Aktuelle frihandelsavtaleforhandlinger Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) Trade in Services Agreement (TiSA)

Transkript

1 Aktuelle frihandelsavtaleforhandlinger Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) Trade in Services Agreement (TiSA) Robert R. Hansen Seksjonsleder - Europa LO i Norge

2 Hva er TTIP og TiSA? TTIP Transatlantic Trade and Investment Partnership er en bilateral frihandelsavtaleforhandling mellom EU og USA TiSA Trade in Services Agreement er en plurilateral frihandelsavtaleforhandling om økt tjenestehandel mellom 50 land. Inklusive Norge. Andre land er EU (28), Australia, Canada, Chile, Colombia, Costa Rica, Hongkong, Island, Israel, Japan, Liechtenstein, Mauritius, Mexico, New Zealand, Pakistan, Panama, Peru, Sveits, Sør-Korea, Taiwan, Tyrkia og USA side 2

3 Internasjonale frihandelsavtaleforhandlinger TTIP CETA RCEP TiSA TPP side 3

4 Internasjonale frihandelsavtaleforhandlinger Hvorfor får vi prosesser som TTIP og TiSA? Uenighet og stillstand i WTO det multilaterale sporet Finanskrise og økonomisk tilbakegang Globale verdikjeder Behov for eksport og import GEO-politiske ambisjoner side 4

5 Internasjonale frihandelsavtaleforhandlinger Forventet BNP-vekst ,9 % 2,7 % 7,7 % 3,4 % 5,9 % side 5

6 Internasjonale frihandelsavtaleforhandlinger Globale verdikjeder mer utbredt side 6

7 TTIP økonomiske konsekvenser Hva forventer de å oppnå? EUs BNP kan øke med mellom 0.3 og 0.7 prosent, ofte basert på utdaterte økonomiske modeller og forutsetninger som at alle regler harmoniseres 2 millioner nye jobber mener EU-kommisjonen, men svært usikkert hva som blir resultatet! side 7

8 TTIP økonomiske konsekvenser Hva er det mulig å oppnå? side 8

9 TTIP hva forhandles det om? Markedsadgang. Mest mulig tollfri markedsadgang for industri og landbruksvarer. Markedsadgang på tjenester. Liberalisering av investeringer. Konkurranse om offentlige innkjøp uten diskriminering mellom USA og EU. USA krever frihandel for landbruksvarer Regelverk og tekniske standarder. Bl.a. Miljø. Helse og hygiene for matvarer. Finans Generelle handelsrelaterte regler. Vern av opphavsrett. Vern av investorer. Investors State Dispute Settlement (ISDS) side 9

10 TTIP og offentlige tjenester Fra fellesuttalelse fra EU og USA: They confirmed that U.S. and EU trade agreements do not prevent governments, at any level, from providing or supporting services in areas such as water, education, health, and social services. Furthermore, no EU or U.S. trade agreement requires governments to privatize any service, or prevents governments from expanding the range of services they supply to the public. Moreover, these agreements do not prevent governments from providing public services previously supplied by private service suppliers; contracting a public service to private providers does not mean that it becomes irreversibly part of the commercial sector. Ambassador Froman and Commissioner Malmström side 10

11 TTIP utfordringer I dag er ikke tollsatser lenger det store spørsmålet, men ikke-tariffære handelshindringer (TBT) Det er likevel en rekke utfordringer i TTIP; matsikkerhet, mathyggiene, maritime tjenester (Jones Act), geografiske indikatorer, investor-stat tvisteløsning og offentlig anskaffelser (Buy America) Dette er typiske TBTs side 11

12 TTIP hva med arbeidsstandarder? Ulikheter mellom EU og USA USA har kun ratifisert to av ILOs kjernekonvensjoner: 105 om tvangsarbeid 182 om barnearbeid Forskjell i virkelighetsbeskrivelsen til DEFS og AFL-CIO Krav om sosiale standarder vil være sentrale spørsmål side 12

13 TTIP hva er ISDS? Investor stat tvisteløsning - ISDS Antall saker øker Manglende åpenhet Utfordrer nasjonale reguleringer Ingen ankemulighet Kostnadsdrivende Skulle beskytte mot ekspropriasjon, men går nå lenger EU har foreslått et nytt system kalt ICS side 13

14 TTIP hva mener fagbevegelsen? AFL-CIO: Ønsker økt handel, men vil samtidig beholde nasjonale særordninger Bekymret for konsekvensene av globalisering/mer frihandel Positive til ISDS DEFS: Positive til TTIP, men stiller en rekke krav Ønsker konsekvensanalyse og økt transparens Vil innføre transatlantisk gullstandard Negative til ISDS side 14

15 TTIP hva mener fagbevegelsen? Nordisk fagbevegelse: Positive til frihandel og TTIP Respekter arbeidstakerrettighetene Skeptiske til ISDS (intern uenighet) side 15

16 TTIP konsekvenser for Norge Positivt for Norge med økonomisk vekst i EU og USA Enighet om felles regler og standarder mellom EU og USA kan føre til endringer i EØS-avtalen Forskjell på harmonisering og gjensidig anerkjennelse Redusert toll og økte kvoter mellom EU og USA kan svekke norske næringsinteresser og redusere norsk eksport til enten USA eller EU side 16

17 TTIP konsekvenser for Norge Tre handlingsvalg for Norge: Ingen avtale med USA (basere handelen med EU og USA på EØS og WTO-regler) Tre inn i TTIP Forhandle frem egen handelsavtale med USA side 17

18 Hva vet vi om TiSA? Forhandlinger mellom 50 land om økt tjenestehandel (70 prosent av verdens tjenestehandel) Ønsker fremgang i multinasjonale forhandlinger Hovedformål: - Øke markedsadgangen innenfor tjenester - Like ramme- og konkurransevilkår - Sikre private bedre tilgang til etablering innenfor offentlige tjenester side 18

19 Hvorfor får vi TiSA? Årsverk i 1000 etter næring , SSB 2500 Tjenesteyting Industriell virksomhet Primærnæringene Olje side 19

20 Hvorfor får vi TiSA? Hvilke hindre finnes i tjenestehandelen? Etableringshindre og selskapskontroll: Eierskapsbegrensninger (for eksempel maksimalt utenlandsk eierskap blir satt til 49 prosent) Krav til selskapsform eller -struktur (krav om å ha representasjon i landet, krav om jointventure med lokal partner) Krav til nasjonalitet på styre/ledelse Bevegelse av personell: Visum (restriksjoner som gjør det vanskelig å hente utenlandske ansatte inn til landet) Krav om bruk av lokalt ansatte eller begrensninger på antall/andel utenlandske ansatte Konkurranse- eller regulatoriske barrierer: Statlig subsidierte selskaper Prisregulering på tjenesten som selges Lite gjennomsiktige regulatoriske beslutningsorgan uten ankemuligheter Krav om lokalt innhold i leveransen Andre handelshindringer: Krav og reguleringer knyttet til offentlige anskaffelser Avvik mellom internasjonale og nasjonale krav Tilgang til subsidier eller skattefordeler er ujevnt mellom lokalt/utenlandsk selskap Menon-rapport side 20

21 Hva vet vi om TiSA? - Baserer seg på GATS-avtalen med et viktig unntak (negativ liste under nasjonal likebehandling) - Stat til stat tvisteløsning (WTO) - TiSA er en ordinær frihandelsavtale og vil dermed ikke binde Norge for fremtiden (vedtas med allminnelig flertall i Stortinget) - Norge har publisert sitt reviderte tilbud side 21

22 Hvorfor er Norge med? - Norge har et åpent tjenestemarked, men ønsker tilgang til andre markeder som er mer lukket enn vårt - For Norge er eksport viktig. Som en liten nasjon er vi opptatt av og tjent med å ha et internasjonalt regelverk som respektreres og etterleves. Norge ønsker å være med på å utforme dette side 22

23 TiSA hvordan fungerer det? - Fire leveringsmetoder - Positiv liste for markedsadgang - Negativ liste for nasjonal likebehandling - Skralle og frys-mekanismene, kun for nasjonal likebehandling - Kvantitative og kvalitative begrensninger side 23

24 TiSA hvordan fungerer det? Bemanningstjenester som eksempel: Markedsadgang Nasjonal likebehandling Bemanningstjenester Leveringsmetode 1, 2, 3 og 4 Fri flyt av arbeidskraft Utdanningskrav Krav om tilstedeværelse Nasjonale reguleringer Offentlig støtte/statsstøtte Positive liste Negativ liste Ta tilbake tjenester Forholdet til nasjonale reguleringer side 24

25 TiSA og norske interesser Norske interesser er: - Maritim sektor - sjøfart - Telekommunikasjon - Sjø- og energiforsikring - Finanstjenester Norge har stilt krav ovenfor USA, Canada, Mexico, Taiwan og Japan (Statkraft, DNB, Telenor og Norwegian) Regjeringen mener deres tilbud er ambisiøst og i tråd med Norges åpne regelverk for tjenestehandel side 25

26 TiSA og norske interesser Fra regjeringens (UD) hjemmeside om TiSA: Regjeringen har ekskludert sykehustjenester og andre offentlige finansierte helse- og sosialtjenester, samt grunnutdanning (til og med videregående) som det offentlige plikter å tilby og som leder til en offentlig godkjent eksamen, og butikksalg av alkohol og tobakk side 26

27 Kritikk av TiSA - Manglende åpenhet - Undergraver WTO - Finansmarkedet trenger flere, ikke færre reguleringer - Definisjon av offentlig tjenester, nye tjenester og kultur side 27

28 TiSA fagbevegelsens krav - Ikke omgå utviklingsmålene i WTO - Åpne opp prosessen og sikre tilgang for interesseorganisasjoner - Risikoanalyse økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvenser - Sikre universiell tilgang til gode offentlige tjenester - Sikre nasjonal reguleringssuverenitet - Inkludere bærekraftig utvikling med fokus på arbeidstakerrettigheter og miljøstandarder side 28

29 Økt frihandel hva er ulempene? Viktige effekter tas normalt ikke med i beregninger av gevinster og tap: Skattekonkurranse og skatteflukt Grensekryssende kriminalitet Spredningen av finanskriser Svekket mulighet for økonomisk styring (økt importlekkasje) side 29

30 Økt frihandel hva er ulempene? «There is a growing feeling that the people can change governments but they cannot change the policies» Ivan Krastev side 30