Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell

Transkript

1 En dårlig handel

2 2 Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell eiendomsrett, tjenester, investeringer, offentlige innkjøp og konkurranse. Rapporten Global Europe - Competing in the world, utgitt av EU-kommisjonen oktober 2006

3 Ungdom mot EU er for internasjonal solidaritet. Derfor er vi mot EU! Fattigdom er et av våre største globale problemer. Det er ikke et ressursproblem, men et fordelingsproblem. Den skjeve fordelingen mellom Nord og Sør truer en bærekraftig utvikling i framtida. Nøkkelen til å forstå disse utfordringene ligger blant annet i å forstå hvordan internasjonal handel fungerer. Handel er nemlig en stor del av verdensøkonomien. ipad lages i Taiwan, bananene vi spiser kommer fra Filippinene og kaffen vår kommer fra Brasil. Det finnes nærmest ikke et land i dag som ikke driver med internasjonal handel, og nettopp derfor er det veldig mange land som i svært stor grad baserer økonomien sin på eksport. Siden handel mellom land har blitt en så stor del av den internasjonale økonomien som det er i dag, har det blitt vanlig å inngå handelsavtaler. Dette er avtaler hvor to eller flere land går sammen og lager regler for handelen seg i mellom. En frihandelsavtale er en handelsavtale som tar utgangspunkt i at handel skal foregå over landegrenser uten noen slags innblanding fra myndighetene. Disse avtalene fjerner alle tollsatser, skatter, kvoter og andre regler som kan tenkes å bremse handelen. Når et eller flere rike, velutviklede land skal opprette en slik handelsavtale med fattige land oppstår det en ubalanse. Utviklingsland trenger å beskytte sin produksjon og sine markeder, og toll og skatter på import og eksport er en viktig inntektskilde. Når maktblokka EU kommer til et fattig land og krever en frihandelsavtale, er det lite dette landet i realiteten kan gjøre for å si nei. Internasjonal handel er gjennomsyret av teorien om det komparative fortrinn. Dette er et prinsipp som går ut på at land skal fortsette å produsere det de er flinkest til, og kan gjøre mest effektivt. Så kan de bytte med hverandre, og i teorien skal alle tjene på det. I virkeligheten fører dette systemet til at fattige land hindres i å utvikle seg. Internasjonal handelspolitikk slik den fungerer i dag er i stor grad fritatt fra demokratiske prosesser, og gagner rike land på bekostning av fattige. 3

4 Verdens handelsorganisasjon Verdens Handelsorganisasjon (WTO) er den organisasjonen som lager regler for den internasjonale handelen, overvåker at de overholdes, samt bistår land med handelsavtaler og forhandlinger. Den har mål om å øke den totale verdenshandelen, samt bygge ned tollsatsene og liberalisere handelen på verdensmarkedet. Dette skjer gjennom forhandlingsrunder, der alle medlemslandene er representert. Etter å ha fått gjennom kraftige liberaliseringer på 80- og 90- tallet har den siste forhandlingsrunden, Doha-runden, stoppet helt opp på grunn av sterk motstand. WTO har blitt sterkt kritisert, av sivilsamfunnsorganisasjoner og regjeringer i Sør, for å forsterke den skjeve fordelingen av ressurser i verden. En FN-rapport fra 2003 slår fast at det er land som har en utviklet og avansert produksjon av forskjellige varer som tjener på frihandelen. Det vil si at om handelsliberalisering skal være effektivt så må man allerede ha hatt en betydelig økonomisk vekst. For utviklingslandene blir det urimelig at de skal åpne markedene sine til land som har en velutviklet industri.vesten har bygget mye av sin industrielle produksjon og velstand gjennom å beskytte egne markeder, og om andre land skal oppnå en liknende utvikling er det åpenbart at de burde gjøre det samme å beskytte sin egen produksjon mens de bygger opp sin egen industri. Det er ikke rettferdig å kreve lik konkurranse, når to stater helt åpenbart har ulike forutsetninger for å tjene på samarbeidet. I WTO har hvert land én stemme, og alle avgjørelser skal være enstemmige. I utgangspunktet betyr det at alle land kan sette foten ned for nye regler. Imidlertid har WTO tradisjonelt vært preget av et sterkt politisk maktspill, der de store landene og maktblokkene har forsøkt å presse gjennom avtaler som gagner dem. Dette går på bekostning av de fattige landene. De rike landene truer blant annet med kutt i bistandsmidler dersom de fattige landene ikke går med på avtalene. Det siste tiåret har utviklingslandene imidlertid blitt tydeligere på at de ønsker en annen utvikling, og bygd allianser som gjør dem sterkere i WTO. 4

