Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell"

Transkript

1 En dårlig handel

2 2 Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell eiendomsrett, tjenester, investeringer, offentlige innkjøp og konkurranse. Rapporten Global Europe - Competing in the world, utgitt av EU-kommisjonen oktober 2006

3 Ungdom mot EU er for internasjonal solidaritet. Derfor er vi mot EU! Fattigdom er et av våre største globale problemer. Det er ikke et ressursproblem, men et fordelingsproblem. Den skjeve fordelingen mellom Nord og Sør truer en bærekraftig utvikling i framtida. Nøkkelen til å forstå disse utfordringene ligger blant annet i å forstå hvordan internasjonal handel fungerer. Handel er nemlig en stor del av verdensøkonomien. ipad lages i Taiwan, bananene vi spiser kommer fra Filippinene og kaffen vår kommer fra Brasil. Det finnes nærmest ikke et land i dag som ikke driver med internasjonal handel, og nettopp derfor er det veldig mange land som i svært stor grad baserer økonomien sin på eksport. Siden handel mellom land har blitt en så stor del av den internasjonale økonomien som det er i dag, har det blitt vanlig å inngå handelsavtaler. Dette er avtaler hvor to eller flere land går sammen og lager regler for handelen seg i mellom. En frihandelsavtale er en handelsavtale som tar utgangspunkt i at handel skal foregå over landegrenser uten noen slags innblanding fra myndighetene. Disse avtalene fjerner alle tollsatser, skatter, kvoter og andre regler som kan tenkes å bremse handelen. Når et eller flere rike, velutviklede land skal opprette en slik handelsavtale med fattige land oppstår det en ubalanse. Utviklingsland trenger å beskytte sin produksjon og sine markeder, og toll og skatter på import og eksport er en viktig inntektskilde. Når maktblokka EU kommer til et fattig land og krever en frihandelsavtale, er det lite dette landet i realiteten kan gjøre for å si nei. Internasjonal handel er gjennomsyret av teorien om det komparative fortrinn. Dette er et prinsipp som går ut på at land skal fortsette å produsere det de er flinkest til, og kan gjøre mest effektivt. Så kan de bytte med hverandre, og i teorien skal alle tjene på det. I virkeligheten fører dette systemet til at fattige land hindres i å utvikle seg. Internasjonal handelspolitikk slik den fungerer i dag er i stor grad fritatt fra demokratiske prosesser, og gagner rike land på bekostning av fattige. 3

4 Verdens handelsorganisasjon Verdens Handelsorganisasjon (WTO) er den organisasjonen som lager regler for den internasjonale handelen, overvåker at de overholdes, samt bistår land med handelsavtaler og forhandlinger. Den har mål om å øke den totale verdenshandelen, samt bygge ned tollsatsene og liberalisere handelen på verdensmarkedet. Dette skjer gjennom forhandlingsrunder, der alle medlemslandene er representert. Etter å ha fått gjennom kraftige liberaliseringer på 80- og 90- tallet har den siste forhandlingsrunden, Doha-runden, stoppet helt opp på grunn av sterk motstand. WTO har blitt sterkt kritisert, av sivilsamfunnsorganisasjoner og regjeringer i Sør, for å forsterke den skjeve fordelingen av ressurser i verden. En FN-rapport fra 2003 slår fast at det er land som har en utviklet og avansert produksjon av forskjellige varer som tjener på frihandelen. Det vil si at om handelsliberalisering skal være effektivt så må man allerede ha hatt en betydelig økonomisk vekst. For utviklingslandene blir det urimelig at de skal åpne markedene sine til land som har en velutviklet industri.vesten har bygget mye av sin industrielle produksjon og velstand gjennom å beskytte egne markeder, og om andre land skal oppnå en liknende utvikling er det åpenbart at de burde gjøre det samme å beskytte sin egen produksjon mens de bygger opp sin egen industri. Det er ikke rettferdig å kreve lik konkurranse, når to stater helt åpenbart har ulike forutsetninger for å tjene på samarbeidet. I WTO har hvert land én stemme, og alle avgjørelser skal være enstemmige. I utgangspunktet betyr det at alle land kan sette foten ned for nye regler. Imidlertid har WTO tradisjonelt vært preget av et sterkt politisk maktspill, der de store landene og maktblokkene har forsøkt å presse gjennom avtaler som gagner dem. Dette går på bekostning av de fattige landene. De rike landene truer blant annet med kutt i bistandsmidler dersom de fattige landene ikke går med på avtalene. Det siste tiåret har utviklingslandene imidlertid blitt tydeligere på at de ønsker en annen utvikling, og bygd allianser som gjør dem sterkere i WTO. 4

