Høring - Ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer (investeringsavtaler)

Transkript

1 Nærings- og fiskeridepartementet Vår Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse saksbehandler Liz Helgesen DOK/2015/00666 Høring - Ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer (investeringsavtaler) Viser til departementets brev datert og høringsmøte 3. juni d.å. Innledning I høringsbrevet vises det til at modellavtalene skal fremme investors interesser gjennom å gi økt trygghet og forutsigbarhet. Samtidig skal avtalene bidra til økonomisk vekst i utviklingsland. Unio er enig i at internasjonal handel og investeringer kan fremme velferdsutvikling. Debatten om investeringsavtaler og tvistemekanismer har imidlertid reist tvil om avtalen også kan ha skadelige og dels irreversible konsekvenser for Norge og andre stater. Dette må utredes grundigere før prosessen eventuelt videreføres. Unio kan følgelig ikke støtte forslaget til modell for investeringsavtaler før en slik konsekvensutredning foreligger. Til grunn for Unios syn legger vi blant annet nasjonal suverenitet og utfordringer knyttet til ubalansen mellom investor- og staters interesser. Videre etterlyser Unio mer kunnskap og analyser av avtalenes effekter på/i land det investeres. Det er behov for en åpen debatt omkring politiske konsekvenser og at forslaget ses i sammenheng med framtidige større internasjonale avtaler på feltet. Unio mener at handels- og investeringsavtaler må stille tydeligere krav til arbeidstakerrettigheter. I tillegg bør bekjempelse av korrupsjon og skatteunndragelse tas inn i avtalene. Unio etterlyser dokumentasjon på hvordan investeringsavtaler bidrar til økonomisk utvikling i utviklingsland, samt dokumentasjon på at utviklingsland faktisk etterspør BITs. Unio, Stortingsgata 2, 0158 Oslo sentralbord: e-post: post@unio.no organisasjonsnummer:

2 2 2

3 3 Suverenitet og utfordringer knyttet til ubalansen mellom investorsog staters interesser I høringen vektlegges det at utformingen av investeringsavtalene skal ivareta næringslivets behov på en god måte, uten at vertslandets legitime rett til å regulere på eget territorium begrenses. Unio mener at dette er et godt utgangspunkt. Det er like fullt tvil rundt konstitusjonelle sider av avtalen. I følge professor Eivind Smith har hensynet til Grunnloven vært en viktig grunn til at slike avtaler ikke har blitt inngått tidligere. Han sier videre at «det er påfallende og helt uakseptabelt at forholdet til grunnloven denne gang ikke nevnes i høringsbrevet i det hele tatt» (Klassekampen, 11. august 2015). Unio mener at konstitusjonelle spørsmål må være tydelig avklart før regjeringen eventuelt går videre med prosessen. I tillegg til mulige uavklarte konstitusjonelle spørsmål, er Unio skeptisk til ISDS i seg selv. Det finnes for mange eksempler på at store private aktører benytter ISDS som forsikringsmekanisme mot tapt profitt og feilslåtte investeringer, med dertil store omkostninger for stater. Unio er også kritisk til tvisteløsningens udemokratiske natur: lukkede prosesser, manglende ankemulighet og dommere rekruttert fra små miljøer. Dette kommer i konflikt med demokratiske verdier. Den europeiske fagbevegelsen (ETUC) har utdypet dette i høringssvar i forbindelse med ISDS og TTIP (vedlegg). Høringssvaret er vedtatt i ETUCs styre, der Unio har en plass. I forbindelse med BIT-høringen i 2008 ble det foreslått å implementere bruken av overnasjonale og uavhengige investor-stat-tvisteløsninger i avtalene. Forslaget innebar at internasjonal tvisteløsning først skulle tas i bruk etter uttømming av nasjonale rettsmidler. Nasjonalt rettsvesen var med andre ord tiltenkt en rolle i behandlingen. Unio betrakter dette som vesentlig for å sikre partenes rettssikkerhet, likebehandling og ikke minst statens ansvar for å etterfølge egen lovgivning. Unio mener at en eventuell modellavtale må ha et krav om uttømming av nasjonale rettsmidler. Fravær av et slikt krav innebærer i sin konsekvens overføring av nasjonal suverenitet. BIT, relevante Stortingsmeldinger og behovet for en konsekvensutredning Regjeringen har nylig presentert to Stortingsmeldinger som omhandler internasjonal handel: Stortingsmelding om næringsutvikling i utviklingsland Meld. St. 35 ( ) og Meld. St. 29 ( ) Globalisering og handel. I meldingene refereres det til regjeringens BIT-høring, uten at det gis utdypende analyser av erfaringer med- eller konsekvenser av slike avtaler. Unio mener dette er en mangel ved disse meldingene. Når den aktuelle BIT-høringen heller ikke vektlegger dette understøtter det opplevelsen av et kunnskapsvakuum på feltet. Unio mener at temaet fortjener en grundigere analytise, for eksempel gjennom en Stortingsmelding med en konsekvensutredning. 3

