Utarbeidet av Åshild Olaussen, avdeling for utredning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utarbeidet av Åshild Olaussen, avdeling for utredning"

Transkript

1 Temanotat 2002/2: GATS Utarbeidet av Åshild Olaussen, avdeling for utredning GATS - General Agreement for Trade in Services /Generalavtalen for handel med tjenester - er en multilateral avtale innenfor Verdens handelsorganisasjon. Den omhandler alle former for tjenester både offentlige og private. I dette temanotatet ønsker vi å sette søkelys på GATS. Hva er GATS? På hvilken måte berører denne avtalen utdanningssektoren? Hvorfor høster avtalen så mye kritikk? 1. Verdens handelsorganisasjon - WTO General Agreement on Tariffs and Trade (GATT) ble etablert i GATT var et avtaleregime for frihandel, som utviklet seg gjennom en serie av forhandlingsrunder. GATT var en avtale (ikke en organisasjon), og målet for forhandlingsrundene var å bygge ned ulike handels- og tollbarrierer for å øke verdenshandelen. De første forhandlingsrundene konsentrerte seg om reduksjon av tollbarrierer, mens senere forhandlingsrunder også tok opp områder som anti-dumping. Den såkalte Uruguay-runden ( ) ledet til opprettelsen av Verdens handelsorganisasjon - WTO - den WTO-avtalen består av mange avtaler, hvor de viktigste er GATT, GATS og TRIPS (Trade Related Intellectual Properties - omfatter patenter og opphavsrett). Disse avtalene omfatter regler for handel med varer og tjenester og de handelsmessige sidene ved immaterielle rettigheter, samt et mer effektivt system for løsning av handelstvister mellom medlemmene. Avtaleverket er med få unntak rettslig bindende for alle medlemmene. Dersom en stat mener at en annen stat bryter avtalene kan de bringe saken inn for WTOs tvisteløsningspanel. Avgjørelsen der er juridisk bindende. Per har WTO 144 medlemmer. Norge har vært medlem siden starten. Verdens handelsorganisasjon er etablert for å bygge ned handelsbarrierer. WTO stiller vareflyt og friest mulig konkurranse som mål for verdenshandelen. Ikke-diskriminering er grunnprinsippet i WTO. Det betyr at alle medlemsland må behandles likt. Dette prinsippet deles i to delprinsipp: Bestevilkårsprinsippet, som betyr at ingen land skal kunne behandles dårligere enn det best behandlede land blant medlemmene. Prinsippet om nasjonal behandling betyr at bedrifter fra andre land skal få like gode vilkår som nasjonale bedrifter. Et land må spesifisere unntak dette kan vanligvis bare gjøres tidsbegrenset. Verken gjennom konsesjonslover eller på annen måte kan innenlandske firma og bedrifter gis fordeler framfor utenlandske.

2 2. Generalavtalen for handel med tjenester GATS Som tidligere nevnt ble GATS inngått i forbindelse med Uruguay-runden og opprettelsen av WTO. GATS er den første multilaterale avtale i verden om handel med tjenester. Alle former for tjenester omfattes av avtalen, både offentlige og private. Til grunn for GATS ligger de samme ikke-diskrimineringsprinsippene som har ligget til grunn for avtaler om varehandelen: nasjonal behandling og bestevilkårsprinsippet. Ifølge WTO er det fire former for internasjonal handel med tjenester: 1. grensekryssende tjenester (for eksempel fjernundervisning fra et universitet i et annet land) 2. konsum i utlandet (for eksempel utenlandsstudier) 3. kommersiell tilstedeværelse (for eksempel at utenlandske selskap etablerer skole i Norge) 4. bevegelse av personer (utenlandske lærere underviser i Norge). GATS har to deler: 1) rammeavtalen, som inneholder de generelle regler og ordninger og 2) de nasjonale bindingslister, der de enkelte lands spesifikke forpliktelser om adgang for utenlandske tjenesteytere til deres hjemmemarkeder er oppført. Hvert WTO-medlem fører opp de tjenestene de ønsker å garantere utenlandske tjenesteytere adgang til i sin nasjonale bindingsliste. Alle forpliktelser gjelder på ikke-diskriminerende grunnlag for alle andre medlemmer. Et lands forpliktelser i den nasjonale bindingslisten er det samme som en rettslig bindende garanti for at utenlandske selskaper vil få tillatelse til å yte sine tjenester under like vilkår som nasjonale selskap. 3. Økonomisk liberalisme WTO er bygd opp på en klassisk økonomisk teori, teorien om de komparative fordeler, som sier at det er lønnsomt for land å handle med hverandre. Det er lønnsomt fordi de ulike landene har spesialisert seg i produksjon av ulike varer. Noen land er bedre rustet til produksjon av en vare grunnet bedre tilgang på råvarer, klima, kvalifisert arbeidskraft og kapital. Barrierer for denne fordelaktige handelen er statlige reguleringer og importavgifter, avgifter som blir ilagt fordi staten ønsker å redusere import, verne om nasjonal industri eller for å øke landets inntekter. Dette er barrierer som gjør det vanskelig for andre land å eksportere sine varer, derfor er tollreduksjoner en av de viktigste temaene i klassisk økonomisk teori. Teorien om de komparative fordeler blir også gjort gjeldende når det gjelder kjøp og salg av tjenester. Landets komparative fortrinn ligger nå i at det har kunnskap og teknologi som andre land etterspør. Men også innenfor tjenestesektoren vil det være ulike former for "barrierer" som de enkelte land har utviklet for å sikre kontroll over eller kvaliteten ved sin tjenesteproduksjon. Det kan dreie seg om ulike offentlige reguleringer, subsidier eller kravspesifikasjoner til for eksempel sikkerhet eller kompetanse. Slike barrierer vil bli oppfattet som et hinder for frihandel, og nedbygging av slike barrierer vil derfor være en sentral målsetting ved GATS på samme måte som nedbygging av tollbarrierer har vært sentralt i forhandlingsrundene i GATT. Formålet med GATS er å liberalisere og åpne for stadig mer konkurranse innenfor alle områder av tjenesteyting. I WTOs retningslinjer for Side 2 av 8

