EPA: partnerskap eller nykolonialisme?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EPA: partnerskap eller nykolonialisme?"

Transkript

1 Nr. 1 Januar 2009 TEMA: Solidaritet EPA: partnerskap eller nykolonialisme?

2

3 EPA: partnerskap eller nykolonialisme? Av Helene Bank og Maria Schumacher Walberg «Vi ber organisasjoner fra sivilt samfunn og andre borgergrupper i Europa og andre deler av verden som også kjemper mot Europas frihandelsavtaler, å forsterke deres aktive solidaritet med vår kampanje for å stoppe EPA.» Uttalelse fra sivilt samfunn, fagbevegelse og småbønder i regi av African Trade Network, Cape Town 22. februar Nei til EUs skriftserie VETT nr

4 Hefter i skriftserien VETT (pris 20, + porto): Nr : Andreas Halse og Morten Harper (red.): Truer EU den nordiske velferdsmodellen? (50,-) Nr : Utdanningspolitisk utvalg (red.): Hånda i været EU og utdanningspolitikk Nr : Dag Seierstad og Paul Gamlemshaug: EUs postdirektiv Nr : Morten Harper: Feil klima i EU Nr : Morten Harper (red.): Lisboa-traktaten (utsolgt) Nr : Maria S. Walberg (red.): Myntunionen Nr : Morten Harper: Lokale konsekvenser av EØS Nr : Amund Vik: Fremmer EU freden? Nr : Morten Harper (red.): Feil redskap? Om EUs tjenestedirektiv Nr : Morten Harper (red.): Europeiske stemmer Nr : Sigmund Kvaløy Setreng: Naturens nei Nr : Morten Harper: Miljø og marked Nr : Morten Harper (red.): EU-guiden Nr : Dag Seierstad: Tjenester til enhver pris? Nr : Dag Seierstad: Er EU et solidaritetsprosjekt? Nr : Heming Olaussen m.fl: EU-grunnloven Nr : Dag Seierstad: Arbeidsinnvandring og EØS hva kan gjøres med lønnsdumpinga Nr : Sigbjørn Gjelsvik m.fl: EU og velferden Spesialnummer: Ti år med EØS virkninger for fagbevegelsen (100,- + porto) Nr : Harriet Rudd (red.): EU vs. USA en dårlig garanti for fred og sikkerhet (utsolgt) Nr : Dag Seierstad: Lønnsdumping en kreftsvulst i norsk arbeidsliv (utsolgt) Nr : Dag Seierstad: Norsk fiske og EU-medlemskap Nr : Dag Seierstad: Mer overstatlig for små EU-land fortsatt mellomstatlig for de største (utsolgt) Nr : Dag Seierstad: Kan EU-fisket reddes? SLIK BLIR DU MEDLEM Send følgende SMS-melding: NTEU <DITT NAVN OG POSTADRESSE> Meldingen sender du til Tjenesten koster kr eller send en e-post til eller ring oss på Hånda i været 2009 Nei til EU Vett-redaktør: Morten Harper Layout: Eivind Formoe Forsidefoto: Scanstockphoto Trykk: Nr 1 Arktrykk A/S ISSN: Opplag: 5 000

5 Innhold EPA: partnerskap eller nykolonialisme? Oppsummering: EUs handelsavtaler med sine tidligere kolonier...4 Del 1: Fra slavetid til i dag år med økonomisk partnerskap Del 2: Konsekvenser av handelsavtalene...14 EU tvang fram midlertidige avtaler Undergraver demokrati Kamp om utjevning Intern fordeling, velferd og offentlige tjenester Sysselsetting og produksjon Undergraver ressursforvaltning Del 3: Alternativene til EPA Avtaler tilpasset de svakeste Del 4: Hvorfor skal vi bry oss i Norge? Ansvar for de svakeste landene i verdenssamfunnet Mer informasjon Om forfatterne Helene Bank (f. 1959) er dansk, har naturfagbakgrunn (ressursgeologi og geokjemi), men også utdanning i økonomi, utviklingsøkonomi og statsvitenskap. Hun er ansatt som spesialrådgiver i For Velferdsstaten, nestleder i Attac Norge, styremedlem i Utviklingsfondet, jurymedlem i Sofiestiftelsen og styremedlem i det Sør- og Østafrikanske Handelsinstituttet SEATINI. Hun har lang erfaring fra Norges Naturvernforbund og Diakonhjemmets internasjonale senter (siden IGNIS). I jobbet hun som utenrikspolitisk rådgiver for Senterpartiets stortingsgruppe. Bank har jobbet i og med utviklingsland, spesielt i Afrika, der hun har bodd i Zimbabwe og jobbet for SEATINI. Hun var rådgiver i Ugandas delegasjon til WTO i 2005, både i Genéve og i ministermøtet i Hongkong. Bank har skrevet flere rapporter om handel og utvikling. Maria Schumacher Walberg (f. 1982) er masterstudent i samfunnsøkonomisk analyse ved Universitetet i Oslo. Hun er styremedlem i Nei til EU (2002-) og leder organisasjonens internasjonale utvalg. I tillegg er hun talsperson for Handelskampanjen og medlem av hovedforsamlingen i Radikalt Økonominettverk. Walberg har tidligere vært nestleder i Attac Norge (06-08), nestleder i Nei til EU (06-08) og leder i Ungdom mot EU (02-04). Hun har jobbet mye med handelsspørsmål, blant annet representerte hun Attac Norge i Hongkong på ministermøtet i WTO i 2005, var redaktør for Radikalt Økonominettverks tidsskrift RØST om utvikling (2006), og har holdt en rekke foredrag om temaet. Forfatterne vil takke for innspill fra Tore Linne Eriksen og Dag Seierstad, arbeidet til Africa Trade Network og kampanjen «Stop EPAs». Nei til EU Skriftserien

