Politisk plattform for Ungdom mot EU Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Politisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015."

Transkript

1 Politisk plattform for Ungdom mot EU Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

2 Innledning Ungdom mot EU er en landsdekkende, tverrpolitisk og antirasistisk ungdomsorganisasjon. Vi jobber mot norsk EU-medlemskap og for at EU skal ha mindre innflytelse over Norge. Ungdom mot EU driver med folkeopplysning og aktivisering av ungdom i kampen mot EU, og for å si opp EØS- og Schengen-avtalene. Ungdom mot EU ønsker et samfunn der alle kan bestemme over sitt eget liv og har en reell og lik demokratisk makt i samfunnet. Vi kjemper for et samfunn med spredt bosetning og levende distrikt, hvor ressurser forvaltes til det beste for mennesker og miljø. Dette danner grunnlaget for vår kamp mot EU. Dette dokumentet slår fast Ungdom mot EUs verdigrunnlag, og gir en ramme for det politiske arbeidet til organisasjonen. Vi støtter også annen EUmotstand basert på liknende verdigrunnlag. Vårt nei til EU er et: * Ja til folkestyre! * Ja til miljø! * Ja til solidaritet! Ja til folkestyre! Ungdom mot EU mener at makten bør komme fra folket. Vi mener nasjonal selvråderett er en forutsetning for folkestyre. Vi vil styrke selvråderetten mot EUs overnasjonalitet. Vi forsvarer alle lands rett til å demokratisk styre seg selv, i Europa og verden forøvrig. Ungdom mot EU vil at makt skal spres på flest mulig hender. Et levende folkestyre forutsetter at beslutningstakere er valgt av folket, og at alle har lik mulighet til å delta i, samt påvirke det samfunnet de bor i. Derfor er det viktig med en felles offentlighet som debatterer de politiske prosesser. Vi mener at et felles ordskifte er en forutsetning for et reelt demokrati. Dette forutsetter like demokratiske rettigheter for alle, og at det ikke er for stor avstand mellom styrende og styrte. EU-systemet sentraliserer makt, og preges av hemmelighold og byråkrati. EU-parlamentet er det eneste direkte folkevalgte organet i EU, men lider i dag av mangel på reell politisk innflytelse. I EU er det ikke-folkevalgte politikere i Kommisjonen og Rådet som tar de fleste beslutningene. Kommisjonen har enerett til å foreslå lover. Kommisjonens vedtak krever enstemmighet, noe som fører til vage lovtekster. Dette gjør at det i siste instans er opp til EU-domstolene å tolke lovene. Ungdom mot EU mener at denne utstrakte rettsliggjøringen av politikk er en alvorlig trussel mot demokratiet. Ungdom mot EU mener at EU svekker mangfoldet av kultur og identitet i Europa. EU bruker store summer på å bygge en felles EU-identitet. Denne kunstige EU-identiteten er skapt av EUs egne byråkrater og mangler folkelig forankring. Ungdom mot EU mener at hensynet til kultur og identitet, samt urfolks og minoriteters rettigheter, bedre ivaretas gjennom styrking av lokalsamfunn og internasjonale rettighetserklæringer. Ungdom mot EU ønsker et levende lokaldemokrati og at makten skal ligge hos folk der de bor. EU-systemets sentralisering av makt og produksjon svekker dette, og fører til nedleggelser av arbeidsplasser og fraflytting fra distriktene. For å ivareta lokal identitet og kultur, spredt bosetning og nærdemokrati må makt ligge lokalt.

