt jakttrykk og uerfarne jegere. Det kommer videre fram at det har vært noen konflikter med nabovald som forsterker dette ytterligere. Styret for jaktområdet ønsker ikke å endre minstearealet for elg midt i bestandsplanperioden, men peker på at minstearealene for hele kommunen kan gjennomgås ved en senere anledning. Uttalelsen gav ingen tilbakemeldinger på endringen av arealet for hjort. Klæbu bondelag stiller seg bak forslaget om reduksjonen av minstearealet for hjort, og peker på den registrerte økningen i bestanden i kommunen. Videre er bondelaget kritiske til endring av minsteareal for elg for ett jaktvald midt inne i bestandsplanperioden, og sikter til både økonomiske og forvaltningsmessige konsekvenser av dette. Også bondelaget mener at en bør se på flere områder i kommunen ved neste bestandsplanrevisjon. Etter at høringsfristen var ute, tok saksbehandler kontakt med viltforvalter ved Sør Trøndelag Fylkeskommune Tomas Lillehagen for å få faglige råd i forhold til håndtering av innkomne høringsuttalelse. Når det gjelder økonomiske avtaler ved utleie av jakt bør man ta høyde for forvaltingsmessige endringer, men at det likevel ikke er å anbefale å endre minsteareal for et jaktvald midt inne i en bestandsplanperiode. Det framkommer derfor som mest fornuftig å ta saken opp igjen ved neste revisjon, som er berammet til vinteren 2018/19. Høringen tilsier at man ved neste revisjon må involvere partene tidligere i prosessen. Vurdering: Når det gjelder forskriftsendringen for minsteareal for hjort, har denne kun fått positive tilbakemeldinger i høringsrunden. I henhold til tall som er registrert i hjorteviltregisteret er hjortestammen økende, og det synes riktig å gi mulighet til høyere uttak. Når det gjelder elg, derimot, er både høringsuttalelsene og Tomas Lillehagen hos Sør Trøndelag Fylkeskommune klar på at denne endringen bør avventes. Man ser ingen ulemper ved dette. Side 14 av 18

15 Sak 5/17 Interpellasjon i kommunestyret «Sikring av et tryggere arbeidsliv gir bedre velferd for innbyggerne våre». Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Lasse Overgaard Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 5/17 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte orientering til etterretning. SAKSUTREDNING Vedlegg Interpellasjon fra Pål Sture Nilsen (AP). Saksprotokoll fra kommunestyret Svar på interpellasjon til bystyret i Trondheim av Saksopplysninger Viser til kommunestyremøte den , hvor kommunestyret ber rådmannen legge frem en egen sak i utvalg for miljø og kommunestyret, i saken skal rådmannen se på muligheten for å styrke kravene på følgende punkter. Alle leverandørene skal ha lærling(er) når det er et definert behov for lærlingplasser i den aktuelle bransjen, så lenge dette er praktisk mulig. Arbeidstimene skal i hovedsak utføres av fagarbeidere, kravet økes fra 40 % til 50 %. Minstekrav om at norskspråklige nøkkelpersoner er tilstede i hvert arbeidslag slik at effektiv kontroll kan oppnås. Bedre mulighet for kontroll ved bruk av bemanningsvirksomheter ved at de skal ses på som et eget kontraktledd. Det skal alltid innhentes skatteattest ved bruk av underleveranser som overstiger ,- Det skal ligge en mulighet for å kreve dokumentasjon for at kontraktsfestet lønn faktisk blir mottatt av den som faktisk har utført arbeidet. Mulighet for sanksjoner eller heving av kontrakt ved mislighold må sikres. For andre innkjøp av varer og tjenester må formålet med bestemmelsene tas hensyn til så langt det passer. Side 15 av 18

16 Sak 5/17 Vurdering Rådmannen vurderer framtidige byggeprosjekter i kommunen til å være av svært begrenset omfang før sammenslåingen med Trondheim kommune. Av større byggeprosjekter er det «klæbu servicesenter» som pr i dag ikke er kontrahert. Prosjektet «klæbu servicesenter» er fortsatt på skissestadie og en eventuell kontrahering med entreprenør er forespeilet i slutten av Rådmannen mener med bakgrunn i overnevnte at det vil være riktig og samkjøre med Trondheim Kommune når det gjelder å styrke kravene på de aktuelle punktene. Dette begrunnes med at Trondheim Kommune mest trolig vil ha en betydelig rolle i arbeidene med «klæbu servicesenter», og felles omforent innkjøpsreglement vil da være en naturlig del av dette arbeidet. Når det gjelder større anleggsprosjekter i kommunen er det allerede i dag et samarbeid med Trondheim på disse prosjektene. Trondheim kommune har gitt svar på den samme interpellasjonen i bystyremøte den I svaret til bystyret vil Rådmannen i Trondheim vurdere hvordan de ulike kravene kan tas inn i innkjøpsreglementet når dette skal revideres til høsten. Et viktig tiltak i det videre arbeidet vil da være å legge til rette for at representanter for både Klæbu og Trondheim kan bidra i arbeidet med et felles innkjøpsreglement. Økonomiske og administrative konsekvenser Kommunaldirektøren i Trondheim skriver i sitt svar at kravene vil føre til betydelig ressursbruk med tanke på oppfølging av om kontraktsvilkårene etterleves, og i mange tilfeller vil også dette være kostnadsdrivende. Side 16 av 18

17 Sak 6/17 Oversendelse av høringsuttalelser til budsjett for 2017 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 6/17 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling Utvalget tar oversendte høringsuttalelser til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Høringsuttalelser til budsjett for Saksopplysninger Formannskapet behandlet 14.desember 2016 sak 141/16 innkomne høringsuttalelser til budsjett for 2017, og fattet følgende vedtak: «Formannskapet har i møte gjennomgått, lest og vurdert innkomne merknader. Merknadene var informative og godt begrunnet. Mottatte høringsuttalelser tas til orientering. Høringsuttalelsene videresendes de respektive utvalg som informasjon». Side 17 av 18

18 Sak 7/17 Åpen post, Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 7/17 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saker / Tema Det er ikke meldt saker under åpen post. Side 18 av 18

19 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Petter Opedal Arkiv: Arkivsaksnr-dok.nr: 17/39-1 TISA-avtale og TTIP Rådmannens innstilling Kommunestyret tar saksframlegget om TISA-avtalen og TTIP til orientering SAKSUTREDNING Det er bedt om en orientering om hvordan især TISA-avtalen kan påvirke kommunal sektor. I denne saken er det vidt forskjellige oppfatninger mellom regjeringen og fagbevegelsen om hvor «alvorlig» saken er, mht kommunal sektor. Nedenfor er det en relativt objektiv beskrivelse basert på regjeringen.no og fagforbundet.no: OM TISA «Hva er TISA? Trade in Services Agreement (TISA) er en avtale om handel med tjenester. Forhandlingene er et resultat av manglende framdrift i forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Tisa bygger på Gats-avtalen, WTOs avtale om handel med tjenester, fra Hvem forhandler? TISA-forhandlingene har pågått siden våren stater deltar i forhandlingene, inkludert Norge. Hovedvekten av landene som deltar, er rike land, og disse står for om lag 70 prosent av all handel med tjenester i verden. Forhandlingene foregår altså utenfor WTOsystemet. Hva forhandles det om? Formålet med avtalen å liberalisere tjenestehandelen. Avtalen skal blant annet fjerne handelshindringer som forskjellsbehandler utenlandske og lokale aktører. Ifølge Utenriksdepartementet vil avtalen gjøre det enklere for norske bedrifter å eksportere tjenester til andre land. Forhandlingene omfatter i utgangspunktet de aller fleste tjenestesektorer, med unntak av luftfartsrettigheter og ikke-kommersielle offentlige tjenester som rettsvesen, forsvar og trygdetjenester. Hvert land kan imidlertid unnta tjenesteområder som det ikke ønsker å gi utenlandske tilbydere markedsadgang til. Norge har i sitt åpningstilbud ekskludert sykehustjenester og andre offentlige helse- og sosialtjenester, utdanningstjenester på grunnskole- og videregående nivå, samt butikksalg av alkohol og tobakk, opplyser regjeringen. Det norske åpningstilbudet er offentliggjort på Utenriksdepartementets sider.

20 Hva gjør TISA omstridt? Kritikerne mener imidlertid at offentlige tjenester ikke er godt nok skjermet, og frykter at en TISA-avtale vil kunne åpne for mer konkurranseutsetting og privatisering. Særlig er kritikerne bekymret for en klausul som sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». I praksis vil denne klausulen gjøre privatiseringen irreversibel og låse handlingsrommet for framtidige regjeringer, mener de. Dersom det først er åpnet for privatisering av en bestemt tjeneste, kan denne ikke tas tilbake på offentlige hender igjen. Avtalen bygger dessuten på et «list det eller mist det» -prinsipp. Det betyr at nye tjenester som kommer til etter at avtalen er inngått, ikke vil kunne unntas fra konkurranse. Motstandere av avtalen er også bekymret for at reguleringer som skal beskytte helse, miljø, arbeidstaker- og forbrukerrettigheter, vil bli svekket fordi disse kan bli betraktet som handelshindringer. Regjeringen på sin side hevder at TISA ikke vil tvinge myndighetene til å privatisere eller deregulere noen offentlig tjeneste. «Land som fremforhandler handelsavtaler kan beholde offentlige monopoler og regulere offentlige tjenester slik de selv ønsker», skriver regjeringen på sine nettsider. Sist, men ikke minst anklages TISA-forhandlingene for å være udemokratiske. Forhandlingene foregår bak lukkede dører, og innholdet i disse forhandlingene er i liten grad kjent for sivilsamfunnet. Kritikere mener dessuten at forhandlingene kan ha negative følger for utviklingslandene, fordi TISA forhandles mellom hovedsakelig rike land utenfor WTO-systemet. De frykter at utviklingslandene etter hvert vil bli tvunget til å slutte seg til en avtale de ikke har fått anledning til selv å forhandle om. Hva sier de politiske partiene? Partiene lengst til venstre, SV og Rødt, samt Senterpartiet er kritiske til avtalen. Arbeiderpartiet er positive, og mener frykten for at en avtale vil true vår demokratiske kontroll med offentlige tjenester er ubegrunnet. Også regjeringspartiene støtter forhandlingene. Hvor står forhandlingene nå? Siden oppstarten våren 2013 har det vært 11 forhandlingsrunder. Den siste runden fant sted i begynnelsen av februar Forhandlingene fortsetter i januar Presidentskiftet i USA kan påvirke USAs forhandlingsposisjon. OM TTIP Hva er TTIP? Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en frihandelsavtale som forhandles mellom EU og USA. Dersom partene kommer til enighet, blir dette den største handelsavtalen i verden. Hvem forhandler?

21 EU og USA. Norge er ikke part i forhandlingene, men vil indirekte kunne bli berørt av en slik avtale. Hva forhandles det om? Formålet med forhandlingene er å stimulere handel og økonomisk vekst ved å fjerne tollbarrierer og gjøre regelverket i USA og EU likere. Siden tollbarrierene mellom EU og USA allerede er lave, vil forhandlingene i hovedsak dreie seg om harmonisering av regelverk, patenter og investorrettigheter. Forsvarerne av en slik avtale mener at TTIP vil gi økonomisk vekst og flere arbeidsplasser på begge sider av Atlanteren. Det hersker imidlertid stor usikkerhet om hvorvidt og i hvilken grad TTIP vil føre til økonomisk vekst. Hva gjør TTIP omstridt? Forhandlingene foregår bak lukkede dører, og kritikerne mener offentligheten får altfor lite innsyn i hva avtalen vil inneholde. Et av de mest kontroversielle punktene i avtalen er trolig den såkalte investor-stat tvisteløsningen, forkortet ISDS. Denne tvisteløsningsmekanismen innebærer at selskaper kan saksøke stater dersom de mener at en lov eller regulering fører til økonomisk tap. Et ofte brukt eksempel er tobakksgiganten Philip Morris som saksøkte den australske staten etter at myndighetene innførte skremmebilder av lungekreftpasienter på røykpakkene. Slike klausuler er imidlertid ikke uvanlige i internasjonale handelsavtaler. Sivilsamfunnsorganisasjoner er dessuten bekymret for at man i forsøket på å gjøre regelverket i EU og USA like, vil fjerne lover og reguleringer som er ment å skulle beskytte forbrukere, arbeidstakere, helse og miljø, fordi disse blir ansett som hindre for fri handel. Mattrygghet er et eksempel som er hyppig brukt. I USA er det eksempelvis tillat med veksthormoner i kjøttproduksjon, og bruken av genmodifisering i landbruket er langt mer utbredt enn i EU. Dette er matvarer vi ikke lenger vil kunne stoppe, mener kritikerne. Ettersom EU og USA er Norges to viktigste handelspartnere, vil en frihandelsavtale dem imellom også kunne få store konsekvenser for Norge. Økonomisk vekst i EU og USA vil kunne bli en vitamininnsprøyting også i norsk økonomi, og gjennom EØS-avtalen vil Norge kunne nyte godt av mer felles regler og standarder. På den annen side er det mange som frykter at TTIP vil gi eksportører i EU bedre vilkår i USA enn norske. Samtidig vil norske eksportører miste fortrinn de har hatt i EU sammenlignet med konkurranse fra USA. Dermed kan norsk konkurransekraft bli svekket. Særlig bekymret er en for landbruket og sjømatnæringen. Ifølge næringsminister Monica Mæland er det sannsynlig at konkurransesituasjonen for norsk fiskeeksport vil bli «betydelig forverret», siden Norge ikke har tollfrihet for fiskeeksport til verken EU eller USA. Mange organisasjoner, fra Norges bondelag til NHO Mat og drikke, frykter at TTIP-avtalen vil kunne ramme norsk landbruk og matindustri hardt. Dels som følge av et endret regelverk, dels fordi norsk eksport vil møte økt konkurranse, og dels som følge av økt press fra EU om tilsvarende handelsbetingelser som USA. Dersom TTIP-avtalen kommer i havn, kan det dessuten bli aktuelt for Norge å forhandle en egen avtale med USA, og i en slik avtale vil amerikanerne kreve redusert importvern.

22 Hva sier de politiske partiene? Ettersom Norge ikke er direkte part i forhandlingene, er det når en TTIP-avtale foreligger, at Norge må ta standpunkt til veien videre. Ett alternativ er å slutte seg til TTIP dersom USA og EU åpner for det. Et annet er at EFTA eller Norge forhandler en bilateral avtale. Regjeringen sier den vil utrede konsekvensene av de ulike alternativene. Hvor står forhandlingene nå? Det har vært gjennomført åtte runder med forhandlinger, den siste i begynnelsen av februar 16. Men forhandlingene kan komme til å trekke ut i tid. Presidentskiftet i USA kan påvirke USAs forhandlingsposisjon.» KS sitt syn Kommunenes Sentralforbund gjorde et vedtak i sitt hovedstyre som følger: «KS støtter posisjonene som europeisk kommunesektor gjennom CEMR og Regionkomitéen har vedrørende forhandlingene om en frihandels- og investeringsavtale mellom EU og USA, TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership). Det samme gjelder TISA-forhandlingene. KS forventer at potensielle negative resultater for kommunenes og fylkeskommunenes handlefrihet diskuteres åpent. KS ber regjeringen organisere rådgivende grupper, med deltakelse fra KS/kommunesektoren. KS ønsker seg også en konsekvensutredning av TTIP og TISA avtalen knyttet til spørsmål om lokaldemokratiet, og påfølgende åpen høringsprosess, før regjeringen signer endelig. KS anmoder regjeringen v/ Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet om å arbeide for å sikre den lokale og regionale handlefriheten i de pågående forhandlingene om TTIP og TISA. Det gjelder særlig: - Retten til å velge hvordan tjenester som vann- og energiforsyning, renovasjon og avløp, redningstjeneste, de offentlige helse- og sosialtjenester, offentlig transport, boligbygging og tiltak innen byplanlegging, byutvikling og utdanning skal organiseres. Det omfatter lokale og regionale myndigheters mulighet til å reversere en markedsåpning av lokale og regionale offentlige tjenester. - Mulighetene som anskaffelsesregelverket gir for å unnta tjenester (terskelverdier, egenregi, interkommunalt samarbeid, sektorer som er unntatt). - At eventuelle regler for å sikre utenlandske investorer utenfor det ordinære rettssystemet ikke begrenser regionale eller lokale myndigheters mulighet til å vedta restriksjoner/tiltak for å beskytte folkehelse og miljø, forbrukerinteresser og arbeidstaker- /arbeidsgiverinteresser innenfor rammen av nasjonal lovgivning, - Når det gjelder TISA, vil KS, i likhet med europeisk kommunesektor, gå i mot at det forhandles med basis i et negativ-liste-system.» Uttalelser fra andre kommunestyrer

23 I kommuner rundt omkring i landet har det i 2015 og 2016 blitt fremmet interpellasjoner for å uttale seg om TISA-avtalen og prosessen. En oversikt over disse finnes på denne lenken: I Stjørdal ble en interpellasjon nedstemt, mens i Trondheim ble det vedtatt følgende uttalelse: «Flere store internasjonale handelsavtaler er under forhandling. Internasjonale handelsavtaler legger ofte begrensninger på kommunenes handlingsrom. Trondheim kommune vil derfor uttale følgende: Trondheim kommune registrerer at TISA-avtalen (Trade in services agreement) kan få betydning for norsk verdiskaping og sysselsetting. Samtidig er det en forutsetning at en TISA-avtale ikke svekker det politiske handlingsrommet knyttet til kontroll og styring med offentlige tjenester og velferdstilbud. Avtalen må ikke legge hindringer for å regulere forhold som forbrukerbeskyttelse, helse, sikkerhet, miljø og arbeidstakerrettigheter. Det er en forutsetning at TISA ikke pålegger privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av noen offentlig tjeneste for kommunene. Dette gjelder også muligheten for å gjennom politiske vedtak å gjeninnføre offentlig eierskap og styring i sektorer som tidligere har vært privatisert, både nasjonalt og lokalt når folkevalgte organ ønsker dette. Trondheim kommune viser også til at KS har uttalt et ønske om en åpen høringsprosess knyttet til TTIP og TISA-avtalene før norske aksepterer avtalene. Trondheim kommune støtter KS i dette synet.» Kommunestyret i Klæbu må selv vurdere om de ønsker å gi uttalelser på dette stadium i prosessen.

24 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: K70 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune høringsforslag Rådmannens innstilling Utvalg for miljø og samferdsel vedtar å legge forslag om «Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune », samt Hovedplan for avløp Klæbu kommune og Hovedplan for vannforsyning Klæbu kommune ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte parter. Fristen er 6 uker. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune Hovedplan for avløp Hovedplan for vannforsyning Saksopplysninger Vannforskriften er hjemlet i EUs vanndirektiv. Vannforskriftens mål er gode økologiske og kjemiske forhold i ferskvann, kystvann og grunnvann. Der hvor tilstanden er usikker eller for dårlig i forhold til vannforskriftens spesifikke miljøkrav, skal det gjøres grundigere undersøkelser, og nødvendige miljøforbedrende tiltak der det trengs. Vannregionen Trøndelag gikk 1. januar 2016 inn i en ny planperiode. Dette legger grunnlag for en revisjon og oppdatering av forvaltningsplan for vannforekomster for perioden i Klæbu kommune. Planarbeidet har resultert i en overordnet plan, samt to hovedplaner for henholdsvis vann og avløp. I forvaltningsplanen er det foreslått 4 vannforekomster som skal prioriteres framfor andre. Landbruk har ikke en egen tiltaksdel, men landbrukstiltak er inkludert i tiltakene i de prioriterte vannforekomstene. All informasjon og navn på vannforekomster er hentet fra og I planperioden som vi har lagt bak oss har det meste av arbeidet vært fokusert på å få gjennom de store overføringsledningene til Trondheim, avløp og reservevann, i tillegg til flere planleggingstiltak. Det er gjennomført folkemøter vedrørende avløp og landbruksforurensning. Det er avholdt gårdsbesøk i nordre deler av kommunen for å få gårdbrukere til å medvirke for å få til gode tiltak langs vannforekomster. Vurdering

25 Vannforvaltningsarbeid er tverrsektorielt, og fordi det vil kreve medvirkning fra flere kommunale ansvarsområder, ble det i en tidlig fase av planarbeidet gjort en vurdering av tiltak som det kan være mulig å få til i inneværende planperiode. Hovedplan for avløp og hovedplan for vannforsyning er egne, selvstendige tiltaksplaner. Utbygging av kommunalt avløpsnett, for dermed å kunne sanere eldre og dårlige avløpsanlegg, er et tradisjonelt grep for å få kontroll med forurensningene. I forvaltningsplanen er det med bakgrunn i noen avkloakkeringsgrep, foreslått å forsterke avløpstiltakene med en helhetlig tiltakspakke som også omhandler landbrukstiltak. Separate planer for hver enkelt prioritert vannforekomst gjør at det ikke er behov for en egen tiltaksdel for landbruk. Det legges derfor fram en plan som vil gjøre at flere av vannforekomstene i Klæbu kommune vil få en bedre kvalitet som følge av de foreslåtte avkloakkeringsforslagene, dersom de kommer til utførelse i inneværende planperiode. Dette gjelder landbrukstiltak, tilbakeføring av biologisk mangfold (reetablering av fisk og eventuelt elvemusling), samt flere andre tiltak. I planen er noen vannforekomster prioritert fulgt opp med en egen tiltakspakke. Noen inngår i planlagte tiltak. Et eksempel er avkloakkeringen av Bostad som vil gjøre vannmiljøet i Solemsbekken og dermed også Amundsbekken bedre. Trondheim får avviklet renseanlegget i Bratsberg og ført avløpet til Høvringen RA ved fjorden i stedet for at det går i Amundsbekken. Denne løsningen deles med Klæbu som skal føre hovedavløpet til Høvringen. Tiltakene ved kommunegrensa mot nord vil gjøre at Nidelva helt til Trondheim blir renere, samt at Amundsbekken igjen blir gytebekk for storørretten. Andre krever en ny tiltakspakke, jamfør utfordringene ved Målsjøen. Der legges det opp til samarbeid med Melhus kommune. Forslag til prioriterte prosjekter (se beskrivelse i plan, vedlegg 1): Målsjøen og Løksbekken Amundsbekken Storvollbekken Tullbekken I og med at det ikke vil være fokus på alle vannforekomstene, legges det opp til å få noe mer kunnskap om de øvrige vannforekomstene ved å øke prøvetakingen. Økonomi: Planperioden for vann og avløpsplanene strekker seg fra Kommunesammenslåingen mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune krever at framtidige investeringer i stor grad må ha en felles gjennomgang i kommende planperiode for investeringer allerede fra Det er derfor satt opp forslag til investeringer i disse planene for , samt uprioriterte tiltak etter planperioden. I planforslaget for vann og avløp utgjør samarbeidsprosjektene for reservevann og avløp mellom Klæbu og Trondheim kommuner 104 millioner kroner eks.mva. eller ca 54 % av de samlede investeringer som det er behov for i planperioden fra Mange av prosjektene vil det være naturlige å se til vår samarbeidspartner Trondheim kommune for innspill om hvorvidt de skal gjennomføres. Planen er like fullt retningsgivende for de

26 utfordringene Klæbu kommune står overfor. Tabellene under illusterer med grå farge de investeringene som det er naturlig at Trondheim kommune involveres i. Tiltaksbeskrivelse INVESTERING AVLØP Sum Avløp Trondheim Sideanlegg til hovedprosjekt Prosjekter i Haugdalen Øvrige tiltak Sum avløp Tiltaksbeskrivelse INVESTERING VANN Sum Reservevann fra Trondheim Sideanlegg til hovedprosjekt Prosjekter i Haugdalen Øvrige tiltak Sum vann Økonomiske og administrative konsekvenser Klæbu kommune står foran svært store og kostnadskrevende prosjekter på vann- og avløpssiden. Tidligere års beslutninger om investeringer på vann- og avløpssektoren har vært knyttet til gebyrsituasjonen og holdt på det jevne i antall bevilgede kroner. I nåværende situasjon er det i dag knyttet stor usikkerhet til hvilket gebyrnivå som skal være gjeldende for Klæbu kommune på kort og lang sikt. Årsaken er at Klæbu kommune er inne i en gebyromlegging til vannmålerbasert avregning, og kan ikke si hvordan dette gjør seg utslag på totalen ennå. Samtidig er det i intensjonsavtale med Trondheim kommune bestemt at gebyrnivået skal harmoniseres. Derfor er det ikke beregnet hvilke gebyrendringer tiltakene medfører. Det er tidligere estimert til at tilsvarende investeringsforslag som det legges opp til vil føre til mellom % økning av gebyrene ut fra satsene for Konklusjon: Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune (med prioriterte tiltak), samt Hovedplan for avløp Klæbu kommune og Hovedplan for vannforsyning Klæbu kommune anbefales lagt ut på høring. Høringsparter vil være innbyggerne i Klæbu, Trondheim og Melhus kommuner, samt Fylkesmann og fylkeskommune. Høringstiden er 6 uker

27 1 Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune Vedtatt av kommunestyret XX.XX.XXXX ESA sak 16/1085

28 Forord Vannregionen Trøndelag gikk 1.januar 2016 inn i en ny planperiode. Dette legger grunnlag for en revisjon og oppdatering av en forvaltningsplan for vannforekomster for perioden i Klæbu kommune. Planen er bygd opp med en generell del som omhandler forholdet til lovverk og regionalt vannområdearbeid, samt tiltaksdelene for prioriterte vannforekomster. Planen har som formål å ivareta de vannforekomstene som har god tilstand i Klæbu kommune, samt sørge for tiltaksplaner for vannforekomster som har behov for det. Tiltaksdelene skal rulleres ved behov. Målet for den tidligere forvaltningsplanen for Klæbu kommune var at alle vannforekomster i Klæbu skulle ha tilstandsklassen «god økologisk og kjemisk tilstand» innen Dette målet ble ikke nådd, og hensiktsmessig å videreføres til den nye perioden. Alle kostnader som det refereres til er i 1000 kroner eks. mva. Innhold 1. Sammendrag Overordnede føringer Vannforskriften Regional plan for Trøndelag vannregion Kommuneplan for Klæbu Når skal vi sette inn tiltak? Mål Dagens tilstand for vannforekomster i klæbu kommune Inndeling av forekomster Tilstandsoversikt og risikooversikt Oversikt over vannforekomster etter antatt tilstand Hvilke typer tiltak kan være aktuelt? Generelle utfordringer og deres betydning for Klæbu kommune Tiltak i arealplaner Avløp Overvann og klimatilpasninger Landbruk Biologisk mangfold Overvåking og tilstandsrapportering Overvåking av deponier og grunnforurensning Tiltaksplaner for prioriterte vannforekomster i Klæbu kommune Overvåking og tilstandsrapportering som tiltak Målsjøen og Løksbekken Amundsbekken med tilhørende sidevassdrag Storvollbekken Tullbekken Uprioriterte tiltak Mjølkhusbekken Selbusjøen Figur 1: Tilstandsmål og tiltaksbehov i henhold til vann-nett.no og vannmiljø.miljødirektoratet.no... 5 Figur 2: Grafisk fremstilling av økologisk tilstand av alle overflatevann i Klæbu kommune Figur 3: Oversikt over økologisk tilstand for vannforekomster. Hentet fra 7 Figur 4: Grafisk fremstilling av prosentvis og antall vannforekomster av overflatevann i risiko i Klæbu kommune Tabell 1: Prioriterte vannforekomster Tabell 2: Antall av de ulike vannforekomstene i Klæbu kommune, med angitt samlet størrelse

29 Tabell 3: Oversikt over vannforekomster med en antatt tilstand som gjør det nødvendig å sette inn tiltak... 8 Tabell 4: Vannforekomster som er antatt å være i god nok tilstand... 8 Tabell 5: Påvirkningsfaktorer til Nidelva vannområde og betydning for Klæbu kommune... 9 Tabell 6: Oversikt over ansvarsområder og eksempler på innrapportering Tabell 7: Oversikt over myndighetspålagt overvåkning i Klæbu kommune (KK) Tabell 8: Avløpstiltak Målsjøen og Løksbekken Tabell 9: Landbrukstiltak 1 - tilsyn og kartlegging Tabell 10: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler Tabell 11: Øvrige biotopforbedrende tiltak- som kan være RMP-berettiget Tabell 12: Overvåkingsprogram Tabell 13: Avløpstiltak Amundsbekken med sidevassdrag Tabell 14: Landbrukstiltak 1- tilsyn og kartlegging Tabell 15: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler Tabell 16: Øvrige biotopforbedrende tiltak - som kan være RMP-berettiget Tabell 17: Overvåkingsprogram Tabell 18: Avløpstiltak Storvollbekken Tabell 19: Landbrukstiltak 1- tilsyn og kartlegging Tabell 20: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler Tabell 21: Øvrige biotopforbedrende tiltak- som kan være RMP-berettiget Tabell 22: Overvåkingsprogram Tabell 23: Avløpstiltak Tullbekken Tabell 24: Landbrukstiltak 1- tilsyn og kartlegging Tabell 25: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler Tabell 26: Øvrige biotopforbedrende tiltak- som kan være RMP-berettiget Tabell 27: Overvåkingsprogram Tabell 28: Oversikt over årlige prioriteringer for Mjølkhusbekken. X = Behov for tiltak, (X) = Mulig behov for tiltak23 Tabell 29: Oversikt over prioriteringer i Selbusjøen med sidebekker. X = Behov for tiltak, (X) = Mulig behov for tiltak

30 1. Sammendrag 2 av 3 vannforekomster i Klæbu kommune har dårlig økologisk tilstand, og står i fare for å ikke nå miljømålene innen Forvaltningsplanen skal bidra til et mer effektivt arbeid med få vannforekomstene i Klæbu opp til en god økologisk tilstand. Det har vært viktig å prioritere tydelig, slik at vi får tatt tak i de viktigste utfordringene og de største påvirkningene først. Dette skjer gjennom å fremme de mest kostnadseffektive tiltakene først. Ambisjonsnivået må justeres i forhold til mengden av utfordringer kommunen står overfor, samt kapasitet til å gjennomføre og finansiere tiltak. Tiltaksdelen setter derfor fokus på noen av vannforekomstene i Klæbu kommune, og vil med denne prioriteringen sørge for en mer helhetlig løsning for disse vannforekomstene. Øvrige vannforekomster skal overvåkes, først og fremst for å unngå forringelse, men samtidig for å bygge opp en kunnskapsbank som vil sørge for de riktige tiltakene når de vassdragene som prioriteres nå skal avløses. Tabell 1: Prioriterte vannforekomster Vannforekomst Merknad Kostnader Oppstartsår [i 1000 kr] Målsjøen og Løksbekken Samarbeid med Melhus kommune Amundsbekken med sidevassdrag Samarbeid med Trondheim komm. * Storvollbekken Tullbekken * er andel som skal brukes til bortføring av avløp til Trondheim. Noe av dette kommer direkte Amundsbekken til gode i form av biotopforbedrende tiltak i vassdraget. Direkte verdi av dette er vanskelig å sette. Derfor er hele beløpet brukt. Øvrig netto til vassdraget er Overordnede føringer 2.1 Vannforskriften Forskrift om rammer for vannforvaltning, vannforskriften, har vært gjeldende i Norge siden 2007, og beskriver hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal finne sted her i landet. Utgangspunktet for vannforskriften finnes i EUs rammedirektiv for vann, vanndirektivet. Vannforskriften omsetter vanndirektivet i norsk rettspraksis og forvaltning Vannforskriftens mål er gode økologiske og kjemiske forhold i ferskvann, kystvann og grunnvann. Der hvor tilstanden er usikker eller for dårlig i forhold til vannforskriftens spesifikke miljøkrav, skal det gjøres grundigere undersøkelser, og nødvendige miljøforbedrende tiltak der det trengs. Resultatene fra arbeidet skal rapporteres til EFTAs overvåkingsorgan (ESA), slik at forholdene i Norge kan sammenlignes med EUlandene. Forvaltningsarbeidet vil være sektorovergripende, og ulike lover og forskrifter vil derfor påvirke gjennomføringen av tiltak. Her nevnes spesielt plan- og bygningsloven og forurensningsloven og naturmangfoldloven. 2.2 Regional plan for Trøndelag vannregion Det ble i juni 2016 vedtatt en ny Forvaltningsplan - for vannregion Trøndelag for planperioden , som skal avløse den gamle. Tiltaksprogrammet skal vare fram til 2021, hvor målet er god økologisk og god kjemisk tilstand for alle vannforekomster i regionen. Planen er sektorovergripende og vil være retningsgivende for sektorenes videre forvaltning av vannressursene. Lokal forvaltningsplan for Klæbu kommune bygger på denne. 4

31 Tiltakene som i planen blir vurdert som nødvendige, skal være igangsatt innen Dersom kommunen ikke klarer å legge frem et planverk som rettes mot de felles målsetningene i regional forvaltningsplan, gir det rett til grunnlag for å fremme innsigelse mot kommunens planer. 2.3 Kommuneplan for Klæbu Kommuneplanens samfunnsdel har som et hovedmål at «Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. Et at delmålene her (3.3 punkt 3) er «aktiv oppfølging av forurensning gjennom helhetlig forvaltningsplan for vannforekomster og tilhørende tiltaksplaner, i henhold til vanndirektivet.» 3. Når skal vi sette inn tiltak? Det generelle målet er at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå "god tilstand" i tråd med nærmere angitte kriterier. Dette gjelder både den økologiske og den kjemiske tilstanden. For enkelte "sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF)" kan ikke det generelle målet om god tilstand oppnås uten at det går betydelig ut over samfunnsnytten ved inngrepet. Dette kan for eksempel dreie som om enkelte av vassdragene som er utbygd for vannkraftformål. I slike tilfeller settes målet "godt potensial" som innebærer at miljømålet er tilpasset inngrepets samfunnsnyttige formål. Dersom arbeidet skulle vise at det vil være umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om god tilstand eller godt potensial, gir forskriften anledning til å utsette måloppnåelsen i 6 eller 12 år. Selbusjøen og Nidelva er utpekt som SMVF i Klæbu kommune. Unntaksvis kan det fastsettes mindre strenge miljømål. For slike unntak gjelder nærmere bestemte vilkår knyttet til manglende teknisk gjennomførbarhet, uforholdsmessige kostnader, krevende naturgitte forhold, og vesentlige samfunnsbehov. For øvrige vannforekomster gjelder generelt tiltaksgrenser som definert i figuren under, se denne. Tilstandsklassene benyttes av portalene vann-nett.no og vannmiljø.miljødirektoratet.no, og disse fargekodene vil være gjennomgående for denne rapporten. Figur 1: Tilstandsmål og tiltaksbehov i henhold til vann-nett.no og vannmiljø.miljødirektoratet.no I vannforekomster hvor miljømål ikke oppnår godkjent tilstandskrav (under rød linje) skal det utføres tiltak som fører til forbedring. Det skal også iverksettes forebyggende tiltak for å forhindre forringelse av vannforekomster med tilfredsstilte miljømål. 4. Mål 1. Det skal iverksettes tiltak innen 2019 i alle vannforekomster som ikke har god økologisk tilstand eller godt økologisk potensiale. Tiltak skal prioriteres for vannforekomstene Målsjøen (og Løksbekken), Amundbekken med sidevassdrag, Storvollbekken og Tullbekken. 2. Ingen vannforekomster skal forringes. 5

32 5. Dagens tilstand for vannforekomster i klæbu kommune Dette kapittelet gir en innføring i hvordan dagens tilstand er, hvilke problemstillinger som er relevante for Klæbu kommune, og hvordan utviklingen har vært i etterkant av første planperiode. De grafiske fremstillingene er hentet ned fra NVE sine informasjonssider på Inndeling av forekomster Det er definert 65 vannforekomster i Klæbu kommune. Nidelva er delt inn i 6 deler, som telles som én vannforekomst hver. Fem av de seks delene utgjør alle de fem SMVF. Mindre tilløpsbekker og lignende som er så vidt innenfor kommunegrensen er ikke inkludert videre i forvaltningsplanen. Totalt antall vil derfor ikke være det samme i alle tabeller og figurer. Tabell 2: Antall av de ulike vannforekomstene i Klæbu kommune, med angitt samlet størrelse. Vanntype Antall SMVF Størrelse Elver og bekkefelt ,45 km Innsjøer 5 1 1,36 km 2 Grunnvann ,87 km 2 Antall vannforekomster totalt Tilstandsoversikt og risikooversikt Dataene hos NVE er basert på både kjemiske analyser og fangstprøver, men også observasjoner og lokal kunnskap. Dette danner grunnlaget for fremstilling av økologisk tilstand, kjemisk tilstand og en vurdering av risiko for de ulike vannforekomstene. Det er stor variasjon i hvilke type undersøkelser som er gjort i de ulike vannforekomstene, og hvor mye de har å si for klassifiseringen. På grunn av manglende kartlegging er tilstand ofte antatt i påvente av sikre data. I de to neste figurene vises fordeling men hensyn på tilstand, samt en grov kartskisse over hvor de er lokalisert. Kartet viser klart at dårligst tilstand finner vi nær bebyggelse og landbruksområder. Figur 2: Grafisk fremstilling av økologisk tilstand av alle overflatevann i Klæbu kommune. 6

33 Figur 3: Oversikt over økologisk tilstand for vannforekomster. Hentet fra I tillegg til å fremstille de ulike tilstandene er det gjort en risikovurdering av de ulike vannforekomstene. Dette er risikoen for ikke å nå miljømålene i 2021, se figur og forklaring under. Det skal nevnes at vannforekomster med lite datagrunnlag og få prøvetakinger er plassert i risiko på grunn av at en ikke med sikkerhet kan si at forekomsten er i en slik tilstand som ikke vil kunne forverre seg innen Figur 4: Grafisk fremstilling av prosentvis og antall vannforekomster av overflatevann i risiko i Klæbu kommune. 7

34 5.3 Oversikt over vannforekomster etter antatt tilstand Tabell 3: Oversikt over vannforekomster med en antatt tilstand som gjør det nødvendig å sette inn tiltak ID 123- Navn Tilstand, samt påvirkningsfaktor 586-R Solemsbekken, påvirket nedre del Landbruk. Spredt avløp. 115-R Ulsetbekken (Sandabekken) Landbruk. Spredt avløp. Avrenning deponi. 540-R Krokbekken Landbruk. Spredt avløp. 79-R Osbekken Landbruk. Spredt avløp. 582-R Elveplassbekken Landbruk. Spredt avløp. Kommunalt avløp. 597-R Nidelva, Hyttsaga Løkaunet Regulering Løkaunet. Ørekyt 93-R Mjølkhusbekken Fiskehinder. 584-R Amundsbekken Landbruk. Spredt avløp. 585-R Tilløpsbekker, Amundbekken Landbruk. Spredt avløp. 97-R Svartdalsbekken Landbruk. Spredt avløp. 82-R Villmobekken Landbruk. Spredt avløp. Kommunalt avløp. 576-R Langmyrbekken Landbruk. Spredt avløp. Søppelfylling. 602-R Nidelva, Tanem bru Fjæremsfossen Landbruk. Spredt avløp. Kommunalt avløp. Ørekyt L Målsjøen Avrenning landbruk. Ørekyt 589-R Tilløpsbekker fra Tanem, Krokan og Fjærem Landbruk. Spredt avløp. 101-R Vangsmobekken Landbruk. Spredt avløp. 580-R Tullbekken Landbruk. Spredt avløp. Avrenning deponi. Komm. avløp. 588-R Storvollbekken Landbruk. Spredt avløp. Kommunalt avløp. Fiskehinder. 591-R Tilløpsbekker, Storvollbekken Landbruk. 81-R Mælbudalsbekken Landbruk. Spredt avløp. 578-R Vulubekken Litjelva Fiskehinder. Landbruk og avløp. Deponi ved utløp. 596-R Løksbekken Landbruk. Spredt avløp. Ørekyt. 561-R Brøttemsbekken Landbruk. Spredt avløp. 136-R Korsmobekken Landbruk. Spredt avløp. 558-R Bjørklibekken Landbruk. Spredt avløp. 565-R Kvernbekken Landbruk. Spredt avløp. 452-R Nesnelva/Dyrbekken Spredt avløp. 443-R Dånnøyelva Avrenning skogbruk 90-R Nidelva, Hyttfossen Bjørsjøen Regulering Hyttdammen (vannhøyde). Ørekyt. 599-R Nidelva, Løkaunet Moodden Regulering Løkaunet (vannhøyde). 600-R Nidelva, Moodden Tanem bru Regulering Svean (vannhøyde). Ørekyt 603-R Nidelva, Fjæremsfossen - Øvre Leirfoss Landbruk. Spredt avløp. Kommunalt avløp L Selbusjøen Landbruk. Spredt avløp. Regulering. Ørekyt, mysis, gjedde L Trongfossen-Hyttfossen Regulering. Ørekyt Tabell 4: Vannforekomster som er antatt å være i god nok tilstand ID 123- Navn Tilstand ID 123- Navn Tilstand 587-R Solemsbekken, upåvirket øvre del 560-R Sagelva 581-R Tilløpsbekker, Tullbekken 644-R Tilløpsbekker, Jonsvatnet 579-R Tilløpsbekker, Vulubekken L Tangvollsjøen 85-R Stabbekken L Storavatnet 595-R Rangåa 545-R Hallbekken 592-R Tilløpsbekker, Bjørsjøen 130-R Espåa 88-R Stamphusbekken 448-R Brunga 573-R Tilløpsbekker fra Brungmarka til 446-R Tilløpsbekker, Brunga Selbusjøen 563-R Ytterbekken 574-R Tilløpsbekker, Tangvolla 569-R Bekkefelt Aunbekken-Merkesbekken, 442-R Tilløpsbekker, Dånnøyelva Selbus. 453-R Tilløpsbekker, Nesnelva/Dyrbekken 444-R Bekkefelt til Storavatnet 441-R Tangvolla 324-G Langvatnet L Storavatnet 367-G Svean Udefinert tilstand. Antatt god. 8

35 6. Hvilke typer tiltak kan være aktuelt? 6.1 Generelle utfordringer og deres betydning for Klæbu kommune Nidelva har en sammensatt miljøpåvirkning i tillegg til at den er regulert til vannkraftproduksjon. I tabellen under summeres de ulike påvirkningsfaktorene til Nidelva og i hvilken grad de kan ha betydning for Klæbu kommune spesielt. De viktigste utfordringene for Klæbu når det gjelder påvirkning på vannforekomstene er avrenning fra landbruk, avrenning fra private og kommunale avløp og fysiske inngrep nær og i vannforekomsten. Tabell 5: Påvirkningsfaktorer til Nidelva vannområde og betydning for Klæbu kommune Påvirkningsfaktorer Spesifikt Betydning for Klæbu kommune Kommunal kloakk med utette ledninger og overløp Stor Overgjødsling Avrenning fra spredt bebyggelse Stor Avrenning fra landbruksareal Stor Industri Avrenning av miljøgifter Liten Grunnforurensing Avrenning fra deponi og forurenset grunn Moderat Vassdragsregulering Kraftverkutbygging Stor Fysiske inngrep Vegutbygging, kulverter fysiske barrierer for fisk Moderat Sikringstiltak Forebygging av kvikkleireskred Moderat Fremmede arter Introduserte fiske- og plantearter Stor Klimaendring Økt avrenning Moderat 6.2 Tiltak i arealplaner Det viktigste tiltaket er å utarbeide arealplaner som ikke forringer vannforekomster og heller åpner opp for forbedringer. 6.3 Avløp Regional forvaltningsplan legger vekt på at Trøndelag har et stort behov for å kartlegge og forbedre sitt avløpsnett. Dette gjelder både spredte avløp, private og kommunale renseanlegg. Tiltakene er ofte kostbare, men effekten på vannforekomstene vil ha stor effekt. Klæbu kommune har igangsatt et stort avløpsprosjekt som skal avløse Ostangen renseanlegg og føre avløpet til Høvringen renseanlegg i Trondheim kommune, og samtidig avkloakkere nordre deler av kommunen. Det er imidlertid behov for ytterligere tiltak. Klæbu kommune bør fokusere på de følgende tiltakene presentert i den regionale planen: - Kartlegging og registrering av avløp i spredt bebyggelse. - Tilsyn og kontroll med små avløpsanlegg. - Oppretting av hensynssoner rundt drikkevannskilder, ref. vannforskriftens Utbedring av separate avløpsanlegg i spredt bosetting. - Redusere overløpstilfeller av spillvann og innlekking av fremmedvann på kommunalt nett - Avskjæringstiltak og etablering av nye hoved kloakkledninger for tilknytning til kommunale anlegg. - Nye eller oppgraderte renseanlegg for vann og avløpsvann med mulighet for utvidelse. I kommunedelplanens arealdel, er det vedtatt et utbyggingsmønster som legger føring på at tilskudd av ny bebyggelse skal skje i tettstedene Klæbu sentrum og på Tanem. Det vises for øvrig til «Hovedplan for Avløp» for utbyggingsplaner vedrørende kommunalt avløpsnett. 6.4 Overvann og klimatilpasninger På grunn av trender i nedbørmengde/klimaendringer er det viktig å få bedre håndtering av overvann. Kommunal beredskap ligger under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og er ikke 9

36 håndtert i regional forvaltningsplan for vannforekomster. Det oppfordres til å ta høyde for klimatilpasninger når man utarbeider tiltak, spesielt med tanke på dimensjonering av rør og kulverter, levetid på tiltaket og effekt på klima og miljø. Med bakgrunn i forventet klimaendring er det viktig at Klæbu kommune har en god plan for overvannshåndtering, helst ved lokal infiltrasjon i egnede masser eller ved separering av avløpsvann for å begrense overvann inn på spillvannsnettet. Arealplaner kan legge til rette for at overvannet kan utnyttes som ressurs i stedet for et problem, ved å legge til rette for at vannets kretsløp og selvrensningsevne bevares best mulig. Dette gjøres for eksempel ved å bevare kantvegetasjon og myrområder og ved å åpne bekker og ved å redusere bruken av harde og tette overflater i utsatte områder. Riktig arealhåndtering vil også begrense skader ved flom. 6.5 Landbruk Landbruket har blitt satt med høy prioritet, på grunn av dets høye bidrag av påvirkning på vannkvaliteten på de ulike vannforekomstene. Det er anbefalt å styrke fokus på bruken av midler til Spesielle Miljøtiltak i Landbruket (SMIL) og tilskudd fra Regionalt Miljøprogram (RMP). Informasjon og veiledning i bruken av disse midlene må være lett tilgjengelig i kommunen, og kommunen bør aktivt jobbe utad for at flere benytter seg av disse midlene og gjennomfører tiltak i landbruket. Informasjon om midler man kan søke på bør sees i sammenheng med informasjon om hvilke tiltak som er mest nytteverdige for hvilke type jordbruk. I dette inngår holdningsskapende arbeid, veiledning og kompetansebygging. Nedenfor er tiltakene som er prioritert for regionen: - Kunnskapsinnhenting og problemkartlegging. - Gjødslingsplanlegging. - Utbedring av hydrotekniske anlegg (særlig kulverter og terskler), erosjonssikring i og langs vassdrag, gjenåpning av bekkelukkinger og vegetasjonsrensk for å bedre forhold for ørret. - Etablering vegetasjonssoner og grasdekte vannveier, opprettholde og reetablere kantsoner langs vassdrag, biotoptiltak/skjøtsel. - Miljøtilpasset jordbearbeiding. - Gjennomføring av tilsyn med landbruket. - Utbedring av gjødsellager og/eller etablering av felles gjødselanlegg - Utbedringer av anlegg for silopressaft - Tiltak mot avrenning fra husdyrhold og husdyrgjødsel og eutrofieringstiltak i spesifikke vannforekomster (fangdammer) 6.6 Biologisk mangfold I den regionale forvaltningsplanen fokuseres det her på forbedring av tilstanden for laks og ørret. Klæbu kommune kan bidra via å forbedre vannkvaliteten generelt. For lokal bunnfauna og ørret vil disse generelle tiltakene være nødvendige: - Restaurering av leveområder - Revisjon av konsesjonsvilkår - Kompenserende tiltak i regulerte vassdrag - Bestandsovervåking - Bekjempelse av mysis, gjedde og ørekyt - Fjerning av fysiske fiskehinder Mange sidebekker til Nidelva er gyteområder for ørret, og små tiltak kan føre til store forbedringer for ørreten. 10

37 Det er registrert mange fysiske hinder i kommunen, men det er fortsatt behov for en kartlegging. Slike hinder er ikke nødvendigvis menneskeskapte hinder som kulverter og demninger, men kan også være masser rast ned i vannforekomsten eller trær/buskas som har skapt et hinder. I slike tilfeller bør man Åpning av bekker i jordbruksområder og i tettbygde strøk vil ha en positiv effekt på det biologiske livet i tillegg de estetiske verdiene i landskapet I tillegg til landbruket er skogbruk en påvirkningsfaktor, spesielt i de sør-østlige deler av kommunen. Disse områdene er preget av vannforekomster i god økologisk tilstand, og bør derfor inngå i en plan for å hindre en negativ endring av det. 6.7 Overvåking og tilstandsrapportering Kommunen er ansvarlig for vannforekomstene innenfor kommunegrensen. Overvåkning av kjemisk kvalitet gjennomføres for å kvalitetssikre og dokumentere tilstanden til vannforekomsten. Hyppigere prøvetaking kan gi et mer nøyaktig bilde av variasjoner og trender i vannforekomsten. Det er kostbart og krever mye arbeid å ha full oversikt over alle vannforekomster i en kommune. Noen vannforekomster må derfor prioriteres over andre, spesielt hvor påvirkninger og mulig skade er av høyere risiko. Overvåkningen kan også brukes for å avdekke uforutsett problematikk og forurensinger. Dette vil gjøre det mulig å avdekke nye kilder til forurensing, og samtidig forhindre forringelse av vannforekomster i god tilstand. Et nettverk av prøvetakingspunkter kan inngå i en strategisk plan med prøvepunkter før og etter kritiske områder eller rene referanseområder. Gjennom en slik overvåkning kan man tydeliggjøre faktiske påvirkninger fra påvirkningskilder, for eksempel avløp eller landbruk. Biologiske indikatorer og fordeling mellom arter er en god indikasjon på både den økologiske og den kjemiske tilstanden på en vannforekomst. I hovedsak er det oppførte kostnadsestimatet i tabell 20 en beregning på fiskeundersøkelser i bekker og elver etter utført tiltak. Det kan oppstå behov for bunndyrundersøkelser i vannforekomster hvor man påviser forurensing. Bunndyr er en god indikator for i hvilken grad vannforekomsten er påvirket, og i hvilken grad det er mulig for fisk å etablere seg. Det er tatt høyde for mulig behov for slike undersøkelser i kostnadsestimatet. Tilstandsrapportering er et tiltak i seg selv. Under følger en oversikt over hva en kan og bør rapportere på eller ha et bevisst forhold til. Tabell 6: Oversikt over ansvarsområder og eksempler på innrapportering Arbeidsområder Avløp Overvann Landbruk Skogbruk Vannkvalitet Biologisk Mangfold Rapportering Private anlegg, tilsynsrapporter, lekkasjer, tilkoblinger til kommunalt anlegg, tilstand renseanlegg. Tilstandsanalyse, tiltaksbehov Endringer i landbruksområder, utbygde hydrotekniske anlegg, endring i jordbearbeiding, ulykker, tilsynsrapporter etc. Nye områder tatt i bruk, tilsynsrapporter, endringer i drift Tilstandsbeskrivelser av vannforekomster, prøveresultater, oppdatere overvåkningsprogrammet Observasjoner, populasjonstilstander, prøveresultater 6.8 Overvåking av deponier og grunnforurensning Det er flere aktive og nedlagte deponier i Klæbu kommune. Noen av de avsluttede deponiene har ikke lenger overvåkning fra hverken fylkesmannen eller fra den som opererte deponiet. Tabellen under legger frem vannforekomster i områder med aktive eller døde deponi og grustak. Oversikten dekker også hvem som er ansvarlig for prøvetaking i vannforekomsten. Per i dag overvåkes kun enkelte deponier vannforekomstene. 11

38 Tabell 7: Oversikt over myndighetspålagt overvåkning i Klæbu kommune (KK) Deponi/aktør Rockwool AS Deponi Ulsetsand Gn r 14/ 3 Søbstad AS 37/ Myrdeponi Tulluan 2 Forset Grus AS 38/ 2 Type Hyppighet Ansvarl ig Sigevannsmengde Kvartalsvis Fylkesm Sigevannets sammensetning nedstrøms og Kvartalsvis annen i oppstrøms deponiet Sør- Bunndyrundersøkelser nedstrøms Hvert 3. år Trøndel Overvannsmengder Kvartalsvis ag Overvannets sammensetning Kvartalsvis (FMST) Vannprøver metal, PAH, THC og generelt Hver KK måned Vannprøver nitrogen, fosfor og suspendert stoff Jevnlig FMST Fylkesmannen og Klæbu kommune kan ved behandlinger av nye tiltak eller eksisterende tiltak som søker utvidelse, legge inn krav om overvåkning av tilstanden av vannforekomsten. Disse resultatene må på lik linje med andre prøveresultater meldes inn både til kommune og til miljødirektoratets vannmiljø-portal. For flere av vannforekomstene kan overvåking av tilsig fra deponier pålegges private aktører. Eksempler på dette er Ulset(sand)bekken og Tullbekken. Ved Tanemsbekken og Litjelva finnes «døde» deponi, hvor regelmessige sjekker er nødvendig for å forhindre usette endringer. Ved prøveresultater som antyder bekymring vil det være nødvendig med ytterligere prøvetakinger. 12

39 7. Tiltaksplaner for prioriterte vannforekomster i Klæbu kommune Det har vært viktig å prioritere tydelig, slik at vi får tatt tak i de viktigste utfordringene og de største påvirkningene først. Dette skjer gjennom å fremme de mest kostnadseffektive tiltakene først. Ambisjonsnivået må justeres i forhold til mengden av utfordringer kommunen står overfor, samt kapasitet til å gjennomføre og finansiere tiltak. Tiltaksdelen setter derfor fokus på noen av vannforekomstene i Klæbu kommune. Med de foreslåtte prioriteringene vil en kunne oppnå en helhetlig tiltakspakke. Øvrige vannforekomster skal overvåkes, først og fremst for å unngå forringelse, men også for å bygge opp en kunnskapsbank som vil sørge for de riktige tiltakene når de vassdragene som prioriteres nå skal avløses. De øvrige vannforekomster som ikke prioriteres inn i denne planen vil kunne tas inn i tiltaksplanen ved rullering av tiltaksdel. Det legges opp til at en skal starte opp en kartlegging av de øvrige vannforekomstene for å se til at de vil bli fulgt opp med en tiltaksplan i samarbeid med Trondheim kommunes overvåkingsprogram som vil bli en realitet når Klæbu kommune blir en del av Trondheim kommune. Følgende vannforekomster behandles her: - Målsjøen og Løksbekken. - Amundsbekken med tilhørende sidevassdrag - Storvollbekken - Tullbekken 7.1 Overvåking og tilstandsrapportering som tiltak Et viktig verktøy for å nå målene for vannforskriften er å føre en viss kontroll med vannforekomstene. Dette utføres med prøvetaking av vannforekomster. Selv en begrenset overvåking vil bidra til å avdekke ny problematikk, overvåke effekt av tiltak og hindre forringelse av vannkvaliteten. Dette er foreslått i avløpsplanen under driftstiltak. Tiltaksbeskrivelse overvåking Sum Tilstandsovervåking av vannforekomster, prøvetaking Målsjøen og Løksbekken Tiltak i Målsjøen og Løksbekken vil være et samarbeid mellom Melhus og Klæbu kommune. Løksbekken har store deler av sin vannføring på Melhus sin side, mens Målsjøen har størstedelen av sitt areal i Klæbu. Løksbekken renner ut i Nidelva. Ørekyten som forekommer i Målsjøen og som gyter i Løksbekken har stor betydning for kvalitetstilstanden til begge vannforekomstene. Ved å øke kvaliteten til Løksbekken kan man bidra til at ørret blir den dominerende på gyteområdene. Det er ellers vanskelig å si hvordan den økologiske utviklingen vil være i både bekken og sjøen. Generelt for begge forekomstene er at det er mye avrenning fra landbruk, med stor fare for økt eutrofiering. I tillegg er sannsynligvis en del private avløpssystemer årsak til forurensing. Avløp De foreslåtte tiltak i hovedplan for avløp er grunnlaget for å kunne få til et bedre vannmiljø for Målsjøen og Løksbekken. Tabellen under viser hvilke investeringer som er forslått i hovedplan for avløp. For nærmere beskrivelse henvises det til denne. 13

40 Tabell 8: Avløpstiltak Målsjøen og Løksbekken Tiltaksbeskrivelse AVLØP Sum 1 Avløpstilknytning Målsjøen Opprydding i spredt avløp X X Sum tiltak Avløpstilknytning Målsjøen: Det er foreslått en utredning sammen med Melhus kommune for å vurdere en felles løsning for avløp fra private boliger i området. Det er da aktuelt at Kneppet boligfelt i Melhus kommune kobler seg på dette anlegget. En pumpeløsning med tilknytning til kommunal ledning ved Hyttfossen vil her være aktuell, med tilknytning av ca 15 boenheter i Klæbu og ca 20 boenheter i Melhus. 2. Opprydding i spredt avløp: Bebyggelsen som ikke tilknyttes kommunalt avløp skal kontrolleres med tilsyn og oppfølging og eventuelt pålegg om utbedring av anlegg. Tiltaksoppfølging er forutsatt løst ved bruk av egne ressurser. Om eventuelt alle private avløp i området skal inngå i denne kontrollen med oppfølging vil avhenge av resultatet av utredningen som skal gjennomføres i samarbeid med Melhus kommune. Landbruk Et hydroteknisk anlegg som skulle begrense avrenning fra nærliggende landbruksområder til Målsjøen ble bygd i Tilsyn for å vurdere hvordan dette fungerer og om det er behov for oppgradering bør gjennomføres. Landbrukstiltakene er delt opp i to deler, del 1 og del 2. Den første delen er et tilsyns- og kartleggingstiltak. Den andre delen er mulige tiltak som kan gjennomføres. Tabell 9: Landbrukstiltak 1 - tilsyn og kartlegging Tiltaksbeskrivelse LANDBRUK tilsyn og kartlegging Etablere samarbeid med Melhus kommune om felles tiltak X 2 Informasjon til gårdbrukere kartlegging av mulige tiltak: prioritere tiltak som kan utløse SMIL midler, eventuelt stimulere til søknader om tilskudd fra RMP 3 Tilsyn av gjødsellagre X X 1. Etablere samarbeid med Melhus kommune om felles tiltak: Prosjektet tar sikte på å få til et samarbeid med Melhus kommune om felles tiltak i landbrukssektoren. I første omgang forutsettes dette løst ved bruk av interne ressurser. 2. Informasjon til gårdbrukere kartlegging av mulige tiltak: Prioritere å finne tiltak som kan utløse SMIL midler: Det er anbefalt å styrke fokus på bruken av midler til Spesielle Miljøtiltak i Landbruket (SMIL) og tilskudd fra Regionalt Miljøprogram (RMP). Informasjon og veiledning i bruken av disse midlene må være lett tilgjengelig i kommunen, og kommunen bør aktivt jobbe utad for at bønder i vannområde Målsjøen/Løksbekken benytter seg av disse midlene. 14

41 3. Tilsyn av gjødsellagre: Tilsyn for å hindre uønskede hendelser som kan oppstå ved fulle eller dårlige lagre. Inngår delvis i ordinær kontrollaktivitet for landbruket. Tabell 10: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler Tiltaksbeskrivelse LANDBRUK - SMIL-berettigede tiltak Miljøtilpasset jordbearbeiding X 2 Utbedring av gjødsellager/etablering av felles gjødselanlegg X 3 Utbedringer av anlegg for silopressaft X 4 Tiltak mot avrenning fra husdyrhold og husdyrgjødsel og X eutrofieringstiltak (fangdammer) 5 Gjødslingsplanlegging X Øvrige tiltak Under øvrige tiltak er det tiltak som ikke nødvendigvis er knyttet til landbruk, men som kan være et tiltak som skjer i forbindelse med tiltak langs veg for eksempel. Tabell 11: Øvrige biotopforbedrende tiltak- som kan være RMP-berettiget Tiltaksbeskrivelse øvrige aktuelle tiltak Utbedring av hydrotekniske anlegg (særlig kulverter og terskler), erosjonssikring i og langs vassdrag, gjenåpning av bekkelukkinger og vegetasjonsrensk for å bedre forhold for ørret. 2 Etablering vegetasjonssoner og grasdekte vannveier, opprettholde og reetablere kantsoner langs vassdrag, biotoptiltak/skjøtsel. X X Overvåkning av vannforekomsten før og etter tiltak er viktig for å se effekten av tiltakene. Her foreslås dette gjort slik tabellen beskriver med hensyn på prøver og tidspunkt for prøvetaking. Tabell 12: Overvåkingsprogram Tiltaksbeskrivelse overvåking Prøvetaking Målsjøen: Algeprøver X X Bakterielle prøver X X Næringsstoffprøver X X Prøvetaking Løksbekken: Bakterielle prøver X X Næringsstoffprøver X X Fiskebiologiske prøver X X 7.3 Amundsbekken med tilhørende sidevassdrag Sikringstiltak er påbegynt i Amundsbekken som følge av utbygging av vann- og avløpsledning. Klæbu har flere av tilløpsbekkene til Amundsbekken innenfor sin kommunegrense, hvor alle er i dårlig tilstand. Klæbu kommune bør gjøre tiltak i Svartdalsbekken, Solemsbekken, Ulsetbekken og tilløpsbekker til Amundsbekken. 15

42 Hovedkildene virker å være spredt avløp og landbruk, slik at flere sikringstiltak er nødvendig. Det må utføres en problemkartlegging samtidig som man utfører tilsyn på mulige avrenningskilder. Spesialtilfeller, som det er henvist til i ulike rapporter og prøvetakinger, er hestesenteret som påvirker Svartdalsbekken og mindre tilløpsbekker. Et annet tilfelle er avrenning fra deponi, som gjelder spesielt for Ulsetbekken. I tillegg er det noen kulverter, som skulle vært undersøkt ved lav vannføring om fører til vandringshinder for fisk. Avløp De foreslåtte tiltak i hovedplan for avløp er grunnlaget for å kunne få til et bedre vannmiljø for Amundsbekken med sidevassdrag, hvor Solemsbekken er den viktigste for Klæbu. Det legges opp til en avkloakkering (tilkobling til kommunalt avløp) av flere av de nordlige grendene i Klæbu. I tabellen under vises hvilke investeringer som er forslått i hovedplan for avløp. For nærmere beskrivelse henvises det til denne. Tabell 13: Avløpstiltak Amundsbekken med sidevassdrag Tiltaksbeskrivelse AVLØP Sum 1 Avløp Trondheim Forprosjekt sideanlegg avløp Avløpstilknytning, Bostad Avløpstilknytning Rønningen Avløpstilknytning Storugla Avløpstilknytning Lysklett Opprydding i spredt avløp X X Sum tiltak * er andel som skal brukes til bortføring av avløp til Trondheim. Noe av dette kommer direkte Amundsbekken til gode i form av biotopforbedrende tiltak i vassdraget. Direkte verdi av dette er vanskelig å sette. Derfor er hele beløpet brukt. Øvrig netto til vassdraget er Avløp Trondheim: Tiltaket vil avløse Ostangen renseanlegg og føre avløpet fra Klæbu kommune til Høvringen renseanlegg i Trondheim kommune. Vannforekomsten Nidelva vil få ett mindre utslippspunkt, og ha stor betydning for badevannskvaliteten nedstrøms Ostangen RA. Tiltaket åpner opp for avkloakkering av grendene som vist fra 2-7 i tabellen. 8.Opprydding i spredt avløp: Bebyggelsen som ikke tilknyttes kommunalt avløp skal kontrolleres med tilsyn og oppfølging og eventuelt pålegg om utbedring av anlegg. Tiltaksoppfølging er forutsatt løst ved bruk av egne ressurser. Landbruk Landbrukstiltakene er delt opp i to deler, del 1 og del 2. Den første delen er et tilsyns- og kartleggingstiltak. Den andre delen er mulige tiltak som kan gjennomføres. Tabell 14: Landbrukstiltak 1- tilsyn og kartlegging Tiltaksbeskrivelse LANDBRUK tilsyn og kartlegging Etablere samarbeid med Trondheim kommune om felles tiltak X 16

43 2 Informasjon til gårdbrukere kartlegging av mulige tiltak: prioritere tiltak som kan utløse SMIL midler, eventuelt stimulere til søknader om tilskudd fra RMP Tilsyn av gjødsellagre X X 1. Etablere samarbeid med Trondheim kommune om felles tiltak: Prosjektet tar sikte på å få et samarbeid med Trondheim kommune om felles tiltak i landbrukssektoren. I første omgang forutsettes dette løst ved bruk av interne ressurser. 2. Informasjon til gårdbrukere kartlegging av mulige tiltak: Prioritere å finne tiltak som kan utløse SMIL midler: Det er anbefalt å styrke fokus på bruken av midler til Spesielle Miljøtiltak i Landbruket (SMIL) og tilskudd fra Regionalt Miljøprogram (RMP). Informasjon og veiledning i bruken av disse midlene må være lett tilgjengelig i kommunen, og kommunen bør aktivt jobbe utad for at flere benytter seg av disse midlene og gjennomfører tiltak i landbruket. 3. Tilsyn av gjødsellagre: Tilsyn for å hindre uønskede hendelser som kan oppstå ved fulle eller dårlige lagre. Inngår delvis i ordinær kontrollaktivitet for landbruket. Tabell 15: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler Tiltaksbeskrivelse LANDBRUK - SMIL-berettigede tiltak Miljøtilpasset jordbearbeiding X 2 Utbedring av gjødsellager/etablering av felles gjødselanlegg X 3 Utbedringer av anlegg for silopressaft X 4 Tiltak mot avrenning fra husdyrhold og husdyrgjødsel og X eutrofieringstiltak i spesifikke vannforekomster (fangdammer) 5 Gjødslingsplanlegging X Øvrige tiltak Under øvrige tiltak er det tiltak som ikke nødvendigvis er knyttet til landbruk, men som kan være et tiltak som skjer i forbindelse med tiltak langs veg for eksempel. Tabell 16: Øvrige biotopforbedrende tiltak - som kan være RMP-berettiget Tiltaksbeskrivelse øvrige aktuelle tiltak Utbedring av hydrotekniske anlegg (særlig kulverter og terskler), erosjonssikring i og langs vassdrag, gjenåpning av bekkelukkinger og vegetasjonsrensk for å bedre forhold for ørret. 2 Etablering vegetasjonssoner og grasdekte vannveier, opprettholde og reetablere kantsoner langs vassdrag, biotoptiltak/skjøtsel. X X Overvåkning av vannforekomsten før og etter tiltak er viktig for å se effekten av tiltakene. Her foreslås dette gjort slik tabellen beskriver med hensyn på prøver og tidspunkt for prøvetaking. Det er gjort en del prøvetaking de siste årene slik at dette forutsettes kontrollert ordentlig først etter en del tiltak er gjort. Tabell 17: Overvåkingsprogram Tiltaksbeskrivelse OVERVÅKING Prøvetaking Amundsbekken: 17

44 Bakterielle prøver X Næringsstoffprøver X Fiskebiologiske prøver X Prøvetaking Solemsbekken: Bakterielle prøver X Næringsstoffprøver X Fiskebiologiske prøver X Prøvetaking Ulsetsandbekken: Bakterielle prøver X Næringsstoffprøver X Sigevannsprøver X X X X 18

45 7.4 Storvollbekken Det pågår et sikringstiltak rundt Hallsetplatået, Tiltaket skal sikre bebyggelse, og vil samtidig åpne opp for noen gode tiltak slik at Storvollbekken (også kalt Håggåbekken) kan få tilbake ørreten tilbake fra Nidelva. Det er et vandringshinder i kulvert under fylkesveg 885, som hinder oppgang av fisk fra Nidelva. Vandringshinderet skal fjernes ved at det bygges ny kulvert gjennom vegen. Den kommunale kloakkpumpestasjonen har mange overløpstilfeller, og det er også flere dårlige private anlegg i området. Avløp De foreslåtte tiltak i hovedplan for avløp er grunnlaget for å kunne få til et bedre vannmiljø for Storvollbekken. Det legges opp til en avkloakkering (tilkobling til kommunalt avløp) for Husbytrøa. I tabellen under vises hvilke investeringer som er forslått i hovedplan for avløp. For nærmere beskrivelse henvises det til denne. Kun de viktigste tiltak er beskrevet litt nærmere her. Tabell 18: Avløpstiltak Storvollbekken Tiltaksbeskrivelse AVLØP Sum 1 Omlegging SPV-ledning Haugdalen-Flåttådalen Ny avløpspumpestasjon i Haugdalen Flåttådalen del avløp Seminarplassen- Hallset- sanering Hovedavløpsledning Haugdalen-Husbytrøa Opprydding i spredt avløp X X Sum tiltak : Omleggingstiltak som vil sørge for nye, tette kommunale avløpsledninger, samt ny pumpestasjon som gjør at antall overløpstilfeller vil bli på et minimum. 5.Hovedavløpsledning Haugdalen-Husbytrøa: Husbytrøa har i lengre tid blitt forespeilet tilknytning til kommunalt avløpsanlegg. I og med at sikringen og omleggingen av avløpsledninger i Haugdalen gjennomføres vil dette være et mer oppnåelig prosjekt når tilknytningspunktet flyttes nærmere grenda. Vannforekomststiltak for Mælbudalsbekken og Haugdalsbekken. Tilknytning av ca 20 boenheter 6.Opprydding i spredt avløp: Bebyggelsen som ikke tilknyttes kommunalt avløp skal kontrolleres med tilsyn og oppfølging og eventuelt pålegg om utbedring av anlegg. Tiltaksoppfølging er forutsatt løst ved bruk av egne ressurser. Landbruk Landbrukstiltakene er delt opp i to deler, del 1 og del 2. Den første delen er et tilsyns- og kartleggingstiltak. Den andre delen er mulige tiltak som kan gjennomføres. Tabell 19: Landbrukstiltak 1- tilsyn og kartlegging Tiltaksbeskrivelse LANDBRUK tilsyn og kartlegging Se på mulighetene for landbrukstiltak i samråd med bondelaget X 2 Informasjon til gårdbrukere kartlegging av mulige tiltak: prioritere tiltak som kan utløse SMIL midler, eventuelt stimulere til søknader om tilskudd fra RMP Tilsyn av gjødsellagre X X 19

46 1. Se på mulighetene for landbrukstiltak i samråd med bondelaget: Prosjektet tar sikte på å få et samarbeid med bondelaget om tiltak. I første omgang forutsettes dette løst ved bruk av interne ressurser. 2. Informasjon til gårdbrukere kartlegging av mulige tiltak: Prioritere å finne tiltak som kan utløse SMIL midler: Det er anbefalt å styrke fokus på bruken av midler til Spesielle Miljøtiltak i Landbruket (SMIL) og tilskudd fra Regionalt Miljøprogram (RMP). Informasjon og veiledning i bruken av disse midlene må være lett tilgjengelig i kommunen, og kommunen bør aktivt jobbe utad for at flere benytter seg av disse midlene og gjennomfører tiltak i landbruket. 3. Tilsyn av gjødsellagre: Tilsyn for å hindre uønskede hendelser som kan oppstå ved fulle eller dårlige lagre. Inngår delvis i ordinær kontrollaktivitet for landbruket. Tabell 20: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler Tiltaksbeskrivelse LANDBRUK - SMIL-berettigede tiltak Miljøtilpasset jordbearbeiding X 2 Utbedring av gjødsellager/etablering av felles gjødselanlegg X 3 Utbedringer av anlegg for silopressaft X 4 Tiltak mot avrenning fra husdyrhold og husdyrgjødsel og X eutrofieringstiltak i spesifikke vannforekomster (fangdammer) 5 Gjødslingsplanlegging X Øvrige tiltak Under øvrige tiltak er det tiltak som ikke nødvendigvis er knyttet til landbruk, men som kan være et tiltak som skjer i forbindelse med tiltak langs veg for eksempel. Tabell 21: Øvrige biotopforbedrende tiltak- som kan være RMP-berettiget Tiltaksbeskrivelse øvrige aktuelle tiltak Utbedring av hydrotekniske anlegg (særlig kulverter og terskler), erosjonssikring i og langs vassdrag, gjenåpning av bekkelukkinger og vegetasjonsrensk for å bedre forhold for ørret. 2 Etablering vegetasjonssoner og grasdekte vannveier, opprettholde og reetablere kantsoner langs vassdrag, biotoptiltak/skjøtsel. X X Overvåkning av vannforekomsten før og etter tiltak er viktig for å se effekten av tiltakene. Her foreslås dette gjort slik tabellen beskriver med hensyn på prøver og tidspunkt for prøvetaking. Det er gjort en del prøvetaking de siste årene slik at dette forutsettes kontrollert ordentlig først etter en del tiltak er gjort. Tabell 22: Overvåkingsprogram Tiltaksbeskrivelse OVERVÅKING Prøvetaking Storvollbekken Bakterielle prøver Næringsstoffprøver Fiskebiologiske prøver X X X 20

47 7.5 Tullbekken Tullbekken er mulig gytebekk. Det er ikke funnet noen elvemusling i bekken i nyere tid, men rester antyder mulighet for enkeltindivider. Bekken renner forbi flere grustak og deponier, som kan ha effekter på bekkens kvalitet, og tilsyn antyder at ikke alle krav om bevaring av vegetasjon mot bekken er opprettholdt. I tillegg er det noen antydninger fra siste prøvetakning at det er avrenning av næringsstoffer og bakterielle utslipp i bekken. Utløpet i Nidelva tyder på en veldig høy partikkelføring, som kan by på problemer både for kvaliteten i Tullbekken, men også Nidelva. Det er avrenning fra kommunalt renseanlegg og fra private avløp. Avløp De foreslåtte tiltak i hovedplan for avløp er grunnlaget for å kunne få til et bedre vannmiljø for Tullbekken. Det legges opp til en utskrifting av eldre renseanlegg og noe avkloakkering (tilkobling til kommunalt avløp) for husstander som Husbytrøa. I tabellen under vises hvilke investeringer som er forslått i hovedplan for avløp. For nærmere beskrivelse henvises det til denne. Kun de viktigste tiltak er beskrevet litt nærmere her. Tabell 23: Avløpstiltak Tullbekken Tiltaksbeskrivelse AVLØP Sum 1 Bromstadtrøa RA Opprydding i spredt avløp X X Sum tiltak Bromstadtrøa RA: Avvikling av eldre, kommunalt renseanlegg og bygging av pumpestasjon med ledningsnett. Vannforekomststiltak for Tullbekken. Tilknytning av ca 10 boenheter. 2.Opprydding i spredt avløp: Bebyggelsen som ikke tilknyttes kommunalt avløp skal kontrolleres med tilsyn og oppfølging og eventuelt pålegg om utbedring av anlegg. Tiltaksoppfølging er forutsatt løst ved bruk av egne ressurser. Landbruk Landbrukstiltakene er delt opp i to deler, del 1 og del 2. Den første delen er et tilsyns- og kartleggingstiltak. Den andre delen er mulige tiltak som kan gjennomføres. Tabell 24: Landbrukstiltak 1- tilsyn og kartlegging Tiltaksbeskrivelse LANDBRUK tilsyn og kartlegging Se på mulighetene for landbrukstiltak i samråd med bondelaget X 2 Informasjon til gårdbrukere kartlegging av mulige tiltak: prioritere tiltak som kan utløse SMIL midler, eventuelt stimulere til søknader om tilskudd fra RMP Tilsyn av gjødsellagre X X 1. Se på mulighetene for landbrukstiltak i samråd med bondelaget: Prosjektet tar sikte på å få et samarbeid med bondelaget om tiltak. I første omgang forutsettes dette løst ved bruk av interne ressurser. 2. Informasjon til gårdbrukere kartlegging av mulige tiltak: Prioritere å finne tiltak som kan utløse SMIL midler: Det er anbefalt å styrke fokus på bruken av midler til Spesielle Miljøtiltak i Landbruket (SMIL) og tilskudd fra Regionalt Miljøprogram (RMP). Informasjon og veiledning i bruken av disse midlene må være lett tilgjengelig i kommunen, og kommunen bør aktivt jobbe utad for at flere benytter seg av disse midlene og gjennomfører tiltak i landbruket. 3. Tilsyn av gjødsellagre: Tilsyn for å hindre uønskede hendelser som kan oppstå ved fulle eller dårlige lagre. Inngår delvis i ordinær kontrollaktivitet for landbruket. 21

48 Tabell 25: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler Tiltaksbeskrivelse LANDBRUK - SMIL-berettigede tiltak Miljøtilpasset jordbearbeiding X 2 Utbedring av gjødsellager/etablering av felles X gjødselanlegg 3 Utbedringer av anlegg for silopressaft X 4 Tiltak mot avrenning fra husdyrhold og husdyrgjødsel og X eutrofieringstiltak i spesifikke vannforekomster (fangdammer) 5 Gjødslingsplanlegging X Øvrige tiltak Under øvrige tiltak er det tiltak som ikke nødvendigvis er knyttet til landbruk, men som kan være et tiltak som skjer i forbindelse med tiltak langs veg for eksempel. Tabell 26: Øvrige biotopforbedrende tiltak- som kan være RMP-berettiget Tiltaksbeskrivelse øvrige aktuelle tiltak Utbedring av hydrotekniske anlegg (særlig kulverter og terskler), erosjonssikring i og langs vassdrag, gjenåpning av bekkelukkinger og vegetasjonsrensk for å bedre forhold for ørret. 2 Etablering vegetasjonssoner og grasdekte vannveier, opprettholde og reetablere kantsoner langs vassdrag, biotoptiltak/skjøtsel. X X Overvåkning av vannforekomsten før og etter tiltak er viktig for å se effekten av tiltakene. Her foreslås dette gjort slik tabellen beskriver med hensyn på prøver og tidspunkt for prøvetaking. Det er gjort en del prøvetaking de siste årene slik at dette forutsettes kontrollert ordentlig først etter en del tiltak er gjort. Tabell 27: Overvåkingsprogram Tiltaksbeskrivelse OVERVÅKING Prøvetaking Tullbekken Bakterielle prøver X Næringsstoffprøver X Fiskebiologiske prøver X Partikkelprøver* X X X X *Partikkelprøver tas jevnlig i deponier rundt Tullbekken. 22

49 8. Uprioriterte tiltak Det er ikke ressurser til å prioritere flere vannforekomster med aktive tiltak. Derfor presenteres det i dette kapittelet noen vannforekomster som det kan være aktuelt å se på ved neste rullering. 8.1 Mjølkhusbekken En kulvert i Mjølkhusbekken fungerte som vandringshinder for fisk. Kulverten har ingen funksjon i forhold til vei. En fjerning av kulverten ville kunne bidra til økt gyteareal fra 20 meter til 750 meter. Det krever undersøkelser av kulverten for videre å kunne gjøre en vurdering av hvordan man skal ta dette videre. Det er trolig et enkelt utført tiltak, med tilsynelatende stor effekt. Tabell 28: Oversikt over årlige prioriteringer for Mjølkhusbekken. X = Behov for tiltak, (X) = Mulig behov for tiltak TILTAK Kartlegging/Tilsyn Fjerning av kulvert Biologiske fiskeprøver Kjemisk analyse av vannkvalitet 2021 X X X X 8.2 Selbusjøen I løpet av 2016 vil et samlet prosjekt mellom Statkraft, Miljødirektoratet, NIVA, NINA, NTNU og NVE begynne å samle inn prøver i Selbusjøen. Prosjektet er i utgangspunktet fiskebiologiske prøver, i regi av Statkraft, etter pålegg fra NVE. De ulike aktørene vil i den sammenheng utføre flere ulike prøver i Selbusjøen og i sidevassdrag, for å gjøre en større evaluering av den biologiske tilstanden i Selbusjøen. I anledning er dette prosjektet kommunene Klæbu og Selbu oppfordret til å ta del gjennom sitt ansvar for tilstanden til sidevassdragene. Sidevassdragene er viktige for Selbusjøen, både gjennom rekrutering gjennom yting og med tilførsel av næringsstoffer og forurensing. Tilstanden til bekker fra Klæbu til Selbusjøen er stort sett i god tilstand, men noen bekker er i risiko for forringelse, gjennom bidrag fra landbruk og spredt avløp. Det er derfor viktig at Klæbu kommune utfører problemkartlegging, jobber tett med landbruk og gjør seg kjent med tilstanden på spredt avløp, spesielt opp mot hytter i området. Tabell 29: Oversikt over prioriteringer i Selbusjøen med sidebekker. X = Behov for tiltak, (X) = Mulig behov for tiltak TILTAK 2021 Tilsyn/Kartlegging X Bistå i samarbeidsprosjekt X Pålegg om private anlegg (X) Tilknytning kommunalt anlegg (X) 23

50 Hovedplan for avløp Klæbu kommune Vedtatt av kommunestyret XX.XX.XXX ESA sak 16/1085

51 FORORD Hovedplan for avløp for Klæbu kommune ble vedtatt sist i 2011 og gjaldt for perioden Hensikten med revisjon av Hovedplan for avløp er å belyse dagens avløpssituasjon, samt å beskrive grunnlag og tiltak for framtidig komplettering av avløpsanleggene i kommunen. Denne reviderte hovedplanen er samordnet med kommunens nye forvaltningsplan for vannforekomster som nå også legges fram til politisk behandling. Forvaltningsplanen har sin bakgrunn i EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) og Vannforskriften (Forskrift om rammer for vannforvaltningen) som trådte i kraft i Den legger til rette for å sikre en helhetlig vannforvaltning i Norge. Her er det gitt føringer for utarbeidelse av sektorovergripende forvaltningsplaner innen hver vannregion, og Klæbu kommunes forvaltningsplan er en del av forvaltningsplanen for Nea-Nidelva vannområde. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand opp mot naturtilstand i alle vannforekomster. Hensikten med utarbeidelsen av Forvaltningsplan for vannforekomster og Hovedplan for avløp er å sette alle utslippsaktiviteter inn i en helhet, og vurdere ulike hensyn samlet. Planene vil sammen gi et bedre styringsredskap for å bestemme hvor tiltak og investeringer skal settes inn, og hvor de gir størst miljøgevinst. Et viktig grunnlag for planarbeidet er å kartlegge vannkvaliteten i ferskvannsforekomster og grunnvann i Klæbu og sammenlikne dette mot ønsket vannkvalitet eller naturtilstand i vannforekomstene. Ut fra dette kan en vurdere aktuelle tiltak og kostnader for å oppnå ønsket vannkvalitet. Prognoser for folketallsutviklingen i et tidsperspektiv på 50 år skal legges til grunn i arbeidet med kommuneplanen, og dette gjelder også for overordnede sektorplaner i kommunen. Spesielt viktig er dette for hovedplaner for vannforsyning og avløp, som omfatter infrastrukturanlegg med lang levetid utover et tidsperspektiv på 50 år. Tiltakene i Hovedplan for avløp er samkjørt med tiltakene i Hovedplan for vannforsyning der dette er hensiktsmessig. Det pågår et samarbeidsprosjekt med Trondheim kommune om felles VA-løsninger. Det tas ikke sikte på ytterligere revisjoner av denne hovedplanen grunnet sammenslåing med Trondheim fra Innholdsfortegnelse 1. Mål for avløpshåndteringen i Klæbu kommune Rammebetingelser Planforutsetninger Forvaltning av sentrale lover og forskrifter Utvikling i folketallet Dimensjonerende avløpsvannmengder Eksisterende avløpsanlegg Handlingsplan avløp Driftstiltak: Investeringer:... 6 Vedtatte tiltak i perioden Forslag til tiltak for perioden

52 Uprioriterte tiltak etter Tiltak i øvrige områder: Gebyrutvikling... 9 Figur 1: Folketallsutvikling i Klæbu kommune. Prognoser frem til Tabell 1: Driftstiltak Tabell 2: Vedtatt investeringsprogram Tabell 3: Forslag til investeringstiltak Tabell 4: Uprioriterte tiltak etter Tabell 5: Kommunale avløpsanlegg i Klæbu, årsregnskap for Mål for avløpshåndteringen i Klæbu kommune Hovedmål: All bosetting, offentlig virksomhet og næringsvirksomhet i Klæbu kommune skal være tilknyttet offentlige eller private godkjente avløpsanlegg. Delmål: Kommunale avløpsanlegg skal bygges, drives og vedlikeholdes slik at det oppnås god ressursutnyttelse og ivaretakelse av investert kapital. Kommunale avløpsanlegg skal være selvfinansierende ved innkreving av avløpsgebyr fra abonnentene etter selvkostprinsippet. 2. Rammebetingelser 2.1. Planforutsetninger Kommuneplanen med tilhørende økonomiplan er det øverste dokumentet i det kommunale plansystemet. Hovedplan for avløp er en del av det kommunale plansystemet, og må følge føringer som legges i kommuneplan og økonomiplan. Hovedplan for avløp angir hvordan kommunen skal oppfylle utvalgte mål knyttet til området. Videre fastslår planen hvordan kommunen som ansvarlig for egne avløpsutslipp og forurensningsmyndighet for øvrige avløpsanlegg skal følge opp konkrete krav i lover og forskrifter. Hovedplanen er grunnlagt på fire delaktiviteter: 1. Registrering av status for avløpsanlegg i kommunen. Dette omfatter alle systemelementer, inkludert samt forvaltning og drift av anleggene. 2. Registrering av avvik målt mot pålagte og selvpålagte krav og mål. 3. Utarbeide handlingsplan for å redusere eller eliminere avvikene. 4. Synliggjøre konsekvenser av tiltakene i form av investeringsbudsjett og utvikling i gebyrsatsene. I dette inngår også behov for ressurser til intern organisasjon for drift og forvaltning av anleggene. 3

53 2.2. Forvaltning av sentrale lover og forskrifter Følgende sentrale lover og forskrifter er lagt til grunn for hovedplanarbeidet (se lovdata.no for nærmere utdyping): Rammedirektivet for vann, Direktiv 2000/60/EC Avløpsdirektivet. Rensing av avløpsvann fra byområder, Direktiv 91/271/EEC Forurensningsloven Kostnadsinndekning ved innkreving av avløpsgebyr er hjemlet i Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 med tilhørende forskrift inntatt i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) av 1. juni 2004 er viktig i forvaltningen. Forurensningsforskriftens del 4, kapittel 16 fastsetter regler for beregning av vann- og avløpsgebyrer. Bare kostnader som direkte eller indirekte har normal sammenheng med en forsvarlig forretningsmessig drift av vann- og avløpssektoren, kan legges inn i gebyrgrunnlaget (selvkostprinsippet). Kommunale vannverkseiere plikter å ha oversikt over kostnader til investering og drift av avløpsanleggene og utarbeide budsjetter for utviklingen. Det er ikke lovpålagt at kommunen skal ha full inndekning av sine utgifter, men intensjonen er at årskostnader knyttet til sektoren skal dekkes inn gjennom avgifter. Ved tilknytning til kommunalt avløpsanlegg kan det kreves inn et engangsgebyr, en tilknytningsavgift. Årsgebyret beregnes ut fra vannforbruk, eller ved en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Vannforbruket baseres på måling eller stipulert anslag. Det skal foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drift, vedlikehold og kapitalkostnader for de nærmeste tre til fem år. I tillegg skal det foreligge en oversikt over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe Utvikling i folketallet Planen skal bygge på antatt folketallsutvikling i en periode på 50 år. Som utgangspunkt for dette foreligger prognoser som er utarbeidet i forbindelse med interkommunal arealplan, og forslag til kommuneplan for Det er stor usikkerhet, særlig på lang sikt. På denne bakgrunn tas det utgangspunkt i en årlig folketallsvekst i kommunen på 2,0 % pr år fram til 2020, deretter 1,5 % pr år til 2030, og 1,2 % etter dette. Figuren viser en grafisk fremstilling av dette. Figur 1: Folketallsutvikling i Klæbu kommune. Prognoser frem til Folketall Folketall Folketallsveksten antas først og fremst å komme i tettstedene Klæbu og Tanem, men også i de øvrige delene av kommunen synes det rimelig å regne med noe vekst. Selv om det nå viser seg at det er noe mindre vekst enn antatt da denne prognosen ble laget velger en likevel å ta høyde for tidligere antakelser av forsiktighetsåtgjerder i forbindelse med planleggingen av infrastrukturtiltak. Derfor kalkuleres det inn at det vil være personer i Klæbu kommune i

54 2.4. Dimensjonerende avløpsvannmengder Selv om gjeldende prognoser for folketall og arbeidsplasser nå er betydelig lavere enn i 1998, finner vi det riktig å ta utgangspunkt i dimensjonerende vannforbruk som ble lagt til grunn i hovedplanene for vannforsyning og avløp den gang. Følgende legges til grunn for det totale vannforbruket i Klæbu kommune i år 2060: Midlere døgnforbruk: m³/d Maks døgnforbruk: m³/d Klæbu vannverk har i dag tilknyttet ca personer, og har en midlere døgnproduksjon på ca m³/d Eksisterende avløpsanlegg Klæbu kommune har gjennomført en omfattende utbygging av avløpsanlegg på basis av forslagene i forrige hovedplan for avløp. Dette har resultert i at nesten all bebyggelse vest for Nidelva fra Hyttfossen til Tanem nå er tilknyttet avløpssystemet frem til Ostangen RA. Ostangen RA ble bygget i1974. Det har vært ombygget flere ganger i ettertid. Den seneste større ombyggingen var ferdig i år Renseanlegget har krav til rensing av fosfor, men ikke organisk stoff. Anlegget drives derfor som et rent kjemisk renseanlegg. Etter forbehandling tilsettes avløpsvannet fellingskjemikalie, går gjennom flokkulering og føres deretter til sedimenteringsbasseng. Renset avløpsvann føres til utslipp i Nidelva. Som følge av anleggets tilknytning, større enn 2000 PE og utslipp til ferskvannsresipient, faller det inn under kapittel 14 i Forurensningsforskriften, der Fylkesmannen er forurensningsmyndighet. FM har trukket tilbake utslippstillatelsen på grunn av stor tilførsel av fremmedvann til avløpssystemet, noe som gjør at renseanlegget tidvis er sterkt overbelastet. Dette medfører at betydelige avløpsvannmengder går i overløp til Nidelva. Målinger har vist at tillatelsen på 3800 PE + 25 % (vesentlig) ble overskredet ved flere overløpssituasjoner i Det er derfor fattet vedtak om avvikling av RA og om bortføring av avløpsvann til Høvringen renseanlegg i Trondheim. Det er to mindre kommunale avløpsrenseanlegg, ett ved Brøttem boligfelt og ett ved Bromstadtrøa. Bromstadtrøa renseanlegg viser en nedadgående rensekapasitet og må avvikles, mens Brøttem RA er et infiltrasjonsanlegg som har antas å ha noe restkapasitet. Avløpsnettet i kommunen er et separatsystem, hvor spillvann og overvann føres i separate ledninger. Kvaliteten på avløpsnettet er svært varierende, med stedvis stor innlekking av grunnvann i rørskjøter og kummer. Videre er det til dels stor tilførsel av overvann og takvann på grunn av feilkoblinger. Selv om mye av kommunens avløpssystem er ferdig utbygd, mangler det noe utbygging i nordre deler av kommunen. Det gjenstår derfor betydelige investeringer før avløpssituasjonen blir tilfredsstillende. 5

55 3. Handlingsplan avløp Handlingsplan med budsjett for drifts- og investeringstiltak frem til og med 2019 er satt opp i tabellen under. Kostnader er oppgitt i 1000 kr, eks. mva. Alle kostnader er med prisnivå i De prioriterte tiltakene forutsettes innarbeidet i kommunens økonomiplan og årsbudsjett. Utbyggingstiltak av avløpsnettet samordnes i størst mulig grad med utbyggingen av vannledningsnettet i kommunen, som fremgår av Hovedplan for vannforsyning Driftstiltak: Driftstiltak er både planlagte og oppdukkende behov som kommunen bør og må gjøre. Til dette arbeidet benyttes i stor grad eget mannskap. Noen av tiltakene er nærmere beskrevet under tabellen. Tabell 1: Driftstiltak Tiltaksbeskrivelse DRIFTSTILTAK Sum 1 Utredning og innføring av framtidig Tilstandsanalyse/saneringsplan (VA-kart) Tilstandsovervåking av vannforekomster, Revisjon av driftsplan (utføres årlig i egen regi) Utføring av driftstiltak i henhold til driftsplan Sum driftstiltak Framtidig slambehandling: Kommunen har en utfordring når det gjelder slammet fra Ostangen. Slammottaket i Meldal er stengt og slammet kjøres til Verdal p.t. Det må utredes hvilket alternativ Klæbu kommune skal benytte seg av i en mellomperiode inntil Klæbu og Trondheim får denne felles utfordringen. Det må derfor påregnes noe større utgifter for slamhåndtering en periode fram til sammenslåing med Trondheim. 2. Tilstandsvurdering og saneringsplan: I dag kommer det alt for mye fremmedvann inn i spillvannsledningene på grunn av innlekking og feilkoblinger, noe som fører til at betydelige avløpsvannmengder går i overløp til Nidelva ved regnvær. Det pågår en omfattende kartlegging av VA-nettet for å få en best mulig tilstandsoversikt. Kartleggingen vil gjøre Klæbu kommune i bedre stand til å analysere hvor behovet for rehabilitering og utskifting av ledninger er størst. I tillegg vil utbedring av feilkoblinger føre til økt kapasitet på renseanlegg ved at det blir reduserte mengder som skal renses og pumpes der dette må gjøres. Klimaendringer medfører sannsynligvis større nedbørsmengder i fremtiden, og dette må det tas høyde for når en skal vurdere løsninger og kapasitet på overvannssystemene. 3. Tilstandsovervåking av vannforekomster: Kontroll med utslipp fra boliger krever også oppfølging av vannmiljøet. Derfor foreslås det brukt en forholdsmessig andel av avløpsmidler fra fellesskapet til dette. 4. Revisjon av driftsplan (utføres årlig i egen regi): Tiltak som kan redusere innlekking av fremmedvann er prioritert. 5. Utføring av driftstiltak i henhold til driftsplan: Utføres til stor del av egne ressurser og avdekking av små og mindre arbeider følger av VA-kartleggingsarbeidet Investeringer: Handlingsplanens investeringsplan er delt i to: Den første delen er vedtatte og igangsatte tiltak, som hovedledningen med kloakk til Trondheim. 6

56 Den andre delen er tiltak som det kan være en alternativ løsning på eller tiltak som det kan være aktuelle å vurdere i samråd Trondheim kommune. Den tredje delen består i uprioriterte tiltak etter For å gjennomføre utbyggingstiltakene inngår elementer som: Detaljplanlegging Registreringer Rettighetserverv Tilknytning av mindre, private fellesanlegg med overtakelse av eksisterende ledningsnett. Vedtatte tiltak i perioden Tabell 2: Vedtatt investeringsprogram Tiltaksbeskrivelse INVESTERINGSTILTAK DEL Sum 1 Avløp Trondheim Omlegging SPV-ledning Haugdalen-Flåttådalen Ny avløpspumpestasjon i Haugdalen Flåttådalen del avløp Avløp generelt, inkludert saneringstiltak Seminarplassen- Hallset- sanering Bromstadtrøa RA Revisjon hovedplan avløp Forprosjekt sideanlegg avløp Sum investeringer del Avløp Trondheim: Tiltaket vil avløse Ostangen renseanlegg og føre avløpet fra Klæbu kommune til Høvringen renseanlegg i Trondheim kommune. Vannforekomsten Nidelva vil få ett mindre utslippspunkt, og ha stor betydning for badevannskvaliteten nedstrøms Ostangen RA. 2. Omlegging SPV-ledning Haugdalen-Flåttådalen: Områdene hvor eksisterende spillvannsledning ligger må sikres mot utglidninger på grunn av dårlige grunnforhold med kvikkleire. Vannforekomststiltak for Storvollbekken/Håggåbekken. 3. Ny avløpspumpestasjon i Haugdalen: Dagens stasjon holder ikke mål i forhold til dagens og framtidens krav og kapasitet. Den blir dessuten liggende midt i et område som må sikres på grunn av kvikkleire. 4. Flåttådalen del avløp: Omlegging grunnet sikringsarbeider. Vannforekomststiltak for Storvollbekken/Håggåbekken. 5. Avløp generelt, inkludert saneringstiltak: I det vesentligste er dette tiltak for å hindre innlekking av fremmedvann på spillvannsnettet. Tiltaket vil redusere belastningen på Ostangen renseanlegg, samt sørge for reduserte overføringskostnader når Ostangen blir avviklet. Spillvannsledning fra Brannåsen til Nidelva vil være hovedfokus. Vannforekomststiltak for Elveplassbekken og Nidelva Bromstadtrøa RA: Avvikling av eldre, kommunalt renseanlegg og bygging av pumpestasjon med ledningsnett. Vannforekomststiltak for Tullbekken. Tilknytning av ca 10 boenheter. 7. Seminarplassen- Hallset- sanering: Sanering av fellesavløpssystem med separatsystemer for henholdsvis spillvann og overvann. Dette er et tiltak for å øke kapasiteten på renseanlegget 8. Revisjon av hovedplan for avløp: Inneværende bevilgning vil bli brukt for å kvalitetsikre egne utredninger som det legges opp til i dette forslaget. 9. Forprosjekt sideanlegg avløp: utredning av avløpstilknytninger i forbindelse med hovedprosjekt mot Trondheim 7

57 Forslag til tiltak for perioden Tabell 3: Forslag til investeringstiltak Tiltaksbeskrivelse INVESTERINGSTILTAK DEL Sum 1 Avløpstilknytning, Bostad Avløpstilknytning Rønningen Avløpstilknytning Nordset Avløpstilknytning Storugla Avløpstilknytning Lysklett Avløpstilknytning Tanemsåsen Avløpstilknytning Skjøla og Nideng Omlegging SPV/OV-ledning langs ny fv Avløpstilknytning Målsjøen Hovedavløpsledning Haugdalen-Husbytrøa Ny avløpspumpestasjon på Svebakken Sum investeringer del Avløpstilknytning, Bostad: Vannforekomststiltak for Solemsbekken og Amundsbekken. Tilknytning av ca 50 boenheter. 2. Avløpstilknytning Rønningen: Vannforekomststiltak for Svartbekken, Solemsbekken og Amundsbekken. Tilknytning av ca 12 boenheter. 3. Avløpstilknytning Nordset: Vannforekomststiltak for Nidelva. Tilknytning av ca 20 boenheter, industri, med mer. 4. Avløpstilknytning Storugla: Vannforekomststiltak for Solemsbekken og Amundsbekken. Tilknytning av ca 10 boenheter. 5. Avløpstilknytning Lysklett: Vannforekomststiltak for Vangsmobekken, Sandabekken, Solemsbekken og Amundsbekken. Tilknytning av ca 40 boenheter. 6. Avløpstilknytning Tanemsåsen: Vannforekomststiltak for Hallbekken. Tilknytning av ca 15 boenheter. 7. Avløpstilknytning Skjøla og Nideng: Vannforekomststiltak for Mjølkhusbekken og Hallbekken. Tilknytning av ca 20 boenheter. 8. Omlegging SPV/OV-ledning langs ny fv 704: Det er behov for noe omlegging av avløpsledninger langs ny fylkesveg. 9. Avløpstilknytning Målsjøen: Et samarbeidsprosjekt med Melhus som vil avkloakkere Kneppet boligfelt gjør at en pumpeløsning vil være formålstjenlig for begge parter, med tilknytning mot Hyttfossen. Vannforekomststiltak for Målsjøen, Løksbekken, Rassvæta, Svartbekken, Vulubekken Litjelva, Langmyrbekken. Tilknytning av ca 15 boenheter i Klæbu og 20 boenheter i Melhus. 10. Hovedavløpsledning Haugdalen-Husbytrøa: Husbytrøa har i lengre tid blitt forespeilet tilknytning til kommunalt avløpsanlegg. I og med at sikringen og omleggingen av avløpsledninger i Haugdalen gjennomføres vil dette være et mer oppnåelig prosjekt når tilknytningspunktet flyttes nærmere grenda. Vannforekomststiltak for Mælbudalsbekken og Haugdalsbekken. Tilknytning av ca 20 boenheter. 11. Ny avløpspumpestasjon på Svebakken: Ved å etablere denne stasjonen kan bebyggelsen fra Svebakken til Brøttem boligfelt føre spillvann fram til renseanlegget ved boligfeltet. Pumpeledning for spillvann ble lagt sammen med den nye vannledningen fra Fremo med avgrening ved Målsjøen. Vannforekomststiltak for Stamphusbekken, Brøttemsbekken, Bjørsjøen. Tilknytning av ca 10 boenheter. Tiltaket kan diskuteres som en del av en totalløsning for Selbusjøen område, med Brøttem boligfelt som p.t. diskuteres utvidet. 8

58 Uprioriterte tiltak etter Tabell 4: Uprioriterte tiltak etter Tiltaksbeskrivelse INVESTERINGSTILTAK DEL 3 ETTER Sum 1 Hovedavløpsledning Søråsen (fra Lysklett eller Rønningen) Hovedavløpsledning Gjellan-Trøåsen Hovedavløpsledninger Brøttem boligfelt Avkloakkering av hyttefelt Bjørklia Sum investeringer del Hovedavløpsledning Søråsen (fra Lysklett eller Rønningen): Vannforekomststiltak for Svartbekken, Sandabekken, Krokbekken, Solemsbekken og Amundsbekken. Tilknytning av ca 40 boenheter. 2. Gjellan-Trøåsen hovedavløpsledninger: Framtidig hovedavløpsløsning for boligfeltet, kommunal del. 3. Hovedavløpsledninger Brøttem boligfelt: kommunal andel av utvidelsen av boligfelt. 4. Avkloakkering av hyttefelt Bjørklia: Kommunal andel av avløpsprosjekt til museet og for avkloakkering av hyttefelt Tiltak i øvrige områder: Vedrørende eiendommer som ligger i områder som ikke vil bli utbygd med kommunale avløpsledninger innen 2021, må eier selv sørge for å få et godkjent avløpsanlegg innen en nærmere fastsatt frist i eget brev fra kommunen. Der gjenstår å se om den vedtatte anleggsbidragmodellen som tillater bruk av påkoblingstvang for husstander som ikke ligger lengre unna en økonomisk avstand på 2G (grunnbeløpet i folketrygden), om denne metoden fortsatt kan benyttes i den pågående sammenslåingsprosessen med Trondheim kommune. Uavhengig av dette er det noen enkeltområder som ikke kan knyttes på offentlig avløpsnett og må rydde opp i avløpene selv, og spesielt i området langs Selbusjøen fra Teigen og østover. 4. Gebyrutvikling Kostnader til investering og drift av de kommunale avløpsanleggene finansieres gjennom avløpsgebyrer. For år 2015 ble årsregnskapet som vist i tabellen: Tabell 5: Kommunale avløpsanlegg i Klæbu, årsregnskap for 2015 Årsregnskap, hovedelementer Tall i kroner Drifts- og kapitalkostnader Sum gebyrinntekter Fondsavsetninger (overskudd) Framtidig effekt av sammenslåingsprosessen med Trondheim kommune gjør at gebyrutvikling må avventes til de prosessene er klare. 9

59 1 Hovedplan for vannforsyning Klæbu kommune Vedtatt av kommunestyret XX.XX.XXX ESA sak 16/1085

60 Forord Hovedplan for vannforsyning for Klæbu kommune ble vedtatt sist i 2011 og gjaldt for perioden Hensikten med revisjon av Hovedplan for vannforsyning av 2011 er å belyse dagens forsyningssituasjon med de tiltak som er utført fram til nå, samt å beskrive grunnlag og føringer for framtidig komplettering av drikkevannsforsyningen i kommunen. Prognoser for folketallsutviklingen i et tidsperspektiv på 50 år skal legges til grunn i arbeidet med kommuneplanen, og dette gjelder også for overordnede sektorplaner i kommunen. Spesielt viktig er dette for hovedplaner for vannforsyning og avløp, som omfatter infrastrukturanlegg med lang levetid utover et tidsperspektiv på 50 år. Forvaltningsplan for vannforekomstene i Klæbu kommune er under utarbeidelse og må sees i sammenheng med Hovedplan for vannforsyning når det gjelder sikring av vannressurser til drikkevannsformål. Forvaltningsplanen berører først og fremst Hovedplan for avløp. Tiltakene i Hovedplan for vannforsyning er samkjørt med tiltakene i Hovedplan for avløp der dette er hensiktsmessig. Det pågår et samarbeidsprosjekt med Trondheim kommune om felles VA-løsninger. Det tas ikke sikte på ytterligere revisjoner av denne hovedplanen grunnet sammenslåing med Trondheim fra Innhold 1. Mål for vannforsyningen i Klæbu kommune Rammebetingelser Planforutsetninger Forvaltning av sentrale lover og forskrifter... 4 Generelt... 4 Beskyttelse av drikkevannskilder... 4 Kostnadsinndekning ved innkreving av vanngebyr Utvikling i folketallet... 5 Dimensjonerende vannforbruk Eksisterende vannforsyning Private vannverk Handlingsplan vannforsyning Driftstiltak: Investeringer i perioden Vedtatte tiltak i perioden

61 Forslag til tiltak for perioden Uprioriterte tiltak etter Gebyrutvikling Figur 1: Folketallsutvikling i Klæbu kommune. Prognoser frem til Tabell 1: Vannverk i Klæbu kommune med mer enn 20 abonnenter eller over 50 personer... 6 Tabell 2: Driftstiltak Tabell 3: Vedtatt investeringsprogram Tabell 4: Forslag til investeringstiltak Tabell 5: Uprioriterte tiltak etter Tabell 6: Klæbu vannverk, årsregnskap Mål for vannforsyningen i Klæbu kommune Hovedmål: All bosetting, offentlig virksomhet og næringsvirksomhet i Klæbu kommune skal sikres tilstrekkelig vannforsyning av tilfredsstillende kvalitet i henhold til drikkevannsforskriften. Delmål: Alle vannverk i Klæbu kommune skal etterleve regelverket, og godkjenningspliktige vannverk skal fremme søknad om godkjenning til Mattilsynet Kommunale vannverk skal bygges, drives og vedlikeholdes slik at det oppnås god ressursutnyttelse og ivaretakelse av investert kapital. Kommunale vannverk skal være selvfinansierende ved innkreving av vanngebyr fra abonnentene etter selvkostprinsippet 2. Rammebetingelser 2.1. Planforutsetninger Kommuneplanen med tilhørende økonomiplan er det øverste dokumentet i det kommunale plansystemet. Hovedplan for vannforsyning er en del av det kommunale plansystemet, og må følge føringer som legges i kommuneplan og økonomiplan. Hovedplan for vannforsyning angir hvordan kommunen skal oppfylle utvalgte mål knyttet til området. Videre fastslår planen hvordan kommunen som ansvarlig for vannforsyningen skal følge opp konkrete krav i lover og forskrifter. Hovedplanen er grunnlagt på fire delaktiviteter: 1. Registrering av status for kommunal vannforsyning. Dette omfatter alle systemelementer fra kilde via fordelingsnett og fram til forbruker, samt forvaltning og drift av anleggene. 2. Registrering av avvik målt mot pålagte og selvpålagte krav og mål. 3. Utarbeide handlingsplan for å redusere eller eliminere avvikene. 4. Synliggjøre konsekvenser av tiltakene i form av investeringsbudsjett og utvikling i gebyrsatsene. I dette inngår også behov for ressurser til intern organisasjon for drift og forvaltning av anleggene. 3

62 2.2. Forvaltning av sentrale lover og forskrifter Generelt Kommunen som vannverkseier må forholde seg til en rekke lover og forskrifter ved utbygging, forvaltning og drift av sine anlegg. Forskrift om vannforsyning og drikkevann av med kortformen Drikkevannsforskriften, legger føringer for hvordan kommunen som vannverkseier skal sørge for bygging og drift av vannforsyningsanlegg. Forskriften forvaltes av Mattilsynet, og stiller krav om: 1. Vannverkseier må levere hygienisk sikkert og bruksmessig godt vann fram til forbruker. 2. Vannforsyningen skal sikre tilstrekkelig vann i normale situasjoner. 3. Det stilles krav til beredskap som sikrer reservevannforsyning under kriser og katastrofer i fredstid og ved krig. 4. Vannverkseier skal ha et internkontrollsystem i henhold til drikkevannsforskriftens 5. Forskriften slår fast at et vannverk må være godkjent av Mattilsynet som myndighet hvis det forsyner minst 20 husstander eller minst 50 personer, samt hvis det forsyner næringsvirksomhet, helseinstitusjoner og skoler/barnehager med vann. Kommunen som vannverkseier skal påse at det gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden. Kommunen skal sørge for at det finnes til sammen minimum to uavhengige barrierer i vannforsyningssystemet, der den ene skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Beskyttelse av drikkevannskilder Klæbu kommune som vannverkseier plikter å gjennomføre nødvendig beskyttelse av vannkildene for å forhindre fare for forurensning i drikkevannet, jf. Drikkevannsforskriftens 14 som lyder som følger: Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. Kommunen kan gjennomføre nødvendig beskyttelse av drikkevannskilder ved utarbeidelse av lokal forskrift og klausulering. Hovedvannkilden til Klæbu vannverk er en grunnvannsforekomst på Fremo i Melhus kommune, som er beskyttet med restriksjoner og klausulering godkjent av Mattilsynet. Derimot er reservevannkilden Selbusjøen ikke beskyttet med lokal forskrift eller klausulering. Reservevannkilden er heller ikke godkjent av Mattilsynet. Kostnadsinndekning ved innkreving av vanngebyr I tillegg til drikkevannsforskriften er Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 med tilhørende forskrift inntatt i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) av 1. juni 2004 viktig i forvaltningen av vannforsyningen. Forurensningsforskriftens del 4, kapittel 16 fastsetter regler for beregning av vann- og avløpsgebyrer. Bare kostnader som direkte eller indirekte har normal sammenheng med en forsvarlig forretningsmessig drift av vann- og avløpssektoren, kan legges inn i gebyrgrunnlaget (selvkostprinsippet). Kommunale vannverkseiere plikter å ha oversikt over kostnader til investering og drift av vannforsyningssystemet og utarbeide budsjetter for utviklingen. Det er ikke lovpålagt at kommunen skal ha full inndekning av sine utgifter, men intensjonen er at årskostnader knyttet til sektoren skal dekkes inn gjennom avgifter. Ved tilknytning til kommunal vannforsyning kan det kreves inn et engangsgebyr, en tilknytningsavgift. Årsgebyret beregnes ut fra vannforbruk, eller ved en todelt 4

63 gebyrordning med en fast og en variabel del. Vannforbruket baseres på måling eller stipulert anslag. For eiendommer hvor vannmåler ikke er installert, skal det stipulerte forbruket tilsvare reelt forbruk beregnet på grunnlag av bygningens størrelse. Kommunen eller gebyrpliktig kan kreve at årsforbruket fastsettes ut fra målt forbruk. Gebyrpliktig må påkoste målingen, som utføres med vannmåler etter kommunens anvisning. Det skal foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drift, vedlikehold og kapitalkostnader for de nærmeste tre til fem år. I tillegg skal det foreligge en oversikt over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe Utvikling i folketallet Planen skal bygge på antatt folketallsutvikling i en periode på 50 år. Som utgangspunkt for dette foreligger prognoser som er utarbeidet i forbindelse med interkommunal arealplan, og forslag til kommuneplan for Det er stor usikkerhet, særlig på lang sikt. På denne bakgrunn tas det utgangspunkt i en årlig folketallsvekst i kommunen på 2,0 % pr år fram til 2020, deretter 1,5 % pr år til 2030, og 1,2 % etter dette. Figuren viser en grafisk fremstilling av dette. Figur 1: Folketallsutvikling i Klæbu kommune. Prognoser frem til Folketall Folketall Folketallsveksten antas først og fremst å komme i tettstedene Klæbu og Tanem, men også i de øvrige delene av kommunen synes det rimelig å regne med noe vekst. Selv om det nå viser seg at det er noe mindre vekst enn antatt da denne prognosen ble laget velger en likevel å ta høyde for tidligere antakelser av forsiktighetsåtgjerder i forbindelse med planleggingen av infrastrukturtiltak. Derfor kalkuleres det inn at det vil være personer i Klæbu kommune i Dimensjonerende vannforbruk Selv om gjeldende prognoser for folketall og arbeidsplasser nå er betydelig lavere enn i 1998, finner vi det riktig å opprettholde beregnet dimensjonerende vannforbruk som ble lagt til grunn i hovedplanen den gang. Følgende legges til grunn for det totale vannforbruket i Klæbu kommune i år 2060: Midlere døgnforbruk: m³/d Maks døgnforbruk: m³/d 5

64 Klæbu vannverk har i dag tilknyttet ca personer, og har en midlere døgnproduksjon på ca m³/d (21 l/s) Eksisterende vannforsyning Følgende fellesvannverk forsyner over 20 abonnenter i Klæbu kommune, og er dermed godkjenningspliktige: Tabell 1: Vannverk i Klæbu kommune med mer enn 20 abonnenter eller over 50 personer Vannverk Eierforhold Kilde Forsyningsområde Antall personer Klæbu Kommunalt Grunnvann Sentrum, Tanem, Tulluan, Osen, Bostad, vannverk Rønningen, Lysklett, Brøttem, Sjøbygda Fremo vannverk Privat Grunnvann Deler av bosettingen ved Målsjøen, + bebyggelse i Melhus 30 (i Klæbu) Trondheim vannverk Kommunalt Jonsvatnet Nordset + bebyggelse i Trondheim 30 (i Klæbu) Klæbu kommune har gjennomført store investeringer for å etablere Fremo grunnvannsanlegg som ny hovedvannkilde for det kommunale Hovedvannverket. I tillegg til dette er det bygget ut et omfattende hovedledningssystem som gir de fleste innbyggerne i Klæbu kommune tilgang til vann fra en av landets beste drikkevannskilder. Grunnvannskilden på Fremo har meget god vannkvalitet, og har rikelig kapasitet. Det er innført restriksjoner og inngått avtaler med grunneiere for å sikre kilden mot forurensning. Det eksisterende grunnvannsanlegget på Fremo består av følgende hovedelementer: 3 grunnvannsbrønner hver med kapasitet 50 l/s Luftebasseng 3 rentvannspumper hver med kapasitet l/s I tillegg er det satt ned en ekstra brønn. Ved behov kan pumpe og øvrig nødvendig utrustning samt tilknytning til grunnvannsanlegget etableres. Overføringskapasiteten fra grunnvannsanlegget mot avgrening til sentrum/tanem og Brøttem er pr i dag ca 65 l/s. Midlere vannforbruk i 2015 var ca 22 l/s, noe som viser at både grunnvannsanlegget og overføringssystemet har god kapasitet i dagens situasjon. Det er følgelig ikke behov for utvidet kapasitet på grunnvannsanlegget i overskuelig fremtid. Hovedledningssystemet i sentrum og Tanem har også tilstrekkelig kapasitet i dagens situasjon, mens det på sikt vil være behov for et nytt høydebasseng når utbyggingen av Gjellan/Trøåsen er kommet godt i gang. Tilsvarende vil det på sikt kunne bli behov for et nytt høydebasseng vest for Nidelva hvis utbygging av boliger og næring utvikler seg slik prognosene tilsier. Selv om det meste av kommunens vannforsyningssystem er ferdig utbygd ut fra dagens behov, mangler det noe utbygging i nordre deler av kommunen. I tillegg mangler etablering av ny reservevanns-forsyning. Dette vil løses nå med pågående utbygging av ledning til Trondheim. Inntil nå har Selbusjøen fungert som reservevannkilde med inntak i krafttunnelen ved Svean inntil videre. Denne tunnelen skal settes ut av drift om noen år. I tillegg har kommunen avtale med Fremo private vannverk, men dette har en kapasitetsbegrensning på 12 l/s. 6

65 2.5. Private vannverk Følgende private vannverk er meldepliktige i henhold til drikkevannsforskriftens 10 a (opplysninger om status mottatt fra Mattilsynet): Vassfjellet skisenter Eier: Vassfjellet skisenter Mottakere Ingen fastboende. Vannforsyning til skisenteret, inkludert serveringsvirksomhet. Vannkilde grunnvannsbrønn i fjell Vannbehandling: ingen Meldepliktig, Meldt til Mattilsynet 2004 (godkjent 2005 etter daværende godkjenningsordning, bortfalt ved innføring av meldeplikt 2007) Vannkvalitet: så langt kjent: i samsvar med drikkevannsforskriftens krav Vassfjellkapellet Eier: Trondheim Kristelige studentforening Mottakere: ingen fastboende, sporadisk bruk i tilknytting til bruk av kapellet til matservering, overnatting Vannkilde grunnvannsbrønn i fjell Vannbehandling: ingen Meldepliktig, Meldt til Mattilsynet 2004 Vannkvalitet (så langt kjent): høyt innhold av jern, over drikkevannsforskriftens krav, delvis avvikende smak, som gjør at det delvis brukes medbrakt vann til matlaging og drikke Gjenvollhytta Eier: Klæbu idrettslag Mottakere: ingen fastboende, sporadisk bruk. Vannkilde grunnvannsbrønn i fjell Vannbehandling: ingen Meldepliktig, Meldt til Mattilsynet 2004 (godkjent 2005 etter daværende godkjenningsordning, bortfalt ved innføring av meldeplikt 2007) Vannkvalitet: så langt kjent: i samsvar med drikkevannsforskriftens krav 7

66 3. Handlingsplan vannforsyning Handlingsplan med budsjett for prioriterte drifts- og investeringstiltak frem til og med 2019 er satt opp i tabellen under. Kostnader er oppgitt i 1000 kr, ekskl. mva. Alle kostnader er med prisnivå i De prioriterte tiltakene forutsettes innarbeidet i kommunens økonomiplan og årsbudsjett. Utbyggingstiltak av vannledningsnettet samordnes i størst mulig grad med utbyggingen av avløpsnettet i kommunen, som fremgår av Hovedplan for avløp Driftstiltak: Driftstiltak er både planlagte og oppdukkende behov som kommunen bør og må gjøre. Til dette arbeidet benyttes i stor grad eget mannskap. Noen av tiltakene er nærmere beskrevet under tabellen. Tabell 2: Driftstiltak Tiltaksbeskrivelse DRIFTSTILTAK Sum 1 Tilstandsanalyse/saneringsplan for ledningsnett (egenregi) 2 Kartlegging (VA-kartprosjekt ved innleie og i egenregi) Revisjon av driftsplan (i egenregi) 4 Driftstiltak Lekkasjesøk (innleie/egenregi) Sum driftstiltak Tilstandsanalyse og saneringsplan for ledningsnettet: Det er viktig å få en oversikt over tilstanden på ledningsnettet, slik at feil og mangler kan rettes opp. I den forbindelse vil det være aktuelt med utskifting av eksisterende asbestsementrør. VA-kartprosjektet er det viktigste verktøyet i dette arbeidet. 2. Kartlegging (VA-kartprosjekt ved innleie og i egenregi): Kartlegginga utføres i egenregi og det leies inn ressurs for å erstatte rørleggerfunksjon. 3. Revisjon av driftsplan (i egenregi): Utføres av driftsavdelinga i henhold til de budsjetter som er vedtatt. 4. Driftstiltak: Tiltaksbehov som kan redusere lekkasjeandelen vil det bli økt fokus på, og noe mer penger foreslås brukt til dette. Dette vil være løpende tiltak som avdekkes i tilstandsanalysen i forbindelse med VA-kartprosjektet. 5. Lekkasjesøk (innleie/egenregi): Utføres til stor del av egne ressurser og avdekking av små og store lekkasjer gjøres under kartleggingsarbeidet Investeringer i perioden Handlingsplanens investeringsplan er delt i tre: Den første delen er vedtatte og igangsatte tiltak, som hovedledningen for vannforsyning som skal sørge for tilstrekkelig og godt nok reservevann fra Trondheim. Tiltakene i denne kategorien er supplert med nødvendige tiltak for å nå de mål og krav med hensyn på forurensning. Den andre delen er tiltak som det kan være en alternativ løsning på eller tiltak som det kan være aktuelle å vurdere i samråd Trondheim kommune. Den tredje delen er uprioriterte tiltak etter

67 For å gjennomføre utbyggingstiltakene inngår elementer som: Detaljplanlegging Registreringer Rettighetserverv Nedlegging av mindre vannverk med overtakelse av eksisterende ledningsnett Vedtatte tiltak i perioden Tabell 3: Vedtatt investeringsprogram Tiltaksbeskrivelse INVESTERING DEL Sum 1 Hovedvannledning for reservevann fra Trondheim Gjennomføring av saneringsplan (rehabilitering/utskifting) Hovedvannledning Hallset sør -Haugdalen Klausulering Fremo grunnvann (utvidelse av beskyttelsesomr.) Hovedvannledning Flåttådalen omlegging sikringsarbeider Revisjon hovedplan vannforsyning Forprosjekt sideanlegg vann Sum investeringer del Hovedvannledning for reservevann fra Trondheim (Jonsvatnet): Hovedtiltak på vannforsyningssiden. Reservevannskapasitet bygges ved en ledning som legges i sin helhet langs fylkesveg 885 fra Trondheim via Tine Bugges veg til høydebassenget på Lauvåsen. Dette gir en svært god forsyningstrygghet for rent vann for innbyggerne i Klæbu, samt en sikkerhetsventil (med begrenset kapasitet) for innbyggerne i Trondheim. 2. Gjennomføring av saneringsplan (rehabilitering og utskifting): Utskifting av eternittledninger (asbestsement) er hovedfokus. Sanering av eternittledning parallelt med Haugdalen er første grep i Hovedvannledning Hallset sør - Haugdalen:Det er påvist kvikkleire i området, og det skal av den grunn gjennomføres sikringstiltak. I den forbindelse må eksisterende vannledninger legges om, og det foreslås i tillegg å legge ny DN150 vannledning i Haugdalen. 4. Klausulering av Fremo grunnvannsanlegg (utvidelse av beskyttelsesområdet): Sonebeskyttelsen rundt grunnvannskilden på Fremo er vurdert som god, men ikke tilstrekkelig god nok til å få sikret grunnvannet for all framtid. 5. Hovedvannledning Flåttådalen omlegging sikringsarbeider: Prosjektet er nødvendig for å sikre ledninger mot brudd ved sikringsarbeider. 6. Revisjon hovedplan vannforsyning: Inneværende bevilgning vil bli brukt for å kvalitetsikre egne utredninger som det legges opp til i dette forslaget. 7. Forprosjekt sideanlegg vann: Del av hovedprosjektet fra Trondheim og tas i forbindelse med forprosjektet for avløp for samme område. 9

68 Forslag til tiltak for perioden Tabell 4: Forslag til investeringstiltak Tiltaksbeskrivelse INVESTERING DEL Sum 1 Hovedvannledning Bostad/eternittsanering Hovedvannledning Rønningen Hovedvannledning Nordset Hovedvannledning Haugdalen-Husbytrøa Hovedvannledning Tanemsåsen Kalsiumtiltak på Fremo Vannledning fv 704 (forsterkningsledning fra Sanering eternitt Finnmyra (Darres veg, Lunheimvegen, Sum investeringer del Hovedvannledning Bostad/eternittsanering: Den gamle hovedvannforsyningen fra Bostad til Klæbu sentrum kan ved å legge ny ledning parallelt med avkloakkeringsledningen gjennom Bostad gjøre vannforsyningen til Bostad mindre sårbar ved toveis forsyning, og legge opp til mulig sanering av gammelledningen ved trekking av en mindre ledning gjennom denne. 2. Hovedvannledning Rønningen: Legging av ny ledning som vil danne et ringsystem med eksisterende ledning til Rønningen. Dette vil gi tilstrekkelig slokkevann. Ledningen legges parallelt med avkloakkeringsledningen fra Rønningen og ned til påkobling ved fylkesvegen (885). 3. Hovedvannledning Nordset: Ledningen som forsyner Nordset i dag kan oppgraderes til å frakte tilstrekkelig slokkevann til industriområdet og bebyggelsen der når ny hovedvannledning til Klæbu vil gå forbi området. Dette gjøres parallelt med avkloakkeringsledningen fra Nordset. 4. Hovedvannledning Haugdalen-Husbytrøa: Det foreslås også å legge ny vannledning til Husbytrøa i felles grøft med planlagt spillvannsledning, slik at eksisterende DN100 asbestsementledning blir skiftet ut. Dette vil samtidig resultere i en forsterkning av kapasiteten og gi tilstrekkelig brannvannsforsyning. 5. Hovedvannledning til Tanemsåsen (omlegging/ oppgradering ny Fv 704): Tanemsåsen har lavt trykk og utilfredsstillende vannmengder. 6. Kalsiumtiltak på Fremo: Kalsiummengden fra grunnvannsuttaket har vist en tendens til å øke gradvis. Dette gjør at enkelte driftskomponenter opplever slitasje ut over det som er forsvarlig i lengden. 7. Vannledning gjennom Skjøla bør legges ned i forbindelse med ny fylkesveg 704 for å få en robust forsyningssituasjon. 8. Sanering av eternittledninger Finnmyra: Bør gjøres i forbindelse med vegprosjekt i Finnmyrvegen. 10

69 Uprioriterte tiltak etter Tabell 5: Uprioriterte tiltak etter Tiltaksbeskrivelse INVESTERING DEL 3 ETTER Sum 1 Hovedvannledning Søråsen (fra Lysklett eller fra Rønningen) Hovedvannledning Gjellan - Trøåsen Trykkøkningsstasjon Tanem Vannledning til Bjørklia ved Selbusjøen Hovedvannledning til travbane, skisenter etc Sum investeringer del Hovedvannledning Søråsen (fra Lysklett eller Rønningen): Søråsen boligfelt og Fjærem boligfelt og annen bebyggelse i området har per i dag ikke god nok forsyningstrygghet, og noe mangelfullt vanntrykk til tider. Slokkevannskapasiteten i området er høyst mangelfull. Dette kan løses ved å legge ny vannforsyning i framtidig spillvannstrase enten fra Lysklett eller fra Rønningen. 2. Hovedvannledning Gjellan Trøåsen: For at framtidig høydebasseng ovenfor Gjellan/Trøåsen også skal kunne forsyne tilbake til sentrum og øvrige områder i Klæbu ved behov, må det legges en returledning ned til sentrum. 3. Trykkøkningsstasjon Tanem: Ny bebyggelse i Kleiva eller framlegging av vannledning til bebyggelse i Skjøla, samt det eksisterende behovet på Tanemsåsen kan tvinge fram en ny trykkøkningsstasjon i inneværende planperiode. 4. Vannledning til Bjørklia ved Selbusjøen: Forsterkning av vannledning til museet og videre til hyttefelt. 5. Hovedvannledning til travbane, skisenter etc: Framtidig tilknytning av næring ved vassfjellfoten 4. Gebyrutvikling Kostnader til investering og drift av vannforsyningen finansieres gjennom vanngebyrer. For år 2015 ble årsregnskapet for Klæbu vannverk som vist i tabellen: Tabell 6: Klæbu vannverk, årsregnskap 2015 Årsregnskap, hovedelementer Tall i kroner Drifts- og kapitalkostnader Sum gebyrinntekter Fondsavsetninger (overskudd) Framtidig effekt av sammenslåingsprosessen med Trondheim kommune gjør at gebyrutvikling må avventes til de prosessene er klare. 11

70 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: M03 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ VA-norm for Klæbu kommune Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar kommunalteknisk VA-norm for Klæbu kommune, datert Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre mindre endringer av teknisk karakter. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Kommunalteknisk VA-norm for Klæbu kommune, med tegninger og øvrige vedlegg. 2. Saksprotokoll fra Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel den Uttalelse fra Fylkesmannen Saksopplysninger En VA- norm, se vedlegg 1, representerer forhåndsgodkjente løsninger på hvordan kommunaltekniske anlegg skal utføres. Forslaget er et resultat av et samarbeid med Midtre Gauldal kommune, Oppdal kommune, Rennebu kommune og Selbu kommune. Planarbeidet ble startet opp høsten 2015 og ferdigstilt i juni VA- normen for Klæbu kommune er basert på mal fra Norsk Vann (Norvar). Der Klæbu kommune har tilleggskrav eller krav som avvik frå malen, er dette vist i egne bokser med overskrift lokale bestemmelser. VA- normen gjelder for hele kommunen. Saken ble behandlet i Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel den (sak 37/16), vedlegg 2. Kommunalteknisk VA-norm for Klæbu kommune, datert , har vært ute på høring og til offentlig ettersyn. Det er innkommet 1-en uttalelse, se vedlegg, samt at det er gjennomført samtaler med Trondheim kommunes avdeling for kommunalteknikk. Gjennomgang av uttalelser Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i brev datert , framhever at det er positivt at kommunen innfører en slik norm, se vedlegg 3: «En felles VA norm vil sikre god kvalitet i planlegging og utførelse. Felles kommunale bestemmelser er fordelaktig både for kommunene selv og for utbyggere, rådgivere, entreprenører, rørleggere og abonnenter.» I samtaler med Trondheim kommune er det ytret et gjensidig ønske om et samarbeid om VAnormen. I Trondheim er det en kontinuerlig revisjonsprosess på tegningsgrunnlaget til VAnormen.

71 Vurdering Nye vurderinger: Ved gjennomgang av tegningsmaterialet i samarbeid med Trondheim kommune er de først og fremst gjort en vurdering på om Klæbu kommunes tegningsgrunnlag er godt nok. Konklusjonen er at det er det. Det er kun erstattet to tegninger og tillagt en tegning. På linje med Trondheim kommune, som revidererer tegningsgrunnlaget kontinuerlig, bør det være rom for dette også i Klæbu kommunes VA-norm. Derfor vurderes utførte endringer som endringer av teknisk karakter som det ikke er funnet grunnlag for å gå ut på ny høring med. I forbindelse med 5.10 om tilkobling, er det dog tillagt en bestemmelse om at ansvarsforholdet mellom det private og det kommunale skal være ved tilkoblingsventil der vanntilkobling skjer i manifold. Dette er en ny type kobling og bestemmelsen legges inn for at det ikke går tydelig fram i sanitærbestemmelsene hvor ansvarsforholdet mellom det private og det offentlige for denne typen nye koblinger skal være. Dette ble fanget opp internt under høringsprosessen og som vi har funnet det nødvendig å legge inn i normen. Ved utleggelse av dokumentene til høringen ble det gjort følgende vurderinger: En vedtatt kommunalteknisk VA-norm representerer forhåndsgodkjente løsninger på hvordan kommunaltekniske anlegg skal utføres. I normen blir det vist til VA miljøblad frå Norsk Vann/ Norsk Rørsenter for detaljutforming av ulike anleggsdeler. Nye kommunaltekniske anlegg må ha en slik kvalitet at nødvendig levetid blir sikret, alt fra år for pumpestasjonar/renseanlegg til mer enn 100 år for ledningsanlegg. VA-normen skal sørge for at tilstrekkelige kvalitetskrav blir satt til nye anlegg som kommunen har driftsansvaret for, enten de er bygd i kommunal regi eller i privat regi for senere å bli overtatt av kommunen. Kommunalteknisk VA norm gjelder for alle VA anlegg dvs. både offentlige anlegg og anlegg som blir bygd ut av private aktører for deretter å bli overtatt av kommunen i samsvar med 18.1 i Plan og Bygningsloven (PBL). Det er med bakgrunn i eierrådigheten over egne anlegg kommunen gir disse reglene for hvordan de kommunaltekniske anleggene skal utformes. Anbefalinger: Det forslås at vedlagte VA-norm med tegninger vedtas, og at rådmannen gis fullmakt til tekniske endringer. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen.

72 Kommunalteknisk VA norm for Klæbu kommune Midtre Gauldal kommune Oppdal kommune Rennebu kommune Selbu kommune Dato: 13. juni 2016

73 FORORD 5 kommuner/bedrifter har gått sammen om å utarbeide felles kommunalteknisk VA norm. Arbeidet har skjedd i regi av ingeniørfirmaene Norconsult AS og Siv. Tobias Dahle AS. VA normen representerer forhåndsgodkjente løsninger på hvordan de kommunaltekniske anleggene skal utformes. Det blir i stor grad vist til NORSK VANN/Norsk Rørsenters VA miljøblad for detaljutforming av ulike anleggsdeler. Normen er vedtatt i kommunestyrene Bruk av alternative løsninger/materiale er ikke forbudt, men i slike tilfeller skal disse godkjennes særskilt av VA ansvarlig i kommunen/bedriften VA normen er basert på malen til NORSK VANN. Hele normen kan lastes ned fra internett på : Utarbeiding av normen har blitt gjennomført av ei arbeidsgruppe med følgende medlemmer: Roald Klausen, Klæbu kommune Bjørn Bollandsås, Klæbu kommune Anders Nordmo, Midtre Gauldal kommune Arve Sørløkken, Midtre Gauldal kommune John Inge Rogstad, Midtre Gauldal kommune Per Stolpnes, Midtre Gauldal kommune Tore Samskott, Oppdal kommune Arne Meland, Rennebu kommune Geir Fjellstad, Rennebu kommune Jostein Moslet, Selbu kommune Terje Flønes, Selbu kommune Sven Arvo Valdor, Norconsult AS og Tobias Dahle Siv Ing Tobias Dahle AS har vært sekretærer for arbeidet. Planarbeidet starta opp november 2015 og blei avslutta juni Det har vært gjennomført 4 møter i arbeidsgruppa. På bakgrunn av høringsuttalelser er det for Klæbu kommune sitt vedkommende lagt inn en ekstra tegning, og to vedlegg er erstattet, A5 og A10. Felles kommunalteknisk VA Norm Juni 2016

74 Innhald Side 1. HJEMMELSDOKUMENTER (LOVER OG FORSKRIFTER) FUNKSJONSKRAV Bærekraftige VA anlegg... 3 VA anleggene skal være bærekraftige Prosjektdokumentasjon Grøfter og ledningsutførelse Transportsystem - vannforsyning Transportsystem spillvann/ avløp felles Transportsystem - overvann PROSJEKTDOKUMENTASJON Generelle bestemmelser Mengdeberegning Målestokk Karttegn og tegnesymboler Tegningsformater Revisjoner Krav til plandokumentasjon Grøftetverrsnitt Kumtegninger Krav til sluttdokumentasjon Graveløyve Beliggenhet/trasevalg A Andre krav GRØFTER OG LEDNINGSUTFØRELSE Generelle bestemmelser Stive rør - Krav til grøfteutførelse Krav til kompetanse for utførende personell Beliggenhet/trasevalg A Andre krav TRANSPORTSYSTEM - VANNFORSYNING Generelle bestemmelser Valg av ledningsmateriale Beregning av vannforbruk Dimensjonering av vannledninger Minstedimensjon Styrke og overdekning Rørledninger Mottakskontroll Armatur Rørdeler Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal vannledning Forankring Ledning i kurve Trasé med stort fall Vannverkskummer Avstand mellom kummer Brannventiler Trykkprøving av trykkledninger Desinfeksjon Pumpestasjoner vann Ledninger under vann Reparasjoner Felles kommunalteknisk VA Norm Juni 2016

75 5.A Andre krav TRANSPORTSYSTEM - SPILLVANN Generelle bestemmelser Valg av ledningsmateriale Beregning av spillvannsmengder Dimensjonering av spillvannsledninger Minstedimensjoner Minimumsfall/selvrensning Styrke og overdekning Rørledninger og rørdeler Mottakskontroll Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal spillvannsledning Ledning i kurve Bend i grøft Trasè med stort fall Avløpskummer Avstand mellom kummer Rørgjennomføringer i betongkum Renovering av avløpskummer Tetthetsprøving Pumpestasjoner spillvann Ledninger under vann Sand- og steinfang Trykkavløp A Andre krav TRANSPORTSYSTEM - OVERVANN Generelle bestemmelser Valg av ledningsmateriale Beregning av overvannsmengder Dimensjonering av overvannsledninger Minstedimensjoner Minimumsfall/selvrensning Styrke og overdekning Rørledninger og rørdeler Mottakskontroll Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal overvannsledning Ledning i kurve Bend i grøft Trasè med stort fall Overvannskummer Avstand mellom kummer Rørgjennomføringer i betongkum Tetthetsprøving Sandfang/bekkeinntak A Andre krav TRANSPORTSYSTEM AVLØP FELLES Generelle bestemmelser sand- og steinfang Regnvannsoverløp Felles kommunalteknisk VA Norm Juni 2016

76 VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg A.1: Plan og lengdeprofil Vedlegg A.2: Utførelse av grøft Vedlegg A.3: Grøftesnitt 2 nivå Vedlegg A.4: Grøftesnitt 3 nivå Vedlegg A.5: Vannkum i veg Vedlegg A.6: Tilknytning i kum vannforsyning Vedlegg A.7: Nedgravd kum m spindelforlengere Vedlegg A.8 Kumskisser avløp Vedlegg A.9 Inspeksjonskum avløp Vedlegg A.10 Avløpskum normaltegning Vedlegg A.11 Prefabrikert pumpestasjon avløp Vedlegg A.12 Sandfangkum Vedlegg A.13 Sandfangsluk Vedlegg A.14 Bekkeinntak Vedlegg A.15 Prinsippskisse kumsett Vedlegg A.16 Plan, profil og snitt stikkrenne Vedlegg B.1: Retningslinjer for teknisk forprosjekt Vedlegg B.2: Innmåling og dokumentasjon Vedlegg B 2-B: Krav til innmåling i Klæbu kommune Vedlegg B.3: Eksempel på grunneieravtale Vedlegg B.4: Utforming av trykkøkningstasjoner Vedlegg B.5: Utforming av pumpestasjoner avløp Vedlegg B.6: Retningslinjer for overvannshåndtering Vedlegg fra Trondheim kommunes VA-norm-tegninger: TK-H 08 Vannkum i veg og gate, erstatter A5 TK-H 10 Avløpskum i veg og gate,, erstatter A10 TK-H 13 Prefabrikert pumpestasjon avløp-våtoppstilt, ny Felles kommunalteknisk VA Norm Juni 2016

77 1. Hjemmelsdokumenter (lover og forskrifter) Vann- og avløpsvirksomheten er underlagt en rekke lover og forskrifter som regulerer og påvirker planlegging, utførelse og drift av VA-anlegg. Nedenfor er de viktigste lover og forskrifter med betydning for VA opplistet. Det gjøres spesielt oppmerksom på at et VA-prosjekt skal vurderes av flere instanser i kommunen. Denne normen inneholder de tekniske krav kommunen har vedtatt for å sikre den tekniske kvalitet med hensyn til overordnet målsetting i planer og rutiner når kommunen skal eie, drive og vedlikeholde anlegget. Den vil også bli lagt til grunn for krav i forbindelse med utbyggingsavtaler i kommunen. Et VA-anlegg må foruten å tilfredsstille disse kravene også tilfredsstille kravene i Plan- og bygningsloven om godkjenning og kvalitetssikring. I den forbindelse skal planene også underlegges plan- og bygningsmyndighetenes saksbehandling. Generelle lovbestemmelser - Plan- og bygningsloven - Teknisk forskrift - Forskrift om byggesak - Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser Byggherreforskriften Vannforsyning - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) - Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg - Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) - Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-MAT) - Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven) Avløp - Forurensningsloven - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Annet - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 1. Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 6. Forurensning til vassdrag og det marine miljø fra skipsfart og andre aktiviteter - Kapittel 22. Mudring og dumping i sjø og vassdrag - Forskrift om utførelse av arbeid - Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter - Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) - Forskrifter fra arbeidstilsynet - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) - Forskrift om miljørettet helsevern Felles kommunalteknisk VA Norm Side 1 Juni 2016

78 - Kommunenes sentralforbunds forslag til anskaffelsesinstruks for kommuner og fylkeskommuner - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Kapittel 11. Kommunale vannog avløpsgebyrer - Lov om kulturminner ( 9: Tiltakshaver har undersøkelsesplikt i forhold til fornminner) - Veglov - Vegvesenets håndbok Vegbygging (utgitt av Statens Vegvesen) - Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Lokale bestemmelser Kommunalteknisk VA norm gjelder for alle VA anlegg dvs. både offentlige anlegg og anlegg som blir bygd ut av private aktører for deretter å bli overtatt av kommunen/va bedriften i samsvar med 18.1 i Plan og Bygningsloven (PBL). Det er med bakgrunn i eierrådigheten over egne anlegg kommunen/bedriften gir disse reglene for hvordan de kommunaltekniske anleggene skal utformes. Forutsetningen for kommunal overtakelse av VA, anlegg er at disse er bygget i samsvar med denne VA normen. Anlegget som ikke er bygget i samsvar med VA normen, kan nektes overtatt av kommunen. Ved utarbeidelse av VA normen er det lagt vekt på å sikre god kvalitet og varige løsninger ved val av ulike produkter. Grunnen til dette bla. annet også miljømessige hensyn. Lokale bestemmelser utfyller og kompletterer de sentrale bestemmelsene i VA normen. Dersom det er motstrid mellom disse, skal de lokale bestemmelsene brukes. For private anlegg tilknyttet eller som skal knyttes til kommunale anlegg, gjelder reglene i Standard Abonnentsvilkår (Administrative bestemmelser og Tekniske bestemmelser). VIRKEOMRÅDE: Normen gjelder ved planlegging, prosjektering og utbygging av nye VA-anlegg. Ved kommunal overtakelse av eksisterende VA-anlegg, skal disse tilfredsstille denne normen. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 2 Juni 2016

79 2. Funksjonskrav 2.0 Bærekraftige VA anlegg VA anleggene skal være bærekraftige 2.1 Prosjektdokumentasjon Dokumentasjonen skal være tilpasset oppgavens kompleksitet og størrelse slik at prosjektet belyser alle nødvendige tekniske detaljer og løsninger. Komplett dokumentasjon består av kvalitetssystem, teknisk beskrivelse, tegninger og orienterende dokumenter. Denne VA-normen klargjør krav til teknisk standard på anleggene som kommunen skal eie og overta for drift og vedlikehold, men vil så langt det er praktisk mulig også danne grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtaler og overfor private utbyggere. 2.2 Grøfter og ledningsutførelse Grøfter og ledningsanlegg skal planlegges og utføres slik at de tilfredsstiller gjeldende tetthetskrav i hele sin planlagte levetid. Materialbruk og utførelse skal være slik at det ikke fører til uakseptabel forringelse av kvaliteten på drikkevannet eller svikt i effektiv transport av drikkevann, avløpsvann og overvann. Produkter og materialer som benyttes i vann- og avløpsanlegg, skal ha slike egenskaper at bestemmelsene i plan- og bygningsloven og de tekniske kravene i forskriften tilfredsstilles Transportsystem - vannforsyning Anleggene skal bygges og drives slik at kravene i Drikkevannsforskriften tilfredsstilles og slik at vannverkets kunder får NOK vann, GODT vann og SIKKER forsyning. Ledningsnett, kummer og pumpestasjoner skal utføres slik at næringsmiddelet vann er helsemessig og bruksmessig forsvarlig og leveres til en rimelig kostnad. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav. Materialer som direkte eller indirekte kommer i kontakt med drikkevann, må ikke avgi stoffer til vannet i mengder som kan medføre helserisiko (oversikt over typegodkjent belegg, rørmaterialer m.v. i kontakt med drikkevann utgis av Folkehelsa). For å oppnå god driftssikkerhet i vannforsyningsanlegg anbefales det å bygge opp ledningsnettet av ringledninger der dette er praktisk og økonomisk mulig. I ringledninger unngås lommer med vann med særlig lang oppholdstid, dvs. at faren for svekket vannkvalitet reduseres. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 3 Juni 2016

80 2.4. Transportsystem spillvann/ avløp felles Ledningsnett og installasjoner skal utføres slik at Forurensningslovens krav og gjeldende utslippstillatelser kan oppfylles. Anleggene skal sikres lengst mulig levetid og det skal legges vekt på mulighet for kostnadseffektiv drift. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav Transportsystem - overvann Det skal sikres forsvarlig håndtering av overvann, enten dette gjøres ved lokale fordrøynings-/ infiltrasjonsløsninger eller ved bygging av tradisjonelle overvannsledninger. Ledningsnett og installasjoner skal utføres med samme kvalitet som spillvannsanleggene med henblikk på tetthet og funksjon. Anleggene skal sikres lengst mulig levetid og det skal legges vekt på kostnadseffektiv drift. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 4 Juni 2016

81 3. Prosjektdokumentasjon 3.0 Generelle bestemmelser Bygging av VA - anlegg er normalt søknadspliktig i henhold til Plan og bygningsloven og ansvarlige aktører skal godkjennes gjennom byggesaksforskriften. Anlegg som ikke er uført i henhold til kommunens VA - norm og godkjente planer, kan kommunen nekte å overta. Lokale bestemmelser Komplett prosjektdokumentasjon med tegninger, beskrivelse, kapasitetsberegninger skal sendes til VA ansvarlig i kommunen for gjennomsyn. VA ansvarlig er den som er fagansvarlig for vann og avløp i kommunen Ved utarbeiding av reguleringsplanar skal også teknisk forprosjekt utarbeides jfr. vedlegg B1. VA planen skal godkjennes før byggesaksbehandling. 3.1 Mengdeberegning Beskrivende mengdeberegning skal være i henhold til NS Målestokk Tegninger påføres valgt målestokk i tall og som skala. Målestokken skal være den samme for situasjon og lengdeprofil. Høydemålestokk skal være den samme for lengde- og tverrprofil. Veiledende målestokk: - Oversiktsplan 1:5000 eller 1: Situasjonsplan 1:1000 eller 1: Lengdeprofil - lengde 1:1000 eller 1: Lengdeprofil - høyde 1:200 eller 1:100 - Tverrprofil 1:200 eller 1:100 - Byggverk 1:100 og/eller 1: Kum 1:50 og/eller 1:20 - Grøftetverrsnitt 1:20 og/eller 1:10 - Detaljer 1:20 eller større Lokale bestemmelser Vannkummer 1: 20 Forankring av bend 1:20 Felles kommunalteknisk VA Norm Side 5 Juni 2016

82 3.3 Karttegn og tegnesymboler Karttegn og tegnesymboler skal være i henhold til NS Karttegn og tegnesymboler for rørledningsnett. 3.4 Tegningsformater Det benyttes standard formater. Digitale løsninger etter nærmere avtale. Bretting av kopier i henhold til NS Tekniske tegninger. Lokale bestemmelser Dette avsnittet gjelder prosjektdokumentasjon dvs. dokumentasjon underveis i et prosjekt. Når det gjelder sluttdokumentasjon blir det vist til vedlegg B2. Anbudstegninger og som bygd -tegninger leveres som PDF tegninger og eventuelt på papir etter avtale med VA ansvarlig. Autocad/Novapoint kompatible formater samt SOSI format skal kunne leveres etter avtale med VA ansvarlig). Det blir ellers henvist til vedlegg B2. For Klæbu kommune gjelder spesielt: Vedlegg B2 - B Innmåling av VA anlegg i Klæbu kommune. Vedlegg B2 gjelder så langt det passer og ikke er i konflikt med vedlegg B2-B. 3.5 Revisjoner Ved endringer av tegninger etter at disse er datert, signert og godkjent skal revisjon dokumenteres slik: - På tegning i revisjonsfelt over tittelfelt og med markering som lokaliserer endringen i tegningslisten. - Mottakskontroll av alle revisjoner skal dokumenteres. Lokale bestemmelser Det skal klart gå fram hva som er revidert. Ny tegning skal gis samme nummer som den gamle, bli merka med ny revisjonsindeks og dato for revisjon. Tegnings-, distribusjons- og revisjonsliste skal ligge vedlagt. Dersom revisjonen vurderes som vesentlig for utførelsen av anlegget må det søkes om ny teknisk plangodkjenning. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 6 Juni 2016

83 3.6 Krav til plandokumentasjon Både prosjektdokumenter og sluttdokumentasjonen skal inneholde: a) Tiltaksbeskrivelse som angir omfang av tiltaket. b) Oversiktsplan c) Situasjonsplan som viser: Bestående bygninger, eksisterende ledninger og kabelanlegg, inkl. luftstrekk. Det oppgis om opplysningene er hentet fra kart eller på annen måte. Planlagte anlegg vises med terrenginngrep, påførte rørtyper og dimensjoner, kummer, slukplasseringer etc. Prosjektet skal fremgå entydig, f.eks. ved utheving, i forhold til grunnlagsdokumentene. Nordpil og rutenett d) Gjeldende reguleringsplan og eiendomsoversikt e) Lengdeprofil som viser: Terrenghøyde Fjellprofil Kote topp vannledning i kummer Kote innvendig bunn avløps-/spillvannsledning i kummer Kote innvendig bunn overvannsledning i kummer Fallforhold Ledningstype Ledningsmaterialer og klasse Ledningsdimensjoner Ledningslengder, med kjeding Kumplassering Slukplassering Stikkledninger Kryssende/parallelle installasjoner i grunnen f) Erklæringer som kommunens VA-ansvarlig krever g) Tittelfelt som viser: Prosjektnavn Tegningstype Målestokk Revisjonsstatus Ansvarlig prosjekterende Tiltakshaver Felles kommunalteknisk VA Norm Side 7 Juni 2016

84 Lokale bestemmelser Ved utskifting og rehabilitering skal det stilles ytterligere krav til planmateriell/sluttdokumentasjon. Følgende forhold skal vises spesielt: Grense for rehabilitering/utskifting Rehabiliterte stikkledninger Eksisterende ledninger, kummer, m.m. som blir fjerna Eksisterende ledninger som blir satt ut av drift, men som ikke blir fjerna. Vedlagte standard tegning A1 Plan og lengdeprofil viser eksempel på utførelse. 3.7 Grøftetverrsnitt Skal vise geometrisk utforming av grøften, ledningenes innbyrdes plassering, krav til ledningsfundamentering, sidefylling, beskyttelseslag og tilbakefyllingsmasser. Lokale bestemmelser Utforming av grøfta skal generelt være i samsvar med vedlegg A2. For Midtre Gauldal kommune gjelder i tillegg; Grøfteutforming skal være i samsvar med vedlegg A3. For kommunene Klæbu, Oppdal, Rennebu og Selbu kommune gjelder i tillegg; Grøfteutforming skal være i samsvar med vedlegg A Kumtegninger Skal vise geometrisk utforming, plassering, ledningsføring i kum, rørgjennomføring i kumvegg, ledningsforankring, materialvalg, fundamentering, armaturplassering etc. 3.9 Krav til sluttdokumentasjon Før overtagelse for offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjon skal bestå av: Felles kommunalteknisk VA Norm Side 8 Juni 2016

85 ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført koordinatfestede innmålingsdata komplett KS- og HMS-dokumentasjon inkludert: dokumentasjon på utført rørinspeksjon, trykkprøving og desinfisering, der dette er påkrevd dokumentasjon på evt. avvik fra originalplanen. Jfr Tinglyste rettigheter Bankgarantier Ferdigattest Krav til innmåling: For alle nyanlegg (også utskifting av eksisterende ledninger) skal følgende punkter innmåles med X-, Y- og Z-koordinat: Kummer (topp senter kumlokk), gjelder også for eksisterende kummer når de berøres av anlegget Sluk (topp senter slukrist) Ledninger i kum (se målepunkter for kotehøyder på ledning) Retningsforandringer (knekkpunkter) i horisontalplanet og/eller vertikalplanet Overganger (mellom ulike rørtyper) Hver 10 meter for ledning lagt i kurve Krysningspunkt for eksisterende kommunale ledninger Gren og påkoblinger, gjelder også tilkopling av private ledninger utenfor kum i utbyggingsområder Endeavslutning av utlagte avløpsavstikkere, gjelder kun for utbyggingsområder Nedgravde hjelpekonstruksjoner (forankringer, avlastningsplater etc.) Inntak Utløp/utslipp Målepunkter for kotehøyder på ledning Trykkledninger: Utvendig topp rør Selvfallsledninger: Innvendig bunn rør Felles kommunalteknisk VA Norm Side 9 Juni 2016

86 Innmåling med båndmål: Avstand fra senter kumlokk til tilkoplingspunkter for private ledninger Koordinatfestede innmålingsdata og egenskapsdata for ledningsnett med tilhørende installasjoner (kummer, pumper, ventiler etc.) skal leveres på digital form i henhold til gjeldende SOSI-standard. Sluttdokumentasjonen skal være godkjent før overtagelse Lokale bestemmelser Generelt skal all innmåling og dokumentasjon av VA anlegg være i samsvar med vedlegg B 2 ( til enhver tid siste reviderte utgave): «Krav til innmåling og dokumentasjon av VA anlegg.» For Klæbu kommune gjelder også vedlegg B2-B, pkt Gravetilatelse Innhenting av gravetillatelse/melding gjelder iht. kommunens regelverk. Lokale bestemmelser Gravetillatelse skal innhentes ved graving i eller i nærheten av offentlig veg i samsvar med 32 og 57 i Vegloven eller i nærheten av offentlige installasjoner (VA anlegg, bygg etc) Gravetillatelse skal være i samsvar med retningslinjer for vegeier Beliggenhet/trasevalg Se kap Beliggenhet/trasevalg. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 10 Juni 2016

87 3.A Andre krav Lokale bestemmelser Erverv av grunn og rettigheter Tilgjenglighet for framtidig drift, vedlikehold og utskifting skal sikres ved valg av trase og utførelse av anlegg. Endelig trasevalg skal være avklart med grunneier og avtale underskrevet før anleggsarbeidet kan startes opp. Avtalen skal sikre varig tillatelse til å ha ledningen liggende og å kunne gjennomføre nødvendig vedlikehold. Avtalene skal tinglyses som hefte på eiendommene og vil følge med ved fradeling og salg. Nødvendig areal for høydebasseng og pumpestasjoner inkludert tilkomst/snuhammer for lastebil, skal stilles til disposisjon for kommunen. Videre skal arealet oppmåles og tildeles martrikkelnr. Pumpestasjoner og høydebasseng som skal overtas til offentlig vedlikehold, skal ha kjørbar tilkomst heilt fram til stasjonen. Det skal foreligge tinglyst vegrett. Framtidige nødvendige vedlikeholdsutgifter for kommunens bruk av vegen skal være avklart og oppgjort en gang for alle. Dette skal gå fram av tinglysingsdokumentet. For anlegg der det ligger både private og kommunale/offentlige ledninger, har kommunen rettene til utøvelse av nødvendig drift og vedlikehold samt full disposisjonsrett over grøfta. For nærmere utforming av grunneieravtale blir det vist til Vedlegg B3 Eksempel på Grunneieravtale Felles kommunalteknisk VA Norm Side 11 Juni 2016

88 4. Grøfter og ledningsutførelse 4.0 Generelle bestemmelser Generelt vises det til VA Miljøblad nr. 5 og 6. Dersom produsent av rør har gitt leggeanvisning som setter strengere krav enn VA - normen, skal produsentens anvisning følges. Lokale bestemmelse Grøfteutforming skal være i samsvar med pkt Videre skal det utarbeides kumskisser jfr vedlegg A8 og tegning A15; Prinsippskisse kumsett. Spesielt blir det påpekt minimum 150 mm avstand vertikalt mellom topp avløpsrør og bunn vannrør. Eventuelle avvik fra dette skal avklares med VA ansvarlig. I spesielle tilfeller der ledningen skal isoleres, skal utforming og omfang framgå av grøftesnitt og lengdeprofil. Der annen infrastruktur kommer i konflikt, skal disse framgå av plan og lengdeprofil. Det for øvrig også vist til VA Miljøblad nr 109 Frostsikring av VA ledninger og kummer. For Klæbu, Rennebu og Selbu gjelder; Ledningene skal legges frostfritt. Krav til overdekning skal beregnes. VA ansvarlig skal godkjenne utregningene. For Midtre Gauldal gjelder; Ledningene skal legges frostfritt. Krav til overdekning skal beregnes. Beregningene skal være dokumentert. For Oppdal gjelder; Ledningene skal legges frostfritt. 4.1 Fleksible rør - Krav til grøfteutførelse VA/Miljø-blad nr. 5, Grøfteutførelse fleksible rør og NS 3420 gjelder for grøfter med fleksible rør, dvs. rør av PVC-U, PE, PP, GRP og tynnveggede stålrør. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 12 Juni 2016

89 4.2 Stive rør - Krav til grøfteutførelse VA/Miljø-blad nr. 6, Grøfteutførelse stive rør og NS 3420 gjelder for grøfter med stive rør, dvs. betong og duktilt støpejern. 4.3 Krav til kompetanse for utførende personell Under henvisning til VA/Miljø-blad nr. 42, Krav til kompetanse for utførelse av VAledningsanlegg, kreves minst ADK-1 kompetanse eller tilsvarende av den som er bas i grøftelaget. Kravet gjelder både for den som er ansvarlig for opparbeiding av grøft, fundament og om-/gjenfylling og for den som legger ledningene. Lokale bestemmelser Det skal ikke utføres arbeid i grøfta uten at personell med ADK -1 kompetanse/sertifikat er til stede i grøfta. Krav til ansvarlig foretak gjelder også tiltak som ikke er søknadspliktig. 4.4 Beliggenhet/trasevalg Ledninger skal være tilgjengelige for nødvendig inspeksjon og kontroll, samt for oppgraving ved reparasjoner og tilknytninger. Det skal være betryggende avstand mellom ledning og byggverk, konstruksjon eller kabelanlegg. Minste avstand mellom byggverk/kabler og VA ledninger må være i samråd med alle berørte parter. Hovedledninger skal fortrinnsvis ligge i gate eller i gang/sykkelvei. Anlegget bør så fremt det er mulig ligge på offentlig grunn. Dersom hovedledninger blir liggende på privat grunn kreves tinglyst erklæring om vedlikehold, fornyelser, adkomst, etc. Det skal da etableres avtale for anleggsperioden og tinglyst erklæring for fremtidig adkomst. Se kap Beliggenhet/trasevalg (under Prosjektdokumentasjon). Lokale bestemmelser Hovedledningen skal i utgangspunktet ikke ligge nærmere hus eller andre konstruksjoner enn 4,0 meter målt horisontalt. Fundamentet til byggverket må vanligvis ligge lavere enn underkant VA-ledningen som ligger dypest. Dersom dette likevel er nødvendig med kortere avstand, skal beskrivelse med tegninger og utregninger være godkjent av VA ansvarlig i kommunen før arbeidet blir iverksatt/starta opp. Vannledninger større enn 300 mm skal behandles spesielt. Minsteavstand mellom VA-ledninger og kabler skal avklares med Felles kommunalteknisk VA Norm Side 13 Juni 2016

90 kabeletatene og i alle tilfelle være minst 1 meter horisontalt for grøfter inntil 2 meter leggedyp. Ved leggedybde større enn 2 meter målt vertikalt må avstanden økes. Hvor mye må avklares med VA ansvarlig. Minsteavstand (horisontalt) mellom fjernvarmeledning/gassledning og VA-ledninger må avklares med VA ansvarlig. Kryssing mellom ledningsanlegg og kabelanlegg skal skje over kortest mulig strekning. Ved kryssing mellom gassledning og andre lednings- og kabelanlegg skal nødvendige sikkerhetsanlegg dokumenteres. Det blir ellers vist til vedleggene A3 og A4 Tverrsnitt Grøft jfr pkt 3.7 og vedlegg A8 Kumskisser av avløpskummer 4.A Andre krav Felles kommunalteknisk VA Norm Side 14 Juni 2016

91 5. Transportsystem - vannforsyning 5.0 Generelle bestemmelser Hovedregelen er at vannledning skal være helt adskilt fra avløpskum. Dersom kommunens VA-ansvarlig tillater vannledning i avløpskum, skal vannledningssystem i kum være helt atskilt fra spillvann- og overvannsystem. Drenering av vannkummer er ikke tillatt til spillvannsførende ledning. Vannledninger skal kunne stenges ut, tømmes, fylles, luftes og rengjøres. Det er ønskelig at vannledninger skal utføres som ringledninger. Det skal normalt være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjonen opprettholdes Lokale bestemmelser Det blir ikke akseptert felleskummer for vann, avløp og overvannledninger. I boligområder bør kommunale og private ledninger prosjekteres slik at en unngår lav vannhastighet/lang oppholdstid med påfølgende sedimentering og forringing av vannkvaliteten i ledningen. Det skal legges metall peilebånd over vannledning. Dette gjelder for ledninger med diameter 50 mm og større. Dette gjelder for alle ledningsmaterialer. Peilebåndene føres inn i kummer og klamres til kumvegg. For kommunene Rennebu og Selbu går kravet til peilebånd ut. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 15 Juni 2016

92 5.1 Valg av ledningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, DT Valg av rørmateriell, skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontakt kommunens VA-ansvarlig for mer informasjon. Lokale bestemmelser For Klæbu, Oppdal, Rennebu og Selbu gjelder; Både ledninger av PVC materiale og PE materiale kan brukes i hele kommunen. Ved dårlige grunnforhold, borehull og for sjøledninger skal PE brukes For alle dimensjoner mindre enn 110 mm, skal PE brukes For Midtre Gauldal, gjelder som hovedregel; Ledninger av PE materiale skal brukes i hele kommunen. 5.2 Beregning av vannforbruk Vannforsyningsanleggene skal levere vann til vanlig forbruk og brannslokking. Beregning skal foretas etter NS-EN 805, Kap. 5.3 Vannbehov, tillegg A. 4, 5, 6 og Dimensjonering av vannledninger Dersom vannet får for lang oppholdstid i ledningsnett og høydebasseng, kan vannkvaliteten forringes. Volumet i vannledninger og basseng må derfor tilpasses variasjonene i det vanlige vannbehovet. Vannverk der det vanlige forbruket er lite, kan derfor ikke levere store mengder vann til brannslokking. I slike områder bør store og middels store sprinkleranlegg ha egen vannforsyning. Dimensjonering skal gjøres etter NS-EN 805, Kap. 8, Dimensjonering, tillegg A. 8, 9, 10, 11, 12 og 13. Lokale bestemmelser Ved dimensjonering av vannledninger vil ofte dimensjonerende vannmengde være fastsatt ut fra krav til uttak av slukkevann/sprinklervann. Ofte vil det kunne være kryssende interesser mellom brannvesen/eier av bygg og vannverkseier med hensyn til nødvendig kapasitet. Ved vurdering av nødvendig kapasitet til slukkevann/sprinklervann, skal kravene i Drikkevannsforskrifta gå foran kravene i Felles kommunalteknisk VA Norm Side 16 Juni 2016

93 teknisk forskrift til Plan og Bygningslova (TEK10). I forbindelse med at det skal utarbeide overordna VA plan for et område jfr. pkt. 3.0 i VA normen, skal kommunen fastsette nødvendig brannvannmengde. Viktige faktorer i denne vurderinga vil være avstand mellom byggene og om det er boligområde eller næringsområde. Alternative vannkilder for uttak av brannvann er og et viktig moment. Kommunen vil så langt som mulig gi informasjon om hvor mye vann som kan tas ut fra nettet ulike steder. Dersom utbygger trenger mer vann enn dette, må han selv gjennomføre nødvendige tiltak f.eks eget basseng med pumpe etc. Det blir ellers vist til VA miljøblad nr 82. Ved påkoplingspunktet mellom privat og offentlig nett skal det være minst 2 bar statisk trykk. 5.4 Minstedimensjon Minste dimensjon for offentlig ledning er normalt 100 mm, dersom det ikke er krav til brannvann. Minste dimensjon for offentlig ledning ved krav til brannvann er normalt 150 mm. Viser også til: Veiledning til teknisk forskrift til plan og bygningsloven 7.2 som setter veiledende krav til bl.a. vannforsyning til brannslokking Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5.5 Styrke og overdekning Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Ledningene skal ikke utsettes for undertrykk. Kommunale vannledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved legging av kommunal vannledning grunnere enn 1,5 m eller dypere enn 2,5 m må det innhentes tillatelse fra VA-ansvarlig i kommunen. Se forøvrig VA/Miljø-blad nr. 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16, avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Leggedypet er avhengig av frostdybden på det enkelte sted, se evt. lokale bestemmelser. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 17 Juni 2016

94 Lokale bestemmelser Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte rør skal avtales med VA ansvarlig i kommunen. Ved boring/gjennomtrekking og kryssing av veier og liknende, skal det brukes varerør. Generelt skal tekniske løsninger ved gravefrie alternativ (styrt boring m.v.), og rehabilitering av ledningsanlegg godkjennes av VA ansvarlig i kommunen. 5.6 Rørledninger Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 15, PTV. Kravspesifikasjon for betong trykkrør VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør Ovennevnte VA/Miljø-blad, bortsett fra nr. 15 og 16, omhandler både trykkrør og trykkløse rør. For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten, samt kravene til trykkrør, som gjelder for vannledninger. Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell. Lokale bestemmelser Krav til PE rør Ved bruk av PE-rør, skal faren for forurensing i grunnen vurderes. SDR verdi skal være 11 eller lavere. Sikkerhetsfaktor (designfaktor) skal være 1,6 med materialkvalitet PE 100. Ved bruk av PVC rør gjelder følgende: Dersom PVC-U blir brukt som ledningsmateriale skal SDR verdi være 21 eller lavere med design faktor 2.5 Felles kommunalteknisk VA Norm Side 18 Juni 2016

95 5.7 Mottakskontroll Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand. Lokale bestemmelser Både PVC og PE rør håndteres og legges etter produsentens leggeanvisninger og NS Ved langvarig lagring dvs. mer enn 3 måneder, skal rørene tildekkes. 5.8 Armatur Alle støpejernsdeler skal være i duktilt støpejern (GGG) etter NS-EN 545. Flenseforbindelser skal koples med bolter med smurt gjengeparti. Armatur og bolter skal minst tilfredsstille samme krav til levetid som rørene. Se forøvrig vedlegg A.1 Tiltrekkingsmoment for flenseskjøter. Lokale bestemmelser VA miljøblad nr. 1 skal danne utgangspunktet for utforming av ventilarrangement. Det skal brukes ventiler fra Ulefos, Hawle, AVK eller av tilsvarende kvalitet. Ventilene skal være høyrestengte. Som avstengningsventiler skal det brukes glattløps sluseventiler med kort byggelengde. Ventil T eller ventil kryss med serviceventil skal brukes jfr. tegning TK-H08. Vannkum i veg. Kummene skal tilrettelegges for pluggkjøring. Utforming av vannkummer skal avklares med VA ansvarlig i kommunen. Overflatebehandling av all armatur skal være i samsvar med GSK standard, både med hensyn til prosess og produkt. For dimensjoner større enn 300 mm, må valg av armatur avklares med VA ansvarlig. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 19 Juni 2016

