Innspill til stortingsmelding om globalisering og handel

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill til stortingsmelding om globalisering og handel"

Transkript

1 Til Utenriksdepartementet Oslo, 15 august 2014 Innspill til stortingsmelding om globalisering og handel Oppsummering Den nye regjeringen har varslet en offensiv handelspolitikk og denne stortingsmeldingen er en god anledning til å sette konkrete mål for norsk handelspolitikk fremover. Spire arbeider for et globalt handelssystem som gir mulighet for utvikling og fattigdomsbekjempelse. Internasjonal handel må sees på som et middel for å bidra til bærekraftig utvikling, ikke som et mål i seg selv. Siden andre verdenskrig har flere utviklingsland, særlig i Øst-Asia, benyttet internasjonal handel strategisk i sin vekststrategi. Denne strategien var en fenomenal suksess, men likevel langt unna det rådende frihandelsdogmet. Landene benyttet seg av en aktiv industripolitikk der blant annet strenge krav til utenlandsinvesteringer og import- og eksportrestriksjoner var sentrale virkemidler. Dagens handels- og investeringsavtaler begrenser utviklingslands muligheter til å ta i bruk tilsvarende virkemidler som er nødvendig for å skape vekst og utvikling. Regelverket i WTO ble dannet under asymmetriske maktposisjoner og gagner rike land i størst grad. Utviklingsland har de siste årene blitt sterkere og bedre til å samarbeide. I stedet for å gjøre Doha til en reell utviklingsrunde har rike land svart med å inngå regionale og bilaterale avtaler som skal etablere spillereglene for verdenshandelen. Dette er ikke i utviklingslands interesse, og Spire mener Norge må arbeide for et internasjonalt handelssystem der reglene settes multilateralt og er i utviklingslands interesser. Organisering av internasjonal handel: Multilateralisering og regionalisering Verdensøkonomien har forandret seg, de fremvoksende økonomiene har blitt sterkere og utviklingsland har blitt bedre til å samarbeide. En agenda som utelukkende tjener rike lands interesser er ikke lenger mulig i multilaterale arenaer. Rike land er nødt til å gi utviklingsland langt større innrømmelser enn de har gjort til nå i Doha-runden for at WTO skal gjenreises som en legitim forhandlingsarena. Som svar på sammenbruddet i Doha-runden har rike land forsøkt å sette de globale spillereglene gjennom handelsavtaler utenfor WTO. Forhandlingene om TTIP, TPP og TISA er alle forsøk på å etablere globale regler for handel og investeringsbeskyttelse. Utviklingsland uteblir stort sett fra disse forhandlingene og reglene som etableres er ikke i deres interesser. Til tross for sine mangler anerkjenner WTO-avtalen at industrialiserte land og utviklingsland har ulike behov, og dermed ulike liberaliseringskrav. Regionale og bilaterale handelsavtaler anerkjenner stort sett ikke denne asymmetrien, og er tilpasset rike land. I tillegg til megaavtalene TTIP og TPP har det vært en stor økning i bilaterale handels- og investeringsavtaler. Disse avtalene går lenger enn WTO-avtalen ved å innføre sterkere liberalisering og patentbeskyttelse, og ved å inkludere temaer som investeringsbeskyttelse og tjenester som ikke er i WTO-avtalen. Bilaterale avtaler innebærer større maktasymmetri enn i