3 Ungdom mot EU mener EUs traktatfestning av politikk ved de fire friheter (fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft) er en trussel mot demokratiet, og fører til at folkevalgte mister sin mulighet til innflytelse over økonomien. I uenigheter om markedet dømmer EUdomstolen uten hensyn til konsekvenser for mennesker og miljø. Den byråkratiske behandlingen gir de største firmaene mulighet til å påvirke beslutningsprosessene og skaffe seg urettmessige fordeler på bekostning av mindre selskaper og befolkningen. Ungdom mot EU mener alle nasjonalstater har rett til å regulere sitt eget arbeidsliv. Derfor bør land ha mulighet til å regulere arbeidsinnvandring for å opprettholde arbeidsvilkår. Ungdom mot EU ser EUs økonomiske og monetære union (ØMU) som uforenelig med demokratiske prinsipper, samt den nasjonale selvråderetten. ØMU og kommisjonens kontroll og krav til godkjenning av nasjonale budsjett er en trussel mot demokratiet, og er et langt steg mot å omdanne EU til en føderalstat. Utenfor ØMU står land fritt til å føre den økonomiske politikken befolkningen ønsker. Virkemidler som motkonjunkturpolitikk for å opprettholde økonomisk stabilitet er da mulig, og landene kan velge å prioritere sysselsetting og sosial utjevning i tillegg til inflasjon. Mangelen på demokratisk ansvar er direkte ansvarlig for mye av de problemene ØMUs medlemsland står overfor. Landene i ØMU har felles sentralbank som setter ett rentenivå for hele eurosonen. Dette er en lite tilfredsstillende og uansvarlig situasjon, og galt rentenivå kan føre til spekulasjon, kortsiktighet og økonomiske bobler. Norge, som et oljeeksporterende land, har andre økonomiske og geografiske utfordringer enn gjennomsnittet i Eurosonen. Vi vil derfor komme særlig dårlig ut. EUs økonomiske politikk fører til hardt press på velferdsordninger, lønninger og faglige rettigheter. Dette fører til en stadig skjevere fordeling av ressurser. Større økonomiske forskjeller mellom folk betyr ulik mulighet til å delta i det politiske liv, og er en trussel mot demokratiet. I EU ser vi stadig nye former for overvåkning av befolkningen. Ungdom mot EU mener folk har en grunnleggende rett til privatliv og beskyttelse mot overvåkning. EU-systemet er gjennomsyret av udemokratiske strukturer. Ungdom mot EU mener dette systemet aldri kan bli demokratisk, og at et levende folkestyre ikke kan realiseres innenfor et system med så stor avstand mellom folk og politikere, uten en felles offentlighet og direkte folkevalgte organer. Vi vil styrke selvråderetten mot EUs overnasjonalitet og forsvare alle lands rett til å demokratisk styre seg selv, i Europa og verden forøvrig. Viktigheten av å ivareta norsk demokrati, lokalt selvstyre og nasjonal selvråderett gjør at vi må si nei til norsk EU-medlemskap. Ja til miljø! Ungdom mot EU ønsker et samfunn der utviklingen skjer på en bærekraftig måte. Vi ønsker demokratisk råderett over naturressursene. Vi mener EU ikke er en egnet arena for å løse miljø- og klimautfordringene verden står ovenfor, da unionen er for stor til å løse lokale problemer, og for liten til å møte de globale problemene. EUs system for kjøp og salg av klimakvoter fungerer ikke. De mest forurensende industriene er fritatt fra systemet, som gjør at de som slipper ut mest klimagasser går ustraffet. Miljøtiltakene i EU må ofte vike til fordel for økonomiske interesser. En politisk union som traktatfester varig, ubegrenset økonomisk

4 vekst, samt stabil økt tilgang på ressurser for å la dette skje, er ikke i stand til å være ansvarlig for verdens klima og miljø. Norge bør bruke muligheten til å heve sin egen, selvstendige stemme i internasjonal miljøpolitikk, fremfor å følge EU-blokken. Ungdom mot EU mener at demokratisk råderett over naturressursene er den beste måten å sikre at disse blir forvaltet på en bærekraftig måte. Primærnæringene utgjør ryggraden i mange kyst- og bygdesamfunn i Norge. EUs overnasjonale styring av naturressursene svekker næringsgrunnlaget i distriktene og truer grunnlaget for spredd bosetning. EUs fiskeripolitikk drives på en uforsvarlig måte. Norge forvalter store og rike fiskeriressurser, og i en tid da mer overfiske truer fiskebestandene og artsmangfoldet, har alle kystnasjoner et spesielt ansvar for å forvalte disse ressursene på en miljøvennlig måte. EUs felles fiskekvoter får stadig kritikk fra eksperter, og fører til overfiske i EUs hav. Ungdom mot EU mener at Norge bedre kan drive et bærekraftig landbruk utenfor EU. Et EUmedlemskap vil bety at norsk landbruk blir underlagt EUs landbrukspolitikk, som fremmer store produksjonsenheter og mer ensidig produksjon. Ungdom mot EU mener at jorden må dyrkes på en måte som ivaretar det biologiske mangfoldet og ikke ødelegger jordsmonnet. Lokalprodusert mat minsker transportbehovet og faren for biologisk forurensning. Høye fjell, dype fjorder, spredd bosetning og lange avstander gjør oss avhengige av en omfattende infrastruktur som binder landet sammen. Det er dyrt å skape, samt opprettholde likeverdig kommunikasjon for innbyggere og næringsliv. EUs samferdselspolitikk er tilpasset sentraleuropeiske tilstander med høy befolkningstetthet, korte avstander og mildere klima. Ja til solidaritet! Ungdom mot EU ser velferd for alle, utjevning og mangfold som grunnleggende samfunnsverdier. Trygghet og rettferdig fordeling for alle enkeltmennesker må gå foran målsetninger om fri flyt og ensidig vekst, som ligger til grunn for EUs indre marked. EUs strategiske målsetning er hverken solidaritet med verdens fattige, sosial utjevning, full sysselsetting eller miljøvern. EUs vedtatte strategiske mål er å bli verdens mest konkurransedyktige økonomi. Ungdom mot EU mener EUs fire friheter undergraver en effektiv kamp for velferdsordninger, lønninger og faglige rettigheter. EUs økonomiske politikk fører til en stadig skjevere fordeling av ressurser. Fri flyt av kapital gjør det mulig for bedriftene å spekulere i flytting av produksjon og arbeidsplasser. Fri flyt av arbeidskraft og tjenester fører til hardt press på arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår. Dette kan føre til sentralisering, monopolisering i privat sektor, fagforeningsknusing og sosial dumping. Gjennom Norges medlemskap i Schengen-avtalen deltar vi i EUs usolidariske asylpolitikk. Samtidig som grensene har blitt åpnet innad i Schengen-området, har EU bygget stadig flere fysiske og juridiske murer mot mennesker på flukt. Å søke asyl er en menneskerett, men flere bestemmelser i Dublin-forordningen undergraver denne retten. Opprettingen av overvåkingssystemene SISII, VIS og EURODAC, samt grensekontrollbyrået FRONTEX, har gjort Festning Europa stadig mer ugjennomtrengelig. Dette har ført til at flere tusen flyktninger dør på vei inn i Europa. Ungdom mot EU mener Norge bør basere asyl- og flyktningpolitikken sin på FNs anbefalinger og internasjonale konvensjoner, heller enn EUs menneskefiendtlige asylsystem. Derfor vil vi si opp Schengen-avtalen.

5 Ungdom mot EU mener at militær opprusting ikke vil føre til en fredeligere verden. Selv i krisetider forplikter EU medlemslandene seg til å ikke kutte militære utgifter. I Lisboatraktaten forplikter medlemslandene seg til å ruste opp militært. EU-hæren er bygd opp som slagkraftige og offensive kampstyrker, som Norge er en del av. Disse skal kunne operere utenfor unionens grenser. Norske styrker må ikke ta del i EU-operasjoner uten tydelig FNmandat. Norges tilslutning til EUs kampgrupper kan svekke vår troverdighet som internasjonal fredsmekler. Ungdom mot EU mener utviklingen av EU som en militærpolitisk stormakt er uforenlig med målet om en fredeligere verden. Ungdom mot EU ser med bekymring på utviklingen i Europa. I Sør-Europa er en hel ungdomsgenerasjon arbeidsledig, og arbeidsledigheten, fattigdommen og desperasjonen øker. EU bruker den økonomiske og sosiale krisen på en kynisk måte for å innføre langsiktige politiske reformer som forsterker det demokratiske underskuddet i unionen. Kriseløsningene fører til økt fattigdom, økt arbeidsledighet, og tydeliggjør hvordan EU setter systemet foran sine innbyggere. EUs handelspolitikk øker forskjellene mellom rike industriland og fattige utviklingsland. Ungdom mot EU mener bistand ikke må brukes som politisk pressmiddel. Bistand må gis til de områder som trenger det mest, ikke der giveren selv har strategiske interesser. EUs bistandspolitikk bryter med disse prinsippene. Ved å stå utenfor EU står Norge fritt til å føre en mer solidarisk og utviklingsvennlig politikk. EU-landene bindes til unionens felles stemme i internasjonale fora. Ungdom mot EU vil at Norge skal bruke sin selvstendige stemme utenfor EU til å føre en solidarisk politikk med verdens fattige. Norge må bruke handlefriheten internasjonalt i langt større grad enn det som er tilfellet i dag. I en verden som i større og større grad preges av polarisering mellom fattige land og vestlige maktblokker er det viktig at Norge spiller en aktiv rolle i å danne allianser mellom nord og sør. Verden trenger broer, ikke murer, og aktive småstater, ikke blokkdannelser. Vi vil ut i verden, ikke inn i EU! Ja til handlefrihet, nei til EU-styre! EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked. I tillegg begrenses det politiske handlingsrommet, og makt flyttes fra folkevalgte organer i Norge, til jurister og byråkrater i Brüssel. Ungdom mot EU vil si opp EØS-avtalen, og erstatte den med rene handelsavtaler som ikke hindrer Norge i å føre en selvstendig politikk. Ungdom mot EU mener at det er flere reelle alternativer til dagens EØS-avtale. Gjennom EØS må Norge, så fremt reservasjonsretten ikke benyttes, implementere alle direktiver som gjelder det indre markedet, med viktige unntak for fisk og landbruk. EØS-avtalen er videre en avtale som endrer seg i takt med EUs utvikling. Det gjør at avtalen i dag omfatter flere områder enn det den gjorde da Stortinget gikk med på å skrive under EØS-avtalen, og Ungdom mot EU mener derfor at forutsetningene for avtalen er endret. Det er likevel stor forskjell på EØS-avtalen og EU-medlemskap. Viktige politikkområder som landbruks- og fiskeripolitikken, utenrikspolitikken, skatte- og avgiftspolitikken samt rente- og pengepolitikken er ikke berørt av EØS-avtalen, men vil bli underlagt EU ved et eventuelt