5 Dere må fortsette å være utenfor EU, så Norge kan være en fri stemme til beste for Sør. Gode EU-land kan jo ikke si eller gjøre noe, for EU-kommisjonen - en liten håndfull byråkrater i handelsavdelingen - bestemmer alt på vegne av EU-medlemmene, selv om det ødelegger for Sør gjennom EPA-avtalene. Martin Khor, tdligere leder i Third World Network 5

6 EFTA-avtalene Det Europeiske Frihandelsforbund (EFTA) er et samarbeid mellom Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. EFTA ble stiftet i 1960 som en motvekt til EU på den måten at EFTA skulle være et rent økonomisk frihandelsforbund som ikke skulle involvere annen politikk. I motsetning til dette fungerer EU som en tollunion med felles tollsatser og handelspolitikk overfor andre land. I dag utgjør EFTA-avtalene en av de største samlingene handelsavtaler i verden. EUs indre økonomi er basert på de fire friheter. Det vil si at innad i EU skal det være fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Alle EFTA-landene er tilknyttet til dette gjennom EØS-avtalen, bortsett fra Sveits, som takket nei. Sveits har forhandlet seg frem til andre avtaler med EU. Siden EFTA er såpass tilknyttet til EUs indre marked, baseres mange av deres handelsavtaler med andre land seg på den samme politikken som føres innad i EØS-området. Dette har ført til at både EU og EFTA setter stadig høyere krav til 6 sine handelspartnere om markeds- og ressurstilgang. EFTA-avtalene viderefører det skjeve bytteforholdet mellom rike og fattige land som har eksistert siden kolonitida. Dette skjer ved at EFTA-landene importerer råvarer og eksporterer bearbeidede varer og avansert teknologi. I tillegg forbyr ofte handelsavtalene begrensninger på eksport, noe som gjør det vanskelig å bruke lokale råvarer til lokal produksjon og forbruk. Dette gjør at mange land prioriterer å eksportere livsviktige råvarer til EFTA og EU, i stedet for at deres egen befolkning får tilgang til dem. EFTA-avtalene har blitt kritisert for ikke å ta hensyn til lokale forhold, menneskerettigheter, miljøhensyn, samt utviklingspotensialet til landene de inngår avtaler med. Utenfor EU har imidlertid Norge muligheten til å føre en selvstendig handelspolitikk, og vi kan presse våre politikere til å inngå mer rettferdige og demokratiske avtaler gjennom, og utenfor, EFTA.

7 Dersom disse avtalene undertegnes, vil sårbare samfunn kastes ut i enda større fattigdom og miljøet vil bli påført varige skader. Men for europeiske storselskaper representerer avtalene en potensiell bonanza ved å tillate dem å overstrømme sørlige markeder med tungt subsidierte varer, samtidig som dyrebare naturressurser åpnes for selskapenes utnyttelse med minimale reguleringer. Corporate Conquest, utgitt av Friends of the Earth i september

8 8

9 EPA-avtalene De Europeiske Partnerskapsavtalene (EPA) er frihandelsavtaler EU har inngått med en rekke tidligere kolonier i Afrika, Karibien og Stillehavet (AKSlandene). Avtalene skal i følge EU blant annet integrere landene i verdensøkonomien og få en slutt på fattigdommen blandt AKS-landene. Avtalene baserer seg på at det skal være et likeverdig partnerskap mellom EU og landene som signerer avtalene. Dette høres veldig fint ut, men realiteten gir et helt annet bilde. Tidligere avtaler mellom EU og AKS-landene ga fordeler og ensidig markedsadgang til AKS-landene på noen områder. Med de nye avtalene som nå blir reforhandlet må landene åpne sine markeder, og med dem følger også krav om tilgang på deler av markedene som tidligere har vært unnlatt fra handelsavtalene, som liberalisering av tjenester og ressurstilgang. Av og til må en forskjellsbehandle for å oppnå like resultater. EPA er avtaler mellom svært forskjellige handelspartnere, noe som medfører at AKS-landene vil komme svært dårlig ut av en avtale som baserer seg på at EU skal ha like rettigheter som dem. I tråd med rådende økonomisk teori legges det opp til at ethvert land produserer det de kan lage mest effektivt for deretter å bytte til seg varer de ikke klarer å produsere like effektivt fra andre. Det er en etablert sannhet at utviklingsland konkurrerer best på råvarer og billig arbeidskraft, men tåler et småskala familiejordbruk i fattige land konkurransen med den eksportsubsidierte landbruksindustrien i EU? EPA-avtalen innebærer at både EU og AKSlandene må redusere tollsatsene sine. For mange land er tollinntekter en svært viktig inntektskilde. Dersom tollintektene faller bort kan det medføre en reduksjon av et allerede begrenset offentlig tjenestetilbud, og private selskaper tar over viktige velferdstjenester om de ikke faller helt bort. Gagner det stater at selskaper fra EU (og andre land) får kontroll over distribusjon av drikkevann og andre livsviktige tjenester? I tråd med EUs politikk sier også avtalene klart at offentlige kontrakter skal ut på anbud. Når private småbedrifter må konkurrere med europeiske storselskap, er det liten tvil om hvem som taper den konkurransen. 9

10 De europeiske assosiasjonsavtalene De europeiske assosiasjonsavtalene er avtaler mellom EU og land utenfor unionen, bl.a. land i Latin-Amerika, rundt Middelhavet og Sørøst-Asia. Disse omfatter ofte utviklingen av politiske, sosiale, kulturelle og sikkerhetsmessige bånd i tillegg til handel. I prinsippet får et land tollfri innpass til hele eller deler av EUs indre marked, mot at landet kommer med løfter om politiske eller økonomiske reformer. Disse avtalene går altså ut på mer enn bare handel. Sentralt i mange av disse avtalene, er at EU krever en harmonisering av handelsreglene for jordbruksvarer for å fjerne grensekontroller.i tillegg til dette krever avtalene at landet skal vedta en ubestemt mengde juridiske, administrative, økonomiske og sosiale reformer som har som mål å gjøre det lettere for Europeiske selskaper å investere. Disse endringene er ofte på grensen til en endring av grunnloven, men bestemmes i lukkede rom, borte fra de folkevalgtes og folkets øyne. Latin-Amerika har vært et fokusområde for EU siden 1990-tallet på grunn av regionens raske urbanisering og dens rike ressurser innen olje, mineraler, planter og ikke minst, en storstilt privatiseringsprosess etter krav fra det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. Europeiske investeringer i regionen overgår USA sine, og europeiske selskaper 10

11 kontrollerer store deler av telekommunikasjon, olje, energi, vann, bankvesen og transportselskap. EUs mål er å fullføre den privatiseringen som har blitt startet, fjerne det som hindrer europeisk eiendomskjøp og aktivitet i regionen, få full tilgang til nasjonale ressurser, sørge for at europeiske selskaper får fordeler over nasjonale selskaper og at europeisk aktivitet er beskyttet fra politiske endringer som kan komme i fremtiden. Slik fungerer EUs assosieringsavtaler i andre steder i verden også. De viser tydelig hvor kynisk EU opererer når de presser fram handelsavtaler med fattige land. 11

12 Råvarediplomati Et råvareinitiativ ble lansert av EU-kommisjonen i Det vektlegger EUs avhengighet av strategisk viktige råvarer. Særlig tiltak som eksporttoll og restriktive investeringsregler blir identifisert som hovedproblemene for å få tak i de råvarene. Gjennom bilaterale frihandelsavtaler, multilaterale forhandlinger, diplomatiske forbindelser, bistandsprogrammer og et eget råvareinitiativ, skal EU sikre seg strategisk viktige råvarer fra ressursrike utviklingsland i Afrika og Sør-Amerika. Det Europeiske råd har i tillegg eksplisitt bedt Kommisjonen og medlemslandene om å bruke sine bistandsprogram for sikre tilgang til slike råvarer. EU sier altså klart og tydelig at de kommer til å bruke alle virkemidler tilgjengelig for å sikre seg de råvarene de har lyst på. Micheal Theurer, medlem i EU-parlamentet, slår fast at EU i alle forhandlinger om tosidige handelsavtaler og i forhandlinger om opptak av nye land i WTO må stille betingelser om at EU skal få likeverdig adgang til landets ressurser som landet selv. En tysk rapport fra 2010 viser tydelig at EUs råvareinitiativ vil bidra til å øke den globale konkurransen om råvarer og bidra til råvarekonflikter og hindre utviklingslands økonomiske utsikter ved å for- 12

13 sterke deres avhengighet av eksport av ubehandlede råvarer. Denne politikken møter stor motstand. Friends of the Earth Europe uttrykte i 2009 sterk bekymring for råvareinitiativet. De mener strategien er både egoistisk, konsernstyrt og kortsiktig. I Øst-Afrika jobber fagbevegelser, ikke-statlige organisasjoner, bondeorganisasjoner og næringslivsorganisasjoner mot EUs utviklingsfiendtlige råvarediplomati. Men når maktblokka EU så tydelig kommuniserer hvor langt de er villige til å gå for å få tilgang til slike råvarer, er det ikke lett å være et fattig land. 13

14 14 Når det gjelder investeringspolitikk, konkurransepolitikk og offentlige innkjøp, gjentar vi de bekymringene vi har tatt opp i Verdens handelsorganisasjon. Vi understreker på nytt at disse tema på holdes utenfor EOA-regelverket. Nairobi-deklarasjonene om EPA - Afrika Unionens handelsministerkonferanse, April 2006

15 Avslutning Det ligger systematiske forskjeller innebygd i handelspolitikken mellom EU og land utenfor Europa. Avtalene som presses fram i dag bidrar til skjev fordeling, og opprettholder en status quo mellom fattig og rik hvor de fattige landenes sjanse til å bygge opp egen industri og velferdssystem blir ødelagt. Når frihandel uten inntekter fra toll eller import- og eksportforbud tvinges på stater under trussel om kutt i bistand eller at de ikke kan komme inn i det gode selskap,føler politikerne i utviklingslandene at de har lite valg. I tillegg til å skape en situasjon som ikke er bra for landene eller innbyggerne økonomisk, kan dette også skape avmakt og forakt til politikerne og skape sosial uro i landene. Når Norge fant oljen, drev vi en beskyttende politikk. Vi lot utenlandske selskaper drille, mot at vi tok svært høy skatt på utbyttet. Norsk industri har blitt bygget opp slik at kompetansen og pengene har blitt liggende igjen i Norge, som har ført til at vi er der vi er, og har de mulighetene vi har idag. Handelsavtalene mellom vesten og resten av verden som framforhandles i dag fungerer stikk motsatt, og utenfor EU har Norge mulighet til å føre en annen handelspolitikk. Ungdom mot EU mener at avtalene som inngås med de fattige landene må basere seg på deres situasjon og behov, og at både maktblokker som EU, og stater som Norge, har en forpliktelse ovenfor tidligere koloniland og andre fattige land til å være på deres side. Alle land har en rett til å ha samme teknologiske utviklingen som vi i vesten lever så godt av, og da må handelsavtalene ivareta dette behovet heller enn å forsterke og videreføre det ujevne forholdet i verden. 15

16 Bli med i Ungdom mot EU! Mener du at avgjørelser bør tas nærmest mulig dem det gjelder? Mener du at miljøvern er viktigere enn mest mulig frihandel? Syns du Norge skal ha en uavhengig stemme i verden? Tror du Norge greier seg best utenfor EU? Ungdom mot EU er en partipolitisk uavhengig organisasjon som jobber for å hindre norsk EUmedlemskap. Vi vil forsvare folkets nei i folkeavstemningene og jobbe for at flere ungdommer skal si nei til EU. Som medlem mottar du medlemsbladet Megafon fire ganger i året, og har muligheten til å være med på aksjoner, møter, debatter og andre arrangementer mot EU. Vi er mange EU-motstandere, men trenger flere. Bli medlem! Utgitt av Ungdom mot EU, desember Adresse: Storgata Oslo Tlf: E-post: Nettadresse: Ombrekking: Fredrik V. Sand Foto: Ungdom mot EU/sxc.hu Opplag Trykk: Bli medlem i Ungdom mot EU? Send UMEU MEDLEM til

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

TTIP, TISA. Hvor står vi nå?

TTIP, TISA. Hvor står vi nå? TTIP, TISA Hvor står vi nå? Trenger vi handel? Norge har levd og lever av handel Vår økonomiske velferd hviler på handel Vi er ikke og vil aldri kunne bli selvforsynte Gir økt velferd at vi kan bytte

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS 5 fakta om Norges handel med EU og Europa EØS 1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik. Brexit og EØS. Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding

Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik. Brexit og EØS. Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik Brexit og EØS Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding Nei til EU arbeidsnotat 2/2017 Brexit og EØS 1 Innhold Artikkel 50 er aktivert 2 Den britiske avtalen 2 Britisk

Detaljer

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale En fornyet handelsavtale Det er alternativet til dagens EØS-avtale Februar 2015 www.neitileu.no EØS-avtalen har gått ut på dato EØS-avtalen ble inngått i 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994. EU overstyrer

Detaljer

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Partnerforums høstkonferanse 2013 Jan Farberg, Det multilaterale handelssystemet 1947 General Agreement on Tariffs and Trade (GATT)

Detaljer

Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Asbjørn Wahl For velferdsstaten Asbjørn Wahl For velferdsstaten WTO: Kort historikk Mislykket forsøk med ITO 1948 GATT etableres 1948 1948-1994: 8 forhandlingsrunder Handelsbarrierer reduseres Vendepunkt i 1994: WTO stiftes Vel 140 land

Detaljer

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang ...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016 Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 25-27. november 2016 Verden er skikkelig urettferdig. De rike landene i verden forsyner seg med stadig mer av verdens ressurser. Klimaendringer, i hovedsak forårsaket

Detaljer

HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe Finanskrise og handelskollaps En gjentakelse av 30-årene? Finanskrise og kollaps i Flernasjonale foretaks investeringer Hva skal dere lære i? 5 Hva

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep OSLO. Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep OSLO. Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep. 0032 OSLO Dato, Oslo 13.09.2015 Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler Spire takker for muligheten til å komme med

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold ECN 260 GRENSEVERNET WTO-avtalen Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold November-2013 WTO-AVTALEN Verdens handelsorganisasjon ble opprettet 1. januar 1995

Detaljer

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester?

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? Illustrasjonsfoto: Helse Midt-Norge Hva er målet med TiSA? TiSA (Trade in Services Agreement) er en avtale om handel

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Økonomi. mandag 29. april 13

Økonomi. mandag 29. april 13 Økonomi Penger erstatter tidligere byttehandel Skiller mellom privatøkonomi og offentlig økonomi Økonomi består av inntekter, utgifter og prioriteringer Inntekter I 2004 var 76% av arbeidsstokken ansatt

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

KrFs utviklingspolitikk

KrFs utviklingspolitikk KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde

Detaljer

Norwegian Ministry of Fisheries. Seminar om oppdrett. Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen

Norwegian Ministry of Fisheries. Seminar om oppdrett. Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen Seminar om oppdrett Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen Bekymringsfull situasjon Vekst og investeringer i struktur som ikke har stått i forhold til inntjeningen Lånefinansiering av konsesjoner

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Hva er internasjonal økonomi?

Hva er internasjonal økonomi? Hva er internasjonal økonomi? Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi UiO, Vår 2006 ECON 1410 1 Hva skal dere lære i ECON 1410? Hva forstår vi med internasjonal økonomi? Hvorfor gir internasjonal

Detaljer

Internasjonal produksjon og handel mot bærekraftig utvikling?

Internasjonal produksjon og handel mot bærekraftig utvikling? Internasjonal produksjon og handel mot bærekraftig utvikling? Audun Ruud, ProSus - SUM e-mail: audun.ruud@prosus.uio.no Hva har følgende bedrifter til felles? Bama gruppen Mester Grønn Coop REMA 1000 Nidar

Detaljer

Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge?

Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge? Nærings- og fiskeridepartementet Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge? Erik A. Underland, fagdirektør, Handelspolitisk avdeling, 16. august 2016 Prosentvis vekst i BNP og verdenshandelen

Detaljer

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Situasjon (Jordbruks)politisk kollaps i EU Råvarepriskollaps Nasjonalt tre bobler Olje Gjeld husholdninger, kommuner Innvandring Geopolitisk uro

Detaljer

Handelspolitikk og globalisering

Handelspolitikk og globalisering Handelspolitikk og globalisering Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Argumentene for frihandel Argumentene mot frihandel Strategisk handelspolitikk

Detaljer

Kapittel 13: Internasjonalt økonomisk samarbeid

Kapittel 13: Internasjonalt økonomisk samarbeid Kapittel 13: Internasjonalt økonomisk samarbeid 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 240 247 i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) det indre markedet

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

EU og EØS - hvorfor er det relevant for norsk kommunesektor? Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Ordførere og varaordførere i Telemark, 30.

EU og EØS - hvorfor er det relevant for norsk kommunesektor? Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Ordførere og varaordførere i Telemark, 30. EU og EØS - hvorfor er det relevant for norsk kommunesektor? Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Ordførere og varaordførere i Telemark, 30. mai 2016 KS styres av medlemmene Kommuner og fylkeskommuner velger

Detaljer

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Colombia. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Colombia. herunder iverksetting av Toll- og avgiftsdirektoratet Vår ref: 14/55652 Ark. nr.: 754 Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Vår dato: 22.08.14 Deres dato: Tariff- og opprinnelsesseksjonen Deres ref: RUNDSKRIV TIL TOLLVESENET

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor

Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, 04.11.2016 Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Det europeiske råd («toppmøte») og Ministerrådet («rådet») EU-landenes

Detaljer

Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og

Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og tjenesteavtalen (GATS) Linn Kolsrud Herning ATTAC Norge / Handelskampanjen WTO et nytt handelsregime WTO er en internasjonal organisasjon basert

Detaljer

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle EØS TISA TTIP Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar 21.11.2016 Gunnar Rutle Er det egentlig handelsavtaler? I den offentlige debatten fremstilles disse avtalene som (fri)handelsavtaler, og av stor

Detaljer

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 Sjømateksporten: En eventyrlig suksess, men fortsatt begrensninger i markedsadgang EU: Fortsatt

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 16.01.2018 1 Introduksjon Praktisk informasjon Forelesninger Onsdager kl. 8.15-10 på ES i Aud. 1 To avvik: 9.2 kl. 8.15-10 på ES i Aud. 1 og 27.2

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober ECON 2915 Fredag 18. oktober Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere

Detaljer

EUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå?

EUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå? EUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå? Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Partnerforum 8. november 2006 Hvorfor et tjenestedirektiv? Tjenestesektoren er den største sektoren i de europeiske

Detaljer

GATS, utdanning og kultur Arne Melchior, NUPI, 11. Oktober 2004

GATS, utdanning og kultur Arne Melchior, NUPI, 11. Oktober 2004 GATS, utdanning og kultur Arne Melchior, NUPI, 11. Oktober 2004 Stikkord om tjenester Stor del av økonomien (2/3 i en del rike land) Sterke ringvirkninger ( alle bruker bank ) Heterogen gruppe av næringer

Detaljer

Politisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Politisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Politisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017 Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Innledning Ungdom mot EU er en landsdekkende, tverrpolitisk og antirasistisk ungdomsorganisasjon. Vi

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!

Detaljer

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer DN 05.02.2016 Schengen eller EØS? EØS-avtalen (trådte i kraft 1994): Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Fri etablering

Detaljer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer EØS-guiden 1 EØS-guiden EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer 2 EØS-guiden EØS = Europeisk økonomisk samarbeidsområde EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked. Hovedformålet er å fjerne

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk og WTO

Norsk landbrukspolitikk og WTO Norsk landbrukspolitikk og WTO Gruppeoppgave i ECN260 Landbrukspolitikk Handelshøyskolen NMBU, Høsten 2017 Laget av: Eirik Skoglund Godal og Tord Hauge 1 Innledning I denne oppgaven skal vi ta for oss

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Last ned TTIP og TISA på Lars Gunnesdal. Last ned

Last ned TTIP og TISA på Lars Gunnesdal. Last ned Last ned TTIP og TISA på 1-2-3 - Lars Gunnesdal Last ned Forfatter: Lars Gunnesdal ISBN: 9788283420081 Antall sider: 78 Format: PDF Filstørrelse:38.27 Mb Mer makt til storselskapene og mindre til folket.

Detaljer

EPA: partnerskap eller nykolonialisme?

EPA: partnerskap eller nykolonialisme? Nr. 1 Januar 2009 TEMA: Solidaritet EPA: partnerskap eller nykolonialisme? EPA: partnerskap eller nykolonialisme? Av Helene Bank og Maria Schumacher Walberg «Vi ber organisasjoner fra sivilt samfunn og

Detaljer

Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen. Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI

Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen. Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI Oversikt Handelspolitikken i endring Hvor viktig er handelspolitikken? Verdikjeder og handelspolitikk:

Detaljer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer EØS-guiden 1 EØS-guiden EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer 2 EØS-guiden EØS = Europeisk økonomisk samarbeidsområde EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked. Hovedformålet er å fjerne

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

TISA og TTIP truslar mot demokratiet Av Leiv Olsen, leiar for Rogaland Nei til EU

TISA og TTIP truslar mot demokratiet Av Leiv Olsen, leiar for Rogaland Nei til EU Anthony Gardner, USA-ambassadør i EU, sa på eit møte om frihandelsavtalar: Me kallar det handelsavtalar, men dette dreier seg ikkje om handel jo, om det òg, men eigentleg dreier det seg om reguleringar.

Detaljer

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Montenegro. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Montenegro. herunder iverksetting av Toll- og avgiftsdirektoratet Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Vår dato: 10.10.12 Deres dato: Saksbehandler: Leif-O. Pettersen Vår ref: 2011/46459 Deres ref: t: 22 86 07 90 f: 22 86 02 24

Detaljer

NOTAT NR. 5 2010 FRIHANDEL ELLER RETTIGHETER. Om den foreliggende frihandelsavtalen med Colombia

NOTAT NR. 5 2010 FRIHANDEL ELLER RETTIGHETER. Om den foreliggende frihandelsavtalen med Colombia NOTAT NR. 5 2010 FRIHANDEL ELLER RETTIGHETER Om den foreliggende frihandelsavtalen med Colombia Notatet er skrevet av Lars Gausdal, praktikant hos Manifest senter for samfunnsanalyse. Takk til alle som

Detaljer

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet Innhold Takk Forord Innledning Bokas oppbygning Hva du har i vente 13 17 23 23 27 Del 1 Diagnose kapittel 1 Situasjonsbeskrivelse Ulikhet i muligheter og ulikhet i resultat Instrumentelle og iboende grunner

Detaljer

* Ja til folkestyre! * Ja til miljø! * Ja til solidaritet!

* Ja til folkestyre! * Ja til miljø! * Ja til solidaritet! 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Innledning Ungdom mot EU er en landsdekkende, tverrpolitisk

Detaljer

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Albania. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Albania. herunder iverksetting av Toll- og avgiftsdirektoratet Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Vår dato: 01.08.11 Deres dato: Saksbehandler: Silje Gjerp Solstad Vår ref: 2010/29550 Deres ref: t: 22 86 08 24 f: 22 86 02

Detaljer

Vedlagt følger landsmøtets mening om hva som skal være Grønn Ungdoms klimapolitikk fram til Miljøpartiet De Grønnes landsmøte 2017.

Vedlagt følger landsmøtets mening om hva som skal være Grønn Ungdoms klimapolitikk fram til Miljøpartiet De Grønnes landsmøte 2017. Til Landsmøtet Kopi Sentralstyret i Miljøpartiet De Grønne Fra Landsstyret Dato 27.10.2016 Saksnr. LM-2016-3.1 Bakgrunn Vedlagt følger landsmøtets mening om hva som skal være Grønn Ungdoms klimapolitikk

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11. Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.2014 Ås Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske

Detaljer

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 14. oktober 2005

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 14. oktober 2005 Den globaliseringskritiske bevegelsen Steinar Alsos, Attac 14. oktober 2005 steinar@attac.no Disposisjon Bakteppe Økte sosiale motsetninger i vestlige land Finanskrisen i Øst-Asia 1997 WTO-toppmøtet i

Detaljer

Om EU, demokrati og fred

Om EU, demokrati og fred Del 4 Essay Anne Enger (født 1949) er i dag fylkesmann i Østfold, men er nok mest kjent for sin svært sentrale rolle i kampen mot norsk medlemskap i EU på 1990-tallet. Enger har også vært en sentral skikkelse

Detaljer

Norsk Elektroteknisk Komite

Norsk Elektroteknisk Komite Norsk Elektroteknisk Komite NEK i korte trekk NEK, Norsk Elektroteknisk Komite, ble opprettet i 1912 og er det eldste standardiseringsorganet i Norge. NEK er en selvstendig og nøytral organisasjon med

Detaljer

3 Tabellen viser de mest oppdaterte tallene, og tollsatsene gjelder for år 2000 eller 2001, bortsett fra for Peru (1998) og Guatemala (1999).

3 Tabellen viser de mest oppdaterte tallene, og tollsatsene gjelder for år 2000 eller 2001, bortsett fra for Peru (1998) og Guatemala (1999). [652] Notat Regionale og bilaterale handelsavtaler i Latin-Amerika Konsekvenser for norsk eksport Nr 652 2003 Norwegian Institute of International Affairs Norsk Utenrikspolitisk Institutt Utgiver: Copyright:

Detaljer

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4

Detaljer

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark BAKGRUNN Den Eurasiske Økonomiske Union Innføring av importforbudet:

Detaljer

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Faglig konferanse Nei til EU Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov

Detaljer

SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006

SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006 SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006 GENERELL INFORMASJON OM PENSUM. PENSUM ER ANGITT I FORELESNINGSPLANEN FOR KURSET. SE http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1410/v06/. SVÆRT

Detaljer

TTIP. Torbjørn Tufte 27/2-2015

TTIP. Torbjørn Tufte 27/2-2015 TTIP Torbjørn Tufte 27/2-2015 Kven forhandlar Til saman utgjer bruttonasjonalproduktet til USA og EU nær halvparten av verdas samla BNP. Dei har om lag 30 prosent av verdshandelen målt i verdi. Nøkkeltall

Detaljer

Er investorene for mektige?

Er investorene for mektige? Er investorene for mektige? Om investorers søksmål mot stater Forskningsdagene, Litteraturhuset 28. september 2016 Ole Kristian Fauchald Offentlige myndigheter mot investorer? Behov for investorer og investeringer

Detaljer

Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo 06.06.2007

Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo 06.06.2007 Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo 06.06.2007 Utviklingslandenes markedsadgang til Norge. - Høringssvar fra Framtiden i våre hender Framtiden i våre hender vil gi honnør til arbeidet som er

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet.

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. Torunn Kanutte Husvik Nestleder Nei til EU EUs helsepolitikk i støpeskjeen Helsetjenester lå opprinnelig i tjenestedirektivet Etter mye motstand

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Norsk Elektroteknisk Komite

Norsk Elektroteknisk Komite Norsk Elektroteknisk Komite NEK i korte trekk Norsk Elektroteknisk Komite, NEK, ble opprettet i 1912 og er det eldste standardiseringsorganet i Norge. NEK er en selvstendig og nøytral organisasjon med

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Norske bedrifter i et utvidet EØS

Norske bedrifter i et utvidet EØS Norske bedrifter i et utvidet EØS Jon Vea Næringslivets Hovedorganisasjon 30. September 2004 Et nytt Europa Norge ikke uberørt Nye muligheter for bedriftene Et større Indre marked Felles regler og ensartede

Detaljer

Ressurseffektivitet i Europa

Ressurseffektivitet i Europa Ressurseffektivitet i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/ressurseffektivitet-i-europa/ Side 1 / 5 Ressurseffektivitet

Detaljer

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer