Høringsinnspill fra Unio om ny klimalov
|
|
- Johanna Torgersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klima-og miljødepartementet Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse André Oktay Dahl «${document.docno}» 13/855 Høringsinnspill fra Unio om ny klimalov Paris-avtalen under FNs klimakonvensjon har et overordnedet mål om å holde den globale temperaturstigningen godt under 2 C, og helst under 1,5 C. Dette etablerer det grunnleggende premisset for klimapolitikken fremover. Med dagens utslippsnivå vil vi innen kun 20 år ha nådd dit og utviklingen vil trolig være irreversibel. Å oppfylle Paris-avtalens overordnede mål forutsetter omstilling og det haster. Klimarettferdighet innebærer at vi i den rike delen av verden må endre vårt forbruksmønster og levesett, og samtidig gi mennesker i utviklingsland mulighet til å få et bedre liv. Norge må bruke sin gode økonomi til å bidra til klimatiltak i utlandet, men samtidig må det også tas tak nasjonalt. Vi står stadig i fare for å eksportere våre egne utfordringer, noe som også bidrar til at vi risikerer å ikke ta problemene alvorlig nok som enkeltmennesker og nasjon. Et grønt skifte gir mennesker i utviklingsland mulighet til å få et bedre liv, samtidig som det skapes nye og positive muligheter også for oss i Norge. Organisasjonen Carbon Disclosure Project (CDP) har analysert klimastrategien til verdens største olje- og gasselskaper. CDP har 827 av verdens største institusjonelle investorer i ryggen investorer som samlet forvalter mer milliarder dollar. CDP viser i sin undersøkelse til at olje- og gassindustrien og bruken av produktene utgjør rundt halvparten av de globale CO2-utslippene. De fem beste selskapene i rangeringen er alle europeiske, med Statoil på topp. Årsaken er større investeringer i gassprosjekter, større investeringer i fornybare ressurser og en strategi mer tilpasset fornybarsamfunnet. Det er imidlertid verdt å merke seg at CDP advarer mot at industrien har en lang vei å gå. Dagens forretningsmodeller er i for stor grad avhengig av å finne nye reserver. Spørsmålet er hvor lenge vi har råd til å vente med å gjøre gjennomgripende tiltak. Unio er i utgangspunktet positiv til at det fremlegges en egen klimalov da styringen på klimaområdet er fragmentert og spredt. En fungerende klimalov vil kunne sørge for en samling og overbygning av uoversiktlige rettslige og økonomiske virkemidler. Behovet for en forsterket, langsiktig og tverrsektoriell innsats for å nå våre klimamål er åpenbart. Dagens sektorovergripende virkemidler er ikke tilstrekkelige for å nå målet om å redusere utslippene i Norge innen 2020 eller Unio, Stortingsgata 2, 0158 Oslo sentralbord: e-post: post@unio.no organisasjonsnummer:
2 fremover. En effektiv klimalov vil kunne ha potensiale for å bidra til en mer helhetlig og sektorovergripende klimapolitikk. Unio registrerer med tilfredshet at forliket om statsbudsjettet for 2017 innebærer at regjeringen er forpliktet til å fremlegge en mer offensive klimalov enn forslaget som ligger til grunn i høringsutkastet. Kort oppsummert kan Unios forventninger til klimalov oppsummeres slik: Loven må tydelig bidra til at Norge tar nødvendig klimaansvar Loven må konkretisere hva som ligger i begrepet lavutslippssamfunn Loven bør sikre langtidsplanlegging og tydelig politisk ansvarsplassering Loven må sikre en tydelig prosess for fastsettelse nye utslippsmål hvert 5 år Loven må bygge på Paris-avtalens prinsipper om høyest mulige ambisjon og gradvis økt innsats. Loven må bidra til jevnlige karbonbudsjetter Lovens styringsmekanisme må sikre etablering av utvetydige nasjonale sektormål Loven bør sikre opprettelsen av et uavhengig klimaråd Loven må gjennom formålsparagrafen tydeliggjøre at sosial dialog og 3-partssamarbeidet danner utgangspunkt for all politikkutforming på klimafeltet. Behov for nasjonale kutt Mens for eksempel EU har kuttet utslippene med 24 prosent siden 1990, har de norske utslippene økt med rundt fire prosent. Til nå har Norge brukt betydelige midler på å kjøpe kvoter i andre land, mens de norske utslippene har ligget nokså stabilt. Blir EUs forslag en realitet, skal