2 WTO, siden de svake partene ikke kan inngå koalisjoner. Dette gjør at utviklingsland aksepterer krav de har motsatt seg i multilaterale forhandlinger, som investeringsbeskyttelse. Hvordan bør Norge fremme internasjonalt handelssamarbeid? Et rettferdig handelssystem avhenger av at alle land er inkludert og at forhandlingspartene er noenlunde jevnbyrdige. Overgangen fra et multilateralt handelssystem til et plurilateralt har både økt maktasymmetrien i forhandlingene, og ekskludert små og fattige land. Spire mener Norge må jobbe for at beslutninger som er viktige for utformingen av handelssystemet må tas i multilaterale arenaer. Norge bør ikke støtte forhandlinger som har som mål å utforme globale spilleregler, som ekskluderer et stort antall land, som f.eks. TISA-forhandlingene. Norge må jobbe for at utviklingslands interesser blir ivaretatt i de forhandlingene Norge deltar i, og Norge bør jobbe som en brobygger mellom utviklingsland og rike land. I bilaterale forhandlinger må Norge anerkjenne asymmetrien mellom utviklingsland og industrialiserte land, og gå inn for avtaler som gir utviklingsland større fleksibilitet. Norge bør også støtte initiativ for å styrke regional handel i Sør. Regional handel mellom land på likt utviklingsnivå kan gi lokale bedrifter et større marked og mulighet til å utvikle seg og bli konkurransedyktig internasjonalt. Frihandel med industrialiserte land kan imidlertid føre til at disse bedriftene går konkurs siden de ikke kan konkurrere med veletablerte vestlige selskaper på dette tidspunktet. Norge må anerkjenne at handelsavtaler med rike land kan undergrave regional handel, og må derfor sørge for at handelsavtaler Norge inngår med utviklingsland ikke svekker regional handel. Stortingsmeldingen bør vurdere hvordan Norge best kan støtte regional handelssamarbeid i Sør. Et stort problem ved internasjonale handelsforhandlinger er mangelen på åpenhet og demokratisk deltakelse. Handelsavtaler kan ha store konsekvenser for velferden i et land, blir handelsforhandlinger stadig mer preget av hemmelighold. WTO har hatt en positiv utvikling med tanke på åpenhet, men det er fortsatt mye rom for forbedringer. Særlig bruken av "Green rooms" er kritikkverdig. Bilaterale og regionale forhandlinger er imidlertid preget av et ekstremt hemmelighold som skaper et demokratisk underskudd. TISA-forhandlingene hvor avtaleteksten ikke vil offentliggjøres før fem år etter at forhandlingene er ferdige er et eksempel på dette. Offentligheten er avhengig av lekkasjer for å få informasjon, blant annet gjennom WikiLeaks. Spire mener Norge bør jobbe for økt åpenhet i handelsforhandlingene og ikke delta i forhandlinger preget av slikt hemmelighold som TISA-avtalen. Norges frihandelsavtaler gjennom EFTA er også preget av hemmelighold og mangel på demokratisk deltakelse. Spire er fornøyd med at avtalen med Colombia ble sendt ut på bred høring, og vi mener at alle norske frihandelsavtaler må sendes ut på høring. Balanse mellom åpenhet og retten til å regulere Bilaterale investeringsavtaler Bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler (BITs) er et av de mest kontroversielle temaene i dagens handelspolitikk. Mange BITs slår fast at utenlandske investorer har krav på erstatning dersom myndighetene gjennomfører ekspropriasjonslignende tiltak (indirekte ekspropriasjon). Da dette er et svært uklart begrep kan det gjelde alle reguleringer som begrenser investorens

3 forventede profitt. Spire vurderer BITs som en trussel mot staters rett til å regulere blant annet miljø- og arbeidsforhold, særlig investeringsavtaler som inkluderer investor-stat tvisteløsningsmekanisme (ISDS). I Tyskland har Vattenfall saksøkt tyske myndigheter for miljøreguleringer i kullsektoren og for nedfasing av atomkraft. I Egypt har det franske selskapet Veolia saksøkt myndighetene for å ha økt minstelønnen. Antallet søksmål har eksplodert de siste årene, og stater har måtte utbetale summer i milliardklassen i erstatning og forlik. Den største konsekvensen er kanskje at trusselen om søksmål legger en demper på staters iverksetting av nødvendig regulering, en chilling effect. En stor utfordring med BITs er handlingsrommet som gis til voldgift-tribunaler. Tribunalene som avgjør sakene står utenfor det nasjonale rettssystemet og har stor frihet til å tolke avtaleteksten. I tillegg varierer sammensetningen av tribunalene fra sak til sak. Dette har ført til motstridende avgjørelser om hva som regnes som direkte eller indirekte ekspropriasjon, også innad i land - jfr. klager mot Argentina etter den forrige finanskrisen. Det er dermed umulig å forutse hvilke tiltak som kommer til å bli regnet som avtalebrudd og begrenser staters frihet til regulere. Et argument for BITs er at det fører til økte utenlandsinvesteringer og økonomisk vekst. Kvantitative metastudier 1 viser imidlertid at BITs ikke fører med seg flere investeringer, og at årsakssammenhengen er motsatt, BITs følger investeringer. Brasil har opplevd stor vekst det siste tiåret uten BITs, og er et av de største mottakerne av norske utenlandsinvesteringer. BITs fører ikke til bedre utvikling, det kan tvert imot svekke utviklingen i et land ved å hindre nødvendige reguleringer. Den forrige regjeringen valgte å ikke innføre nye BITs. Den nåværende regjeringen skal lage en modellavtale for nye BITs. Spire mener Norge ikke bør innføre nye BITs eller inkludere investeringsbeskyttelse i frihandelsavtaler. Eventuelle BITs må ikke inkludere ISDS. Eventuelle investeringsavtaler må anerkjenne retten til å regulere samt ha en spesifikk liste over hvilke tiltak som kan føre til erstatning, som ikke inkluderer indirekte ekspropriasjon. Eventuelle investeringsavtaler må åpne for at land kan stille krav til bruk av lokal arbeidskraft, lokale leverandører og teknologioverføring. Eventuelle disputter mellom Norge og mottakerland må være gjennomsiktige og åpne, og det bør eksistere ankemuligheter. Finansiell kapitalflyt I kjølvannet av finanskrisen i 2008 har det blitt tydelig at økonomisk stabilitet og velstand er avhengig av myndigheters mulighet til å regulere finanssektoren. Internasjonale kapitalstrømninger er i hovedsak prosykliske og bidrar til å bygge bobler og forsterke økonomiske nedgangstider gjennom destabiliserende kapitalflukt. Det er nå anerkjent at full liberalisering av kapitalstrømninger ikke er positivt for økonomisk utvikling og at bruk av kapitalkontroll i kriser er et nyttig verktøy, noe som ble anerkjent av IMF i Mange handelsavtaler begrenser lands mulighet til å regulere kapitalstrømninger og innføre kapitalkontroll når det er nødvendig. Særlig bekymringsfullt er TISA-forhandlingene som, basert 1 Se f.eks Changemakers notat Ikke et verktøy for utvikling

4 på lekkasjer, vil begrense lands muligheter til å regulere kapitalstrømninger, innføre kapitalkontroll og regulere finansielle produkter. TISA-avtalen kan bidra til å gjøre det globale finanssystemet mer ustabilt og føre til fremtidige finanskriser. Spire mener Norge ikke bør inngå internasjonale avtaler som begrenser våre muligheter til å regulere finanssektoren. Internasjonalt samarbeid og koordinering om regulering av finanssektoren er viktig, men disse avtalene må bidra til å styrke robustheten i systemet, ikke redusere den. Handel som redskap for utvikling, miljø, klima, grønne jobber Handel og utvikling For at handel skal føre til utvikling er man avhengig av at handelsavtaler gir land politisk spillerom til å føre en strategisk industripolitikk. Handel er et middel for utvikling, ikke et mål i seg selv. Alle land som har utviklet seg til høyinntektsland har beskyttet og støttet sin industri til de ble internasjonalt konkurransedyktige. Sammen med historiske erfaringer viser moderne forskning 2 at utviklingsland må utvikle dynamiske sektorer som tar i bruk mer teknologi og utdannet arbeidskraft. Disse sektorene har positive ringvirkninger på resten av økonomien og bidrar til produktivitetsvekst og utvikling. Ren spesialisering i et utviklingslands statiske komparative fortrinn fører til eksport av uforedlede råvarer med minimal utviklingseffekt. For å kunne støtte dynamiske sektorer er utviklingsland avhengig av å ta i bruk subsidier og tollbeskyttelse, noe mange handelsavtaler i dag begrenser. Handelsavtaler som reduserer tollbarrierer kraftig kan gjøre det umulig for lokale bedrifter i startfasen å konkurrere med veletablerte multinasjonale selskap. Som med handel er utenlandsinvesteringer kun et middel, og må håndteres riktig for å få en utviklingseffekt. Krav om bruk av lokale leverandører, arbeidere og overføring av teknologi kan være nødvendig, men blir begrenset av bilaterale investeringsavtaler. Handel og retten til mat: Norge er gjennom FN konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter 3 forpliktet til å bidra en rettferdig fordeling av verdens matforsyning. Retten til mat er imidlertid en menneskerettighet som svært ofte blir neglisjert av stater og selskaper. Internasjonal handelspolitikk på dette området er preget av sterk dobbeltmoral fra rike land. WTO-avtalen gir rike land gode muligheter til å subsidiere matproduksjonen, samtidig som utviklingsland møter store begrensninger, eksemplifisert ved motstanden Indias matsikkerhetsprogram møter. Spire mener ethvert land bør ha lov til å subsidiere matproduksjon for å dekke det nasjonale behovet. Eksport av subsidierte landbruksvarer ødelegger imidlertid lokal matproduksjon og svekker matsikkerheten i utviklingsland. Land bør ha rett til å innføre straffetoll mot subsidiert matvareeksport. Fattige land bør ha rett til å subsidiere småbønder på like linje med rike land og ha rett bygge opp matlagre for å sikre matsikkerhet. Utviklingsland bør ha mulighet til å beskytte seg mot import og innføre eksportrestriksjoner ved nasjonale matkriser. 2 Se f.eks. Joseph Stiglitz: Creating a learning society 3 ICESCR art 11 2

5 Globalisering og matvarehandel har også bidratt til et globalt kappløp om jord i utviklingsland, noe som har ført til landran. Landran fratar lokalbefolkningen tilgang til jord, som ofte er deres eneste produktive eiendel. Resultatet er redusert matsikkerhet. Norge er en stor aktør i afrikansk landbruk, og er i følge noen studier den fjerde største landinvestoren i Afrika 4. Gjennom Norfund bidrar Norge til å investere i selskaper som har tatt over jord fra lokalbefolkningen uten frivillig og informert samtykke 5. Mangel på rettigheter til land er et stort problem i utviklingsland og Norge kan bidra å styrke landrettigheter gjennom bistand og arbeidet som pågår i FAO (Voluntary Guidelines on the Responsible Governance of Tenure og Principles for Responsible Agricultural Investments (rai)). Norske myndigheter bør sørge for at norske selskaper og investeringsfond følger FAOs retningslinjer. Norsk import av soya bidrar også til landran i Brasil og avskoging i Savannen og Amazonas. Norge bør investere i alternativer til soya i kraftfôr og ta i bruk mer av norsk beitemark. I en verden med raskt økende befolkning og forbruk har alle land et ansvar for å produsere så mye mat de har mulighet til på egne ressurser, også Norge. Et stort problem for småbønder verden over er monopolisering av såfrøpatenter. Patentene gir dyrere såfrø, tillater ikke bønder å gjenplante frøene neste sesong, og bidrar til at mange småbønder ender opp i en lite bærekraftig gjeldsspiral. Norge må ikke inngå patentavtaler med utviklingsland som tillater patent på frø og levende organismer. Det internasjonale patentsystemet gir også selskaper mulighet til å ta patent på tradisjonell kunnskap og planteforedling uten å gi tilstrekkelig anerkjennelse og kompensasjon til opphavet. Norge har til tider spilt en positiv rolle i henhold til immaterielle rettigheter. I 2006 ga Norge støtte til utviklingslandenes krav om at TRIPS-avtalen må tilpasses konvensjonen om biologisk mangfold slik at utbyttet fra genressursene blir mer rettferdig fordelt. Forslaget krever at patentsøkere må opplyse om hvor genressurser eller tradisjonell kunnskap kommer fra, om tilgangen til genressursene krever tillatelse fra opphavslandet, og om tillatelsen er innhentet. Spire forventer at den nye regjeringen viderefører denne støtten. Handel og miljø Globalisering og handel kan ha negative konsekvenser for miljøet og bærekraftig utvikling om det ikke styres på en god måte. Norge er en del av det plurilaterale forhandlingene om handel med miljøgoder som kan være et positivt steg. Norge må imidlertid jobbe for at varene som inkluderes er reelle miljøgoder, noe ikke alle på den foreløpige listen er. En avtale bør heller ikke begrense lands muligheter til å bygge opp en nasjonal fornybar sektor eller å subsidiere fornybar energi. Kina har vist at subsidier har vært særdeles suksessfullt for å utvikle solcelleteknologi. Bilaterale investeringsavtaler kan imidlertid være negativt for miljøet gjennom å begrense myndighetenes muligheter for å innføre miljøreguleringer. Vurderinger av BITs må dermed også inkludere miljøaspektet. Globalisering av matproduksjon har ført til eksportrettet spesialisering og monokulturelt jordbruk der uforsiktig sprøytemiddelbruk og avskoging bidrar til store miljøskader. Norge bidrar særlig til 4 Schoneveld, George (2011): The anatomy of large-scale farmland acquistions in sub-saharan Africa 5 Se Spires rapport Solgt - finansierer norske offentlige midler landran?

6 dette gjennom vår soyaimport og palmeoljeimport til dyrefôr. Globalisering har også ført til outsourcing av produksjon til land med svakere miljø- og arbeidsstandarder. Regjeringen må forplikte norske selskaper til å kun benytte leverandører med solide arbeids- og miljøstandarder. Anbefalinger for at Norge skal bidra til et bedre handelssystem for utvikling Åpenhet: Norge bør arbeide for et mer åpenhet og gjennomsiktighet i handelsforhandlinger. Norge bør ikke delta i forhandlinger med uakseptabel grad av hemmelighold som for eksempel TISA-forhandlingene. Norske bilaterale handelsavtaler bør være gjenstand for åpen høring. Asymmetri: Norge må anerkjenne at Norge og utviklingsland har ulike behov, og norske handelsavtaler med utviklingsland bør være asymmetriske ved at utviklingsland må gjennomføre mindre tollkutt og liberalisering enn Norge Politisk handlingsrom: Norske handels- og investeringsavtaler må gi partene tilstrekkelig handlingsrom til å gjennomføre egen nærings- og matsikkerhetspolitikk, regulere kapitalflyt, og regulere miljø- og arbeidsforhold Bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler (BITs): Norge bør ikke inngå nye BITs, men dersom de inngås må de ikke inkludere investor-stat tvisteløsningsmekanisme Regional handel i Sør: Stortingsmeldingen bør se på hvordan Norge kan støtte initiativ for regional handel mellom utviklingsland. Norske handelsavtaler med utviklingsland må alltid vurderes ut ifra om de støtter eller svekker regional handel Multilateralisme: Med unntak av regional handel mellom utviklingsland bør Norge støtte opp under et multilateralt forhandlingssystem og ikke delta i plurilaterale forhandlinger som undergraver det multilaterale systemet Matsikkerhet: Norge bør kjempe i WTO for at utviklingsland får økte muligheter til å iverksette støttetiltak og subsidier til jordbruket Landran: Regjeringen må forplikte norske selskaper og investeringsfond til å følge FAOs retningslinjer for jordbruksinvesteringer i utviklingsland. Soyaimport: Norge bør redusere importen av soya til dyrefôr gjennom økt bruk av beiteressurser og satsning på alternative proteinkilder Vennlig hilsen Mari Gjengedal Eivind Breidlid Leder for Spire Spires handelsutvalg

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang ...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep OSLO. Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep OSLO. Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep. 0032 OSLO Dato, Oslo 13.09.2015 Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler Spire takker for muligheten til å komme med

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Innspel til stortingsmelding om globalisering og handel

Innspel til stortingsmelding om globalisering og handel Utenriksdepartementet Postboks 8129 Dep, Oslo, 15 august 2014 0032 Oslo Innspel til stortingsmelding om globalisering og handel Handelskampanjen takkar for høvet til å kome med innspel til Stortingsmeldinga

Detaljer

Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler

Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler Norges Sosiale Forum takker for muligheten til å komme med innspill til forslag om modell for investeringsavtaler. Norges Sosiale Forum, som er et nettverk

Detaljer

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget i Nord-Trøndelag /16. Fylkestinget i Nord-Trøndelag har behandlet saken i møte

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget i Nord-Trøndelag /16. Fylkestinget i Nord-Trøndelag har behandlet saken i møte Nord-Trøndelag Fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Interpellasjon om TISA/TTIP, Anne Kolstad (SV) Arkivsak-dok. 16/00817 Saksbehandler Siv Merethe Gederaas Belbo Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget i Nord-Trøndelag

Detaljer

Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge?

Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge? Nærings- og fiskeridepartementet Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge? Erik A. Underland, fagdirektør, Handelspolitisk avdeling, 16. august 2016 Prosentvis vekst i BNP og verdenshandelen

Detaljer

Er investorene for mektige?

Er investorene for mektige? Er investorene for mektige? Om investorers søksmål mot stater Forskningsdagene, Litteraturhuset 28. september 2016 Ole Kristian Fauchald Offentlige myndigheter mot investorer? Behov for investorer og investeringer

Detaljer

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Partnerforums høstkonferanse 2013 Jan Farberg, Det multilaterale handelssystemet 1947 General Agreement on Tariffs and Trade (GATT)

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016 Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 25-27. november 2016 Verden er skikkelig urettferdig. De rike landene i verden forsyner seg med stadig mer av verdens ressurser. Klimaendringer, i hovedsak forårsaket

Detaljer

Åpen høring i Stortingets næringskomité

Åpen høring i Stortingets næringskomité Åpen høring i Stortingets næringskomité Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords (Meld. St. 9 (2011-2012)). Representanter fra Spire, Utviklingsfondets ungdom Mari Gjengedal Siv Maren Sandnæs Leder

Detaljer

Høring - Ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer (investeringsavtaler)

Høring - Ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer (investeringsavtaler) Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Vår Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse saksbehandler Liz Helgesen 03.09.2015 DOK/2015/00666 Høring - Ny norsk modell for avtaler om fremme

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Vi viser til den utlyste høringen om modell for investeringsavtaler, med høringsfrist 14. september

Vi viser til den utlyste høringen om modell for investeringsavtaler, med høringsfrist 14. september Asta Walrek Kongspartvegen 427 2337 Tangen 10. september 2015 Nærings- og Fiskeridepartementet Seksjon for internajonalisering Postboks 8090 Dep 0032 Oslo Vi viser til den utlyste høringen om modell for

Detaljer

Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan?

Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan? Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan? 27. september 2017 Elin Ersdal NORFUND ET STATLIG INVESTERINGSFOND MANDAT medvirke til utvikling av bærekraftig nærings-virksomhet

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. April 2010 Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 Regjeringen

Detaljer

HANDELSPOLITIKK FOR UTVIKLING. Politisk plattform for Handelskampanjen

HANDELSPOLITIKK FOR UTVIKLING. Politisk plattform for Handelskampanjen HANDELSPOLITIKK FOR UTVIKLING Politisk plattform for Handelskampanjen INNHOLD Internasjonale handelsregelverk må respektere FN-konvensjoner og FN-regelverk... 4 Ja til åpenhet og demokrati i WTO... 5 Handel

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til

Detaljer

TTIP, TISA. Hvor står vi nå?

TTIP, TISA. Hvor står vi nå? TTIP, TISA Hvor står vi nå? Trenger vi handel? Norge har levd og lever av handel Vår økonomiske velferd hviler på handel Vi er ikke og vil aldri kunne bli selvforsynte Gir økt velferd at vi kan bytte

Detaljer

Innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor, innenfor utviklingssamarbeidet.

Innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor, innenfor utviklingssamarbeidet. Utenriksdepartementet P.O. Box 8114 Dep 0032 OSLO OSLO, 14. desember 2014 Innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor, innenfor utviklingssamarbeidet. takker for møtet

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

TISA og TTIP truslar mot demokratiet Av Leiv Olsen, leiar for Rogaland Nei til EU

TISA og TTIP truslar mot demokratiet Av Leiv Olsen, leiar for Rogaland Nei til EU Anthony Gardner, USA-ambassadør i EU, sa på eit møte om frihandelsavtalar: Me kallar det handelsavtalar, men dette dreier seg ikkje om handel jo, om det òg, men eigentleg dreier det seg om reguleringar.

Detaljer

Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt?

Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Regine Andersen, seniorforsker Fridtjof Nansens Institutt Matmonopol? Åpent møte om patent på planter og dyr Miljøhuset G9, 25 November

Detaljer

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester?

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? Illustrasjonsfoto: Helse Midt-Norge Hva er målet med TiSA? TiSA (Trade in Services Agreement) er en avtale om handel

Detaljer

Internasjonalt nærings- og handelsfremme. NHOs politikkdokument

Internasjonalt nærings- og handelsfremme. NHOs politikkdokument Internasjonalt nærings- og handelsfremme NHOs politikkdokument 2 Innhold Innledning og oppsummering... 3 Bakgrunn: Norsk næringsliv internasjonaliseres... 4 Prioritert område 1: Handelspolitikk: WTO, frihandelsavtaler

Detaljer

De nye handelsavtalene - politikk, ikke tyngdekraft. Helene Bank Spesialrådgiver

De nye handelsavtalene - politikk, ikke tyngdekraft. Helene Bank Spesialrådgiver De nye handelsavtalene - politikk, ikke tyngdekraft Helene Bank Spesialrådgiver NBS- Landsmøtet 7.11.2015 Binde framtida til Blåblå politikk Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet

Detaljer

Endring Legg til «, Utviklingsfondets Ungdom» etter «Spire»

Endring Legg til «, Utviklingsfondets Ungdom» etter «Spire» ENDRINGSFORSLAG TIL SPIRES POLITISKE PLATTFORM STORMØTE VÅREN 2013 1 Linje 3 Endring Legg til «, Utviklingsfondets Ungdom» etter «Spire» Linje 5-9 Endring Stryk linjene. 2 «Spires formål Spire ønsker å

Detaljer

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle EØS TISA TTIP Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar 21.11.2016 Gunnar Rutle Er det egentlig handelsavtaler? I den offentlige debatten fremstilles disse avtalene som (fri)handelsavtaler, og av stor

Detaljer

Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og

Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og tjenesteavtalen (GATS) Linn Kolsrud Herning ATTAC Norge / Handelskampanjen WTO et nytt handelsregime WTO er en internasjonal organisasjon basert

Detaljer

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft FKA Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft må sees i et helhetlig perspektiv Definisjon: Bærekraftig utvikling er «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon

Detaljer

1. Innledning. 1.1 Spires formål

1. Innledning. 1.1 Spires formål 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1. Innledning 1.1 Spires formål Spire ønsker å endre de samfunnsstrukturene som opprettholder en urettferdig fordeling og forvaltning av økonomiske, sosiale, biologiske og kulturelle

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Rapport fra Handelskampanjen. FRIHANDELSAVTALEN NORGE - KINA: En bekymringsmelding

Rapport fra Handelskampanjen. FRIHANDELSAVTALEN NORGE - KINA: En bekymringsmelding Rapport fra Handelskampanjen FRIHANDELSAVTALEN NORGE - KINA: En bekymringsmelding Rapport om forhandlingene om en bilateral frihandelsavtale mellom Norge og Kina Publisert av Handelskampanjen i mars 2011

Detaljer

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4

Detaljer

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern

Detaljer

Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Asbjørn Wahl For velferdsstaten Asbjørn Wahl For velferdsstaten WTO: Kort historikk Mislykket forsøk med ITO 1948 GATT etableres 1948 1948-1994: 8 forhandlingsrunder Handelsbarrierer reduseres Vendepunkt i 1994: WTO stiftes Vel 140 land

Detaljer

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016 POLITISK PLATTFORM 2016 2018 Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016 INNHOLD 1. OVERORDNET POLITISK MÅLSETNING...3 2. INNLEDNING...3 3. TEMATISKE MÅLSETNINGER...4 3.1. UTLÅN... 4 3.1.1. ANSVARLIG UTLÅN...

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016

Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016 Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016 Agenda Hvordan har verden utviklet seg de siste årene? Mitt store forbilde Hans Røsling og the GapMinder Fra negativ screening til impact investing

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

KrFs utviklingspolitikk

KrFs utviklingspolitikk KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt 23. april Spire ønsker å endre de samfunnsstrukturene som opprettholder en urettferdig

Politisk plattform. Vedtatt 23. april Spire ønsker å endre de samfunnsstrukturene som opprettholder en urettferdig Politisk plattform Vedtatt 23. april 2017 1. Innledning 1.1 Spires formål Spire ønsker å endre de samfunnsstrukturene som opprettholder en urettferdig fordeling og forvaltning av økonomiske, sosiale, biologiske

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Vedlagt følger landsmøtets mening om hva som skal være Grønn Ungdoms klimapolitikk fram til Miljøpartiet De Grønnes landsmøte 2017.

