Kapittel 13: Internasjonalt økonomisk samarbeid
|
|
- Kristoffer Brekke
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kapittel 13: Internasjonalt økonomisk samarbeid 1 Begrepskryss (svarene finner du på side i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) det indre markedet a) EUs «regjering» 2) Ministerrådet b) avtale som knytter Norge til EU 3) euro c) direkte folkevalgt forsamling i EU 4) EØS-avtalen d) viktigste lovgivende organ i EU 5) Schengen-samarbeidet e) organisasjon som arbeider for frihandel i hele verden 6) Europaparlamentet f) samarbeid som gjør at man kan krysse grensene mellom EU-land uten pass 7) overnasjonalitet g) varer, tjenester, kapital og arbeidskraft kan flyte fritt innenfor alle EU-land 8) Europakommisjonen h) felles valuta innenfor EU 9) WTO i) flertallsvedtak i EU binder medlemsstatene 2 Kartoppgave: Den europeiske union, EU Fargelegg kartet med ulike farger: medlemsland i EU, kandidatland til EU (land som forhandler om medlemskap i EU), EØS-land 1
2 3 Styringsorganene i EU Hvem møter hvor, hvilke oppgaver har de, og hvordan fattes vedtak i de ulike styringsorganene i EU? Fyll ut i skjemaet. Det europeiske råd Hvem møter? Oppgaver Hvordan fattes vedtak? Schengensamarbeidet Ministerrådet (unionsrådet) Europaparlamentet Europakommisjonen EF-domstolen 4 EU-samarbeidet a) Hva går samarbeidet innenfor EU ut på? b) Deltar Norge i samarbeidet? Fyll ut i skjemaet. Skriv i skjemaet. Opplysningene kan du finne i læreboka, i et leksikon eller på Internett. Hva går samarbeidet ut på? Norsk deltakelse? Det indre markedet Utenriks- og forsvarspolitisk samarbeid 2
3 5 Argumenter for og imot norsk EU-medlemskap Finn 4 5 argumenter for og imot norsk medlemskap i EU. Skriv i skjemaet under. Argumenter for norsk EU-medlemskap Argumenter mot norsk EU-medlemskap Eget syn 6 Begrepskryss (svarene finner du på side i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) bærekraftig utvikling a) avtale som begrenser utslippene av klimagasser 2) lagerressurser b) atmosfæren er forurenset av utslipp av svovel og nitrogen 3) føre-var-prinsippet c) lag rundt jorda som beskytter mot uv-stråling 4) Montrealprotokollen d) ressurser som det er en begrenset mengde av 5) fornybare ressurser e) at ikke miljøet og ressursene på jorda vår ødelegges 6) sur nedbør f) utslipp til atmosfæren fører til global temperaturstigning 7) ozonlaget g) avtale som stanser utslipp av KFK-gasser som bryter ned ozonlaget 8) drivhuseffekten h) i vanskelige miljøspørsmål bør tvilen komme naturen til gode 9) Kyoto-avtalen i) ressurser som fornyer seg i naturens kretsløp 3
4 7 Tiltak for å redusere utslipp av klimagasser i Norge a) Idémyldring. Hver enkelt skriver ned mulige tiltak vi kan sette i verk for å redusere utslipp av klimagasser i Norge. Skriv ideene inn i tankekartet. 4
5 b) Framlegging av ideer i firergrupper og prioritering av tiltak. Gå sammen i grupper på fire som arbeider videre med ideene fra tankekartet. Gruppen skal komme fram til fem tiltak i prioritert rekkefølge. Tiltakene skal begrunnes. Prioriterte tiltak Begrunnelse c) Klassediskusjon. Hver gruppe legger fram sine fem prioriterte tiltak med begrunnelse for hele klassen. Hele klassen diskuterer og kommer fram til en felles prioritering
6 8 Kildeoppgave Fattige land taper på WTO Utdrag fra artikkel i Dagsavisen 21. september Artikkelen er et svar på et innlegg fra Knut Sørli i NHO som anklager Forum for Utvikling og Miljøs rapport om NAMA-forhandlingene (forhandlinger om markedsadgang for industrivarer og fisk) i WTO for å være en oppskrift på å bevare utviklingslandenes fattigdom. ForUM er et nettverk av mer enn 50 frivillige organisasjoner som arbeider med utvikling og miljø. Artikkelen er skrevet av Steinar Alsos, styremedlem i Attac, Magnus Bjørnsen, nestleder i Fellesrådet for Afrika, Halle Jørn Hansen, styreleder i Forum for Utvikling og Miljø, Aksel Nærstad, informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet. NHOs oppskrift på fattigdomsbekjempelse er økt dosering av en medisin som ikke virker. Dagens WTO-avtaler hindrer fattige land i å lage sine egne strategier for utvikling, hevder artikkelforfatterne. ( ) Vi har ingen universell oppskrift for hvilken politikk fattige land bør følge. Vårt poeng er at hvert enkelt land selv må få lov til å lage sine egne strategier for industrialisering og utvikling. Dagens WTO-avtaler hindrer dem i det. Målet med NAMA-forhandlingene er liberalisering av verdenshandelen med andre varer enn landbruksvarer. Dette er verdens fattige ikke tjent med. Historisk erfaring har vist at det å beskytte sin egen industri mot konkurranse i en oppbyggingsperiode er en nødvendig forutsetning for industrialisering. Vår egen økonomiske historie er et godt eksempel på dette. Norge ble ikke industrialisert i en åpen økonomi. ( ) En av verdens grundigste gjennomganger av forholdet mellom handel og menneskelig utvikling, UNDP-rapporten «Making global trade work for people» fra 2003, viser at liberalisering kommer etter en lang periode med politiske inngrep i økonomien. Årsaken er enkel: I begynnelsen må man bruke toll og subsidier for å beskytte industri og jordbruk fra internasjonal konkurranse. Det stemmer at landene med høyest vekst også har en åpen økonomi de har lenge stimulert og bygd opp sin egen økonomi til å bli konkurransedyktig på verdensmarkedet. Senere har disse landene åpnet for internasjonal konkurranse. Det er nesten absurd å hevde at den økonomiske veksten i Kina, Korea, Taiwan, Singapore og India viser at den tvungne liberaliseringen som WTO ligger opp til virker. Fundamentet for disse landenes suksess er sterke økonomiske sektorer bygd opp på flere tiår med nasjonale strategier, proteksjonisme og politiske inngrep i økonomien. Dette er metoder som dagens fattigste land er i ferd med å bli frarøvet. I sin kritikk av rapporten hopper Sørlie glatt bukk over dens empiriske eksempler på hva som skjer når land med lav produksjonskapasitet blir tvunget til å kutte tollsatsene. Da Elfenbenskysten etter krav fra Verdensbanken reduserte sine tollsatser på midten av 1980-tallet, kollapset viktige industrisektorer i landet som kjemi, tekstil og skoproduksjon. Dette er bare ett av mange eksempler. FN-organet UNCTAD viser i sin rapport om de minst utviklede landene fra 2004 at de landene som har klart å oppnå en nedgang i antall fattige også er de som har ført den mest restriktive økonomiske politikken. Og motsatt: Det er hos «de flinkeste i klassen», i de landene som har liberalisert sin økonomi mest, at man også har opplevd den største økningen i fattigdommen. ( ) Vi er ikke mot handel. Økt handel og en åpning av økonomien kan bidra til økonomisk vekst og være en viktig del av nasjonale, demokratisk forankrede strategier for økonomisk vekst. Men NHOs tro på at en tvungen liberalisering i alle land automatisk kommer fattige til gode, uavhengig av interne forhold, er i beste fall naiv. Vesten er i ferd med «å dra opp stigen» etter seg. Dagens utkast til NAMA-avtale vil være enda et eksempel på hvordan vi fratar verdens fattige de samme virkemidlene som ligger til grunn for vår egen rikdom. Oppgaver a) Hva slags organisasjon er WTO, og hva arbeider organisasjonen med? 6