96 5.9 Rørdeler Rørdeler skal minst tilfredsstille samme krav som rørene. Se VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 15 (PTV) og 16 (PT). Lokale bestemmelser Generelt skal oppbygging av rørdeler i kummen være i samsvar med VA miljøblad nr. 1. Endelig valg av oppbygging av kum og valg av rørdeler skal skje i samråd med VA ansvarlig i kommunen Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal vannledning Private stikkledninger tillates normalt ikke i kommunale VA-kummer. Unntak: tilknytning for sprinkleranlegg tilknytning til viktige hovedvannledninger I disse tilfellene skal avgrening foretas i kum. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning. Anboring på plastrør i spenn tillates ikke. Se også kommunens sanitærreglement. Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For anboring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til anboringspunkt. Lokale bestemmelser Tilknytning til nytt kommunalt nett skal skje i kummer. Mulig utforming er vist på standard A6. Ved flere enn 3 tilkoplinger skal det brukes manifold. Manifolden skal plasseres lavest mulig i kummen. Hver enkelt stikkledning skal ha stengekran med varig merking med gateadresse. Eventuelle tilkopling utenom kum skal godkjennes av VA ansvarlig i kommunen. Videre skal vann til forbruk og sprinkleranlegg gå i felles stikkledning. Ledningsanlegg innomhus fram til hovedsprinklerventil skal være av rustfritt materiale. (eks PE Felles kommunalteknisk VA Norm Side 20 Juni 2016

97 duktilt er ikke tillatt). Videre skal sprinkleranlegget være sikra med tilbakeslagsventil innomhus. Dersom egen ledning til sprinkleranlegget blir benytta etter avtale med VA ansvarlig, skal tilbakeslagsventil være montert ved tilkoplingspunktet til kommunal ledning. Klæbu kommune: Ansvarsforholdet mellom det private og det kommunale går ved tilkoblingsventil i manifold Forankring Avvinkling med bend tillates mellom kummer. Forankring skal dimensjoneres og måles inn etter kommunens anvisning. Se VA/Miljøblad nr 96 (Forankring av trykkledninger). Lokale bestemmelser Utforming av prefabrikerte kummer skal være i samsvar med VA miljøblad 112. Knekkpunkter på ledningsanlegg skal være tilstrekkelig forankra Ledning i kurve Som hovedregel skal vannledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom knekkpunkt. Etter avtale med kommunens VA-ansvarlige kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m. (x-y-z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50% av det produsenten angir som max Trasé med stort fall Hvis ledningstrasé har større fall enn 1:5 (200 ) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE, PP). Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire (husk at bruk av leire kan medføre økt korrosjonsfare på metalliske rør). Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning må avtales med kommunens VA-ansvarlig. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 21 Juni 2016

98 Lokale bestemmelser Grøftestengsel ved ledningsanlegg med fall større enn 1:5 skal vurderes. Eventuell bruk av grøftestengsel skal avklares med VA ansvarlig Vannverkskummer Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Se VA/Miljø-blad nr. 1, Kum med prefabrikkert bunn. Rørgjennomføringer skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1200 mm. For kummer som er beregnet på utspyling og/eller mottak av renseplugger, skal drensledningen dimensjoneres. Minste dimensjon er DN 150 mm. Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal ha drenering / være tilstrekkelig tett, slik at vann ikke står opp på armaturet. Lokale bestemmelser Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1600 mm. Det skal monteres justeringsring av betong med støttering av aluminium eller varmforsinka stål eller plast, høyde 10 cm for kummer plassert i vei. Det kan plasseres 2 justeringsringer med samla høyde inntil 30 cm inklusiv ramme Vannverkskummer skal plasseres på en slik måte at de lar seg drenere(kummen skal være tørr). Minstedimensjon på drensledning er 160 mm Dersom dette ikke lar seg gjøre, skal det ikke settes ned kummer. I stedet skal det brukes nedgravde løsninger eller tilsvarende dvs. at alle ledningene ligger nedgravde og slusene blir opererte via spindelforlengere jf. vedlegg A 7 Nedgravde kummer med spindelforlengere. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 22 Juni 2016

99 Alle endeledninger skal ha kum med brannuttak eller spyleledning. Videre skal det monteres lufteklokke/ventil hvis ledningen ligger med stigning mot endepunktet. Alle vannverkskummer skal og være tilrettelagt for pluggkjøring. Dersom kommunen krever etablering av vannmålerkum og reduksjonskum, må utforming avtales med VA ansvarlig. Det skal være minimum 200 mm grusmasse /pukk (underbygning) fra topplate og opp til underkant av asfaltdekke på kommunale veger. For fylkesveier og riksveier gjelder kravene til Statens Vegvesen. Alle brannkummer skal være merka med i samsvar med kommunalt regelverk. Klæbu, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu og Selbu kommune skal det brukes topplate med eksentrisk hull for 650 mm kumlokk/flyteramme. Kumlokkene skal ha slite/dempering. Kummer med større dybde enn 1,5 meter skal ha fastmontert stige. For Klæbu kommune gjelder i tillegg at kumlokkene skal være isolerte ved grunne kummer /fare for frost. VA ansvarlig avgjør når kummene skal isoleres. Videre skal kummene ha kommunal logo For Oppdal kommune gjelder spesielt det skal brukes nedgravde ventiler på alle endeledninger. Dersom ligger med stigning mot endepunktet, skal det likevel brukes vanlig kumløsning Avstand mellom kummer Avstand mellom vannkummer påvirkes av flere faktorer som slokkevannsuttak, høybrekk/lavbrekk, avgreninger og drift. Endelig avstand skal avtales med kommunens VAansvarlig. Lokale bestemmelser I boligområder/industriområder skal avstand mellom kummer med brannventil ikke være større enn 100 meter. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 23 Juni 2016

100 5.16 Brannventiler Brannventiler skal anbringes etter drøfting med kommunens VA-ansvarlig og utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 47, Brannventiler. Krav til materialer og utførelse. Lokale bestemmelser For Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu og Selbu gjelder følgende; Både bruk av brannventiler og hydranter er aktuelle løsninger. Valg av løsning blir gjort av VA ansvarlig i kommunen. Brannhydranter skal monteres på kum ved strategiske viktige punkter. Dette gjelder bl.a. ved skole, eldresenter, industribygg, sykehus og ellers der kommunen finner det formålstjenlig. Hydrantkummer skal ha diameter på minimum 1.2 meter, med topplate for 650 mm rundt lokk. Det skal normalt være montert brannventil i alle vassverkskummer som er drenerte. Hvorvidt det skal monteres stengeventil eller ikke, avklares med VA ansvarlig. For Klæbu kommune gjelder; Det skal normalt være montert brannventil i alle vannverkskummer som er drenerte. Det skal brukes brannventilsikring og beskyttelseslokk. Hvorvidt det skal monteres det skal monteres stengeventil eller ikke, avklares med VA ansvarlig Trykkprøving av trykkledninger Trykkprøving skal utføres i henhold til NS-EN 805. Metoden for utførelse av trykkprøving av trykkledninger etter NS-EN 805, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA/Miljø-blad nr. 25, UT. Trykkprøving av trykkledninger. Lokale bestemmelser Firma som skal utføre tetthetsprøving skal dokumentere formell og relevant kompetanse, samt videre oppgi referanser fra tilsvarende prosjekter. Tetthetsprøvinga skal gjennomføres av eksternt firma som er uavhengig utførende entreprenør. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 24 Juni 2016

101 5.18 Desinfeksjon Desinfeksjon av nyanlegg skal utføres i samarbeid med kommunens VA-ansvarlig og i henhold til VA/Miljø-blad nr. 39 UTV, Desinfeksjon av vannledning ved nyanlegg og NS-EN 805, kap. 12. Lokale bestemmelser Før desinfeksjon ved nyanlegg kan gjennomføres, skal ledningen være pluggkjørt. Anleggseier skal varsles minst 2 dager på forhånd og ha anledning til å være til stede når desinfeksjon skal utføres pkt Firma som skal utføre desinfeksjon skal dokumenterte formell og relevant kompetanse, samt oppgi referanser fra tilsvarende jobber. Desinfeksjonen skal gjennomføres av eksternt firma som er uavhengig utførende entreprenør Pumpestasjoner vann Kontakt kommunens VA-ansvarlig for anvisninger. Lokale bestemmelser For kommunene Midtre Gauldal og Rennebu gjelder i tillegg; Utforming av pumpestasjoner i vannforsyningen skal være i samsvar med vedlegg B4. VA-ansvarlig skal godkjenne endelig utforming av pumpestasjonen. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 25 Juni 2016

102 5.20 Ledninger under vann Ledninger under vann skal ha spesiell godkjennelse av kommunens VA-ansvarlig. Ledninger under vann skal legges og utføres i henhold til: VA/Miljø-blad nr. 44, UT Legging av undervannsledning og VA/Miljø-blad nr. 45, UT. Inntak under vann. Vedr. søknad om tillatelse til legging av undervannsledninger vises til VA/Miljøblad nr. 41 PT, VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Lokale bestemmelser Det skal normalt brukes speilsveisa PE ledning under vann. Andre løsninger f. eks. elektromuffer, skal godkjennes av VA ansvarlig. Avgreininger i sjø blir ikke godkjent Undervannsledninger skal påføres belastningslodd som tilsvarer 100 % luftfylling av ledningen. Valg av teknisk løsning må avklares med VA ansvarlig. Det blir og vist til VA-miljøblad nr 80. Senking av undervannsledning 5.21 Reparasjoner Reparasjoner skal foretas etter retningslinjene i VA/Miljø-blad nr. 8, Reparasjon av kommunal vannledning. Av hensyn til best mulig beskyttelse mot forurensning ved reparasjon skal rutinene i VA/Miljø-blad nr. 40 DTV, Rutiner ved reparasjoner etter brudd, følges. 5.A Andre krav Lokale bestemmelser Vanninstallasjoner skal utføres slik at tilbakestrømning av ureine væsker eller gasser ikke kan skje. Dette gjelder også for tilbakesug eller inntrenging av vann fra andre vasskilder. Aktuelle sikringsmetoder går fram av VA miljøblad nr 61 med følgende presisering: Væskekategori nr 5 kan sikres med AF(luftgap med overløp) eller BA (Kontrollerbar tilbakeslagssikring). Valg av metode skal godkjennes av VA ansvarlig. Om mulig skal ringledningssystem etableres. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 26 Juni 2016

103 6. Transportsystem - spillvann 6.0 Generelle bestemmelser Spillvannsledninger skal utformes med sikte på å unngå tilstopping. Det skal være tilrettelagt for høytrykksspyling/suging, rørinspeksjon og framtidig rehabilitering. Det skal normalt være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjonen opprettholdes. Lokale bestemmelser Nyanlegg og omlegginger av eksisterende anlegg skal bygges som separatsystem. Overvann skal ikke ledes inn på spillvannsystemet 6.1 Valg av ledningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, Valg av rørmateriell, skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontakt kommunens VA-ansvarlig for mer informasjon. Lokale bestemmelser I tabellen under er det gitt nærmere krav til materialkvalitet. Minimumskrav Materialer Sikkerhetsfaktor (Design faktor) C Maks. SDR Min. trykklasse /PN Ringstivhet Norsk Standard Farge på rør Selvfall PVC-U 2,5 - - SN 8 NS-EN 1401 PP - - SN 8 NS-EN 1852 PE 1,6 17,6 - SN 8 NS-EN Pumpe PVC-U 2, NS-EN 1456 rødbrun rødbrun Svart med rød stripe rød Felles kommunalteknisk VA Norm Side 27 Juni 2016

104 PE100 1, NS-EN PE100 1,6 13,6 10 NS-EN svart med rød stripe Svart med rød stripe Rørdeler selvfall PVC 34 NS-EN 1401 PP S 16 NS-EN 1852 Alle muffer skal ha integrert, fastsittende tetningsring. Rør og rørdeler skal i tillegg oppfylle de tekniske bestemmelsene i INSTA SBC 1401 eller INSTA SBC Dette skal være kontrollert gjennom tredjepartskontroll bestyrt av INSTA-CERT og produktene skal være merket med sertifiseringsmerket Nordic Poly Mark - eller tredjepartsverifisert til samme kvalitetsnivå. Rørdeler - selvfall Utenfor kummer benyttes rørdeler av PVC-U/PP/PE med samme krav til material og pakninger som ledningen. Rørdeler - pumpeledning Det må velges rørdeler med minst samme PN-verdi og som velges for rørene og samme krav til material og pakninger. Fortrinnsvis skal samme materiale som for ledning benyttes. Rørdeler skal minst tilfredsstille samme krav som rørene. Se VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 15 (PTV) og 16 (PTV). I område med mye trafikk, overdekking mer enn 2,5 meter eller diameter større enn 315 mm skal materialvalg avklares med VA ansvarlig i kommunen. Fleirlagsrør (multilayer- eller coex-rør) i samsvar med NS-EN blir ikke tillatt brukt. 6.2 Beregning av spillvannsmengder Anlegg som bygges for spillvann alene, bør dimensjoneres for største forventede tilrenning. Det bør legges inn rimelig sikkerhet for framtidig økning av spillvannsmengden. For virksomheter med særlig stort spillvannsavløp kan det settes en øvre grense for påslippet til offentlige avløpsanlegg, se bestemmelser om offentlige avløpsanlegg i Felles kommunalteknisk VA Norm Side 28 Juni 2016

105 forurensingsforskriften ( 15A). Dette innebærer at virksomheten må bygge basseng o. l. som jevner ut vannføringstopper over døgnet. Spillvannsmengder beregnes etter nærmere avtale med VA-ansvarlig i kommunen. Lokale bestemmelser Utrekning av personekvivalenter skal utføres i samsvar med Norsk Standard NS 9426 pkt Utregning av vannforbruk. Spillvannmengder skal regnes ut etter planlagt behov. Innlekking skal vurderes og tas med i utregningen. Det skal bruke følgende spesifikke vannmengder for beregning av spillvannsmengder i nye ledningsnett med separatsystem. Andre verdier kan avtales med VA-ansvarlig i kommunen: - husholdninger: 200 l/pe*d - innlekking: 100 l/pe*d 6.3 Dimensjonering av spillvannsledninger Ledningens kapasitet skal fastsettes i henhold til dimensjoneringskriterier oppgitt av kommunens VA-ansvarlig. Lokale bestemmelser Ved dimensjonering av spillvannsledninger skal det tas spesielt hensyn til framtidige spillvannsmengder og utbygging av hovednettet i området og sees i sammenheng med overordna kommunale planer for området jf. pkt. 3.0 i VA normen. Det blir og vist til pkt 5.3 Dimensjonering av vannledninger. 6.4 Minstedimensjoner Minste dimensjon for offentlig spillvannsledning skal som hovedregel være 150 mm. Lokale bestemmelser Minste dimensjoner er 160 mm. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 29 Juni 2016

106 6.5 Minimumsfall/selvrensning Ved fall mindre enn 10 skal det dokumenteres selvrensing via skjærkraft beregninger. Endeledninger skal vurderes spesielt i forbindelse med selvrensing. Det er viktig å ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig, og finnes i NS 3420, kapittel H3. Minimumsfall skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig. 6.6 Styrke og overdekning Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Kommunale ledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved stort leggedyp må ansvarlig prosjekterende kontakte leverandør for å avklare om ledningen har tilstrekkelig styrke. Se forøvrig VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Lokale bestemmelser Spillvannsledningen skal ligge frostfritt. Legging av kommunal avløpsledning dypere enn 3,0 meter krever godkjenning av VA ansvarlig i kommunen. Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte rør skal avtales med VA ansvarlig i kommunen. Ved boring/gjennomtrekking i kryssing av veier og liknende, skal det normalt brukes varerør. Generelt skal tekniske løsninger ved gravefrie alternativ (styrt boring m.v.), og rehabilitering av ledningsanlegg godkjennes av VA ansvarlig i kommunen. 6.7 Rørledninger og rørdeler Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale Felles kommunalteknisk VA Norm Side 30 Juni 2016

107 VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten samt kravene til trykkløse rør som gjelder for avløpsledninger (ved pumpeledninger, se trykkrør). Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell Lokale bestemmelser Det blir her vist til pkt 6.1. Spillvannsledningen skal legges og håndteres i samsvar med produsentens anvisninger. 6.8 Mottakskontroll Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand. Lokale bestemmelser Ved langvarig lagring dvs. mer enn 3 måneder, skal rørene tildekkes. 6.9 Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal spillvannsledning Private stikkledninger kobles normalt til kommunal spillvanns-/avløpsledning utenfor kum. For nyanlegg benyttes det grenrør, for øvrig benyttes boring (sadelgren, kort mufferør eller Polva). Der det finnes ledige og gode prefabrikerte renneløsninger i kum, kan VA-ansvarlig i kommunen tillate at disse blir brukt til tilknytning av stikkledninger. Avgrening skal utføres i kum for ledning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 31 Juni 2016

108 For boring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til påkoblingspunkt. Lokale bestemmelser Ved tilknytning av stikkledning må kjellergolv og/ eller vannstand i laveste monterte vannlås ligge minst 900 mm høyere enn innvendig topp hovedledning, målt ved avgreiningspunktet mellom stikkledning og hovedledning jfr vedlegg B1. Tilknytning skal også være i samsvar med kommunens Standard abonnementsvilkår for tilknytning til offentlig VA anlegg. Tilknytning på undervannsledning/ sjøledning er ikke tillatt For Rennebu gjelder spesielt ; Tilknytning til nytt offentlig nett skal skje i kummer. Avstikk med greinrør utenom kum skal godkjennes av VA ansvarlig i kommunen Ledning i kurve Som hovedregel skal spillvannsledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom kummene. Etter avtale med VA-ansvarlig kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m. (x-y-z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som max Bend i grøft Bend i grøft tillates ikke. Vinkelendring i forbindelse med kummer bestemmes av kommunens VA-ansvarlig. Lokale bestemmelser Bruk av bend mellom kummer bør unngås, bruk av bend inntil 15 skal avtales med VA ansvarlig. Bruk av bend større enn 15 tillates ikke. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 32 Juni 2016

109 6.12 Trasè med stort fall Hvis ledningstrasè har større fall enn 1:5 (200 promille) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE, PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire. Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning avgjøres av kommunens VA-ansvarlig. Lokale bestemmelser Grøftestengsel ved ledningsanlegg med fall større enn 1:5 skal vurderes. Eventuell bruk av grøftestengsel skal avklares med VA ansvarlig Avløpskummer Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. For de minste rørdimensjonene bør renner utføres i samme materiale som rørledningen (ved bruk av PVC-rør kan renner i PP aksepteres). Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal være tett. Bruk av minikummer avtales med kommunens VA-ansvarlig. Lokale bestemmelser For Midtre Gauldal, Oppdal kommune gjelder Det skal brukes minikummer med diameter minimum på 600 mm jfr. vedlegg A 9 Inspeksjonskum avløp. For Klæbu, Rennebu og Selbu gjelder Nedstigningskum skal normalt brukes i knekkpunkter og større forgreiningspunkter. Ved bruk av minikummer skal diameteren være minimum 600 mm jfr. vedlegg TK-H10 Avløpskum normaltegning. For rørdiameter større enn 300 mm eller kumdybder større enn 3,0 meter, skal utforming av kummen avklares med VA ansvarlig. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 33 Juni 2016

110 6.14 Avstand mellom kummer Max. avstand mellom avløpskummer er 80 m Lokale bestemmelser For kommunene Klæbu og Selbu gjelder; Maksimal avstand mellom spillvannskummer er 100 meter Rørgjennomføringer i betongkum Rørgjennomføring i betongkum gjøres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UT Rørgjennomføring i betongkum. Lokale bestemmelser Rørgjennomføring i betongkum skal utføres ved kjerneboring, med godkjent pakning Renovering av avløpskummer Renovering av avløpskummer gjøres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 2, UTA. Renovering av kum. Lokale bestemmelser Renoveringsløsning avklares med VA-ansvarlig Tetthetsprøving Tetthetsprøving av ledninger skal utføres i henhold til NS-EN Metoden for utførelse av tetthetsprøving av selvfallsledninger etter NS-EN 1610, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA-Miljø-blad nr 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tetthetsprøving av kummer utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 63, Tetthetsprøving av kum. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 34 Juni 2016

111 Lokale bestemmelser For Klæbu, Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal Trykkledninger(pumpeledninger) for spillvann samt kummer skal tetthetsprøves etter NS-EN 805, VA/Miljø-blad Nr. 25. Trykkprøving av trykkledninger. Trykkledninger skal være høytrykkspylt før prøving. For Selbu kommune gjelder spesielt Det kreves normalt ikke tetthetsprøving av spillvannsledninger og kummer. TVkontroll skal gjennomføres i henhold til kap. 3.9 og B1. Trykkledninger for spillvann skal trykkprøves med vann etter NS-EN 805, VAmiljøblad Nr Pumpestasjoner spillvann Kontakt kommunens VA-ansvarlig for anvisninger. Lokale bestemmelser Det blir generelt vist til tegning A11. Pumpestasjon avløp. For kommunene Klæbu, Midtre Gauldal og Rennebu gjelder i tillegg; Det skal brukes tørroppstilte pumper. Hvorvidt det skal brukes pumper med positivt trykk inn eller sugepumper, må avklares med VA ansvarlig. Videre skal utformingen være i samsvar med vedlegg B Ledninger under vann Ledninger under vann skal ha spesiell godkjennelse av kommunens VA-ansvarlig. Ledninger under vann skal legges og utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 44, Legging av undervannsledninger og VA/Miljø-blad nr. 46, Utløp under vann. Vedr. søknad om tillatelse til legging av undervannsledninger vises til VA/Miljøblad nr. 41, VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 35 Juni 2016

112 Lokale bestemmelser Alle spillvannsledninger skal ha 100 % vektbelastning. Det blir og vist til VAmiljøblad nr 80. Senking av undervannsledning Pumpeledning med lokale høydebrekk bør unngås Sand- og steinfang Sand- og steinfang skal etableres for oppsamling av sand og grus i ledningsnettet. Dette kreves hvor avløp går inn på pumpestasjon/trykk-kummer. I nye utbyggingsområder bør midlertidig steinfangskum etableres der det nye ledningsnettet knyttes til det eksisterende. Lokale bestemmelser For Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu og Selbu kommune går kravet til Steinfangskum ut For Klæbu kommune gjelder spesielt Der nye utbyggingsområder blir tilknytta eksisterende avløpsnett, skal steinfangkum vurderes etablert i samråd med VA ansvarlig Trykkavløp Trykkavløpssystem basert på kvernpumper skal dimensjoneres og utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 66. Lokale bestemmelser Bruk av trykkavløp kan være ei aktuell løsning. Eventuell bruk skal godkjennes av VA ansvarlig i kommunen. 6.A Andre krav Felles kommunalteknisk VA Norm Side 36 Juni 2016

113 7. Transportsystem - overvann 7.0 Generelle bestemmelser Overvann skal i størst mulig grad håndteres lokalt med kun begrenset tilførsel til overvannssystem. Det innebærer at alternative transportsystemer skal velges dersom forholdene ligger til rette for det. Alternative transportsystemer for overvann som bør vurderes: Infiltrasjon av overvann. Se VA/Miljøblad nr 92 - Overflateinfiltrasjon. Flomveier. Se VA/Miljøblad nr 93 - Åpne flomveier. Naturlig avrenning. Vassdrag/bekker. Avledning på bakken. På ledningssystemet skal det normalt være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjon opprettholdes. Lokale bestemmelser Bruk av vedlegg B 6 Retningslinjer for håndtering av overvann er retningsgivende for alt arbeid med overvann. 7.1 Valg av ledningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, Valg av rørmateriell, skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontakt kommunens VA-ansvarlig for mer informasjon. Lokale bestemmelser Aktuelle rørmaterialer er: Rørdiameter Aktuelt rørmateriale Dy = PVC-U, PP, PE Di = 300 Betong (Falsrør med IG-pakning eller tilsvarende) DV-rør av PP Felles kommunalteknisk VA Norm Side 37 Juni 2016

114 Ved sammenkobling av ulike dobbeltveggede rør skal koblingen tilfredsstille samme tetthetskrav som ledningen. Ved overgang fra innvendig dimensjonerte rør til utvendig dimensjonerte rør benyttes overgang til glatt rør. 7.2 Beregning av overvannsmengder Overvannsledninger/overvannsanlegg skal dimensjoneres etter nærmere avtale med VAansvarlig i kommunen. Utførelse i innløps- og utløpsarrangement i overvannsdammer beregnet for fordrøyning og flomdempning skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 70, Innløp- og utløpsarrangement ved overvannsdammer. Metoden for beregning av nødvendig volum for overvannsdammer med flomdempningsformål er vist i VA/Miljø-blad nr. 69, Overvannsdammer. Beregning av volum. Lokale bestemmelser Beregning av overvannsmengder skal gjøres i samsvar med vedlegg B- 6 Retningslinjer for overvannshåndtering 7.3 Dimensjonering av overvannsledninger Ledningens/anleggets kapasitet skal bestemmes i henhold til dimensjoneringskriterier oppgitt av kommunens VA-ansvarlig. I tillegg må en kartlegge og sikre en alternativ flomveg for overvannet når ledningenskapasitet ikke strekker til. Lokale bestemmelser Ved dimensjonering skal det tas spesielt hensyn til framtidig utnytting av areal og avrenningsforhold i området. Dette skal ivaretas ved at det blir utarbeidd en overordnet VA plan for hele utbyggingsområdet i samsvar med vedlegg B 1. Ledningsanleggene skal dimensjoneres i utgangspunktet for spissavrenning, mens avskjærende ledningssystem, overløp, fordrøyningsanlegg, infiltrasjonsanlegg og lignende skal dimensjoneres for volumavrenning. For nærmere beskrivelse av dimensjoneringsgrunnlag blir det vist til vedlegg B6 Retningslinjer for overvannshåndtering. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 38 Juni 2016

115 7.4 Minstedimensjoner Minste dimensjon for offentlig overvannsledning er normalt 150 mm. 7.5 Minimumsfall/selvrensning Overvannsledninger har som regel samme fall som spillvannsledningen i grøfta. Ved separat overvannsledning vurderes minimumfallet særskilt. Det er viktig å ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig, og finnes i NS 3420, kapittel H3. Minimumsfall skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig. Lokale bestemmelser Overvannledninger skal ikke legges med mindre fall enn 10 promille. I spesielle tilfeller der avvik fra minimumsfall ønskes, skal det dokumenteres at ledningen er selvrensende ved hjelp av skjærkraftberegninger 7.6 Styrke og overdekning Kommunale ledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved stort leggedyp må ansvarlig prosjekterende kontakte leverandør for å avklare om ledningen har tilstrekkelig styrke. Se forøvrig VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Lokale bestemmelser Overvannsledningen skal ligge frostfritt. Legging av kommunal overvannsledning dypere enn 3,0 meter krever godkjenning av VA ansvarlig i kommunen. Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte rør skal avtales med VA ansvarlig i kommunen. Ved boring/gjennomtrekking i kryssing av veier og liknende, skal det normalt brukes varerør. Generelt skal tekniske løsninger ved gravefrie alternativ (styrt boring m.v.), og rehabilitering av ledningsanlegg godkjennes av VA ansvarlig i kommunen. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 39 Juni 2016

116 7.7 Rørledninger og rørdeler Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale. VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale. VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale. VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale. VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør. VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør. For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten samt kravene til trykkløse rør som gjelder for overvannsledninger. Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell Lokale bestemmelser Ledning av betong materiale leveres med gjennomfarget grå farge. Ledning av PVC-U materiale leveres med gjennomfarget svart farge. Ledning av PE materiale leveres med gjennomfarget svart farge. Ledning av PP materiale leveres med svart farge. 7.8 Mottakskontroll Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand. Lokale bestemmelser Ved langvarig lagring dvs. mer enn 3 måneder, skal rørene tildekkes. 7.9 Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal overvannsledning Private stikkledninger kobles normalt til kommunal overvannsledning utenfor kum. For nyanlegg benyttes det grenrør, for øvrig benyttes boring. Der det finnes ledige og gode prefabrikerte renneløsninger i kum, kan VA-ansvarlig i kommunen tillate at disse blir brukt til tilknytning av stikkledninger. Avgrening skal utføres i kum for ledning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 33 UTA, Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 40 Juni 2016

117 Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X- og Y-koordinater. For boring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til påkoblingspunkt. Lokale bestemmelser Avløp fra alle sluk og drensledninger skal gå via sandfang før det koples til overvannsnettet. Det blir ellers vist til tegning A13 Sandfangsluk. For Rennebu gjelder spesielt; Tilknytning av stikkledninger til nytt offentlig nett skal skje i kummer. Avstikk med greinrør utenom kum skal godkjennes av VA ansvarlig i kommunen 7.10 Ledning i kurve Som hovedregel skal overvannsledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom kummene. Etter spesiell/nærmere avtale med VA-ansvarlig kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m. (x-y-z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som max Bend i grøft Bend i grøft tillates ikke. Vinkelendring i forbindelse med kummer bestemmes av kommunens VA-ansvarlig. Lokale bestemmelser Bruk av bend mellom kummer bør unngås, bruk av bend inntil 15 skal avtales med VA ansvarlig. Bruk av bend større enn 15 tillates ikke Trasè med stort fall Hvis ledningstrasè har større fall enn 1:5 (200 ) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE, PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 41 Juni 2016

118 Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning avgjøres av kommunens VA-ansvarlig. Lokale bestemmelser Grøftestengsel ved ledningsanlegg med fall større enn 1:5 skal vurderes. Eventuell bruk av grøftestengsel skal avklares med VA ansvarlig Overvannskummer Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. Renner skal utføres i samme materiale som rørledningen. (Ved bruk av PVC-rør kan renner i PP aksepteres). Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal være tett. Bruk av minikummer avtales med kommunens VA-ansvarlig. Lokale bestemmelser For Midtre Gauldal, Oppdal kommune gjelder Det skal brukes minikummer med diameter minimum på 600 mm. For Klæbu, Rennebu og Selbu gjelder Nedstigingskum, diameter minimum 1200 mm, skal normalt brukes i knekkpunkter og større forgreiningspunkt. Ved bruk av minikummer skal diameteren være minimum 600 mm. For rørdiameter større enn 600 mm eller kumdybder større enn 3,0 meter, skal utforming av kummen avklares med VA ansvarlig. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 42 Juni 2016

119 7.14 Avstand mellom kummer Max. avstand mellom overvannskummer er 80 m. Lokale bestemmelser For Klæbu og Selbu kommune gjelder; Maksimal avstand mellom overvannsskummer er 100 meter. Eventuelle avvik fra dette avklares med VA ansvarlig Rørgjennomføringer i betongkum Rørgjennomføring i betongkum skal gjøres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9 UT, Rørgjennomføring i betongkum. Lokale bestemmelser Rørgjennomføring i betongkum skal utføres ved kjerneboring, med godkjent pakning Tetthetsprøving Tetthetsprøving av ledninger skal utføres i henhold til NS-EN Metoden for utførelse av tetthetsprøving av selvfallsledninger etter NS-EN 1610, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA-Miljø-blad nr 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tetthetsprøving av kummer utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 63, UT, Tetthetsprøving av kum. Lokale bestemmelser Det kreves normalt ikke tetthetsprøving av overvannsledninger og kummer. TVkontroll skal gjennomføres i henhold til kap. 3.9 og B1. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 43 Juni 2016

120 7.17 Sandfang/bekkeinntak Før overflatevann ledes inn på kommunal ledning må det passere rist og sandfang. Der det er nødvendig å legge bekk i rør/kulvert skal bekkeinntak utformes med vekt på god hydraulisk vannføring og selvrensing av rist. Lokale bestemmelser Sandfangkummer skal normalt ha diameter 1000 mm og vanndybde minimum 900 mm. Hjelpesluk skal normalt ikke benyttes. Det blir ellers vist til standardtegningene A 12 Sandfangkum samt tegningene A14 Bekkeinntak og A16 Plan, profil og snitt stikkrenne. Bekkeinntak skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 64, Bekkeinntak med innløpskontroll. Dimensjonering og utforming. 7.A Andre krav Felles kommunalteknisk VA Norm Side 44 Juni 2016

121 8. Transportsystem avløp felles 8.0 Generelle bestemmelser Hvis det er teknisk/økonomisk mulig skal det anlegges separatsystem. 8.1 sand- og steinfang Sand- og steinfang skal etableres for oppsamling av sand og grus i ledningsnettet. Dette kreves hvor avløp går inn på pumpestasjon/trykk-kummer. I nye utbyggingsområder bør midlertidig steinfangskum etableres der det nye ledningsnettet knyttes til det eksisterende. 8.2 Regnvannsoverløp Regnvannsoverløp er en viktig del av avløpssystemet der nettet, eller deler av nettet er utført som fellessystem. Overløpets oppgave er å hindre overbelastning nedstrøms ledningsnettet under nedbør og snøsmelting. Valg og utforming av overløpet kan gjøres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 74. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 45 Juni 2016

122 "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\A1 Plan- og lengdeprofil.dwg - JoASt - Plottet: , 13:09:4 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG"

123 "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\A2 Grøftegraving.dwg - JoASt - Plottet: , 13:09:52 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG"

124 VL "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\A3.2 Normalgrøftesnitt.dwg - JoASt - Plottet: , 14:16:4 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG" OV SP

125 VL "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\A4.1 Normalgrøftesnitt.dwg - JoASt - Plottet: , 14:17:09 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG" OV SP

126 "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\A6 Tilkn. av stikkledninger i kum.dwg - JoASt - Plottet: , 13:18:27 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG, STIKKLEDNINGER VANN.PNG"

127 ... "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\ omgang.dwg - JoASt - Plottet: , 13:22:14 - LAYOUT = Layout10 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG"

128 SP2 (DN1000) OV2 (DN1000) Fra SP1 Fra OV1 Eks. Ø110 PVC Ø200 PVC Ø160 PVC Eks. Ø160 PVC Ø250 PVC Ø160 PVC Terses Terses "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\ omgang.dwg - JoASt - Plottet: , 13:23:15 - LAYOUT = Layout5 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG" Ø200 PVC Til SP3 Ø315 PVC Til OV3

129 "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\ omgang.dwg - JoASt - Plottet: , 13:24: - LAYOUT = A10 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG"

130 Dimensjoneringsforutsetninger: Pumpekapasitet = 1,0 Q Maks. tilrenning. Minimum pumpetid per start 3-5 minutter. Døgnfaktor ( personer) 1,6-2,0 Timefaktor ( personer) 1,7-2,5 Trykkstøtsberegning som simulerer strømbrudd skal utføres av pumpeleverandør. Ved behov skal trykkstøtshindrende tiltak installeres. Prefabrikkert overbygg, generelt for stasjoner: Byggemeldingstegninger må utarbeides Eksteriør tilpasses nærmiljø Isolert dør i farget aluminium med utskiftbar lås Takstoler eller sperrer basert på snølast og vindlast ihht NS x36 bindingsverk c/c-60 og 148 mm A-isolasjon i tak Liggende eller stående panel med utlekting 98X36 bindingsverk c/c-60 Innvendige plater Elitex eller tilsvarende Plateender mot gulv forsegles med silikonfuge Diffusjonssperre mot yttervegger "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\ omgang.dwg - JoASt - Plottet: , 13:26:22 - LAYOUT = Layout6 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG" Overbyggets innredning, generelt for alle typer stasjoner: Sertifisert kranbane i møne og travers, 800 kg EL talje 3 fas med stikkontakt på bakvegg, tilpasses aktuell vekt Sertifisert fallsikring med øyebolt monteres i tak over luker Dobbelstikk 16 A i overbygg Sprutsikkert LED-lys utvendig, i overbygg, mellomdekke, maskinrom og våtsump 1'' myk spyleslange med kobling lang nok til å spyle overløpskum Overtrykksventilasjon forriglet mot lysbryter Grunnventilasjon 2 luftvekslinger per time Forsert ventilasjon 10 luftvekslinger per time som startes med lysbryter Innblåsningsvifte med forvarming av luft. Batteri med filter Våtsump lufting med kullfilter Detaljerte tegninger over stasjon med røranlegg skal godkjennes av kommunen før levering. Tegninger for rørarrangangement skal utarbeides i hvert prosjekt. Overløpskum plasseres inntil 10 m fra stasjon. Terskel for overløp ved topp utvendig rør. Høyeste overløpsnivå tilsvarer maksimal vannstand i våtsump. Overløp leveres med anlegg for overvåking av høyt nivå og overløpsnivå. Alle demonterbare terskeler / rister / skjermer og tilhørende innfestninger i overløp utføres i aluminium. Lysåpning på rist 30mm. Skumskjerm festes til rist. Rist festes til sidevegg. TEGNFORKLARING Spillvann Pumpeledning Vannledning Gress Grus/Asfalt Trær/Busker Pumpeledningsmateriale Rørklasse PVC SDR21 PE 100 / 80 SDR11

131 Hvis sandfangkum i vei/kantstein, utføres denne med flatrist isteden for kuppelrist (GS) Hvis hjelpesluk i vei/kantstein, utføres denne med flat rist. "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\ omgang.dwg - JoASt - Plottet: , 13:27:58 - LAYOUT = Layout8 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG" MERK: VED UTFØRELSE I VEI BYTTES POST 1 MED FLATT RISTLOKK MERK: VED UTFØRELSE I VEI BYTTES POST 1 MED JUSTERBAR FLATRIST

132 "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\A13 Sandfang i veg og grøft.dwg - JoASt - Plottet: , 08:21:16 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG" min. 10 OV Ø200

133 Prinsippskisse innløp bekk m/vingemur Topp veg Rør min. 10 Vingemur Grøftebunn Min. 3000mm Sandfang Gjennomgående grøfteskråning Bekk Plastring mettet med magerbetong Prinsippskisse steinsatt utløp Bunn grøft/bekk 300 Min. 3000mm Skråskjæres Steinsetting min Ø300 fylt med magerbetong Vegoverflate Rør min. 10 Plan innløpskonstruksjon/bekkeinntak med sandfang og gitterrist Tilpasses Steinsatt med magerbetong sider og bunn 3m oppstrøms inntak. Sandfang Vingemur Plan utløp rørføring/nedføringsrenne. Ca 45 grader åpning. Tilpasses. Steinsetting min. Ø300 fylt med magerbetong sider og bunn til 3m medstrøms utslipp. Tilpasses grøftebunn 1 1 2D Tilpasses Bunn renne Topp ved skåret rør Skråskjært rør "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\ omgang.dwg - JoASt - Plottet: , 14:18:54 - LAYOUT = Layout9 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG" Vegskråning Skulder Topp veg Snitt innløpskonstruksjon/bekkeinntak med sandfang og gitterrist. Topp veg Vegskråning Grøftebunn Grøftebunn tilpasses på stedet og senkes ved vingemuren om nødvendig. Sandfang Vingemur Snitt nedføringsrenne / grøft 1m Min tilpasses 1:1 Min 1 1 2D Utløpskonstruksjon skal inkludere plastring nedstrøms i henhold til beskrivelse. 1:1 Steinsetting min. Ø300 fylt med magerbetong Fiberduk

134 Kumset 13: O13 - Betongkum med bunnrenner av plast Ø1000 S13 - Betongkum med bunnrenner av plast Ø SP200 PVC 11 VL225 PVC 11 S SP200 PVC VL225 PVC SP200 PVC OV400 BET O13 OV400 BET Ledige løp plugges Kumset 16: O16 - Betongkum med bunnrenner av plast Ø1000 S16 - Betongkum med bunnrenner av plast Ø SP200 PVC 11 VL225 PVC 11 S SP200 PVC VL225 PVC SP200 PVC OV500 BET O16 OV400 BET Ledige løp plugges "N:\515\49\ \BIM\VA_TI\Modell\Norm Gruppe SØR\\ omgang.dwg - JoASt - Plottet: , 14:19:48 - LAYOUT = Layout11 - RASTER = LOGO_NORCONSULT_SORT.JPG" Pos Pos Vannkum Flensmuffe for PVC DN225 POS-LISTE VANNKUM 17 Beskrivelse Ventilkryss med brannv. avstikk. Med forankring. Peilebånd, festes til vegg. Plast, stålkjerne Kjerneboringspakning for gjennomføring av rør i kumvegg Kjerneboringspakning for gjennomføring av rør i kumvegg Dreneringsrør, PVC Dimensjon 1600 DN200 3 Brannventil med nøkkeltopp. Stengbar type DN100 4 Blindflens DN200 8 Vannkum Flensmuffe for PVC POS-LISTE VANNKUM 17A Beskrivelse Kjerneboringspakning for gjennomføring av rør i kumvegg Kjerneboringspakning for gjennomføring av rør i kumvegg Dimensjon DN200 DN200/225 DN225 DN Antall Anmerkninger Med serviceventiler 7 Dreneringsrør, PVC Føres inn på OV500 BET 8 Ventil T-rør m/ forankring Peilebånd, festes til vegg. Plast, stålkjerne 1600 DN200/225 DN225 DN200 Prefabrikert forankringskloss i betong BxH 600x500mm 3 10 Miljølokk for brannventil 1 Antall For PVC 225 For PVC-rør Drens. I hht. VA-norm Anmerkninger Med serviceventiler Stengbar type For PVC DN225 For PVC-rør Drenering av vannkum VL225 PVC SP200 PVC V OV500 BET SP200 PVC DR. 200 PVC F VL225 PVC Ledige løp plugges 30 VL225 PVC V17A 45 F 5 VL225 PVC S17 11 O17 45 OV315 PVC Kumset 17: O17 - Elementkum i betong Ø1000 O17A - Elementkum i betong Ø1000 S17 - Betongkum med bunnrenner av plast Ø1000 V17 - Betongkum Ø1600 V17A - Betongkum Ø F SP200 PVC OV500 BET SP200 PVC VL225 PVC 11 O17A OV315 PVC OV315 PVC OV500 BET MERKNAD: NB! På trykkledning skal alle bend over 11 forankres ihht. kommunens VA-norm. NB! Bend på PVC-U rør bør være langbend.