3 forhandlingene om handel med tjenester står det blant annet at: "Forhandlingene skal ta sikte på å oppnå et gradvis høyere liberaliseringsnivå for handel med tjenester gjennom å redusere eller fjerne tiltak som har skadevirkninger for handel med tjenester, som et middel for effektiv markedsadgang [.]". Tjenestesektoren er den største og mest hurtigvoksende sektoren i verdensøkonomien og står for ca. 60 prosent av den globale produksjonen. Handel med tjenester utgjør derfor en stadig økende andel av verdensøkonomien. I 1999 beløp handel med tjenester over landegrensene seg til 1350 milliarder US dollar, eller omtrent 20 prosent av den totale handelen over landegrensene. I løpet av de siste 20 år har handelen med tjenester hatt større vekst enn handelen med varer. Dermed øker presset fra multinasjonale selskaper som ønsker å åpne tjenestemarkedet slik at de kan selge sine tjenester på verdensmarkedet. Utdanningsmarkedet kan vise seg å være et attraktivt marked. 4. Offentlige tjenester I utgangspunktet omhandler GATS alle former for tjenester, både offentlige og private. Men det er muligheter for det enkelte land å holde offentlige tjenester utenfor avtalens regelverk. I avtalens artikkel 1.3.b. heter det at "tjenester" inkluderer alle former for tjenester i alle sektorer bortsett fra tjenester som ytes "in the exercise of governmental authority". I artikkel 1.3.c. defineres disse tjenestene som "any service which is supplied neither on a commercial basis, nor in competition with one or more service suppliers". Offentlige tjenester defineres altså som tjenester som verken blir ytt på kommersielt grunnlag eller i konkurranse med en eller flere andre tjenesteytere. Denne definisjonen skaper uklarheter når det gjelder muligheten for å holde enkelte offentlige tjenester utenfor GATS, deriblant utdanningstjenester, helse- og sosialtjenester. I avtalens artikkel VI som omhandler innenlands reguleringer stilles det krav om at de nasjonale reguleringer som velges skal være minst mulig handelshindrende. Gjennom tvisteløsningspanelet kan det kreves en nødvendighetsvurdering av innenlandske lover og reguleringer. Opplæringsloven kan i teorien utfordres som unødig handelshindrende. 5. Norske forhandlingsinteresser - offensive og defensive Ser vi på dagens økonomiske og politiske situasjon, har Norge overskudd av kapital og av varer og tjenester, i form av energi, olje, fisk og shippingtjenester. Dette har bidratt til at Norge i WTO-sammenheng hele tiden har hatt en offensiv rolle i å få til en bred forhandlingsrunde med liberalisering av investeringer, konkurransepolitikk, markedsadgang for industrivarer (fisk) og liberalisering av såkalte energitjenester. Disse interessene har gjort det vanskelig eller nesten umulig for aktører som har søkt å forsvare de såkalte defensive interessene innen miljø, nasjonal ressursforvaltning, global fordeling og velferdsgoder å få innpass og gehør. Det kan settes likhetstegn mellom offensive interesser og økonomiske interesser, mens velferdsverdier blir definert som defensive interesser. I et kartleggingsarbeid norske myndigheter gjorde i forhold til GATS, ble det konkludert med at Norge har vesentlige offensive interesser knyttet til en liberalisering av handelen med Side 3 av 8

4 tjenester som skipsfart, teletjenester, IT-relaterte tjenester, off shore-tjenester og miljøtjenester. Innenfor enkelte sektorer har Norge imidlertid defensive interesser (spesielt knyttet til audiovisuelle tjenester). For helse- og utdanningssektoren mente statssekretærgruppen som gjorde kartleggingsarbeidet at Norge vil ha en kombinasjon av offensive og defensive interesser. Hva denne kombinasjonen innebærer, kommer ikke fram i kartleggingsarbeidet. 6. Norges posisjon og utdanningssektoren Resultatet av Uruguay-runden ble lagt frem for Stortinget november 1994 (St. prp. nr. 65 ( )) etter at en enstemmig utenrikskomité anbefalte Stortinget å gi sitt samtykke til ratifikasjon av avtalen (Innst. S. nr ). Stortinget ga sitt samtykke mot tre stemmer. Tilslutningen skjedde få dager etter folkeavstemningen om EU, og det hadde vært lite debatt i det politiske miljøet. I offentlig debatt var temaet helt fraværende. Norsk deltakelse i GATT/WTO har i mange år stått sentralt i norsk utenrikspolitikk. Det har vært en bred politisk enighet om betydningen av GATT for å ivareta Norges handelspolitiske interesser. Oppfattelsen av Norge som en forsvarer av det multilaterale handelssystem har gitt Norge innpass i mange uformelle fora i WTO, fora som spiller en sentral rolle i å videreutvikle handelssystemet. Uten en aktiv og konstruktiv holdning vil man fort falle utenfor i de uformelle drøftelser som finner sted i disse fora. I Norge har det i liten grad vært vanlig å se på utdanning på grunnskole- og videregående skole-nivå som en vare som kan kjøpes og selges på et marked med flere tilbydere. Men opprettelse av private skoletilbud er mer akseptert i dag enn bare for noen få år siden. Ved siden av en generell holdningsendring, praktiserer Norge en sjenerøs finansieringsordning overfor private tilbydere av skoletjenester. Den nåværende regjeringen vil ytterligere legge til rette for flere private aktører gjennom en endring av privatskoleloven til en ny lov om frittstående skoler. Forslagene til endringer innebærer blant annet at følgende krav til formål i privatskolelovens 3 fjernes: skolen må enten være stiftet av religiøse og/eller etiske grunner, eller stiftet som et faglig-pedagogisk alternativ, eller stiftet for undervisning av norske barn i utlandet. Videre ønsker regjeringen at det offentliges økonomiske støtte til de private tilbudene skal økes. Det presiseres imidlertid at alle offentlige driftstilskudd og eventuelle skolepenger fra elevene skal komme elevene til gode. Med det nye forslaget til lov om frittstående skoler vil Norge i større grad enn før bli et attraktivt land for private tilbydere, både nasjonale og internasjonale. Norge vil bli tvunget til å akseptere et økt press fra internasjonale tilbydere blant annet gjennom GATS. I Norges nasjonale bindingsliste, som lå som særskilt vedlegg til St.prp. nr.65 ( ), er det inngått særlige forpliktelser om handel med fem underkategorier utdanningstjenester: tjenester innenfor grunnskolens barnetrinn og ungdomstrinn tjenester innenfor videregående opplæring tjenester innenfor høgre utdanning tjenester innenfor voksenopplæring utdanningstjenester som ikke fører til tildeling av offentlig godkjente eksamener og/eller grader. Side 4 av 8

5 I bindingslisten har Norge ikke lagt inn noen restriksjoner på markedsadgang når det gjelder handel av typen konsum i utlandet. Når det gjelder handel av typen grensekryssende tjenester og kommersiell tilstedeværelse vises det til at i Norge er utdanning på grunnskolens og den videregående skoles nivå offentlige tjenesteytelser. Dette betyr at Norge ikke kan pålegge restriksjoner for markedsadgang for utenlandske tilbydere, men at disse når det gjelder grensekryssende tjenester eller kommersiell tilstedeværelse (på grunnskole- og videregående skolenivå) må innrette sitt tilbud etter de krav som ligger i norsk lovgivning, for eksempel i privatskoleloven. 7. Education International - motstand mot GATS Education International (EI) har startet en verdensomspennende kampanje for å sikre alle et godt offentlig utdanningstilbud - "a quality public education for all". I den forbindelse har EI et spesielt fokus på GATS, som oppleves som et hinder i arbeidet med å gi alle mennesker i alle land et godt offentlig utdanningstilbud. Ifølge EI vil de pågående forhandlingene om GATS være av stor betydning av minst to årsaker. For det første er sjansene store for at de initiativ som iverksettes fra WTO vil være i konflikt med de prinsippene som tilhengerne av et godt offentlig utdanningstilbud står for. For det andre frykter EI at også andre saker av sosial betydning vil bli satt på spill. Dette gjelder for eksempel spørsmål knyttet til nasjonal suverenitet og nasjonale myndigheters mulighet til å opprettholde kulturell og sosial beskyttelse. EI er helt klar i sitt syn på at utdanning ikke må defineres som handelsvare. En offentlig skole er den beste garantien for et likeverdig og gratis utdanningstilbud. Når EI ikke ønsker økt privatisering, er ikke det av frykt for lærernes posisjon. Uavhengig av om skolene er offentlige eller private, vil det alltid være bruk for lærere. I mange land er det også slik at private arbeidsgivere er langt å foretrekke framfor offentlige myndigheter som arbeidsgiver. EI motarbeider privatisering og kommersialisering av skolen fordi en offentlig skole ivaretar viktige aspekter utover den rene kunnskapsformidlingen. EI vektlegger særlig den offentlige utdanningens betydning for demokratiet og demokratiutvikling. På verdensbasis er det anslagsvis 125 millioner barn som nektes retten til utdanning. I tillegg er ca. 880 millioner voksne analfabeter. I en slik kontekst blir kommersialiseringstrusselen ekstra alvorlig. I stedet for å gi nødvendig og tilstrekkelig assistanse, slik at utviklingsland kan styrke og bygge ut sine nasjonale utdanningssystem, frykter EI at GATS-avtalen vil øke presset for å åpne utdanningssystemet for markedet. Fattige land, med minimal offentlig sektor vil være ekstra sårbare. På sin verdenskongress i juli 2001 vedtok EI følgende: Kongressen ber EI og dens medlemsorganisasjoner om å kjempe for at utdanning, helse og sosiale tjenester generelt blir utelatt fra virkeområdet for WTOs Generalavtale for handel med tjenester - GATS. Med dette som målsetting skal EI og dets medlemsorganisasjoner: kreve full åpenhet i GATS-forhandlingene, for eksempel gjennom at myndighetene offentliggjør sine posisjoner, konsulterer nasjonale og internasjonale fagorganisasjoner, publiserer rapporter og prosjekter som diskuteres i OECD og i regionale handelsgrupperinger og som omhandler handel med tjenester motarbeide forslag om å utvikle GATS til en overordnet "top-down"-avtale der det enkelte land som ønsker det, blir hindret i å gjøre unntak for særskilte tjenester Side 5 av 8