4 4 Flere omfattende forhandlingsprosesser som kan være førende for nasjonale prosesser Det er mange parallelle prosesser knyttet til frihandel og investorers rettigheter globalt. Vi har TTIP-forhandlingene mellom USA og EU, TPP-forhandlingene mellom 13 Stillehavsland og TISA-forhandlingene der 50 land, deriblant Norge, ønsker friere handel med tjenester. Det dreier seg om prosesser som omfatter og vil påvirke store delen av verdenshandelen i årene framover. Det er viktig at norske myndigheter ser dette i sammenheng, og ikke binder seg opp til løsninger før det «store bildet» har lagt seg. Ut fra et slikt perspektiv mener Unio at BIT-prosessen bør settes på vent. Hensyn til arbeidstakerrettigheter må framheves bedre i avtaletekst Det er en forutsetning at bilaterale investeringsavtaler følges av regler som ivaretar arbeidstakerrettigheter. Unio mener at omtalen av arbeidstakerrettigheter i fortalen ikke er tilstrekkelig. Unio mener at en eventuell modellavtale må ha en klar referanse i avtaleteksten til at partene etterlever ILOs kjernekonvensjoner. Dette i tillegg til at ILO nevnes i fortalen. Det bør også være andre referanser til oppfølging av andre relevante ILOs konvensjoner og decent work agenda. Unio mener også at modellavtalen bør knyttes opp mot andre internasjonale forpliktelser av relevans for arbeidstakerrettigheter, feks OECD Guidelines for Multinational Enterprises og UN Global Compact for social responsibility, samt regjeringens handlingsplan med å oppfølging av The UN Guiding Principles on Business and Human Rights. Legitime hensyn som helse, miljø og sikkerhet I høringsdokumentene framheves det at avtalene skal «beskytte investorer mot illegitime reguleringer, ikke mot legitime reguleringer, og ikke mot kommersiell risiko». Videre: «Utkastet til modellavtale inneholder derfor bestemmelser som vektlegger statens rett til å regulere ut fra legitime hensyn som helse, miljø og sikkerhet». Unio mener at dette er svært viktige premisser. Problemstillingen er eksempelvis aktualisert i medieoppslag knyttet til merking av tobakksvarer. Spørsmålet om legitimiteten i norske myndigheters initiativ til tobakksmerking ble også tatt opp av sveitsisk arbeidsgiverside (på vegne av internasjonal tobakksindustri) da EFTAs konsultative komite møtte EFTA-ministerne i juni i år. For Unio er det svært viktig at presiseringen knyttet til regulering ut fra hensyn til helse, miljø og sikkerhet framheves og er entydig i alle handels og investeringsavtaler. 4

5 5 Korrupsjonsbekjempelse og tiltak mot skatteunndragelse inn i avtaletekst Korrupsjon og skatteundragelse er et stort internasjonalt problem som bare kan løses gjennom omfattende internasjonalt samarbeid. I forbindelse med internasjonale handels- og investeringsavtaler bør partene benytte muligheten til å sette tema på dagsordenen. Unio mener følgelig at korrupsjonsbekjempelse og tiltak mot skatteundragelse bør inn i en eventuell BIT-modellavtale. Utviklingslands interesse for og nytte av BIT Hensyn til økonomisk utvikling i utviklingsland er et sentralt punkt i høringen. Utlandske investeringer kan være avgjørende for økonomisk vekst og jobbskaping i utviklingsland. Dette forutsetter imidlertid at landet beholder rett til å agere som en aktiv stat med en aktiv næringspolitikk som gir mulighet til å stille krav til investor. Investeringsregler er kontroversielt og har blant annet blitt avvist av utviklingsland i WTO. Unio mener følgelig det er behov for ytterligere diskusjon rundt BITs som utviklingspolitisk tiltak. Andre forhold: Som i andre investeringsavtaler er det bare en investor som kan reise en tvistesak. Vertslandet har aldri rett til å gå til sak mot investoren. Det er ingen ankemuligheter i det internasjonale voldgiftssystemet 1. I investeringsavtaler betyr «ekspropriasjon» noe langt mer enn å ta over en privat eiendom. Ordlyden i investeringsavtalene er ofte vag og generell og dette gir et økt behov for tolkningsavklaring gjennom andre rettskilder enn ordlyden alene. Det er ofte omtvistet hvorvidt det foreligger en beskyttet investering eller ikke. Dette skyldes ikke minst at «investering» i utgangspunktet er et relativt vagt begrep. Investeringsavtaler bygger ikke på omfattende forarbeider, slik norsk lovgivning gjør. Dette har ført til at rettskildematerialet suppleres med blant annet voldgiftspraksis. Selv om voldgiftstribunalet kun skal kunne idømme erstatningsansvar, vil maktoverføringen i en slik endring utvilsomt overføre myndighet fra nasjonale rettsstater til private næringsinteresser og deres innleide jurister 1 EU har etter høringsrunden om ISDS i TTIP blant annet kommet med forslag om opprettelse av internasjonal ankemulighet. Unio mener dette er et interessant og godt forslag som burde vurderes i en eventuell framtidig modell. 5

6 6 Oppsummering Unio er kritisk til forslaget og går imot innføring av BIT nå. Det mangler tilstrekkelig dokumentasjon på effekter, det er en for mange løse tråder blant annet med tanke på konstitusjonelle spørsmål. I tillegg er det mange globale handelspolitiske prosesser på gang og flere gode løsninger kan komme på bordet. Unio mener følgelig det er uklokt å binde seg til en modell på dette tidspunktet. Vennlig hilsen Unio Ingjerd Hovdenakk sekretariatssjef Vedlegg European Trade Union Confederations 2 (ETUC) innspill til ISDS i forbindelse med EU-kommisjonens TTIP-høring høsten Den europeiske fagbevegelsen der Unio, sammen med LO og YS er medlemmer. 6