135 10

136 Vedlegg B1 Forprosjekt VA Forprosjekt VA utarbeides i medhold av gjeldende kommuneplan og skal angi prinsipper for vannforsyning og avløpshåndtering inkludert overvann for regulert område. Forprosjekt VA skal foreligge før 1.gangs behandling av reguleringsplan. Sjekkliste Plankart Arealbehov og plassering av de viktigste elementene i VAsystemet Ledningstrase Topografi og grunnforhold Resipient Ev andre berørte grunneiere/grunnavtale Vannkilde Tilkobling til eksisterende ev nytt anlegg Godkjenning/avtale Mengdeberegning Bestemmelser for abonnenttilkobling Rekkefølgebestemmelser Avløpshåndtering Tilkobling til eksisterende ev nytt anlegg (spillvann og overvann) Godkjenning/avtale Mengdeberegning Bestemmelser for abonnenttilkobling Enkeltanlegg ev fellesanlegg Rekkefølgebestemmelser Transportsystemer Ledningstyper/dimensjoner Grøftesnitt/grøftedetaljer Avklare grensesnitt mellom kommunalt nett og privat nett/ledninger Lengdeprofil inkludert hvordan kravet til 900 mm overhøyde mellom laveste sluk og topp kommunal hovedledning skal holdes Kumdetaljer Brannvann Dimensjonering og plassering av brannvannuttak Avtale med brannvesenet Eierforhold Eier av VA-anlegget Drift og vedlikeholdsaktører Dersom kommunen antas å være framtidig aktør for hele eller deler av anlegget, skal utbyggingsavtale utarbeides og kommunens VA-norm legges til grunn for prosjektering av VA Utbyggingsavtale Utbyggingsavtale skal senest foreligge før igangsettingstillatelse gis (plb-lov 64)

137 Vedlegg B2 Klæbu kommune Oppdal kommune Selbu kommune Midtre Gauldal kommune Rennebu kommune Felles kommunal teknisk VA Norm Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg April 2016

138 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Generelt Anlegg som krever rapportering Praktisk informasjon Innhold i rapporten Tegninger Ledningsplan Lengdeprofil Kumskisser Digitale bilder Videorapporter Innmåling Ledninger Installasjoner Installasjoner med lokk Installasjoner uten lokk Objekttyper Koordinatsystem og krav til nøyaktighet Filformat og levering av data Kontrollrapporter Innmåling av private VA-anlegg Ledningsplan Ledningsplan Kumskisser Innmåling med koordinater Kontrollrapporter... 9 Vedlegg 1: Objekttyper Vedlegg 2: Symboler ledningsanlegg Vedlegg 3: Kontrollskjema for innmåling Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg Side 2

139 1 Innledning 1.1 Generelt Dette dokumentet gir oversikt over, og setter krav til innmåling og dokumentasjon som skal rapporteres til kommunen ved ferdigstillelse av VA-anlegg som skal overtas og driftes av kommunen. Med VA-anlegg menes vann- og avløpsledninger med tilhørende installasjoner, jfr. kapittel 3.9. Rapporteringen er kommunens viktigste grunnlag for utførelse av drift og vedlikehold på disse anleggene. Eventuelle krav til rørinspeksjon, tetthetsprøving og desinfisering omfattes ikke av dette dokumentet. Personell som skal utføre innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg må ha inngående kjennskap til dette dokumentet. Utfører er ansvarlig for at nødvendig opplæring blir gitt. 1.2 Anlegg som krever rapportering Det kreves rapportering for: Kommunale anlegg (anlegg som skal overtas av kommunen for drift og vedlikehold) Private anlegg (anlegg som ikke skal overtas av kommunen) For anlegg som kun omfatter private stikkledninger, leveres mindre omfattende sluttdokumentasjon i hht. Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Det kreves rapportering for alle nye anlegg. Ved driftstiltak skal det leveres sluttdokumentasjon når tiltaket medfører mer enn 10 meter ny eller renovert ledning. Det skal leveres separate rapporter for kommunale VA-anlegg og private VA-anlegg. 1.3 Praktisk informasjon All sluttdokumentasjon for ett anlegg samles i en rapport. Det skal leveres 1 sett av følgende: Leveres i papirformat: Trykkprøvingsrapporter Tetthetsprøvingsrapporter Dokumentasjon på desinfisering Kumskisser Leveres i digitalt format: Bilder Videorapporter Digitale innmålinger av VA-anlegg All digital informasjon skal samles på en CD, evt. en minnepinne. DVD/minnepinne må merkes slik at det går klart fram hvilket anlegg informasjonen gjelder. Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg Side 3

140 Anlegget overtas når all dokumentasjon i hht denne veilederen er levert og godkjent av kommunen. 2 Innhold i rapporten 2.1 Tegninger Det skal leveres Som bygget-tegninger av alle tegninger tilknyttet anlegget. Revisjon «Som bygget» skal tydelig framgå på tegningene, med tekst og dato. 2.2 Ledningsplan Ledningsplan skal leveres i målestokk 1:500 eller 1:1000. Planen skal vise eksisterende ledningsnett utenfor berørte traseer og «som bygget» ledningsnett, som inngår i plantegninger fra prosjekterende. Det skal framgå av ledningsplanen hvor drenering fra vannkummen er ført. Det vises også til normtegning A1. Alle berørte ledninger skal vises med fargekoder; Ledning Farge Symbol Vann Blå Trekkerør Gul Fjernvarmeledninger Lyseblå Spillvatn Grønn Spillvatn trykkledning Grønn Felles SP/OV Rød Overvann Svart Overløp Svart Drens Brun Tegninger skal leveres med fargekoding på eksisterende ledninger, som skal tegnes ut med tynn strek. Nytt anlegg/nye ledninger tegnes med tykkere fargestrek. Nedlagte hele rør som fortsatt ligger i bakken, skal vises med kryss på planen. Rør som fysisk er fjernet fra grøft eller knust/oppskåret gis påskrift «fjernet». 2.3 Lengdeprofil Lengdeprofil skal leveres i målestokk 1:1000/1:200 eller 1:500/1:100. Det vises også til normtegning A1. Følgende skal framgå av lengdeprofil: Ledningstype Ledningsdiameter angis som ytre eller indre diameter, avhengig av rørmaterialet Materialtype med angivelse av NS-EN for rørtype Rørkvaliteter som trykklasse. SDR-verdi, ringstivhet og tillatt overfylling for armerte betongrør Høyder Fall Grunnforhold Evt. isolerte strekninger Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg Side 4

141 Evt., utført bunnforsterkning Evt. strømningsavskjærende tiltak 2.4 Kumskisser Nummerering av kummene skal samsvare med nummerering i innlevert ledningsplan. Vannkummer Alle nye vannkummer skal vises med minimum systemskisse av innhold og diameter for stengeventiler og annet utstyr, se eksempel i normtegningene A5, A9 og A16. Skisse av vannkum kan også utarbeides i f.eks. VARDAK. Avløpskummer Alle nye avløpskummer og sandfangkummer skal skisseres med inn- og utløpsrør. I skissen skal fallretning, ledningstype, dimensjon og materiale angis, se eksempel i normtegning A10 og A11. Løp i kummen som ikke er i bruk, merkes «Plugges». 2.5 Digitale bilder VA-kummer skal fotograferes med digitalt kamera. Det skal tas bilde for minimum hver 50. meter, oftere dersom forholdene tilsier det. Bildene skal være orientert mot nord, dvs at opp på bildet peker mot nord. I tillegg skal det på bildene være en nord-indikator (noe fysisk som peker mot nord). Bend med forankring skal også fotograferes før gjenfylling av grøften. Senke kamera ned i kummen fotografering av anboring greinrør Bildene skal leveres digitalt, på *.jpg-format. Filene skal navngis med nummer i henhold til nummerering i kumskisser og ledningsplan. Dersom det tas flere bilder av samme installasjon, skal filene navngis med nummer pluss et løpenummer. Eksempel: VK1_a.jpg, VK1_b.jpg etc. 2.6 Videorapporter Det skal leveres videorapporter for innvendig inspeksjon av selvfallsledninger og utvendig inspeksjon av sjøledninger. Rapporten skal vedlegges tegning som tydelig angir hvilke strekninger de ulike filene omfatter. Filene navngis ved kumangivelser, som for eksempel SP16 SP17. 3 Innmåling VA-ledninger med tilhørende installasjoner skal koordinatfestes med X, Y og Z. I dette kapittelet er det gitt en detaljert beskrivelse for hva som skal måles, hvordan dette skal utføres, samt hvordan innmålingsdataene skal overleveres, slik at de enkelt kan importeres til kommunens programvare. Se for øvrig vedlegg 1 for oversikt over aktuelle objektkoder som skal benyttes ved innmålingen. 3.1 Ledninger Alle ledninger, inkludert stikkledninger, skal leveres som linjeobjekt i innmålingsdataene. Linjeobjekt skal være sammenhengende fra et installasjonspunkt til neste installasjonspunkt. Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg Side 5

142 Selvfallsledninger skal alltid måles i fallretning, slik at retningen på linjeobjektet stemmer med fallretningen på ledningen. Ledninger skal måles i alle knekkpunkt, dvs. alle vertikale/horisontale bend og knekk i skjøter. Ledninger som er lagt i kurve skal måles minst hver 10 meter. Alle overganger utenfor kum skal måles, for eksempel overgang fra en dimensjon til en annen, eller overgang fra et materiale til et annet. Dette gjelder også stikkledninger. Høyde skal måles som utvendig topp rør for trykkledninger (vannledninger, pumpeledninger og dykkerledninger). For selvfallsledninger skal høyde måles som innvendig bunn rør. Se figur 1. X,Y,Z X,Y,Z Trykkledning Selvfallsledning Figur 1. Måling av ledningshøyde. 3.2 Installasjoner Installasjoner skal leveres som punktobjekt i innmålingsdataene. Følgende installasjoner skal måles; Kum Pumpekum Reduksjonskum Sandfangskum Sluk/rist Forgrening (utenfor kum) Anboring Bakkekran stoppekran Stakeluke/punkt Overløp Hydrant Inntak (av råvatn) Olje-, feitt- og slamavskiller Septiktank Utslipp Bekkeinntak For følgende installasjoner skal byggets hjørner/bassengets yttergrenser måles inn og leveres som linjeobjekt eller flater: Renseanlegg Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg Side 6

143 Pumpestasjon Basseng 3.2 Installasjoner med lokk Alle installasjoner med lokk skal måles med X, Y og Z i senter topp lokk. I tillegg skal høyden måles på nederste punkt i senter av installasjonen. Denne høyden skal vises som attributt til punktobjektet. Figur 2 viser innmåling av en typisk avløpskum og en typisk vannkum. X, Y og Z Senter topp lokk X, Y og Z Senter topp Vannledning Z (attributt) Bunn renne Z (attributt) Bunn kum Avløpskum Vannkum Figur 2. Innmåling av avløpskum og vasskum (snitt). 3.3 Installasjoner uten lokk Installasjoner uten lokk, dvs. inntak, utslipp, forgrening, anboring og bakkekran, skal måles med X, Y og Z utvendig topp rør (se figur 1). Ved forgrening/anboring er det hovedledning som skal måles (se figur 3). X, Y og Z X, Y og Z Figur 3. Innmåling av forgrening og anboring (plan). Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg Side 7

144 3.4 Objekttyper Alle ledninger og installasjoner skal angis med objekttype i innmålingsdataene. Uavhengig av filformat, skal objekttypene i SOSI-standarden benyttes. Aktuelle objekttyper er listet i vedlegg 1. Viktig!: I tidligere versjoner av SOSI-standarden ble temakoder benyttet, dvs. en kum ble kalt temakode I dag heter objekttypen «Kum», og det er denne betegnelsen som nå skal brukes. 3.5 Koordinatsystem og krav til nøyaktighet Alle koordinater skal registreres i UTM EUREF89 Sone 32 med nøyaktighet på +/- 0,15 meter. Alle høyder skal vises som meter over havet med nøyaktighet på +/- 0,05 meter. 3.6 Filformat og levering av data I utgangspunktet skal SOSI-format benyttes. Bruk av annet filformat skal avklares med VAansvarlig i kommunen. SOSI-hode skal inneholde koordinatsystem og vertikalt datum. Det skal klart framgå for alle innmålingsdata om det er vannledningsnett, spillvannsnett eller overvann som er målt inn. 3.7 Kontrollrapporter Tetthetsprøving av vann- og avløpsledninger Skjema for utført tetthetsprøving (NS) legges ved rapporten Rørinspeksjon av avløpsledninger Rapport for utført rørinspeksjon (rapportskjema fra NORVAR-rapport) legges ved. Alle rapporter skal være signert og godkjent av kommunens VA-ansvarlig. Rørinspeksjonen skal leveres på f.eks. WinCan8 format, NORVAR rapport mal og bestå av: - Ett sett papirkopi (inkl. kart påmerket kontrollert strekning) - Prosjekt-filer på DVD Desinfeksjon av vannledning Rapport for utført desinfeksjon legges ved. Tetthetsprøving av kummer Rapport for utført tetthetsprøving av kummer legges ved, dersom dette er beskrevet i konkurransegrunnlag. Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg Side 8

145 4 Innmåling av private VA-anlegg 4.1 Ledningsplan Det leveres en ledningsplan i målestokk 1:1000. Planen skal vise eksisterende ledningsnett utenfor berørte traseer og «som bygget»- ledningsnett i nye/nedlagte traseer. Nedlagte traseer skal vises i planen. Alle berørte ledninger skal vises med fargekoder; Ledning Farge Symbol Vann Blå Spillvann Grønn Felles SP/OV Rød Overvann Svart Overløp Svart Drens Brun Det skal framgå tydelig hva som er eksisterende og hva som er nye ledninger. 4.2 Ledningsplan Skal vise ledningsegenskaper som: Ledningstype Ledningsdiameter (oppgis som ytre eller indre diameter avhengig av rørmaterialet) Trykklasse for rør Høyder 4.3 Kumskisser Vannkummer Alle nye vannkummer skal vises med minimum systemskisse av innhold. Avløpskummer Alle nye avløpskummer og sandfangskummer skal skisseres med inn- og utløpsrør. Minikummer skal avmerkes på planen. 4.4 Innmåling med koordinater Følgende punkter innmåles med X, Y og Z-koordinater: Kummer Tilknytningspunkt Større avgreininger utenfor kum Innmålte objekter leveres digitalt på SOSI-format. Dataene kan leveres på en CD eller sendes på e-post til kommunen. 4.5 Kontrollrapporter Tetthetsprøving av vann- og avløpsledninger Skjema for utført tetthetsprøving (NS) legges ved rapporten Rørinspeksjon av avløpsledninger Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg Side 9

146 Skjema for utført rørinspeksjon legges ved rapporten. Desinfeksjon av vannledning Skjema for utført desinfeksjon legges ved rapporten. Feilføringskontroll for avløpsledninger Rapport for utført feilføringskontroll på fastlagt skjema legges ved. Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg Side 10

147 Vedlegg 1 Kodeliste, objekttyper Koplingstyper Ledningsbruksområde Ledningstype Anboringspunkt vann ANB Vann VL Uspesifisert 1 Basseng BAS Overvann OV Tunnel 2 Bekkeinntak INB Spillvann SP Kanal 3 Bekkeinntak m/rist INR Avløp felles AF Vannledning 9 Brannventil BV Drens DR Trykkrør 10 Brannventil m/kumhydr BVC Gravitasjonsrør 11 Brannventil m/stengevt. BVB Drensrør 12 Brannventil ordinær BVA Kulvert 15 Driftsdata DVF Grøft 86 Kum KUM Gategutt GUT Gatesluk SLG Grenpunkt GRN Hydrofor HFO Hydrant HYD Inntak INT Kran KRN Lokk LOK Lufteventil LV Lufteventil manuell LVA Lufteventil automatisk LVB Lufteventil tillegsfunksj LVC Mengdemåler MM Oljeutskiller OIL Overløp OVL Pumpestasjon PST Påkoplingspunkt, avløp STK Reduksjon RED Renseanlegg RNS Rørbruddsventil RB Reduksjonsventil RV Reduksjonsvt u/omløp RVA Reduksjonsvt m/omløp RVB Sandfangskum SAN Septiktank SEP Slamavskiller SLA Sluk m/sandfang SLS Sluk SLU Spyleventil SP Stengeventil sluse SVA Stengeventil spjeld SVB Liggende slusevt. m/o SVC Motordrevet sluseventil SVD Motordrevet spjeldventil SVE Hydraulisk sluseventil SVF Hydraulisk spjeldventil SVG Soneventil SVH Sprinkleranlegg SPR Tank TNK Tilbakeslagsventil EV Trasepunkt TRS Trykkmåler TM Utviser UT Utviser m/blindflens UTA Utviser m/sluseventil UTB Utviser m/spjeldventil UTC Utslipp UTS Vannpost VP Ventilpunkt VPK

148 Vedlegg 2: Symbol for utstyr på ledningsnettet Utstyr Symbol Utstyr Symbol Ledning Mengdemåler Blindflens vertikal Trykkmåler Blindflens horisontal Reduksjonsventil Kum med brannventil Kran (stoppekran) Brannventil m/ stengeventil Lufteventil Stengeventil Ledningslokk Pumpe Utviser Overgang Utviser m/ stengeventil Terskel (overløp) Tilleggstabell for detaljert kumskisse for vann. Se også normtegning A18. Utstyr Symbol Utstyr Symbol Flenserør Flenset T-rør m/brannvent. avstikker Stengeventil Flensemuffe Flenset T-rør m/brannvent. avstikker og brannventil Stengeventil m/ blindflens Kombiarmatur m/brannventil Reduksjonsflens Ledning m/stoppekran Lufteventil

149 Vedlegg 3: Kontrollskjema for innmåling og dokumentasjon Skal fylles ut av utfører og leveres sammen med dokumentasjonen og kontrollerklæring. Kontrollskjema for innmåling og dokumentasjon Prosjektnavn Prosjekt Beskrivelse Adresse Postnr Poststed Eiendom/ byggested Gnr Bnr Festenr Seksjonsnr Foretak Utfører av innmåling og dok. Adresse Postnr Poststed Kontaktperson Telefon Mobil Følgende dokumentasjon foreligger (kryss av i venstre kolonne): Innmålingsdata Koordinatsys. Filformat Oversiktskart Målestokk Kumskisser Antall Innmåling og dok. Digitale bilder/video Som bygget tegn. Antall Antall Filformat Filformat Merknader (bruk evt. eget ark) Underskrift Innmåling og dokumentasjon er utført i henhold til: Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg. Eventuelle avvik fremgår av dette kontrollskjema. Dato Utførers underskrift Blokkbokstaver

150 Vedlegg 4 KUMSKJEMA (hjelpemiddel ved innmåling) KUM NR.. HVILKEN KUM.. STØRRELSE KUM.. NEDMÅL.. UTSTYR I KUM.. HVILKE RØR. DIM.. BILDE NR.. GPS. NR.. ANNMERKINGER KUMSKISSE

151

152 Innmåling av VA anlegg i Klæbu kommune Følgende objekt skal måles. - kummer - avgreininger - tilkoblingspunkter - krysningspunkt av eksisterende ledninger - ende på stikkledninger bakkekraner - nøkkelstenger - retningsforandringer både i horisontal og vertikalplanet - ledninger stakepunkt ledningsbrudd reparasjoner - dimensjonsendringer Liste er ikke utfyllende. Alle kritiske punkt skal innmåles. Følgende krav stilles til innmåling: - Kart og innmålinger skal samsvare. - Leveres i M 1:500 eller 1: Kartene skal vise anlegget slik det er utført. - Alle innmålinger skal måles i euref 89 koordinater for x-y z. høydegrunnlag NN Målingene leveres i digital form på SOSI filer - Alle ledninger skal leveres som linjeobjekt i innmålingsdataene. - VL - blå SP - grønn OV - svart. Trekkrør - gul. Fjernvarmeledninger - lyseblå - Pumpeledninger markeres med piler i pumperetning. - Kummer måles på topp lokk med nedmål til bunn avløp og topp trykkledninger. - Ledninger inn og ut av kummer måles 1 m fra kumvegg. - Alle kummer skal være dokumentert med bilder av god kvalitet i JPG format og med nordretning opp eller ved markert nordpil. - Det skal fylles ut kumskjema for hver kum. - Ledningstrekk måles for hver 10. m. Ledningstrekk lagt i bue måles for hver 5.m. - Alle målinger skal være gjort i åpen grøft direkte på ledningene. - Alle målte punkter skal benevnes og nummereres likt i rapporter, tegninger og innmålingsfiler. Det skal ikke være rom for tolkningsfeil. Hele anleggsrapporten skal leveres samlet, med påskrift om hvilken jobb det gjelder. Rapporten leveres digitalt og i perm. Det skal kvitteres for mottak av anleggsrapporten. Kommunen beregner inntil 8 uker til kontroll av anleggsrapporten avhengig av kompleksitet. Avvik fra denne instruksen skal avtales med VA ansvarlig i kommunen. Rev: Ansv. BB

153 VA Norm - Eksempel grunneieravtale Forslag til innhold i avtale Vedlegg B 3 AVTALE mellom Xxxxxxxxx Kommune/virksomhet Og Xxxxxxxxxxxxxxxxx Eier av g.nr. xx / b.nr. xx i xxxxxxx kommune Person nr. 11 siffer: 1. AVTALEN GJELDER Avtalen gjelder tillatelse og framtidig rett til vedlikehold for xxxxxxxxxxx til å legge kummer (vann og/eller avløp), ledninger for vann og/eller avløp, bygge høgdebasseng, pumpestasjon(vann og/eller avløp) og veganlegg i tilknytning til høgdebassenget og/eller pumpestasjon på g.nr. xx / b.nr. xx i xxxxxxxx kommune i samsvar med vilkår i denne avtalen og vedlagt kart som viser planlagt plassering. 2. LEDNINGSANLEGG Planlagt ledningstrase er vist på vedlagt kart. Eventuelle endringer av traseen skal taes opp med grunneier. I grøfta skal legges rør for vann og eller avløp. Samla grøftelengde over g.nr. xx / b.nr.xx er ca xxxxx meter. Kummer blir plassert slik de er vist på ledningsplanen og skal tilpasses terrengnivå. 3. VEGANLEGG OG PARKERING. Vegtrase er vist på vedlagt kart. Eventuelle endringer på vegtrasen skal taes opp med grunneier. Samlet veilengde over g.nr.xx / b.nr. xx er på ca xxxx meter. Bredde på ferdig vei 3,5 meter. Xxxx kommune/virkomhet lager parkering som vist på tegning for ca xx biler langs vei opp mot basseng/pumpestasjon. Som vederlag for dette skal grunneier ha avkjørsle til teig som vist på teigning, vei og parkering opp mot bom skal ha dekke av asfalt. Siv Ing Tobias Dahle

154 4. HØGDEBASSENG. Planlagt høgdebasseng er vist på vedlagt kart. Areal til høgdebassenget på g.nr.xx / b.nr.xx er ca xxxxx kvadratmeter. Bunn på høgdebassenget blir på kote??? og bassenget har et volum på ca??? m3. Diameter på bassenget blir??? meter. 5. PUMPESTASJON (vann og/eller avløp) Pumpestasjonen skal plasseres på g. nr xx b nr yy som vist på kart. Areal til pumpestasjonen på g.nr.xx / b.nr.xx er ca xxxxx kvadratmeter. For avløpspumpestasjoner gjelder spesielt at nødvendig tiltak for luktulemper skal iverksettes. 6.VEIRETT. Eier av g. nr. xx / b. nr. xx har bruks- og eiendomsrett til veien, også for framtidige tomter fraskilt fra hovedbruk. 7. FERDIGBEFARING Etter at anlegget er ferdig skal det holdes ferdigbefaring mellom grunneier og xxx kommune/virksomhet. Det skal føres protokoll fra befaringa. 8. ANDRE VILKÅR. Området der vei og høgdebasseng ligger skal fremdeles tilhøre grunneier. Grunneier kan ikke plante eller bygge nærmere midtlina av ledningstraseen enn 3 tre - meter uten at det blir gjort særskilt avtale med xxxx kommune /virksomhet om dette. Xxx kommune/virksomhet har rett til adkomst med tilhørende veiretter for seinere drift, vedlikehold og utbedring av ledningsnett, kummer og tekniske installasjoner. Om det i framtida blir behov for oppgraving av ledningsnettet skal dette skje i samråd med grunneier. Eksisterende installasjoner på eiendommen som gjerder, stikkrenner, avkjørsle og lignende som blir berørt av anleggsarbeidet skal settes i samme stand som før arbeidet starta. Xxx kommune/virksomhet har ansvaret for eventuell skade i forbindelse med anleggsarbeidet. Etter at arbeidet er ferdig skal området der anleggsarbeidet er uført planeres, tilordnes og såes til. Grunneigar skal ha all tømmer som blir felt på tomta kjørt til bolighuset sitt på xxxxxxxxxx. Når anlegget er ferdig skal xxx kommunen/virksomheten montere veibom på veien opp mot basseng, grunneier skal ha tilgang til nøkkel til bommen. Denne avtalen skal tinglyses på g.nr. xx / b.nr. xx. 2

155 8. ERSTATNING / OPPGJØR Det skal betales ulempeerstatning med kr xxpr. løpemeter grøft inklusive kummer, sum kr xxxx,- For vei i utmark betalast ulempeerstatning med kr xx pr. løpemeter, sum kr xxxxx,- og for parkeringsplass kr xxxx,- Tomt til høgdebasseng/pumpestasjon i utmark betales ulempeerstatning med kr xxxxxxx,- Ulempeerstatninga er ei engangsutbetaling for de vilkåra som omfattes av denne avtalen. Kr.xxxxxxx,- utbetales til grunneier som a konto seinest 30 dager etter at denne avtalen er underskrevet og prosjektet er byggegodkjend av xxxxx kommune. Endelig oppgjør finner sted etter oppmåling når anlegget er fullført. Denne avtalen er utarbeidet i 2 to originale eksemplarer, et til hver av partene. Sted xx.xx.2015 Sted xx.xx For xxxxxxxx kommune/ virksomhet For grunneier Namn Eigar av g.nr. xxx / b.nr. xxx 3

156 Vedlegg B4 Kommunalteknisk VA Norm KRAV TIL FUNKSJON OG UTFØRELSE FOR KOMMUNALE TRYKKØKNINGSANLEGG FOR DRIKKEVANN

157 Forord. Spesifikasjonene i denne beskrivelsen gjelder for trykkøkningsstasjoner med underdel i prefabrikkert GUP eller plass-støpt betong. Den delen som gjelder Automasjon og styring gjelder også for andre evt. plassbygde stasjoner. Det må stilles krav om at alt utstyr skal leveres av firma med nødvendig kompetanse og erfaring.

158 KRAV TIL FUNKSJON OG UTFØRING FOR KOMMUNALE TRYKKØKNINGSANLEGG FOR DRIKKEVANN. INNHOLD. SIDE 1. GENERELT. 1.1 Betingelser for kommunal overtakelse Hovedprinsipp for utførelse Kontroll og kvalitetssikring Rutiner ved igangkjøring, inntrimming og opplæring 2 2. KRAV TIL FUNKSJON OG KONSTRUKSJON. 2.1 Generelt Overbygg Installasjoner i overbygg Underdel Pumper Rør, rørdeler og ventiler Trykkstøt Elektro Automasjon Service og vedlikehold 19

159 1. Generelt. 1.1 Vilkår for kommunal overtakelse. Trykkøkningstasjoner som skal overtas til kommunalt vedlikehold skal ha kjørbar tilkomst helt fram til stasjonen. Det skal foreligge tinglyst rett til å ha trykkøkningsanlegget med tilhørende ledningsanlegg liggende på vedkommende eiendom. Kommunen må også ha rett til å foreta nødvendige reparasjoner og å drive vedlikehold i og rundt stasjonen Større anlegg som skal overtas til kommunalt vedlikehold skal godkjennes av Arbeidsmiljøutvalget, hovedverneombud, verneombud, driftsingeniør og prosjekteringsansvarlig ingeniør. Alle motorer/pumper og bevegelige deler skal forsynes med nødstopp/ sikkerhetsbryter, og skal være innkapslet slik at en unngår skader ved berøring. 1.2 Hovedprinsipper for utførelse. Trykkøkningsanleggets utforming er avhengig av de pumpetyper som blir valgt. Normalt skal sentrifugalpumper brukes. Normalt skal alle pumper være turtallsregulerte, med en frekvensomformer for hver pumpe. Utforming av pumpestasjonen innvendig skal gi nok plass til å utføre ettersyn og vedlikehold på en trygg og god måte og ivareta driftspersonellets helse og sikkerhet. I utforming av samlestokk inn og ut av pumper, samt annet røropplegg skal det tas hensyn til vannvei, utforming skal gjøres på en slik måte at en oppnår best mulig hydraulisk utforming med tanke levetiden til pumpene. Dette er også viktig i forhold til kavitasjon i røropplegget. Det vil normalt være pumpeleverandøren som står for utforming og produksjon av samlestokk. Ved utforming av samlestokk på sugeside skal man spesielt være oppmerksom på sugehastigheten. Normalt vil en trykkøkestasjon ha 2 pumper, i enkelte tilfeller der man for eksempel har behov for brannvann vil man kunne måtte bruke 3-4 pumper. Dette er noe som vil bli avgjort i hvert enkelt tilfelle. 1

160 1.3 Kontroll og kvalitetssikring. Leverandører av pumper, røropplegg, samt elektro- og automasjonsanlegg skal dokumentere og benytte godkjente systemer for kontroll og kvalitetetssikring i produksjonsprosessen iht. ISO standarder 9001 for kvalitet og for miljø. Det skal i god tid før produksjon av et anlegg utarbeides arrangements-/ arbeidstegninger for godkjenning av kommunen. 1.4 Rutiner ved igangkjøring, innjustering og opplæring. Før anlegget overleveres kommunen, skal det være igangkjørt og innjustert av leverandøren. Det skal i samarbeid med byggherren gjennomføres dokumenterbare tester av funksjon og kapasitet. Testene skal utføres som følger: o Testfase 1, medfører testing av signal mellom rekkeklemmer og nytt utstyr. o Testfase 2, medfører full I/O test og funksjonstest sammen med personale fra kommunen Videre skal overføring av driftssignal og alarmer til kommunen sitt SD anlegg være testet og godkjent. Det skal leveres 2 papir og 1 digitalt (PDF) eksemplar av komplett drifts- og vedlikeholdsinstruks, forfattet på norsk. I tillegg til komplett driftsinstruks skal det lages en kortversjon i 2 papir og 1 digitalt (PDF) eksemplar som bare inneholder de nødvendige funksjonene for den daglige drifta av anlegget (ettersyn av pumper etc.). Det skal i instruksen tas hensyn til helse, miljø og sikkerhet med fokus på operatørene som skal betjene anlegget. Det skal leveres komplett FDV dokumentasjon for alle komponenter som er brukt i anlegget. Dette innbefatter: prosjektskjema (med beskrivelse av anlegget samt tegninger), leverandøroversikt (med adresse, telefonnummer, type utstyr (modell, varenummer og antall)) og bruksanvisning på norsk/nordisk språk. Driftspersonell til kommunen skal gis opplæring i bruk av det leverte utstyr, feilsøkingsprosedyrer og utbedringer. Pumpe- og automatikkleverandør skal ha representant eller samarbeidsavtale med firma i regionen, dvs. Trøndelag, med ansvar for framtidig service. 2

161 2. Krav til funksjon og konstruksjon 2.1 Generelt Tegninger og beskrivelse for hele anlegget, inkludert overbygg, rørarrangement og pumpeutrustning skal godkjennes av kommunen før anlegget blir produsert. Det skal være innbyrdes samsvar mellom pumpekapasitet, antall pumper (min. 2), dimensjonerende vannmengde, trykkhøyde og hastighet i høytrykksledningen. Samlestokker og rørarrangement skal dimensjoneres for evt. trykkslag og undertrykk etter generelle regler for trykkbeholdere. Trykkøkestasjonen må utformes slik at det er lett tilgang til alle viktige deler. Opplegget må muliggjøre utskifting og reparasjon av pumper og motorer uten at annet utstyr må demonteres. Trykkøkestasjonen skal leveres med funksjonsgaranti. 2.2 Overbygg. Overbygg skal normalt utføres som isolert bindingsverk i tre. I enkelte tilfeller vil det kunne være aktuelt med plass-støpt anlegg der overbygg også er av betong/lettbetong (beskrivelse her er ikke tatt med). Standard størrelse 2,4 x 2,4m. Andre størrelser vil være aktuelle dersom man har spesielle behov i forhold til innredning/plassbehov eller antall pumper. Isolasjon 10cm med forhudningspapp (asfaltplater) og fuktsperre. Overbygg vil normalt være prefabrikkert hos pumpeleverandøren. Takvinkel: Standard ca. 34 o, andre takvinkler kan være aktuelle ved f.eks. lokal tilpasning. Taktekking: Shingel er standard, men andre typer kan brukes ved tilpasning til eksisterende bebyggelse. Senkede kledde rafter. Det skal monteres takrenner med nedløp. Takvann skal normalt infiltreres i grunnen. Kledning: Liggende dobbelt falset kledning eller annet ved tilpasning til eksisterende bebyggelse. Dør min. bxh = 0,9m x 2,10m: isolert og utført i tre eller aluminium. Det bør/skal velges en løsning som medfører at døren vender ut mot adkomstveien. Vandalsikkert utelys med skumringsrelé. Farge: Tømmer Mørk Engelskrød 5336-Y87R er standard farge, men andre farger kan brukes ved tilpasning til eksisterende bebyggelse. Standardfarge av dør, vindskier og hjørnebord er hvit. Endelig valg av farge avklares med kommunen. Innvendig vegg: lyse glatte våtromsplater av vannfast kryssfiner (baderomsplater). 3

162 2.3 Installasjoner i overbygg. Vekt under 50 kg ingen løfteutstyr er nødvendig Løfteutstyr: Vekt over 50 kg - sertifisert 500kg s travers med løpekatt (250kg s lettbane travers ved mindre pumper). Ved taljer på 500kg s løfteevne eller mer kan det alternativt brukes El.talje 1fas med 2 hastigheter og 1 skåret løftekjetting. Inspeksjonsluke i takhimling for travers. Belysning/stikkontakter: 1/2 stk. taklamper 2x36W med vanntett dekkglass IP 54 eller bedre. Jfr. forøvrig Arbeidstilsynets krav til arbeidslys. Det skal monteres stikkontakt for arbeidsstrøm 1stk 3faset 16A og 1stk dobbel 1faset 16A. Vanninntak: 32mm med kuleventil (mess.) over golv. 1 trykkreduksjon på inntak der trykk er over 60mVs. 6m 1 spyleslange med Unifighter 10C spylespiss kompl. med oppheng. Uttak på t-rør, før trykkreduksjon for måling av vanntrykk inn på stasjonen. Direkte vannvarmer 1-fas. 2kw. Rustfri servant med avløp. Det skal brukes 15mm Mannesmann rustfritt stål røropplegg. Ventilasjon: Alle trykkøkestasjonar skal ha ventilasjonsvifte og luftavfukter som effektivt fjerner kondens fra røyr og røyr opplegg under alle driftsforhold. Det skal være mulighet for å stille ønskelig luftfuktighet. Ved større anlegg skal luftavfukting være eget tema der man diskuterer løsninger. Oppvarming: Det skal monteres termostatstyrt ovn med effekt på min. 1000W. Det kan brukes veggmontert panelovn eller ribberørsovn montert på vegg. IP klasse skal tilpasses til våtrom. Man skal kunne oppnå en min. temp. på 8 o C. Diverse: Stor veggmontert papirkorg med lokk. Mølnlycke papirholder og såpedispenser. Skrivehylle på vegg hvit (stor). Kleknagg 2.4 Underdel. Kommunen vil normalt benytte underdel produsert i GUP til sine trykkøkestasjoner. Stasjonene skal utføres på en slik måte at alle nødvendige innløp/utløps arrangement som ventiler, fordeling, trykkreduksjoner plasseres i stasjonen (ikke i sumpen). Bunnen av stasjonen skal utformes slik at det er fall til en gulvsluk med vannlås og drenering til overvannssystem/terreng, der vann i forbindelse med renhold og evt. kondensvann kan bli ledet videre til drenering. Diameter på GUP underdel skal tilpasses det antall komponenter som skal plasseres slik at det er plass til å utføre vedlikehold på en god og sikker måte. Utforming av underdelen skal gjøres i nært samarbeid med kommunen sin driftsavdeling. Normalt vil driftsavdelingen utarbeide en skisse for hvordan man tenker seg rørføring etc. 4

163 Underdel av plass-støpt betong vil i noen tilfeller kunne være aktuelt. Her vil pumper normalt være montert på fundament som stikker opp over gulv. Som gulv/toppdekke kan det brukes rister av rustfritt stål/ galvanisert eller annet sklisikkert gulv. Gulv i bunn av underdel skal være lett å vedlikeholde og ha fall til sluk. Plassering av ventiler etc. vil være det samme som for en underdel produsert i GUP. Størrelse skal i størst mulig grad tilpasses prefabrikkerte overbygg f.eks. 2,4 x2,4m. Leverandør av GUP underdel skal kunne dokumentere: Godstykkelse i bunn og hver meter opp inkl. toppdekke. At underdelen er produsert etter beregningsprogram basert på tester gjort i samarbeid med Det Norske Veritas. Spesifikasjoner: Underdelen inkl. toppdekke skal være produsert i glassfiberarmert umettet polyester NS1545 med innvendig og utvendig topcoat. Underdelen skal ha utvendig frostisolering fra topp (inkl. under topplate) og 1,5m ned, innbakt i polyester med topcoat. Alle fester til rør/ventiler, gjennomgående bolter etc. skal bakes inn i vanntett polyester. Innfesting for forankring dvs. GUP krans eller bjelker skal bakes inn i vanntett polyester (tilpasset størrelsen på sumpen). Toppdekke skal være stivt og utformes/forsterkes slik at det tåler vekt og vibrasjon fra det antall pumper stasjonen er bygd for. Forsterking skal bakes inn i vanntett polyester og skal gjøres fra undersiden av toppdekke. Fundamentering av pumper skal gjøres som en rigg med felles festebrakett som skal kunne festes i toppdekke. Toppdekke skal ha et lite fall til renner langs yttervegger med drenering i hvert hjørne. Det skal være tilgang til underdelen gjennom luke i toppdekke. Luken skal være så stor at en kan heise opp og ned de komponentene som er monterte i underdelen. Luke skal være i sklisikker aluminium eller GUP med sikkerhetsrist. Svingbar stige i aluminium med opptrekkbar håndbøyle med feste i botn. Når pumpeledning er 110 mm eller større skal det monteres en vertikal eller horisontal renseplugg innføring i samme dimensjon som pumpeledning med 2 avtapning. Lampe plassert under toppdekke for belysning i underdel, Goliath 55W lysrør, sprut og støtsikkert. 5

164 2.5 Pumper: Pumpeutstyr, samt arbeid i forbindelse med montering, skal være i henhold til Arbeidsmiljøloven 17. Pumpene skal tilfredsstille følgende standarder: o Tillatte toleranser for pumpekapasitet, løftehøyde etc. DIN 1944-III/II (ISO 2548/ISO3555). o Flenser (plassering av hull): NS 153, PN 10/16 (sugeside/trykkside). Motorer for pumper skal ha kapslingsgrad >= IP 54. Pumper og motorer skal minimum leveres med utvendig beskyttelse som følger: o Ett strøk primer. o To strøk zinkromatmaling eller tilsvarende. o Innvendig beskyttelse iht. Leverandørens anbefalinger. o Sår som oppstår på behandlede metalloverflater under transport eller montasje, skal utbedres umiddelbart. Ved montering i nærheten av bebyggelse skal det velges en pumpetype som gir et maksimalt støynivå innvendig i stasjonen tilsvarende 80 db. Utvendig 35 db. Pumpene skal ha god nok kapasitet ved maksimalt vannforbruk og tilstrekkelig løftehøyde ved lavt forbruk, innenfor et frekvensområde på Hz. Det kan/bør vurderes å montere trykkreduksjonsventil på egen by-pass -ledning der trykkøkeanlegget pumper mot et høydebasseng. På bypass -ledningen (hovedledning) mellom høy- og lavtrykksone skal det monteres tilbakeslagsventil for evt. brannvann til høytrykksonen og som trykkstøtreduserende tiltak ved strømstans. Pumpene skal normalt ha en maksimal omdreining på 2900 o/min (synkront turtall). Et omdreiningstall på 1450 o/min skal brukes der det er spesielle krav til støy, etter avtale med VA ansvarlig i kommunen. Pumpene skal plasseres slik at det alltid er overtrykk på sugesiden i startøyeblikket. Trykket på sugesiden må aldri bli lavere enn fordampningstrykk (NPSH) til vannet. Formålet med dette er å unngå kavitasjon. Dette setter også krav til den tekniske utformingen til pumpene. Alle pumper skal leveres med temperaturvakt. Det skal monteres givere for registrering av trykk inn/ut og manometer på begge sider av pumpene. Givere og manometer skal ha en gradering som er tilpasset leveringsområdet. Det skal på sugesiden monterast trykksikringsventil/pressostat som stopper pumpene ved for lavt trykk. 6

