Medlemsblad for Østfold Nei til EU

Transkript

1 Liljekonvallen Medlemsblad for Østfold Nei til EU Høstnummer 2015 OKTOBER1 TTIP og TISA Mattrygghet Offentlige tjenester Norsk landbruk Ny modell for investeringsavtaler EØS som underkastelse Arrangementer i Østfold

2 2 Leder LEDER Terje Bjørlo, fylkesleder i Østfold Denne utgaven av Liljekonvallen har TTIP og TISA som tema. TTIPforhandlingene er mellom USA og EU, og er mye mer enn en vanlig handelsavtale. Et kontroversielt forslag i disse forhandlingene er forslaget til tvisteløsning mellom private investorer og stater, den såkalte ISDS. Denne gir store selskaper rett til å gå til sak mot stater, og utfallet av rettsaken kan ikke ankes. I TISA-forhandlingene deltar Norge sammen med 51 andre stater. Siktemålet her er en liberalisering av handelen med tjenester. Den norske regjeringen har sendt på høring forslag om «Ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer (investeringsavtaler)». Østfold Nei til EU har utarbeidet et høringssvar som er trykket i denne utgaven av Liljekonvallen. I denne utgaven av Liljekonvallen trykker vi også artikler av Katrine Kleveland, Hildegunn Gjengedal, Dag Seierstad og Lise Rødland i tillegg til egenprodusert stoff. TTIP og TISA har vært tema på fylkeslagets årsmøte i Ørje i mars måned, hvor Helene Bank innledet. I mai måned innledet tidligere leder i Nei til Heming Olaussen og stortingsrepresentant Svein Roald Hansen fra Arbeiderpartiet på et godt besøkt møte i Fredrikstad. På fylkeslagets rådsmøte 10. oktober på Bamsrudlåven i Mysen, vil Nei til EUs leder Katrine Kleveland innlede. Dag Seierstad, som kanskje er den som har mest kunnskap om EU/EØS-spørsmål kommer også. 31. oktober vil vi ha et nytt åpent møte om TTIP og TISA. Denne gang på Tuneheimen i Sarpsborg. Se egen annonse i Liljekonvallen. Nei til EU har landsmøtevedtak om at EØS-avtalen må erstattes av en fornyet handelsavtale. Det er gledelig at stadig flere ser EØS-avtalens ulemper. Flere organisasjoner deler nå Nei til EUs syn på EØS. Samtidig har flere utredninger slått fast at Norge vil klare seg meget godt uten EØS. Med Liljekonvallen følger også en gavegiro til fylkeslagets høstaksjon. Vi er takknemlig for alle bidrag som måtte komme. Grunnlaget for Nei til EU er medlemmene. Vi håper at alle fornyer medlemskapet sitt i En flott måte å styrke Nei til EU på er å verve nye medlemmer. Vi håper du tar utfordringen!

3 Mattrygghet 3 TTIP truer mattryggheten Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU Mat engasjerer som aldri før. Som matentusiast heier jeg på norsk matproduksjon fra jord og fjord, og er opptatt av rein og god mat. Mat er en av de mest sentral verdikjedene i norsk næringsliv. Mat er viktig for mennesker, miljø og næringsliv. Mattrygghet betyr at maten vår ikke er helseskadelig, og slik vil vi at det fortsatt skal være, både maten vi lager i Norge og den som importeres. Hvorfor er maten på norske fat trygg? Det er et resultat av en villet norsk politikk ikke flaks. Vi har f.eks. et rent og friskt plantemateriale fordi vi har hatt en streng import. Vi har god dyrehelse og lav medisinbruk fordi vi har hatt et strengt regelverk på dette området og fordi vi har jobbet for å forhindre smitte, framfor å reparere etter at skaden har skjedd. Stadig flere er skeptiske til hva handelsavtalen TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) som forhandles mellom EU og USA, vil bety for deg og meg som forbrukere, også når det gjelder mattrygghet. Så lenge vi har EØS-avtalen er vi tilpasset EUs matregelverk og veterinærkontroll, selv om vi fortsatt har tollvern og egen landbrukspolitikk. Det betyr at dersom standarden for mattrygghet senkes i EU som et resultat av TTIP, vil den også senkes her hjemme. Rundt om i Europa vokser kritikken ikke bare fra miljø- og landbruksorganisasjoner, men også fra solidaritetsbevegelse, forbrukerinteresser og kristne organisasjoner. Direktøren for Den europeiske forbrukerorganisasjonen advarer mot svekket mattrygghet. Forbrukerrådets Randi Flesland har advart mot svekkede forbrukerrettigheter. Angela Merkel er også flittig sitert, siden hun har sagt at ikke en klorvasket høne skulle få slippe inn på hennes kjøkken. FN ønsket i vår å stoppe forhandlingene på grunn av TTIP-avtalens udemokratiske tvisteløsning der firma kan saksøke land for framtidig tapt fortjeneste. TTIP har ett erklært mål: økt handel. Da må tekniske handelshindre fjernes. Mange med meg er bekymret for at det vil gå ut over blant annet miljøkrav og demokratiske rettigheter. Mange europeere er bekymret for mattryggheten siden USA er mye mer liberale når det gjelder GMO (genmodifiserte organismer),

4 4 Mattrygghet klorvaskede kyllinger, mer antibiotika og hormonbehandlet kjøtt, for å nevne noe. Når målet er å konkurrere under like vilkår vil det bli et press på billigere mat. Da er det ikke nødvendigvis kvalitet, mattrygghet og dyrevelferd som vinner. TTIP vil «harmonisere» lover og regler i EU og USA. «Harmonisere» betyr å gjøre regelverket likt, og i TTIP vil det svakeste lovverket i USA danne grunnlaget for politikken i EU, og omvendt. Selskapenes rettigheter stopper ikke der. Det kan bli aktuelt å innføre et «reguleringsråd», siden EU og USA har innsett at de ikke klarer å dra i havn alt de hadde håpet på. Et "reguleringsråd" vil sikre at arbeidet med å harmonisere standarder og prosedyrer fortsetter også etter at TTIP er signert. Så selv om genmodifisert mat, klorrensa kyllinger og hormonbehandla biff ikke blir godkjent for salg i EU når TTIP signeres, så kan det sikres gjennom reguleringsrådet i etterkant. En avtale som kanskje ikke virker så ille til å begynne med kan over tid utvikle seg til et monster, har Lise Rødland, nestleder i Attac skrevet i en artikkel i Manifest Tidsskrift. Som tidligere koordinator i nettverk for GMO-fri mat og fôr ser jeg med stor bekymring på en harmonisering av GMO-regelverket. Europa har generelt vært preget av en sterkere føre-varholdning til genmodifisering enn amerikanerne. TTIP kan også gjøre slutt på merking av matvarer som inneholder GMO. Store frøselskaper, som Monsanto, presser på for at avtalen skal fjerne slike påbud om merking. I Norge har vi en veldig streng genteknologilov som i flere sammenhenger er omtalt som verdens beste genteknologilov. Foreløpig er GMO verken godkjent i mat eller fôr. Norske bønder har hittil vært villig til å betale ekstra for at fôret norske dyr får er GMO-fritt. Det er stor forbrukermotstand mot genmodifisert mat her til lands. Stortingets energi- og miljøkomite leverte nylig sin innstilling om hvordan søknader om salg av GMO-er skal behandles. Vi er glade for at Stortinget fortsatt vil videreføre en restriktiv holdning og legge den norske genteknologiloven til grunn. Men hvor lenge vil dette vare om Norge tilpasses TTIP via EØS-avtalen? La oss som forbrukere lære mer og kjempe mot disse udemokratiske handelsavtaler som TTIP. Slike handelsavtaler lages for de store internasjonale selskapene, ikke for forbrukere som deg og meg!