6 EPA: partnerskap eller nykolonialisme? Oppsummering: EUs handelsavtaler med tidligere kolonier Frihandelsavtalene skal åpne opp økonomiene i de tidligere koloniene i Afrika, Karibia og Stillehavsområdet for varer, tjenester og investeringer fra EU. Som motytelse får koloniene markedsadgang til EUs kresne marked. Det er et «økonomisk partnerskap» mellom svært ulike parter. Her er historien om EPA kort fortalt. Foreløpige frihandelsavtaler presset igjennom med svake utviklingsland 1. I de siste timene av 2007 ble det undertegnet frihandelsavtaler, såkalt foreløpige «Økonomiske partnerskapsavtaler» (EPA 1 ), mellom EU og 23 land fra EUs tidligere kolonier i Afrika, Karibia og Stillehavsområdet (AKS). Med de 15 karibiske landene, ble det undertegnet omfattende frihandelsavtaler. 2. Forhandlingene hadde vart i mer enn seks år. AKS-landene ville opprinnelig forhandle sammen, for å stå sterkere, men EU ville forhandle i regioner. EU finansierer de regionale forhandlingsinstitusjonene og har lykkes i å splitte AKS-landene. 3. Motstanden mot avtalene i AKS-landene ble stor på grunn av EUs omfattende krav om markedsadgang. EU presset til slutt igjennom avtalene med trussel om at eksisterende fordelaktig markedsadgang ville bli fratatt de landene som ikke godtok EUs «tilbud» om foreløpige avtaler. 4. Press på enkeltland førte til at Afrika ble delt på midten. 23 afrikanske land har etter hvert undertegnet midlertidige EPA-avtaler, men flere nasjonale parlament truer med ikke å ratifisere avtalene. 25 land avviser å inngå avtale (medio 2008). 5. Forhandlingene har til hensikt å fjerne toll på handel mellom EU og AKS. Importtoll på de fleste varer i AKS-landene skal helt bort i løpet av år. Videre skal landene forplikte seg til å utvide den økonomiske liberaliseringen gjennom investeringsavtaler, tjenesteliberalisering, konkurransepolitikk, offentlige innkjøp, samt å skjerpe regelverket innen patenter og andre såkalt immaterielle rettigheter. EUs særskilte rett til å beskytte og støtte sitt jordbruk, og dumpe underprisede varer i AKS-landene, berøres ikke av avtalene. En forhistorie der Europa holdt utviklingslandene som råvareprodusenter 6. Europeiske land og deres tidligere kolonier i Afrika, Karibia og Stillehavsområdet (AKS-statene) har 500 år med tett økonomisk integrasjon; fra slavetiden og kolonitiden til de handelsavtalene som har videreført handels- og produksjons- 4 Skriftserien Nei til EU

7 Sammendrag strukturene og holdt disse land som råvareleverandører for Europas industri. AKSstatene er derfor fortsatt svært avhengige av markedene i EU for sine råvarer. 7. De første handelsavtalene etter kolonitiden kalles Lomé-konvensjonene ( ). Cotonou-økonomiske partnerskapsavtaler, EPA, omfatter 78 land fra AKS og ble forhandlet mellom På grunn av konflikter om innhold og omfang foregår det fortsatt forhandlinger. Ulik makt og ubalansert handel 8. AKS-statene har fra 1975 hatt tollfrihet på mye av det de selger til EU. Dermed har de fordeler som andre u-land ikke har. En slik forskjellsbehandling vil ikke WTO lenger godta, og handelsorganisasjonen forlangte derfor at tollfriheten måtte opphøre innen 1. januar I dag går nesten 40 prosent av all eksport fra AKS-statene til EU. For Vest-Afrika er tallet helt opp i 50 prosent. Mer enn 30 prosent av importen til AKS-statene kommer fra EU. For Sentral-Afrika er tallet 60 prosent. Andelen er langt mindre for EU. Under én prosent av både importen og eksporten i EU er med AKS-statene. 10. Selv om tollfriheten ved eksport til EU videreføres, er det liten sjanse for at AKSstatene skal vinne store markedsandeler i EU. AKS sin andel av EUs utenrikshandel falt fra 6,7 prosent i 1976 til 2,8 prosent i Halvparten av AKS-eksporten til EU består av fire varer: Olje (26 prosent), diamanter (11 prosent), kakao (9 prosent) og tømmer (4 prosent). Det er ikke mye næringsliv i EU som trues av en slik import. 11. Bytteforholdet preges av at AKS eksporterer råvarer og importerer bearbeidete varer. Det har medført negativ handelsbalanse for AKS-statene, med unntak av de oljeeksporterende landene som har tjent på høy oljepris de siste årene. EU vil markedsrette nesten alle samfunnsområder 12. Det uttalte målet med EPA-avtalene er å integrere AKS-landene i verdensøkonomien, sikre regional integrasjon (handel og samhandling mellom AKS-landene), sikre bærekraftig utvikling og å utrydde fattigdom i disse landene. 13. EPA-forhandlingene vil komme til å endre handelen mellom EU og AKS-landene dramatisk. Tidligere handelsavtaler gir AKS-statene ensidig markedsadgang til EU. I EPA-avtalene skal EU og AKS-landene gi hverandre lik markedsadgang, såkalt gjensidig markedsåpning. EU legger dette til grunn som et krav fra WTO. 14. Videre krever EU at nye økonomiske områder konkurranseutsettes og åpnes for bedrifter fra EU. Det gjelder også tradisjonelt innenrikspolitiske sektorer. Eventuelle unntak vil bare bli midlertidige. Fra asymmetriske avtaler som har krevd mindre av de svakeste avtaleparter, skal det nå bli såkalte symmetriske avtaler. Videre hevdes det at avtalene skal gjelde nesten all handel. EU definerer handel også Nei til EU Skriftserien

8 EPA: partnerskap eller nykolonialisme? som andre økonomiske områder, som finansielle tjenester, investeringer, offentlige tjenester, ressurstilgang, konkurransepolitikk med mer. Dramatiske konsekvenser 15. En undersøkelse av ulike scenarier for markedsåpning og liberalisering viser dramatiske konsekvenser. Det gjelder også og med ulik grad av symmetri, der for eksempel Afrika åpner sine økonomier mindre enn EU. 16. Liberaliseringen i Afrika vil medføre økt arbeidsledighet, økende konsentrasjon i landbruksproduksjonen, avindustrialisering på nesten alle sektorer og i alle regioner 2. Videre vil handelsbalansen med EU bli dramatisk forverret jo sterkere liberalisering som finner sted. 17. Samme undersøkelse viser også at dersom Afrika hadde fått til regional samhandel og økonomisk integrasjon, med vekt på lokale og regionale markeder først, ville kontinentet deretter kunne dra fordeler av en frihandelsavtale med EU. Dette resultatet kan ikke uten videre overføres til Karibia og Stillehavsstatene. Disse landene produserer ganske like varer og tjenester, og deres lokale markeder er små. 18. EUs eksport til AKS-statene forventes å øke som en følge av EPA. Innenlandsk industri i AKS-landene står i fare for å bli utkonkurrert og arbeidsledigheten vil øke. Videre vil statskassene tape tollinntekter når import fra EU ikke skattlegges. Toll er i AKS-landene en langt viktigere inntektskilde enn her i Europa. Negativ handelsbalanse mellom EU og AKS-landene vil bidra til å bygge opp gjeld i disse landene. Plaster på såret 19. EU lover å bøte på de negative konsekvensene EPA har for AKS-landene med økt økonomisk bistand. EU har lovt en bistand til AKS på 25 milliarder euro (225 mrd kr) over syv år, det vil si noe over 3,5 milliarder euro i året. Men lovnadene i avtaleform er uforpliktende skrevet. Det står ikke heller om denne økonomiske bistanden kommer i tillegg til EUs generelle bistand og nødhjelp. EU har imidlertid ikke økt sitt bistandsbudsjett. Beløpet er relativt beskjedent, når vi vet at Norge alene gir en halv milliard i året som bistand til land i Afrika sør for Sahara. EU har et brutto nasjonalprodukt som er 40 ganger så stort som det norske. EU har ikke økt sitt bistandsbudsjett, så midlene til AKS-statene må tas fra andre bistandssektorer. Økt politisk og sosial motstand 20. Etter hvert som forhandlingene har skredet fram har AKS-landene uttrykt stadig større skepsis til og reservasjon mot innholdet i EPA. Likevel, det kan ha store politiske kostnader å trekke seg fra forhandlingene. 21. Frivillige organisasjoner fra Afrika, Karibia og EU, sammen med rød-grønne 6 Skriftserien Nei til EU

9 Sammendrag allianser i EU-parlamentet, lanserte i 2004 en kampanje mot EPA-avtalene: «STOP EPAs» 3. Alternativer finnes om EU vil 22. FN, frivillige organisasjoner i Afrika og EU og flere forskningsinstitusjoner har foreslått alternativer til EPA-avtalene, som så åpenbart faller skjevt ut for mange av de svakeste og fattigste landene i verden. De anbefaler blant annet at EU gir ensidig markedsadgang på kriterier som ikke bryter med WTO-avtalene. 23. De anbefaler også at handelsrettet bistand går til å øke produksjonskapasiteten i disse landene, framfor å åpne deres markeder. Målet må først være å la landene styrke regional handel, integrasjon og samarbeid og dermed deres makt. Norges rolle i verden kunne vært annerledes enn den EU har inntatt 24. Norge forhandler handelsavtaler sammen med EFTA-landene 4. Det argumenteres med at EFTA må få samme konkurransefordeler som EU. Likevel er det eksempler på at EFTA ikke har stilt så strenge krav som EU har gjort. EFTA har godtatt flere unntak og rettigheter for de fattige landene til å beskytte seg mot alt for rå konkurranse. Det gjelder blant annet avtalen med tollunionen i det sørlig Afrika, SACU. 25. EFTA og Norge kan gjennom politiske prosesser bidra til at handelsavtaler heller øker enn reduserer det politiske handlingsrommet med rett til aktiv nærings- og velferdspolitikk for utviklingsland. Det krever innsats fra de organisasjonene som er bekymret for utviklingen. Organisasjoner i Norge bidro til at regjeringserklæringen for , Soria Moria-erklæringen, lovet mer fleksibilitet og rettigheter til folk i utviklingsland. Dette arbeidet må følges opp videre. 26. Derimot er EU-parlamentarikerne maktesløse. De frivillige organisasjoner i EU kan bare håpe på at informasjonen og ressursene som de bidrar med til AKSlandenes aktører, gjør dem bedre i stand til å sikre sine interesser mot et mektig EU-apparat. Noter 1) Vi bruker forkortelsen EPA, som står for «Economic Partnerships Agreement», fordi omfattende kampanjer, litteratur og omtale bruker denne forkortelsen. Derfor har det liten hensikt å lage egen fornorsket forkortelse. Derimot brukes AKS som forkortelse framfor den engelske ACP (African, Caribbean and Pacific), fordi det gir mindre komplikasjoner i forståelsen av internasjonal litteratur. 2) Karingi, Stephen, 2005: EPAs studies: UNECA (figur 11-16), org/eca_programmes/trade_and_regional_integration/meetings/mombasa/ EPAs_Paper_Mombasa_September_2005.ppt#316,11,Welfare%20gains%20 for%20ssa. 3) Nettsiden 4) EFTA omfatter Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. Nei til EU Skriftserien

10 EPA: partnerskap eller nykolonialisme? Del 1 Fra slavetid til i dag De økonomiske relasjonene mellom Europa og Afrika, Karibia og stillehavsstatene er mer enn 500 år gamle. De dekker slavetid, kolonitid og den etterkoloniale perioden. Relasjonene har vært preget av massiv utvinning av naturressursene i koloniene, som bidro til industriell utvikling og økonomisk vekst i Europa. Kolonimakten eksporterte for høyere summer enn den importerte fra koloniene. Det ble altså mer verdier igjen i kolonimakten i form av industrialisering og arbeidsplasser. Slike handelsmønstre bidrar fortsatt til en negativ handelsbalanse mellom EU og de tidligere koloniene. 8 Skriftserien Nei til EU

11 Foto: Scanstockphoto Nei til EU Skriftserien

12 EPA: partnerskap eller nykolonialisme? 500 år med økonomisk partnerskap EUs nye avtaler med fattige land viderefører et gammelt handelsmønster fra kolonitiden. De økonomiske relasjonene mellom Europa og Afrika, Karibia og stillehavsstatene (AKS) er mer enn 500 år gamle. De dekker slavetid, kolonitid og den etterkoloniale perioden. Relasjonene har vært preget av massiv utvinning av naturressursene i koloniene, som bidro til industriell utvikling og økonomisk vekst i Europa. En kan si at det var en vertikal integrasjon ved at koloniene leverte råvarer, og Europa bearbeidet råvarene og ble industrialisert. Koloniene importerte deretter bearbeidete produkter fra Europa. Denne produksjons- og handelsstrukturen var dominert av maktforholdene mellom kolonimakt og koloniene, og dekket Europas behov. Arbeidsdelingen innebar asymmetriske bytteforhold. Det betyr at kolonimakten eksporterte for høyere summer enn den importerte fra koloniene, og at det ble mer verdier igjen i kolonimakten i form av industrialisering og arbeidsplasser. Slike handelsmønstre bidro, og bidrar fortsatt, til en negativ handelsbalanse mellom EU og de tidligere koloniene. Det vil si oppbygging av gjeld som resultat av handel. Hovedregelen er: Jo mer handel, jo mer gjeld i AKS-landene nå som før. Koloniale produksjonsstrukturer Europeiske land og nå EU har ført en bevisst politikk for å beskytte og styrke egen industri og arbeidsplasser. Denne politikken, som har hindret kolonienes industrielle utvikling, har fortsatt inn i de etter-koloniale handelsavtalene Lomèkonvensjonene og Cotonou-partnerskapsavtalen. Eksempler på slik politikk er blant annet eskalerende toll, dvs. tollsatser som øker med graden av bearbeiding og dermed bidrar til å holde koloniene som råvareleverandør. En annen tollstruktur er tolltopper på varer der koloniene hadde konkurransefortrinn. Ved å gi prisstøtte til råvarer i europeiske markeder sikres råvareprodusentene i kolonimaktene trygge produksjonsbetingelser. Opprinnelsesregler er regler for hvor stor andel av et produkt som må være produsert i et land for å få de gunstige importbetingelsene. Strenge regler har hindret regionalt samarbeid om produksjon i koloniene. Patentregelverk har hindret kopiering og deling av teknologi og kunnskaper. Eksportsubsidier, eksportkreditter og bundet bistand til europeisk næringsliv har sikret europeiske selskap bedre konkurranseforhold og tatt knekken på lokal produksjon. Det er verdt å merke seg at industrialiseringen i alle de europeiske landene har bygget på tiltak for å beskytte egen produksjon, bruk av industrispionasje og krav til utenlandsinvestorer, for å nevne noe Skriftserien Nei til EU