7 b) Forklar begrepene strategi, liberalisering og proteksjonisme. c) Hva mener forfatterne om liberalisering (frihandel) i motsetning til beskyttelse av eget næringsliv med toll for de fattigste landene? d) Hvordan har land som Kina, India og Korea utviklet sitt næringsliv, og hvorfor ønsker disse landene i dag liberalisering? e) Hvordan har det gått med land som Elfenbenskysten når de har kuttet tollsatsene? f) Hvordan var norsk politikk på dette området da vår industri ble bygd opp? 9 Kildeoppgave Vaner kan vennes Lederartikkel av Nina Bugge i Grønn Hverdag Magasin nr. 2 / mai Det råder etter hvert ganske stor enighet om at menneskelig aktivitet påvirker klimaet, og at dette vil få store konsekvenser i framtiden. Bilkjøring er en vesentlig kilde til klimautslipp, og det har blitt en selvfølge å ta bilen selv på korte turer. Vi opplever dette som et gode. Men hvis vi tenker oss om, er det faktisk også en god del vi mister. Selv har jeg for eksempel gitt bilen skylden for at jeg ikke lenger kjenner naboene. Før kunne jeg stikke bort til naboen hvis jeg manglet egg til kaken nå «svipper» jeg bare til butikken. Ved å sette meg i bilen rett utenfor døra i stedet for å gå mister jeg verdifull kontakt med nærmiljøet. En annen konsekvens er at jeg må trene for å holde meg i form. Hadde jeg oftere syklet til butikken hadde jeg kanskje ikke behøvd å gå på treningsstudio! For å endre inngrodde vaner er det viktig å erstatte det med noe lystbetont se for seg noe annet og bedre i stedet for den gamle vanen. Dette kan være en god øvelse dersom du er av dem som gjerne vil gjøre en innsats for miljøet men handler ut fra gammel vane. Hvilke gode opplevelser kan det gi meg å gå eller å sykle? Når det gjelder barna har bilen tatt fra dem mye. Selv er jeg så voksen at da jeg var barn var ikke bilen en så stor selvfølge som i dag. Vi gikk og syklet til skole og fritidsaktiviteter. Det var på disse transportetappene livet utspant seg vi oppdaget og opplevde masse spennende. Det var på skoleveien vi var fortrolige med venner, lot oss erte av guttene, ble stående og se på et ekorn som hoppet fra tre til tre, fant den første hestehoven, eller ble gjennomvåte fordi vi kunne hoppe usett av voksne i en sølepytt. Mange foreldre kjører barna fordi de er redde for trafikken eller for at noe utrygt skal skje. Dette er en god intensjon, men kanskje ikke helt rasjonell. Hvis vi som voksne legger til rette og passer på at barna går sammen, er ikke dette noe godt argument lenger. Når vi i tillegg vet at barn som går og er i god fysisk form har lettere for å 7
8 tilegne seg kunnskap, skulle valget være enkelt. Grønn Hverdag starter nå «gåbussprosjekter» i samarbeid med skoler over hele landet. Gåbuss er en ordning der barna går i følge til skolen. Dette er en trygg måte å gi barna tilbake en viktig del av barndommen, samtidig som det gir en miljøgevinst. Og du, kanskje det kunne være verdt et forsøk å gå hånd i hånd med kjæreste eller barn til butikken en dag! Oppgaver a) Hva slags miljøskadelige utslipp kommer fra biler? b) Hvilke problemer fører utslipp av CO 2 til? c) Hva slags alternativer har vi til å bruke personbil? d) Nevn gode argumenter for ikke å bruke bil når du skal ut på korte reiser. e) Diskuter om det er fornuftig av foreldre å kjøre barna sine til og fra skolen. 8
Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!
Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal
DetaljerInternasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom
Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom Kurs i landbrukspolitikk NL medlemsmøte 19. februar 2019 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Størrelsen på verdenshandelen med mat 10-15
DetaljerHvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor
Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, 04.11.2016 Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Det europeiske råd («toppmøte») og Ministerrådet («rådet») EU-landenes
DetaljerINNHOLD DEL I INTERNASJONAL ØKONOMISK OG POLITISK INTEGRASJON 19
Figurer...11 Bokser...13 Tabeller...14 Forkortelser...15 Forord...17 DEL I INTERNASJONAL ØKONOMISK OG POLITISK INTEGRASJON 19 1 Innledning...23 1.1 Bokas fokus...23 1.2 Internasjonal handel og økonomisk
DetaljerDen europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN
EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft
Detaljer5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS
5 fakta om Norges handel med EU og Europa EØS 1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen
DetaljerEn fremtidsrettet næringspolitikk
En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning
DetaljerEtter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO
Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner
DetaljerØkonomi. mandag 29. april 13
Økonomi Penger erstatter tidligere byttehandel Skiller mellom privatøkonomi og offentlig økonomi Økonomi består av inntekter, utgifter og prioriteringer Inntekter I 2004 var 76% av arbeidsstokken ansatt
DetaljerVi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell
En dårlig handel 2 Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell eiendomsrett, tjenester, investeringer, offentlige
DetaljerKONKURRANSESTART. 1. og 2. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller
DetaljerMatvarenes plass i internasjonale handelsavtaler
Matvarenes plass i internasjonale handelsavtaler Fagdirektør Magnar Sundfør Norsk Landbrukssamvirke Hva skal vi snakke om? Befolkningsutvikling Produksjon av matvarer i verden Handel med matvarer Handelsavtaler
DetaljerVinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug
Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Situasjon (Jordbruks)politisk kollaps i EU Råvarepriskollaps Nasjonalt tre bobler Olje Gjeld husholdninger, kommuner Innvandring Geopolitisk uro
DetaljerMatproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad
Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i
DetaljerRetten til mat er en menneskerett
Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder
DetaljerKS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015
KS arbeid med europapolitikk Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 Belgia Føderalt, konstitusjonelt monarki fra 1981 Tre offisielle språk Tre regioner:
Detaljer...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang
...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de
DetaljerEU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge
SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske
DetaljerHandelspolitikk og globalisering
Handelspolitikk og globalisering Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Argumentene for frihandel Argumentene mot frihandel Strategisk handelspolitikk
DetaljerKONKURRANSESTART. 5., 6. og 7. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller
DetaljerKONKURRANSESTART. 3. og 4. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
3. og 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller
DetaljerInnlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid
Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.
DetaljerEUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007
EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,
DetaljerHandel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og
Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og tjenesteavtalen (GATS) Linn Kolsrud Herning ATTAC Norge / Handelskampanjen WTO et nytt handelsregime WTO er en internasjonal organisasjon basert
DetaljerVERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER
PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,
DetaljerEØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no
EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs
DetaljerØystein Sørborg Drivhuseffekten RSS Tema: Global oppvarming Oppdrag: Elevrepresentanter til FNs klimakonferanse Hva: Rollespill om klima Fag: Natur- og/eller samfunnsfag Trinn: Ungdomstrinn
DetaljerPå en grønn gren med opptrukket stige
Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap
DetaljerTISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?
TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.
DetaljerEuropeisk integrasjon
Europeisk integrasjon 1947-2004 Oversiktsforelesning HIS1300Met, 2. mai 2011 Forelesningens hovedpunkter Gjenoppbygging, vekst og velferdsstat Drivkrefter bak europeisk integrasjon Bremseklosser for europeisk
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerTilbud og etterspørsel av jordbruksvarer... 25
Forord... 11 Forkortelser.... 15 Kapittel 1 Vil jordbruket lykkes?... 17 Utfordringen i dag... 19 Problemstillingene... 23 Kapittel 2 Tilbud og etterspørsel av jordbruksvarer... 25 Hvor dyrkes hva?...
DetaljerRAMMEVILKÅR, MARKEDSADGANG OG EØS-AVTALEN. Morten Harper Utredningsleder Nei til EU
RAMMEVILKÅR, MARKEDSADGANG OG EØS-AVTALEN Morten Harper Utredningsleder Nei til EU EØS: Utdatert og unødvendig 95 prosent av EUs import kommer utenfra EØS, det vil si fra andre land enn Norge, Island og
DetaljerTTIP, TISA. Hvor står vi nå?
TTIP, TISA Hvor står vi nå? Trenger vi handel? Norge har levd og lever av handel Vår økonomiske velferd hviler på handel Vi er ikke og vil aldri kunne bli selvforsynte Gir økt velferd at vi kan bytte
DetaljerLæreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerPeriode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering
Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering
DetaljerLÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerNorwegian Ministry of Fisheries. Seminar om oppdrett. Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen
Seminar om oppdrett Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen Bekymringsfull situasjon Vekst og investeringer i struktur som ikke har stått i forhold til inntjeningen Lånefinansiering av konsesjoner
DetaljerNå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?
Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En
DetaljerNæringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
DetaljerInternasjonal handel og handelsavtaler
Internasjonal handel og handelsavtaler Seminar for NMBU-studenter 25. oktober 2017 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Er internasjonal handel med mat bra? I så fall hvorfor? Handel med mat er bra
DetaljerECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold
ECN 260 GRENSEVERNET WTO-avtalen Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold November-2013 WTO-AVTALEN Verdens handelsorganisasjon ble opprettet 1. januar 1995
DetaljerIKKE KAST SØPPEL I NATUREN!
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 4: Forsøpling IKKE KAST SØPPEL I NATUREN! GRUBLESPØRSMÅL: Hva skjer med søppel som havner i havet? Hvorfor er det dumt at søppel havner i naturen?
DetaljerKapittel 6: De politiske partiene
Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å
DetaljerEUROPAS POLITISKE ORDEN I ENDRING
EUROPAS POLITISKE ORDEN I ENDRING Morten Egeberg, professor og faglig leder ved ARENA, Universitetet i Oslo CES - Working paper no. 5, 2003 1 5 pages ISSN: 1503-3724 Agder University College, 2003 Servicebox
DetaljerDen europeiske union (EU)
Kapittel 21 Den europeiske union (EU) I 2007 ble Romania og Bulgaria ønsket velkommen som nye medlemmer i Den europeiske union (EU). Det var et historisk veiskille. For første gang var 27 vesteuropeiske
DetaljerUtsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge
Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Partnerforums høstkonferanse 2013 Jan Farberg, Det multilaterale handelssystemet 1947 General Agreement on Tariffs and Trade (GATT)
DetaljerForsvaret og næringslivet Nasjonal Forsvarsindustriell Strategi Meld. St. 9 ( )
F Forsvaret og næringslivet Nasjonal Forsvarsindustriell Strategi Meld. St. 9 (2015 2016) Avdelingsdirektør Roar Smedsrød Fosenmøtet, Ørland kultursenter, 9 November 2017 Norge et kort overblikk Noen karakteristika
DetaljerHANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410
HANDELSPOLITIKK Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 Oversikt Argumentene for og mot frihandel GATT og WTO Argumentene mot frihandel Strategisk handelspolitikk Internasjonale handelskonflikter Dumping Argumentene
Detaljer2 Søndagsåpne butikker?
Dette notatet er et utdrag fra Norsk Ledelsesbarometer 13. Norsk Ledelsesbarometer publiseres normalt i to deler, en lønnsdel som ble publisert i vår, og en mer generell del som publiseres i sin helhet
DetaljerELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK
Er du enig? i FATTIGDOM sett kryss ved riktig svar 1. Det er de fattiges egen skyld at de er fattige. 2. Det er umulig å hjelpe alle fattige barn. 3. Alle fattige barn er ulykkelige. 4. Alle barn skal
Detaljer277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014
277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 Sjømateksporten: En eventyrlig suksess, men fortsatt begrensninger i markedsadgang EU: Fortsatt
DetaljerAsbjørn Wahl For velferdsstaten
Asbjørn Wahl For velferdsstaten WTO: Kort historikk Mislykket forsøk med ITO 1948 GATT etableres 1948 1948-1994: 8 forhandlingsrunder Handelsbarrierer reduseres Vendepunkt i 1994: WTO stiftes Vel 140 land
DetaljerARBEIDSPLAN
Arbeidsplan Handelskampanjen 2017-2018 ARBEIDSPLAN 2017-2018 HANDELSKAMPANJEN Innledning Handelskampanjen har helt siden etableringen tatt en spesiell rolle i å overvåke hva som skjer innen internasjonal
DetaljerInternasjonale avtaler. Bjørn Gimming
Internasjonale avtaler Bjørn Gimming Norge har inngått internasjonale avtaler på mange områder Menneskerettigheter Klima Handel Miljø - - - Klima Fra Kyoto til Paris og EU Parisavtalen Forslag til EU-samarbeid
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerSCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer
SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer DN 05.02.2016 Schengen eller EØS? EØS-avtalen (trådte i kraft 1994): Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Fri etablering
DetaljerEn fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale
En fornyet handelsavtale Det er alternativet til dagens EØS-avtale Februar 2015 www.neitileu.no EØS-avtalen har gått ut på dato EØS-avtalen ble inngått i 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994. EU overstyrer
DetaljerTiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester?
TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? Illustrasjonsfoto: Helse Midt-Norge Hva er målet med TiSA? TiSA (Trade in Services Agreement) er en avtale om handel
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerDet Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016
1 2 3 4 5 Det Juridiske Fakultet i Oslo Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet som overvakar EØS-avtalen, sit det norske diplomatar som systematisk motarbeider
DetaljerLuft og luftforurensning
Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-
DetaljerKap. 7: Veier til politisk innflytelse
Kap. 7: Veier til politisk innflytelse 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 140 157 i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) kanaler a) når noen velger
DetaljerInternasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 23.04.2018 1 Forelesning 13 Oversikt Forrige uke så på virkningen av toll og eksportsubsidier på: Pris, etterspørsel og tilbud Virkning på produsent-
DetaljerHoldninger til Europa og EU
Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober
DetaljerEn verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag
Samfunnsfag En verden - rike og fattige land - mot en global økonomi Med utgangspunkt i læreverket Underveis Geografi 10 del 5 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Likheter og forskjeller Hvilke likheter
DetaljerHeidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi
Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common
DetaljerHvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?
Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært
DetaljerPeriode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering
Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering
DetaljerIndustriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?
Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne
DetaljerKlasse Rom 5. time 1215 Ansvar 6. time 7. time. Journalistene møtes på Norsk grupperom som omgjøres til pressesenter
Mandag 18. november Klasse Rom 5. time 1215 Ansvar 6. time 7. time A Kina 12 Foredrag i møtesalen B Eu 13 Foredrag i møtesalen C USA 23 Foredrag i møtesalen D Filippinene 24 Foredrag i møtesalen E Brasil/R
DetaljerHvor står forhandlingene mellom Mercosur og EFTA?
Hvor står forhandlingene mellom Mercosur og EFTA? Fagdirektør Magnar Sundfør Agri Analyse 1 Dagsorden Handel med varer EFTAs handelsavtaler og norske bilaterale avtaler Handtering av jordbruksprodukter
DetaljerEkspertpanel: #Drømmeløftet
Q Norsk økonomi står ifølge statsminister Erna Solberg foran en betydelig omstilling de nærmeste årene i lys av reduserte oljeinvesteringer og oljepriser som for tiden er lave. Vi ber deg her ta stilling
DetaljerMedlemskap eller handelsavtale?
Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan
DetaljerForslag til ny lov om behandling av personopplysninger
Justis- og beredskapsdepartementet Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger Personvernkonferansen 8. desember 2017 Anne Sofie Hippe, fung. Lovrådgiver, Oversikt Kort om personvernforordningen
DetaljerHverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009
Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,
DetaljerFlernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal
Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende
DetaljerEU ABC en innføring i EU systemet på 123
EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU-rådgiver/ NCP samling Forskingsrådet 10 november 2016 Véronique Janand Kolbjørnsen, Veronique.kolbjornsen@eeas.europa.eu Rådgiver. Agenda 1. Litt om oss 2. Hva
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten
DetaljerEØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no
EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til
DetaljerNye handelskonflikter mens EUs fellesinstitusjoner er under press. Ola Storeng GEORISK Partnerforum 10. april 2018
Nye handelskonflikter mens EUs fellesinstitusjoner er under press. Ola Storeng GEORISK Partnerforum 10. april 2018 Riskofaktorene i verdensøkonomien De neste tiårene blir preget av: Kina økende økonomiske
DetaljerKvotesystemet. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Kvotesystemet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/tiltak-klimagassutslipp/klimakvoter/ Side 1 / 6 Kvotesystemet Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet Å kjøpe en klimakvote innebærer
DetaljerFaglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag
Faglig konferanse Nei til EU Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 i Verdal
Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller uenig
DetaljerDu eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.