5 TTIP og TISA 5 TTIP OG TISA UTFORDRER FOLKESTYRET! Av Terje Bjørlo Det transatlantiske partnerskapet for handel og investeringer, TTIP, er en omfattende frihandelsog investeringsavtale som fremforhandles mellom EU og USA i hemmelighet. Pådriveren er mektige næringslivsinteresser i EU og USA. Norge er ikke med i forhandlingene, men vil påvirkes gjennom EØS-avtalen dersom forhandlingene mellom EU og USA fører fram. Tollsatsene på handelen mellom EU og USA er lave. TTIP er derfor ikke en tradisjonell handelsavtale. Hensikten med TTIP er å fjerne reguleringer som begrenser transnasjonale selskaper sine potensielle gevinster i markedene i EU og USA. Dette innebærer å fjerne eller forverre viktige sosiale normer og miljøregler, som arbeidstakerrettigheter, regler for matvaresikkerhet herunder begrensninger på bruk av GMO, regler om bruk av giftige kjemikalier, regler om datasikkerhet og regler som ble innført overfor bankvesenet for å hindre en gjentakelse av den økonomiske krisa som slo til i ISDS-tvisteløsning mellom investor og stat er kjernen i TTIP. I internasjonal rett er det i utgangspunktet kun stater som kan gå til sak mot andre stater. Med en såkalt investor-stat tvisteløsning forplikter regjeringer seg til å la utenlandske selskaper få lov til å utfordre nasjonalt lovverk, og kreve erstatning for fremtidig tap av profitt. Et internasjonalt tvistepanel bestående av tre handelsjurister vil, i lukkede rom, kunne foreta en beslutning som kan pålegge land å betale erstatning for påført inntektstap. Beslutningene skal ikke kunne ankes. TISA-forhandlingene foregår også i hemmelighet. Siden forhandlingene om en liberalisering av handelen med tjenester strandet under forhandlingene i Verdens

6 6 TTIP og TISA handelsorganisasjon (WTO), foregår derfor forhandlingene nå utenfor WTO. Som med TTIP er det mektige næringslivsinteresser som står bak. I disse forhandlingene deltar til sammen 52 land, deriblant Norge, EU og USA. Regjeringen hevder at offentlige tjenester er unntatt i TISA. Det kan virke slik dersom man leser GATS Artikkel 1:3 som er inntatt i TISA. Her utelukkes fra avtalens omfangsklausul «tjenester som ytes under utøvelse av statsmyndighet». Men ifølge definisjonen på offentlige tjenester heter det «enhver tjeneste som verken ytes på kommersiell basis eller i konkurranse med en eller flere tjenesteytere». I praksis vil det bety at omtrent alle offentlige tjenester vil omhandles av konkurranse. TISA vil også stenge for framtidig deprivatisering, fordi det vil bli umulig å flytte en tjeneste fra en markedsbasert modell til en modell i regi av det offentlige. Det betyr også at det i framtida ikke vil kunne opprettes offentlige monopoler i sektorer som på avtaletidspunktet var åpne for konkurranse fra private aktører. Det som er kommet fram fra forhandlingene om TTIP og TISA er stort sett lekkasjer. Grunnen for dette er at myndigheter, og mektige næringslivsinteresser, ikke ønsker en offentlig debatt. TTIP og TISA vil medføre en betydelig maktoverføring fra folkevalgte organer til store internasjonale konsern. Samtidig vil dette binde alle fremtidige regjeringer. Folkestyret er virkelig i fare! Fylkesrådsmøte Lørdag 10. oktober blir det fylkesrådsmøte for Østfold Nei til EU på Bamsrudlåven på Mysen. I forbindelse med rådsmøtet blir det åpent møte hvor vi får besøk av Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, og Dag Seierstad, æresmedlem og forfatter av Folket sa nei.

7 TISA 7 Når Wikileaks trumfer Stortinget Tisa hva og hvorfor? Av Lise Rødland Tisa Trade in Services Agreement - er en avtale om liberalisering av tjenester. Tjenester kan defineres som alt du ikke kan miste på foten noen eksempler er helsetjenester, butikker, barnehager og skoler. Avtalen forhandles frem av 52 hovedsakelig rike land som går under navnet Really Good Friends of Services, eller som regjeringen sier en vennegruppe av land med offensive interesser på tjenesteområdet. De har sett seg lei på manglende fremgang i WTO, og ønsker derfor å etablere parallelle spilleregler. Målet er at Tisa en dag skal bli en del av WTO-systemet uten at de landene som står utenfor får noe å si om innholdet. Slik vil klausuler som frys og skralle samt negativ listeføring bli en del av det multinasjonale handelssystemet. Kort sagt så skal frys-klausulen sørge for at fremtidige regjeringer ikke kan gå tilbake på det de har inkludert i Tisa. Skralle-klausulen fungerer akkurat som verktøyet som bærer samme navn. Dersom en regjering privatiserer for eksempel sykehusene og åpner for at utenlandske investorer kan kjøpe seg inn, vil ikke en fremtidig regjering kunne gå tilbake på dette heller. Dette vet vi ikke fordi regjeringen har fortalt oss det. I Tisa er nemlig lekkasjer den eneste veien til informasjon. Stortinget sier nei til åpenhet Tisa-forhandlingene er preget av manglende innsyn og er dermed vanskelig å debattere offentlig. Ikke en gang Stortinget får innsyn, og dette har provosert flere. Som et resultat fremmet SV og SP et representantforslag i Stortinget om å offentliggjøre rammeverket til Tisa. Forslaget ble behandlet i juni og nedstemt med 12 mot 84 stemmer. Denne avgjørelsen gjorde det tydelig at heller ikke flertallet på Stortinget ønsker noen offentlig debatt om avtalen som kan få vidtgående konsekvenser for det norske samfunnet. Offentligheten trengte imidlertid ikke å vente lenge. Wikileaks har i flere omganger publisert lekkede dokumenter fra Tisa-forhandlingene, og 1. juli kom endelig rammeverket. Dette gjør det mulig for norsk sivilsamfunn å følge opp de norske posisjonene allerede i dag. Uten Wikileaks ville ikke disse posisjonene og kravene stilt i forhandlingsprosessen blitt offentliggjort før fem år etter at forhandlingene ble avsluttet. Norske krav og interesser Norge er helt klart blant landene med offensive interesser på tjenesteområdet, og regjeringen fremhever maritim sektor, telekommunikasjon, energirelaterte