6 medlemskap. Norge har dessuten beholdt tale- og forslagsretten ved viktig internasjonale forhandlinger i alle sammenhenger der EU forhandler utad på vegne av sine medlemsland. Så lenge Norge er tilsluttet EØS-avtalen, må man utnytte de mulighetene for påvirkning og demokratisk styring som ligger i avtalen. Ungdom mot EU mener at Norge må bruke reservasjonsretten mot direktiver som i vesentlig grad går utover folkestyre, miljø og solidaritet. Ungdom mot EU mener videre at det må være åpnere prosesser rundt innføring av EØS-direktiver i Norge. Vi må utnytte de mulighetene vi har til å påvirke og delta i utformingen og implementeringen av nytt EØS-relevant lovverk bedre. Ungdom mot EU vil avvise alle forslag på utvidelser av EØS-avtalen som overfører mer makt til EU EØS-avtalen er udemokratisk og ble aldri godkjent av det norske folk. Ungdom mot EU mener at en bilateral handelsavtale mellom Norge og EU er det eneste som sikrer Norge en akseptabel grad av økonomisk og juridisk frihet. Ungdom mot EU ønsker en folkeavstemning for å sikre det eventuelle resultatet politisk legitimitet.

* Ja til folkestyre! * Ja til miljø! * Ja til solidaritet!

* Ja til folkestyre! * Ja til miljø! * Ja til solidaritet! 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Innledning Ungdom mot EU er en landsdekkende, tverrpolitisk

Detaljer

* Ja til folkestyre! * Ja til miljø! * Ja til solidaritet!

* Ja til folkestyre! * Ja til miljø! * Ja til solidaritet! 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Innledning Ungdom mot EU er en landsdekkende, tverrpolitisk

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer DN 05.02.2016 Schengen eller EØS? EØS-avtalen (trådte i kraft 1994): Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Fri etablering

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå

KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå Reelt sett er EU et fjerde forvaltningsnivå (Norge), men ikke som et nivå i vårt tradisjonelle stats- og styringsverk. Tilhører ikke vårt konstitusjonelle

Detaljer

Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor

Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, 04.11.2016 Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Det europeiske råd («toppmøte») og Ministerrådet («rådet») EU-landenes

Detaljer

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Situasjon (Jordbruks)politisk kollaps i EU Råvarepriskollaps Nasjonalt tre bobler Olje Gjeld husholdninger, kommuner Innvandring Geopolitisk uro

Detaljer

Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2015. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2015. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2015 Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Innholdsfortegnelse Innledning...3 1 Organisatoriske arbeidsområder...3

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

EU ABC en innføring i EU systemet på 123

EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU-rådgiver/ NCP samling Forskingsrådet 10 november 2016 Véronique Janand Kolbjørnsen, Veronique.kolbjornsen@eeas.europa.eu Rådgiver. Agenda 1. Litt om oss 2. Hva

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

FRI FLYT. Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen

FRI FLYT. Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen FRI FLYT Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU SVs faglige / EØS-konferanse, november 2016 Saken som ikke fantes Case 189/14 Bogdan Chain

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

EU og EØS - hvorfor er det relevant for norsk kommunesektor? Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Ordførere og varaordførere i Telemark, 30.

EU og EØS - hvorfor er det relevant for norsk kommunesektor? Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Ordførere og varaordførere i Telemark, 30. EU og EØS - hvorfor er det relevant for norsk kommunesektor? Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Ordførere og varaordførere i Telemark, 30. mai 2016 KS styres av medlemmene Kommuner og fylkeskommuner velger

Detaljer

Forvaltningsreform - Regionale fortrinn- Høringsuttalelse

Forvaltningsreform - Regionale fortrinn- Høringsuttalelse 1avI NORGES BONDELAG Kommunal- og regionaldepartementet Pb 8112 0032 OSLO Vår saksbehandler Vår referanse 2006/00472/033 Ole N. Skulberg 2008-05-06 Arkiv: 414 Tlf. 22 05 4542 Deres dato Deres referanse

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Om EU, demokrati og fred

Om EU, demokrati og fred Del 4 Essay Anne Enger (født 1949) er i dag fylkesmann i Østfold, men er nok mest kjent for sin svært sentrale rolle i kampen mot norsk medlemskap i EU på 1990-tallet. Enger har også vært en sentral skikkelse

Detaljer

FAGFORBUNDETS HØRINGSUTTALELSE OM DISTRIKTSKOMMISJONENS UTREDNING - NOU 2004:19 LIVSKRAFTIGE DISTRIKTER OG REGIONER HØRINGSSVAR DEL 1

FAGFORBUNDETS HØRINGSUTTALELSE OM DISTRIKTSKOMMISJONENS UTREDNING - NOU 2004:19 LIVSKRAFTIGE DISTRIKTER OG REGIONER HØRINGSSVAR DEL 1 Landsorganisasjonen i Norge Youngsgata 11 0181 Oslo Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 04/06433-005 130 &13 20.12.2004 Unni Hagen / tlf. 23 06 45 20 FAGFORBUNDETS HØRINGSUTTALELSE OM DISTRIKTSKOMMISJONENS

Detaljer

Nei til EUs innspill til partienes programarbeid

Nei til EUs innspill til partienes programarbeid Nei til EUs innspill til partienes programarbeid Nei til EU arbeidsnotat nr. 3/2012 Innhold Arbeiderpartiet 2 Fremskrittspartiet 5 Høyre 7 Kristelig Folkeparti 9 Rødt 12 Senterpartiet 15 Sosialistisk Venstreparti

Detaljer

Hva er viktig i vår videre forhandlingsprosess?

Hva er viktig i vår videre forhandlingsprosess? GRUPPEARBEID Hva er viktig i vår videre forhandlingsprosess? Hva skal til for at dette skal være interessant for vår kommune? Hvilke områder og temaer er våre innbyggere mest opptatt av? Hva er våre verste

Detaljer

EFTA, EØS og handlingsrommet

EFTA, EØS og handlingsrommet EFTA, EØS og handlingsrommet Brussel, 15. September 2017 Jacqueline Breidlid Officer EFTA-sekretariatet jbr@efta.int 3 Arbeidsområder: 1. Fri personbevegelse, arbeids-og sosialpolitikk 2. Utdanning, fag-og

Detaljer

Case 1 Makt og demokrati i Norge

Case 1 Makt og demokrati i Norge Case 1 Makt og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og hva er

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 KS arbeid med europapolitikk Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 Belgia Føderalt, konstitusjonelt monarki fra 1981 Tre offisielle språk Tre regioner:

Detaljer

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang ...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de

Detaljer

STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING

STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING LANDSMØTET 2017 STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING STORTINGSVALGET 2017 Forslagsnummer: S0100 Linjenummer: 1 Forslagstiller: Mariette Lobo Lokallag: Bjerke, Oslo Dette er et forslag om å endre

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? AdvArSEl! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene raseres?

