Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /16

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE- 16/513 16/3329 Bjarne Haugen Hattfjelldal kommune som TISA-fri sone Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommune støtter opp om kampanjen om TISA-frie kommuner. Hattfjelldal kommune vil være en kommune hvor det ikke aksepteres tvungen kommersialisering av offentlige tjenester gjennom en TISA-avtale. Hattfjelldal kommune forventer at Regjeringen utarbeider og sender på høring - i god tid før inngåelse av TISA-avtalen - en konsekvensanalyse for avtalens innvirkning på kommunenes handlefrihet, budsjett og tjenesteyting. Stian Skjærvik rådmann

2 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet Side 2 av 5 Oppsummering av saken: I september 2015 sendte gruppeleder for Senterpartiet, Harald Lie, et høringsforslag til uttale i formannskapet vedrørende modell for investeringsavtaler, ISDS (investor-stat-tvisteløsning). Kommunestyret ba formannskapet gi uttale. Rådmannen hadde ikke hatt anledning til å saksbehandle saken, og ordfører laget et forslag til uttale som kombinerte både KS sin uttale og Hattfjelldal Senterparti sitt forslag. Det foregår flere «hemmelige» forhandlinger: TISA (Trade in Services Agreement) er en frihandelsavtale om tjenester hvor 51 land over hele verden deltar, deriblant Norge. Og TTIP (Transatlantlc Trade and lnvestment Partnershlp), en avtal som griper sterkt inn i landbruk, skogbruk, fiskerier, drikkevannsressurser, kraftressurser og mineralressurser. Flere og flere kommuner erklærer seg som TISA-frie. Saksopplysninger: Offentlige tjenester er i teorien unntatt fra TISA-avtalen, men definisjonen av offentlige tjenester er så smal at de fleste offentlige tjenester er omfattet av avtalen. Kun tjenester der det ikke finnes private tilbydere, altså der det er offentlig monopol, regnes som offentlige tjenester. I Norge er fengsel, politi og brannvesen under offentlig monopol. Men viktige offentlige tjenester som reinhold, vedlikehold, sykehjem, barnehager og skoler blir fullt konkurranseutsatt under TISA-avtalen. Avtalen bygger dessuten på et «list det eller mist det»-prinsipp. Dersom det oppstår behov for nye former for offentlige tjenester kan disse bli ulovlig å unnta fra privatisering, siden det ikke er skrevet inn unntak for tjenestene. Motstandere av avtalen er også bekymret for at reguleringer som skal beskytte helse, miljø, arbeidstaker- og forbrukerrettigheter, vil bli svekket fordi disse kan bli betraktet som handelshindringer. Ifølge regjeringens nettsider har Norge besluttet å unnta sykehustjenester og andre helsetjenester, sosiale velferdstjenester og offentlig utdanning (til og med videregående) fra markedsadgang. TISA kan inneholde en såkalt «skralleklausul» (eller «stillstandsklausul»), en regel som sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». Det betyr i praksis at det vil være umulig å gjøre en privatisert tjeneste offentlig igjen. Som igjen betyr at man ikke kan reversere noe en ser ikke fungerer. Domstolene, som skal overvåke dette, får sete i utlandet uten at våre politikere får innvirkning. Mye av makten flyttes til EU og USA. Gjennom EØS-avtalen vil vi her bli prisgitt EU og USA. Det er erklært flere TISA-frie soner rundt om i Europa. For eksempel har Sveits største by, Zurich, erklært at byen vil bli en TISA-fri sone, sammen med flere andre sveitsiske byer. I Norge er det dannet en gruppe, STOPP TISA/TTIP, som nå har nesten medlemmer fra flere partier og fagorganisasjoner. Gruppen "graver" fram opplysninger om de hemmelige forhandlingene, deler og diskuterer. Attac.no driver også slik «folkeopplysning». TTIP avtalen griper sterkt inn i landbruk, skogbruk, fiskerier, drikkevannsressurser, kraftressurser og mineralressurser. Det påstås at dette legger til rette for at multinasjonale selskaper gis muligheter til å få eierskap til disse. Også her blir håndhevingen flagget ut til utenlandske domstoler. Det kjempes mot denne handelsavtalen, bl.a. fordi dersom partene kommer til enighet, blir dette den største handelsavtalen i verden. Norge er ikke part i forhandlingene. Likevel vil Norge bli berørt av avtalen, både gjennom endring av regelverket i EØS-avtalen, og fordi det kan oppstå et press om at Norge burde fremforhandle en lignende avtale med USA.

3 Side 3 av 5 Avtalen blir også kritisert for å true mattryggheten i landene som blir en del av avtalen. I USA er det eksempelvis tillatt med veksthormoner i kjøttproduksjon, og det er en betydelig bruk av genmodifiserte organismer i matproduksjonen. Dersom Norge knytter seg til en TTIP-avtale kan dette føre til at slike produkter også må tillates i Norge. TISA har ikke blitt diskutert på Stortinget, selv om TISA vil legge sterke føringer på framtidig politikk. Få politikere har hørt om TISA, og enda færre vet noe om innholdet. Likevel forhandler handelsbyråkrater på Norges vegne om privatisering, konkurranseutsetting og utviklingspolitikk. Vurdering: Den fagforeningen som har størst medlemsmasse i Hattfjelldal, er Fagforbundet. Fagforbundets landsstyre oppfordrer norske myndigheter til å avvise en avtale som vil svekke det offentlige tjenestetilbudet, arbeidstakernes rettigheter og vår mulighet til å styrke befolkningens rettigheter. Fagforbundet skriver bl.a. i en uttalelse om TISA etter landsstyremøte 1. september 2014: «TISA er en trussel mot alle som jobber i tjenestesektoren, da nasjonalstatene kan bli tvunget til å avvikle lover som kan betraktes som handelshindringer. Reguleringer av arbeidsmiljø og miljø er eksempel på slike hindringer. Intensjonen er at stater kan bli erstatningspliktig overfor selskaper som taper penger på nye reguleringer som innføres. I tillegg er forpliktelsene i avtalen irreversible. Mekanismen som avtalen benytter er at man bare kan liberalisere mer, men ikke mindre. Dette vil umuliggjøre nye politiske flertall å rette opp politikk som åpner for privatisering og konkurranseeksponering og selvfølgelig da undergrave vår demokratiske rett til å føre en nasjonal politikk.» Kun tjenester der det ikke finnes private tilbydere, altså der det er offentlig monopol, regnes som offentlige tjenester. Renholdstjenester, drift- og vedlikeholdstjenester m.m. i sin nåværende form (hver for seg), er tjenester som kan konkurranseutsettes og dermed vanskelig å få unntatt fra avtalen, om regjeringen skulle ønske det. Administrasjonen har ikke konsekvensutredet hvordan en inngåelse av den såkalte TISAavtalen vil påvirke Hattfjelldal kommune og Hattfjelldal som samfunn. Derimot har saksbehandler sett på hva Kommunens sentralforbund har fattet av vedtak i denne saken. Saksprotokoll fra hovedstyrets behandling er sitert under. «SAKSPROTOKOLL Kommunalt handlingsrom og forhandlingene om TTIP og TISA Hovedstyret har behandlet saken Imøte sak 15/45 Vedtak KS støtter posisjonene som europeisk kommunesektor gjennom CEMR og Regionkomiteen har vedrørende forhandlingene om en frihandels- og investeringsavtale mellom EU og USA, TTIP. Det samme gjelder TISA-forhandlingene. KS forventer at potensielle negative resultater for kommunenes og fylkeskommunenes handlefrihet diskuteres åpent. KS ber regjeringen organisere rådgivende grupper, med deltakelse fra KS/kommunesektoren. KS ønsker seg også en konsekvensutredning av TTIP og TISA avtalen knyttet til spørsmål om lokaldemokratiet, og påfølgende åpen høringsprosess, før regjeringen signer endelig. KS anmoder regjeringen vi Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet om å arbeide for å sikre den lokale og regionale handlefriheten I de pågående forhandlingene om TTIP og TISA. Det gjelder særlig:

4 Side 4 av 5 Retten til å velge hvordan tjenester som vann- og energiforsyning. renovasjon og avløp, redningstjeneste, de offentlige helse- og sosialtjenester, offentlig transport, boligbygging og tiltak innen byplanlegging, byutvikling og utdanning skal organiseres. Det omfatter lokale og regionale myndigheters mulighet til å reversere en markedsåpning av loka le og regionale offentlige tjenester. Mulighetene som anskaffelsesregelverket gir for å unnta tjenester (terskelverdier, egenregi, interkommunalt samarbeid, sektorer som er unntatt -vann eller redningstjenester). At eventuelle regler for å sikre utenlandske Investorer utenfor det ordinære rettssystemet ikke begrenser regionale eller lokale myndigheters mulighet til å vedta restriksjoner/tiltak for å beskytte folkehelse og miljø, forbrukerinteresser og arbeidstaker/ arbeidsgiverinteresser innenfor rammen av nasjon al lovgivning. Når det gjelder TISA, vil KS, I likhet med europeisk kommunesektor, gå I mot at det forhandles med basis I et negativ-liste-system.» Kommunenes sentralforbund skriver på sin nettside at "Disse avtalene kan blant annet påvirke kommunal sektors anskaffelser og organisering av tjenester. En fremtidig avtale mellom EU og USA kan muligens gi virkninger for kommuner og fylkeskommuner via EØS-avtalen. Kommunal sektor i Europa mener det er viktig at dette blir diskutert på en åpen måte i demokratiske fora" og "KS anmoder regjeringen om å arbeide for å sikre lokal og regional handlefrihet i pågående forhandlinger om TTIP og TISA. " Saksbehandler finner det ikke riktig at Hattfjelldal kommune, som er en liten forvaltningsenhet og marginal innkjøper, skal uttale seg til noe som kan svekke Norske bedrifters handelsavtaler i inn- og utland. Men vårt budsjett på ca. 190 Mill kroner er betydelig dersom disse midlene skal brukes til å erstatte offentlige velferdstjenester med privat tjenesteyting i et internasjonalt marked. Og særlig dersom hoveddelen av skatteinntektene ikke lenger blir kommunal inntekt. Saksbehandler anser det som ukomplisert at Hattfjelldal kommune blir TISA-fri, dersom det viser seg at avtalen som fremforhandles forplikter oss til kommersialisering av offentlige tjenester. Flere kommuner i Norge og i verden erklærer seg TISA-fri, åtte kommuner i Sør-Trøndelag og Hedmark har vedtatt krav om mer informasjon fra regjeringen. Det pågår saksbehandling av denne saken i mange kommuner. Saksbehandler vil påpeke at pr i dag vet vi ikke om forhandlingene gir det resultatet som fryktes. Men frykten er der og jeg ønsker ikke at Norge skal undertegne en TISA- avtale som kan begrense nasjonale, regionale eller lokale myndigheters mulighet til å regulere produksjonen av velferdstjenester i Norge. Administrative og økonomiske konsekvenser: Radikale, dersom avtalene inngås. Kontering: Foreløpig ingen. Konklusjon/anbefaling: Hattfjelldal kommune støtter opp om kampanjen om TISA-frie kommuner. Hattfjelldal kommune vil være en kommune hvor det ikke aksepteres tvungen kommersialisering av offentlige tjenester gjennom en TISA-avtale.

5 Side 5 av 5 Hattfjelldal kommune forventer at Regjeringen utarbeider og sender på høring - i god tid før inngåelse av TISA-avtalen - en konsekvensanalyse for avtalens innvirkning på kommunenes handlefrihet, budsjett og tjenesteyting. Bjarne Haugen avdelingsleder