5 Dere må fortsette å være utenfor EU, så Norge kan være en fri stemme til beste for Sør. Gode EU-land kan jo ikke si eller gjøre noe, for EU-kommisjonen - en liten håndfull byråkrater i handelsavdelingen - bestemmer alt på vegne av EU-medlemmene, selv om det ødelegger for Sør gjennom EPA-avtalene. Martin Khor, tdligere leder i Third World Network 5

6 EFTA-avtalene Det Europeiske Frihandelsforbund (EFTA) er et samarbeid mellom Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. EFTA ble stiftet i 1960 som en motvekt til EU på den måten at EFTA skulle være et rent økonomisk frihandelsforbund som ikke skulle involvere annen politikk. I motsetning til dette fungerer EU som en tollunion med felles tollsatser og handelspolitikk overfor andre land. I dag utgjør EFTA-avtalene en av de største samlingene handelsavtaler i verden. EUs indre økonomi er basert på de fire friheter. Det vil si at innad i EU skal det være fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Alle EFTA-landene er tilknyttet til dette gjennom EØS-avtalen, bortsett fra Sveits, som takket nei. Sveits har forhandlet seg frem til andre avtaler med EU. Siden EFTA er såpass tilknyttet til EUs indre marked, baseres mange av deres handelsavtaler med andre land seg på den samme politikken som føres innad i EØS-området. Dette har ført til at både EU og EFTA setter stadig høyere krav til 6 sine handelspartnere om markeds- og ressurstilgang. EFTA-avtalene viderefører det skjeve bytteforholdet mellom rike og fattige land som har eksistert siden kolonitida. Dette skjer ved at EFTA-landene importerer råvarer og eksporterer bearbeidede varer og avansert teknologi. I tillegg forbyr ofte handelsavtalene begrensninger på eksport, noe som gjør det vanskelig å bruke lokale råvarer til lokal produksjon og forbruk. Dette gjør at mange land prioriterer å eksportere livsviktige råvarer til EFTA og EU, i stedet for at deres egen befolkning får tilgang til dem. EFTA-avtalene har blitt kritisert for ikke å ta hensyn til lokale forhold, menneskerettigheter, miljøhensyn, samt utviklingspotensialet til landene de inngår avtaler med. Utenfor EU har imidlertid Norge muligheten til å føre en selvstendig handelspolitikk, og vi kan presse våre politikere til å inngå mer rettferdige og demokratiske avtaler gjennom, og utenfor, EFTA.

7 Dersom disse avtalene undertegnes, vil sårbare samfunn kastes ut i enda større fattigdom og miljøet vil bli påført varige skader. Men for europeiske storselskaper representerer avtalene en potensiell bonanza ved å tillate dem å overstrømme sørlige markeder med tungt subsidierte varer, samtidig som dyrebare naturressurser åpnes for selskapenes utnyttelse med minimale reguleringer. Corporate Conquest, utgitt av Friends of the Earth i september

8 8

9 EPA-avtalene De Europeiske Partnerskapsavtalene (EPA) er frihandelsavtaler EU har inngått med en rekke tidligere kolonier i Afrika, Karibien og Stillehavet (AKSlandene). Avtalene skal i følge EU blant annet integrere landene i verdensøkonomien og få en slutt på fattigdommen blandt AKS-landene. Avtalene baserer seg på at det skal være et likeverdig partnerskap mellom EU og landene som signerer avtalene. Dette høres veldig fint ut, men realiteten gir et helt annet bilde. Tidligere avtaler mellom EU og AKS-landene ga fordeler og ensidig markedsadgang til AKS-landene på noen områder. Med de nye avtalene som nå blir reforhandlet må landene åpne sine markeder, og med dem følger også krav om tilgang på deler av markedene som tidligere har vært unnlatt fra handelsavtalene, som liberalisering av tjenester og ressurstilgang. Av og til må en forskjellsbehandle for å oppnå like resultater. EPA er avtaler mellom svært forskjellige handelspartnere, noe som medfører at AKS-landene vil komme svært dårlig ut av en avtale som baserer seg på at EU skal ha like rettigheter som dem. I tråd med rådende økonomisk teori legges det opp til at ethvert land produserer det de kan lage mest effektivt for deretter å bytte til seg varer de ikke klarer å produsere like effektivt fra andre. Det er en etablert sannhet at utviklingsland konkurrerer best på råvarer og billig arbeidskraft, men tåler et småskala familiejordbruk i fattige land konkurransen med den eksportsubsidierte landbruksindustrien i EU? EPA-avtalen innebærer at både EU og AKSlandene må redusere tollsatsene sine. For mange land er tollinntekter en svært viktig inntektskilde. Dersom tollintektene faller bort kan det medføre en reduksjon av et allerede begrenset offentlig tjenestetilbud, og private selskaper tar over viktige velferdstjenester om de ikke faller helt bort. Gagner det stater at selskaper fra EU (og andre land) får kontroll over distribusjon av drikkevann og andre livsviktige tjenester? I tråd med EUs politikk sier også avtalene klart at offentlige kontrakter skal ut på anbud. Når private småbedrifter må konkurrere med europeiske storselskap, er det liten tvil om hvem som taper den konkurransen. 9

10 De europeiske assosiasjonsavtalene De europeiske assosiasjonsavtalene er avtaler mellom EU og land utenfor unionen, bl.a. land i Latin-Amerika, rundt Middelhavet og Sørøst-Asia. Disse omfatter ofte utviklingen av politiske, sosiale, kulturelle og sikkerhetsmessige bånd i tillegg til handel. I prinsippet får et land tollfri innpass til hele eller deler av EUs indre marked, mot at landet kommer med løfter om politiske eller økonomiske reformer. Disse avtalene går altså ut på mer enn bare handel. Sentralt i mange av disse avtalene, er at EU krever en harmonisering av handelsreglene for jordbruksvarer for å fjerne grensekontroller.i tillegg til dette krever avtalene at landet skal vedta en ubestemt mengde juridiske, administrative, økonomiske og sosiale reformer som har som mål å gjøre det lettere for Europeiske selskaper å investere. Disse endringene er ofte på grensen til en endring av grunnloven, men bestemmes i lukkede rom, borte fra de folkevalgtes og folkets øyne. Latin-Amerika har vært et fokusområde for EU siden 1990-tallet på grunn av regionens raske urbanisering og dens rike ressurser innen olje, mineraler, planter og ikke minst, en storstilt privatiseringsprosess etter krav fra det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. Europeiske investeringer i regionen overgår USA sine, og europeiske selskaper 10

11 kontrollerer store deler av telekommunikasjon, olje, energi, vann, bankvesen og transportselskap. EUs mål er å fullføre den privatiseringen som har blitt startet, fjerne det som hindrer europeisk eiendomskjøp og aktivitet i regionen, få full tilgang til nasjonale ressurser, sørge for at europeiske selskaper får fordeler over nasjonale selskaper og at europeisk aktivitet er beskyttet fra politiske endringer som kan komme i fremtiden. Slik fungerer EUs assosieringsavtaler i andre steder i verden også. De viser tydelig hvor kynisk EU opererer når de presser fram handelsavtaler med fattige land. 11

12 Råvarediplomati Et råvareinitiativ ble lansert av EU-kommisjonen i Det vektlegger EUs avhengighet av strategisk viktige råvarer. Særlig tiltak som eksporttoll og restriktive investeringsregler blir identifisert som hovedproblemene for å få tak i de råvarene. Gjennom bilaterale frihandelsavtaler, multilaterale forhandlinger, diplomatiske forbindelser, bistandsprogrammer og et eget råvareinitiativ, skal EU sikre seg strategisk viktige råvarer fra ressursrike utviklingsland i Afrika og Sør-Amerika. Det Europeiske råd har i tillegg eksplisitt bedt Kommisjonen og medlemslandene om å bruke sine bistandsprogram for sikre tilgang til slike råvarer. EU sier altså klart og tydelig at de kommer til å bruke alle virkemidler tilgjengelig for å sikre seg de råvarene de har lyst på. Micheal Theurer, medlem i EU-parlamentet, slår fast at EU i alle forhandlinger om tosidige handelsavtaler og i forhandlinger om opptak av nye land i WTO må stille betingelser om at EU skal få likeverdig adgang til landets ressurser som landet selv. En tysk rapport fra 2010 viser tydelig at EUs råvareinitiativ vil bidra til å øke den globale konkurransen om råvarer og bidra til råvarekonflikter og hindre utviklingslands økonomiske utsikter ved å for- 12