6 støtte nasjonale myndigheters rett til selv å regulere ulike bestemmelser og forskrifter innenfor utdanningssektoren samle informasjon om konsekvensene av GATS og etablere kontakt med kampanjer og utenomparlamentariske organisasjoner som er kritiske til GATS motarbeide en utvikling der WTOs tvisteløsningspanel kan avgjøre hvorvidt tekniske standarder, eksamensrett, kompetansekrav og andre prosedyrer/forhold som berører utdanning og andre sosiale tjenester er "handelshindringer" motarbeide at GATS utvides til nye områder som vil begrense nasjonale myndigheters mulighet til selv å bestemme størrelsen på den offentlige støtten til tilbydere av utdanningstjenester og sosiale tjenester. 8. Internasjonal kritikk mot GATS Det har etter hvert utviklet seg en bred internasjonal motstand mot GATS og de hovedprinsippene som ligger til grunn for avtalen. Denne består i hovedsak av fagorganisasjoner, solidaritetsorganisasjoner, miljøorganisasjoner, Attac og forskningsmiljøer. Kritikken fra de mange organisasjonene som engasjerer seg, går ut på at til grunn for forhandlingene i GATS ligger de rike landenes snevre næringsinteresser. Det vil nok en gang være de fattige landene som blir taperne. Gjennom en liberalisering av reglene for internasjonal handel med tjenester, frykter man at multinasjonale selskaper skal få uforholdsmessig stor makt og innflytelse over vitale områder innenfor en nasjons tjenestetilbud som for eksempel vann- og energiforsyning. I tillegg frykter man at GATS vil gi negative konsekvenser for servicesektoren og offentlig sektor (og da kjerneområder som helse og utdanning) også i den rike del av verden. Man ser at GATS vil være et effektivt instrument for myndigheter som måtte ønske å åpne offentlig sektor for konkurranse, la offentlig sektor bli styrt etter markedsprinsipper og på sikt bli helt eller delvis privatisert. Den voksende motstanden mot GATS skyldes en frykt for en storstilt privatisering av områder som i de fleste land i dag er offentlige. GATS-kritikerne argumenterer for at godt utbygde offentlige tjenester er avgjørende i kampen mot sosiale og økonomiske forskjeller. Offentlige tjenester har som formål å møte menneskelige behov, den ble ikke utbygd med tanke på å generere profitt. Vår egen økonomiske historie forteller om hvordan vi sikret vekstvilkår for næring etter næring nettopp ved å diskriminere, blant annet ved å skjerme norske næringer mot altfor brutal utenlandsk konkurranse den tida de trengte det mest. Ikke alle næringer trengte like mye skjerming like lenge. Men i kritiske faser har alle viktige norske næringer hatt bruk for ulike former for skjerming. Ingen industriland har utviklet seg uten en slik skjerming. Det er ingen land som har klart å vokse seg ut av fattigdom uten å beskytte sin industri og sine ressurser. Mye av kritikken mot WTO og GATS dreier seg om hvordan u-landenes interesser blir overkjørt. Dette skjer blant annet gjennom måten forhandlingene foregår på. Tidligere i dette notatet ble det nevnt betydningen for Norge av å få innpass i uformelle fora i WTO. Bruken av slike uformelle fora blir sterkt kritisert av GATS-kritikerne. Disse uformelle fora er problematiske og udemokratiske, og har ingen konstitusjonell rett i WTO-systemet. Gjennom bruk av såkalte "Grønne rom forhandlinger", der noen inviterte land framforhandler et forslag til avtaletekst, blir "uromakerne" i systemet (gjerne de fattige landene) holdt utenfor de reelle forhandlingene. Avtalene blir til slutt presentert som et "fait Side 6 av 8

