Hvorledes kan TTIP påvirke det norske samfunnet?

Transkript

1 Hvorledes kan TTIP påvirke det norske samfunnet? Helene Bank Spesialrådgiver Kristiansand

2

3 Hva er TTIP? Transatlantic Trade and Investment Partnership Frihandelsavtale mellom EU og USA Toll ikke hovedmål - er allerede lav Harmonisering av regler. «Tekniske handelshindere» skal bort harmoniseres. Harmoniseringsenhet. Forutsibarhet for investorer. Politikk = ekspropriasjon. Investor-stat tvisteløsning (ISDS), framfor nasjonale domstoler Sette globale standarder. for WTO Demme opp for Kinas framvekst. Geopolitikk mer enn økonomi Nye EU-US regler kan bli EØS-relevante Påvirker alle demokratiske institusjoner

4 Velferdsstaten og den norske modellen 1) Klassekompromisset det ordnete arbeidslivet Gjensidig aksept: Organisasjonsfrihet og tillitsmannens rolle versus styringsretten Trepartssamarbeid Hovedavtalen/kollektive avtaler AML medbestemmelse Formannskapslovene og kommunal autonomi 2) Velferdsordningene: Universelle tjenester/sosial trygghet Yte etter evne motta etter behov Utjevning/omfordeling - vi bestemmer hva som er velferdstjenester!!!! - vi bestemmer hvem som skal levere

5 Handelspolitikk.1 BYGGE LANDET Fra GATT i 1948 til WTO i 1995 Produksjon, bearbeiding og sysselsetting Sterk stat politiske reguleringer Redusere toll på industrivarer Fleksibilitet for å produsere og bygge landet Beskytte små og nye industrier Konsesjonsregler var lov ( vasskraft og olje) Miljø-, arbeidsmiljø-, forbruker-, velferds,- matsikkerhetspolitik et nasjonalt anliggende

6 Handelspolitikk II: Overproduksjon Dominerende fra 80-tallet til 2008 (?) Alt bliver handel og marked Investeringer og kapital er drivkraften Minimum stat deregulering Komparative fortrin (global arbeidsdeling, alle aktiviteter er like) Ikke forskjellsbehandling ( Most favoured nation+national treatment) Minst mulig handelshindrende politikk De fire friheter EU/EØS ANTAR: Full sysselsetting ANTAR:Markedet altid vil levere

7 Handelsavtaler (de store) EØS Delvis «Dynamisk» handelsavtale med EU (fra 1995) som i tillegg binder Norge til å innføre EU-standarder og politikk på det som anses å være markedsrelatert. WTO Handelsavtale - forutsibar med de fleste land i verden (fra 1995). Ny runde (2001), avreguleringer har gått nesten i stå. Handlingsrom etter forpliktelser fra Uvilje mot fleksibilitet for fattige land

8 Den nyeste handelspolitikken: Demokrati er problemet Dominerende fra 2000-tallet til. Konkurranse er alle tings mål!!!! Bredere og dypere handelsavtaler - handelspolitikk og innenrikspolitikk får stadig tydeligere kontaktflater Politikk og demokrati ses som «Tekniske handelshindringer» Investors rett til profitt Rett til å regulere, men det komme med en prislapp Påvirker alle våre demokratiske institusjoner - inkludert trepartssamarbeid, kommunal autonomi og kanskje jordbruksoppgjøret

9 Fra Globaliseringsmeldinga «Kjerneområda for forhandlingane flyttar seg frå tollspørsmål og grensehandtering til tilhøve innanfor grensene, inkludert reguleringar, standardar og støtteordningar.»

10 Handelsavtaler (de store) EØS Delvis «Dynamisk» handelsavtale med EU (fra 1995) som i tillegg binder Norge til å innføre EU-standarder og politikk på det som anses å være markedsrelatert. WTO Handelsavtale - forutsibar med de fleste land i verden (fra 1995). Ny runde (2001), avreguleringer har gått nesten i stå. Handlingsrom etter forpliktelser fra Uvilje mot fleksibilitet for fattige land TTIP Transatlantic Trade and Investment Partnership. EU- US. Altomfattende, inkludert investor stat tvisteløsning og krav om konsultasjoner før nye reguleringer dynamisk TISA Trade in Services Agreement. 49 land inkl. Norge. Dynamisk frihandelsavtale om tjenester Etter mal fra Tjenesteavtalen i WTO (GATS), men ekstremt dynamisk BITs Bilateral investeringsavtale nytt blåblått forslag til forhandlingsmandat. Med investor-stat tvisteløsning Investor får saksøke stater. Dynamisk

11 Det er eksportinteressene som styrer

12 KS og Europeisk KS(CEMR) - skeptiske KS: «standarder og forskrifter for helse, arbeid og miljø kan også påvirke kommunene. Det samme kan gjelde beskyttelse av utenlandske investorers interesser overfor offentlige aktører». KS: Hvis «forhandlingene lykkes, kan Norges mulighet til å påvirke relevant lovgivning i EU indirekte reduseres, fordi EU i økende grad må forholde seg til USA når nye regler og standarder utformes». CEMR frykter at det er byråkratiet og kapitalen som da vil legge rammene for politikken, ikke omvendt.

13 TTIP og forbruk og matsikkerhet Business Europe dette forstyrrer handel med USA: US Food Safety modernization Act Forbud mot oksekjøtt ( kugalskab) US industri mener at EU har handelsbarrierer: Forbud mod klorinert kylling Forbud mod Ractopamin vekstkjemikalie i kjøtt Pesticidgrenser i frukt Problemer med begrensninger på GMO import, vekst og merking Krav til leker

14 US-GMO-lobby Andreas Geiger, managing partner of Alber & Geiger, a leading EU lobbying law firm - TTIP er det perfekte redskap til å bryte ned motstand mot GMO I EU US Senate Finance committee: Avtalen skal redusere EUs begrensninger blant annet innen GMO dette er avgjørende for enighet om TTIP.

15

16 TTIP, klima og energi Business Europe dette forstyrrer handel med USA: US energi og drivstoffmerker (obligatoriske) Miljøkrav ved offentlige innkjøb Skattefradrag for mer miljøvennlig drivstoff US industri og USTR angriper EUs handelsbarrierer : REACH - inkludert strengere krav mod leker Frivillig energimerking EUs Fuel Quality direktiv Forbud mod HFC i frysere og air condition anlegg

17 Tjenesteliberalisering som vi kjenner det fra WTOs tjenesteavtale I prinsippet ingen sektorer unntatt Offentlige anskaffelser transatlantisk konkurranse Dyrt/i praksis umulig å rekommunalisere

18 TTIP og Velferd Hva er en offentlig tjeneste? Tjenesteavtalen GATS - er mal for TTIP ( Art. 1.3) (b) [GATS] inkluderer en hver tjeneste i enhver sektor unntatt tjenester som ytes i offentlig regi. (c). En offentlig tjeneste er en tjeneste som gis av offentlige myndigheter, og som verken leveres på kommersiell basis, eller er i konkurranse med en eller flere tjenesteleverandører

19 TTIP og arbeid race til BÅNN USA har ikke anerkendt mer enn 2 av 8 av ILOs kjernerettigheter (ikke streikerett, organisasjonsrett og forhandlingsrett) EUs utstasjoneringsdirektiv Vikardirektiv og Tjenestedirektiv med tilhørende dommer, Undergraver tariffavtaler og nasjonal arbeidsmiljølovgivning. Hva skjer når de to skal harmonisere? EØS-relevant?!

20 «Arbeidslivskriminalitet» Under EØS «Fri flyt av arbeidskraft er i utgangspunktet en ønsket utvikling innenfor EU og EØS, men økt arbeidsinnvandring fører også til økt Arbeidsmarkedskriminalitet, pga den store tilgangen av billig utenlands arbeidskraft. Dette gir større spillerom for kriminelle aktører, på en måte som truer med å undergrave sentrale lønns og arbeidsbetingelser i deler av norsk arbeidsliv, og som fører til omfattende svart arbeid og annen økonomisk kriminalitet» Rapport: Kripos, Økokrim, skatt, toll, UDI,

21 Forskere avviser påstander om sysselsetting og vekst «Vi vet ikke og kan ikke vite, hvordan frihandelsavtalen vil påvirke sysselsettingen». «Nå har Kommisjonen innsett at den ikke kan garantere arbeidsplasser» Kilde: Ugebrev 2015/4 Sysselsettingseffekten er beregnet til -0,12% eller minus jobber i Norge ved full TTIP Kilde: ( s.31-33)

22 Investorer gis rett til å saksøke stater TTIP Corporate Empowerment Map De 75,000 selskap som kan angripe USAs lover, som: Clean Water Safeguards, Green Energy Policies and Wall Street Reforms AFTA-investment-map

23 De mer en amerikanske selskap som kan angripe lover I EUlandene som hindrer deres fremtidige profitt org/taftainvestment-map

24 Sikre lokal og regional handlefrihet i de pågående forhandlingene om TTIP og TISA. Særlig: Retten til å velge hvordan tjenester som vannog energiforsyning, renovasjon og avløp, redningstjeneste, de offentlige helse- og sosialtjenester, offentlig transport, boligbygging og tiltak innen byplanlegging, byutvikling og utdanning skal organiseres. Det omfatter lokale og regionale myndigheters mulighet til å reversere en markedsåpning av lokale og regionale offentlige tjenester. Mulighetene som anskaffelsesregelverket gir for å unnta tjenester (terskelverdier, egenregi, interkommunalt samarbeid, sektorer som er unntatt vann eller redningstjenester).

25 TTIP-frie kommuner i Europa

26

27

28 For velferdsstaten Kolstadgata 1, 0652 Oslo Tlf.: Hjemmeside: Abonner på elektronisk nyhetsbrev: