Politisk plattform for Ungdom mot EU Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.
|
|
- Ranveig Solberg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Politisk plattform for Ungdom mot EU Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.
2 Innledning Ungdom mot EU er en landsdekkende, tverrpolitisk og antirasistisk ungdomsorganisasjon. Vi jobber mot norsk EU-medlemskap og for at EU skal ha mindre innflytelse over Norge. Ungdom mot EU driver med folkeopplysning og aktivisering av ungdom i kampen mot EU, og for å si opp EØS- og Schengen-avtalene. Ungdom mot EU ønsker et samfunn der alle kan bestemme over sitt eget liv og har en reell og lik demokratisk makt i samfunnet. Vi kjemper for et samfunn med spredt bosetning og levende distrikt, hvor ressurser forvaltes til det beste for mennesker og miljø. Dette danner grunnlaget for vår kamp mot EU. Dette dokumentet slår fast Ungdom mot EUs verdigrunnlag, og gir en ramme for det politiske arbeidet til organisasjonen. Vi støtter også annen EUmotstand basert på liknende verdigrunnlag. Vårt nei til EU er et: * Ja til folkestyre! * Ja til miljø! * Ja til solidaritet! Ja til folkestyre! Ungdom mot EU mener at makten bør komme fra folket. Vi mener nasjonal selvråderett er en forutsetning for folkestyre. Vi vil styrke selvråderetten mot EUs overnasjonalitet. Vi forsvarer alle lands rett til å demokratisk styre seg selv, i Europa og verden forøvrig. Ungdom mot EU vil at makt skal spres på flest mulig hender. Et levende folkestyre forutsetter at beslutningstakere er valgt av folket, og at alle har lik mulighet til å delta i, samt påvirke det samfunnet de bor i. Derfor er det viktig med en felles offentlighet som debatterer de politiske prosesser. Vi mener at et felles ordskifte er en forutsetning for et reelt demokrati. Dette forutsetter like demokratiske rettigheter for alle, og at det ikke er for stor avstand mellom styrende og styrte. EU-systemet sentraliserer makt, og preges av hemmelighold og byråkrati. EU-parlamentet er det eneste direkte folkevalgte organet i EU, men lider i dag av mangel på reell politisk innflytelse. I EU er det ikke-folkevalgte politikere i Kommisjonen og Rådet som tar de fleste beslutningene. Kommisjonen har enerett til å foreslå lover. Kommisjonens vedtak krever enstemmighet, noe som fører til vage lovtekster. Dette gjør at det i siste instans er opp til EU-domstolene å tolke lovene. Ungdom mot EU mener at denne utstrakte rettsliggjøringen av politikk er en alvorlig trussel mot demokratiet. Ungdom mot EU mener at EU svekker mangfoldet av kultur og identitet i Europa. EU bruker store summer på å bygge en felles EU-identitet. Denne kunstige EU-identiteten er skapt av EUs egne byråkrater og mangler folkelig forankring. Ungdom mot EU mener at hensynet til kultur og identitet, samt urfolks og minoriteters rettigheter, bedre ivaretas gjennom styrking av lokalsamfunn og internasjonale rettighetserklæringer. Ungdom mot EU ønsker et levende lokaldemokrati og at makten skal ligge hos folk der de bor. EU-systemets sentralisering av makt og produksjon svekker dette, og fører til nedleggelser av arbeidsplasser og fraflytting fra distriktene. For å ivareta lokal identitet og kultur, spredt bosetning og nærdemokrati må makt ligge lokalt.
3 Ungdom mot EU mener EUs traktatfestning av politikk ved de fire friheter (fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft) er en trussel mot demokratiet, og fører til at folkevalgte mister sin mulighet til innflytelse over økonomien. I uenigheter om markedet dømmer EUdomstolen uten hensyn til konsekvenser for mennesker og miljø. Den byråkratiske behandlingen gir de største firmaene mulighet til å påvirke beslutningsprosessene og skaffe seg urettmessige fordeler på bekostning av mindre selskaper og befolkningen. Ungdom mot EU mener alle nasjonalstater har rett til å regulere sitt eget arbeidsliv. Derfor bør land ha mulighet til å regulere arbeidsinnvandring for å opprettholde arbeidsvilkår. Ungdom mot EU ser EUs økonomiske og monetære union (ØMU) som uforenelig med demokratiske prinsipper, samt den nasjonale selvråderetten. ØMU og kommisjonens kontroll og krav til godkjenning av nasjonale budsjett er en trussel mot demokratiet, og er et langt steg mot å omdanne EU til en føderalstat. Utenfor ØMU står land fritt til å føre den økonomiske politikken befolkningen ønsker. Virkemidler som motkonjunkturpolitikk for å opprettholde økonomisk stabilitet er da mulig, og landene kan velge å prioritere sysselsetting og sosial utjevning i tillegg til inflasjon. Mangelen på demokratisk ansvar er direkte ansvarlig for mye av de problemene ØMUs medlemsland står overfor. Landene i ØMU har felles sentralbank som setter ett rentenivå for hele eurosonen. Dette er en lite tilfredsstillende og uansvarlig situasjon, og galt rentenivå kan føre til spekulasjon, kortsiktighet og økonomiske bobler. Norge, som et oljeeksporterende land, har andre økonomiske og geografiske utfordringer enn gjennomsnittet i Eurosonen. Vi vil derfor komme særlig dårlig ut. EUs økonomiske politikk fører til hardt press på velferdsordninger, lønninger og faglige rettigheter. Dette fører til en stadig skjevere fordeling av ressurser. Større økonomiske forskjeller mellom folk betyr ulik mulighet til å delta i det politiske liv, og er en trussel mot demokratiet. I EU ser vi stadig nye former for overvåkning av befolkningen. Ungdom mot EU mener folk har en grunnleggende rett til privatliv og beskyttelse mot overvåkning. EU-systemet er gjennomsyret av udemokratiske strukturer. Ungdom mot EU mener dette systemet aldri kan bli demokratisk, og at et levende folkestyre ikke kan realiseres innenfor et system med så stor avstand mellom folk og politikere, uten en felles offentlighet og direkte folkevalgte organer. Vi vil styrke selvråderetten mot EUs overnasjonalitet og forsvare alle lands rett til å demokratisk styre seg selv, i Europa og verden forøvrig. Viktigheten av å ivareta norsk demokrati, lokalt selvstyre og nasjonal selvråderett gjør at vi må si nei til norsk EU-medlemskap. Ja til miljø! Ungdom mot EU ønsker et samfunn der utviklingen skjer på en bærekraftig måte. Vi ønsker demokratisk råderett over naturressursene. Vi mener EU ikke er en egnet arena for å løse miljø- og klimautfordringene verden står ovenfor, da unionen er for stor til å løse lokale problemer, og for liten til å møte de globale problemene. EUs system for kjøp og salg av klimakvoter fungerer ikke. De mest forurensende industriene er fritatt fra systemet, som gjør at de som slipper ut mest klimagasser går ustraffet. Miljøtiltakene i EU må ofte vike til fordel for økonomiske interesser. En politisk union som traktatfester varig, ubegrenset økonomisk
4 vekst, samt stabil økt tilgang på ressurser for å la dette skje, er ikke i stand til å være ansvarlig for verdens klima og miljø. Norge bør bruke muligheten til å heve sin egen, selvstendige stemme i internasjonal miljøpolitikk, fremfor å følge EU-blokken. Ungdom mot EU mener at demokratisk råderett over naturressursene er den beste måten å sikre at disse blir forvaltet på en bærekraftig måte. Primærnæringene utgjør ryggraden i mange kyst- og bygdesamfunn i Norge. EUs overnasjonale styring av naturressursene svekker næringsgrunnlaget i distriktene og truer grunnlaget for spredd bosetning. EUs fiskeripolitikk drives på en uforsvarlig måte. Norge forvalter store og rike fiskeriressurser, og i en tid da mer overfiske truer fiskebestandene og artsmangfoldet, har alle kystnasjoner et spesielt ansvar for å forvalte disse ressursene på en miljøvennlig måte. EUs felles fiskekvoter får stadig kritikk fra eksperter, og fører til overfiske i EUs hav. Ungdom mot EU mener at Norge bedre kan drive et bærekraftig landbruk utenfor EU. Et EUmedlemskap vil bety at norsk landbruk blir underlagt EUs landbrukspolitikk, som fremmer store produksjonsenheter og mer ensidig produksjon. Ungdom mot EU mener at jorden må dyrkes på en måte som ivaretar det biologiske mangfoldet og ikke ødelegger jordsmonnet. Lokalprodusert mat minsker transportbehovet og faren for biologisk forurensning. Høye fjell, dype fjorder, spredd bosetning og lange avstander gjør oss avhengige av en omfattende infrastruktur som binder landet sammen. Det er dyrt å skape, samt opprettholde likeverdig kommunikasjon for innbyggere og næringsliv. EUs samferdselspolitikk er tilpasset sentraleuropeiske tilstander med høy befolkningstetthet, korte avstander og mildere klima. Ja til solidaritet! Ungdom mot EU ser velferd for alle, utjevning og mangfold som grunnleggende samfunnsverdier. Trygghet og rettferdig fordeling for alle enkeltmennesker må gå foran målsetninger om fri flyt og ensidig vekst, som ligger til grunn for EUs indre marked. EUs strategiske målsetning er hverken solidaritet med verdens fattige, sosial utjevning, full sysselsetting eller miljøvern. EUs vedtatte strategiske mål er å bli verdens mest konkurransedyktige økonomi. Ungdom mot EU mener EUs fire friheter undergraver en effektiv kamp for velferdsordninger, lønninger og faglige rettigheter. EUs økonomiske politikk fører til en stadig skjevere fordeling av ressurser. Fri flyt av kapital gjør det mulig for bedriftene å spekulere i flytting av produksjon og arbeidsplasser. Fri flyt av arbeidskraft og tjenester fører til hardt press på arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår. Dette kan føre til sentralisering, monopolisering i privat sektor, fagforeningsknusing og sosial dumping. Gjennom Norges medlemskap i Schengen-avtalen deltar vi i EUs usolidariske asylpolitikk. Samtidig som grensene har blitt åpnet innad i Schengen-området, har EU bygget stadig flere fysiske og juridiske murer mot mennesker på flukt. Å søke asyl er en menneskerett, men flere bestemmelser i Dublin-forordningen undergraver denne retten. Opprettingen av overvåkingssystemene SISII, VIS og EURODAC, samt grensekontrollbyrået FRONTEX, har gjort Festning Europa stadig mer ugjennomtrengelig. Dette har ført til at flere tusen flyktninger dør på vei inn i Europa. Ungdom mot EU mener Norge bør basere asyl- og flyktningpolitikken sin på FNs anbefalinger og internasjonale konvensjoner, heller enn EUs menneskefiendtlige asylsystem. Derfor vil vi si opp Schengen-avtalen.
5 Ungdom mot EU mener at militær opprusting ikke vil føre til en fredeligere verden. Selv i krisetider forplikter EU medlemslandene seg til å ikke kutte militære utgifter. I Lisboatraktaten forplikter medlemslandene seg til å ruste opp militært. EU-hæren er bygd opp som slagkraftige og offensive kampstyrker, som Norge er en del av. Disse skal kunne operere utenfor unionens grenser. Norske styrker må ikke ta del i EU-operasjoner uten tydelig FNmandat. Norges tilslutning til EUs kampgrupper kan svekke vår troverdighet som internasjonal fredsmekler. Ungdom mot EU mener utviklingen av EU som en militærpolitisk stormakt er uforenlig med målet om en fredeligere verden. Ungdom mot EU ser med bekymring på utviklingen i Europa. I Sør-Europa er en hel ungdomsgenerasjon arbeidsledig, og arbeidsledigheten, fattigdommen og desperasjonen øker. EU bruker den økonomiske og sosiale krisen på en kynisk måte for å innføre langsiktige politiske reformer som forsterker det demokratiske underskuddet i unionen. Kriseløsningene fører til økt fattigdom, økt arbeidsledighet, og tydeliggjør hvordan EU setter systemet foran sine innbyggere. EUs handelspolitikk øker forskjellene mellom rike industriland og fattige utviklingsland. Ungdom mot EU mener bistand ikke må brukes som politisk pressmiddel. Bistand må gis til de områder som trenger det mest, ikke der giveren selv har strategiske interesser. EUs bistandspolitikk bryter med disse prinsippene. Ved å stå utenfor EU står Norge fritt til å føre en mer solidarisk og utviklingsvennlig politikk. EU-landene bindes til unionens felles stemme i internasjonale fora. Ungdom mot EU vil at Norge skal bruke sin selvstendige stemme utenfor EU til å føre en solidarisk politikk med verdens fattige. Norge må bruke handlefriheten internasjonalt i langt større grad enn det som er tilfellet i dag. I en verden som i større og større grad preges av polarisering mellom fattige land og vestlige maktblokker er det viktig at Norge spiller en aktiv rolle i å danne allianser mellom nord og sør. Verden trenger broer, ikke murer, og aktive småstater, ikke blokkdannelser. Vi vil ut i verden, ikke inn i EU! Ja til handlefrihet, nei til EU-styre! EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked. I tillegg begrenses det politiske handlingsrommet, og makt flyttes fra folkevalgte organer i Norge, til jurister og byråkrater i Brüssel. Ungdom mot EU vil si opp EØS-avtalen, og erstatte den med rene handelsavtaler som ikke hindrer Norge i å føre en selvstendig politikk. Ungdom mot EU mener at det er flere reelle alternativer til dagens EØS-avtale. Gjennom EØS må Norge, så fremt reservasjonsretten ikke benyttes, implementere alle direktiver som gjelder det indre markedet, med viktige unntak for fisk og landbruk. EØS-avtalen er videre en avtale som endrer seg i takt med EUs utvikling. Det gjør at avtalen i dag omfatter flere områder enn det den gjorde da Stortinget gikk med på å skrive under EØS-avtalen, og Ungdom mot EU mener derfor at forutsetningene for avtalen er endret. Det er likevel stor forskjell på EØS-avtalen og EU-medlemskap. Viktige politikkområder som landbruks- og fiskeripolitikken, utenrikspolitikken, skatte- og avgiftspolitikken samt rente- og pengepolitikken er ikke berørt av EØS-avtalen, men vil bli underlagt EU ved et eventuelt
6 medlemskap. Norge har dessuten beholdt tale- og forslagsretten ved viktig internasjonale forhandlinger i alle sammenhenger der EU forhandler utad på vegne av sine medlemsland. Så lenge Norge er tilsluttet EØS-avtalen, må man utnytte de mulighetene for påvirkning og demokratisk styring som ligger i avtalen. Ungdom mot EU mener at Norge må bruke reservasjonsretten mot direktiver som i vesentlig grad går utover folkestyre, miljø og solidaritet. Ungdom mot EU mener videre at det må være åpnere prosesser rundt innføring av EØS-direktiver i Norge. Vi må utnytte de mulighetene vi har til å påvirke og delta i utformingen og implementeringen av nytt EØS-relevant lovverk bedre. Ungdom mot EU vil avvise alle forslag på utvidelser av EØS-avtalen som overfører mer makt til EU EØS-avtalen er udemokratisk og ble aldri godkjent av det norske folk. Ungdom mot EU mener at en bilateral handelsavtale mellom Norge og EU er det eneste som sikrer Norge en akseptabel grad av økonomisk og juridisk frihet. Ungdom mot EU ønsker en folkeavstemning for å sikre det eventuelle resultatet politisk legitimitet.
* Ja til folkestyre! * Ja til miljø! * Ja til solidaritet!
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Innledning Ungdom mot EU er en landsdekkende, tverrpolitisk
Detaljer* Ja til folkestyre! * Ja til miljø! * Ja til solidaritet!
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Innledning Ungdom mot EU er en landsdekkende, tverrpolitisk
DetaljerInnledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!
Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal
DetaljerUngdom mot EUs politisk plattform
Ungdom mot EUs politisk plattform Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 26. februar 2017 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1. Innledning 2. Folkestyre 3. Miljø 4. Solidaritet 5. Den nye handelen 6. Primærnæringer
DetaljerEØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no
EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs
DetaljerHvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?
Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært
DetaljerPolitisk plattform for Ungdom mot EU
Politisk plattform for Ungdom mot EU 2019-2020 Landsmøtet, februar 2019 1 Politisk plattform for Ungdom mot EU 1 Innledning 2. Folkestyre 3. Miljø 4. Solidaritet 5. Den nye handelen 6. Primærnæringer 7.
DetaljerDette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV
VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste
DetaljerSCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer
SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer DN 05.02.2016 Schengen eller EØS? EØS-avtalen (trådte i kraft 1994): Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Fri etablering
DetaljerEØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no
EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til
DetaljerDen europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN
EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft
Detaljerdyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?
www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene
DetaljerFRI FLYT. Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen
FRI FLYT Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU SVs faglige / EØS-konferanse, november 2016 Saken som ikke fantes Case 189/14 Bogdan Chain
DetaljerVinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug
Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Situasjon (Jordbruks)politisk kollaps i EU Råvarepriskollaps Nasjonalt tre bobler Olje Gjeld husholdninger, kommuner Innvandring Geopolitisk uro
DetaljerHvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor
Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, 04.11.2016 Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Det europeiske råd («toppmøte») og Ministerrådet («rådet») EU-landenes
DetaljerPrinsipprogram Rødt Hammerfest
Prinsipprogram Rødt Hammerfest Perioden 2019-2023 Fordi fellesskap fungerer. Rødt jobber for å utjevne forskjeller i samfunnet, og for å gi alle like muligheter. Vi ser ikke på miljø og folkehelse som
DetaljerKS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå
KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå Reelt sett er EU et fjerde forvaltningsnivå (Norge), men ikke som et nivå i vårt tradisjonelle stats- og styringsverk. Tilhører ikke vårt konstitusjonelle
DetaljerStaten, fylkeskommunene og kommunene
Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett
DetaljerVedtektsendringer versjon 2
Vedtektsendringer versjon 2 Dagens vedtekter med linjenummer og sidetall som det henvises i dette dokumentet kan lastes ned fra https://neieu.no/kampanjer/landsmote-2018/sakspapir. I versjon 2 av dette
DetaljerEU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren
EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden
DetaljerArbeidsplan for Ungdom mot EU 2015. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.
Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2015 Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Innholdsfortegnelse Innledning...3 1 Organisatoriske arbeidsområder...3
DetaljerEU ABC en innføring i EU systemet på 123
EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU-rådgiver/ NCP samling Forskingsrådet 10 november 2016 Véronique Janand Kolbjørnsen, Veronique.kolbjornsen@eeas.europa.eu Rådgiver. Agenda 1. Litt om oss 2. Hva
DetaljerHUMAN-SYNTHESIS human-synthesis.ghost.io
ACER er slangens hale. EØS er hodet. HUMAN-SYNTHESIS human-synthesis.ghost.io PUBLISERT I HUMAN-SYNTHESIS 19 SEP Olav Boye: ACER er slangens hale. EØS er hodet. Det er mot hodet kampen må stå! 19 SEPTEMBER
DetaljerARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012
ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,
DetaljerStyresett og demokrati i Norge
Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og
DetaljerStrategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen
Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...
DetaljerQ&A Postdirektivet januar 2010
Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter
DetaljerUtviklingsfondet sår håp
Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for
DetaljerStrategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt
Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet
DetaljerFolk forandrer verden når de står sammen.
Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks
DetaljerForvaltningsreform - Regionale fortrinn- Høringsuttalelse
1avI NORGES BONDELAG Kommunal- og regionaldepartementet Pb 8112 0032 OSLO Vår saksbehandler Vår referanse 2006/00472/033 Ole N. Skulberg 2008-05-06 Arkiv: 414 Tlf. 22 05 4542 Deres dato Deres referanse
DetaljerEUs energiunion og ACER
Oslo 23.01.2018 De Facto-rapport nr 2:2018 Roar Eilertsen Om begrepet Energiunion Hva er det? en strøm av direktiver og forordninger EUs tredje energimarkedspakke Forordningene om grensekryssende handel
DetaljerEU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge
SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske
DetaljerEU og EØS - hvorfor er det relevant for norsk kommunesektor? Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Ordførere og varaordførere i Telemark, 30.
EU og EØS - hvorfor er det relevant for norsk kommunesektor? Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Ordførere og varaordførere i Telemark, 30. mai 2016 KS styres av medlemmene Kommuner og fylkeskommuner velger
Detaljerdyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?
AdvArSEl! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene raseres?
DetaljerHva er viktig i vår videre forhandlingsprosess?
GRUPPEARBEID Hva er viktig i vår videre forhandlingsprosess? Hva skal til for at dette skal være interessant for vår kommune? Hvilke områder og temaer er våre innbyggere mest opptatt av? Hva er våre verste
DetaljerInnspill til regjeringsplattform Fra Europeisk Ungdom og Europabevegelsen
Innspill til regjeringsplattform 2017-2021 Fra Europeisk Ungdom og Europabevegelsen Europabevegelsen og Europeisk Ungdom har er rekke forventninger til regjeringen og overleverer herved våre felles innspill
DetaljerCase 1 Makt og demokrati i Norge
Case 1 Makt og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og hva er
DetaljerBy og land hand i hand
DISTRIKTSMANIFEST By og land hand i hand By og land hand i hand Arbeiderpartiet vil føre en politikk som legger til rette for sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele Norge. By og land hand i hand.
DetaljerNei til EUs innspill til partienes programarbeid
Nei til EUs innspill til partienes programarbeid Nei til EU arbeidsnotat nr. 3/2012 Innhold Arbeiderpartiet 2 Fremskrittspartiet 5 Høyre 7 Kristelig Folkeparti 9 Rødt 12 Senterpartiet 15 Sosialistisk Venstreparti
DetaljerPrinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund
1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og
DetaljerMatproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad
Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i
DetaljerEFTA, EØS og handlingsrommet
EFTA, EØS og handlingsrommet Brussel, 15. September 2017 Jacqueline Breidlid Officer EFTA-sekretariatet jbr@efta.int 3 Arbeidsområder: 1. Fri personbevegelse, arbeids-og sosialpolitikk 2. Utdanning, fag-og
Detaljer10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk
FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember
DetaljerOm EU, demokrati og fred
Del 4 Essay Anne Enger (født 1949) er i dag fylkesmann i Østfold, men er nok mest kjent for sin svært sentrale rolle i kampen mot norsk medlemskap i EU på 1990-tallet. Enger har også vært en sentral skikkelse
DetaljerSTORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING
LANDSMØTET 2017 STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING STORTINGSVALGET 2017 Forslagsnummer: S0100 Linjenummer: 1 Forslagstiller: Mariette Lobo Lokallag: Bjerke, Oslo Dette er et forslag om å endre
DetaljerMigrasjon og asyl i Europa
Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik
DetaljerKS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015
KS arbeid med europapolitikk Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 Belgia Føderalt, konstitusjonelt monarki fra 1981 Tre offisielle språk Tre regioner:
DetaljerGlobal forvaltning og forvaltningsrettslige trender. Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet
Global forvaltning og forvaltningsrettslige trender Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet Oversikt Generelt om globalisering og rettslige rammer for forvaltning Illustrasjon: Endrede rammer for forvaltningsskjønnet
DetaljerValget 2015 er et retningsvalg
Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet
Detaljer...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang
...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de
Detaljer10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.
10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det
DetaljerCase: Makt og demokrati i Norge
Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?
DetaljerDemokrati og folkestyre
1068 Demokrati og folkestyre 1069 1070 1071 1072 1073 Det norske folkestyret bygger på frie valg, ytringsfrihet og rettsstaten. SV vil aldri svikte disse byggesteinene i vårt demokrati. I dag er demokratiet
DetaljerUngdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen
Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten
DetaljerFAGFORBUNDETS HØRINGSUTTALELSE OM DISTRIKTSKOMMISJONENS UTREDNING - NOU 2004:19 LIVSKRAFTIGE DISTRIKTER OG REGIONER HØRINGSSVAR DEL 1
Landsorganisasjonen i Norge Youngsgata 11 0181 Oslo Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 04/06433-005 130 &13 20.12.2004 Unni Hagen / tlf. 23 06 45 20 FAGFORBUNDETS HØRINGSUTTALELSE OM DISTRIKTSKOMMISJONENS
Detaljer8 Det politiske systemet i Norge
8 Det politiske systemet i Norge Maktfordeling I Norge har vi en tredeling av makten: - Stortinget er den lovgivende makten. - Regjeringen er den utøvende makten. - Domstolene er den dømmende makten. Politiske
DetaljerKjære kamerater, gratulerer med dagen!
LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke
DetaljerHefte 3 innkomne forslag
Hefte 3 innkomne forslag 3-1 Forslag til årsmøte saken «VALG» Fra Marthe Hammer og Marianne Sæhle : Styret i Bergen SV bes om at det velges en kvinnepolitisk leder for Bergen SV. Styret i Bergen SV velger
DetaljerKrFs utviklingspolitikk
KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde
DetaljerSt.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn - regional framtid Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål
Kommunene Deres ref Vår ref Dato 06/2918-3 SOP 11.01.2006 St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn - regional framtid Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål Kommunal- og regionaldepartementet
DetaljerHva skjer når EU truer velferdsstaten?
Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet
DetaljerNorske bedrifter i et utvidet EØS
Norske bedrifter i et utvidet EØS Jon Vea Næringslivets Hovedorganisasjon 30. September 2004 Et nytt Europa Norge ikke uberørt Nye muligheter for bedriftene Et større Indre marked Felles regler og ensartede
DetaljerLivskraftige distrikter og regioner
Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat
DetaljerARBEID MED INTENSJONSAVTALE
ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et
DetaljerEUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten
EUs tjenestedirektiv Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Mest omstridte direktiv Mest omfattende motstand noen gang Bidro til å velte grunnlovs-avstemningen Sterk strid om opprinnelseslandsprinsippet
DetaljerTil deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker.
Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker. STORTINGSVALGET 2017 LOs medlemsdebatt 2016-17 Si din mening er landets største demokratiske debatt om arbeidsliv. Nesten 100 000 medlemmer
DetaljerKunnskaper og ferdigheter
Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve
DetaljerSTRATEGI. Org.nr: Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo
2019-2023 STRATEGI Org.nr: 918 982 728 Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo Klart vi må prioritere for å forandre verden! Changemakers strategi for 2019-2023 1. Visjon Changemakers visjon er en rettferdig
DetaljerDin mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.
STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober
Detaljer1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.
F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U
DetaljerKeitsch 2001 Seminar Lecture
Problemløsnings-diskursen Utfordrer ikke økonomisk vekst og den liberale kapitalismen (reformistisk) Miljøproblemene kan løses med tradisjonelle virkemidler (prosaisk) Tre måter å løse miljøproblemene
DetaljerVi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre
Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel
DetaljerVedtekter for Nei til EU. Kapittel I: Sentrale ledd
Vedtekter for Nei til EU Kapittel I: Sentrale ledd Siste gang revidert på landsmøtet i 2015 1. Formål Nei til EU er en landsomfattende, tverrpolitisk og antirasistisk organisasjon. Nei til EU arbeider
DetaljerVedtekter for Nei til EU. Kapittel 1: Sentrale ledd
Vedtekter for Nei til EU Kapittel 1: Sentrale ledd Siste gang revidert på landsmøtet 2018 1 1 Formål Nei til EU er en landsomfattende, tverrpolitisk og antirasistisk organisasjon. Nei til EU arbeider for
DetaljerHovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs
Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk
DetaljerVedtekter for Nei til EU. Kapittel I: Sentrale ledd
Vedtekter for Nei til EU Kapittel I: Sentrale ledd Siste gang revidert på landsmøtet i 2008 2 1. Formål Nei til EU er en landsomfattende, tverrpolitisk og anti-rasistisk organisasjon. Nei til EU arbeider
DetaljerNORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST
PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2013 NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST Jan Erik Grindheim, PhD Ansvarlig redaktør Stat & Styring @JanGrindheim Leder Europabevegelsen 1. Introduksjon 2. Samordning: Enhetsakten
DetaljerINNHOLD DEL I INTERNASJONAL ØKONOMISK OG POLITISK INTEGRASJON 19
Figurer...11 Bokser...13 Tabeller...14 Forkortelser...15 Forord...17 DEL I INTERNASJONAL ØKONOMISK OG POLITISK INTEGRASJON 19 1 Innledning...23 1.1 Bokas fokus...23 1.2 Internasjonal handel og økonomisk
DetaljerGeneralforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.
EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten
DetaljerTISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?
TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.
DetaljerIndustriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?
Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne
DetaljerStrategisk internasjonalt arbeid
Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.
DetaljerKS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon?
Noralv Veggeland KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? EUs historiske utvikling knyttes gjerne til hendelser. Men hva representerer drivkreftene og hvordan formes institusjonene? 1. EU
DetaljerDin mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.
STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerEuropeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv
Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon
DetaljerStyresett og demokrati i Norge
Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet
DetaljerVANNPOSTEN. Ny jobb for ESA: å hevde Norges interesser i energiunionen til EU! Hva gjør vi med ACER? Av Dag Seierstad
VANNPOSTEN NR. 165 Mars 2017 Informasjonsskriv fra VANNBEVEGELSEN www.vannbevegelsen.no watermov@online.no kto.nr. 1254.05.18244 Ny jobb for ESA: å hevde Norges interesser i energiunionen til EU! Hva gjør
DetaljerUttalelser. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.
Uttalelser Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. 1. TISA En trussel mot velferd og folkestyre Norge har sammen med 22 andre partnere, EU blant dem, gått inn i hemmelige avtaler om en ny
DetaljerEndringsforslag til politiske uttalelser
Endringsforslag til politiske uttalelser Forslag 1 Forslagsstiller: Type forslag: På side: Linje: Hordaland Venstre Endringsforslag Gjennomgående Gjennomgående Forslaget er å bytte ut begrepet «varm» og
DetaljerArbeids- og organisasjonsplan for Agder SV
1 2 Arbeids- og organisasjonsplan for Agder SV 2018-2022 3 4 5 6 7 8 Innledning Arbeids- og organisasjonsplanen er en langsiktig strategi som slår fast de overordna politiske og organisatoriske målene
DetaljerForklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs
Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.
DetaljerEuropeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.
Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket
DetaljerDigitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter
Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter Roboter Norge = SANT 1 Robotene kommer! og det har de alltid gjort Vi har gjort det før: Menneskene har alltid laget teknologi for å løse problemer
DetaljerStrategi Amnesty International i Norge
Strategi 2017-2019 Amnesty International i Norge «Økt gjennomslag fordi flere tar brudd på menneskerettighetene personlig og blir med i Amnesty International» Innledning Amnesty International i Norges
DetaljerMønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012
Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen
DetaljerPOLITIKK FOR ET STERKERE FELLESSKAP Arbeiderpartiets viktigste saker
POLITIKK FOR ET STERKERE FELLESSKAP Arbeiderpartiets viktigste saker Arbeiderpartiets politikk for et sterkere fellesskap SKOLE Alle barn skal gis like muligheter til å lære godt. Sosiale forskjeller,
DetaljerBærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU
Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil
Detaljer10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety?
Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Faglig landskonferanse Oslo, 4. april 2014 Roar Eilertsen De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Stor tilstrømning av utenlandsk
Detaljer