165 Pumpene skal være turtallsregulerte med frekvensomformere for hver pumpe og skal leveres med normerte motorer. Ved valg av pumpetype/pumpeoppstilling skal en vektlegge adkomst for fremtidig vedlikehold. Skal flere pumper monteres i serie, må det sørges for at trykket inn på sugeside til pumpen ikke overstiger den grensen som pumpeleverandøren garanterer. Tettinger: Skal være av typen mekaniske akseltetninger. Reservedeler: Det må legges fram garanti om min.10 års reservedelsgaranti etter at produktet er gått ut av produksjon. Virkningsgrad: Leverandør må oppgi virkningsgrad i driftspunktet og spesifikt energibehov i kwh/m Rør, rørdeler og ventiler. Generelt: Alt røropplegg skal utføres i syrefast stål (SIS 2343) med følgende krav til godstykkelse: o Ø mindre eller lik 50mm t = 1,5mm o Ø65 100mm t = 2,0mm o Ø større enn 100mm t = 3,0mm Alle flenser leveres som løsflenser, DUO, ABM, delte-armerte PE flenser PN10/16 eller flenser med sveisekrage, der begge flensetypene leveres i syrefast stål med syrefaste bolter. Flensene bores etter NS 153, PN 10. Samlestokk og rørarrangement for øvrig skal dimensjoneres for trykkslag og undertrykk etter Generelle regler for trykkbeholdere (TBK1), utgitt av Den norske Trykkbeholder komité. I utforming av samlestokk inn og ut av pumper, samt annet røropplegg skal det tas hensyn til vannvei, utforming skal gjøres på en slik måte at man oppnår best mulig hydraulisk utforming med tanke på levetiden til pumpene. Dette er også viktig i forhold til kavitasjon i røropplegget. Det vil normalt være pumpeleverandøren som står for utforming og produksjon av samlestokk. Dette vil si at pumpeleverandør leverer komplett pumperigg med pumper, stengeventiler, tilbakeslagsventiler ferdig montert fra fabrikk). Det skal være tilstrekkelig med uttak på samlestokk for trykkgivere, utlufting etc. Alle deler skal prefabrikkeres i verksted. Sveiseprosedyrer: Sammenføyning av rørlengder kan skje på 2 måter: o Buttsveising o Påsveist krage av syrefast stål + løsflens. 7

166 Entreprenøren skal utarbeide sveiseprosedyrer i henhold til NS 288, og disse skal godkjennes av kommunen. Ved sveising av rustfrie og syrefaste rør med 3 mm godstykkelse eller større, skal det benyttes sveisemetode 141 (TIG). Valgt system skal sikre kontrollert og riktig bakgasstilførsel. Alle sveiser på rustfritt eller syrefast materiale skal syrevaskes og/eller renslipes med tilpasset slipeutstyr (utvendig + innvendig ved kragesveis). Alle sveisearbeider skal utføres av kvalifisert personell, som har gyldig godkjenning iht. NS-EN og nødvendige, gyldige sveisesertifikater. Alle sveiser skal beises. Sveiser skal normalt utføres for 10 % røntgenkontroll, som bekostes av entreprenør. Ved reparasjon av sveiser kan kommunen kreve hyppigere kontroller. Ved sammenføyning med krage + løsflens, skal det benyttes flenser, bolter eller andre. utstyrsløsninger som hindrer galvaniske spenninger mellom ulike metall. Alt røropplegg skal være forsvarlig klamret, avstivet og i stand til å oppta ekspansjon/ sammentrekning/ vibrasjoner uten at skader oppstår. Stag som brukes til avstivning skal ikke sveises direkte på røret, men festes på rørklammer eller flensebolter. Rør og bolter skal være i syrefast stål, SIS 2343/ AISI 316 (alt. galv. bolter). Ventiler: Som avstengningsventiler skal det brukes glattløps sluseventiler med kort byggelengde (ISO 5752 serie 14/DIN 3202 F4). Samtlige ventiler inne i bygg skal leveres med ratt. Ventilhus og overdel av ventiler skal være inn- og utvendig overflatebehandlet med epoxy. (NB! pga. fare for turbulens, spesielt på innløpssiden skal det ikke brukes dreiespjeld-ventiler som avstengningsventiler). Som tilbakeslagsventiler skal det brukes fjærbelastede klaffventiler. Ventilhus skal leveres som duktilt støpejern, overflatebehandlet med varmepåført pulverepoxy med gjennomsnittlig tykkelse µm. Klaff/spjeld skal leveres som bronselegering, aksel og fjær, skal være i rustfritt stål. Ved små dimensjoner (mindre enn DN 80, må materialvalg/løsning avklares med VA ansvarleg. Rør og ventiler skal ha samme nominelle diameter. Den skal være større eller lik det frie gjennomløpet til pumpene. Tappeventiler for lufting og avtapping av samlestokken, leveres som kuleventiler med ventilhus i syrefast stål. I evt. større anlegg skal samtlige ventiler være demonterbare. Dette medfører at et tilstrekkelig antall strekkfaste innbygningsstykker brukes. En løsning basert på spareflenser vil ikke være akseptabel. 8

167 Samlestokk: På samlestokken skal det monteres væskefylt manometer i rustfritt stål med utskiftbar gummimembran. Måleområdet til manometeret skal være tilpasset påregnet maks.- og min. trykk i hvert enkelt tilfelle. For innføring av renseplugg skal pumpeledningen ha avgreining m/stengeventil med samme innvendige diameter som pumpeledningen. Stengeventilen skal fortrinnsvis plasseres på selve samlestokken. Dermed vil den også fungere som hovedavstengning for tilbakestrømming fra pumpeledningen. Evt. innføringspunkt for renseplugg skal være på ledningen med hovedledningsdimensjon, på høytrykksiden. Det skal monteres stengeventil mellom innføringspunkt og pumper. Avgreiningen skal fortrinnsvis plasseres under dekkenivå, nedstrøms stengeventilen(e) til hver pumpeserie. Samlestokken må herfra ha tilnærmet samme dimensjon som pumpeledningen utenfor stasjonen for å oppnå effektiv rensing ved bruk av pluggen. Vannmengdemålere skal være elektromagnetiske. Disse skal plasseres på utløp fra pumperigg, fortrinnsvis over dekke i overbygning. 2.7 Trykkstøt. Ved valg av pumper og pumpeledning må det tas hensyn til det trykkstøtet som oppstår i pumpesystemet, spesielt ved pumpeutfall. I forbindelse med prosjektering og dimensjonering skal det gjennomføres trykkstøtberegninger. Det skal normalt brukes dataprogram (f.eks. WATHAM (SINTEF-NHL) eller tilsvarende) for utregning av trykkstøt i selve pumpeledningen. Spesielt skal størrelse på trykksvinginger ved ugunstigeste trykkstøttilfelle (strømstans, rask ventillukking etc.) regnes ut. Videre skal tiden fra pumpestopp til vannstrengen snur, beregnes. For å unngå slag i tilbakeslagsventilen, og skadelige trykkstøt i ledningen mellom pumpe og tilbakeslagsventilen, skal lukketiden for ventilen ikke være vesentlig lengre enn den beregnede tiden. Trykklasse til pumpeledningen skal være tilpasset påregnet maks./min. trykk. Dersom beregningene viser at det er nødvendig med ytterligere trykkstøtreduserende tiltak, skal man bruke trykktank som er forkomprimert for aktuelt trykk (skal ha røropplegg med stengekran og avtapping/ drensledning til sluk). Det skal legges fram dokumentasjon for tilfredsstillende virkning ved evt. pumpeutfall. 9

168 2.8 Elektro. Generelle krav. Autorisasjon: Installasjonsarbeidet skal utføres og anmeldes av autorisert installatør i forhold til krav fra det lokale energiverket. Alt utstyr som skal installeres i VA anlegg skal ha industrikvalitet. Alt utstyr som skal installeres i VA anlegg skal være CE merka. Direktiv, forskrifter og normer: De elektriske anleggene skal utføres i samsvar med følgende EU-direktiv: o 72/23 EEC (Lavspenningsdirektivet) o 89/336/EEC, 92/31/EC (EMC direktivet) o 89/392/EEC, 91/368EC, 93/44/EEC (Maskindirektivet) De elektriske anleggene skal utføres i samsvar med følgende forskrifter og normer: o FEL, Forskrift om Elektriske Lavspenningsanlegg o NEK 400, Norsk elektroteknisk norm, elektriske lavspenningsanlegg installasjoner o Forskrift om elektrisk utstyr o Forskrift om EMC for teleutstyr o NEK-EN Maskinsikkerhet Elektrisk utstyr i maskiner. o NEK-EN Lavspennings koblings- og kontrollanlegg. Del 1: Typeprøvede og delvis typeprøvede anlegg. o NEK EN Effektbrytere til industriinstallasjoner (instruert betjening) Merking: Det skal legges vekt på at merking i anlegget blir utført på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel/komponent som skal merkes. Merking av det elektriske anlegget skal være i samsvar med gjeldende forskrifter. Merking skal omfatte Merking av apparat for tele- og automatisering med skilt som angir: o Produsent, typebetegnelse, godkjenningsmerke for utstyr som er underlagt spesielle godkjenningskrav, produksjonsår og måned. o Informasjon om idriftsettelsesdato og opplysning om navn, adresse og telefonnummer for servicetjeneste. o Hovedmerking av fordelinger og sentraler. o Fargemerking av skinner og kabler i fordelinger. o Merking av alle kabler til/fra fordelinger for elkraft, med referanse til kursledning/kurssikring. o Merking av alle kabler til/fra fordelinger og sentraler for tele- og automatiseringsanlegg. o Merking av alle koblingsklemmer/rekkeklemmer/koblingsplinter i fordelere og sentraler (med listnr./plintnr. samt fortløpende nr.merking for rekkeklemmer/koblingsplinter). 10

169 o o o o o Merking av hoved- og stigekabler i begge ender og på hver side av brannskiller. Referansemerking til kursnr. for tilførselskabel ved stikkontakter og fast tilkoblet teknisk utstyr. Referansemerking til kursnr. for tilførselskabel ved stikkontakter og fast tilkoblet utstyr for tele- og automatisering (kfr. spesiell utarbeidet kodemerking for disse anlegg). Komponentmerking med referanse til kursnr. Merking av alle koblingsbokser og øvrige koblingspunkter for kursopplegg til stikkontakter, varmeanlegg og driftstekniske anlegg. Utførelse av merking. Merking av fordelinger og kabler for elkraftanlegg Fordelingene skal merkes i front med graverte merkeskilter som skrues fast. Merking av tavlefronter utføres i samsvar med. EN kapittel 5.1 Skinner/ledere merkes i samsvar med til krav fra det lokale energiverket. Komponenter i fordelingene skal merkes ifølge strømveisskjema der dette er laget. For de fordelinger der det bare foreligger enlinjeskjema skal installatør selv sørge for en formålstjenlig fortløpende merking. Det bør tilstrebes at sikringer, kontaktorer og brytere i samme kurs har samme tallkode. For signallamper, måleinstrumenter, betjeningsbrytere, stikkontakter og andre betjeningsorganer skal merking utføres i klartekst, (med eventuelt tillegg av komponentkode) på gravert merkeskilt festet med skruer eller gravert i omslutningsplate. Komponenter skal merkes som følger: o For prioriterte kurser: Gult skilt med svart skrift (gjelder både res. kraft og UPS) o For uprioriterte kurser: Hvitt skilt med svart skrift (bokstavhøyde 6 mm) For kabelmerking skal det brukes spesiell merkeholder som blir festet til kabelen. Teksting på merkeholderen kan utføres med fortrykte selvklebende merkeremser, eller merkekomponenter som blir skrudd på plass. For ledermerking av små ledningstverrsnitt kan brukes kabelendehylser med merkeholder og fortrykte merkekomponenter som blir skrudd på plass. For ledermerking av større ledningstverrsnitt kan brukes merkesystem som vist/gjelder for kabelmerking. For gjennomkobling av styre- og signalkabler mellom flere fordelinger eller koblingspunkter skal det benyttes samme klemmenr. for samme leder i alle koblingspunktene. De enkelte delkablene skal merkes med ekstra indeks i tillegg til kabelens ordinære kursnr. merking (kabelnr. 301, delkabel nr , osv.). Alle komponenter skal merkes i samsvar med kommunens system for nummerering av tekniske anlegg (tagnummersystem). Tagnr. blir tildelt av automasjonsentreprenør som oversender disse til hovudentreprenør som en del av den spesifikke tavledokumentasjonen (se avsnitt om automatisering og grenselinjer mellom entreprenører). Merking av hovedkomponenter utføres med graverte skilt (ca. 3 x 5 cm). Mindre komponenter og samtlige komponenter i tavler skal merkes med vannbestandig merkebånd. 11

170 Dokumentasjon / Verifikasjon: Det skal foreligge tilfredsstillende dokumentasjon for det elkrafttekniske anlegget. Verifikasjon skal utføres iht. NEK400 del 6. Dokumentasjon / verifikasjon skal minimum omfatte følgende: o Tavletegninger (layout). o Enlinjeskjema. o Komplette koblingskjema med alle koblingsdetaljer. o Kursfortegnelse. o I/O - lister for PLS. o Dimensjoneringsberegninger for mekaniske påkjenninger. o Utstyrsbeskrivelse/komponentlister. o Samsvarserklæring i henhold til FEL $12. o Brukerveiledning for betjeningsutstyr (norsk). o Betjeningsinstruks (norsk). o Sikkerhetsinstruks (norsk). o Kortslutningsberegninger. o Tekniske manualer for alt utstyr. o Utfylte og signerte testskjema som viser at alle funksjoner er testet og at alle vern er justert i henhold til kortslutningsberegningene. o Overgangsmotstand for jordelektrode. o Isolasjonsmotstand mot jord for hele anlegget. o Komplett liste over alle parameterinnstillinger for alt konfigurerbart utstyr. o Tegninger og lister leveres også elektronisk. Tekniske krav. Ved bruk av TN-S nettsystem skal det brukes jordfeilvarsling. Dette for å hindre at høy ohmig jordfeil og sammenkoblinger mellom N- og PE-leder skal bli stående over lengre tid. Jordfeilen skal varsles i driftskontrollsystem. For TT-nett forlanges egen jordelektrode med dokumentert overgangsmotstand til jord på maks 100 ohm. Det skal monteres hovedbryter med innebygd jordfeilrelé, justerbart opp til 500 ma. Det skal tilrettelegges for fjernavlesning av strømforbruk i stasjonene. Tavler: Tavle for strømforsyning/sikring skal monteres i skap i stasjonens overbygg. Som hovedregel skal det leveres felles skap og tavle for strømforsyning/vern og for automatikkutrustning for pumpeleveransen. Det skal avsettes plass for energimåler. Fordelingen skal tilfredsstille kravene i NEK-EN Form 2 eller bedre. Alt installert utstyr skal tilfredsstille kravene i NEK-EN Alle apparater og "komponenter" som benyttes i fordelinger skal være CE-merket. Tavleskap skal leveres med kapslingsgrad IP 54 eller bedre. Ved spesielt utsatte anlegg må skapet utstyres med friskluftsinnblåsing for å etablere overtrykk. Det skal vurderes om det er behov for ventilasjon av tavlene av hensyn til varme. Temperaturen i tavlene skal 12

171 ikke overstige maks anbefalt temperatur for installerte komponenter. Uansett tillates ikke at temperaturen i tavlene overstiger 28 ºC (målt i topp skap). I så fall skal automatisk ventilasjonsvifte i topp skap, samt innsugingsflipper med filter i skapets side inkluderes. Videre skal det om nødvendig monteres varmeelement i tavlene for å unngå eventuelle kondensproblem Skapdører skal jordes. Internforbindelser skal alltid ha samme tverrsnitt som utgående kurser, i grensetilfeller skal vern, kontaktorer etc. dimensjoneres opp. Det skal alltid brukes endehylser på alle fintrådete ledere. (PN, RK og tilsvarende). Skap skal være egnet for montasje frittstående på gulv eller på vegg. Da skapene normalt plasseres inntil vegg, skal alle deler og tilskruinger være tilgjengelig og kunne skiftes fra front. I frittstående skap på gulv skal det være montert nipler for innføring av kabler i topp på skap. Veggmonterte skap skal ha nipler montert i bunn av skap. Samtlige fordelinger som plasseres på gulv leveres med sokler med høyde 100mm, og med skilleplate mellom sokkel og skap. Skapet skal utføres med sidehengslete tette dører. En av dørene skal ha lomme for instruks. Skap med bredde over 900mm skal ha todelt dør. Det skal avsettes tilstrekkelig plass for at alle kabler/skinner inn og ut skal kunne omsluttes av tangamperemeter (strømmåling og lekkasjestrømsmåling). Det skal derfor legges til rette for romslig dimensjonerte og fornuftige arrangement. Det skal avsettes tilstrekkelig plass til et romslig kabelskritt for alle inn- og utgående kabler. Hvor det er angitt terminering av aluminiumsledere til lastbrytere / effektbrytere, skal det leveres og monteres godkjente klemmer for aluminiumskabler på lastbryteren / effektbryteren. Dokumentasjon som viser tiltrekningsmoment for klemmene skal medleveres. Installasjonsmessig fleksibilitet skal ivaretas slik at utstyr lett kan skiftes ut eller repareres. Løsninger skal være kostnadseffektive med hensyn til senere drift og vedlikehold. Alle nøytral skinne/forbindelser skal utføres med samme tverrsnitt som fase skinne/ forbindelser. Fordelingen skal ha en jevn lastfordeling på alle faser. Alle jerndeler skal være varmforsinket eller rustbeskyttet, grunnet og malt etter bearbeiding. I store gulvmonterte tavler skal det installeres lysarmatur med dørbryter i hvert tavlefelt. I hver fordeling monteres 1 stk. dobbel stikk m/jord. Alle effektbrytere, automatsikringer, kontaktorer, reléer, motorvern o.l. skal være av ens fabrikat. 13

172 Automatsikringer skal generelt ha C-karakteristikk, men hvor tilknyttet utstyr/kurslengder etc. tilsier det velges vern med tilpasset karakteristikk. Samtlige motorvern skal leveres med gjeninnkoblingssperre og innstilles etter motorens merkestrøm. Reléer skal ikke løse ut ved 105% driftsstrøm ved full last. Reléet skal løse ut etter 2 timer ved 120% driftsstrøm ved full last. Det skal ikke bores i metallkonstruksjoner /skapsider etter at komponenter er montert inn i fordelingene. Eventuelle etterborede hull skal utføres med bruk av støvsuger og støvsamlekopp for å hindre at metallspon legger seg på strømførende deler eller komponenter i fordelingen. Alle rekkeklemmer skal være for DIN-skinne- TS35 montasje. Ekstraklemmene skal merkes. Kostnader for dette innkalkuleres i de enkelte poster for fordelinger. For alle signaler som tilkobles PLS skal det benyttes knivskilleklemmer. Alle signaler sikres med rekkeklemmesikringer eller annen kortslutningsbeskyttelse. Alle ledige inn- og utganger kobles fra I/O-kort og frem til rekkeklemmer. Tavlen skal bygges opp i henhold til utarbeidet enlinjeskjema. Alle avvik fra dette skal godkjennes av byggherren før montasje. Feltmonterte komponenter og øvrig el. opplegg (unntatt pumper og frekvensomformere), skal ikke ha dårligere kapslingsgrad enn IP 65. For å kunne ivareta stasjonens automatikkfunksjoner og overføre alarmer ved nettutfall i min. 2 timer skal det normalt etableres nødstrømanlegg batteri backup (UPS) i stasjonen. Alt kursopplegg forutsettes lagt på kabelbroer, eller lagt som synlig anlegg på vegg. Kabelbroene skal installeres slik at det blir fri adkomst rundt samtlige installasjoner. Ved parallellføring av to eller flere kabler skal det brukes kabelbroer. Det benyttes PFSP kabler i anlegget. Det skal brukes kabler med skjerm fra automatikkskap til komponenter. Det skal monteres stikk for uttak av arbeidsstrøm, 1stk. trefas 16 A og 1stk. enfas 16 A. Startstrøm: Normalt skal det installeres frekvensomformere for myk start og stopp av pumper og eventuelt for reguleringsfunksjoner. Det skal installeres en frekvensomformer for hver pumpe. Frekvensomformerne skal leveres med følgende I/O: o Analog utgang for strømavlesning. o Analog inngang for frekvenspådrag (fra PLS) o Feil frekvensomformer o Overstrøm o Reset frekvensomformer o Start/stopp pumper 14

173 Jording og skjerming: Jording skal minimum installeres som følger: o Fundamentjord 3 parallelle KHF 25 mm 2 (legges under fundament for pumpesump). o Tverrforbindelse mellom fundamentjord og armering KHF 25 mm 2 o Jording, jordskinne og utjevningsforbindelse utføres iht. NEK400. Utjevningsforbindelser til rør utføres med min. 16 mm2 PN/RK og 8 mm messingbolter gjenget i rørflens. Alle kabelskjermer skal jordes i begge ender såfremt praktisk mulig. I TN-S nett og TT-nett skal frekvensomformere leveres med RFI-filter. Frekvensomformere plasseres i god avstand fra signalkabler, elektronisk utstyr etc. Dersom frekvensomformere plasseres i fordeling må det tas tilstrekkelig hensyn til varmeavgivelse og EMC. Dersom frekvensomformere monteres utenfor fordeling skal de leveres med kapslingsgrad IP 54 eller bedre. Frekvensomformer(e) skal plasseres så nær motor som praktisk mulig. Ved motorkabler over 4 m skal det vurderes å bruke 4 leder med separat skjerm. Type RCOP eller tilsvarende. Leverandørens monteringsanvisning skal følges. Det skal brukes revolverte og skjermede signalkabler til alle analoge signaler. Kabelskjerm skal jordes umiddelbart etter innføring i skap og komponenter. Hvis det er utstyr internt i skap som er skjermet skal kabelskjerm føres helt frem til dette utstyret, og skjerm termineres/jordes til kabinett. Skjerm i signalkabler termineres på følere, transmittere etc. som har metallisk forbindelse til ledende konstruksjoner. I koblingsbokser o.l. forbindes alle kabelskjermer. Valg av vern, selektivitet og kortslutning: Alle vern skal være selektive (termisk og elektromagnetisk) mot foranstående vern. Dette innebærer at vernstørrelse skal ha tilstrekkelig separasjon og justerbarhet slik at selektivitet kan oppnås. Alle VA anlegg skal ha 3 typer vern: o Grovvern (primærvern) Lynstrømavleder (type1/class1) o Mellomvern (sekundærvern) Overspenningsavleder (type 2/Class2) o Finvern (apparat/utstyrsvern) Avleder for utstyrsbeskyttelse (type3/class3) Det skal monteres kombinert selektivt overspenningsvern (gassavleder grovvern og varistor mellomvern) mellom fase-jord og eventuelt N-jord i TN-S systemer i fordeling. Overspenningsvernet skal gi signal til PLS. Overspenningsvernene skal utføres med termisk beskyttelse med indikator som viser om avlederen er defekt. Nødvendig foran sikringer (inklusive utløst varsel til driftskontrollanlegg) monteres iht. leverandørkrav. Følgende minimumskrav stilles for øvrig til avlederne: o Lynteststrøm 25KA (10/350s) 15

174 o Nettfølgestrøm 25KA o Restspenning ikke over 1500 V o Beskyttelsesnivå 1,5 kv o Slokkespenning ikke over 440 V Utstyr i anlegget skal installeres med tilstrekkelig merkestøtspenningsholdfasthet til å fungere ved aktuelle restspenninger. Ref. tabell 44B. NEK Det skal tilstrebes full selektivitet mellom alle vern i installasjonen. Delvis selektivitet må vurderes/ dokumenteres/merkes spesielt på de steder full kortslutningsselektivitet ikke er teknisk eller økonomisk forsvarlig. Som et minimum skal det være full selektivitet der det er størst sannsynlighet for at en kortslutning inntreffer, dvs. ved lastkilden og den siste delen av kabelen inn mot lastkilden, anslagsvis 20 % av kabellengden. Fordelingene skal dimensjoneres både for de termiske, elektriske og mekaniske påkjenninger denne kan bli utsatt for ved f.eks. kortslutning, jordslutning, overbelastning, osv. Alle effektbrytere/ vern skal leveres som justerbare iht. hovedstrømskjema / enlinjeskjema. Alle justerbare effektbrytere skal ha elektroniske vern, basert på true RMS Alle automatsikringer og effektbryteres koblingsevne/bryteevne skal tilfredsstille kravene i NEK EN Bryteevnen/koblingsevnen til vernet skal velges etter servicebryteevne Ics. For automatsikringer kan det tillates bruk av koordinert backup fra foranstående effektbrytere. Hvis denne metoden benyttes, skal dette spesielt angis i tilbuds- / anbudsbrevet. 2- og 4-polte brytere skal være med vern i alle faser inkl. nøytral. Nøytralvern % av innstilt fasestrøm. Alle automatsikringer, kontaktorer /vern for motorstartere skal være koordinert iht. NEK- EN Koordinasjon type Automasjon For de minste trykkøkningsstasjonene dvs. mindre enn 10 hus kan kravene til automasjon reduseres etter nærmere avtale. VA-anlegg som vert installert for kommunen skal tilpasses kommunens driftskontrollsystem med full overvåking og fjernstyringsmulighet. For å sikre en ensartet løsning og en best mulig kommunikasjon mellom lokale anlegg og det overordnede driftskontrollanlegget er det i tavletegningene satt krav til utstyrstyper, koblingsdetaljer etc. Programmering av PLS systemet utføres av entreprenør for automasjon og inngår ikke i kontrakt med hovedentreprenør. Samtlige styringer, forriglinger og logikk skal foregå i PLS. De aktuelle typene skal derfor avtales med VA ansvarlig i kommunen i hvert enkelt tilfelle. 16

175 Når det gjelder kommunikasjon skal det i alle anlegg legges til rette for bruk av fiber som kommunikasjonsløsning. Omfang av levering av komponenter skal avtales med VA ansvarlig i hvert enkelt tilfelle. Det stilles følgende krav til signaler som skal tilkobles PLS: Digitale inngangssignal: Signalnivå: Potensialfrie kontakter eller induktive givere. Dersom induktive givere tilkobles direkte til PLS skal de være beregnet for slik tilkobling. Ellers benyttes mellomrelé. Maksimum strøm ved "0": 1 ma. Maksimum spenning ved "0": 5 V DC. Digitale utgangssignal: Signalnivå: 24 V DC. Maksimum belastningsstrøm: 0,5 A. Alle induktive laster skal utstyres med friløpsdiode for å hindre strømpiker Analoge inngangssignal: Signalnivå: 4-20 ma. Belastningsmotstand: Signal skal kunne belastes med minimum 500 ohm ved 20 ma og 24 V DC. Analoge utganger Signalnivå: 4-20 ma. Maksimum belastningsmotstand: 500 ohm. Hvilke signaler som skal tilkobles PLS for databehandling i driftskontrollanlegget fremgår av I/O-lister. For alle signaler som tilkobles PLS skal det benyttes knivskilleklemmer. Alle signaler sikres med rekkeklemmesikringer eller annen kortslutningsbeskyttelse. Kommunen har i forbindelse med nytt driftskontrollanlegg laget den man kan kalle en standard trykkøkestasjon. Beskrivelsen av denne vil foreligge som en tagdatabase som viser det som er aktuelt å ha med i en trykkøkestasjon. Kommunen sine VA anlegg er tagget i henhold til Norsk vann (Norvar) sin rapport nr13. Norvar rapport nr.13 er fra 2007 erstattet med rapportene 152/2007 Veiledning for anskaffelse driftskontrollsystemer i VA sektoren, 153/2007 Norm for symboler i driftskontrollsystemer i VA sektoren, 154/2007 Norm for tagkoding i VA anlegg og 155/2007 Norm for merking og FDV dokumentasjon i VA sektoren. Disse rapportene er retningsgivende for arbeidet med tagging og merking av VA anlegg i kommunen. Alle komponenter skal merkes iht. ovenstående, dette gjelder og rør og ventiler slik at flow retning framgår tydelig. I forbindelse med arbeidet med nytt driftskontrollanlegg er det utarbeidet en enkel beskrivelse som gir retningslinjer for merking og tagging: Driftskontrollsystem for bygg og VA Prinsipper for merking/tagging???? kommune 17

176 Denne beskrivelse gjelder alle VA anlegg i kommunen. NB! Denne beskrivelse er kortfattet og viser kun prinsipp, komplett beskrivelse vil være å finne i Norsk vann sine rapporter. Som hovedregel vil kommunen levere komplett elektrotavle til nye prefabrikkerte trykkøkestasjoner, dvs. at elektrotavle vil bli levert av kommunen sin automasjonsleverandør. Normalt vil tavle bli bygget ferdig og sendt til leverandør av pumpestasjon og montert/ koblet på fabrikk. I spesielle tilfeller vil man få overbygg levert uten tavle, men med ferdig strekte kabler klar for montering inn i tavle. Lokal elektroinstallatør vil da sørge for montering og kobling av tavle. Grensesnitt vil være rekkeklemmer i tavle. Automasjonsentreprenør er ansvarlig for utarbeidelse av TDB (tag data base). Entreprisegrenser mot entreprenør for automasjon ved større anlegg, f.eks. behandlingsanlegg. Om ikke annet er avtalt vil hovedentreprenør levere komplett tavle for elkraft med unntak av automasjon. Automasjon herunder PLS, OP panel, instrumentering og avbruddsfri strømforsyning (UPS/batteri) vil bli bestilt og levert av kommunen eller automasjonsentreprenør. Hovedentreprenør sin tavlebygger vil få dette oversendt og vil montere dette inn i tavle. Entreprenør for driftskontrollanlegg/automasjon utfører all programmering av PLS, operatørpanel og skjermsystem. Kortslutnings og overbelastningssikring av signaler er hovedentreprenør sitt ansvar. Hver entreprenør er ansvarlig for å merke, teste og dokumentere sin del av installasjonen. Test av funksjoner der både PLS og maskinutstyr inngår er et felles ansvar og skal utføres av entreprenørene i fellesskap. Dokumentasjonsflyt mellom entreprenører Entreprenør for automasjon skal utarbeide generelle tavletegninger og I/O-lister for VAanlegg. Basert på opplysninger fra rådgiver vil det bli utarbeidet spesifikke skjema og lister for hvert enkelt anlegg. Hovedentreprenør sin tavlebygger benytter disse skjemaene og listene som arbeidstegninger og påfører eventuelle endringer med rødt og sender skjemaene til entreprenør for automasjon for utarbeidelse av as built dokumentasjon. 18

177 2.10 Service og vedlikehold. Leverandør av pumper/pumpestasjon skal ha eget servicetilbud med eget servicepersonell som kan rykke ut på kort varsel hvis nødvendig. Responstid skal oppgis. Leverandør skal dokumentere å ha et visst lager av nødvendige reservedeler slik at vanlige slitasjedeler som lager, tetninger, pumpehjul etc. kan leveres innen rimelig tid. I krisesituasjoner kan det også være behov for byttepumper evt. utleie av pumper. Det må legges fram garanti om min.10 års reservedelsgaranti etter at produktet er gått ut av produksjon (gjelder pumper). Leverandør av automasjon skal ha tilhold eller ha representant eller samarbeidsavtale med firma i herad/kommune eller omegn med tanke på framtidig service. 19

178 Vedlegg B5 Kommunalteknisk VA- norm KRAV TIL FUNKSJON OG UTFØRELSE FOR KOMMUNALE AVLØPSPUMPESTASJONER

179 Forord. Spesifikasjonene i denne beskrivelsen gjelder for prefabrikkerte avløpspumpestasjoner med GUP underdel. Den delen som gjelder Automasjon og styring gjeld og for andre evt. plassbygde stasjonar.

180 KRAV TIL FUNKSJON OG UTFØRELSE FOR KOMMUNALE AVLØPSPUMPESTASJONER INNHOLDSFORTEGNELSE. SIDE 1. GENERELT. 1.1 Betingelser for kommunal overtakelse Hovedprinsipp for utførelse Kontroll og kvalitetssikring Rutiner ved igangkjøring, inntrimming og opplæring 2 2. KRAV TIL FUNKSJON OG KONSTRUKSJON. 2.1 Generelt Overbygg Installasjoner i overbygg Pumper Pumpesump GUP Rør, rørdeler og ventiler Trykkstøt Elektro Automasjon Service/ vedlikehold 16

181 1. Generelt. 1.1 Betingelser for kommunal overtakelse. Avløpspumpestasjoner som skal overtas til kommunalt vedlikehold skal ha kjørbar adkomst helt fram til stasjonen. Unntak fra dette kan være små lokale stasjoner der dette ikke er praktisk mulig f.eks. i et byggefelt, men dette skal avtales i hvert enkelt tilfelle. Det skal foreligge tinglyst rett til å ha avløpspumpestasjonen med tilhørende ledningsanlegg liggende på vedkommende eiendom. Kommunen må også ha rett til å foreta nødvendige reparasjoner og å drive vedlikehold i og rundt stasjonen. Større anlegg som skal overtas til kommunalt vedlikehold, skal godkjennes av Arbeidsmiljøutvalgets hovedverneombud, verneombud, driftsingeniør og prosjekteringsansvarlig ingeniør. Alle motorer/pumper og bevegelige deler skal forsynes med nødstopp/sikkerhetsbryter, og skal være innkapslet slik at en unngår skader ved berøring. 1.2 Hovedprinsipp for utførelse. Pumpesumpen skal være utformet på en slik måte at en unngår problem med lukt og tilslamming i størst mulig grad. Normalt skal alle pumper ha turtallsregulering. Utforming av pumpestasjonen innvendig skal gi nok plass til å utføre ettersyn og vedlikehold på en trygg og god måte, og som ivaretar helse og sikkerhet til driftspersonellet. Alle pumpestasjoner med overbygg skal ha ventilasjon som gir overtrykk inne i stasjonen. I områder der lukt kan være et problem skal utlufting fra stasjonen forsynes med en form for rensing, f.eks. kullfilter. 1.3 Kontroll og kvalitetssikring. Leverandører av pumper, røropplegg, pumpesump, samt elektro og automasjonsanlegg skal dokumentere og benytte godkjente systemer for kontroll og kvalitetssikring i produksjonsprosessen iht. ISO standarder 9001 for kvalitet og for miljø. Det skal i god tid før produksjon av et anlegg utarbeides arrangements/arbeidstegninger for godkjenning av kommunen. 1

182 1.4 Rutiner ved igangkjøring, innjustering og opplæring. Før anlegget blir overlevert til kommunen, skal det være igangkjørt og innjustert av leverandøren. Det skal i samarbeid med byggherren gjennomføres dokumenterbare tester av funksjon og kapasitet. Testene skal utføres som følger: Testfase 1, innbærer testing av signal mellom rekkeklemmer og nytt utstyr. Testfase 2, innbærer full I/O test og funksjonstest sammen med kommunen. Videre skal overføring av driftssignaler og alarmer til kommunen sitt SD anlegg være testet og godkjent. Det skal leveres 3 eksemplar av komplett drifts- og vedlikeholdsinstruks, forfattet på norsk. I tillegg til komplett driftsinstruks skal det lages en kortversjon i tre eksemplar som inneholder kun nødvendige funksjoner for den daglige driften av anlegget (ettersyn av pumper etc.). Det skal i instruksen tas hensyn til Helse, miljø og sikkerhet med fokus på operatørene som skal betjene anlegget. Det skal leveres komplett FDV dokumentasjon for alle komponenter som er brukt i anlegget. Dette innbefatter: prosjektskjema (med beskrivelse av anlegget samt tegninger), leverandøroversikt (med adresse og telefonnummer, type utstyr med modell, varenummer og antall), bruksanvisning på norsk/nordisk språk. Kommunens driftspersonell skal gis opplæring i bruk av det leverte utstyr, feilsøkingsprosedyrer og utbedringer. Pumpe- og automatikkleverandør skal ha representant eller samarbeidsavtale med firma i regionen, med ansvar for framtidig service. 2. Krav til funksjon og konstruksjon 2.1 Generelt Tegninger og beskrivelse for hele anlegget, inkludert overbygg, rørarrangement og pumpeutrustning skal godkjennes av heradet/kommunen før anlegget blir produsert. Det skal være innbyrdes samsvar mellom pumpekapasitet, antall pumper (min 2), dimensjonerende vannmengde, trykkhøyde og hastighet i pumpeledningen. Samlestokker og rørarrangement skal dimensjoneres for evt. trykkslag og undertrykk etter generelle regler for trykkbeholdere. Pumpestasjonen må utformes slik at det er lett tilgang til alle viktige deler. Opplegget må muliggjøre utskifting og reparasjon av pumper og motorer uten at annet utstyr må demonteres. Pumpestasjonen skal leveres med funksjonsgaranti. 2

183 2.2 Overbygg. Overbygg skal utføres som isolert bindingsverk i tre Standard størrelse 2,4 x 2,4m. Andre størrelser vil være aktuelle hvis en har spesielle behov i forhold innredning/plassbehov eller størrelse på pumpesump. Isolasjon 10cm med forhudningspapp (asfaltplater) og fuktsperre. Takvinkel: Standard ca. 34 o, andre takvinkler kan være aktuelle ved f.eks. lokal tilpasning. Taktekking: Shingel er standard, men andre typer kan brukes ved tilpasning til eksisterende bebyggelse. Senkede kledde rafter. Det skal monteres takrenner med nedløp. Takvann skal normalt infiltreres i grunnen. Kledning: Liggende dobbelt falset kledning eller annet ved tilpasning til eksisterende bebyggelse. Dør min. bxh = 0,9m x 2,10m: isolert og utført i tre eller aluminium. Det bør velges en løsning som medfører at døren vender ut mot adkomstvegen. Vandalsikkert utelys med skumringsrelé. Farge: Tømmer 7010-Y51R er standard farge, men andre farger kan brukes ved tilpasning til eksisterende bebyggelse. Dør, vindskier og hjørnebord har normalt samme farge som vegger. Innvendig vegg: lyse, glatte våtromsplater av vannfast kryssfiner (baderomsplater). 2.3 Installasjoner i overbygg. Løfteutstyr: Sertifisert 500kg s travers med løpekatt (250kg s lettbane travers ved mindre pumper). Ved taljer på 500kg s løfteevne eller mer kan det alternativt brukes El.talje 1fas med 2 hastigheter og 1 skåret løftekjetting. Inspeksjonsluke i takhimling for travers. Belysning/stikkontakter: 2 stk. taklamper 2x36W med vanntett dekkglass IP 54 eller bedre. 1stk dobbel stikkontakt 16A. Vanninntak: 40mm med kuleventil (mess.) over gulv. 1 trykkreduksjon på inntak der trykk er over 60mVs. 1 tilbakestrømningsbeskyttelse NS EN 1717 væskekategori 4. 6m 1 spyleslange med Unifighter 10C spylespiss kompl. med oppheng. Uttak på t-rør, før trykkreduksjon for måling av vanntrykk inn på stasjonen. Direkte vannvarmer 1-fas. 2kw. Rustfri servant med avløp. Det skal brukes 15mm Mannesmann rustfritt stål røropplegg. Ventilasjon: Alle avløpspumpestasjoner med overbygg skal ha ventilasjon som gir overtrykk inne i stasjonen. I områder der lukt kan være et problem skal utlufting fra stasjonen forsynes med en form for rensing, f.eks. kullfilter. 3

184 Vifte skal utstyres med termostat som stopper viften når innetemperatur kommer under 2-5 o C. Diverse: Stor veggmontert papirkurv med lokk (stor). Mølnlycke papirholder og såpedispenser. Skrivehylle på vegg hvit (stor). Kleknagg 2.4 Pumper: Kommunen bruker til vanlig nedsenkbare pumper i sine avløpspumpestasjoner. Dette sammen med utforming av pumpesumpen mener vi gir den beste kombinasjonen for å hindre lukt og støy fra pumpestasjonene. Turtall: Alle pumper skal ha turtall på 1450o/min. I spesielle tilfeller ved stor løftehøyde kan det brukes pumper med 2900 omdr. (skal avtales i hvert enkelt tilfelle). Alarmfølere: høy temp. i stator vikling og lager, fukt/lekkasje i oljehus, statorhus og koblingshus. I anlegg der det blir brukt tørroppstilte pumper med norm motor og pumpehus skal det være følere for vibrasjon. Olje: Næringsmiddelgodkjent olje i motor. Kjølevæske: Pumper med internkjøling skal ha næringsmiddelgodkjent vann/glykol kjølevæske. Tilkobling: Som hovedregel skal det brukes frekvensomformere på alle pumper, unntak kan være i mindre anlegg der dette ikke er tjenlig. Det skal være sikkerhetsbryter på alle pumper (monteres mellom frekvensomformer og pumpe, lett tilgjengelig). Kabel fra pumpe skal være oljebestandig kabel, kobles i sikkerhetsbryter. Beskyttelse: Pumpen skal være epoxybelagt. Tetninger: Plugg-in akseltetning (patron) eller minimum dobbel akseltetning (ikke simmering). Pumpehjul: Herdet pumpehjul for maksimal slitestyrke. Type hjul avtales i hvert tilfelle. Mindre stasjoner på sidenett utstyres normalt med kvernhjul (tyggepumpe) for å redusere muligheten for tilstopping. Reservedeler: Det må legges fram garanti om min. 15 års reservedelsgaranti etter at produktet er gått ut av produksjon. Virkningsgrad: Leverandør må oppgi virkningsgrad i driftspunktet og spesifikt energibehov i kwh/m 3. Kapasiteten skal være slik at den gir selvrens i pumpeledningen, 0,8-1,2 m/s. 4

