Prosjektet. TTIP og Norge: Virkninger og handlingsvalg

Transkript

1 TTIP og Norge: Virkninger og handlingsvalg Arne Melchior, NUPI Seminar NUPI, 2. november Prosjektet Tildelt i februar Budsjett 2.4 mill. NOK + mva Forskergruppe på15 EU-delegasjon i TTIP: 90! EFTA-delegasjon 30-40! Mange TTIP-temaer Dekker ikke alt men mye TTIP: Resultat ukjent Valgte å kjøre på! Brexit: Nevnt men ikke analysert TTIPs tre pilarer Pilar 1: Markedsadgang Varer, tjenester, offentlige innkjøp, opprinnelsesregler Pilar 2: Reguleringssamarbeid Reguleringssamarbeid, TBT, SPS 9 prioriterte sektorer Pilar 3: Regelverk Bærekraft, energi & råvarer, tollforenkling, SMB, investering, stat-til-stat tvisteløsning, konkurransepolitikk, IPR & GI 1

2 Konsortiet Partner Tema Personer NUPI Prosjektledelse + Handelspolitikk, regulatorisk samarbeid, sjømat, investeringer Arne Melchior Hege Medin Ulf Sverdrup IFO, Munchen Modellanalyser Gabriel Felbermayr Rahel Aichele Inga Heiland Maria Steininger NIBIO Jordbruk & matindustri Regulatorisk samarbeid Miljøaspekter Klaus Mittenzwei Frode Veggeland Ivar Pettersen Menon Tjenestehandel Leo A. Grünfeld Marcus Gjems Theie Jurister ved UiO og NUPI Juridiske aspekter (ISDS, dynamiske avtaler, EU-rett m.m.) Ivar Alvik Tarjei Bekkedal Christophe Hillion Resultatet: En rapport og sju bakgrunnsnotater Rapport: TTIP og Norge: Virkninger og handlingsvalg Vil bli tilgjengelig også på engelsk. Sammendrag legges ut Alvik, I., T. Bekkedal & C. Hillion: Norges plass i partnerskapet mellom EU og USA institusjonelle og regulatoriske aspekter. Inneholder (I) Norsk deltakelse i handels-partnerskapet mellom EU og USA; and (II) II: Investeringsbeskyttelse og investor-stat tvisteløsning i TTIP implikasjoner for Norge. Felbermayr, G., R. Aichele, I. Heiland, M. Steininger: TTIP: Potential Effects on Norway. ifo Working Paper 228. Grünfeld L. & M. G. Theie, 2016, Hvordan vil TTIP påvirke handel og investeringer i tjenestesektoren? Menon-rapport nr. 57/2016. Melchior, A.: TTIP and Third Countries: The Role of Trade Policy Spillovers. Mittenzwei, K.: TTIP, jordbruk og matindustri: Modellbasert konsekvensanalyse av norske veivalg. NIBIO Rapport 2/111. NUPI: TTIP and Norway technical material and supplementary data. Veggeland, F.: TTIP regulatory cooperation on food and health. Merknad: Noen publikasjoner vil være tilgjengelige fra og de andre følger innen

3 Et forskningsbasert utredningsprosjekt Eksperter på ulike fagområder Tverrfaglig: Økonomi, institusjonell/politisk økonomi, statsvitenskap, jus Nødvendig for å forstå TTIP Vitenskapelige bidrag & utredning Videreutvikling av IFOs modell Norsk handelspolitikk med 57 sektorer og 140 land Oppdatering av JORDMOD for analyse av jordbruk Nye data for samspillet handel/investering Analyse av trade policy spillovers og dominoeffekter Fokus på analyse og fakta, politikken kommer etterpå TTIP handelspolitisk bakgrunn USA Bekymringer om handel, med Trump som ytterpunkt TPP kontroversiell; handel med asiatiske land Hvis TPP blir ratifisert blir det lettere for TTIP Få frykter urettferdig konkurranse fra Europa Kina stålkonflikt og tendens til polarisering EU Mixed agreement, alle land må godkjenne avtalen Eksempel: CETA/Wallonia Parlamentet har vetorett Kompromisser om GMO ikke mulig Fortsatt flertall for TTIP Store land, vant til å bestemme selv Apetitten for overnasjonalitet er liten Mellomstatlig avtale sannsynlig Hvor dynamisk blir TTIP i det lange løp? 3

4 TTIP i global handelspolitikk WTO 164 medlemmer store reformer ikke så lett Likevel et viktig anker i handelssystemet En suksess, 36 nye medlemmer, mye som fungerer Skift mot bilaterale handelsavtaler TTIP frykten for å undergrave WTO ikke lenger noen hindring Men viktig å se mellomnivået: plurilaterale avtaler Tre i WTO fra før (offentlige innkjøp, IKT-varer, sivile luftfartøyer) På gang: TISA (tjenester), EGA (miljøvarer), fiskerisubsidier Mange avtaler på det regulatoriske område Eksempel: ICAO forhandlinger om global luftfartsavtale Nytt slagord: Pragmatisk multilateralisme TTIPene er ikke i et vakuum TTIP test på globalt reguleringssamarbeid Håpet om å lage gullstandarden alene er ofte urealistisk Hvordan blir TTIP? Vanskelig å si! Bruker info om TTIP + info om andre avtaler (TPP, CETA og andre) Toll: Vidtgående men ikke fullstendig liberalisering En del av tollinjene kan unntas, 3% på bordet Handel med tjenester: Godkjenning av kvalifikasjoner, usikkerhet om markedsadgang Harmonisering av reguleringer: I liten grad Samarbeid mellom to systemer MRCA mutual recognition of conformity assessment Vanskelige forhandlinger: Offentlige innkjøp, ISDS, GI (geografiske indikasjoner), deler av reguleringsområdet Institusjoner: Inter-statlige uten overnasjonalitet Liberale regimer i utgangspunktet 4

5 Mer om regulatorisk samarbeid Bygger på 20 års samarbeid over Atlanteren Myke snarere enn harde samarbeidsformer Lite harmonisering av reguleringer Avtaler om ekvivalens og gjensidig godkjenning Tidligere avtaler vil bli del av TTIP og utvidet Nye tiltak for ni prioriterte sektorer Institusjoner for framtidig samarbeid Mål om konvergens over tid, for nye reguleringer etc. Men foreløpig: Samarbeid mellom to systemer TTIP kan gi mer fart i samarbeidet Blir TTIP åpen for andre? USA vanlig med åpne avtaler (f.eks. TPP) EU tidligere lukkede avtaler Fra 2015: Trade for all åpne avtaler Juli 2016: EU foreslår paragraf Ja, hvis de oppfyller standardene Men detaljene uklare Vi analyserer praksis i andre avtaler Godta regelverk + bilaterale forhandlinger om markedsadgang (WTO, TPP) Bilaterale forhandlinger, nasjonal differensiering Generalisert til alle partnere, noen ganger bilaterale Betyr at Norge kan ha noen særordninger 5

6 Norges handlingsvalg, gitt at TTIP er realisert TTIP med Norge på utsiden Innmelding i TTIP TPPmodellen Innmelding i TTIP Open Skiesmodellen Nei Ja, på områder der TTIP er mer Nei vidtgående enn EØS Nei Ja, på alle områder i TTIP Ja Forhandlinger med EU Forhandlinger medd USA Virkning på EØSavtalen Samsvarsvurdering, noen nye EØS-regler Særlig fisk og landbruk Matsektorer og ny tilnærming til handelspolitikken EFTA avtale med USA Domino-effekt for landbruket Hvor dyp avtale Norge ikke med Dyp Dypere Mellomnivå Konstitusjonelle spørsmål Begrenset Begrenset Avgir mer myndighet til EU Begrenset Open Skies samordning med EU i handelspolitikken overfor tredjeland Luftfartsavtale mellom EU og USA Norge og Island sluttet seg til som del av EU-pilaren som om de var medlemsstater i EU EU skal ta de nødvendige steg for å sørge for at Island og Norge deltar fullt ut i alle møter om koordinering, konsultasjoner eller forberedelse av beslutninger Ser ut til å fungerer bra Norge inngår luftfartsavtaler parallelt med EU Det samme gjelder avtaler om gjensidig godkjenning som følge av EØS-avtalen Fordel: Deltakelse, EUs tyngde Dilemma: Overføring av myndighet til EU Kan bli en viktig komponent i den nye handelspolitikken 6

7 Økonomisk analyse av virkningene for Norge IFO modellanalyse for Norge i verdensøkonomien Den første i sitt slag for Norge IFO et ledende internasjonalt miljø på feltet NIBIO: Analyser av jordbruk og matindustri med JORDMODmodellen Tar hensyn til subsidier, samt omstillingsproblematikk Investeringer Analyse av samspillet mellom handel og investeringer (basert på Gaasland, Vårdal & Straume 2016) Virkningen av en investeringsavtale Norge-USA (Medin) Investeringsdrevet tjenestehandel (Menon) ISDS (Alvik, Bekkedal, Hillion) institusjonelle aspekter Viser til bakgrunnsnotat og seminarets del II, oppsummering her IFO - New quantitative trade theory Data for 140 land og 57 næringer for 2011 Sjekket viktige data for Norge Kryssløpsdata (for innsatsvarer etc.) koblet med handel, muliggjør analyse av verdikjeder Bruttohandel vs. handel i verdiskapning Eks. havbruk 2/3 av brutto verdi er innsatsvarer og tjenester Fire typer effekter Standard trade creation/diversion Vekst/etterspørselseffekter Verdikjedeeffekter Handelspolitiske ringvirkninger og dominoeffekter Generell likevektsmodell, alle sektorer og land samtidig Noen tjener, noen taper 7

