GATS, utdanning og kultur Arne Melchior, NUPI, 11. Oktober 2004

Transkript

1 GATS, utdanning og kultur Arne Melchior, NUPI, 11. Oktober 2004 Stikkord om tjenester Stor del av økonomien (2/3 i en del rike land) Sterke ringvirkninger ( alle bruker bank ) Heterogen gruppe av næringer Skipsfart, turisme: Globalisert for lenge siden. Utdanning og kultur: Mer lukket, men sammensatt. Kraftig trend: Sterkere internasjonalisering

2 Internasjonalisering gjennom investeringer og handel Handel over grensene (eks. telefon), 2) Konsum ute (eks. turisme), 3) Etablering, 4) Midlertidig opphold (eks. heismontører på tur). Rundt halvparten av verdens direkteinvesteringer er i tjenester Rask vekst i både handel og investeringer Audiovisuelle tjenester: Verdenshandel rundt 200 milliarder USD (1998 UNESCO) Utdanning: 30 milliarder $ (1999 OECD, mode 2)

3 60 FDI and utenrikshandel (eksport+import) av varer og tjenester som andel av BNP, for EU-15 (Datakilder: Handel - World Bank/ World Development Indicators 2004, FDI - UNCTAD/ World Investment Report 2003) 50 % av BNP Varer Inngående FDI (beholdning) Tjenester

4 GATS WTO paraplyavtale, iverksatt 1995 GATT varehandel GATS tjenester TRIPS intellektuelle eiendomsrettigheter For kultur: Kanskje viktigere enn GATS Felles system for tvisteløsning Krav til åpenhet og informasjon

5 Viktige begreper i GATS Alle tjenestesektorer er inkludert To typer likebehandlingsprinsipper: MFN = Most Favored Nation hvis man slipper inn tilbydere fra ulike land, skal de behandles likt Unntak: 1) Grensehandel, 2) Frihandelsavtaler, 3) Arbeidsmarkedsintegrasjon Gjelder uansett hvilke forpliktelser man ellers har påtatt seg Unntak: Hvis man tok forbehold i Audiovisuelle tjenester: Norge tok flere forbehold.

6 Forts. begreper i GATS Likebehandling 2: Nasjonal behandling = likebehandling mellom inn- og utlendinger Gjelder ikke uansett, men ut fra hvilke forpliktelser man har påtatt seg Nasjonal behandling og markedsadgang forhandles spesifikt for sektorer og leveringsmåter Dessuten: Horisontale forpliktelser

7 Bindinger = forpliktelser Bindinger ikke det samme som praksis Mange land: Mer liberal praksis enn binding GATS i hovedsak binding av status quo Da GATS ble forhandlet: Frysing av restriksjoner I-land mer liberale enn u-land U-land: Interesse i Mode 4 her er liberaliseringen minst Norge: EØS > OECD invisible operations, GATS

8 Norges bindinger I hovedsak: Liberalt for 1-3, ubundet for 4 Unntak mode 4: Ledere, mellomledere og spesialister innen samme selskap < 2 år, handelsreisende < 3 mndr. For kultur/utdanning gjelder dette: Foto, trykking og publisering, utdanning Utdanning: Forbehold gjelder ikke kursvirksomhet Forskning: Bare sosialvitenskap (!) Kultur: Bare nyhetsbyråer Audiovisuelle tjenester: Ingen bindinger Utdanning: Helst sterkere ordlyd om regulering?

9 Offentlige tjenester unntatt.. under utøvelse av statsmyndighet verken på kommersiell basis eller i konkurranse med en eller flere tjenesteytere Utdanning, norsk forbehold leveringstype 1 og 3 Utdanning på grunnskolens eller den videregående skoles nivå er offentlige tjenesteytelser. Stiftelser og andre juridiske enheter kan gis godkjennelse til å tilby supplerende parallell eller særskilt utdanning på kommersielt grunnlag. UDs nettsider: Grunn- og videregående unntatt

10 GATS-avtalen er uferdig Regelverk skal forhandles for: Offentlige innkjøp Subsidier Norsk merknad utdanning mode 1 og 3: Økonomisk støtte til utdanningsinstitusjoner eller utdanningssøkende kan bare gis for skolegang/utdanning ved godkjente institusjoner Subsider til FoU ubundet Kan begrenses til juridiske personer bosatt i Norge Kriterier for regulering er generelt uferdige

11 Hovedbildet GATS: Så langt liten praktisk effekt Relativt få bindinger for audiovisuelle tjenester, utdanning, kultur. Audiovisuelle tjenester: Det mest kontroversielle i GATS Trade creep : Ja, men neppe på grunn av GATS Teknologi, internett, datateknologi, medieutvikling, globalisering Subsidier og regulering viktigere enn formelle regler om markedsadgang? Spørsmål: Finn konkrete effekter av GATS på disse områder

12 Retten til å regulere i GATS Regulering av kvalitetskrav etc. helt avgjørende for internasjonal tjenestehandel Art. XIV: Uansett tillatt med tiltak for å verne offentlig moral, helse, sikre lovlighet m.v. Art. VII: Reguleringer skal Administreres på en rimelig, objektiv og upartisk måte Baseres på objektive og åpne kriterier Ikke bli mer byrdefulle enn nødvendig for formålet GATS skal/kan forhandle om retningslinjer Det skal arbeides for internasjonale standarder

13 Eksempel: Matvarehandel GATT liknende oppbygning Generell artikkel om helse Avtale om sanitære/ veterinære standarder Henvisning til internasjonale standarder Eksempel: Codex Alimentarius fra gentlemen s club til viktig i GATT De konkrete reglene kommer dermed inn bakveien

14 Internasjonale standarder for kultur og utdanning Utdanning: Lisboa-konvensjon fra 1997 for Europa OECD/UNESCO arbeider med guidelines for høyere utdanning I mangel på slike: Praksis ikke så klar Så langt: Lite case law for tjenester Vil nok ta sin tid

15 Noen framtidsperspektiver Kultur/AV: Utviklingen i EUs kulturpolitikk viktig premiss Audiovisuelle tjenester: Eksportinteresser i u-land kan styrke liberal fløy? Doha-runden: Neppe noen revolusjon Teknologiske og økonomiske drivkrefter fortsatt viktigere enn GATS Positive muligheter, men reguleringsbehov