Detaljer

Demokrati og folkestyre

Demokrati og folkestyre 1068 Demokrati og folkestyre 1069 1070 1071 1072 1073 Det norske folkestyret bygger på frie valg, ytringsfrihet og rettsstaten. SV vil aldri svikte disse byggesteinene i vårt demokrati. I dag er demokratiet

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

Hefte 3 innkomne forslag

Hefte 3 innkomne forslag Hefte 3 innkomne forslag 3-1 Forslag til årsmøte saken «VALG» Fra Marthe Hammer og Marianne Sæhle : Styret i Bergen SV bes om at det velges en kvinnepolitisk leder for Bergen SV. Styret i Bergen SV velger

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

8 Det politiske systemet i Norge

8 Det politiske systemet i Norge 8 Det politiske systemet i Norge Maktfordeling I Norge har vi en tredeling av makten: - Stortinget er den lovgivende makten. - Regjeringen er den utøvende makten. - Domstolene er den dømmende makten. Politiske

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet

Detaljer

Endringsforslag til politiske uttalelser

Endringsforslag til politiske uttalelser Endringsforslag til politiske uttalelser Forslag 1 Forslagsstiller: Type forslag: På side: Linje: Hordaland Venstre Endringsforslag Gjennomgående Gjennomgående Forslaget er å bytte ut begrepet «varm» og

Detaljer

Uttalelser. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Uttalelser. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Uttalelser Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. 1. TISA En trussel mot velferd og folkestyre Norge har sammen med 22 andre partnere, EU blant dem, gått inn i hemmelige avtaler om en ny

Detaljer

Vedtekter for Nei til EU. Kapittel I: Sentrale ledd

Vedtekter for Nei til EU. Kapittel I: Sentrale ledd Vedtekter for Nei til EU Kapittel I: Sentrale ledd Siste gang revidert på landsmøtet i 2015 1. Formål Nei til EU er en landsomfattende, tverrpolitisk og antirasistisk organisasjon. Nei til EU arbeider

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn - regional framtid Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål

St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn - regional framtid Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål Kommunene Deres ref Vår ref Dato 06/2918-3 SOP 11.01.2006 St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn - regional framtid Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

Vedtekter for Nei til EU. Kapittel I: Sentrale ledd

Vedtekter for Nei til EU. Kapittel I: Sentrale ledd Vedtekter for Nei til EU Kapittel I: Sentrale ledd Siste gang revidert på landsmøtet i 2008 2 1. Formål Nei til EU er en landsomfattende, tverrpolitisk og anti-rasistisk organisasjon. Nei til EU arbeider

Detaljer

KrFs utviklingspolitikk

KrFs utviklingspolitikk KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

11 UTENRIKS OG FORSVAR

11 UTENRIKS OG FORSVAR Utdrag fra Høyres stortingsvalgprogram 2013-2017 11 UTENRIKS OG FORSVAR 11.1 Norge i verden Norge er et åpent samfunn med en åpen økonomi. Vår utvikling, vår sikkerhet og vår velferd blir i sterk grad

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten EUs tjenestedirektiv Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Mest omstridte direktiv Mest omfattende motstand noen gang Bidro til å velte grunnlovs-avstemningen Sterk strid om opprinnelseslandsprinsippet

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon?

KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? Noralv Veggeland KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? EUs historiske utvikling knyttes gjerne til hendelser. Men hva representerer drivkreftene og hvordan formes institusjonene? 1. EU

Detaljer

Norske bedrifter i et utvidet EØS

Norske bedrifter i et utvidet EØS Norske bedrifter i et utvidet EØS Jon Vea Næringslivets Hovedorganisasjon 30. September 2004 Et nytt Europa Norge ikke uberørt Nye muligheter for bedriftene Et større Indre marked Felles regler og ensartede

Detaljer

Avdemokratisering av det offentlige

Avdemokratisering av det offentlige Avdemokratisering av det offentlige Asbjørn Wahl Daglig leder 1 Dette skal jeg snakke om Mange signaler tyder på en avdemokratisering Hvordan foregår denne avdemokratiseringen? Hvorfor skjer det hva er

Detaljer

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell En dårlig handel 2 Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell eiendomsrett, tjenester, investeringer, offentlige

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende. EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.