av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene
DetaljerKonsekvenser av EUs tjenestedirektiv
Foto: EU Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Av Mai 2008 Morten Harper, utredningsleder Hva er tjenestedirektivet? Omstridt: Tjenestedirektivet ble vedtatt av EU i desember 2006. Det har vært det mest
DetaljerEU, Brexit veien videre Ulf Sverdrup
EU, Brexit veien videre Ulf Sverdrup 60 år siden Romatraktaten: Målet den gang: Samarbeid skulle styrke økonomiene og velferden i Europa Legge grunnlaget for varig fred Oppskriften: Øke økonomisk integrasjon
Detaljerc) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».
Oppgave 1: Prisoverveltning i markedet a) Anta at myndighetene legger en stykkskatt på 20 kroner på en vare. Skatten skal innbetales av produsentene av varen (selgerne). Forklar hvorfor det ikke er sikkert
DetaljerKONKURRANSESTART. 5., 6. og 7. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Hjertesone og trafikksikkerhet KONKURRANSESTART DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN Den flotte jordkloden vår blir mer og mer ødelagt
DetaljerInnspill angående rapport om EØS og miljøvern
Nei til EU www.neitileu.no Oslo 22.08.2011 Europautredningen v/ sekretariatsleder Ulf Sverdrup epost: ulf.sverdrup@gmail.com Innspill angående rapport om EØS og miljøvern Vi viser til Europautredningens
DetaljerNorge i verden: Internasjonale forpliktelser og fleksibilitet. Lars H. Gulbrandsen, Torbjørg Jevnaker og Jørgen Wettestad
Norge i verden: Internasjonale forpliktelser og fleksibilitet Lars H. Gulbrandsen, Torbjørg Jevnaker og Jørgen Wettestad Forskningstema og spørsmål Utgangspunkt: Norge er et land i verden FNI ansvarlig
DetaljerVedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016
Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 25-27. november 2016 Verden er skikkelig urettferdig. De rike landene i verden forsyner seg med stadig mer av verdens ressurser. Klimaendringer, i hovedsak forårsaket
DetaljerNysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv
Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden
DetaljerMerke: Veiviser. Møte: Kart og kompass. EGNE NOTATER Her kan lederen eller patruljeføreren legge inn egne notater.
Merke: Veiviser Møte: Kart og kompass Utstyr og materiell som står i rød kursiv følger ikke med i boksen. Dette møtet dekker et obligatorisk emne: Kart og kompass, og et valgfritt emne: Lek og konkurranse.
DetaljerDette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV
VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste
DetaljerHer er EFTAs (og Norges) frihandelsavtaler
Her er EFTAs (og Norges) frihandelsavtaler Frihandelsavtalene til MERCOSUR 1. MERCOSUR 2. Avtalene til MERCOSUR innenfor ALADI (Asociación Latinoamericana de Integración): Chile, Mexico, Venezuela, Cuba,
DetaljerEKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.
EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress." Undersøkelsen ble gjennomført i andre halvdel av august. I alt henvendte
DetaljerKS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon?
Noralv Veggeland KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? EUs historiske utvikling knyttes gjerne til hendelser. Men hva representerer drivkreftene og hvordan formes institusjonene? 1. EU
DetaljerEU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Strategi EU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet 2018 2021 Helse og mattrygghet Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU 1 utgjør grunnmuren for departementets
Detaljer