Norge kutte 40 prosent av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor, som omfatter transport, landbruk, bygg og avfallshåndtering, innen Unio er derfor opptatt av at forslaget som regjeringen skal fremme på basis av budsjettforliket i Stortinget, tydelig plasserer ansvar hos dem har mulighet til å gjennomføre konkrete tiltak. Unio stiller seg ikke negative til kvotekjøp, men dette må kombineres med kutt her hjemme. Regjeringen bør parallelt med å vektlegge kvotekjøp, også erkjenne at klimatiltak innebærer å investere i produksjon og infrastruktur. Målet er klart; Å oppnå en balanse mellom menneskelige utslipp og opptak. Unio ber derfor Regjeringen om å definere tydeligere hva som menes med et «lavutslippssamfunn, etter mønster fra andre nordiske land. I budsjettavtalen er det enighet om å presisere 2050-målet med en henvisning til EU-målet fra 2007, om % reduksjon fra 1990-nivå, der man tar hensyn til 2
3 effekten av norsk deltakelse i det europeiske kvotesystemet (EU ETS). Dette er ikke nødvendigvis et godt grunnlag for en definisjon av et lavutslippssamfunn da det jo ikke gir direkte føringer på at utslippene på norsk territorium skal reduseres. I tillegg er målet nesten 10 år gammelt og var basert på hva som var beste tilgjengelige kunnskap den gang. Unio ber derfor regjeringen om en tallfesting av 2050-målet som er mer i tråd med Paris-avtalen. Det vises videre til at forslagets 2 og 3 ikke nødvendigvis innebærer at Norge tar sin del for å oppfylle Paris-avtalens dynamiske tilnærming der mål jevnlig fastsettes basert på oppdatert kunnskap om det globale klimaarbeidet i lys av vitenskapelig kunnskap og vurderinger av rettferdig fordeling av klimainnsatsen. Behov for kunnskap, forskning og partssamarbeid Det er viktig for Unio at en innføring av en klimalov sørger for at kunnskaps- og forskningsmessige behov ivaretas. Rapportering og formidling av informasjon i Norge om klimagassutslipp og effekter av tiltak må være forskningsbasert og Norge må være i forskningsfronten når det gjelder klimaforskning på alle områder. En videreutvikling av forskning på utslipp og grønn teknologi, nasjonalt og internasjonalt, må ha høy prioritet. Rammebetingelser for både anvendt forskning og grunnforskning knyttet til feltet må styrkes. Det samme må gjelde for utdanningene som er rettet inn på å utvikle samfunnet i en mer klimavennlig retning. Unio mener at kunnskap er en forutsetning for å kunne løse klimautfordringen. Utdanning for bærekraftig utvikling må derfor ha en sentral plass i hele utdanningsløpet. Kunnskap om årsaker til og omfanget av klimautfordringene må være lett tilgjengelig. Det er samtidig viktig å understreke at man ikke heller kan kjøpe seg fri via forskning. Det er en ikke ukjent strategi å si at selv om man ikke klarer å kutte i år, så gjør man mye som på sikt vil ha god effekt. Som å satse på teknologiutvikling. Det må være et både og. Og for å få til det kreves partssamarbeid slik at overgangen til et lavutslippssamfunn skjer på en rettferdig måte. Behov for tallfesting av mål om lavutslippssamfunn Stortinget bør istedenfor å forsøke å lovfeste hva som er «fornuftig», tallfeste målet for lavutslippssamfunnet i Med dette kan man skissere banen norske klimautslipp må følge om vi skal komme i mål innen midten av århundret. Det bør utarbeides en egen langtidsplan for utslippskutt og utarbeides 4-5 årlige utslippstak innenfor rammen av denne. Disse må da settes slik at vi holder oss på banen mot de langsiktige målene vi har å styre etter. Unio viser i denne sammenheng til Storbritannia hvor man har utarbeidet et liknende system og hvor det kan sies at man sikret en mer langsiktig klimapolitikk. Dette året diskuterer britene utslippstaket for perioden , noe som igjen gir næringslivet nødvendig forutsigbarhet og som bidrar til investeringer i klimavennlige løsninger som driver fram omstilling av den britiske økonomien. 3
4 Det bør utformes et klart lovkrav om fastsettelse av sektormål eller sektorvise karbonbudsjetter. Dette vil gi tydelighet og retning og øke muligheten til politisk debatt og styring. Unio deler ikke argumentasjonen om at det å etablere karbonbudsjetter på nasjonalt nivå vil være unødvendig ettersom Norge gjennom EUs innsatsfordeling uansett vil forpliktes til å følge et overordnet karbonbudsjett for ikke-kvotepliktige sektorer. Behov for klarere politiske ansvarsforhold og tallgrunnlag Det er bra at lovforslaget legger opp til en årlig rapportering til Stortinget om status i klimaarbeidet, som et ledd i å sikre et godt faglig grunnlag for offentlig debatt om klimapolitikken. Årets diskusjoner i forbindelse med statsbudsjettet viser imidlertid at det er behov for å utarbeide faste rammeverk og prosesser å beregne effekter av enkelttiltak og tiltak som kommer opp i forbindelse med Stortingets behandling av budsjettet. Stortinget involveres gjennom faste årlige klimadebatter i Stortinget, og det må følges opp med egen rapportering på klimautslipp i statsbudsjettet. Dette muliggjør kontinuerlig avsjekk av om politikkgjennomføringen sikrer at politisk vedtatt mål nås, med mulighet for å skjerpe tiltakene om nødvendig. Å skape tydeligere politiske ansvarsforhold er nødvendig av hensyn til klimaet. Miljødirektoratet og Riksrevisjonen må i dette systemet sikre nødvendig faggrunnlag og kontrollmuligheter for Stortinget. Det bør i tillegg etableres et eget klimaråd som forutsettes å inneha en overordnet vaktbikkjefunksjon for å påse at regjeringen oppfyller sine forpliktelser når det gjelder å utvikle økonomien i en mer klimavennlig retning. Rådet må være sammensatt slik at det er representativt for ulike kunnskapsretningene som er tilknyttet feltet. Fra Unios side vil det være viktig å understreke behovet for at rådet også er kompetent til å diskutere klimaeffektenes virkning på arbeidslivet. Det er arbeidslivet som i stor grad skal iverksette, og tilpasse seg, myndighetenes nasjonale klima-og miljøpolitikk. Et mer forpliktende rammeverk enn det regjeringen foreslo i sitt opprinnelige forslag i høringsnotatet vil holde klimapolitikken på dagsorden hvert eneste år, tvinge fram viktige politiske avklaringer og bidra til at Norge endelig kan begynne å nå sine klimamål. Vennlig hilsen Unio Ingjerd Hovdenakk sekretariatssjef André Oktay Dahl Seniorrådgiver 4
5 5
Det kongelige Klima og miljødepartement Postboka 8013 Dep 0030 OSLO. Att. ref.: 13/855. Høringsinnspill til forslag om ny klimalov
FYLKESADMINISTRASJONEN Det kongelige Klima og miljødepartement Postboka 8013 Dep 0030 OSLO Att. ref.: 13/855 Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Gerd Jacobsen 08.12.2016 2016/21013-1/172349/2016
DetaljerForslag til klimalov høring
Fra CICERO Senter for klimaforskning Til Klima- og miljødepartementet 07.12.2016 Deres ref.: 13/855 Forslag til klimalov høring Paris-avtalen under FNs klimakonvensjon utgjør en ny ramme for det internasjonale
DetaljerForslag til klimalov høring
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 12445 Bård Lahn/IMS Høring Deres ref.: 13/855 Dato: 08.12.2016 Forslag til klimalov høring Paris-avtalen under FNs klimakonvensjon utgjør
DetaljerZEROs høringssvar til klima- og miljødepartementets forslag til klimalov
postmottak@kld.dep.no Oslo 9. desember 2016 ZEROs høringssvar til klima- og miljødepartementets forslag til klimalov ZERO takker for muligheten til å gi innspill til Klima- og miljødepartementets høringsnotat
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 05.12.2016 204/16 Høringsinnspill til Lov om klimamål Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har behandlet saken i
DetaljerHøringssvar forslag til lov om klimamål (klimaloven)
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 Oslo Vår ref: RB Oslo 11. november 2016 Høringssvar forslag til lov om klimamål (klimaloven) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening er landets største
DetaljerSendt: 5. desember :20 Postmottak KLD Nytt høringssvar til 13/855 - Forslag til klimalov - høring
Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 5. desember 2016 10:20 Til: Postmottak KLD Emne: Nytt høringssvar til 13/855 - Forslag til klimalov - høring Vedlegg: Særutskrift Klimaloven - høringsuttalelse.pdf Referanse:
DetaljerKlimalov. Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen. Klima- og miljødepartementet
Klima- og miljødepartementet Klimalov Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen Hva skal vi med en klimalov? Omstilling til lavutslippssamfunn er en stor og vanskelig jobb og helt nødvendig! Skape
DetaljerGlemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger
Fra: Per Hjalmar Svae [mailto:persvae@online.no] Sendt: 8. desember 2016 14.48 Til: Postmottak KLD Kopi: post@wwf.no Emne: SV: Klimalov - Høringssvar Glemte å oppgi formelt hvem
DetaljerHøringssvar perspektiver på en klimalov
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 Oslo Vår ref: RB Oslo 15. desember 2014 Høringssvar perspektiver på en klimalov Vi viser til KLDs invitasjon til innspill knyttet til perspektiver på
DetaljerUndersøkelsens omfang
1 Innhold Om forvaltningsrevisjon Problemstillinger og revisjonskriterier - utgangspunktet for undersøkelsen Riksrevisjonens vurderinger av måloppnåelse i klimapolitikken 2 Forvaltningsrevisjon Systematiske
DetaljerPlanprogram for klimaplan for Fredrikstad
Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for klimaplan for Fredrikstad Høringsversjon Bakgrunn Fredrikstad kommune rullerer sin klimaplan for tredje gang. Gjeldende klimaplan fra 2012 hadde i hovedsak
DetaljerStortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007
Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle
DetaljerUnios klimapolitikk vedtatt 7. desember
Unios klimapolitikk vedtatt 7. desember 2015 1 Unio er Norges nest største hovedorganisasjon med over 330 000 medlemmer. Unios medlemsforbund: Utdanningsforbundet Norsk Sykepleierforbund Forskerforbundet
DetaljerKlimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse
Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert
DetaljerEtter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO
Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner
DetaljerEU og klima
EU og klima 2030 2050 Miljøråd Stine Svarva Samarbeider tett med EU i klimapolitikken Green Growth Group Uformelle miljøministermøter Ekspertgrupper Bilateralt; KOM, EP og medlemsland EØS-midlene Nøkkelrolle:Kommunalt
Detaljer5
DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Klima - og miljødepartementet Dato: 07.12.2016 Vår ref: 16/4506 - PIV (16/39940) Deres ref: Høringssvar fra Kirkerådet om norsk klimalov
DetaljerGAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?
GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE? 3 spørsmål HVA ER STATUS FOR EUs ENERGIOMSTILLING OG KLIMAPOLITIKK? VIL EU STRAMME INN KLIMAPOLITIKKEN YTTERLIGERE
DetaljerHøringssvar: forslag til klimalov
Concerned Scientists Norway v/styreleder Beate Sjåfjell Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet Postboks 6706 St Olavs plass 5 0030 Oslo Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo
DetaljerHVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017
HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017 HVA MÅ VI FORHOLDE OSS TIL? DET GRØNNE SKIFTET (ÅRETS ORD I 2015) «De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling
DetaljerNorge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015
Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede
DetaljerVirkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.
Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. september 2017 Signaler fra norske myndigheter GRØNN SKATTE- KOMMISJON Anbefaler
DetaljerJuridiske sider ved forslaget om klimalov
Juridiske sider ved forslaget om klimalov Universitetsstipendiat Jon Christian Fløysvik Nordrum Høringsmøte, Miljøverndepartementet 12. januar Hvilken «merverdi» gir lov? (Sammenlignet med «politisk forlik»
DetaljerNæringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri
Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10
DetaljerARBEIDSPAKKE 4 Samspill mellom politikk og responser på politikk
PLATON ARBEIDSPAKKE 4 Samspill mellom politikk og responser på politikk Ledet av SSB (v/taran Fæhn) Sammen med CICERO og FNI, Brukerpartnere A. SEKTOROVERGRIPENDE ANALYSER Samspill på tvers av sektorer/aktører
DetaljerSkog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.
Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er
DetaljerNy klimaavtale Norge - EU
Ny klimaavtale Norge - EU Hvorfor ønsker norske myndigheter en slik avtale og hva kan bli konsekvensene? Elin Lerum Boasson, førsteamanuensis Institutt for Statsvitenskap og seniorforsker på CICERO Brukerkonferanse,
DetaljerBærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver
Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen Karine Hertzberg Seniorrådgiver Kan vi få ubehagelige overraskelser? 2 Miljøverndepartementet Hva kan konsekvensene bli? 3 Miljøverndepartementet
DetaljerVarsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker
Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker 2019-2030 Forslag til planprogram I samsvar med plan- og bygningsloven (pbl.) 11-12 varsles oppstart av
DetaljerInnhold 1. Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og føringer
Innhold 1. Formål med planarbeidet... 2 2. Status og utfordringer... 2 2.1 Internasjonale klimautfordringer og føringer... 2 2.2 Nasjonale mål og føringer... 3 2.3 Status og mål for klimaarbeidet i Halden
DetaljerWWF høringssvar til Lov om klimamål (klimaloven)
WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 Oslo Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge 09.12.2016
DetaljerHøringssvar NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Dato: 12.03.2019 Vår ref.: 18-1827/AS Deres ref.: 18/4677 Høringssvar NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi Vi viser til høringsbrev datert 12.12.2018
DetaljerKlimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.)
Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.) Noen hovedpunkter Beskrivelsen av klimaproblemet er stort sett korrekt. Målsettingen er også forholdsvis
DetaljerInnhold Forslag til planprogram Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og
Innhold Forslag til planprogram... 2 1. Formål med planarbeidet... 2 2. Status og utfordringer... 2 2.1 Internasjonale klimautfordringer og føringer... 2 2.2 Nasjonale mål og føringer... 3 2.3 Status og
DetaljerKlima- og miljødepartement Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Oslo,
Klima- og miljødepartement Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Oslo, 29.01.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/9764 Saksbehandlere: Carina Jacobsen Heimdal Johannes Opsahl Are Lindegaard
DetaljerHvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar
Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels
DetaljerNorske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå
Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Prøveforelesning for graden dr.polit 21. Juni 2006 Gard Lindseth Tema To ulike diskurser i norsk klimapolitikk:
DetaljerIndustriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?
Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
DetaljerDEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd
DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Dato: 25.01.2015 Vår ref: 15/534 - HJS (15/3498) Deres ref: Kirkerådets innspill til «Perspektiver på en klimalov» Kirkerådet takker for
DetaljerInnspill til regjeringsplattform Fra Europeisk Ungdom og Europabevegelsen
Innspill til regjeringsplattform 2017-2021 Fra Europeisk Ungdom og Europabevegelsen Europabevegelsen og Europeisk Ungdom har er rekke forventninger til regjeringen og overleverer herved våre felles innspill
DetaljerInnst. 230 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:49 S (2014 2015)
Innst. 230 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:49 S (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus
DetaljerKlimamarin Er det mulig å redusere CO2-utslippene fra fiskeflåten med 40%? Jan Ivar Maråk, Fiskebåt
Klimamarin 2017 Er det mulig å redusere CO2-utslippene fra fiskeflåten med 40%? Jan Ivar Maråk, Fiskebåt Norge har en utfordrende CO2-oppgave Norge og EU enige om at klimagassutslippene skal reduseres
DetaljerHar du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe
Hedmark fylkeskommune Postboks 4404, Bedriftssenteret 2325 HAMAR Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Høringsinnspill til NOU 2015:15 Sett pris på miljøet Vedlagt følger brev fra Hedmark fylkeskommune.
DetaljerWWF takker for muligheten til å kommentere på regjeringens forslag til klimalov i denne høringsrunden.
WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 Oslo Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge 02.12.2016
DetaljerRevisjon av regional klimaplan
Revisjon av regional klimaplan Charlotte Lassen 30. April 2019 Foto: Susanne Forsland Revisjon av regional plan Fylkestinget har, som del av regional planstrategi, vedtatt at gjeldende plan Regional plan
DetaljerNæringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling
Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling
DetaljerKommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade
Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken
DetaljerForslag til klimalov - høring
Høringsinstanser ihht. liste Deres ref Vår ref Dato 13/855 27.09.2016 Forslag til klimalov - høring Vedlagt følger et notat med forslag til "Lov om klimamål (klimaloven)". Forslaget er en oppfølging av
DetaljerFrisch-senteret 15 år
Frisch-senteret 15 år Senteret som premissleverandør for forvaltning og politikk Tom Rådahl 22. januar 2013 1 Klima- og Klima- og miljødepartementet Politikk dekker et bredt spekter Konsentrerer meg om
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerKvotehandelssystemet
Kvotehandelssystemet 2008-2012 1 Klimautfordringen 2 1 Norges Kyoto-forpliktelse Utslippene i 2008-2012 kan ikke være mer enn en prosent høyere enn i 1990 tegning inn her? 3 Regjeringens klimapolitikk
DetaljerSØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
DetaljerForskning på fossil og fornybar energi
Forskning på fossil og fornybar energi 2.5.1 Energirelaterte FoU-D-bevilgninger Forskning og utvikling knyttet til energi kan regnes som en viktig brikke både i skiftet til grønnere energiforbruk og for
DetaljerKlima, melding. og kvoter
Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen
Detaljer10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)
10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerForskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet
Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen
DetaljerVeien til et klimavennlig samfunn
Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår
DetaljerRedusert oljeutvinning og karbonlekkasje
1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,
DetaljerKommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
Detaljer1 Kunnskapsdepartementet
1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse
DetaljerMandat for Transnova
Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner
DetaljerWWFs høringssvar Klimakur
WWF-Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 www.wwf.no info@wwf.no Miljøverndepartementet Myntgata 2. Pb 8013 Dep, 0030 Oslo Att: Lene Lyngby
DetaljerAlexandra Bech Gjørv og Hege Jordbakke
NOTAT Til: Miljøpartiet De Grønne Kopi: Fra: Alexandra Bech Gjørv og Hege Jordbakke Dato: 9. april 2014 BEHOVET FOR EN KLIMALOV AJOURFØRING AV UTREDNINGENS KAPITTEL 2 - FORVALTNINGENS MULIGHETER TIL Å
DetaljerStatsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?
CENTRE FOR GREEN GROWTH Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? Jorgen Randers Professor emeritus Klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 BI-Nydalen 10. oktober 2018 Hva kan
DetaljerSammendrag Klima- og miljødepartementet sender på høring et forslag til endringer i klimakvoteloven.
Høringsnotat: forslag til lov om endringer i klimakvoteloven Sammendrag Klima- og miljødepartementet sender på høring et forslag til endringer i klimakvoteloven. Høringsnotatet omtaler forslag til endringer
DetaljerKlima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009
Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerEUs regler om opptak av CO 2 i skog (LULUCF) hva betyr det for Norge?
Landbruks- og matdepartementet EUs regler om opptak av CO 2 i skog (LULUCF) hva betyr det for Norge? Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne Arena Skog, skognæringa i Trøndelag 12. juni 2018 Torbjørn Tandberg
DetaljerGrønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.
Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar
DetaljerKlimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet
Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned
DetaljerBakgrunn. Gjeldene plan. Planstrategi
Innhold Bakgrunn... 3 Gjeldene plan... 3 Planstrategi... 3 Internasjonale klimautfordringer og føringer... 3 Nasjonale mål og føringer... 4 Lokal status og utfordringer for klimaplanarbeidet i Råde...