8 8 TISA tjenester og finansielle tjenester som spesielt viktige. Samtidig mener de at de har unntatt offentlig sektor fra Tisa-avtalen. Det de ikke sier noe om er at offentlige tjenester defineres som tjenester som tilbys gratis av et offentlig monopol. Ytterst få tjenester kan fanges opp av dette, og skoler, barnehager og sykehus går definitivt ikke inn under definisjonen. Utviklingsland på sidelinjen Da jeg var på Verdens Sosial Forum i Tunis tidligere i år spurte jeg og flere andre organisasjoner fra tredjepartsland om hva de synes om Tisa-forhandlingene. Ikke èn tilbakemelding var positiv. I stedet fremhevet flere at forhandlingene undergravde WTO som forhandlingsarena. Utviklingsland har nemlig sagt nei til å forhandle om tjenester før en har rettet opp i de skjevhetene i systemet. Andre fryktet for rettighetene til egne arbeidere, og påpekte at sykepleiere ikke bør ses på som en handelsvare de er mennesker, ikke plastikk. Og det er ikke bare Tisa. USA forhandler om dagen om to gigantavtaler Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) og Transpacific Partnership Agreement (TPP). EU er med i TTIP-forhandlingene, og forhandler også en tilsvarende avtale med Canada (CETA). Verden er i endring, og rike land søker nå å etablere multinasjonale standarder på egenhånd. Innsyn er mangelvare, og debatten kommer ikke med mindre vi kjemper den fram. Invitasjon til åpent møte om TTIP og TISA i Sarpsborg I år setter vi i Østfold Nei til EU spesielt fokus på megaavtalene TTIP, som forhandles mellom USA og EU, og TISA, den multilaterale avtalen om tjenester som Norge er med på å forhandle frem. Lørdag 31. oktober arrangerer vi åpent møte om temaet på Tuneheimen vandrerhjem i Sarpsborg. Innledere er Hildegunn Gjengedal fra Bondelaget, Lise Rødland fra Attac, Rolv Rynning Hanssen fra Fagforbundet, Svein Roald Hansen fra Arbeiderpartiet og Klaus Lintho fra LO i Sarpsborg. Møtet varer fra til 15.00, og det blir servert lunsj. Påmelding sendes til ostfold@ neitileu.no eller tlf:

9 Norsk landbruk 9 TTIP og norsk landbruk Av Hildegunn Gjengedal TTIP er i utgangspunktet ei handels- og investeringsavtale mellom EU og USA som ikkje direkte involverer norsk landbruk. Likevel kan ei eventuell avtale verke inn på norsk landbruk på i hovudsak to måtar: Regulering av mat- og veterinærområdet og svekking av norsk landbruk som følgje av ei direkte avtale USA-Noreg/ EFTA i kjølvatnet av TTIP. I tillegg vil tollreduksjonar og auka konkurranse inn på EU-marknaden kunne presse prisar og auke konkurransen inn på den norske marknaden som ein direkte effekt av TTIP. 1. Regulering av mat- og veterinærområdet Sjølv om landbruket i utgangspunktet er utanfor EØS-avtala, er mattryggleik og veterinærregelverket i hovudsak styrt frå Brussel. Viss avtala mellom EU og USA fører til endringar i mat- og veterinærregelverket kan dette dermed få effekt også for norsk regelverk. Det har vore mykje mediefokus på mat- og veterinærområdet i samband med TTIPforhandlingane. Skilnaden mellom regelverket i EU og USA er til dels store, og forbrukarar og bønder i EU fryktar at EU gjennom forhandlingane skal bli påtvungen klorhandsama kylling, hormonhandsama kjøtprodukt og store mengde genmodifisert mat. Det er også strid om merkereglar for mat med spesiell geografisk opprinning. EU-kommisjonen forsikrar bønder og forbrukarar om at standardane ikkje skal senkast, men uroen er framleis stor. EU og USA diskuterer også korleis dei betre kan koordinere framtidig regelverk. Det vil seie at også amerikanske interesser vil kunne påverke framtidig EØS-regelverk. 2. Pressar fram eiga avtale USA- Noreg/EFTA Det som på sikt kan få aller størst konsekvensar for norsk landbruk er likevel moglegheitene for at det i kjølvatnet av ei TTIP-avtale blir

10 10 Svar på høring inngått ei eiga avtale mellom USA og Noreg/EFTA, eventuelt at Noreg tilsluttar seg TTIP-avtala. Det er vanskeleg å forestille seg at ei slik avtale ikkje vil omfatte landbruket, sjølv om det sjølvsagt er ynskjeleg. USA vil sannsynlegvis presse på for å få ned dei norske tollsatsane, som ein kompensasjon for betre marknadstilgang inn til USA for norske eksportprodukt og tenester. Medan USA er mellom verdas største eksportørar av landbruksprodukt, produserer Noreg i all hovudsak for den norske marknaden og er lite konkurransedyktig på pris og volum. USA og Noreg produserer mange av dei same landbruksprodukta, og presset inn mot den norske marknaden og tollvernet på sentrale norske landbruksprodukt kan slik bli svært stor. I sum kan altså dei direkte og indirekte konsekvensane av TTIP på norsk landbruk bli store. Regjeringa har no sett i gang ei utgreiing om kva ei avtale mellom Noreg/EFTA og USA vil bety for ulike sektorar, inkludert landbruket. Spørsmålet blir korleis dette resultatet blir brukt. I regjeringas ferske Globaliseringsmelding blir det slått fast at landbruket ikkje skal vere til hinder for at ein startar bilaterale forhandlingar. Så viss ein ser at det er nok å hente for andre sektorar, er faren stor for at Noreg bestemmer seg for å opne forhandlingar med USA. Men fyrst må EU og USA bli samde, og det kan ta tid. I mellomtida er det svært viktig å kartlegge og løfte fram dei konkrete negative konsekvensane for norsk landbruk. HØRING Ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer (investeringsavtaler) Østfold Nei til EU viser til at regjeringen har sendt forslag til Ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer på høring. Vi ønsker med dette å gi våre synspunkter på regjeringens forslag. Modellen er hentet fra de pågående TTIP-forhandlingene mellom EU og USA. Her foreslås det en såkalt investorstat-tvisteløsning. Det åpner for at multinasjonale konsern og investorer kan gå til sak mot staten dersom de mener at lover og vedtak hindrer fremtidig profitt. Phillip Morris saksøkte Norge da det ble innført merking på tobakkspakker. Denne rettsaken gikk for norsk rett, og selskapet tapte. I forslaget fra regjeringen legges det opp til at fremtidige saker ikke behøver å prøves i norsk rettsvesen før det behandles i en investor-stat-tvisteløsning (ISDS), en form for overnasjonal rett. Avgjørelsen kan ikke ankes. Det er heller ikke mulig for staten å saksøke en investor. Staten kan ikke vinne en sak, bare unngå å tape. Ordningen med ISDS har eksistert i flere

11 Svar på høring 11 år. De senere årene har vi sett en sterk økning i antall søksmål hvor investorer saksøker stater. Manifest Analyse oppga i 2014 at til sammen 98 stater hadde blitt saksøkt i rundt 570 saker de senere årene. Tidligere var den mest vanlige tvisteløsningen mellom stater. I 2011 økte den egyptiske minstelønnen tilsvarende 248 kroner i måneden. Det franske Veolia mente dette brøt med vilkårene for avfallshåndteringen i Alexandria, og trakk Egypt inn for verdensbankens voldgiftsdomstol. I 2004 ble Mexico dømt for å ha innført en ny brusavgift. Guatemala ble i 2010 dømt fordi landet satte en makspris på strøm. Argentina ble dømt til å betale selskapet Azurix da landet innførte prisstopp på energi og vann, samt nasjonaliserte vannforsyningen. Phillip Morris har saksøkt Australia fordi landet har innført strengere tobakkslover. Velkjent er også svenske Vattenfalls søksmål mot Tyskland. Dette viser at enorm makt overføres fra demokratisk valgte organer til internasjonale konsern. Østfold Nei til EU finner det kritikkverdig at regjeringen legger opp til slike avtaler. I regjeringens høringsutkast av om avtale om FREMME OG BESKYTTELSE AV INVESTERINGER mellom partene, så er det listet opp en rekke «ønsker», blant annet innenfor HMS og arbeidstakerrettigheter. Her vises det til relevante internasjonalt anerkjente standarder og avtaler uten å vise til konkrete konvensjoner som ILO. Det understrekes at bedriftenes samfunnsansvar er viktig, og at avtalen skal fremme bærekraftige investeringer. Formuleringene er etter vår mening lite konkrete. I Artikkel 8, YTELSESKRAV, står det at ingen av partene kan kreve (VIII) «å levere en eller flere av de varer den produserer, eller de tjenester den tilbyr, til en bestemt region eller til verdensmarkedet utelukkende fra denne parts territorium», (IX) «å oppnå et bestemt nivå eller en bestemt verdi av forskning og utvikling på sitt territorium», (X) «å ansette et bestemt nivå av egne statsborgere». Dette viser at en stat hvor investeringen skjer kan risikere at det i liten grad blir skapt arbeidsplasser i landet. Dette er etter vårt syn ikke forenlig med erklæringen om bedriftenes samfunnsansvar. Dersom mye av det regjeringen forslår i høringsnotatet hadde vært gjeldende da norsk olje- og gasspolitikk skulle formes, så hadde det norske samfunnet gått glipp av enorme inntekter og tusenvis av arbeidsplasser. Norsk oljepolitikk gikk ut på at en stor del av inntektene skulle tilfalle staten. Skattesatsene var meget høye. Det skulle bygges ut en norsk leverandørindustri. Forsvarlig ressursforvaltning og en utvinning som tok hensyn både til miljø og sikkerhet ble vektlagt. Det var også ansett som viktig å ha en moderat utvinningstakt. Et statlig norsk oljeselskap ble etablert. Dette var en klok politikk som har bidratt til at Norge har et stort oljefond som nå kommer det norske samfunnet til gode. En slik mulighet vil regjeringen med sitt forslag frata andre land. Det viktigste i denne saken er likevel spørsmålet om maktforholdene i samfunnet. Østfold Nei til EU arbeider for styrking av folkestyret. Ordningen med investeringsavtaler svekker folkestyret til fordel for konsernmakt. Derfor ber vi regjeringen å trekke forslaget. Terje Bjørlo, leder Kirsten Hofseth, nestleder Kjeld Qvortrup, nestleder

12 12 Uttalelse fra årsmøtet Uttalelse fra årsmøtet 7. mars 2015, Østfold Nei til EU TTIP-avtalen truer demokratiet USA og EU forhandler nå i hemmelighet om verdens mest omfattende frihandelsavtale, TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership). Denne avtalen vil gi store selskaper kontroll over politikken innenfor arbeid, mat og miljø. Store selskaper er involvert i forhandlingsprosessen. Folkevalgte politikere er det ikke. Dersom TTIP tar styringen over politikken i Europa blir også Norge berørt. Endringer i EU-regler vil komme til Norge som forordninger og direktiver via EØS-avtalen. Videre vil TTIP sette en global standard for handelsavtaler, en standard som allerede blir brukt som argument for at Norge skal inngå en lignende avtale med USA. Det er lite åpenhet rundt forhandlingene. Noen opplysninger er kommet ut under sterkt press, annet gjennom lekkasjer. TTIP gir store selskaper rett til å saksøke stater som vedtar lover som skader deres «fremtidige profitt». Hvilke lover vil bli berørt? Jo, arbeidslovgivning, miljølovgivning og lover som gir forbrukerne beskyttelse. Punktet som gir selskapene denne makten heter investor-stat-tvisteløsningen. Lovverket på begge sider av Atlanteren skal harmoniseres. Det er sannsynlig at det blir det svakeste lovverket som legges til grunn for forhandlingene. Resultatet blir en gjensidig svekkelse. Alle land blir forpliktet til å sende sine forslag til nye lover til den såkalte «rådgivningsgruppen». Dette gir de store selskapene mulighet for lobbying. TTIP vil medføre at enda mer makt overføres fra valgte politikere til store selskaper. Dette er en nedbygging av demokratiet. Østfold Nei til EU oppfordrer regjeringen til å informere om TTIPforhandlingene, slik at vi kan få en åpen debatt om konsekvensene. Østfold Nei til EU Grasrotandel Spiller du Lotto eller andre spill i Norsk Tipping? Husk at du kan gi grasrotandelen din til Østfold Nei til EU! Kostnadsfritt for deg, velkomment bidrag for oss.