8 IFO scenarier Top-down (=NQTT): Økonometrisk analyse av hvordan eksisterende handelsavtaler virker (dype og grunne) Brukes så til å anslå effekten av TTIP og relaterte avtaler Bottom-up: Konkrete anslag for reduksjon av handelshindringer i TTIP og andre avtaler brukes i modellen NUPI: Landbruk og industri (toll, NTB), offentlige innkjøp Menon: Tjenester Lite handelspolitiske ringvirkninger men noen dominoeffekter Konstruert utgangspunkt som tar hensyn til inngåtte handelsavtaler TPP, CETA og noen EFTA-avtaler IFO resultater makro TTIP uten Norge liten makroeffekt ( % av BNP) Dyp TTIP med Norge stor gevinst (0.37% av BNP) TTIP + avtale EFTA-USA mellom de to (0.23% av BNP) Bottom-up opp til 6772 NOK (opp til 1.09% av BNP) For Norge: 12 til 35 milliarder NOK i dyp TTIP Mer i notat IFO - økonomisk gevinst i NOK/innbygger (top down) TTIP & grunn EFTA-USA Dyp TTIP m/norge Dyp TTIP & domino u/norge Dyp TTIP u/norge Grunn TTIP u/norge

9 TTIP uten Norge flest negativt men olje i pluss. Betydelige tap for en del industrinæringer TTIP med Norge flertall positivt tjenester på topp 9

10 IFO oppsummering Makro: Ikke stort tap med TTIP uten Norge, men mye å hente for Norge på å bli med Sektorer: Betydelig variasjon, et flertall i pluss hvis Norge er med, et flertall i minus hvis vi er utenfor Industrien er mest utsatt utenfor, landbruket mest utsatt innenfor (samt noen industri- og tjenestenæringer) Sektor-resultater bør ikke tas for bokstavelig Mange resultater, må studeres nærmere Landbruket IFO ikke subsider NIBIO: Mer detaljert bilde av landbruket, pluss politikk Overlater detaljer til Klaus Mittenzwei Norsk landbruk: Høyt importvern under press Neppe avtaler med USA, Mercosur, Australia, New Zealand uten at vi gir noe på landbruk EU mer eksportorientert og kan presse Norge under EØS Art. 19 NIBIOs modell: partiell likevekt ikke generell Bare ett verdensmarked, ikke noe USA Analysen relevant for all handelsliberalisering Har liberalisering for ett land samme effekt som for alle? Tar ikke hensyn til ikke-tollmessige handelshindringer Kan bety noe for USA (GMO, hormoner etc.) 10

11 Scenarier og resultater A: Handlingsrommet Fortsatt toll for 1% eller 3% av toll-linjene 1%=melk og 3%=melk og kjøtt 3% på bordet i TTIP, mer liberalt i CETA Noe tollreduksjon for de sensitive produktene B: Politikkresponsen Uendret budsjett (subsidier som før), eller uendret produksjon (subsidiene går opp) Resultater: Med uendret budsjett og 1% sensitive produkter blir det en reduksjon på ca 30% i produksjonen. Med uendret budsjett og 3% sensitive produkter blir det en reduksjon på mellom 10 og 30% i produksjonen, avhengig av omfanget av tollkutt for sensitive produkter. Med uendret produksjon vil subsidiene øke med rundt 80% i tilfellet med 1% sensitive produkter, og med rundt 10-40% i scenarier med 3% av tollinjene unntatt. Oppsummering, landbruk Hypotetisk, vi vet ikke utfallet Modell og ikke virkelighet Men viktig innspill Virkningen av handelsliberalisering avhenger av: Handlingsrommet (som avhenger av forhandlinger) Politikk-responsen (som avhenger av politikerne) IFO betydelig gevinst for Norge selv om landbruket taper Bør vi kompensere de som taper? Ivaretar landbruket andre mål og hva vil vi betale? 11

12 Fisk i motsatt situasjon TTIP uten Norge negativ effekt men ikke dramatisk på grunn av moderat toll USA nye lover fra 2017 for sjømatsektoren Tidligere: 20 år med antidumpingtoll Toll fortsatt viktig Inntreden i TTIP vil gi forhandling om toll for sjømat Bedre enn reforhandling av EØS? Brexit viktig for sjømat Toll uten frihandel Toll med frihandel Innsparing EU Andre FTAer Andre Sum Kilde: Egne beregninger og tall for toll i EU fra Norsk sjømatråd. Investeringer USA og EU viktigere for investeringer enn for handel Salg fra filialer mye viktigere enn handel over grensene Nye tall i rapporten Over halvparten av tjenestehandelen er fra filialer ute Analyse i Menons bakgrunnsnotat Investeringsavtale USA-Norge vil øke investeringene Beregninger med samme metode som CEPR (2013) 9-15% økning for norske investeringer i USA 12

13 Er handelen drevet av utenlandseide bedrifter? Basert på arbeid i et annet NUPI-ledet prosjekt Gaasland, Straume & Vårdal (2016) Benyttet med samtykke fra forfatterne Basert på bedriftsfordelte data for handel, med opplysninger om utenlandsk eierskap Resultater (for samlet): 37% av norsk eksport (i verdi) og 46% av norsk import skjer i regi av utenlandskeide bedrifter De utenlandske handelsaktørene er i gjennomsnitt mye større enn de norske 47% av eksporten til USA, og 13% av importen, var i regi av USAeide bedrifter Relevant for spørsmål om SMB (små- og mellomstore bedrifter i handelen), som er et TTIP-tema ISDS (Investor-State Dispute Settlement) Kort framstilling, mer fra juristene senere Bakgrunn: Rundt 3000 BITs (bilaterale investeringsavtaler), mange has ISDS ISDS = utenlandskeide bedrifter kan saksøke statene dersom de blir urettmessig behandlet EU er største bruker (56%), USA nr. 2 (18%) 1/3 mot Øst-og Sentral-Europa, 1/3 mot Amerika EU-land i øst vil gjerne ha nye avtaler Tradisjonelt fra industriland mot u-land og emerging ec. Sakene opp for ikke-permanente voldgiftsdomstoler Finnes også i nasjonal rett Hvorfor trengs ISDS mellom rike land med gode rettssystemer? Eksempel Vattenfall i Tyskland, tyske investorer har ikke samme adgang 13

14 ISDS forts. Noen av prinsippene, eksempel: Erstatning ved ekspropriasjon Rettferdig og rimelig behandling En viss legitimitetskrise for ISDS Men investorene har en legitim rett til beskyttelse EUs forslag i TTIP Fast domstol istedenfor tribunaler oppnevnt i hver sak Mer konsistent lovtolkning, men også mer makt Tekst som avgrenser tolkningen Hvor mye betyr formuleringene om right to regulate etc.? Ankemulighet Uklart om USA vil godta dette, og hva som blir resultatet i TTIP CETA: ISDS-klausul i tråd med EUs forslag TPP: Unntak for Australia-New Zealand Problemstillinger om suverenitet, i den juridiske analysen Oppsummering: Lærdommer og budskap (hvis det blir TTIP) TTIP er viktig men det plurilaterale nivået kan også bli viktig Det er økonomisk en god del å tjene på TTIP-deltakelse for Norge Industrinæringene har mest å tape på utenforskap Tjenestenæringene har mest å tjene på innenforskap Landbruket kan tape på norsk inntreden i TTIP, men det vil finnes et handlingsrom og det er ikke kroken på døra Handlingsrommet avhenger av forhandlinger. Hvis Norge kommer bra ut fra disse kan det meste av landbruket opprettholdes med nåværende støtte 14

15 Lærdommer forts. Analysen av landbruk er også relevant for andre handelsavtaler For fiskerinæringen kan TTIP gi en mulighet for frihandel med fisk i EU Flere norske næringer burde bli interessert i handelspolitikk TTIP peker i retning av at i globalt reguleringssamarbeid kan det bli nødvendig for Norge å delta som del av en europeisk pilar, og dermed avstå suverenitet til EU på det handelspolitiske området. Dette er allerede praksis på noen områder. TTIP er dermed også et bidrag til Europadebatten Lærdommer forts. TTIP vil i liten grad bety harmonisering av reguleringer mellom EU og USA. Det er ikke grunn til å frykten for et kappløp mot bunnen for mat- og helsereguleringer. Men det er mye vi ikke vet om TTIP, så alle våre konklusjoner er basert på det vi i dag vet (og hadde tid til å finne ut) Takk for oppmerksomheten! 15