13 Fra slavetid til i dag Afrikanske symptomer Afrika er i Europa mest kjent for massiv fattigdom, underutviklete samfunn, redusert industriell utvikling, sosiale kriser, arbeidsledighet, væpnete konflikter og andre sosio-økonomiske svakheter og kriser. Dette er symptomer som må ses i sammenheng med politiske og økonomiske strukturer som har utbyttet, og fortsatt utbytter, kontinentet. Maktforholdene mellom EU og AKS-landene, og handelsavtaler som har favorisert koloniale produksjonsstrukturer, har bidratt til fortsatt skjeve bytteforhold og sementering av en kolonial produksjonsstruktur i AKS-landene. Dessuten har EU gjort seg avhengig av billige råvareleveranser fra de tidligere koloniene. Fra etterkrigstid til nykolonialisme I den etterkoloniale tiden fra 1950-tallet og fram til oljekrisen på 1970-tallet, var tilførselen av råvarer fra gjenværende og tidligere kolonier tilstrekkelig til gjenoppbygging av markedene i Europa. På 70-tallet var både amerikanske og europeiske markeder mettet. Det ble både avkastningskrise på kapital i Vesten og behov for billigere råvarer til en ekspanderende industri. Dette var tiden da USA kuttet gullstandarden og EEC (datidens EU) etablerte Lomè-konvensjonen. G7, de syv rikeste stormaktene, tok initiativ til den såkalte Washington-konsensusen, den nyliberale politisk-økonomiske strategien som i realiteten fortsatt brukes av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF). Den krevde streng kostnadskontroll i utviklingslandene. Innføring av brukeravgifter førte til nedbygging av offentlige tjenester. Pålagt markedsåpning resulterte i nedleggelser av industri og arbeidsplasser. Dermed ble råvarer og markeder lettere tilgjengelig for EECs og USAs storselskap, og de kunne eksportere sine industrivarer til de nye markedene. Det er verdt å merke seg at mange naturressurser fortsatt var i privat eie fra de tidligere kolonimaktene, så det var vanskelig for de nye statene å forvalte naturressursene og sikre at bearbeiding skjedde nasjonalt eller i regionen. EU eksporterer egne problem Dagens utfordringer i EU knytter seg til konkurranse fra Asia og utvidelsen med nye medlemsland. Stabilitetspakten, som hindrer eurolandene i å føre en nasjonal motkonjunkturpolitikk, bidrar til at unionen i økonomiske nedgangstider spesielt prioriterer utvidelse til nye markeder i land utenfor EU framfor å styrke egne markeder. I 2000 vedtok EU Lisboa-strategien, som skal styrke EUs konkurransekraft i den globale økonomien. For å nå dette målet vil EU utvide sine markeder gjennom å kutte toll i utviklingsland. EU har også gjennom en tjenesteavtale og krav om liberalisering av offentlige innkjøp utvidet hva som tradisjonelt har vært ansett for å være markeder. Ved å kreve investeringsavtaler og rett til etablering og oppkjøp, ønsker EU å sikre seg tilgang til ressurser. EU vil også hindre at europeiske storkonsern møter for mange konsesjons- og skattekrav når de opererer i utviklingsland. Det er i dette bildet at EU, og AKS-landene, nå utvider Nei til EU Skriftserien

14 EPA: partnerskap eller nykolonialisme? Skarpere fokus på marked «Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i nye områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intellektuell eiendomsrett, tjenester, investeringer, offentlige innkjøp og konkurranse.» Rapporten Global Europe competing in the world, utgitt av EU-kommisjonen oktober Lomè-konvensjonen til de såkalte Economic Partnership Agreements (EPA) altså «Økonomiske partnerskapsavtaler». Ubalanserte handelsavtaler EU vinner I handelsforhandlinger vil valg og vektlegging av tema samt måloppfylling alltid avspeile det politiske og økonomiske maktforholdet mellom partene. Jo større forskjeller, jo mer ubalanserte kan resultatene forventes å bli. Demokratiske prosesser, kritiske medier, et oppegående sivilt samfunn og åpenhet om forhandlingene er avgjørende for å balansere interessene mellom partene. I forbindelse med EPA-forhandlingene har det sivile samfunnet i EU engasjert seg til fordel for AKS-landene. EU-kommisjonen, som forhandler på vegne av medlemslandene, forholder seg i stor grad til den såkalte 133-komiteen, som er en konsultasjonsgruppe der det internasjonaliserte næringslivet i EU er med. De folkevalgte parlamentene i EU og AKS-landene har svært begrenset innflytelse. Regionale avtaler som brekkstang for globale I en situasjon der det i stadig mindre grad ser ut som om Verdens handelsorganisasjon (WTO) kommer fram til nye avtaler, er det en tendens til at sterke parter som EU, USA og EFTA intensiverer arbeidet med bilaterale og regionale handels- og investeringsavtaler. Det ser i slike forhandlinger ut til at de rike landene i større grad får sine ønsker igjennom, ikke minst om investeringsbeskyttelse og tollreduksjoner. De bilaterale avtalene kan bli brukt som begrunnelse for at man i neste omgang skal akseptere et lignende multilateralt (flernasjonalt) regelverket i WTO, som er beskyttet av en tvisteløsningsmekanisme med rett til å bruke økonomiske sanksjoner. Det handler om markedsadgang i Sør EUs hovedmål med EPA-forhandlingene er å gi EUs storselskaper tilgang til AKSlandenes markeder. Dette gjelder særlig tjenester (offentlige tjenester, finansielle tjenester, telekommunikasjon m.m), industrivarer og bearbeidete og subsidierte jordbruksvarer. Videre trenger EU billig og sikker tilgang til naturressurser. Dermed trengs også sikkerhet for investeringer og oppkjøp av disse naturressursene. EPA-forhandlingene reflekterer denne situasjonen i EU. Imidlertid uttales det 12 Skriftserien Nei til EU

15 Fra slavetid til i dag fra EU-kommisjonen at partnerskapsavtalene har som mål å skape utvikling i AKS-landene 2. Det hevdes fra EU at forhandlingene vil resultere i en vinn-vinnsituasjon for alle parter. Det er det ingen konsekvensanalyser som kan bekrefte, verken fra FN eller EUs egne analyser. Det skal vi se nærmere på i neste kapittel Noter 1) Chang, Ha-Joon, 2002: Kicking Away the Ladder. Anthem Press. 2) EUs handelskommissær Peter Mandelson, tale og brev til EU-kommisjonen, januar Nei til EU Skriftserien

16 EPA: partnerskap eller nykolonialisme? Del 2 Konsekvenser av handelsavtalene Ifølge EU skal handelsavtalene med Afrika, Karibia og Stillehavsstatene gi regional utvikling, fattigdomsreduksjon og økonomisk utvikling. I sin tur skal dette bidra til bedre demokratiske styresett. EU innrømmer at det vil bli tilpasningskostnader. Derfor lover EU å bidra med økonomisk bistand slik at tilpasningen kan skje gradvis og kostnadene ikke blir for tunge å bære for de sårbare økonomiene. Vi skal se på konsekvensene som av avtalene som EU enten har inngått foreløpig eller ønsker å få til gjennom de videre forhandlinger. I og med at det i skrivende stund fortsatt foregår forhandlinger, vil bare tida vise i hvor stor grad EU åpner AKSlandenes markeder. Likevel har vi holdepunkter for å ta for oss sentrale tema som demokrati; utjevning; velferd og matsikkerhet; sysselsetting og produksjon; samt miljø og ressursforvaltning. 14 Skriftserien Nei til EU

17 Manufacturing sector a concern Other manufacturing Light manufacturing Agro-processing Natural resources -15.0% -10.0% -5.0% 0.0% 5.0% 10.0% 15.0% FTA Full reciprocity Asymmetry (20%) Asymmetry (40%) Adjustments in labour market 30.0% % change in demand for labour 20.0% 10.0% 0.0% -10.0% -20.0% Cereals Vegetables Oilseeds Sugar Cotton ocrops Livestock Natresources Agroproc Light manuf oindustry -30.0% Unskilled-II Skilled-II Unskilled-IV Skilled-IV Ved å sammenligne disse figurene ser vi at uansett hvor mye afrikanske land øker sin markedsadgang for EUs varer, vil de få redusert mellom 5 og 12 prosent sysselsetting i bearbeidingsindustri. Til og med industri med liten bearbeidingsgrad reduserer sin aktivitet og sysselsettingen vil gå ned med prosent. Derimot vil det kunne bli flere arbeidsplasser i landbruket, og med full åpenhet vil gruvearbeiderne få 1 prosent flere kolleger. Dette er en klar primitivisering av produksjonsmønstret, en prosess som er beskrevet av Erik Reinert (Global økonomi, 2004) og vises i figur på side 30. Når det gjelder utviklingen innen råvareproduksjonen (øverste figur) ser vi at med full åpenhet som EU har krevd, vil bearbeidingsgraden bli redusert på alle råvarer unntatt bomull. Dette er en produksjonstrend som FN og mange donorer, også i EU, har uttrykt at de fattigste landene, spesielt Afrika, må ut av. Nei til EU Skriftserien (Kilde: Karingi, Stephen, 2005: EPAs studies: UNECA.)

18 EPA: partnerskap eller nykolonialisme? EU tvang fram midlertidige avtaler Forhandlingene om de midlertidige EPA-avtalene har ført til at Afrika er delt på midten. I Karibia og stillehavsstatene er avtalene blitt utsatt eller begrenset. De siste timene før utgangen av 2007, insisterte EU fortsatt på at fristen for frihandelsavtalene med AKS-landene skulle holdes. EU måtte imidlertid i sluttfasen gi opp det store EPA-prosjektet, og forhandlet med enkeltland og med mindre grupper av land om såkalte midlertidige EPA-avtaler. Disse avtalene omfatter foreløpig bare handel med varer, men i formålserklæringene står det at de midlertidige avtalene er første skritt mot en mer omfattende avtale. Fra EUs side er opplegget fortsatt å få til avtaler som omfatter handel med tjenester og regelverk for investeringer, med mer. De midlertidige EPA-avtalene gir afrikanske land tollfrihet ved eksport til EU, ris og sukker er de viktigste unntakene. En slik tollfrihet har de fleste av landene allerede. Derfor forrykker det balansen kraftig når avtalene forplikter dem til å fjerne tollen på størstedelen av importen fra EU i løpet av 15 til 25 år, gjennom skrittvise reduksjoner. Dette betyr ikke bare at innenlandsk industri i AKS-landene kan bli utkonkurrert, men også at statskassene taper tollinntekter. Toll er i de fleste utviklingsland en langt viktigere inntektskilde enn her i Europa. Forhandlingene om de midlertidige EPA-avtalene har ført til at Afrika er delt på midten. 23 afrikanske land har etter hvert undertegna midlertidige EPA-avtaler, men 25 holder fortsatt stand. Sør-Afrika, som ble invitert inn i disse forhandlingene både av EU og AKS-statene, sto også imot. Det er skapt en «splitt-og-hersksituasjon», som på sikt rammer alle afrikanske land og som EU vet å utnytte. Ett år etter forhandles det videre. I det sørlige og østlige Afrika har landene kommet sammen i forhandlingsblokker mer tilpasset deres egne politiske regioner. Sør-Afrika forhandler sammen med landene i regionen som har felles tollunion. Flere land har ikke ratifisert de midlertidige avtalene. I Karibia har tidspunktet for ratifisering stadig blitt utsatt. I stillehavsstatene har de valgt å begrense omfanget av avtalene betydelig, og de har satt i gang forhandlinger i regionene med New Zealand og Australia 1. Den folkelige og politiske motstanden mot avtalene er fortsatt stor. Selv om EU framstiller avtalene som «partnerskap mellom likeverdige», presser EU hardt på i de videre forhandlingene for at EPA-avtalene skal bli enda bredere i omfang enn det som forhandles i WTO. Noter 1) 16 Skriftserien Nei til EU

19 Undergraver demokrati Konsekvenser av handelsavtalene EPA-forhandlingene griper inn både i muligheten for folkelig deltakelse og landenes politisk handlingsrom til å føre utviklingspolitikk. For de fleste av oss handler demokrati om de strukturene som ivaretar demokratiske prosesser. Det gjelder både lovgivende forsamling, regjering og rettsvesen, åpenhet i forvaltningen, frie medier, et kritisk og sterkt sivilt samfunn og arbeidstakerorganisasjoner. Det er også avgjørende at disse institusjonene har reell mulighet til å gjennomføre en politikk som folk gjennom valg forventer. I mange utviklingsland er disse institusjonene svake, og over tid har myndighetene fått mindre tillit hos befolkningen. Vi skal se spesielt på tre hovedområder knyttet til demokrati og deltakelse i forbindelse med EPA-forhandlingene: Forhandlingsprosessene; folkelig deltakelse og engasjement; og politisk handlingsrom til å føre utviklingspolitikk under avtalene. Forhandlingsprosessene: Den sterkestes rett 1 Jevnbyrdighet mellom så ulike parter som EU og AKS-landene er nesten umulig å oppnå. Mangel på regler og mekanismer for hvordan forhandlinger skal foregå for å sikre maktbalanse mellom parter av ulik styrke, forsterker forskjellene og legger forhandlingene åpne for misbruk. Nedenfor skal vi beskrive AKS-landenes svake forhandlingsposisjon nærmere og hvordan EU utnytter disse svakhetene. Økonomisk støtte til forhandlingsprosessen et tveegget sverd Hele forhandlingsapparatet er avhengig av EUs gode vilje og økonomiske støtte. Deltakelse i forhandlingsprosesser, fellesmøter og de regionale forhandlingsinstitusjonene er alt sammen finansiert av EU. AKS sine forhandlingsinstitusjoner er svake og sårbare overfor EUs forhandlingsmakt. Med eksempel fra Afrika skriver Kamidze m.fl. at: «...det er lite sannsynlig at regjeringer og forhandlingsapparatet er upåvirket av EU-finansieringen, blant annet har de regionale institusjonene 2 som har ansvar for tilrettelegging og å skrive forhandlingsgrunnlag, vist seg mye mer åpne for EUs posisjoner enn for nasjonale forhandlere og regjeringer». 3 Kamidze m.fl. mener at når det gjelder EU, så er «...det lite sannsynlig at EU-kommisjonen ikke er klar over hvilken innflytelse økonomisk støtte kan ha i en forhandlingssituasjon mellom parter som mottar, henholdsvis yter, økonomisk støtte». 4 Dette er situasjoner som likner på det en forbinder med utpressing og korrupsjon, og stiller grunnleggende spørsmål ved balansen i EPA-avtalene og deres politiske legitimitet. Nei til EU Skriftserien

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell En dårlig handel 2 Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell eiendomsrett, tjenester, investeringer, offentlige

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Asbjørn Wahl For velferdsstaten Asbjørn Wahl For velferdsstaten WTO: Kort historikk Mislykket forsøk med ITO 1948 GATT etableres 1948 1948-1994: 8 forhandlingsrunder Handelsbarrierer reduseres Vendepunkt i 1994: WTO stiftes Vel 140 land

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Jan Thomas Odegard - NCG Utarbeidet med Mari Mogen Bakke og Zozan Kaya Rapporten er tilgjengelig på Norads hjemmeside: Gjennomgang av Norads

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

NOTAT NR. 5 2010 FRIHANDEL ELLER RETTIGHETER. Om den foreliggende frihandelsavtalen med Colombia

NOTAT NR. 5 2010 FRIHANDEL ELLER RETTIGHETER. Om den foreliggende frihandelsavtalen med Colombia NOTAT NR. 5 2010 FRIHANDEL ELLER RETTIGHETER Om den foreliggende frihandelsavtalen med Colombia Notatet er skrevet av Lars Gausdal, praktikant hos Manifest senter for samfunnsanalyse. Takk til alle som

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

NHO Næringslivets Hovedorganisasjon

NHO Næringslivets Hovedorganisasjon og V NHO Næringslivets Hovedorganisasjon Tori N. Tveit Sekretariat for næringsutviklingi sør 1 Fra Bistand til Business Næringsliv skaper utvikling: NHOs sekretariat for næringsutvikling i sør Verden og

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

www.pdf-arkivet.no/eec/ 2012 En orientering fra Utenriksdepartementet

www.pdf-arkivet.no/eec/ 2012 En orientering fra Utenriksdepartementet En orientering fra Utenriksdepartementet EF Utenriksdepartementet har fastsatt følgende betegnelser og forkortelser. (Den engelske forkortelse er gjengitt i parentes): EF De Europeiske Fellesskap (EC)

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Norske selskapers etableringer i Afrika

Norske selskapers etableringer i Afrika Norske selskapers etableringer i Afrika Tekna Forum for Teknologi og Utviklingssamarbeid Oslo, 25. februar 2014 Marius Nordkvelde, Prosjektleder: Norske selskapers etableringer i Afrika Institutt for strategi

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

De nye handelsavtalene - politikk, ikke tyngdekraft. Helene Bank Spesialrådgiver

De nye handelsavtalene - politikk, ikke tyngdekraft. Helene Bank Spesialrådgiver De nye handelsavtalene - politikk, ikke tyngdekraft Helene Bank Spesialrådgiver NBS- Landsmøtet 7.11.2015 Binde framtida til Blåblå politikk Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Colombia. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Colombia. herunder iverksetting av Toll- og avgiftsdirektoratet Vår ref: 14/55652 Ark. nr.: 754 Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Vår dato: 22.08.14 Deres dato: Tariff- og opprinnelsesseksjonen Deres ref: RUNDSKRIV TIL TOLLVESENET

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU?

SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU? 1 SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU? Power Point presentasjon holdt av Rene Schwok, professor og innehaver av Jean Monnet legat, Universitetet i Geneve. (1. bilde) Oversatt av Lill Fanny Sæther.

Detaljer

Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo 06.06.2007

Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo 06.06.2007 Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo 06.06.2007 Utviklingslandenes markedsadgang til Norge. - Høringssvar fra Framtiden i våre hender Framtiden i våre hender vil gi honnør til arbeidet som er

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa. Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen

Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa. Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen Universitetet i Nordland, Høgskolene i Nord-Trøndelag og Nesna 12.000 ansatte, 1.200

Detaljer

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober ECON 2915 Fredag 18. oktober Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 Sjømateksporten: En eventyrlig suksess, men fortsatt begrensninger i markedsadgang EU: Fortsatt

Detaljer

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Saksutredning: VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Europeisk politikk påvirker oss sterkt både generelt i Norge

Detaljer

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse 1 av 5 Europautredningen Senter for europarett Postboks 6706 St Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse Kommentar til Europautredningens rapport

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

TTIP. Torbjørn Tufte 27/2-2015

TTIP. Torbjørn Tufte 27/2-2015 TTIP Torbjørn Tufte 27/2-2015 Kven forhandlar Til saman utgjer bruttonasjonalproduktet til USA og EU nær halvparten av verdas samla BNP. Dei har om lag 30 prosent av verdshandelen målt i verdi. Nøkkeltall

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Nyhetsbrev fra Attac Norge September 2009

Nyhetsbrev fra Attac Norge September 2009 Nyhetsbrev fra Attac Norge September 2009 1. 10. 000 demonstrerte i Pittsburgh 2. Respekter Irlands nei! 3. Coca- Colas fremferd i India 4. Kapitalflukt og skatteparadis 5. Butikk Attac 1. 10.000 demonstrerte

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Landbruksforhandlinger i WTO Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Temaer i foredraget Forhandlinger på jordbruk Mandatet Tidsrammen for forhandlingene Rammeverket for jordbruk Konsekvenser for norsk landbruk

Detaljer

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende. EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Frekvenstabell for spørsmål 1

Frekvenstabell for spørsmål 1 Frekvenstabell for spørsmål 1 Type virksomhet Franchisevirksomhet Virksomhet som er eid av en kjede (filial) Virksomhet i frivillig kjede Selvstendig virksomhet uten kjedetilknytning Annet 2 5% 59% 1 Frekvenstabell

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016 POLITISK PLATTFORM 2016 2018 Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016 INNHOLD 1. OVERORDNET POLITISK MÅLSETNING...3 2. INNLEDNING...3 3. TEMATISKE MÅLSETNINGER...4 3.1. UTLÅN... 4 3.1.1. ANSVARLIG UTLÅN...

Detaljer

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11. Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.2014 Ås Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske

Detaljer

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse Oslo 17. september 2009 Statoil må vokse ute Ingen nødvendighet at aktivitetene i Norge faller

Detaljer

KONSEKVENSER FOR NORSK LANDBRUKSBASERT NÆRINGSMIDDELINDUSTRI AV WTO-FORHANDLINGENE IMPLEMENTERING AV EN EVENTUELL WTO-AVTALE

KONSEKVENSER FOR NORSK LANDBRUKSBASERT NÆRINGSMIDDELINDUSTRI AV WTO-FORHANDLINGENE IMPLEMENTERING AV EN EVENTUELL WTO-AVTALE Vedlegg KONSEKVENSER FOR NORSK LANDBRUKSBASERT NÆRINGSMIDDELINDUSTRI AV WTO-FORHANDLINGENE IMPLEMENTERING AV EN EVENTUELL WTO-AVTALE - prosjektskisse 1 Innledning Nye forhandlinger på landbruksområdet

Detaljer

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet Notat Til: Via: Kopi: Fra: Personalseksjonen Seksjon for klima, global helse og bærekraftig utvikling Seksjon for budsjett og forvaltning Seksjon for etatsstyring, budsjett og forvaltning Seksjon for multilateral

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

HANDELSPOLITIKK FOR UTVIKLING. Politisk plattform for Handelskampanjen

HANDELSPOLITIKK FOR UTVIKLING. Politisk plattform for Handelskampanjen HANDELSPOLITIKK FOR UTVIKLING Politisk plattform for Handelskampanjen INNHOLD Internasjonale handelsregelverk må respektere FN-konvensjoner og FN-regelverk... 4 Ja til åpenhet og demokrati i WTO... 5 Handel

Detaljer

Hvorledes kan TTIP påvirke det norske samfunnet?

Hvorledes kan TTIP påvirke det norske samfunnet? Hvorledes kan TTIP påvirke det norske samfunnet? Helene Bank Spesialrådgiver Kristiansand 18.1.2016 Hva er TTIP? Transatlantic Trade and Investment Partnership Frihandelsavtale mellom EU og USA Toll ikke

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

LOs krav til EØS - avtalen

LOs krav til EØS - avtalen LOs krav til EØS - avtalen Innledning Stein Stugu Nei til EU 13/4-2013 LOs krav til EØS Vedtatt på representantskapsmøte 28/8 1990 Vedtatt før forhandlingene om EØS startet Nei til EF, faglig utvalg, vurderte

Detaljer

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold ECN 260 GRENSEVERNET WTO-avtalen Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold November-2013 WTO-AVTALEN Verdens handelsorganisasjon ble opprettet 1. januar 1995

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den russiske føderasjons regjering om fremme og gjensidig beskyttelse av investeringer

Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den russiske føderasjons regjering om fremme og gjensidig beskyttelse av investeringer Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den russiske føderasjons regjering om fremme og gjensidig beskyttelse av investeringer FORTALE Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering,

Detaljer

Vi viser til den utlyste høringen om modell for investeringsavtaler, med høringsfrist 14. september

Vi viser til den utlyste høringen om modell for investeringsavtaler, med høringsfrist 14. september Asta Walrek Kongspartvegen 427 2337 Tangen 10. september 2015 Nærings- og Fiskeridepartementet Seksjon for internajonalisering Postboks 8090 Dep 0032 Oslo Vi viser til den utlyste høringen om modell for

Detaljer

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark BAKGRUNN Den Eurasiske Økonomiske Union Innføring av importforbudet:

Detaljer