7 accompli" på overtid. Det er i så måte lite ærefullt for Norge at man har innpass i slike uformelle fora. Et internasjonalt nettverk av organisasjoner som jobber i forhold til WTO-spørsmål har utarbeidet et opprop der det advares mot utviklingen som følger av GATS, og der regjeringene i WTOs medlemsland i stedet oppfordres til å: konsekvensutrede utfallet av dagens GATS-regler og nye foreslåtte tiltak på de enkelte medlemslands lovgivning innenfor velferdspolitikk, miljøpolitikk og økonomisk politikk gjeninnføre myndighetenes rolle og ansvar som tilbydere av offentlige tjenester, og garantister for at innbyggerne får oppfylt sine basisbehov og rettigheter, jf. FNs menneskerettighetskonvensjon klippe klørne av det eksisterende GATS-regimet ved å fjerne artikkel VI i avtalen. (Artikkel VI omhandler innenlandske reguleringer og presiserer at slike reguleringer ikke må utgjøre unødvendige barrierer for handel med tjenester. Artikkel VI vil kunne gi utenlandske myndigheter og transnasjonale selskaper myndighet til å svekke offentlige reguleringer som for eksempel kvalitetsstandarder innenfor helse og sikkerhetsstandarder innenfor transport) garantere for at de enkelte lands myndigheter skal kunne beskytte sin offentlige sektor (for eksempel helse, utdanning, sosial sikkerhet, kultur, miljø, transport, vann og energi) mot mulige trusler fra globale investerings- og handelsregler utvikle mekanismer for at innbyggerne effektivt kan delta både i formuleringen av egne myndigheters posisjoner og i forhandlinger om internasjonale avtaler om investeringer og handel med tjenester i framtiden. Oppropet som har tittelen "Stop the GATS Attack", var pr undertegnet av 513 organisasjoner i 58 land. Både det tidligere Norsk Lærerlag og det tidligere Lærerforbundet har undertegnet oppropet. 9. Ny forhandlingsrunde i gang I GATS forpliktet medlemsregjeringene seg til å starte en ny forhandlingsrunde i Disse forhandlingene startet i februar 2000 og pågår fortsatt. Per i dag har fire land lagt inn forhandlingsforslag om økt liberalisering innenfor utdanningssektoren. Det er Japan, Australia, New Zealand og USA. På en ministerkonferanse i november 2001, ble man enig om en framdrift i forhandlingene som innbærer at alle medlemslandene må sende sine krav til hvilke tjenestesektorer man ønsker liberalisert i de andre medlemslandene innen 30. juni Videre skal medlemslandene innen 31. mars 2003 fremme sine egne tilbud om liberalisering/svar på de framsatte kravene innenfor ulike tjenestesektorer. Dette dreier seg altså om en runde der landene i første omgang enten stiller bilaterale krav fra et land til et annet land om for eksempel konkrete "handelshindringer" man ønsker fjernet, eller stiller krav av en mer generell karakter som omfatter flere eller alle medlemslandene. I neste omgang skal landene svare på de krav som de har fått mot seg. Det er i denne fasen de reelle forhandlingene vil komme, både mellom enkelte land, men også mellom sektorer innad i Norge. Forhandlingene vil kunne ta form av en byttehandel landene imellom, der Norge eksempelvis kan være villig til å innfri krav fra Storbritannia om liberalisering av for eksempel utdanningstjenester mot at Storbritannia åpner sitt marked for norske energitjenester eller Side 7 av 8

8 teletjenester. Fra norske myndigheters side vil det være av betydning å få størst mulig markedsadgang i andre land innenfor de tjenesteområdene der Norge har offensive interesser. Parallelt med forhandlingene i GATS pågår det også forhandlinger innenfor varehandelen - GATT. Den bilaterale "hestehandelen" vil derfor også inkludere norske offensive interesser innenfor varehandelen. Man kan spørre seg om i hvor stor grad Norge være villig til å liberalisere/åpne tjenestemarkeder her hjemme i bytte mot markedsadgang for norsk fisk i utlandet? Det er ennå uklart hvilke konkrete krav norske myndigheter vil legge inn på utdanningsområdet. Signaler Utdanningsforbundet har fått går ut på at eventuelle krav kun vil dreie seg om høyere utdanning. Ifølge Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) er det helt uaktuelt å legge inn krav innenfor grunnutdanningen (grunnskole og videregående opplæring). UFD har også påpekt at dette er en generell holdning blant medlemslandene i GATS. I forbindelse med den pågående forhandlingsrunden, vil Utdanningsforbundet forsøke å påvirke norske myndigheters arbeid i forhold til GATS i tråd med det refererte vedtaket fra verdenskongressen til Education International og oppropet mot GATS som Lærerforbundet og Norsk Lærerlag i sin tid undertegnet. Side 8 av 8

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.

Detaljer

Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og

Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og tjenesteavtalen (GATS) Linn Kolsrud Herning ATTAC Norge / Handelskampanjen WTO et nytt handelsregime WTO er en internasjonal organisasjon basert

Detaljer

Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Asbjørn Wahl For velferdsstaten Asbjørn Wahl For velferdsstaten WTO: Kort historikk Mislykket forsøk med ITO 1948 GATT etableres 1948 1948-1994: 8 forhandlingsrunder Handelsbarrierer reduseres Vendepunkt i 1994: WTO stiftes Vel 140 land

Detaljer

TISA og TTIP truslar mot demokratiet Av Leiv Olsen, leiar for Rogaland Nei til EU

TISA og TTIP truslar mot demokratiet Av Leiv Olsen, leiar for Rogaland Nei til EU Anthony Gardner, USA-ambassadør i EU, sa på eit møte om frihandelsavtalar: Me kallar det handelsavtalar, men dette dreier seg ikkje om handel jo, om det òg, men eigentleg dreier det seg om reguleringar.

Detaljer

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

Tjenesteavtalen i WTO. Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Tjenesteavtalen i WTO. Asbjørn Wahl For velferdsstaten Tjenesteavtalen i WTO Asbjørn Wahl For velferdsstaten Noen påstander om GATS Største trusselen mot offentlig velferd Skreddersydd for de multinasjonale selskapene Åpner offentlige sektorer for profittjakt

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Partnerforums høstkonferanse 2013 Jan Farberg, Det multilaterale handelssystemet 1947 General Agreement on Tariffs and Trade (GATT)

Detaljer

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester?

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? Illustrasjonsfoto: Helse Midt-Norge Hva er målet med TiSA? TiSA (Trade in Services Agreement) er en avtale om handel

Detaljer

GATS, utdanning og kultur Arne Melchior, NUPI, 11. Oktober 2004

GATS, utdanning og kultur Arne Melchior, NUPI, 11. Oktober 2004 GATS, utdanning og kultur Arne Melchior, NUPI, 11. Oktober 2004 Stikkord om tjenester Stor del av økonomien (2/3 i en del rike land) Sterke ringvirkninger ( alle bruker bank ) Heterogen gruppe av næringer

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av barnehagene

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av barnehagene Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av barnehagene Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering

Detaljer

TTIP, TISA. Hvor står vi nå?

TTIP, TISA. Hvor står vi nå? TTIP, TISA Hvor står vi nå? Trenger vi handel? Norge har levd og lever av handel Vår økonomiske velferd hviler på handel Vi er ikke og vil aldri kunne bli selvforsynte Gir økt velferd at vi kan bytte

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av rettighetsbasert voksenopplæring

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av rettighetsbasert voksenopplæring Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av rettighetsbasert voksenopplæring Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting

Detaljer

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS 5 fakta om Norges handel med EU og Europa EØS 1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen

Detaljer

Internasjonal produksjon og handel mot bærekraftig utvikling?

Internasjonal produksjon og handel mot bærekraftig utvikling? Internasjonal produksjon og handel mot bærekraftig utvikling? Audun Ruud, ProSus - SUM e-mail: audun.ruud@prosus.uio.no Hva har følgende bedrifter til felles? Bama gruppen Mester Grønn Coop REMA 1000 Nidar

Detaljer

Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler

Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler Norges Sosiale Forum takker for muligheten til å komme med innspill til forslag om modell for investeringsavtaler. Norges Sosiale Forum, som er et nettverk

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold ECN 260 GRENSEVERNET WTO-avtalen Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold November-2013 WTO-AVTALEN Verdens handelsorganisasjon ble opprettet 1. januar 1995

Detaljer

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang ...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016 Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 25-27. november 2016 Verden er skikkelig urettferdig. De rike landene i verden forsyner seg med stadig mer av verdens ressurser. Klimaendringer, i hovedsak forårsaket

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Internasjonale handels- og investeringsavtaler

Internasjonale handels- og investeringsavtaler Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på Temanotat 4/2016 Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på Temanotat 4/2016 Utgitt i seksjon for samfunn og

Detaljer

Møte fredag den 1. juni kl. 10. President: K irsti Kolle Grø ndahl. Dagsorden (nr. 94): 1. Redegjørelse av utenriksministeren om WTO-spørsmål

Møte fredag den 1. juni kl. 10. President: K irsti Kolle Grø ndahl. Dagsorden (nr. 94): 1. Redegjørelse av utenriksministeren om WTO-spørsmål 2001 1. juni Redegjørelse av utenriksministeren om WTO-spørsmål 3369 Møte fredag den 1. juni kl. 10 President: K irsti Kolle Grø ndahl Dagsorden (nr. 94): 1. Redegjørelse av utenriksministeren om WTO-spørsmål

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten EUs tjenestedirektiv Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Mest omstridte direktiv Mest omfattende motstand noen gang Bidro til å velte grunnlovs-avstemningen Sterk strid om opprinnelseslandsprinsippet

Detaljer

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale En fornyet handelsavtale Det er alternativet til dagens EØS-avtale Februar 2015 www.neitileu.no EØS-avtalen har gått ut på dato EØS-avtalen ble inngått i 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994. EU overstyrer

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

VEDLEGG XII OMHANDLET I ARTIKKEL 3.19 TELETJENESTER

VEDLEGG XII OMHANDLET I ARTIKKEL 3.19 TELETJENESTER VEDLEGG XII OMHANDLET I ARTIKKEL 3.19 TELETJENESTER VEDLEGG XII OMHANDLET I ARTIKKEL 3.19 TELETJENESTER Artikkel 1 Virkeområde og definisjoner 1. Dette vedlegg får anvendelse på tiltak en part treffer

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

Handelsavtaler og handel med tjenester

Handelsavtaler og handel med tjenester Unios notatserie nr. 4/2014 Handelsavtaler og handel med tjenester Liz Helgesen, seniorrådgiver Åshild Olaussen, seniorrådgiver Oslo 9. september 2014 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /16

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /16 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE- 16/513 16/3329 Bjarne Haugen 11.04.2016 Hattfjelldal kommune som TISA-fri sone Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

Regjeringens arbeid med skipsfartsmeldingen

Regjeringens arbeid med skipsfartsmeldingen Regjeringens arbeid med skipsfartsmeldingen Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet Møte i Maritimt Forum Vestfold Telemark Buskerud Horten, 25. september 2003 Hvorfor ny stortingsmelding?

Detaljer

Innst. S. nr. 146. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen. Dokument nr. 8:48 (2002-2003)

Innst. S. nr. 146. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen. Dokument nr. 8:48 (2002-2003) Innst. S. nr. 146 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 8:48 (2002-2003) Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Audun Bjørlo Lysbakken,

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep OSLO. Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep OSLO. Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep. 0032 OSLO Dato, Oslo 13.09.2015 Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler Spire takker for muligheten til å komme med

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 HANDELSPOLITIKK Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 Oversikt Argumentene for og mot frihandel GATT og WTO Argumentene mot frihandel Strategisk handelspolitikk Internasjonale handelskonflikter Dumping Argumentene

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Hefte 3 innkomne forslag

Hefte 3 innkomne forslag Hefte 3 innkomne forslag 3-1 Forslag til årsmøte saken «VALG» Fra Marthe Hammer og Marianne Sæhle : Styret i Bergen SV bes om at det velges en kvinnepolitisk leder for Bergen SV. Styret i Bergen SV velger

Detaljer

Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det. Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004

Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det. Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004 Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004 SIU SIU (Senter for internasjonalisering av høyere utdanning) ble etablert 1. januar 2004,

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Handelspolitikk og globalisering

Handelspolitikk og globalisering Handelspolitikk og globalisering Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Argumentene for frihandel Argumentene mot frihandel Strategisk handelspolitikk

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Norwegian Ministry of Fisheries. Seminar om oppdrett. Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen

Norwegian Ministry of Fisheries. Seminar om oppdrett. Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen Seminar om oppdrett Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen Bekymringsfull situasjon Vekst og investeringer i struktur som ikke har stått i forhold til inntjeningen Lånefinansiering av konsesjoner

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Olje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i energiloven

Olje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i energiloven Olje- og energidepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i energiloven 1 Innhold 1 Høringsnotatets hovedinnhold... 3 2 Gjeldende rett... 3 3 Departementets lovforslag... 3 3.1 Bakgrunn for forslaget...

Detaljer

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell En dårlig handel 2 Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell eiendomsrett, tjenester, investeringer, offentlige

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

WTO-utvalget 3. mars Oppsummering.

WTO-utvalget 3. mars Oppsummering. Referat Til stede: Se vedlagt liste Møtedato: 03.03.2016 Møteleder: Referent: Statssekretær Skogen Sigri Stokke Nilsen/ Eugenia Millaray Tapia Dato: 17.03.2016 Saksnr.: 14/13010 WTO-utvalget 3. mars 2016

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

KrFs utviklingspolitikk

KrFs utviklingspolitikk KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde

Detaljer

GATS og utdanning Seminar om GATS og kultur/utdanning, Oslo, 11. oktober 2004

GATS og utdanning Seminar om GATS og kultur/utdanning, Oslo, 11. oktober 2004 GATS og utdanning Seminar om GATS og kultur/utdanning, Oslo, 11. oktober 2004 Helga Hjetland, leder i Utdanningsforbundet Jeg har lyst til å begynne med å fortelle fra verdenskongressen til Education International

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni

Detaljer

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober ECON 2915 Fredag 18. oktober Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere

Detaljer

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Professor dr. juris Finn Arnesen 1. Mandat og opplegg Ved brev 31. august 2016 er jeg bedt om å utrede rettslige spørsmål en innlemming av EUs reduksjonsforpliktelser

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 09/2104-19/SF-440, SF-513.5, SF- 711, SF-900//AKH 12.09.2011 Lærer ble ikke aldersdiskriminert i forbindelse med fordeling av fag. En mann klaget

Detaljer

Unio viser til høringsbrev datert om studieforbundenes framtidige oppgaver og rolle.

Unio viser til høringsbrev datert om studieforbundenes framtidige oppgaver og rolle. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Vigdis Olsen 18.01.2008 2005/00070 200704482-/STA Høring NOU 2007:11 Studieforbund

Detaljer

Kunnskapsformidling i en globalisert verden: Forskning om GATS og utdanning. Gigliola Mathisen Inst.AdmOrg, UiB

Kunnskapsformidling i en globalisert verden: Forskning om GATS og utdanning. Gigliola Mathisen Inst.AdmOrg, UiB Kunnskapsformidling i en globalisert verden: Forskning om GATS og utdanning Introduksjonsartikkel: Kunnskapsformidling gjennom GATS: Norge og utviklingsland Gigliola Mathisen Inst.AdmOrg, UiB Forskningsseminar

Detaljer

Denne rapporten handler om det som ikke sies og debatteres når det gjelder økonomiske interesser, tjenesteliberalisering i utviklingsland.

Denne rapporten handler om det som ikke sies og debatteres når det gjelder økonomiske interesser, tjenesteliberalisering i utviklingsland. Forord ATTAC har engasjert seg i forhandlingene om tjenesteliberalisering under Verdens handelsorganisasjon (WTO). Attac har engasjert seg både i effekter i Norge og på den norske velferdsstaten, men også

Detaljer

Gjennomføring av EUs direktiv om bruk av plastbæreposer

Gjennomføring av EUs direktiv om bruk av plastbæreposer Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 14. desember 2016 Deres ref.: 14/2791 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/4574 Saksbehandler: Bernt Ringvold Gjennomføring av EUs direktiv

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften 1. Innledning Olje- og energidepartementet har gjennomgått reguleringen av tildeling og bruk av utvinningstillatelser i petroleumsloven

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

KORT OM NOEN VIKTIGE SIDER VED INTERNASJONALISERING OG GLOBALISERING

KORT OM NOEN VIKTIGE SIDER VED INTERNASJONALISERING OG GLOBALISERING LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 8/15 KORT OM NOEN VIKTIGE SIDER VED INTERNASJONALISERING OG GLOBALISERING 1. Nærmere om GATT/WTO 2. Virkninger av globalisering hittil

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

The Times They Are A-Changin

The Times They Are A-Changin The Times They Are A-Changin Olje 1970-2040 Hans Geelmuyden Gardermoen 5. februar 2008 Hans Geelmuyden (51) Født 1957 på Lysaker i Bærum Gift, far til tre barn på 5, 20 og 22 år Siv.øk. NHH 1979 IBM, New

Detaljer

Handelsstrategiar og handelsstruktur - EU og landbruksvarehandel. Seminar Landbrukets Utredningskontor 13/ Torbjørn Tufte

Handelsstrategiar og handelsstruktur - EU og landbruksvarehandel. Seminar Landbrukets Utredningskontor 13/ Torbjørn Tufte Handelsstrategiar og handelsstruktur - EU og landbruksvarehandel Seminar Landbrukets Utredningskontor 13/2-2009 Torbjørn Tufte EU i internasjonal landbruksvarehandel Verdas største handelsaktør på landbruksvarer

Detaljer

Representantforslag 129 S ( )

Representantforslag 129 S ( ) Representantforslag 129 S (2015 2016) fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Geir Sigbjørn Toskedal og Anders Tyvand Dokument 8:129 S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe Finanskrise og handelskollaps En gjentakelse av 30-årene? Finanskrise og kollaps i Flernasjonale foretaks investeringer Hva skal dere lære i? 5 Hva

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Prøveforelesning for graden dr.polit 21. Juni 2006 Gard Lindseth Tema To ulike diskurser i norsk klimapolitikk:

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Høring - Ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer (investeringsavtaler)

Høring - Ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer (investeringsavtaler) Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Vår Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse saksbehandler Liz Helgesen 03.09.2015 DOK/2015/00666 Høring - Ny norsk modell for avtaler om fremme

Detaljer

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt

Detaljer

Saksframlegg. FORSKRIFT - IKT REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 10/20242

Saksframlegg. FORSKRIFT - IKT REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 10/20242 Saksframlegg FORSKRIFT - IKT REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 10/20242 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar IKT- reglement for grunnskole

Detaljer

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 15 HANDELSFASILITERING

VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 15 HANDELSFASILITERING VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 15 HANDELSFASILITERING VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 15 HANDELSFASILITERING Artikkel 1 Generelle prinsipper Partene er, for å legge forholdene til rette for sine respektive næringsliv

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd MKR 45/10 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 6.-7. sept. 2010 Saksbehandler: Guro Almås Referanser: KISP 04/10 MKR/AU 15/10 Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 31.08.2010

Detaljer

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet.

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. Torunn Kanutte Husvik Nestleder Nei til EU EUs helsepolitikk i støpeskjeen Helsetjenester lå opprinnelig i tjenestedirektivet Etter mye motstand

Detaljer

10/737-7-AJB 11.02.2011

10/737-7-AJB 11.02.2011 Norges Fotballforbund 0840 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/737-7-AJB 11.02.2011 LDO Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til e-post av 27. april 2010 fra Kirkens Bymisjon, der Kirkens Bymisjon

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A06 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A06 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A06 &13 Arkivsaksnr.: 14/10440-2 Dato: 19.11.2014 HØRING - FORSLAG OM ENDRING I PRIVATSKOLELOVEN (NY FRISKOLELOV) â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen

Levanger kommune Rådmannen Levanger kommune Rådmannen Kunnskapsdepartementet Deres ref: Vår ref: HILKAR 2014/7580 Dato: 11.12.2014 Høringsuttalelse - Forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov) - Levanger kommune Ovennevnte

Detaljer

Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen. Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI

Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen. Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI Oversikt Handelspolitikken i endring Hvor viktig er handelspolitikken? Verdikjeder og handelspolitikk:

Detaljer

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 1 2 3 4 5 Det Juridiske Fakultet i Oslo Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet som overvakar EØS-avtalen, sit det norske diplomatar som systematisk motarbeider

Detaljer

TTIP og TISA. Førde 29. februar 2016. Frode Sandberg internasjonal sekretær YS

TTIP og TISA. Førde 29. februar 2016. Frode Sandberg internasjonal sekretær YS TTIP og TISA Førde 29. februar 2016 Frode Sandberg internasjonal sekretær YS Handelsavtaler Regulering, harmonisering og like vilkår positivt for næringsliv og (norske) arbeidsplasser Fagbevegelsen: Sikre

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave Sammendrag på norsk Leder Migrasjonsstyring en vanskelig balansegang

Detaljer