13 13 EØS som underkastelse Av Dag Seierstad Hanne Skartveit, politisk redaktør i VG, hadde lørdag 15. august et kraftig angrep på «Nei-sidens kamp mot virkeligheten». Angrepet er bygd på en del villedende påstander om EØS-virkeligheten: 1. Hanne Skartveit skriver at det er EØS som «gir oss adgang til vårt viktigste marked», altså til EU-markedet. Da skulle en tro at eksporten vår til EU økte særlig sterkt etter at EØS-avtalen trådte i kraft i Men slik er det ikke. Det var tvert imot i 1994 at eksporten til EU av tradisjonelle varer (utenom olje og gass) var på topp. Da utgjorde den 75 prosent av all norsk eksport. Nå er den andelen nede på rundt 60 prosent. Det var fram til 1994 at eksportandelen av tradisjonelle varer økte. Da hadde vi hatt en frihandelsavtale med EU fra 1973 som ga oss tollfrihet på all eksport til EU med to unntak: Det var toll på landbruksvarer (etter norsk ønske) og på en del bearbeidede fiskeprodukter (etter EUs ønske). Det var handelsavtalen av 1973 som ga industrien vår tollfrihet i forhold til EU. Det var derfor ingen grunn til at EØS-avtalen skulle dreie eksporten vår ytterligere i retning av EU. Brundtland-regjeringens stortingsproposisjon som ga grønt lys for EØS-avtalen i 1992 var nøktern og presis på dette punktet. «EØS-avtalen skiller seg i liten grad fra den eksisterende frihandelsavtalen med EF når det gjelder markedsadgangen» (St. prp nr. 100 ( )). Hva om VGs politiske redaktør var like nøktern? 2. Hanne Skartveit skriver videre at «Alt snakket om en frihandelsavtale er helt urealistisk». Men EU har inngått frihandelsavtaler med over tretti land og inngår stadig flere. Hvorfor skulle akkurat Norge være unntaket? 3. Det avgjørende argumentet til Skartveit var kanskje dette ment å være: «I dårlige tider er det ekstra farlig at land trekker seg unna andre, at de isolerer seg og er seg selv nok.» Nå handler EU med over 190 land uten å ha noen EØS-avtale med andre land enn Norge, Island og Liechtenstein. Betyr det at nærmere 190 land «trekker seg unna andre, isolerer seg og er seg selv nok» fordi de ikke har noen EØS-avtale med EU? 4. Den EØS-avtalen Norge har inngått, krever at enhver norsk lov må vike hvis den er i strid med EUs regelverk. Noe slikt krever ikke EU av noen andre land enn Norge, Island og Liechtenstein. VGs politiske redaktør vil måtte streve med å finne eksempler på at noe land ellers i verden krever at en handelspartner må endre lovverket sitt for å få eksportert varene sine. Det er denne underkastelsen under EU-lover den norske EØS-kritikken retter seg mot. Hva kan underkastelsen forsvares med når EØS ikke en gang trengs for å få solgt varene våre til EU?

14 Høstgavegiro I år har vi hatt 10 år med sammenhengende nei-flertall på meningsmålingene. Folk flest vil ikke at Norge skal bli medlem av EU. Samtidig truer nye store handelsavtaler som TTIP og TISA med å sette handel foran demokratisk politikk i stor skala. I år setter Østfold Nei til EU fokus på disse avtalene, og på den voksende motstanden mot EØS-avtalen. Vi oppfordrer våre medlemmer i Østfold til å bidra med en gave liten eller stor, det er valgfritt for å støtte vår aktivitet i fylket i 2015.