185 2.5 Pumpesump GUP Generelt: Pumpesumpen skal fundamenteres mot full oppdrift, etter leverandørens anvisning. Minste diameter vil normalt være Ø1600mm. Annet skal avtales i hvert enkelt tilfelle. Effektivt volum skal normalt dimensjoneres slik at ant. starter blir maks 6 pr. time. Leverandøren skal kunne dokumentere: o Pumpesumpens utforming og hydrauliske evne til å hindre sedimentering. o Godstykkelse i bunn og hver meter opp inkl. toppdekke. o At sump er produsert etter beregningsprogram basert på tester gjort i samarbeid med Det Norske Veritas. Spesifikasjoner: Sumpen inkl. toppdekke skal være produsert i glassfiberarmert umettet polyester NS1545 med innvendig og utvendig topcoat. Sumpen skal ha utvendig frostisolering fra topp (inkl. under topplate) og 1,5m ned, innbakt i polyester med topcoat. Gjennomgangsbolter skal innbakes i vanntett polyester. Innfesting dvs. GUP krans eller bjelker innbakt i polyester (tilpasset sumpens størrelse). Toppdekke skal være stivt og sklisikkert med fall til luker. Luker (2stk) skal være i sklisikker aluminium eller GUP med sikkerhetsrister. Syrefaste geiderør opp til toppdekke inkl. gummidempet innfesting mot toppdekke. Svingbar stige i aluminium med opptrekkbar håndbøyle. Stige skal avsluttes ca. 70cm over bunn i pumpesump (innfesting i kumvegg, ikke bunn). Samlestokk skal dimensjoneres etter kapasitet med utforming som gir best mulig hydraulisk virkning. Koblingsføtter og ventiler i samme dimensjon som samlestokk. Koblingsføtter skal være montert i sidevegg på sump, ikke i bunnen (for enklere renhold, mindre slam og mindre lukt). Vertikal eller horisontal renseplugg innføring i samme dimensjon som pumpeledning med 2 avtapning. 5

186 Veggvasker ½ 230V 1stk (alt 2 stk. ved stor diameter eller spesielle tilhøve). 2 omrøringsventil/sumpspyler (uttak på samlestokk/ tømmerør eller direkte på pumpe). Ø110mm varerør for nedsenkbar trykkgiver. Lampe i sump plassert under toppdekke, Goliath 55W lysrør, sprut og støtsikkert. Ø100mm væskefylt membranmanometer 0-3 bar montert på samlestokk. Stasjoner med min.ø1600mm og høgde over 4m skal utstyres med mellomdekke. Ventilar skal plasseres over mellomdekke (alt.over toppdekke). 2.6 Røyr, rørdeler og ventiler. Generelt: Alt røropplegg skal utføres i syrefast stål (SIS 2343) med følgende krav til godstykkelse: o Ø mindre eller lik 50mm t = 1,5mm o Ø65 100mm t = 2,0mm o Ø større enn 100mm t = 3,0mm Alle flenser leveres som løsflenser, DUO, ABM, delte-armerte PE flenser PN10/16 eller flenser med sveisekrage, der begge flensetypene leveres i syrefast stål med syrefaste bolter. Flensene bores etter NS 153, PN 10. Samlestokk og rørarrangement for øvrig skal dimensjoneres for trykkslag og undertrykk etter Generelle regler for trykkbeholdere (TBK1), utgitt av Den norske Trykkbeholder komité. Rør og bolter skal være i syrefast stål, SIS 2343/ AISI 316 (alt. galv. bolter). Alle deler skal prefabrikeres i verksted. Røropplegg sveises av kvalifisert personell, sertifisert etter NS-EN 287 og sveiseprosedyre etter NS-EN 288. Det skal kun brukes TIG-sveis med bakgass. Alle sveiser skal syrevaskes og syrebeises. Alt røropplegg skal være forsvarlig klamret, avstivet og i stand til å oppta ekspansjon/sammentrekning/vibrasjoner uten at skader oppstår. Stag som brukes til avstivning skal ikke sveises direkte på røret, men festes på rørklammer eller flensebolter. Ventiler: Hver pumpe skal utstyres med stengeventil (epoxybelagt glattløp sluseventil). Det skal monteres tilbakeslagsventiler for hver pumpe (epoxybelagt kuletilbakeslagsventil). Det skal være ventiler for avstengning av inn og utløp fra stasjonen (skyvespjeldventiler med syrefast spjeld og epoxybelagt hus). Betjening av disse skal kunne gjæres fra gulv i stasjonen. 6

187 Overløp: Overløp skal normalt være i foranliggende betong inn/overløpskum. Overløp skal utformes som V-overløp beregnet for den aktuelle mengde. Alternativt kan overløp i GUP være fastmontert/integrert pumpesump, men da med inspeksjon innvendig i overbygg. 2.7 Trykkstøt. Ved valg av pumper og pumpeledning må det tas hensyn til det trykkstøt som oppstår i pumpesystemet, spesielt ved pumpeutfall. I forbindelse med prosjektering og dimensjonering skal det foretas trykkstøtberegninger. Det skal normalt benyttes dataprogram (f.eks. WATHAM (SINTEF-NHL) eller tilsvarende) for beregning av trykkstøtene i selve pumpeledningen. Spesielt skal størrelsene på trykksvingningene ved ugunstigste trykkstøttilfelle (strømstans, rask ventillukking etc.), beregnes. Videre skal tiden fra pumpestopp til vannstrengen snur, beregnes. For å unngå slag i tilbakeslagsventilen, og skadelige trykkstøt i ledningen mellom pumpe og tilbakeslagsventilen, skal lukketiden for ventilen ikke være vesentlig lengre enn den beregnede tiden. Pumpeledningens trykklasse skal tilpasses opptredende maks./min. trykk. Dersom beregningene viser at det er nødvendig med ytterligere trykkstøtreduserende tiltak, skal man bruke trykktank (uten membran) og kompressor. Trykktanken skal leveres med komplett utrustning for automatisk luftpåfylling og med dokumentasjon for tilfredsstillende virkning ved evt. pumpeutfall. 2.8 Elektro. Generelle krav: Autorisasjon: Installasjonsarbeidet skal utføres og anmeldes av autorisert installatør i henhold til krav fra det lokale energiverk. Alt utstyr som skal installeres i VA anlegg skal ha industrikvalitet. Alt utstyr som skal installeres i VA anlegg skal være CE merket. Direktiver, Forskrifter og normer: De elektriske anleggene skal utføres i overensstemmelse med følgende EU-direktiver: o 72/23 EEC (Lavspenningsdirektivet) o 89/336/EEC, 92/31/EC (EMC direktivet) o 89/392/EEC, 91/368EC, 93/44/EEC (Maskindirektivet) De elektriske anleggene skal utføres i overensstemmelse med følgende forskrifter og normer: o FEL, Forskrift om Elektriske Lavspenningsanlegg o NEK 400, Norsk elektroteknisk norm, elektriske lavspenningsanlegg installasjoner

188 o Forskrift om elektrisk utstyr o Forskrift om EMC for teleutstyr o NEK-EN Maskinsikkerhet Elektrisk utstyr i maskiner. o NEK-EN Lavspennings koblings- og kontrollanlegg. Del 1: Typeprøvede og delvis typeprøvede anlegg. o NEK EN Effektbrytere til industriinstallasjoner (instruert betjening) Merking: Det skal legges vekt på at merking i anlegget blir utført på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel/komponent som skal merkes. Merking av det elektriske anlegget skal være i samsvar med gjeldende forskrifter. Merking skal omfatte Merking av apparater for tele- og automatisering med skilt som angir: o Produsent, typebetegnelse, godkjenningsangivelse (merke) for utstyr som er underlagt spesielle godkjenningskrav, produksjonsår og måned. o Informasjon om idriftsettelsesdato og opplysning om navn adresse og telefonnummer for servicetjeneste. o Hovedmerking av fordelinger og sentraler. o Fargemerking av skinner og kabler i fordelinger. o Merking av alle kabler til/fra fordelinger for elkraft, med referanse til kursledning/kurssikring. o Merking av alle kabler til/fra fordelinger og sentraler for tele- og automatiseringsanlegg. o Merking av alle koblingsklemmer/rekkeklemmer/koblingsplinter i fordelere og sentraler (med listnr./plintnr. samt fortløpende nr.merking for rekkeklemmer/koblingsplinter). o Merking av hoved- og stigekabler i begge ender og på hver side av brannskiller. o Referansemerking til kursnr. for tilførselskabel ved stikkontakter og fast tilkoblet teknisk utstyr. o Referansemerking til kursnr. for tilførselskabel ved stikkontakter og fast tilkoblet utstyr for tele- og automatisering (kfr. spesiell utarbeidet kodemerking for disse anlegg). o Komponentmerking med referanse til kursnr. Merking av alle koblingsbokser og øvrige koblingspunkter for kursopplegg til stikkontakter, varmeanlegg og driftstekniske anlegg. Utførelse av merking. Merking av fordelinger og kabler for elkraftanlegg Fordelingene skal merkes i front med graverte merkeskilter som skrues fast. Merking av tavlefronter utføres iht. EN kapittel 5.1 Skinner/ledere merkes i henhold til krav fra det lokale energiverk. Komponenter i fordelingene skal merkes ifølge strømveiskjema der dette er laget. For de fordelinger der det bare foreligger enlinjeskjema skal installatør selv sørge for en hensiktsmessig fortløpende merking. Det bør tilstrebes at sikringer, kontaktorer og brytere i samme kurs har samme tallkode. For signallamper, måleinstrumenter, betjeningsbrytere, stikkontakter og andre betjeningsorganer skal merking utføres i klartekst, (med eventuelt tillegg av komponentkode) på gravert merkeskilt festet med skruer eller gravert i omslutningsplate. 8

189 Komponenter skal forøvrig merkes som følger: o For prioriterte kurser: Gult skilt med sort skrift (gjelder både res. kraft og UPS) o For uprioriterte kurser: Hvitt skilt med sort skrift (bokstavhøyde 6 mm) For kabelmerking skal benyttes spesiell merkeholder som festes til kabelen. Teksting på merkeholderen kan utføres med fortrykte selvklebende merkeremser, eller merkekomponenter som skyves på plass. For ledermerking av små ledningstverrsnitt kan brukes kabelendehylser med merkeholder og fortrykte merkekomponenter som skyves på plass. For ledermerking av større ledningstverrsnitt kan brukes merkesystem som angitt for kabelmerking. For gjennomkobling av styre- og signalkabler mellom flere fordelinger eller koblingspunkter skal det benyttes samme klemmenr., for samme leder i alle koblingspunktene. De enkelte delkablene skal merkes med ekstra indeks i tillegg til kabelens ordinære kursnr. merking (kabelnr. 301, delkabel nr , osv.). Alle komponenter skal merkes i samsvar med kommunens system for nummerering av tekniske anlegg (tagnummersystem). Tagnr tildeles av automasjonsentreprenør som oversender disse til hovedentreprenør som en del av den spesifikke tavledokumentasjonen (se avsnitt om automatisering og grenselinjer mellom entreprenører). Merking av hovedkomponenter utføres med graverte skilt (ca. 3 x 5 cm). Mindre komponenter og samtlige komponenter i tavler merkes med vannbestandig merkebånd. Dokumentasjon / Verifikasjon: Det skal foreligge tilfredsstillende dokumentasjon for det elkrafttekniske anlegget. Verifikasjon skal utføres iht. NEK400 del 6. Dokumentasjon / verifikasjon skal minimum omfatte følgende: o Tavletegninger (layout). o Enlinjeskjema. o Komplette koblingsskjema med alle koblingsdetaljer. o Kursfortegnelse. o I/O - lister for PLS. o Dimensjoneringsberegninger for mekaniske påkjenninger. o Utstyrsbeskrivelse/komponentlister. o Samsvarserklæring i henhold til FEL $12. o Brukerveiledning for betjeningsutstyr (norsk). o Betjeningsinstruks (norsk). o Sikkerhetsinstruks (norsk). o Kortslutningsberegninger. o Tekniske manualer for alt utstyr. o Utfylte og signerte testskjema som viser at alle funksjoner er testet og at alle vern er justert i henhold til kortslutningsberegningene. o Overgangsmotstand for jordelektrode o Isolasjonsmotstand mot jord for hele anlegget o Komplett liste over alle parameterinnstillinger for alt konfigurerbart utstyr. o Tegninger og lister leveres også elektronisk 9

190 Tekniske krav. Ved bruk av TN-S nettsystem skal det brukes jordfeilvarsling. Dette for å hindre at høy ohmig jordfeil og sammenkoblinger mellom N- og PE-leder skal bli stående over lengre tid. Jordfeilen skal varsles i driftskontrollsystem. For TT-nett forlanges egen jordelektrode med dokumentert overgangsmotstand til jord på maks 100 ohm. Det skal monteres hovedbryter med innebygd jordfeilrelé, justerbart opp til 500 ma Det skal tilrettelegges for fjernavlesning av strømforbruk i stasjonene. Tavler: Tavle for strømforsyning/sikring skal monteres i skap i stasjonens overbygg. Som hovedregel skal det leveres felles skap og tavle for strømforsyning/vern og for automatikkutrustning for pumpeleveransen. Det skal avsettes plass for energimåler. Fordelingen skal tilfredsstille kravene i NEK-EN Form 2 eller bedre. Alt installert utstyr skal tilfredsstille kravene i NEK-EN Alle apparater og "komponenter" som benyttes i fordelinger skal være CE-merka. Tavleskap skal leveres med kapslingsgrad IP 54 eller bedre. Ved spesielt utsatte anlegg må skapet utstyres med friskluftsinnblåsing for å etablere overtrykk. Det skal vurderes om det er behov for ventilasjon av tavlene av hensyn til varme. Temperaturen i tavlene skal ikke overstige maks anbefalt temperatur for installerte komponenter. Uansett tillates ikke at temperaturen i tavlene overstiger 28 ºC (målt i topp skap). I så fall skal automatisk ventilasjonsvifte i topp skap, samt innsugingsflipper med filter i skapets side inkluderes. Videre skal det om nødvendig monteres varmeelement i tavlene for å unngå eventuelle kondensproblem Skapdører skal jordes. Internforbindelser skal alltid ha samme tverrsnitt som utgående kurser, i grensetilfeller skal vern, kontaktorer etc. dimensjoneres opp. Det skal alltid brukes endehylser på alle fintrådete ledere. (PN, RK og tilsvarende). Skap skal være egnet for montasje frittstående på gulv eller på vegg. Da skapene normalt plasseres inntil vegg, skal alle deler og tilskruinger være tilgjengelig og kunne skiftes fra front. I frittstående skap på gulv skal det være montert nipler for innføring av kabler i topp på skap. Veggmonterte skap skal ha nipler montert i bunn av skap. Samtlige fordelinger som plasseres på gulv leveres med sokler med høyde 100mm, og med skilleplate mellom sokkel og skap. Skapet skal utføres med sidehengslete tette dører. En av dørene skal ha lomme for instruks. Skap med bredde over 900mm skal ha todelt dør. Det skal avsettes tilstrekkelig plass for at alle kabler/skinner inn og ut skal kunne omsluttes av tangamperemeter (strømmåling og lekkasjestrømsmåling). Det skal derfor legges til rette for romslig dimensjonerte og fornuftige arrangement. 10

191 Det skal avsettes tilstrekkelig plass til et romslig kabelskritt for alle inn- og utgående kabler. Hvor det er angitt terminering av aluminiumsledere til lastbrytere / effektbrytere, skal det leveres og monteres godkjente klemmer for aluminiumskabler på lastbryteren / effektbryteren. Dokumentasjon som viser tiltrekningsmoment for klemmene skal medleveres. Installasjonsmessig fleksibilitet skal ivaretas slik at utstyr lett kan skiftes ut eller repareres. Løsninger skal være kostnadseffektive med hensyn til senere drift og vedlikehold. Alle nøytral skinne/forbindelser skal utføres med samme tverrsnitt som fase skinne/ forbindelser. Fordelingen skal ha en jevn lastfordeling på alle faser. Alle jerndeler skal være varmforsinket eller rustbeskyttet, grunnet og malt etter bearbeiding. I store gulvmonterte tavler skal det installeres lysarmatur med dørbryter i hvert tavlefelt. I hver fordeling monteres 1 stk. dobbel stikk m/jord. Alle effektbrytere, automatsikringer, kontaktorer, reléer, motorvern o.l. skal være av ens fabrikat. Automatsikringer skal generelt ha C-karakteristikk, men hvor tilknyttet utstyr/kurslengder etc. tilsier det velges vern med tilpasset karakteristikk. Samtlige motorvern skal leveres med gjeninnkoblingssperre og innstilles etter motorens merkestrøm. Reléer skal ikke løse ut ved 105% driftsstrøm ved full last. Reléet skal løse ut etter 2 timer ved 120% driftsstrøm ved full last. Det skal ikke bores i metallkonstruksjoner / skapsider etter at komponenter er montert inn i fordelingene. Eventuelle etterborede hull skal utføres med bruk av støvsuger og støvsamlekopp for å hindre at metallspon legger seg på strømførende deler eller komponenter i fordelingen. Alle rekkeklemmer skal være for DIN-skinne- TS35 montasje. Ekstraklemmer skal merkes. Kostnader for dette innkalkuleres i de enkelte poster for fordelinger. For alle signaler som tilkobles PLS skal det benyttes knivskilleklemmer. Alle signaler sikres med rekkeklemmesikringer eller annen kortslutningsbeskyttelse. Alle ledige inn- og utganger kobles fra I/O-kort og frem til rekkeklemmer. Tavlen skal bygges opp i henhold til utarbeidet enlinjeskjema. Alle avvik fra dette skal godkjennes av byggherren før montasje. Feltmonterte komponenter og øvrig el. opplegg (unntatt pumper og frekvensomformere), skal ikke ha dårligere kapslingsgrad enn IP

192 For å kunne ivareta stasjonens automatikkfunksjoner og overføre alarmer ved nettutfall i min. 2 timer skal det normalt etableres nødstrømanlegg batteri backup (UPS) i stasjonen. Alt kursopplegg forutsettes lagt på kabelbroer, eller lagt som synlig anlegg på vegg. Kabelbroene skal installeres slik at det blir fri adkomst rundt samtlige installasjoner. Ved parallellføring av to eller flere kabler skal det brukes kabelbroer. Det benyttes PFSP kabler i anlegget. Det skal brukes kabler med skjerm fra automatikkskap til komponenter. Det skal monterast stikk for uttak av arbeidsstrøm, 1stk. trefas 16 A og 1stk. enfas 16 A. Startstrøm: Normalt skal det installeres frekvensomformere for myk start og stopp av pumper og eventuelt for reguleringsfunksjoner. Det skal installeres en frekvensomformer for hver pumpe. Frekvensomformerne skal leverast med følgende I/O: o Analog utgang for strømavlesning. o Analog inngang for frekvenspådrag (fra PLS) o Feil frekvensomformer o Overstrøm o Reset frekvensomformer o Start/stopp pumper Jording og skjerming: Jording skal minimum installeres som følger: o Fundamentjord 3 parallelle KHF 25 mm 2 (legges under fundament for pumpesump). o Tverrforbindelse mellom fundamentjord og armering KHF 25 mm 2 o Jording, jordskinne og utjevningsforbindelse utføres i.h.t. NEK400. Utjevningsforbindelser til rør utføres med min. 16 mm2 PN/RK og 8 mm messingbolter gjenget i rørflens. Alle kabelskjermer skal jordes i begge ender såfremt praktisk mulig. I TN-S nett og TT-nett skal frekvensomformere leveres med RFI-filter. Frekvensomformere plasseres i god avstand fra signalkabler, elektronisk utstyr etc. Dersom frekvensomformere plasseres i fordeling må det tas tilstrekkelig hensyn til varmeavgivelse og EMC. Dersom frekvensomformere monteres utenfor fordeling skal de leveres med kapslingssgrad IP 54 eller bedre. Frekvensomformer(e) skal plasseres så nær motor som praktisk mulig. Ved motorkabler over 4 m skal det vurderes å bruke 4 leder med separat skjerm. Type RCOP eller tilsvarende. Leverandørens monteringsanvisning skal følges. Det skal brukes revolverte og skjermede signalkabler til alle analoge signaler 12

193 Kabelskjerm skal jordes umiddelbart etter innføring i skap og komponenter. Hvis det er utstyr internt i skap som er skjermet skal kabelskjerm føres helt frem til dette utstyret, og skjerm termineres/jordes til kabinett. Skjerm i signalkabler termineres på følere, transmittere etc. som har metallisk forbindelse til ledende konstruksjoner. I koblingsbokser o.l. forbindes alle kabelskjermer. Valg av vern, selektivitet og kortslutning: Alle vern skal være selektive (termisk og elektromagnetisk) mot foranstående vern. Dette innebærer at vernstørrelse skal ha tilstrekkelig separasjon og justerbarhet slik at selektivitet kan oppnås. Alle VA anlegg skal ha 3 typer vern: o Grovvern (primærvern) Lynstrømavleder (type1/class1) o Mellomvern (sekundærvern) Overspenningsavleder (type 2/Class2) o Finvern (apparat/utstyrsvern) Avleder for utstyrsbeskyttelse (type3/class3) Det skal monteres kombinert selektivt overspenningsvern (gassavleder grovvern og varistor mellomvern) mellom fase-jord og eventuelt N-jord i TN-S systemer i fordeling. Overspenningsvernet skal gi signal til PLS. Overspenningsvernene skal utføres med termisk beskyttelse med indikator som viser om avlederen er defekt. Nødvendig foran sikringer (inklusive utløst varsel til driftskontrollanlegg) monteres iht. leverandørkrav. Følgende minimumskrav stilles for øvrig til avlederne: o Lynteststrøm 25KA (10/350s) o Nettfølgestrøm 25KA o Restspenning ikke over 1500 V o Beskyttelsesnivå 1,5 kv o Slokkespenning ikke over 440 V Utstyr i anlegget skal installeres med tilstrekkelig merkestøtspenningsholdfasthet til å fungere ved aktuelle restspenninger. Ref. tabell 44B. NEK Det skal tilstrebes full selektivitet mellom alle vern i installasjonen. Delvis selektivitet må vurderes/ dokumenteres/merkes spesielt på de steder full kortslutningsselektivitet ikke er teknisk eller økonomisk forsvarlig. Som et minimum skal det være full selektivitet der det er størst sannsynlighet for at en kortslutning inntreffer, dvs. ved lastkilden og den siste delen av kabelen inn mot lastkilden, anslagsvis 20 % av kabellengden. Fordelingene skal dimensjoneres både for de termiske, elektriske og mekaniske påkjenninger denne kan bli utsatt for ved f.eks. kortslutning, jordslutning, overbelastning, osv. Alle effektbrytere/vern skal leverast som justerbare iht. hovedstrømskjema / enlinjeskjema. Alle justerbare effektbrytere skal ha elektroniske vern, basert på true RMS Alle automatsikringer og effektbryteres koblingsevne/bryteevne skal tilfredsstille kravene i NEK EN Bryteevnen/koblingsevnen til vernet skal velges etter servicebryteevne Ics. For automatsikringer kan det tillates bruk av koordinert backup fra foranstående effektbrytere. Hvis denne metoden benyttes, skal dette spesielt angis i tilbuds- / anbudsbrevet. 13

194 2- og 4-polte brytere skal være med vern i alle faser inkl. nøytral. Nøytralvern % av innstilt fasestrøm. Alle automatsikringer, kontaktorer / vern for motorstartere skal være koordinert iht. NEK- EN Koordinasjon type Automasjon VA-anlegg som blir installert skal tilpasses kommunens driftskontrollsystem med full overvåking og fjernstyringsmulighet. For å sikre en ensartet løsning og en best mulig kommunikasjon mellom lokale anlegg og det overordnede driftskontrollanlegget er det i tavletegningene satt krav til utstyrstyper, koblingsdetaljer etc. Programmering av PLS systemet utføres av entreprenør for automasjon og inngår ikke i kontrakt med hovedentreprenør. Samtlige styringer, forriglinger og logikk skal foregå i PLS. Kommunen har standardisert sine automasjonsanlegg med hensyn på bruk av PLS og Operatørpaneler og div. instrumenter. Dette er noe som skal føres videre, og de aktuelle typene skal derfor avtales med kommunen i hvert enkelt tilfelle. Når det gjelder kommunikasjon skal det i alle anlegg legges til rette for bruk av fiber som kommunikasjonsløsning. Kommunen vil levere komponenter for kommunikasjon til det enkelte anlegg. Hvis andre skal levere dette, vil det bli avtalt i hvert enkelt tilfelle. Det stilles følgende krav til signaler som skal tilkobles PLS: Digitale inngangssignal: Signalnivå: Potensialfrie kontakter eller induktive givere. Dersom induktive givere tilkobles direkte til PLS skal de være beregnet for slik tilkobling. Ellers benyttes mellomrele. Maksimum strøm ved "0": 1 ma. Maksimum spenning ved "0": 5 V DC. Digitale utgangssignal: Signalnivå: 24 V DC. Maksimum belastningsstrøm: 0,5 A. Alle induktive laster skal utstyres med friløpsdiode for å hindre strømpiker Analoge inngangssignal: Signalnivå: 4-20 ma. Belastningsmotstand: Signal skal kunne belastes med minimum 500 ohm ved 20 ma og 24 V DC. Analoge utganger Signalnivå: 4-20 ma. Maksimum belastningsmotstand: 500 ohm. Hvilke signaler som skal tilkobles PLS for databehandling i driftskontrollanlegget fremgår av I/O-lister. 14

195 For alle signaler som tilkobles PLS skal det benyttes knivskilleklemmer. Alle signaler sikres med rekkeklemmesikringer eller annen kortslutningsbeskyttelse. Kommunen har i forbindelse med nytt driftskontrollanlegg laget den man kan kalle en standard avløpspumpestasjon. Beskrivelsen av denne vil foreligge som en tagdatabase som viser det som er aktuelt å ha med i en pumpestasjon. Kommunen sine VA anlegg er tagget i henhold til Norsk vann (Norvar) sin rapport nr13. Norvar rapport nr.13 er fra 2007 erstattet med rapportene 152/2007 Veiledning for anskaffelse driftskontrollsystemer i VA sektoren, 153/2007 Norm for symboler i driftskontrollsystemer i VA sektoren, 154/2007 Norm for tagkoding i VA anlegg og 155/2007 Norm for merking og FDV dokumentasjon i VA sektoren. Disse rapportene er retningsgivende for arbeidet med tagging og merking av VA anlegg i kommunen. Alle komponenter skal merkes i.h.t. ovenstående, dette gjelder også rør og ventiler slik at flow retning framgår tydelig. I forbindelse med arbeidet med nytt driftskontrollanlegg er det utarbeidet en enkel beskrivelse som gir retningslinjer for merking og tagging: Driftskontrollsystem for bygg og VA Prinsipper for merking/tagging kommune Denne beskrivelse gjelder alle VA anlegg i kommunen. NB! Denne beskrivelse er kortfattet og viser kun prinsipp, komplett beskrivelse vil være å finne i Norsk vann sine rapporter. Som hovedregel vil kommunen levere komplett elektrotavle til nye prefabrikkerte avløpspumpestasjoner, dvs. at elektrotavle vil bli levert av kommunen sin automasjonsleverandør. Normalt vil tavle bli bygget ferdig og sendt til leverandør av pumpestasjon og montert/ koblet på fabrikk. I spesielle tilfeller vil en få overbygg levert uten tavle, men med ferdig strekte kabler klar for montering inn i tavle. Lokal elektroinstallatør vil da sørge for montering og kobling av tavle. Grensesnitt vil være rekkeklemmer i tavle. Automasjonsentreprenør er ansvarlig for utarbeidelse av TDB (tag data base). Entreprisegrenser mot entreprenør for automasjon ved større anlegg, f.eks. behandlingsanlegg. Om ikke annet er avtalt vil hovedentreprenør levere komplett tavle for elkraft med unntak av automasjon. Automasjon herunder PLS, OP panel, instrumentering og avbruddsfri strømforsyning (UPS/batteri) vil bli bestilt og levert av kommunen eller automasjonsentreprenør. Hovedentreprenør sin tavlebygger vil få dette oversendt og vil montere dette inn i tavle. Entreprenør for driftskontrollanlegg/automasjon utfører all programmering av PLS, operatørpanel og skjermsystem. Kortslutnings- og overbelastningssikring av signaler er hovedentreprenør sitt ansvar. Hver entreprenør er ansvarlig for å merke, teste og dokumentere sin del av installasjonen. Test av funksjoner der både PLS og maskinutstyr inngår er et felles ansvar og skal utføres av entreprenørene i fellesskap. 15

196 Dokumentasjonsflyt mellom entreprenørar Entreprenør for automasjon skal utarbeide generelle tavletegninger og I/O-lister for VAanlegg. Basert på opplysninger fra rådgiver vil det bli utarbeidet spesifikke skjema og lister for hver enkelt anlegg. Hovedentreprenør sin tavlebygger benytter disse skjemaene og listene som arbeidstegninger og påfører eventuelle endringer med rødt og sender skjemaene til entreprenør for automasjon for utarbeidelse av as built dokumentasjon Service og vedlikehold. Leverandør av pumper/pumpestasjon skal ha eget servicetilbud med eget servicepersonell som kan rykke ut på kort varsel hvis nødvendig. Responstid skal oppgis. Leverandør skal dokumentere å ha et visst lager av nødvendige reservedeler slik at vanlige slitasjedeler som lager, tetninger, pumpehjul etc. kan leveres innen rimelig tid. I krisesituasjoner kan det også være behov for byttepumper evt. utleie av pumper. Det må legges fram garanti om min.15 års reservedelsgaranti etter at produktet er gått ut av produksjon (gjeld pumper). Leverandør av automasjon skal ha tilhold eller ha representant eller samarbeidsavtale med firma i regionen med tanke på framtidig service. 16

197 OVERVANNSNORM Veileder ved planarbeid og utbyggingsprosjekter 13. juni 2016

198 Overvannsnorm INNHOLD Forord Innledning Strategi og plankrav Overvannberegninger Generelt Gjentaksintervall (z) Areal/nedbørfelt 50 ha Areal/nedbørfelt 50 ha Den rasjonelle formel Tilknyttede areal Avrenningskoeffisient Konsentrasjonstid Nedbør (IVF-kurve) Lokal overvannshåndtering (LOH) Krav til maksimal påslippsmengde Tradisjonelle overvannsløsninger Flomveger Erosjon og sedimentering Hensyn til kaldt klima Overvannskvalitet Ordforklaringer Side 1

199 Overvannsnorm FORORD Dokumentet inngår som vedlegg til VA-norm i kommunene, men overvannsnormen skal generelt være gjeldende for all overvannshåndtering i kommunen. Det betyr at overvannsnormen og skal gjelde for private planer, utbyggere og tiltak, uavhengig av om anlegg/infrastruktur skal overtas av kommunen eller ikke. Normen baserer seg på at aktuelle aktører i «overvannsprosjekt/-tiltak» generelt har tilfredsstillende fagkompetanse for å løse sine ansvarsoppgaver. Kommunene kan ha ulike krav til overvannshåndtering, og dette dokumentet er ment som et utgangspunkt eller «mal» for kommunene slik at de om ønskelig kan gjøre egne justeringer av innholdet. Blant annet må en vurdere hvile nedbørdata som skal brukes i egen kommune. Nyttig informasjon og grunnlag med hensyn til overvannshåndtering vil en også kunne finne i: Vann- og avløpsteknikk (ny lærebok fra Norsk Vann i 2012) «Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering» (Norsk Vann rapport 162/2008) «Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer (Norsk Vann rapport 190/2012) Åpne Flomveier i bebygde områder (Norsk vann rapport R204) Håndtering av overvann fra urbane veger (Norsk Vann rapport R 200) aktuelle VA/Miljøblad Side 2

200 Overvannsnorm 1 INNLEDNING Tradisjonelt har håndtering av overvatn (regn og smeltevatn) i urbane område vært basert på å lede overvannet raskest mulig bort i lukkede ledningssystem. Denne praksis var ment å gi gode urbane miljø og sikring mot oversvømming, men har ofte resultert i økt overvannavrenning i mengde og intensitet, økt vannhastighet og fare for erosjon, senkning av grunnvannstanden, skade på vegetasjon og bygningskonstruksjoner og utslipp og spredning av overvannforurensning. Ved utbygging av nye område og fortetting i eksisterende bebygde områder vil man ved bruk av tradisjonell overvannshåndtering få større omfang av tette flater og en reduksjon i naturlig permeabel grunn, vegetasjon og trær. Dette vil sammen med en ventet framtidig økning i nedbørsmengder grunnet klimaendringer medføre en vesentlig økning i avrenning fra området. Figuren under viser den prinsipielle forskjellen i avrenningsintensitet/-varighet fra areal med ulike overflater. Et urbant område vil normalt ha rask og konsentrert avrenning (stor spissavrenning), mens et naturområde vil ha klart lavere spissavrenning da en mer dempet avrenning blir fordelt utover en lengre tidsperiode. En framtidsrettet og bærekraftig overvannshåndtering må baseres på å fordrøye og redusere/ infiltrere overflateavrenningen ved lokal handtering av overvannet. God overvannshåndtering i bebygde områder kan oppnås gjennom løsninger som i størst mulig grad opprettholder den naturlige vannbalansen i området (naturtilstanden). Skånsom arealbruk med en hydrologisk orientert arealplanlegging og bruk av et sett med godt fungerende og integrerte håndteringsmetoder er avgjørende for å minimere effekten av menneskelige inngrep på opprinnelig hydrologisk situasjon. Dette er i samsvar med EU sitt Vanndirektiv. Dette dokument skal være en rettledning for alle som planlegger, prosjekterer eller bygger anlegg der overvannshåndtering er en del av tiltaket. Side 3

201 Overvannsnorm 2 STRATEGI OG PLANKRAV Overvannsystemet skal avlede nedbør (regnvann og snø) på en sikker, miljøtilpasset og kostnadseffektiv måte slik at innbyggerne sin helse, sikkerhet og økonomiske interesser blir ivaretatt. Overvannet skal utnyttes til glede for innbyggerne ved å gjøre vannet mer synlig og tilgjengelig i bebygde områder. Reetablering/åpning av lukkede vannveger skal prioriteres der det kan gjennomføres innenfor forsvarlige rammer. Problemstillinger knyttet til overvannshåndtering er regulert av flere lover. De viktigste er Vannressursloven, Forurensningsloven ( 24 A), Plan- og bygningsloven og naboloven. Plan- og bygningsloven pålegger kommunen å føre tilsyn med at loven blir etterfulgt. Det er kommunen sitt ansvar å vurdere overvannssituasjonen med hensyn til flom, erosjon og sikkerhet. Kommuneplaner, reguleringsplaner og prosjekt-/byggeplaner må ivareta krav/forutsetninger i gjeldende lovverk. I reguleringsplaner bør fareområde rog flomutsatte områder merkes og ikke tillates utbygd uten spesielle tiltak. Konsekvenser for områdene nedenfor en ny utbygging må vurderes. Overvannshåndtering innenfor et større areal involverer som regel flere parter. Utfordringen er å ivareta en helhetlig planlegging, utforming og vedlikehold av anlegg på alle plan-, ansvars- og myndighetsnivå. Arbeidet må samordnes og ansvar fordeles mellom de ulike partene (kommune/kommunale etater, byggherre/utbygger, planleggere, entreprenører). Vi viser her til Norsk Vannrapport 192/2012 «Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer» der et viktig fokus er behov for samordning mellom ulike planleggere og tverrfaglig og helhetlig planlegging. Alle aktører må se til at den nødvendige kompetanse innenfor de ulike aspekt av overvannshåndteringa er tilstede i planarbeidet og prosjektgjennomføringen. Når det gjelder det teoretiske grunnlaget, beregningsmåter m.m. må planlegger/utbygger/byggherre selv finne fram til og sette seg inn i dette. Side 4

202 Overvannsnorm Planlegging av overvannshåndtering må samordnes med all annen arealplanlegging (grøntstruktur, vegplaner, boligfelt m.m.). Dette kan ivaretas ved utarbeidelse av egne planer for overvannshåndtering; hovedplan, prinsipplan, forprosjekt, flom-/drensplan. Vegen mot en framtidsrettet og bærekraftig overvannshåndtering må mellom annet styres gjennom krav til utarbeidelse av gode planer, både på overordnet nivå og detaljnivå. Planer skal utarbeides med forankring i overordnede mål og prioriteringer. Stikkordet er en hydrologisk orientert arealplanlegging, der krav til overvannshåndtering blir forankret i overordnede planer. Klimatilpassing og overvannsproblemstillinger må behandles spesielt innenfor hvert av plannivåene. Overvannshåndtering skal vurderes og utgreies i sammenheng med alle typer arealplaner, utbyggingsprosjekt og byggesaker. I utgangspunktet skal det lages en plan for overvann- og flomhandtering. Dette må gjøres i tidlig planfase slik at områdeutforming, tiltak m.m. kan ivaretas i arealplan/utbyggingsplan. I byggesaker skal ansvarsrett for overvannshåndtering (prosjektering og utførelse) tas med i og framgå av gjennomføringsplanen som følger søknad om byggetillatelse. Planen skal legges til grunn for videre prosjektering av overvannshåndtering i det enkelte utbyggingsområde eller byggeprosjekt. Plan for overvannshåndtering/flom skal ivareta de krav og prioriteringer som framgår i overordnede planer og i kommunen sin overvannsnorm. Planen må mellom annet omhandle endringer i avrenningsmønster, flomveger, vurdering av forurensningsnivå i overvann, krav til vannkvalitet, krav til løsninger for overvannshåndtering på prosjektnivå og lokalisering av eventuelle fellesareal for overvannstiltak. Driftsansvar for et overvannsanlegg må avklares før utbygging. Kommunen vil normalt være driftsansvarlig for anlegg som helt eller delvis er eid av kommunen. For å sikre nødvendig vedlikehold må det utarbeides driftsinstruks som inneholder kart over anlegget, beskrivelse av anlegget sin funksjon, retningslinjer for drift og vedlikehold og regler og normer for endringer i området som kan påvirke avrenningen og overvannssystemet (må være kjent av alle tomtekjøpere/grunneiere/huseiere) Side 5

203 Overvannsnorm For bygge- og anleggsprosjekt der det i anleggsfasen er fare for forurensning av overvann/ resipienter eller der tiltaket i anleggsfasen kan påvirke avrenningsforhold, skal det utarbeides plan for håndtering av overvann i anleggsfasen. Side 6

204 Overvannsnorm 3 OVERVANNBEREGNINGER 3.1 Generelt Dette kapittelet omhandler beregning av avrenning og vannmengder for overvann-/ avløpssystem (fellessystem). Ledningsanlegg skal i utgangspunktet dimensjoneres for spissavrenning, mens avskjærende ledningssystem, overløp, fordrøyingsanlegg, infiltrasjonsanlegg o.l. normalt blir dimensjonert for volumavrenning. Ved dimensjonering av overvass- og fellessystem må en mellom ta høyde for mulige framtidige endringer i: - Tilknyttede areal (utvidede nedbørsfelt) - andel tette flater (økt urbanisering) - klima (økte nedbørmengder) Ved planlegging og prosjektering av anlegg skal man alltid vurdere risiko for og konsekvens av hendelser som overstiger dimensjonerende avrenning. For relativt små og enkle nedbørsfelt kan overvannsmengde beregnes ved bruk av den rasjonelle metode. I denne normen er valgt en øvre grense på 50 ha for bruk av den rasjonelle metode. Dersom feltet/feltene har uregelmessig utforming og/eller vesentlig ulike konsentrasjonstider eller avrenningskoeffisienter, må bruk av alternative metoder vurderes (tid-areal metoden, summasjonskurvemetoden). For større felt (A 50 ha) bør hydrauliske EDB-modeller brukes. Slike modeller bør også brukes for areal mindre enn 50 ha der man har spesielle forhold, kompliserte nedbørsfelt eller der konsekvenser ved feildimensjonering vil være store. Dette må avklares i tidlig planfase gjennom kontakt med VA-ansvarlig i kommunen i sammenheng med planbehandling/ forhåndskonferanse. Generelt skal overvannssystem og fellessystem dimensjoneres i samsvar med NS EN-752. VA-normen gjelder før NS EN-752. Alle beregninger skal utføres av personell med tilfredsstillende kompetanse innenfor fagfeltet. Beregninger av vannmengder, magasinvolum, infiltrasjonskapasitet o.l. skal dokumenteres. 3.2 Gjentaksintervall (z) Det skilles mellom gjentaksintervall for dimensjonerende vannføring ved henholdsvis fylt ledning og ved oppstuving til mark-/gate-/kjellernivå. I åpne områder der oversvømming medfører relativt små konsekvenser kan dimensjonerende regnskyllhyppighet brukes. Da skal ledningsanlegg dimensjoneres for fylt ledning, dvs. slik at oppstuving ikke oppstår ved dimensjonerende gjentaksintervall/regnskyll. I tettbebygde områder og der oversvømmelser vil medføre større konsekvenser skal normalt dimensjonerende oversvømmelseshyppighet brukes. I slike tilfeller bør beregninger utføres med bruk av EDB-modeller. Side 7

205 Overvannsnorm Det blir anbefalt å bruke gjentaksintervall som oppgitt i Norsk Vann sin rettledning/rapport 162/2008 : Ovenfornevnte verdier er minimumsverdier. Høyere gjentaksintervall må brukes der skadepotensialet er stort. Dersom oversvømmelse vil medføre store kostnader/alvorlige konsekvenser må det vurderes å bruke lengre gjentaksintervall enn vist i tabellen ovenfor. Det samme kan sies dersom kostnaden ved å bruke høyre gjentaksintervall er lav. Spesielle konstruksjoner som flomforebygging, elvekulverter, kritiske underganger og lignende krever normalt høyere gjentaksintervall enn oppgitt ovenfor års gjentaksintervall blir ofte brukt ved dimensjonering av slike anlegg. Valg av gjentaksintervall og dimensjoneringsgrunnlag må vurderes spesielt. Når det gjelder krav knyttet til dimensjonering, gjentaksintervall og flomsikkerhet må man også ta hensyn til eventuelt andre gjeldende lover/regler for det aktuelle tiltaket. Jfr. gjeldande krav/retningslinjer frå NVE, i TEK10 (PBL) og fra Statens Vegvesen. 3.3 Areal/nedbørfelt 50 ha For nedbørfelt større enn 50 ha og for mindre nedbørsfelt med kompliserte avrenningsforhold eller der konsekvenser ved feildimensjonering er store, bør det brukes EDB-baserte simuleringsmodeller ved beregning av overvannsmengder og dimensjonering av overvannsanlegg. For større terrengområde/vassdrag må det vurderes bruk av spesielle vassdragsmodeller. For urbane områder kan det brukes avløpsmodeller av typen MOUSE eller tilsvarende. Side 8