Forskningsrådets politikk for immaterielle rettigheter (IPR)

Transkript

1 Forskningsrådets politikk for immaterielle rettigheter (IPR) Adm direktør Arvid Hallén Ingeniørenes Hus 30. jan 2008

2 Hvorfor er IPR blitt et tema (i Norge)? Verdiskapingsutfordringen En nøkkel: Vår evne til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap Derfor: I et kunnskapssamfunn vil UoH-sektoren i større grad bidra til verdiskapingen Det ligger allerede uunyttede muligheter for anvendelse i forskningsresultater Altså: Institusjonene må engasjere seg sterkere i kommersialiseringsarbeid, dvs arbeid for å sikre den økonomiske utnyttelsen av oppfinnelser

3 Hvorfor er IPR blitt et tema (i Norge)? (2) Hvis institusjonene skal engasjere seg sterkere i kommersialiseringsarbeid, dvs arbeid for å sikre den økonomiske utnyttelsen av oppfinnelser, må de Gis anledning til å sikre samfunnets investeringer i forskning og utdanning Styrke kunnskapsoverføringen mellom universitetene og næringslivet Dette forutsetter at Innovatørene i samfunns- og næringsliv kan finne og forstå det som utvikles i forskningsmiljøene og at forskningsmiljøene er villige til å bruke sin kunnskap til å løse ulike teoretiske og teknologiske problemer som hindrer videre utvikling av et bestemt produkt eller tjeneste.

4 Sterkere fokus på intellektuelle verdier NHD sier Det vil være uforsvarlig bruk av offentlige midler å støtte prosjekter der de immaterielle verdiene ikke er tilstrekkelig sikret Viktig å sikre at institusjonen kan være med og høste fruktene av de investeringene som er foretatt Dette påvirker samarbeidet mellom forskningsmiljøer og næringsliv.

5 Alle aktører i Norge må ha økt fokus på IPR FoU-institusjonene har hatt svakt fokus på dette Forskningsrådet har hatt svakt fokus Også næringslivet i Norge må ha økt fokus på IPR Norsk næringsliv lekker som en sil

6 Men må balansere hensynet til kunnskapsspredning med beskyttelsesbehov Utbyttet av kunnskap blir større jo flere som bruker den Beskyttelse av kunnskap gjennom hemmelighold, patenter og eksklusive lisensieringsavtaler kan sette uheldige begrensninger på åpen spredning og bruk For sterk regulering kan svekke kunnskapsdeling, vitenskapelige framskritt, innovasjonstakt og økonomisk vekst Må finne balanse mellom åpen kunnskapsspredning og beskyttelse av bruken

7 USA 1980 The Bayh-Dole Act Fremme utnyttelse av oppfinnelser fra føderalt finansiert FoU Fremme samarbeid mellom bedrifter og allmennyttige organisasjoner/universiteter Sikre at oppfinnelser fra slike organisasjoner blir brukt til å fremme konkurranse og næringsutvikling

8 The Bayh-Dole Act Universiteter som for offentlige bevilgninger til forskning, får rettigheter til resultatene av denne forskningen Universitetene forplikter seg til Å underrette myndighetene Sikre patentering og Aktivt bidra til at kommersielle aktører får lisens til å utnytte oppfinnelsen.

9 Norge endret i 2003 Loven om arbeidstakeroppfinnelser Lærerunntaket oppheves Universitetene gis de samme rettigheter som andre arbeidsgivere et sterkere engasjement i kommersialiseringsarbeid krever at de gis anledning til å sikre samfunnets investeringer i forskning og utdanning Styrke kunnskapsoverføringen mellom universitetene og næringslivet

10 Forskningsrådet har samarbeidet med universitetene for å utvikle en felles rettighetspolitikk Resultatene som er skapt eller blitt til ved universitetene eller frembrakt med universitetenes ressurser er universitetenes eiendom Universitetene skal sikre at resultatene blir utnyttet til beste for samfunnet

11 Forventninger til Forskningsråd fra politiske myndigheter når det gjelder håndtering av immaterielle rettigheter Forskningsrådet bør se på eierskap til immaterielle verdier fremkommet av norske myndigheters finansiering av FoU, uavhengig om forskningen utføres ved en offentlig forskningsinstitusjon eller ikke. Forskningsrådets vurderinger må ta utgangspunkt i et overordnet mål om størst mulig samfunnsnytte.

12 Prosjektets faser. Kunnskapsinnhenting: Hva gjøres i andre land? Dialogfase: Forskningsinstitusjoner, næringsliv og offentlig sektor Utvikling av forslag til IPR-policy Dialog og høringsfase Implementering i kontraktsgrunnlag etc

13 Forskningsrådets politikk for immaterielle rettigheter Hovedprinsipper

14 1. Samfunnets interesser Forskningsrådet har en viktig rolle i forvaltningen av immaterielle verdier fremkommet ved forskning finansiert av offentlige midler

15 1. Samfunnets interesser (forts..) FoU-prosjekter finansiert helt eller delvis av Forskningsrådet skal ivareta samfunnets interesser Resultatene skal i bred forstand komme samfunnet til nytte, både gjennom oppbygging og formidling av kunnskap og kommersiell utnyttelse

16 2. Eiendomsrett Eiendomsretten til prosjektresultatene skal som hovedregel tilfalle den eller de virksomhet(er), institusjon(er) eller bedrift(er) som utfører arbeidet

17 3. Publisering Prosjektresultatene skal som hovedregel gjøres kjent så hurtig som mulig. Dersom dette er til hinder for forretningsmessig utnyttelse av resultatene, kan en midlertidig utsettelse avtales

18 4. Beskyttelse Resultater som frembringes i prosjektene og som kan ha forretningsmessig verdi, skal, så vidt mulig, beskyttes

19 5. Utnyttelse av prosjektresultatene Resultatene som frembringes i prosjektene skal utnyttes innen rimelig tid. Dersom dette ikke skjer, kan de andre prosjektdeltakerne kreve eiendomsretten overført til seg. I siste instans kan eiendomsretten overføres til den Forskningsrådet bestemmer.

20 6. Forskningsinstitusjonenes behov Forskningsinstitusjonene skal eventuelt etter en avtalt tid, få dekket sitt behov for utnyttelse av forskningsresultater i prosjektet til undervisnings- og forskningsformål

21 7. Sikre bred utnyttelse Forskningsinstitusjonene har rett til å overta eiendomsretten til de resultater som ligger utenfor de øvrige prosjektdeltakernes forretningsmessige interesser.

22 Prinsipper for samarbeid i konsortier

23 8. Konsortieavtale Før kontraktsinngåelsen med Forskningsrådet, skal det etableres en konsortieavtale som regulerer forholdet mellom aktørene

24 9. Bakgrunnskunnskap I Bruk av og eventuell godtgjørelse for bakgrunnskunnskap som bringes inn i prosjektet reguleres i konsortieavtalen.

25 10. Bakgrunnskunnskap II I sitt arbeid med å utføre prosjektet skal alle konsortiedeltakerne ha kostnadsfri tilgang til resultatene som fremkommer underveis.

26 11. Forretningsmessig utnyttelse For forretningsmessig utnyttelse skal alle konsortiedeltakerne ha tilgang til prosjektresultater og bakgrunnskunnskap kostnadsfritt eller til avtalte vilkår når de trenger det for å utnytte sine egne prosjektresultater.

27 Veien videre En helhetlig gjennomgang av Forskningsrådets generelle kontraktsvilkår Maler for konsortieavtaler Vurdere behovet for en nasjonal IPR-policy