Detaljer

Strategi Amnesty International i Norge

Strategi Amnesty International i Norge Strategi 2017-2019 Amnesty International i Norge «Økt gjennomslag fordi flere tar brudd på menneskerettighetene personlig og blir med i Amnesty International» Innledning Amnesty International i Norges

Detaljer

Hvorfor klimaplaner? Presentasjon

Hvorfor klimaplaner? Presentasjon Hvorfor klimaplaner? Pålegg fra sentrale myndigheter og internasjonale klimaavtaler Kommunen som en stor aktør innen klimatiltak Kommunen som enkeltmenneskets nærmeste overordnede Kommunen som juridisk

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker.

Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker. Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker. STORTINGSVALGET 2017 LOs medlemsdebatt 2016-17 Si din mening er landets største demokratiske debatt om arbeidsliv. Nesten 100 000 medlemmer

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

VANNPOSTEN. Ny jobb for ESA: å hevde Norges interesser i energiunionen til EU! Hva gjør vi med ACER? Av Dag Seierstad

VANNPOSTEN. Ny jobb for ESA: å hevde Norges interesser i energiunionen til EU! Hva gjør vi med ACER? Av Dag Seierstad VANNPOSTEN NR. 165 Mars 2017 Informasjonsskriv fra VANNBEVEGELSEN www.vannbevegelsen.no watermov@online.no kto.nr. 1254.05.18244 Ny jobb for ESA: å hevde Norges interesser i energiunionen til EU! Hva gjør

Detaljer

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Forslag til vedtektsendringer Vedtektene har ikke nummererte linjer. Det vises derfor til avsnitt eller punkt under hver

Detaljer

Ny satsing på Europarelatert forskning av høy kvalitet. Utgave pr 12. september Europa i endring. Faglig og tematisk grunnlag

Ny satsing på Europarelatert forskning av høy kvalitet. Utgave pr 12. september Europa i endring. Faglig og tematisk grunnlag Norges forskningsråd Europa i endring Ny satsing på Europarelatert forskning av høy kvalitet. Utgave pr 12. september 2006. Ny informasjon pr 13. november 2006: SØKNADSFRISTEN ER ENDRET TIL 21. FEBRUAR

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Norsk regionalpolitikk i utakt med Europa

Norsk regionalpolitikk i utakt med Europa Norsk regionalpolitikk i utakt med Europa Jan Erik Grindheim Faglig koordinator for Partnerforum 25. mai 2005 Forelesningsplan 1. Introduksjon 2. Europa og Norge i dag 3. ØMU og EØS-avtalens betydning

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Arbeidsmarkedspolitikken i EU

Arbeidsmarkedspolitikken i EU Arbeidsmarkedspolitikken i EU Historie EU har siden 1970-tallet jobbet med spørsmål knyttet til arbeidsmarkedslovgivingen. Selv om medlemslandene har det primære ansvaret for dette, ble den økonomiske

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016 Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 25-27. november 2016 Verden er skikkelig urettferdig. De rike landene i verden forsyner seg med stadig mer av verdens ressurser. Klimaendringer, i hovedsak forårsaket

Detaljer

!, fjs. sam fun nsf~g

!, fjs. sam fun nsf~g !, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Keitsch 2001 Seminar Lecture

Keitsch 2001 Seminar Lecture Problemløsnings-diskursen Utfordrer ikke økonomisk vekst og den liberale kapitalismen (reformistisk) Miljøproblemene kan løses med tradisjonelle virkemidler (prosaisk) Tre måter å løse miljøproblemene

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale En fornyet handelsavtale Det er alternativet til dagens EØS-avtale Februar 2015 www.neitileu.no EØS-avtalen har gått ut på dato EØS-avtalen ble inngått i 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994. EU overstyrer

Detaljer

FORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE. Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform:

FORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE. Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform: FORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE (Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron) Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform: 1. Kommunestyresamling, Rudi Gard, 19.11.2015 (Folkevalgte, tillitsvalgte

Detaljer

Hva vil vi med det regionale Norge?

Hva vil vi med det regionale Norge? Hva vil vi med det regionale Norge? Fagdirektør Hans Henrik Bull Molde 21. november 2013 Disposisjon Regjeringens regionalpolitikk Tilleggsbudsjettet første signaler Infrastruktur og regional utvikling

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep OSLO. Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep OSLO. Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep. 0032 OSLO Dato, Oslo 13.09.2015 Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler Spire takker for muligheten til å komme med

Detaljer