Medlemsblad for Østfold Nei til EU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Østfold Nei til EU"

Transkript

1 Liljekonvallen Medlemsblad for Østfold Nei til EU Høstnummer 2015 OKTOBER1 TTIP og TISA Mattrygghet Offentlige tjenester Norsk landbruk Ny modell for investeringsavtaler EØS som underkastelse Arrangementer i Østfold

2 2 Leder LEDER Terje Bjørlo, fylkesleder i Østfold Denne utgaven av Liljekonvallen har TTIP og TISA som tema. TTIPforhandlingene er mellom USA og EU, og er mye mer enn en vanlig handelsavtale. Et kontroversielt forslag i disse forhandlingene er forslaget til tvisteløsning mellom private investorer og stater, den såkalte ISDS. Denne gir store selskaper rett til å gå til sak mot stater, og utfallet av rettsaken kan ikke ankes. I TISA-forhandlingene deltar Norge sammen med 51 andre stater. Siktemålet her er en liberalisering av handelen med tjenester. Den norske regjeringen har sendt på høring forslag om «Ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer (investeringsavtaler)». Østfold Nei til EU har utarbeidet et høringssvar som er trykket i denne utgaven av Liljekonvallen. I denne utgaven av Liljekonvallen trykker vi også artikler av Katrine Kleveland, Hildegunn Gjengedal, Dag Seierstad og Lise Rødland i tillegg til egenprodusert stoff. TTIP og TISA har vært tema på fylkeslagets årsmøte i Ørje i mars måned, hvor Helene Bank innledet. I mai måned innledet tidligere leder i Nei til Heming Olaussen og stortingsrepresentant Svein Roald Hansen fra Arbeiderpartiet på et godt besøkt møte i Fredrikstad. På fylkeslagets rådsmøte 10. oktober på Bamsrudlåven i Mysen, vil Nei til EUs leder Katrine Kleveland innlede. Dag Seierstad, som kanskje er den som har mest kunnskap om EU/EØS-spørsmål kommer også. 31. oktober vil vi ha et nytt åpent møte om TTIP og TISA. Denne gang på Tuneheimen i Sarpsborg. Se egen annonse i Liljekonvallen. Nei til EU har landsmøtevedtak om at EØS-avtalen må erstattes av en fornyet handelsavtale. Det er gledelig at stadig flere ser EØS-avtalens ulemper. Flere organisasjoner deler nå Nei til EUs syn på EØS. Samtidig har flere utredninger slått fast at Norge vil klare seg meget godt uten EØS. Med Liljekonvallen følger også en gavegiro til fylkeslagets høstaksjon. Vi er takknemlig for alle bidrag som måtte komme. Grunnlaget for Nei til EU er medlemmene. Vi håper at alle fornyer medlemskapet sitt i En flott måte å styrke Nei til EU på er å verve nye medlemmer. Vi håper du tar utfordringen!

3 Mattrygghet 3 TTIP truer mattryggheten Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU Mat engasjerer som aldri før. Som matentusiast heier jeg på norsk matproduksjon fra jord og fjord, og er opptatt av rein og god mat. Mat er en av de mest sentral verdikjedene i norsk næringsliv. Mat er viktig for mennesker, miljø og næringsliv. Mattrygghet betyr at maten vår ikke er helseskadelig, og slik vil vi at det fortsatt skal være, både maten vi lager i Norge og den som importeres. Hvorfor er maten på norske fat trygg? Det er et resultat av en villet norsk politikk ikke flaks. Vi har f.eks. et rent og friskt plantemateriale fordi vi har hatt en streng import. Vi har god dyrehelse og lav medisinbruk fordi vi har hatt et strengt regelverk på dette området og fordi vi har jobbet for å forhindre smitte, framfor å reparere etter at skaden har skjedd. Stadig flere er skeptiske til hva handelsavtalen TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) som forhandles mellom EU og USA, vil bety for deg og meg som forbrukere, også når det gjelder mattrygghet. Så lenge vi har EØS-avtalen er vi tilpasset EUs matregelverk og veterinærkontroll, selv om vi fortsatt har tollvern og egen landbrukspolitikk. Det betyr at dersom standarden for mattrygghet senkes i EU som et resultat av TTIP, vil den også senkes her hjemme. Rundt om i Europa vokser kritikken ikke bare fra miljø- og landbruksorganisasjoner, men også fra solidaritetsbevegelse, forbrukerinteresser og kristne organisasjoner. Direktøren for Den europeiske forbrukerorganisasjonen advarer mot svekket mattrygghet. Forbrukerrådets Randi Flesland har advart mot svekkede forbrukerrettigheter. Angela Merkel er også flittig sitert, siden hun har sagt at ikke en klorvasket høne skulle få slippe inn på hennes kjøkken. FN ønsket i vår å stoppe forhandlingene på grunn av TTIP-avtalens udemokratiske tvisteløsning der firma kan saksøke land for framtidig tapt fortjeneste. TTIP har ett erklært mål: økt handel. Da må tekniske handelshindre fjernes. Mange med meg er bekymret for at det vil gå ut over blant annet miljøkrav og demokratiske rettigheter. Mange europeere er bekymret for mattryggheten siden USA er mye mer liberale når det gjelder GMO (genmodifiserte organismer),

4 4 Mattrygghet klorvaskede kyllinger, mer antibiotika og hormonbehandlet kjøtt, for å nevne noe. Når målet er å konkurrere under like vilkår vil det bli et press på billigere mat. Da er det ikke nødvendigvis kvalitet, mattrygghet og dyrevelferd som vinner. TTIP vil «harmonisere» lover og regler i EU og USA. «Harmonisere» betyr å gjøre regelverket likt, og i TTIP vil det svakeste lovverket i USA danne grunnlaget for politikken i EU, og omvendt. Selskapenes rettigheter stopper ikke der. Det kan bli aktuelt å innføre et «reguleringsråd», siden EU og USA har innsett at de ikke klarer å dra i havn alt de hadde håpet på. Et "reguleringsråd" vil sikre at arbeidet med å harmonisere standarder og prosedyrer fortsetter også etter at TTIP er signert. Så selv om genmodifisert mat, klorrensa kyllinger og hormonbehandla biff ikke blir godkjent for salg i EU når TTIP signeres, så kan det sikres gjennom reguleringsrådet i etterkant. En avtale som kanskje ikke virker så ille til å begynne med kan over tid utvikle seg til et monster, har Lise Rødland, nestleder i Attac skrevet i en artikkel i Manifest Tidsskrift. Som tidligere koordinator i nettverk for GMO-fri mat og fôr ser jeg med stor bekymring på en harmonisering av GMO-regelverket. Europa har generelt vært preget av en sterkere føre-varholdning til genmodifisering enn amerikanerne. TTIP kan også gjøre slutt på merking av matvarer som inneholder GMO. Store frøselskaper, som Monsanto, presser på for at avtalen skal fjerne slike påbud om merking. I Norge har vi en veldig streng genteknologilov som i flere sammenhenger er omtalt som verdens beste genteknologilov. Foreløpig er GMO verken godkjent i mat eller fôr. Norske bønder har hittil vært villig til å betale ekstra for at fôret norske dyr får er GMO-fritt. Det er stor forbrukermotstand mot genmodifisert mat her til lands. Stortingets energi- og miljøkomite leverte nylig sin innstilling om hvordan søknader om salg av GMO-er skal behandles. Vi er glade for at Stortinget fortsatt vil videreføre en restriktiv holdning og legge den norske genteknologiloven til grunn. Men hvor lenge vil dette vare om Norge tilpasses TTIP via EØS-avtalen? La oss som forbrukere lære mer og kjempe mot disse udemokratiske handelsavtaler som TTIP. Slike handelsavtaler lages for de store internasjonale selskapene, ikke for forbrukere som deg og meg!

5 TTIP og TISA 5 TTIP OG TISA UTFORDRER FOLKESTYRET! Av Terje Bjørlo Det transatlantiske partnerskapet for handel og investeringer, TTIP, er en omfattende frihandelsog investeringsavtale som fremforhandles mellom EU og USA i hemmelighet. Pådriveren er mektige næringslivsinteresser i EU og USA. Norge er ikke med i forhandlingene, men vil påvirkes gjennom EØS-avtalen dersom forhandlingene mellom EU og USA fører fram. Tollsatsene på handelen mellom EU og USA er lave. TTIP er derfor ikke en tradisjonell handelsavtale. Hensikten med TTIP er å fjerne reguleringer som begrenser transnasjonale selskaper sine potensielle gevinster i markedene i EU og USA. Dette innebærer å fjerne eller forverre viktige sosiale normer og miljøregler, som arbeidstakerrettigheter, regler for matvaresikkerhet herunder begrensninger på bruk av GMO, regler om bruk av giftige kjemikalier, regler om datasikkerhet og regler som ble innført overfor bankvesenet for å hindre en gjentakelse av den økonomiske krisa som slo til i ISDS-tvisteløsning mellom investor og stat er kjernen i TTIP. I internasjonal rett er det i utgangspunktet kun stater som kan gå til sak mot andre stater. Med en såkalt investor-stat tvisteløsning forplikter regjeringer seg til å la utenlandske selskaper få lov til å utfordre nasjonalt lovverk, og kreve erstatning for fremtidig tap av profitt. Et internasjonalt tvistepanel bestående av tre handelsjurister vil, i lukkede rom, kunne foreta en beslutning som kan pålegge land å betale erstatning for påført inntektstap. Beslutningene skal ikke kunne ankes. TISA-forhandlingene foregår også i hemmelighet. Siden forhandlingene om en liberalisering av handelen med tjenester strandet under forhandlingene i Verdens

6 6 TTIP og TISA handelsorganisasjon (WTO), foregår derfor forhandlingene nå utenfor WTO. Som med TTIP er det mektige næringslivsinteresser som står bak. I disse forhandlingene deltar til sammen 52 land, deriblant Norge, EU og USA. Regjeringen hevder at offentlige tjenester er unntatt i TISA. Det kan virke slik dersom man leser GATS Artikkel 1:3 som er inntatt i TISA. Her utelukkes fra avtalens omfangsklausul «tjenester som ytes under utøvelse av statsmyndighet». Men ifølge definisjonen på offentlige tjenester heter det «enhver tjeneste som verken ytes på kommersiell basis eller i konkurranse med en eller flere tjenesteytere». I praksis vil det bety at omtrent alle offentlige tjenester vil omhandles av konkurranse. TISA vil også stenge for framtidig deprivatisering, fordi det vil bli umulig å flytte en tjeneste fra en markedsbasert modell til en modell i regi av det offentlige. Det betyr også at det i framtida ikke vil kunne opprettes offentlige monopoler i sektorer som på avtaletidspunktet var åpne for konkurranse fra private aktører. Det som er kommet fram fra forhandlingene om TTIP og TISA er stort sett lekkasjer. Grunnen for dette er at myndigheter, og mektige næringslivsinteresser, ikke ønsker en offentlig debatt. TTIP og TISA vil medføre en betydelig maktoverføring fra folkevalgte organer til store internasjonale konsern. Samtidig vil dette binde alle fremtidige regjeringer. Folkestyret er virkelig i fare! Fylkesrådsmøte Lørdag 10. oktober blir det fylkesrådsmøte for Østfold Nei til EU på Bamsrudlåven på Mysen. I forbindelse med rådsmøtet blir det åpent møte hvor vi får besøk av Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, og Dag Seierstad, æresmedlem og forfatter av Folket sa nei.

7 TISA 7 Når Wikileaks trumfer Stortinget Tisa hva og hvorfor? Av Lise Rødland Tisa Trade in Services Agreement - er en avtale om liberalisering av tjenester. Tjenester kan defineres som alt du ikke kan miste på foten noen eksempler er helsetjenester, butikker, barnehager og skoler. Avtalen forhandles frem av 52 hovedsakelig rike land som går under navnet Really Good Friends of Services, eller som regjeringen sier en vennegruppe av land med offensive interesser på tjenesteområdet. De har sett seg lei på manglende fremgang i WTO, og ønsker derfor å etablere parallelle spilleregler. Målet er at Tisa en dag skal bli en del av WTO-systemet uten at de landene som står utenfor får noe å si om innholdet. Slik vil klausuler som frys og skralle samt negativ listeføring bli en del av det multinasjonale handelssystemet. Kort sagt så skal frys-klausulen sørge for at fremtidige regjeringer ikke kan gå tilbake på det de har inkludert i Tisa. Skralle-klausulen fungerer akkurat som verktøyet som bærer samme navn. Dersom en regjering privatiserer for eksempel sykehusene og åpner for at utenlandske investorer kan kjøpe seg inn, vil ikke en fremtidig regjering kunne gå tilbake på dette heller. Dette vet vi ikke fordi regjeringen har fortalt oss det. I Tisa er nemlig lekkasjer den eneste veien til informasjon. Stortinget sier nei til åpenhet Tisa-forhandlingene er preget av manglende innsyn og er dermed vanskelig å debattere offentlig. Ikke en gang Stortinget får innsyn, og dette har provosert flere. Som et resultat fremmet SV og SP et representantforslag i Stortinget om å offentliggjøre rammeverket til Tisa. Forslaget ble behandlet i juni og nedstemt med 12 mot 84 stemmer. Denne avgjørelsen gjorde det tydelig at heller ikke flertallet på Stortinget ønsker noen offentlig debatt om avtalen som kan få vidtgående konsekvenser for det norske samfunnet. Offentligheten trengte imidlertid ikke å vente lenge. Wikileaks har i flere omganger publisert lekkede dokumenter fra Tisa-forhandlingene, og 1. juli kom endelig rammeverket. Dette gjør det mulig for norsk sivilsamfunn å følge opp de norske posisjonene allerede i dag. Uten Wikileaks ville ikke disse posisjonene og kravene stilt i forhandlingsprosessen blitt offentliggjort før fem år etter at forhandlingene ble avsluttet. Norske krav og interesser Norge er helt klart blant landene med offensive interesser på tjenesteområdet, og regjeringen fremhever maritim sektor, telekommunikasjon, energirelaterte

8 8 TISA tjenester og finansielle tjenester som spesielt viktige. Samtidig mener de at de har unntatt offentlig sektor fra Tisa-avtalen. Det de ikke sier noe om er at offentlige tjenester defineres som tjenester som tilbys gratis av et offentlig monopol. Ytterst få tjenester kan fanges opp av dette, og skoler, barnehager og sykehus går definitivt ikke inn under definisjonen. Utviklingsland på sidelinjen Da jeg var på Verdens Sosial Forum i Tunis tidligere i år spurte jeg og flere andre organisasjoner fra tredjepartsland om hva de synes om Tisa-forhandlingene. Ikke èn tilbakemelding var positiv. I stedet fremhevet flere at forhandlingene undergravde WTO som forhandlingsarena. Utviklingsland har nemlig sagt nei til å forhandle om tjenester før en har rettet opp i de skjevhetene i systemet. Andre fryktet for rettighetene til egne arbeidere, og påpekte at sykepleiere ikke bør ses på som en handelsvare de er mennesker, ikke plastikk. Og det er ikke bare Tisa. USA forhandler om dagen om to gigantavtaler Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) og Transpacific Partnership Agreement (TPP). EU er med i TTIP-forhandlingene, og forhandler også en tilsvarende avtale med Canada (CETA). Verden er i endring, og rike land søker nå å etablere multinasjonale standarder på egenhånd. Innsyn er mangelvare, og debatten kommer ikke med mindre vi kjemper den fram. Invitasjon til åpent møte om TTIP og TISA i Sarpsborg I år setter vi i Østfold Nei til EU spesielt fokus på megaavtalene TTIP, som forhandles mellom USA og EU, og TISA, den multilaterale avtalen om tjenester som Norge er med på å forhandle frem. Lørdag 31. oktober arrangerer vi åpent møte om temaet på Tuneheimen vandrerhjem i Sarpsborg. Innledere er Hildegunn Gjengedal fra Bondelaget, Lise Rødland fra Attac, Rolv Rynning Hanssen fra Fagforbundet, Svein Roald Hansen fra Arbeiderpartiet og Klaus Lintho fra LO i Sarpsborg. Møtet varer fra til 15.00, og det blir servert lunsj. Påmelding sendes til neitileu.no eller tlf:

9 Norsk landbruk 9 TTIP og norsk landbruk Av Hildegunn Gjengedal TTIP er i utgangspunktet ei handels- og investeringsavtale mellom EU og USA som ikkje direkte involverer norsk landbruk. Likevel kan ei eventuell avtale verke inn på norsk landbruk på i hovudsak to måtar: Regulering av mat- og veterinærområdet og svekking av norsk landbruk som følgje av ei direkte avtale USA-Noreg/ EFTA i kjølvatnet av TTIP. I tillegg vil tollreduksjonar og auka konkurranse inn på EU-marknaden kunne presse prisar og auke konkurransen inn på den norske marknaden som ein direkte effekt av TTIP. 1. Regulering av mat- og veterinærområdet Sjølv om landbruket i utgangspunktet er utanfor EØS-avtala, er mattryggleik og veterinærregelverket i hovudsak styrt frå Brussel. Viss avtala mellom EU og USA fører til endringar i mat- og veterinærregelverket kan dette dermed få effekt også for norsk regelverk. Det har vore mykje mediefokus på mat- og veterinærområdet i samband med TTIPforhandlingane. Skilnaden mellom regelverket i EU og USA er til dels store, og forbrukarar og bønder i EU fryktar at EU gjennom forhandlingane skal bli påtvungen klorhandsama kylling, hormonhandsama kjøtprodukt og store mengde genmodifisert mat. Det er også strid om merkereglar for mat med spesiell geografisk opprinning. EU-kommisjonen forsikrar bønder og forbrukarar om at standardane ikkje skal senkast, men uroen er framleis stor. EU og USA diskuterer også korleis dei betre kan koordinere framtidig regelverk. Det vil seie at også amerikanske interesser vil kunne påverke framtidig EØS-regelverk. 2. Pressar fram eiga avtale USA- Noreg/EFTA Det som på sikt kan få aller størst konsekvensar for norsk landbruk er likevel moglegheitene for at det i kjølvatnet av ei TTIP-avtale blir

10 10 Svar på høring inngått ei eiga avtale mellom USA og Noreg/EFTA, eventuelt at Noreg tilsluttar seg TTIP-avtala. Det er vanskeleg å forestille seg at ei slik avtale ikkje vil omfatte landbruket, sjølv om det sjølvsagt er ynskjeleg. USA vil sannsynlegvis presse på for å få ned dei norske tollsatsane, som ein kompensasjon for betre marknadstilgang inn til USA for norske eksportprodukt og tenester. Medan USA er mellom verdas største eksportørar av landbruksprodukt, produserer Noreg i all hovudsak for den norske marknaden og er lite konkurransedyktig på pris og volum. USA og Noreg produserer mange av dei same landbruksprodukta, og presset inn mot den norske marknaden og tollvernet på sentrale norske landbruksprodukt kan slik bli svært stor. I sum kan altså dei direkte og indirekte konsekvensane av TTIP på norsk landbruk bli store. Regjeringa har no sett i gang ei utgreiing om kva ei avtale mellom Noreg/EFTA og USA vil bety for ulike sektorar, inkludert landbruket. Spørsmålet blir korleis dette resultatet blir brukt. I regjeringas ferske Globaliseringsmelding blir det slått fast at landbruket ikkje skal vere til hinder for at ein startar bilaterale forhandlingar. Så viss ein ser at det er nok å hente for andre sektorar, er faren stor for at Noreg bestemmer seg for å opne forhandlingar med USA. Men fyrst må EU og USA bli samde, og det kan ta tid. I mellomtida er det svært viktig å kartlegge og løfte fram dei konkrete negative konsekvensane for norsk landbruk. HØRING Ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer (investeringsavtaler) Østfold Nei til EU viser til at regjeringen har sendt forslag til Ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer på høring. Vi ønsker med dette å gi våre synspunkter på regjeringens forslag. Modellen er hentet fra de pågående TTIP-forhandlingene mellom EU og USA. Her foreslås det en såkalt investorstat-tvisteløsning. Det åpner for at multinasjonale konsern og investorer kan gå til sak mot staten dersom de mener at lover og vedtak hindrer fremtidig profitt. Phillip Morris saksøkte Norge da det ble innført merking på tobakkspakker. Denne rettsaken gikk for norsk rett, og selskapet tapte. I forslaget fra regjeringen legges det opp til at fremtidige saker ikke behøver å prøves i norsk rettsvesen før det behandles i en investor-stat-tvisteløsning (ISDS), en form for overnasjonal rett. Avgjørelsen kan ikke ankes. Det er heller ikke mulig for staten å saksøke en investor. Staten kan ikke vinne en sak, bare unngå å tape. Ordningen med ISDS har eksistert i flere

11 Svar på høring 11 år. De senere årene har vi sett en sterk økning i antall søksmål hvor investorer saksøker stater. Manifest Analyse oppga i 2014 at til sammen 98 stater hadde blitt saksøkt i rundt 570 saker de senere årene. Tidligere var den mest vanlige tvisteløsningen mellom stater. I 2011 økte den egyptiske minstelønnen tilsvarende 248 kroner i måneden. Det franske Veolia mente dette brøt med vilkårene for avfallshåndteringen i Alexandria, og trakk Egypt inn for verdensbankens voldgiftsdomstol. I 2004 ble Mexico dømt for å ha innført en ny brusavgift. Guatemala ble i 2010 dømt fordi landet satte en makspris på strøm. Argentina ble dømt til å betale selskapet Azurix da landet innførte prisstopp på energi og vann, samt nasjonaliserte vannforsyningen. Phillip Morris har saksøkt Australia fordi landet har innført strengere tobakkslover. Velkjent er også svenske Vattenfalls søksmål mot Tyskland. Dette viser at enorm makt overføres fra demokratisk valgte organer til internasjonale konsern. Østfold Nei til EU finner det kritikkverdig at regjeringen legger opp til slike avtaler. I regjeringens høringsutkast av om avtale om FREMME OG BESKYTTELSE AV INVESTERINGER mellom partene, så er det listet opp en rekke «ønsker», blant annet innenfor HMS og arbeidstakerrettigheter. Her vises det til relevante internasjonalt anerkjente standarder og avtaler uten å vise til konkrete konvensjoner som ILO. Det understrekes at bedriftenes samfunnsansvar er viktig, og at avtalen skal fremme bærekraftige investeringer. Formuleringene er etter vår mening lite konkrete. I Artikkel 8, YTELSESKRAV, står det at ingen av partene kan kreve (VIII) «å levere en eller flere av de varer den produserer, eller de tjenester den tilbyr, til en bestemt region eller til verdensmarkedet utelukkende fra denne parts territorium», (IX) «å oppnå et bestemt nivå eller en bestemt verdi av forskning og utvikling på sitt territorium», (X) «å ansette et bestemt nivå av egne statsborgere». Dette viser at en stat hvor investeringen skjer kan risikere at det i liten grad blir skapt arbeidsplasser i landet. Dette er etter vårt syn ikke forenlig med erklæringen om bedriftenes samfunnsansvar. Dersom mye av det regjeringen forslår i høringsnotatet hadde vært gjeldende da norsk olje- og gasspolitikk skulle formes, så hadde det norske samfunnet gått glipp av enorme inntekter og tusenvis av arbeidsplasser. Norsk oljepolitikk gikk ut på at en stor del av inntektene skulle tilfalle staten. Skattesatsene var meget høye. Det skulle bygges ut en norsk leverandørindustri. Forsvarlig ressursforvaltning og en utvinning som tok hensyn både til miljø og sikkerhet ble vektlagt. Det var også ansett som viktig å ha en moderat utvinningstakt. Et statlig norsk oljeselskap ble etablert. Dette var en klok politikk som har bidratt til at Norge har et stort oljefond som nå kommer det norske samfunnet til gode. En slik mulighet vil regjeringen med sitt forslag frata andre land. Det viktigste i denne saken er likevel spørsmålet om maktforholdene i samfunnet. Østfold Nei til EU arbeider for styrking av folkestyret. Ordningen med investeringsavtaler svekker folkestyret til fordel for konsernmakt. Derfor ber vi regjeringen å trekke forslaget. Terje Bjørlo, leder Kirsten Hofseth, nestleder Kjeld Qvortrup, nestleder

12 12 Uttalelse fra årsmøtet Uttalelse fra årsmøtet 7. mars 2015, Østfold Nei til EU TTIP-avtalen truer demokratiet USA og EU forhandler nå i hemmelighet om verdens mest omfattende frihandelsavtale, TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership). Denne avtalen vil gi store selskaper kontroll over politikken innenfor arbeid, mat og miljø. Store selskaper er involvert i forhandlingsprosessen. Folkevalgte politikere er det ikke. Dersom TTIP tar styringen over politikken i Europa blir også Norge berørt. Endringer i EU-regler vil komme til Norge som forordninger og direktiver via EØS-avtalen. Videre vil TTIP sette en global standard for handelsavtaler, en standard som allerede blir brukt som argument for at Norge skal inngå en lignende avtale med USA. Det er lite åpenhet rundt forhandlingene. Noen opplysninger er kommet ut under sterkt press, annet gjennom lekkasjer. TTIP gir store selskaper rett til å saksøke stater som vedtar lover som skader deres «fremtidige profitt». Hvilke lover vil bli berørt? Jo, arbeidslovgivning, miljølovgivning og lover som gir forbrukerne beskyttelse. Punktet som gir selskapene denne makten heter investor-stat-tvisteløsningen. Lovverket på begge sider av Atlanteren skal harmoniseres. Det er sannsynlig at det blir det svakeste lovverket som legges til grunn for forhandlingene. Resultatet blir en gjensidig svekkelse. Alle land blir forpliktet til å sende sine forslag til nye lover til den såkalte «rådgivningsgruppen». Dette gir de store selskapene mulighet for lobbying. TTIP vil medføre at enda mer makt overføres fra valgte politikere til store selskaper. Dette er en nedbygging av demokratiet. Østfold Nei til EU oppfordrer regjeringen til å informere om TTIPforhandlingene, slik at vi kan få en åpen debatt om konsekvensene. Østfold Nei til EU Grasrotandel Spiller du Lotto eller andre spill i Norsk Tipping? Husk at du kan gi grasrotandelen din til Østfold Nei til EU! Kostnadsfritt for deg, velkomment bidrag for oss.

13 13 EØS som underkastelse Av Dag Seierstad Hanne Skartveit, politisk redaktør i VG, hadde lørdag 15. august et kraftig angrep på «Nei-sidens kamp mot virkeligheten». Angrepet er bygd på en del villedende påstander om EØS-virkeligheten: 1. Hanne Skartveit skriver at det er EØS som «gir oss adgang til vårt viktigste marked», altså til EU-markedet. Da skulle en tro at eksporten vår til EU økte særlig sterkt etter at EØS-avtalen trådte i kraft i Men slik er det ikke. Det var tvert imot i 1994 at eksporten til EU av tradisjonelle varer (utenom olje og gass) var på topp. Da utgjorde den 75 prosent av all norsk eksport. Nå er den andelen nede på rundt 60 prosent. Det var fram til 1994 at eksportandelen av tradisjonelle varer økte. Da hadde vi hatt en frihandelsavtale med EU fra 1973 som ga oss tollfrihet på all eksport til EU med to unntak: Det var toll på landbruksvarer (etter norsk ønske) og på en del bearbeidede fiskeprodukter (etter EUs ønske). Det var handelsavtalen av 1973 som ga industrien vår tollfrihet i forhold til EU. Det var derfor ingen grunn til at EØS-avtalen skulle dreie eksporten vår ytterligere i retning av EU. Brundtland-regjeringens stortingsproposisjon som ga grønt lys for EØS-avtalen i 1992 var nøktern og presis på dette punktet. «EØS-avtalen skiller seg i liten grad fra den eksisterende frihandelsavtalen med EF når det gjelder markedsadgangen» (St. prp nr. 100 ( )). Hva om VGs politiske redaktør var like nøktern? 2. Hanne Skartveit skriver videre at «Alt snakket om en frihandelsavtale er helt urealistisk». Men EU har inngått frihandelsavtaler med over tretti land og inngår stadig flere. Hvorfor skulle akkurat Norge være unntaket? 3. Det avgjørende argumentet til Skartveit var kanskje dette ment å være: «I dårlige tider er det ekstra farlig at land trekker seg unna andre, at de isolerer seg og er seg selv nok.» Nå handler EU med over 190 land uten å ha noen EØS-avtale med andre land enn Norge, Island og Liechtenstein. Betyr det at nærmere 190 land «trekker seg unna andre, isolerer seg og er seg selv nok» fordi de ikke har noen EØS-avtale med EU? 4. Den EØS-avtalen Norge har inngått, krever at enhver norsk lov må vike hvis den er i strid med EUs regelverk. Noe slikt krever ikke EU av noen andre land enn Norge, Island og Liechtenstein. VGs politiske redaktør vil måtte streve med å finne eksempler på at noe land ellers i verden krever at en handelspartner må endre lovverket sitt for å få eksportert varene sine. Det er denne underkastelsen under EU-lover den norske EØS-kritikken retter seg mot. Hva kan underkastelsen forsvares med når EØS ikke en gang trengs for å få solgt varene våre til EU?

14 Høstgavegiro I år har vi hatt 10 år med sammenhengende nei-flertall på meningsmålingene. Folk flest vil ikke at Norge skal bli medlem av EU. Samtidig truer nye store handelsavtaler som TTIP og TISA med å sette handel foran demokratisk politikk i stor skala. I år setter Østfold Nei til EU fokus på disse avtalene, og på den voksende motstanden mot EØS-avtalen. Vi oppfordrer våre medlemmer i Østfold til å bidra med en gave liten eller stor, det er valgfritt for å støtte vår aktivitet i fylket i 2015.

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

TTIP, TISA. Hvor står vi nå?

TTIP, TISA. Hvor står vi nå? TTIP, TISA Hvor står vi nå? Trenger vi handel? Norge har levd og lever av handel Vår økonomiske velferd hviler på handel Vi er ikke og vil aldri kunne bli selvforsynte Gir økt velferd at vi kan bytte

Detaljer

TTIP. Torbjørn Tufte 27/2-2015

TTIP. Torbjørn Tufte 27/2-2015 TTIP Torbjørn Tufte 27/2-2015 Kven forhandlar Til saman utgjer bruttonasjonalproduktet til USA og EU nær halvparten av verdas samla BNP. Dei har om lag 30 prosent av verdshandelen målt i verdi. Nøkkeltall

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget i Nord-Trøndelag /16. Fylkestinget i Nord-Trøndelag har behandlet saken i møte

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget i Nord-Trøndelag /16. Fylkestinget i Nord-Trøndelag har behandlet saken i møte Nord-Trøndelag Fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Interpellasjon om TISA/TTIP, Anne Kolstad (SV) Arkivsak-dok. 16/00817 Saksbehandler Siv Merethe Gederaas Belbo Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget i Nord-Trøndelag

Detaljer

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester?

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? Illustrasjonsfoto: Helse Midt-Norge Hva er målet med TiSA? TiSA (Trade in Services Agreement) er en avtale om handel

Detaljer

TISA og TTIP truslar mot demokratiet Av Leiv Olsen, leiar for Rogaland Nei til EU

TISA og TTIP truslar mot demokratiet Av Leiv Olsen, leiar for Rogaland Nei til EU Anthony Gardner, USA-ambassadør i EU, sa på eit møte om frihandelsavtalar: Me kallar det handelsavtalar, men dette dreier seg ikkje om handel jo, om det òg, men eigentleg dreier det seg om reguleringar.

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS 5 fakta om Norges handel med EU og Europa EØS 1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Partnerforums høstkonferanse 2013 Jan Farberg, Det multilaterale handelssystemet 1947 General Agreement on Tariffs and Trade (GATT)

Detaljer

Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler

Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler Norges Sosiale Forum takker for muligheten til å komme med innspill til forslag om modell for investeringsavtaler. Norges Sosiale Forum, som er et nettverk

Detaljer

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale En fornyet handelsavtale Det er alternativet til dagens EØS-avtale Februar 2015 www.neitileu.no EØS-avtalen har gått ut på dato EØS-avtalen ble inngått i 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994. EU overstyrer

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

De nye handelsavtalene - politikk, ikke tyngdekraft. Helene Bank Spesialrådgiver

De nye handelsavtalene - politikk, ikke tyngdekraft. Helene Bank Spesialrådgiver De nye handelsavtalene - politikk, ikke tyngdekraft Helene Bank Spesialrådgiver NBS- Landsmøtet 7.11.2015 Binde framtida til Blåblå politikk Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet

Detaljer

Innkalling til AU-møte onsdag 6. januar 2016

Innkalling til AU-møte onsdag 6. januar 2016 Ordfører Johnny Hagen Ordfører Hans Vintervold Ordfører Norvald Illevold Ordfører Hilde Frankmo Tveråen Ordfører Runa Finborud Ordfører Merete Myhre Moen Ordfører Jan Håvard Refsethås Fylkesrådsleder Per

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Handelsstrategiar og handelsstruktur - EU og landbruksvarehandel. Seminar Landbrukets Utredningskontor 13/ Torbjørn Tufte

Handelsstrategiar og handelsstruktur - EU og landbruksvarehandel. Seminar Landbrukets Utredningskontor 13/ Torbjørn Tufte Handelsstrategiar og handelsstruktur - EU og landbruksvarehandel Seminar Landbrukets Utredningskontor 13/2-2009 Torbjørn Tufte EU i internasjonal landbruksvarehandel Verdas største handelsaktør på landbruksvarer

Detaljer

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang ...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de

Detaljer

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Eksamen 27.05.2013. SAM3026 Samfunnsøkonomi 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 27.05.2013. SAM3026 Samfunnsøkonomi 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 27.05.2013 SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel på del 1 Hjelpemiddel på del 2 Bruk av kjelder Vedlegg Kjelder Informasjon om vurderinga

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Hvorledes kan TTIP påvirke det norske samfunnet?

Hvorledes kan TTIP påvirke det norske samfunnet? Hvorledes kan TTIP påvirke det norske samfunnet? Helene Bank Spesialrådgiver Kristiansand 18.1.2016 Hva er TTIP? Transatlantic Trade and Investment Partnership Frihandelsavtale mellom EU og USA Toll ikke

Detaljer

Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/00518-1 Saksbehandler: Arild Bustnes

Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/00518-1 Saksbehandler: Arild Bustnes 1 av 6 Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/00518-1 Saksbehandler: Arild Bustnes Prioriterte saker 2015/2016 Vedtak: Norges Bondelag arbeider for lønnsom og bærekraftig matproduksjon over hele landet. Matproduksjonen

Detaljer

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Faglig konferanse Nei til EU Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov

Detaljer

Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og

Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og tjenesteavtalen (GATS) Linn Kolsrud Herning ATTAC Norge / Handelskampanjen WTO et nytt handelsregime WTO er en internasjonal organisasjon basert

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /16

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /16 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE- 16/513 16/3329 Bjarne Haugen 11.04.2016 Hattfjelldal kommune som TISA-fri sone Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse 1 av 5 Europautredningen Senter for europarett Postboks 6706 St Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse Kommentar til Europautredningens rapport

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep OSLO. Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep OSLO. Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep. 0032 OSLO Dato, Oslo 13.09.2015 Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler Spire takker for muligheten til å komme med

Detaljer

Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik. Brexit og EØS. Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding

Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik. Brexit og EØS. Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik Brexit og EØS Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding Nei til EU arbeidsnotat 2/2017 Brexit og EØS 1 Innhold Artikkel 50 er aktivert 2 Den britiske avtalen 2 Britisk

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

WTO-utvalget 3. mars Oppsummering.

WTO-utvalget 3. mars Oppsummering. Referat Til stede: Se vedlagt liste Møtedato: 03.03.2016 Møteleder: Referent: Statssekretær Skogen Sigri Stokke Nilsen/ Eugenia Millaray Tapia Dato: 17.03.2016 Saksnr.: 14/13010 WTO-utvalget 3. mars 2016

Detaljer

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 GMO på 1-2-3 Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 Nettverk for GMO-fri mat og fôr Sprer føre-var-holdning til GMO Krever mer uavhengig forskning 16 organisasjoner: Debio - Fremtiden i våre hender - Greenpeace

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016 Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 25-27. november 2016 Verden er skikkelig urettferdig. De rike landene i verden forsyner seg med stadig mer av verdens ressurser. Klimaendringer, i hovedsak forårsaket

Detaljer

Norsk matindustri - utfordringer og muligheter

Norsk matindustri - utfordringer og muligheter Norsk matindustri - utfordringer og muligheter Håkon Mageli NILF-seminar, 28. april 2009 Nøkkeltall 2008 Etablert: 1654 Forretningsområder: 5 Orkla Brands Orkla Aluminium Solutions Orkla Materials Orkla

Detaljer

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.

Detaljer

Aktuelle frihandelsavtaleforhandlinger Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) Trade in Services Agreement (TiSA)

Aktuelle frihandelsavtaleforhandlinger Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) Trade in Services Agreement (TiSA) Aktuelle frihandelsavtaleforhandlinger Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) Trade in Services Agreement (TiSA) Robert R. Hansen Seksjonsleder - Europa LO i Norge Hva er TTIP og TiSA? TTIP

Detaljer

Høring - Ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer (investeringsavtaler)

Høring - Ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer (investeringsavtaler) Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Vår Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse saksbehandler Liz Helgesen 03.09.2015 DOK/2015/00666 Høring - Ny norsk modell for avtaler om fremme

Detaljer

Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa. Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen

Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa. Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen Universitetet i Nordland, Høgskolene i Nord-Trøndelag og Nesna 12.000 ansatte, 1.200

Detaljer

TISA mm. Hvorfor vi frykter TISA Førde Rolv Rynning Hanssen Internasjonal rådgiver Fagforbundet

TISA mm. Hvorfor vi frykter TISA Førde Rolv Rynning Hanssen Internasjonal rådgiver Fagforbundet TISA mm Hvorfor vi frykter TISA Førde 29.02.2016 Rolv Rynning Hanssen Internasjonal rådgiver Fagforbundet Hemmelighold Presse på for åpenhet - konsekvensutredning Norge ligger etter EU i åpenhet Vi vil

Detaljer

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Colombia. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Colombia. herunder iverksetting av Toll- og avgiftsdirektoratet Vår ref: 14/55652 Ark. nr.: 754 Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Vår dato: 22.08.14 Deres dato: Tariff- og opprinnelsesseksjonen Deres ref: RUNDSKRIV TIL TOLLVESENET

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving

Detaljer

Norsk svineproduksjon i et globalt perspektiv. Chr. Anton Smedshaug

Norsk svineproduksjon i et globalt perspektiv. Chr. Anton Smedshaug Norsk svineproduksjon i et globalt perspektiv Chr. Anton Smedshaug Grisekjøtt (mill tonn) Country Pig meat Trade World 108,1 5,9 China 51,6-0,5 EU 22,1 1,4 USA 10,0 1,4 Canada 1,8 1,0 Brazil 3,2 0,8

Detaljer

Høring - Ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer (investeringsavtaler)

Høring - Ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer (investeringsavtaler) Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep. 0032 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 15/1625 15/1201-12 652.1/MABR Oslo, 08.07.2015 Høring - Ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse

Detaljer

Vi viser til den utlyste høringen om modell for investeringsavtaler, med høringsfrist 14. september

Vi viser til den utlyste høringen om modell for investeringsavtaler, med høringsfrist 14. september Asta Walrek Kongspartvegen 427 2337 Tangen 10. september 2015 Nærings- og Fiskeridepartementet Seksjon for internajonalisering Postboks 8090 Dep 0032 Oslo Vi viser til den utlyste høringen om modell for

Detaljer

Uttalelser. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Uttalelser. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Uttalelser Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. 1. TISA En trussel mot velferd og folkestyre Norge har sammen med 22 andre partnere, EU blant dem, gått inn i hemmelige avtaler om en ny

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Asbjørn Wahl For velferdsstaten Asbjørn Wahl For velferdsstaten WTO: Kort historikk Mislykket forsøk med ITO 1948 GATT etableres 1948 1948-1994: 8 forhandlingsrunder Handelsbarrierer reduseres Vendepunkt i 1994: WTO stiftes Vel 140 land

Detaljer

TTIP og TISA. Førde 29. februar 2016. Frode Sandberg internasjonal sekretær YS

TTIP og TISA. Førde 29. februar 2016. Frode Sandberg internasjonal sekretær YS TTIP og TISA Førde 29. februar 2016 Frode Sandberg internasjonal sekretær YS Handelsavtaler Regulering, harmonisering og like vilkår positivt for næringsliv og (norske) arbeidsplasser Fagbevegelsen: Sikre

Detaljer

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv

Detaljer

KONSEKVENSER FOR NORSK LANDBRUKSBASERT NÆRINGSMIDDELINDUSTRI AV WTO-FORHANDLINGENE IMPLEMENTERING AV EN EVENTUELL WTO-AVTALE

KONSEKVENSER FOR NORSK LANDBRUKSBASERT NÆRINGSMIDDELINDUSTRI AV WTO-FORHANDLINGENE IMPLEMENTERING AV EN EVENTUELL WTO-AVTALE Vedlegg KONSEKVENSER FOR NORSK LANDBRUKSBASERT NÆRINGSMIDDELINDUSTRI AV WTO-FORHANDLINGENE IMPLEMENTERING AV EN EVENTUELL WTO-AVTALE - prosjektskisse 1 Innledning Nye forhandlinger på landbruksområdet

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

Regjeringens arbeid med kjemikaliepolitikken på europeisk og globalt nivå Statssekretær Lars Andreas Lunde Klima- og miljødepartementet

Regjeringens arbeid med kjemikaliepolitikken på europeisk og globalt nivå Statssekretær Lars Andreas Lunde Klima- og miljødepartementet 1 Regjeringens arbeid med kjemikaliepolitikken på europeisk og globalt nivå Statssekretær Lars Andreas Lunde Klima- og miljødepartementet Jeg vil først takke for at jeg også i år er invitert til Kjemikaliedagene.

Detaljer

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Saksutredning: VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Europeisk politikk påvirker oss sterkt både generelt i Norge

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG

SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG Vedlegg i denne saken: 1.

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

HØRINGSNOTAT UTKAST TIL FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM ERNÆRINGS- OG HELSEPÅSTANDER OM NÆRINGSMIDLER

HØRINGSNOTAT UTKAST TIL FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM ERNÆRINGS- OG HELSEPÅSTANDER OM NÆRINGSMIDLER Til høringsinstansene Deres ref: Vår ref: 2015/128238 Dato: 29.06.2015 Org.nr: 985 399 077 HØRINGSNOTAT UTKAST TIL FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM ERNÆRINGS- OG HELSEPÅSTANDER OM NÆRINGSMIDLER Mattilsynet

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger Haugesund, 31.01.2012 Finn Martin Vallersnes Utenriksdepartementets oppgave er å arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes

Detaljer

Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen. Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI

Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen. Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI Oversikt Handelspolitikken i endring Hvor viktig er handelspolitikken? Verdikjeder og handelspolitikk:

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Nussir er en internasjonal sak

Nussir er en internasjonal sak NRK Sápmi Folkefest for fjorden Nussir er en internasjonal sak Leder Lars Haltbrekken i Norges naturvernforbund tror det vil vekke oppsikt ellers i verden hvis Norge tillater et gruvedeponi i Repparfjorden

Detaljer

Innspel til stortingsmelding om globalisering og handel

Innspel til stortingsmelding om globalisering og handel Utenriksdepartementet Postboks 8129 Dep, Oslo, 15 august 2014 0032 Oslo Innspel til stortingsmelding om globalisering og handel Handelskampanjen takkar for høvet til å kome med innspel til Stortingsmeldinga

Detaljer

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 Sjømateksporten: En eventyrlig suksess, men fortsatt begrensninger i markedsadgang EU: Fortsatt

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

KORT OM NOEN VIKTIGE SIDER VED INTERNASJONALISERING OG GLOBALISERING

KORT OM NOEN VIKTIGE SIDER VED INTERNASJONALISERING OG GLOBALISERING LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 8/15 KORT OM NOEN VIKTIGE SIDER VED INTERNASJONALISERING OG GLOBALISERING 1. Nærmere om GATT/WTO 2. Virkninger av globalisering hittil

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten EUs tjenestedirektiv Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Mest omstridte direktiv Mest omfattende motstand noen gang Bidro til å velte grunnlovs-avstemningen Sterk strid om opprinnelseslandsprinsippet

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Kommisjonens arbeidsprogram 2016

Kommisjonens arbeidsprogram 2016 Kommisjonens arbeidsprogram 2016 Europakommisjonen publiserte 27. oktober sitt arbeidsprogram for 2016. Dette er Kommisjonens hovedprioriteringer for i år. Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon

Detaljer

Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet

Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet Presentasjon av delutredning fra Europautredningen på LUs EU-seminar, Oslo, 27. mai 2011 Frode Veggeland NILF Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet:

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Sakspapirer til landsmøtet i Nei til EU, 12.-14. november 2010

Sakspapirer til landsmøtet i Nei til EU, 12.-14. november 2010 Til Oslo, 27.10.2010 Styret Delegatene fra fylkeslagene Direktevalgte rådsrepresentanter Ungdom mot EU Ansatte Observatører fra studentlagene Ledere av faste utvalg Gjester Sakspapirer til landsmøtet i

Detaljer

Nr. 23/304 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1073/2000. av 19. mai 2000

Nr. 23/304 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1073/2000. av 19. mai 2000 Nr. 23/304 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning

Detaljer