DetaljerStatsbudsjettet 2019 Geir Olsen (V), Statssekretær, Finansdepartementet Polyteknisk Forening 24. oktober 2019
Statsbudsjettet 2019 Geir Olsen (V), Statssekretær, Finansdepartementet Polyteknisk Forening 24. oktober 2019 Vi svarer på utfordringene Norge står overfor Omstille norsk økonomi Oppfylle Norges klimaforpliktelser
DetaljerPetroleumsindustrien og klimaspørsmål
Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring
DetaljerVelkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016
Velkommen til Bærum Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016 Nasjonale og internasjonale forpliktelser Internasjonale klimaavtaler Forpliktelser i forhold til EU Norske klimamål Globale
DetaljerKommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009
Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC
DetaljerBIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen
BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart
DetaljerTilbakemelding etter klimamøtet 25. juni 2018
1 av 6 Landbruks - og matminister Jon Georg Dale Landbruks - og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO 13.08.2018 18/00374-27 Deres dato Deres referanse Tilbakemelding etter klimamøtet 25. juni 2018
DetaljerRegjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft
Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department
DetaljerEnergi- og prosessindustriens betydning for veien videre
Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent
DetaljerKlima og det grønne skiftet forventninger og muligheter
Klima og det grønne skiftet forventninger og muligheter Innlegg på ordfører- og rådmannskonferansen Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder 23. november 2016, Audun Rosland Miljødirektoratet dette er oss forvaltningsorgan
DetaljerKommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerWWFs perspektiver på høringsnotatet om hensiktsmessigheten av en norsk klimalov
WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Oslo, 12. desember 2014 WWFs perspektiver på høringsnotatet om hensiktsmessigheten
DetaljerNorges Bank P.O. Boks 0179 Sentrum 0107 Oslo Deres ref Vår ref. Dato Efo 18/10631 12.06.2018 Anvendelse av klimakriteriet Vi viser til brev fra Norges Bank datert 02.05.2018. I brevet bes det om en utvidet
Detaljer2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?
2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for
DetaljerKlimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen. Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård
Klimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård Ny forskarrapport: Välj svensk mat så minskar klimat- och miljöavtrycket Norges klimaforpliktelser
DetaljerNorge i verden: Internasjonale forpliktelser og fleksibilitet. Lars H. Gulbrandsen, Torbjørg Jevnaker og Jørgen Wettestad
Norge i verden: Internasjonale forpliktelser og fleksibilitet Lars H. Gulbrandsen, Torbjørg Jevnaker og Jørgen Wettestad Forskningstema og spørsmål Utgangspunkt: Norge er et land i verden FNI ansvarlig
DetaljerKlimapolitikken og biogass
Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver Audun Garberg Foto: Tom Schandy/Samfoto/NTBscanpix 1 Konsekvenser av klimaendringene Økt temperatur Risiko for flom og tørke i utsatte områder Globalt er 20-30
Detaljer2315 STRATEGI MOT
STRATEGI MOT 2012 2315 2007 Sammen for miljøets beste Siden opprettelsen av SFT i 1974 er de fleste utslippene til luft og vann i Norge redusert med 60 90 prosent. Mye av dette er resultat av SFTs kravstilling
DetaljerSkog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen
Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen Skogsamling Møre og Romsdal 20.02.2019 Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne Landbruks- og matdepartementet Klimaet har variert
DetaljerSolakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.
Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006
DetaljerKlimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark
Klimanettverk som samarbeidsforum for klimapolitikken. Fylkesmannens perspektiv Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Fylkesmannsinstruksen - roller Iverksetter Bidra til gjennomføring
DetaljerRegional klimaplan for Telemark Planprogram
Regional klimaplan for Telemark Planprogram Kick-off i Bø 18. januar 2017 Styringsgruppeleder Ådne Naper Foto: www.colourbox.com Oppsett Bakgrunn Virkemidler Regional klimaplan for Telemark Mål for klimaplanen
DetaljerTalepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015
Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet
DetaljerPerspektivmeldingen 2017 KS kommentarer
Perspektivmeldingen 2017 KS kommentarer Stortingets finanskomite, høring 12. mai 2017 Helge Eide, direktør for interessepolitikk «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» «En skulle kanskje tro at når
DetaljerKlimarisiko. Anders Bjartnes 3. Juni 2019
Klimarisiko Anders Bjartnes 3. Juni 2019 Norsk klimastiftelse Norges grønne tankesmie «Stiftelsens allmennyttige formål er, gjennom egen virksomhet, herunder formidling av kunnskap og forslag fra anerkjente
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende
DetaljerNye klimatiltak fra Arbeiderpartiet
Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet På klimatoppmøtet «COP21» ble Paris-avtalen vedtatt 12. desember 2015. Avtalen ble et vendepunkt for internasjonalt klimasamarbeid. Det overordnede målet for avtalen
Detaljer