13 sterke deres avhengighet av eksport av ubehandlede råvarer. Denne politikken møter stor motstand. Friends of the Earth Europe uttrykte i 2009 sterk bekymring for råvareinitiativet. De mener strategien er både egoistisk, konsernstyrt og kortsiktig. I Øst-Afrika jobber fagbevegelser, ikke-statlige organisasjoner, bondeorganisasjoner og næringslivsorganisasjoner mot EUs utviklingsfiendtlige råvarediplomati. Men når maktblokka EU så tydelig kommuniserer hvor langt de er villige til å gå for å få tilgang til slike råvarer, er det ikke lett å være et fattig land. 13

14 14 Når det gjelder investeringspolitikk, konkurransepolitikk og offentlige innkjøp, gjentar vi de bekymringene vi har tatt opp i Verdens handelsorganisasjon. Vi understreker på nytt at disse tema på holdes utenfor EOA-regelverket. Nairobi-deklarasjonene om EPA - Afrika Unionens handelsministerkonferanse, April 2006

15 Avslutning Det ligger systematiske forskjeller innebygd i handelspolitikken mellom EU og land utenfor Europa. Avtalene som presses fram i dag bidrar til skjev fordeling, og opprettholder en status quo mellom fattig og rik hvor de fattige landenes sjanse til å bygge opp egen industri og velferdssystem blir ødelagt. Når frihandel uten inntekter fra toll eller import- og eksportforbud tvinges på stater under trussel om kutt i bistand eller at de ikke kan komme inn i det gode selskap,føler politikerne i utviklingslandene at de har lite valg. I tillegg til å skape en situasjon som ikke er bra for landene eller innbyggerne økonomisk, kan dette også skape avmakt og forakt til politikerne og skape sosial uro i landene. Når Norge fant oljen, drev vi en beskyttende politikk. Vi lot utenlandske selskaper drille, mot at vi tok svært høy skatt på utbyttet. Norsk industri har blitt bygget opp slik at kompetansen og pengene har blitt liggende igjen i Norge, som har ført til at vi er der vi er, og har de mulighetene vi har idag. Handelsavtalene mellom vesten og resten av verden som framforhandles i dag fungerer stikk motsatt, og utenfor EU har Norge mulighet til å føre en annen handelspolitikk. Ungdom mot EU mener at avtalene som inngås med de fattige landene må basere seg på deres situasjon og behov, og at både maktblokker som EU, og stater som Norge, har en forpliktelse ovenfor tidligere koloniland og andre fattige land til å være på deres side. Alle land har en rett til å ha samme teknologiske utviklingen som vi i vesten lever så godt av, og da må handelsavtalene ivareta dette behovet heller enn å forsterke og videreføre det ujevne forholdet i verden. 15

16 Bli med i Ungdom mot EU! Mener du at avgjørelser bør tas nærmest mulig dem det gjelder? Mener du at miljøvern er viktigere enn mest mulig frihandel? Syns du Norge skal ha en uavhengig stemme i verden? Tror du Norge greier seg best utenfor EU? Ungdom mot EU er en partipolitisk uavhengig organisasjon som jobber for å hindre norsk EUmedlemskap. Vi vil forsvare folkets nei i folkeavstemningene og jobbe for at flere ungdommer skal si nei til EU. Som medlem mottar du medlemsbladet Megafon fire ganger i året, og har muligheten til å være med på aksjoner, møter, debatter og andre arrangementer mot EU. Vi er mange EU-motstandere, men trenger flere. Bli medlem! Utgitt av Ungdom mot EU, desember Adresse: Storgata Oslo Tlf: E-post: umeu@umeu.no Nettadresse: Ombrekking: Fredrik V. Sand Foto: Ungdom mot EU/sxc.hu Opplag Trykk: Bli medlem i Ungdom mot EU? Send UMEU MEDLEM til