Vedlagt følger landsmøtets mening om hva som skal være Grønn Ungdoms klimapolitikk fram til Miljøpartiet De Grønnes landsmøte 2017. Til Landsmøtet Kopi Sentralstyret i Miljøpartiet De Grønne Fra Landsstyret Dato 27.10.2016 Saksnr. LM-2016-3.1 Bakgrunn Vedlagt følger landsmøtets mening om hva som skal være Grønn Ungdoms klimapolitikk

Detaljer

Statssekretær Kirsti Bergstø

Statssekretær Kirsti Bergstø Statssekretær Kirsti Bergstø Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Åpningstale på: nasjonal konferanse om etikk i offentlige anskaffelser. Offentlig sektor som etikk-drivkraft fra hvorfor

Detaljer

Handelspolitikk og globalisering

Handelspolitikk og globalisering Handelspolitikk og globalisering Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Argumentene for frihandel Argumentene mot frihandel Strategisk handelspolitikk

Detaljer

Høring - Ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer (investeringsavtaler)

Høring - Ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer (investeringsavtaler) Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep. 0032 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 15/1625 15/1201-12 652.1/MABR Oslo, 08.07.2015 Høring - Ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse

Detaljer

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å

Detaljer

Hvorledes kan TTIP påvirke det norske samfunnet?

Hvorledes kan TTIP påvirke det norske samfunnet? Hvorledes kan TTIP påvirke det norske samfunnet? Helene Bank Spesialrådgiver Kristiansand 18.1.2016 Hva er TTIP? Transatlantic Trade and Investment Partnership Frihandelsavtale mellom EU og USA Toll ikke

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Vår dato 14.09.2015 Deres dato 13.05.2015 Vår referanse 273-34361 Deres referanse 15/1625

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Vår dato 14.09.2015 Deres dato 13.05.2015 Vår referanse 273-34361 Deres referanse 15/1625 Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Vår dato 14.09.2015 Deres dato 13.05.2015 Vår referanse 273-34361 Deres referanse 15/1625 Modell for investeringsavtaler alminnelig høring Næringslivets

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell En dårlig handel 2 Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell eiendomsrett, tjenester, investeringer, offentlige

Detaljer

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 Sjømateksporten: En eventyrlig suksess, men fortsatt begrensninger i markedsadgang EU: Fortsatt

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 14. oktober 2005

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 14. oktober 2005 Den globaliseringskritiske bevegelsen Steinar Alsos, Attac 14. oktober 2005 steinar@attac.no Disposisjon Bakteppe Økte sosiale motsetninger i vestlige land Finanskrisen i Øst-Asia 1997 WTO-toppmøtet i

Detaljer

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norids Registrarseminar, 8. november 2006 Annebeth B. Lange Seksjonssjef Post- og teletilsynet

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /16

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /16 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE- 16/513 16/3329 Bjarne Haugen 11.04.2016 Hattfjelldal kommune som TISA-fri sone Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Aktuelle frihandelsavtaleforhandlinger Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) Trade in Services Agreement (TiSA)

Aktuelle frihandelsavtaleforhandlinger Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) Trade in Services Agreement (TiSA) Aktuelle frihandelsavtaleforhandlinger Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) Trade in Services Agreement (TiSA) Robert R. Hansen Seksjonsleder - Europa LO i Norge Hva er TTIP og TiSA? TTIP

Detaljer

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Jan Thomas Odegard - NCG Utarbeidet med Mari Mogen Bakke og Zozan Kaya Rapporten er tilgjengelig på Norads hjemmeside: Gjennomgang av Norads

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Landsstyrets forslag til oppdateringer i prinsipprogrammet

Landsstyrets forslag til oppdateringer i prinsipprogrammet Prinsipprogram Landsstyrets forslag til oppdateringer i prinsipprogrammet Dato: 29.01.2015 Sosialistisk Venstreparti Hagegata 22, 0653 Oslo sv.no post@sv.no Landsstyrets forslag til oppdateringer i prinsipprogrammet

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Hvordan plassere økologisk landbruk i forhold til den globale agroøkologiske bevegelsen? Aksel Nærstad

Hvordan plassere økologisk landbruk i forhold til den globale agroøkologiske bevegelsen? Aksel Nærstad Hvordan plassere økologisk landbruk i forhold til den globale agroøkologiske bevegelsen? Aksel Nærstad Hva slags matproduksjon kan drastisk redusere fattigdom, redusere klimaendringene og kjøle planeten,

Detaljer

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo 03.09.08 Drivere i det globale spillet Etterspørselssida Demografi Økonomisk utvikling Energimarkedene Kvantumsmarked

Detaljer

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Faglig konferanse Nei til EU Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov

Detaljer

Mat er makt - globalisering

Mat er makt - globalisering Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Energimeldingen og Enova. Tekna

Energimeldingen og Enova. Tekna Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet

Detaljer

KORT OM NOEN VIKTIGE SIDER VED INTERNASJONALISERING OG GLOBALISERING

KORT OM NOEN VIKTIGE SIDER VED INTERNASJONALISERING OG GLOBALISERING LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 8/15 KORT OM NOEN VIKTIGE SIDER VED INTERNASJONALISERING OG GLOBALISERING 1. Nærmere om GATT/WTO 2. Virkninger av globalisering hittil

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold ECN 260 GRENSEVERNET WTO-avtalen Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold November-2013 WTO-AVTALEN Verdens handelsorganisasjon ble opprettet 1. januar 1995

Detaljer

Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlinga, 27.04.2014. Tema: handel

Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlinga, 27.04.2014. Tema: handel Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlinga, 27.04.2014 Tema: handel Først i dette dokumentet står kapittel 5, som omhandler handel i den politiske plattformen til Changemaker, samt en generell

Detaljer

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens

Detaljer

3 1.0 4 2.0 7 3.0 12 4.0 15 5.0 - TRIPS

3 1.0 4 2.0 7 3.0 12 4.0 15 5.0 - TRIPS 1 Innhold Forord... 3 1.0 Innledning... 4 2.0 Handel med mat... 7 3.0 Investeringer... 12 4.0 Industrivarer... 15 5.0 Immaterielle rettigheter - TRIPS og TRIPS pluss... 18 6.0 Konklusjon og veien framover...

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale En fornyet handelsavtale Det er alternativet til dagens EØS-avtale Februar 2015 www.neitileu.no EØS-avtalen har gått ut på dato EØS-avtalen ble inngått i 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994. EU overstyrer

Detaljer

Politisk plattform for Spire, Utviklingsfondets ungdom Vedtatt 27. april 2014

Politisk plattform for Spire, Utviklingsfondets ungdom Vedtatt 27. april 2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Politisk plattform for Spire, Utviklingsfondets ungdom Vedtatt 27. april 2014 Spires

Detaljer

Innst. 101 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. Sammendrag. Meld. St. 29 ( )

Innst. 101 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. Sammendrag. Meld. St. 29 ( ) Innst. 101 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Meld. St. 29 (2014 2015) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om globalisering og handel. Muligheter og utfordringer

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe Finanskrise og handelskollaps En gjentakelse av 30-årene? Finanskrise og kollaps i Flernasjonale foretaks investeringer Hva skal dere lære i? 5 Hva

Detaljer

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22.

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22. Oslo, 15.1.2004 Finansdepartementet Økonomiavdelingen Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Forståelse for matvareberedskap - Naiv tornerose søvn i 20 år -

Forståelse for matvareberedskap - Naiv tornerose søvn i 20 år - Forståelse for matvareberedskap - Naiv tornerose søvn i 20 år - @hedstein Matpolitikkens hovedoppgave hele poenget NOK MAT! Matsikkerhet (Meld. St. 11 (201 2017)). innebærer at befolkningen til enhver

Detaljer

Internasjonal produksjon og handel mot bærekraftig utvikling?

Internasjonal produksjon og handel mot bærekraftig utvikling? Internasjonal produksjon og handel mot bærekraftig utvikling? Audun Ruud, ProSus - SUM e-mail: audun.ruud@prosus.uio.no Hva har følgende bedrifter til felles? Bama gruppen Mester Grønn Coop REMA 1000 Nidar

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk og WTO

Norsk landbrukspolitikk og WTO Norsk landbrukspolitikk og WTO Gruppeoppgave i ECN260 Landbrukspolitikk Handelshøyskolen NMBU, Høsten 2017 Laget av: Eirik Skoglund Godal og Tord Hauge 1 Innledning I denne oppgaven skal vi ta for oss

Detaljer

Høringsuttalelse: Regjeringens Utkast til modell for investeringsavtaler SAK /MIR

Høringsuttalelse: Regjeringens Utkast til modell for investeringsavtaler SAK /MIR MENON Business Economics 18. april 2008 Til Nærings- og handelsdepartementet Høringsuttalelse: Regjeringens Utkast til modell for investeringsavtaler SAK 200704830-2/MIR MENON Business Economics arbeider

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 15/1625 13.5.2015

Deres ref Vår ref Dato 15/1625 13.5.2015 Deres ref Vår ref Dato 15/1625 13.5.2015 Modell for investeringsavtaler alminnelig høring Det fremgår i Sundvolden-erklæringen at regjeringen vil øke bruken av bilaterale investeringsavtaler (BITs) der

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer