Konsekvenser for Norge av en TTIP-avtale og norske veivalg

Transkript

1 Konsekvenser for Norge av en TTIP-avtale og norske veivalg 15/5797 Tilbud

2 Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 Oslo Oslo, 8. februar 2016 Vår ref. 0010/2107/16/US Deres ref. 15/5797 Tilbudsbrev Konsekvenser for Norge av en TTIP-avtale og norske veivalg (saksnr. 15/5797) NUPI er et ledende forskningsmiljø innenfor studiet av norsk utenrikspolitikk inkludert internasjonal økonomi og handel. Vi har for å utforme vårt tilbud samlet et sterkt norsk og internasjonalt konsortium, med spesialisert kompetanse på de ulike emneområder som berøres. I tillegg til NUPI selv deltar Ifo Institute for Economic Research at the University of Munich (modellanalyser av TTIP og relaterte handelspolitiske scenarier) NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) (nærmere analyser av jordbruk og matindustri, samt analyse av mattrygghet/regulatorisk samarbeid) Menon Business Economics (tjenestenæringene og TTIP) Prosjektdeltakere ved juridisk fakultet, Universitetet i Oslo (analyse av investorstat tvisteløsning og andre juridiske temaer). NUPI bidrar selv med tverrfaglig kompetanse på økonomi, statsvitenskap og jus, og til sammen utgjør konsortiet et høyt kvalifisert tverrfaglig team for å løse oppgaven. Vi håper å bli tildelt oppdraget og ser fram til å utføre det i samarbeid med de øvrige prosjekt partnerne. Vi vedlegger herved vårt tilbud. Vi bekrefter at vedståelsesfristen er til og med kl Kontaktpersonen ved NUPI for oppdraget er seniorforsker Arne Melchior. E-post: am@nupi.no, mob Med vennlig hilsen Ulf Sverdrup NUPI Norsk Utenrikspolitisk Institutt C.J. Hambros plass 2D Postboks 8159 Dep Oslo info@nupi.no Tlf [+47] Faks [+47] Org. nr

3 5. februar Aksept av vilkår i konkurransegrunnlaget og utkast til kontrakt og spesielle NUPI bekrefter aksept av vilkår i konkurransegrunnlaget og utkast til kontrakt og de spesielle kontraktsvilkår. NUPI har ingen forbehold. 1

4 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag Kunnskapsdepartementet Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag (forskningsavtalen) med bilag Februar

5 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag Avtale om forsknings- og utredningsoppdrag Avtale om Utredning av konsekvenser for Norge av en TTIP-avtale og norske veivalg er inngått mellom: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (heretter kalt Oppdragstaker) og (heretter kalt Oppdragsgiver) Partene skal signere på avtalens siste side og på forsiden av tilhørende bilag 2

6 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag Innhold 1. Alminnelige bestemmelser Avtalens omfang Bilag til avtalen Tolking rangordning Fremdriftsplan og leveringsdag Partenes representanter Nøkkelpersonell Endring og opphør mv Endring av oppdraget etter avtaleinngåelsen Opphør Partenes plikter Vitenskapelig redelighet Bruk av metoder og kvalitetssikring Medvirkning Taushetsplikt Gjensidig informasjonsplikt Risiko og ansvar for kommunikasjon og dokumentasjon Bruk av underleverandører Lønns- og arbeidsvilkår Andres rettigheter Vederlag og betalingsbetingelser Vederlag Fakturering Forsinkelsesrente Betalingsmislighold Rettigheter og offentliggjøring Eiendomsrett og immaterielle rettigheter ( rettigheter ) Offentliggjøring Oppdragstakers mislighold Hva som anses som mislighold Varslingsplikt Tilleggsfrist Avhjelp Sanksjoner ved mislighold Tilbakehold av ytelser Dagbot ved forsinkelse Prisavslag Heving Erstatning Erstatningsbegrensning Oppdragsgivers mislighold Hva som anses som mislighold Varslingsplikt og reklamasjon Begrensning i Oppdragstakers tilbakeholdsrett Erstatning Øvrige bestemmelser Forsikring Overdragelse av rettigheter og plikter Konkurs, akkord e. l Force majeure

7 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag 9. Tvister Rettsvalg Forhandlinger Mekling Domstols- eller voldgiftsbehandling Underskrift Bilag 1-7 4

8 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag 1. Alminnelige bestemmelser 1.1 Avtalens omfang Avtalen gjelder utføring av forsknings- og utredningsoppdrag hvor Oppdragstaker skal levere og være ansvarlig for et selvstendig sluttresultat, heretter kalt Oppdraget, til Oppdragsgiver. Oppdragsgiver har fremstilt sine behov og krav i avtalens bilag 1. Oppdragstaker har spesifisert gjennomføringen av Oppdraget i avtalens bilag 2. Omfanget og gjennomføringen av Oppdraget er nærmere beskrevet i de bilagene som nedenfor er inkludert i avtalen. Med avtalen menes denne generelle avtaleteksten med bilag. 1.2 Bilag til avtalen Alle rubrikker skal være krysset av (ja eller nei): ja nei Bilag 1: Oppdragsgivers beskrivelse av Oppdraget X Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av Oppdraget X Bilag 3: Prosjekt- og fremdriftsplan X Bilag 4: Administrative bestemmelser X Bilag 5: Samlet pris og prisbestemmelser X Bilag 6: Endringer i den generelle avtaleteksten X Bilag 7: Endringer i oppdraget etter avtaleinngåelsen X Andre bilag: X 1.3 Tolking rangordning Endringer til den generelle avtaleteksten skal samles i bilag 6, med mindre den generelle avtaleteksten henviser slike endringer til et annet bilag. Ved motstrid skal følgende tolkingsprinsipper legges til grunn: 1. Den generelle avtaleteksten går foran bilagene. 2. Bilag 1 går foran de øvrige bilag. 3. I den utstrekning det fremgår klart og utvetydig hvilket punkt eller hvilke punkter som er endret, erstattet eller gjort tillegg til, skal følgende motstridbestemmelser gjelde: a. Bilag 2 går foran bilag 1. b. Bilag 6 går foran den generelle avtaleteksten. c. Hvis den generelle avtaleteksten henviser endringer til et annet bilag enn bilag 6, går slike endringer foran den generelle avtaleteksten. d. Bilag 7 går foran de øvrige bilag. 5

9 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag 1.4 Fremdriftsplan og leveringsdag Oppdragstaker skal utføre Oppdraget i samsvar med framdriftsplanen i bilag 3. Omfatter Oppdraget flere leveranser eller delleveranser, skal det i bilag 3 angis leveringsdag for den enkelte leveranse. Har Oppdragsgiver innen 30 (tretti) virkedager etter overlevering av sluttresultatet ikke reist skriftlige innsigelser, anses Oppdragets utførelse å være akseptert av Oppdragsgiver. 1.5 Partenes representanter Hver av partene skal ved inngåelsen av avtalen oppnevne en representant som er bemyndiget til å opptre på vegne av partene i saker som angår avtalen. Bemyndiget representant for partene, og prosedyrer og varslingsfrister for eventuell utskiftning av disse spesifiseres nærmere i bilag Nøkkelpersonell Oppdragstakers nøkkelpersonell i forbindelse med utførelsen av Oppdraget skal fremgå av bilag 4. Skifte av nøkkelpersonell hos Oppdragstaker skal godkjennes av Oppdragsgiver. Godkjennelse kan ikke nektes uten saklig grunn. Bytte av personell som skyldes Oppdragstakers forhold medfører i seg selv ikke endringer ellers i avtalen. 2. Endring og opphør mv. 2.1 Endring av oppdraget etter avtaleinngåelsen Partene kan kreve endringer i avtalen og Oppdraget dersom det inntrer forhold som vesentlig endrer forutsetningene for Oppdraget. Endringene skal godkjennes av begge parter. Endringer til avtalen skal dateres, være skriftlige og skal tas inn i bilag Opphør Dersom det inntreffer vesentlige endringer av forutsetningene for Oppdraget, kan hver av partene kreve at Oppdraget opphører med 30 (tretti) kalenderdagers skriftlig varsel. Eventuell opphør skal skje slik at Oppdraget får en hensiktsmessig avvikling for de deler av arbeidet som er satt i gang i henhold til en avtalt plan. Oppdragsgiver plikter å betale for arbeid som Oppdragstaker har utført fram til Oppdraget stoppes, med tillegg av direkte kostnader som Oppdragstaker påføres som følge av opphøret. Dette gjelder så fremt opphøret ikke skyldes Oppdragstakers forhold. Oppdragsgivers rett til forskningsresultatene etter kapittel 5 gjelder for de resultatene som foreligger ved opphør. 6

10 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag 3. Partenes plikter 3.1 Vitenskapelig redelighet Oppdraget skal gjennomføres i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper. Prinsippene om akademisk frihet skal legges til grunn innenfor rammene av det som er avtalt om emne og metode i denne avtalen. Dette innebærer blant annet at Oppdragstaker ikke kan pålegges at Oppdraget fører fram til en bestemt konklusjon. Resultatene som Oppdraget fører til, skal som hovedregel offentliggjøres etter overlevering til Oppdragsgiver, se pkt Oppdragstaker skal stille relevant forskningsgrunnlag til rådighet i overensstemmelse med god skikk på fagområdet. 3.2 Bruk av metoder og kvalitetssikring I de tilfeller det er en forutsetning for gjennomføringen av Oppdraget, skal metode og øvrig fremgangsmåte for Oppdraget være fastsatt av Oppdragsgiver i bilag 1. Oppdragstaker skal sikre den faglige kvaliteten på Oppdraget, og plikter å gjennomføre Oppdraget i samsvar med avtalen og med høy faglig standard. Når forskningsemne og metode er fastsatt, er det Oppdragstakerens rett og plikt å lede den faglige virksomheten i forbindelse med gjennomføringen av Oppdraget. Nærmere bestemmelser om kvalitetssikring av Oppdraget kan avtales i bilag 3. Oppdragstaker skal sørge for tillatelser der dette er nødvendig. Personopplysninger som Oppdragstaker innhenter fra andre kilder til gjennomføring av oppdraget, skal behandles i henhold til de til enhver tid gjeldende bestemmelsene i lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) av 14. april 2000 nr. 31 med forskrifter. Nærmere bestemmelser om behandling av personopplysninger i gjennomføring av Oppdraget kan avtales i bilag 4, eller i eget bilag. 3.3 Medvirkning Begge parter skal lojalt medvirke til Oppdragets gjennomføring. Dersom Oppdragsgiver stiller krav til egen medvirkning for utførelsen av Oppdraget, skal disse være fastsatt i bilag 1 og være innenfor de rammer som følger av pkt Nærmere bestemmelser om eventuell medvirkning og den praktiske gjennomføringen av denne kan avtales i bilag Taushetsplikt Oppdragstaker har taushetsplikt etter forvaltningsloven 13-13f og relevant særlovgivning. Dette innebærer blant annet at han plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det vedkommende i forbindelse med Oppdraget får vite om noens personlige forhold eller om forhold som det kan være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde. Oppdragstaker plikter også å bevare taushet om andre forhold han blir kjent med i forbindelse med utførelsen av Oppdraget, og som han forstår eller burde forstå at det er av betydning å bevare taushet om. 7

11 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag Opplysninger som omfattes av første eller annet ledd, og som er nødvendige for å gjennomføre Oppdraget, kan tas inn i en anonymisert form hvis ikke samtykke for offentliggjøring er innhentet eller det foreligger annen hjemmel for offentliggjøring. Oppdragstaker har ansvaret for at informanter sikres anonymitet i samsvar med samtykkeerklæring og god forskningsskikk, også overfor Oppdragsgiver. 3.5 Gjensidig informasjonsplikt Henvendelser fra en part skal besvares uten ugrunnet opphold. Hver av partene skal uten ugrunnet opphold informere om forhold de forstår eller bør forstå kan få betydning for gjennomføring av Oppdraget. Dersom en part finner det nødvendig, kan parten med minst fem virkedagers frist innkalle til møte med den annen part for å drøfte avtaleforholdet og måten avtaleforholdet blir gjennomført på. Annen frist og rutiner for møtene kan avtales i bilag Risiko og ansvar for kommunikasjon og dokumentasjon Begge parter skal sørge for forsvarlig kommunikasjon, oppbevaring og sikkerhetskopiering av dokumenter og annet materiale av betydning for Oppdraget uansett form, herunder e-post og annet elektronisk lagret materiale. Oppdragstaker har risikoen og ansvaret for alt materiale som skades eller misbrukes mens det befinner seg under Oppdragstakers kontroll. 3.7 Bruk av underleverandører Oppdragstakers bruk og utskifting av underleverandør skal godkjennes skriftlig av Oppdragsgiver. Godkjennelse kan ikke nektes uten saklig grunn. Godkjente underleverandører skal angis i bilag 4. Oppdragstaker er fullt ansvarlig for utførelsen av underleverandørers oppgaver på samme måte som om Oppdragstaker selv stod for utførelsen. Oppdragstaker skal pålegge underleverandører den samme taushetsplikten som etter pkt. 3.4 gjelder for parten selv. Om nødvendig skal det underskrives taushetserklæring. 3.8 Lønns- og arbeidsvilkår For avtaler som omfattes av forskrift av 8. februar 2008 nr. 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter gjelder følgende: Oppdragstaker skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og hos underleverandører ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av landsomfattende tariffavtale eller det som er normalt for vedkommende sted og yrke. På områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale skal lønns- og arbeidsvilkår være i samsvar med gjeldende forskrifter. Disse kravene gjelder for ansatte som direkte medvirker til oppfyllelse av Oppdragstakers forpliktelser under avtalen. 8

12 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag Oppdragsgiver kan kreve at Oppdragstaker dokumenterer at disse krav er oppfylt. Dersom Oppdragstaker ikke oppfyller denne forpliktelsen, har Oppdragsgiver rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen, tilsvarende ca. to ganger innsparingen for Oppdragstaker, inntil det er dokumentert at forholdet er brakt i orden. 3.9 Andres rettigheter Oppdragstaker plikter å sikre at Oppdraget og utførelsen av Oppdraget ikke krenker eiendomsrett og immaterielle rettigheter som tilhører eller kontrolleres av andre enn Oppdragstakeren. Oppdragstakeren forplikter seg i denne forbindelse til å ha avtaler med sine ansatte og underleverandører som sikrer Oppdragstaker de rettigheter som er nødvendig for å oppfylle avtalen. Hvis Oppdragstaker blir kjent med at utnyttelsen av resultatene av Oppdraget, herunder eventuell sluttrapport og delrapporter, kan krenke andres rettigheter, skal denne straks varsle Oppdragsgiver skriftlig. 4. Vederlag og betalingsbetingelser 4.1 Vederlag Alle priser og nærmere betingelser for vederlaget Oppdragsgiver skal betale for Oppdragstakers ytelser, fremgår av bilag 5. Alle priser er oppgitt ekskl. merverdiavgift, og i norske kroner. Utlegg dekkes bare i den grad de er avtalt. Reise- og diettkostnader skal spesifiseres særskilt, og dekkes etter statens gjeldende satser hvis ikke annet er avtalt. Reisetid faktureres bare hvis det er avtalt i bilag 5. Dersom vederlaget skal baseres på løpende timer, skal et estimat for antall timer angis i bilag 5. Dersom Oppdragstaker ser at estimatet vil bli overskredet med mer enn 10 (ti) prosent, skal Oppdragstaker straks varsle Oppdragsgiver skriftlig. I varselet skal Oppdragstaker angi årsaken til overskridelsen, samt estimert tid for gjenstående arbeid. Eventuell prisreduksjon ved overskridelse av estimat er angitt i bilag Fakturering All fakturering til offentlige virksomheter skal gjøres elektronisk i tråd med statens fastsatte standardformat (EHF), med mindre Oppdragsgivers organisasjon ikke har tilrettelagt for mottak av EHF. Tilsvarende gjelder for purringer og kreditnotaer. Betaling skal skje etter faktura per 30 (tretti) kalenderdager. Oppdragstakers fakturaer skal spesifiseres og dokumenteres slik at Oppdragsgiver enkelt kan kontrollere fakturaen mot det avtalte vederlag. Alle fakturaer for løpende timer skal ha vedlagt detaljert spesifikasjon over påløpte timer. Utlegg skal angis særskilt. Betalingsplan og øvrige betalingsvilkår fremgår av bilag 5. Vederlag basert på løpende timer faktureres etterskuddsvis pr. måned hvis ikke annet er avtalt i bilag 5. I så fall skal fakturert beløp gjelde den tid som er medgått fram til faktureringstidspunktet, samt eventuell dekning av utgifter påløpt i samme tidsrom. 9

13 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag 4.3 Forsinkelsesrente Hvis Oppdragsgiver ikke betaler til avtalt tid, har Oppdragstaker krav på rente av det beløp som er forfalt til betaling, se lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 4.4 Betalingsmislighold Hvis forfalt vederlag med tillegg av forsinkelsesrenter ikke er betalt innen 30 (tretti) kalenderdager fra forfall, kan Oppdragstaker sende skriftlig varsel til Oppdragsgiver om at avtalen vil bli hevet dersom oppgjør ikke er skjedd innen 30 (tretti) kalenderdager etter at varselet er mottatt. Avtalen kan ikke heves hvis Oppdragsgiver gjør opp forfalt vederlag med tillegg av forsinkelsesrenter innen fristens utløp. 5. Rettigheter og offentliggjøring 5.1 Eiendomsrett og immaterielle rettigheter ( rettigheter ) Hvilke regler som skal gjelde i forbindelse med rettighetsspørsmål i avtaleforholdet, kan partene avtale i bilag 6. Dersom ikke annet er avtalt, gjelder følgende: Oppdragstaker beholder rettighetene til resultatene av Oppdraget, med de begrensinger som følger av Oppdragsgivers bruksrett. Oppdragsgiver får rett til å bruke resultatene av Oppdraget i sin virksomhet og å gi andre en tilsvarende rett til å bruke resultatene. Bruksretten omfatter blant annet rett til å fremstille eksemplarer av eventuell sluttrapport og delutredninger som er frembrakt i Oppdraget, rett til å gjøre resultatene av Oppdraget tilgjengelig for allmennheten i overensstemmelse med pkt. 5.2 og rett til å bruke resultatene i videre forskning og utredning. Bruksretten omfatter ikke kommersiell utnyttelse dersom ikke annet er avtalt. Rettighetene etter andre og tredje ledd gjelder også for rådata som fremkommer ved utførelsen av Oppdraget. I forbindelse med Oppdraget kan Oppdragsgiver eller Oppdragstaker bringe inn kunnskap, informasjon og materiale ( bakgrunnskunnskap ) som er beskyttet av eiendomsrett, immaterielle rettigheter eller som forretningshemmeligheter, og som er frembrakt uavhengig av Oppdraget. Eksempler på bakgrunnskunnskap er analyseverktøy, metodegrunnlag og rådata. Oppdragstaker kan bruke slik beskyttet bakgrunnskunnskap fra Oppdragsgiver i den utstrekning det er nødvendig for å kunne utføre Oppdraget, og kan også benytte Oppdragsgivers rådata i forskning som ikke skjer etter oppdrag fra Oppdragsgiveren. Oppdragsgiver skal kunne benytte slik beskyttet bakgrunnskunnskap fra Oppdragstakeren i den utstrekning det er nødvendig for å utnytte rettighetene til resultatene av Oppdraget etter denne avtalen. Oppdragsgiver og Oppdragstaker kan ikke bruke resultatene av Oppdraget, bakgrunnskunnskap og rådata på en slik måte at taushetsplikten etter pkt. 3.4 eller lov eller annen avtale blir krenket, eller hvis bruken er i strid med tredjepersons rettigheter. 10

14 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag Opphavspersoner har krav på å bli navngitt slik god skikk tilsier, jfr. åndsverkloven 3. All bruk av resultatene av Oppdraget skal skje innenfor rammen av god forskningsskikk. Oppdragstaker plikter i resultatet også å oppgi i hvilken grad Oppdragsgiver har finansiert oppdraget. 5.2 Offentliggjøring Resultatene av Oppdraget skal offentliggjøres etter overlevering til Oppdragsgiver. Dersom Oppdragsgiver ikke offentliggjør resultatene innen tre uker etter overlevering, skal Oppdragstaker ha rett til å gjøre dette. Den part som offentliggjør bestemmer selv hvor og på hvilken måte dette skal skje med mindre annet er avtalt i bilag 6. I den grad legitime hensyn tilsier det, kan en part kreve utsatt offentliggjøring. Legitime hensyn kan være at en part skal ha rimelig tid til å sikre beskyttelse av resultatene ved patentsøknad, eller fordi det er nødvendig av konkurransemessig forhold eller av hensyn til annet løpende forskningsarbeid, eller hvis det foreligger hensyn som kan gi adgang til utsatt offentliggjøring etter offentleglova av 19. mai 2006 nr. 16. Eventuell patentsøknad må senest være innlevert seks måneder etter Oppdragets avslutning. Oppdragstaker og ansatte hos oppdragstaker som har bidratt i utførelsen av oppdraget, kan publisere vitenskapelige resultater fra oppdraget. Det skal fremgå at publikasjonen er utarbeidet i forbindelse med oppdrag finansiert av Oppdragsgiver. Oppdragstaker plikter i sin utadrettede informasjon om resultatet av Oppdraget å navngi opphavspersonen slik god skikk krever, se åndsverkloven 3. Det skal også oppgis i hvilken grad Oppdragsgiver har finansiert Oppdraget. 6. Oppdragstakers mislighold 6.1 Hva som anses som mislighold Det foreligger mislighold fra Oppdragstakers side hvis ytelsen ikke er i samsvar med det som er avtalt. Det foreligger også mislighold dersom Oppdragstaker ikke oppfyller øvrige plikter etter avtalen. Det foreligger likevel ikke mislighold hvis situasjonen skyldes Oppdragsgivers forhold eller force majeure, se avtalens pkt Oppdragsgiver skal reklamere skriftlig og så raskt som mulig etter at misligholdet er eller burde vært oppdaget. 6.2 Varslingsplikt Hvis Oppdragstakers ytelser ikke kan leveres som avtalt, skal Oppdragstaker så raskt som mulig gi Oppdragsgiver skriftlig varsel om dette. Varselet skal angi årsak til problemet, og så vidt mulig angi når Oppdraget kan leveres. Tilsvarende gjelder hvis det må antas ytterligere forsinkelser etter at første varsel er gitt. 11

15 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag 6.3 Tilleggsfrist Oppdragstaker kan be om tilleggsfrist ved overskridelse av prosjekt- og fremdriftsplan. Fristen må godkjennes skriftlig av Oppdragsgiver for å kunne gjøres gjeldende. For den perioden tilleggsfristen løper, kan Oppdragsgiver ikke kreve dagbot eller erstatning som følge av forsinkelsen. Tilleggsfrist har ingen virkning for Oppdragsgivers rett til dagbot eller erstatning som er opparbeidet før tilleggsfristen. 6.4 Avhjelp Oppdragstaker skal påbegynne og gjennomføre arbeidet med å avhjelpe mislighold av Oppdraget uten ugrunnet opphold, ved å foreta utbedring, omlevering eller tilleggslevering uten ekstra kostnad for Oppdragsgiver. 6.5 Sanksjoner ved mislighold Tilbakehold av ytelser Ved Oppdragstakers mislighold kan Oppdragsgiver holde betalingen tilbake, men ikke mer enn det som åpenbart er nødvendig for å sikre Oppdragsgivers krav som følger av misligholdet Dagbot ved forsinkelse Blir ikke avtalt tidspunkt for levering, eller annen frist som partene i bilag 3 har knyttet dagbøter til, overholdt, og det ikke skyldes force majeure eller Oppdragsgivers forhold, foreligger en forsinkelse fra Oppdragstakers side som gir grunnlag for dagbot. Dagboten påløper uten at det er nødvendig å fremsette krav om det. Dagboten utgjør 0,15 prosent av samlet vederlag for Oppdraget ekskl. merverdiavgift for hver kalenderdag forsinkelsen varer, men begrenset til maksimalt 100 kalenderdager. Andre dagbotsatser og annen løpetid for dagboten kan avtales i bilag 5. Så lenge dagboten løper, kan Oppdragsgiveren ikke heve avtalen. Denne tidsbegrensningen gjelder imidlertid ikke der forsinkelsen er en følge av et forsettlig eller grovt uaktsomt forhold hos Oppdragstakeren eller noen denne svarer for. Hvis bare en del av den avtalte ytelsen er forsinket, kan Oppdragstakeren kreve en nedsettelse av dagboten som står i forhold til Oppdragsgiverens mulighet til å nyttiggjøre seg den del av ytelsen som er levert Prisavslag Dersom det ikke lykkes Oppdragstaker å avhjelpe en mangel innen rimelig tid, kan Oppdragsgiver kreve forholdsmessig avslag i kontraktssummen. 12

16 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag Heving Dersom det foreligger vesentlig mislighold, kan Oppdragsgiver, etter å ha gitt Oppdragstaker skriftlig varsel og rimelig frist til å bringe forholdet i orden, heve avtalen med umiddelbar virkning. Ved forsinkelse foreligger vesentlig mislighold når levering ikke er skjedd når maksimal dagbot er nådd, eller etter utløpet av en tilleggsfrist hvis den utløper senere. Hvis misligholdet er av en slik art at Oppdragsgiver har lite eller ingen nytte av det leverte, kan Oppdragsgiver i forbindelse med heving kreve tilbakebetalt vederlag for løpende timer og eventuelle utgifter som Oppdragstaker har mottatt under avtalen, med tillegg av renter, tilsvarende NIBOR pluss 1 prosentpoeng, fra det tidspunkt betaling er skjedd. For øvrig skal Oppdragsgiver betale for ytelser som var kontraktsmessig levert før hevingstidspunktet i den utstrekning Oppdragsgiver kan utnytte disse ytelsene som forutsatt Erstatning Oppdragsgiveren kan kreve erstattet ethvert direkte tap som med rimelighet kan tilbakeføres til forsinkelse, mangel eller annet mislighold fra Oppdragstakerens side. Dagbøter kommer til fradrag i en eventuell erstatning for samme forsinkelse Erstatningsbegrensning Erstatning for indirekte tap kan ikke kreves. Tap av data anses som indirekte tap, bortsett fra hvor dette skyldes datahåndtering som er Oppdragstakers ansvar under avtalen. Samlet erstatning i avtaleperioden er begrenset til et beløp som tilsvarer kontraktssummen ekskl. merverdiavgift eller et avtalt estimat for Oppdraget. Begrensningene i første og andre ledd gjelder imidlertid ikke hvis Oppdragstakeren eller noen denne svarer for, har utvist grov uaktsomhet eller forsett. 7. Oppdragsgivers mislighold 7.1 Hva som anses som mislighold Det foreligger mislighold fra Oppdragsgivers side hvis Oppdragsgiver ikke oppfyller sine plikter etter avtalen. Det foreligger likevel ikke mislighold hvis situasjonen skyldes Oppdragstakers forhold eller force majeure. Oppdragstaker skal reklamere skriftlig så raskt som mulig etter at misligholdet er oppdaget eller burde vært oppdaget. 7.2 Varslingsplikt og reklamasjon Hvis Oppdragsgiver ikke kan overholde sine plikter etter avtalen, herunder frister, skal Oppdragsgiver så raskt som mulig gi Oppdragstaker skriftlig varsel om dette. Varselet skal angi årsak til problemet og så vidt mulig angi når Oppdragsgiver kan overholde sine plikter. 13

17 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag 7.3 Begrensning i Oppdragstakers tilbakeholdsrett Oppdragstaker kan ikke holde tilbake ytelser som følge av Oppdragsgivers mislighold, med mindre misligholdet er vesentlig. 7.4 Erstatning Oppdragstaker kan kreve erstattet ethvert direkte tap som med rimelighet kan tilbakeføres til misligholdet, med mindre Oppdragsgiver kan godtgjøre at misligholdet ikke kan tilskrives Oppdragsgiver. Erstatningsbegrensningen i punkt gjelder tilsvarende. 8. Øvrige bestemmelser 8.1 Forsikring En part som er en offentlig virksomhet, er selvassurandør. Dersom parten ikke er selvassurandør, skal han ha forsikringer som dekker krav fra motparten som følger av den risikoen eller det ansvaret parten har etter avtalen. Denne plikten er oppfylt dersom parten tegner ansvars- og risikoforsikring på vilkår som er vanlige i norsk forsikringsvirksomhet. 8.2 Overdragelse av rettigheter og plikter Dersom Oppdragsgiver er en offentlig virksomhet, kan han overdra sine rettigheter og plikter etter denne avtalen til en annen offentlig virksomhet. Den virksomheten som får rettigheter og plikter overdratt, er berettiget på tilsvarende vilkår, såfremt avtalens rettigheter og plikter overdras samlet. En part kan bare overdra sine rettigheter og plikter etter avtalen med skriftlig samtykke fra den andre part. Dette gjelder også ved fusjon (sammenslåing) eller fisjon (deling) av en part. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. Retten til vederlag etter denne avtalen kan fritt overdras. Slik overdragelse fritar ikke vedkommende part fra hans forpliktelse og ansvar. 8.3 Konkurs, akkord e. l. Hvis det blir åpnet gjeldsforhandlinger, akkord, konkurs eller annen form for kreditorstyring hor Oppdragstaker, har Oppdragsgiver rett til å heve avtalen med øyeblikkelig virkning. 8.4 Force majeure Skulle det inntreffe en ekstraordinær situasjon som ligger utenfor partenes kontroll som gjør det umulig å oppfylle plikter etter denne avtalen, og som etter norsk rett må regnes som force majeure, skal motparten varsles om dette så raskt som mulig. Den rammede parts forpliktelser suspenderes så lenge den ekstraordinære situasjonen varer. Den annen parts motytelse suspenderes i samme tidsrom. 14

18 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag Motparten kan i force majeure-situasjoner bare heve avtalen med den rammede parts samtykke, eller hvis situasjonen varer eller antas å ville vare lenger enn 90 (nitti) kalenderdager regnet fra det tidspunkt situasjonen inntrer, og da bare med 15 (femten) kalenderdagers varsel. I forbindelse med force majeure-situasjoner har partene gjensidig informasjonsplikt overfor hverandre om alle forhold som må antas å være av betydning for den annen part. Slik informasjon skal gis så raskt som mulig. 9. Tvister 9.1 Rettsvalg Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. 9.2 Forhandlinger Dersom det oppstår tvist mellom partene om tolkningen eller rettsvirkningene av avtalen, skal tvisten først søkes løst gjennom forhandlinger. 9.3 Mekling Dersom en tvist i tilknytning til denne avtalen ikke blir løst etter forhandlinger, kan partene forsøke å løse tvisten ved mekling. Partene kan velge å legge Den Norske Advokatforenings regler for mekling ved advokat til grunn, eventuelt modifisert slik partene ønsker. Det forutsettes at partene blir enige om en mekler med den kompetansen partene mener passer best i forhold til tvisten. Den nærmere fremgangsmåten for mekling bestemmes av mekleren, i samråd med partene. 9.4 Domstols- eller voldgiftsbehandling Dersom en tvist ikke blir løst ved forhandlinger eller mekling, kan hver av partene forlange tvisten avgjort med endelig virkning ved norske domstoler. Oppdragsgivers forretningsadresse er verneting. Partene kan alternativt avtale at tvisten blir avgjort med endelig virkning ved voldgift i Norge i henhold til lov 14. mai 2004 nr. 25 om voldgift. 15

19 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag 10. Underskrift Sted og dato: Oslo, Oppdragsgivers underskrift Oppdragstakers underskrift Jan-Morten Torrissen Administrasjonssjef Avtalen undertegnes i to eksemplarer, ett til hver part. ***** 16

20 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag Bilag 1 Oppdragsgivers beskrivelse av Oppdraget Hva betyr TTIP for Norge og norske interesser? Utredning av konsekvenser for Norge av en TIIP-avtale og av ulike norske veivalg. Bakgrunn EU og USA forhandler om en handels og investeringsavtale (Transatlantic Trade and Investment Partnership, TTIP). Norge er ikke en del av TTIP-forhandlingene, men vil påvirkes av en avtale på grunn av våre nære handelsrelasjoner med EU og USA. Som EØS-land har Norge et spesielt forhold til EU. Nærings- og fiskeridepartementet publiserte i april 2014 en rapport om TTIP og mulige konsekvenser for Norge. I NFDs rapport fra 2014 ble det konkludert med at en TTIP-avtale vil få både positive og negative konsekvenser for Norge. Økt økonomisk vekst og kjøpekraft i EU og USA som følge av TTIP vil være positivt for norsk økonomi, men samtidig vil eksportrettede norske næringer kunne oppleve svekkede konkurransevilkår som følge av lavere toll og reduksjon i ikke-tollmessige handelsbarrierer mellom USA og EU. Dette gjelder for varer, så vel som for tjenester og investeringer. Det er nå behov for en ny utredning, basert på oppdatert informasjon om forhandlingene og med utgangspunkt i ulike veivalg for hvordan Norge kan forholde seg til en eventuell TTIP-avtale. Regjeringen vil derfor innhente en ekstern utredning av konsekvenser for Norge av en TTIP-avtale, samt konsekvenser av ulike måter Norge kan forholde seg til en avtale på. Utredningen skal bidra til en faktabasert debatt om TTIP og Norge, og til at regjeringen har et best mulig beslutningsgrunnlag for hvordan Norge bør forholde seg til en framtidig TTIP-avtale. Målsetting og avgrensing av oppdraget Basert på ulike veivalg og scenarier, er målsettingen med utredningen å få analysert: - Overordnede samfunnsøkonomiske konsekvenser av en TTIP-avtale for Norge - Konsekvenser for norske næringsinteresser i EU og USA, og konsekvenser for viktige næringer nasjonalt - Hvordan en TTIP-avtale kan påvirke Norges politiske handlingsrom på viktige områder, herunder det regulatoriske samarbeidet gjennom EØSavtalen og ivaretakelse av norske utenriks- og handelspolitiske interesser (for eksempel i WTO og EFTA). Når det gjelder veivalg skal analysen ta utgangspunkt i, men ikke nødvendigvis begrenses til, følgende tenkte alternativer for hvordan Norge kan forholde seg til en TTIP-avtale: 17

21 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag - Norge forholder seg til EU og USA innenfor eksisterende avtaleverk i WTO (inkludert en eventuell TISA-avtale) og EØS, herunder at markedsadgang for sjømat og jordbruksvarer forhandles med EU innenfor eksisterende mekanismer - Norge tilslutter seg en TTIP-avtale som tredjeland - Det forhandles frem en frihandelsavtale mellom Norge og USA, enten alene eller gjennom EFTA - Det forhandles fram avtaler om gjensidig godkjenning med USA som speiler eventuelle bestemmelser i TTIP. For sjømatnæringen vil ikke en frihandelsavtale med USA løse markedsadgangsproblematikken i EU. Det vil derfor være særlig behov for å analysere konsekvenser av en TTIP-avtale for markedsadgangen for sjømat i EU. TTIP-forhandlingene er ikke avsluttet og det er usikkert når en avtale vil foreligge. Leverandør må derfor basere vurderingen av konsekvenser på utvalgte scenarier for utfallet av forhandlingene, herunder ulike scenarier for tollnedtrapping for bl.a. handel med jordbruksvarer. De utvalgte scenariene må presiseres og begrunnes i tilbudet. Vurderingen av avtalescenarier skal baseres på tilgjengelig informasjon om EU og USAs tilbudstekster og posisjoner i TTIP, samt andre sammenlignbare avtaler som USA og EU har forhandlet med tredjeland, for eksempel USA-Sør-Korea, EU- Canada og TPP. For mulige utfall på tjenesteområdet kan det også være hensiktsmessig å se på TISA-forhandlingene. Faglig rammer og metode Det forventes at leverandør benytter samfunnsøkonomisk analyse 1 for å belyse eventuelle virkninger for norske næringsinteresser i EU og USA, konsekvenser for viktige næringer nasjonalt og overordnede samfunnsøkonomiske konsekvenser for Norge. Tall for produksjonsvolum og sysselsetting bør brukes for å måle konsekvenser for viktige sektorer nasjonalt, spesielt for jordbruk og næringsmiddelindustrien. I nytte/kostnadsvurderingen skal det, i den grad det er mulig, også tas hensyn til de ikke-prissatte virkningenes bidrag til samfunnsøkonomisk lønnsomhet, som for eksempel kollektive goder knyttet til jordbruksproduksjon. I den samfunnsøkonomiske analysen skal sektorer som kan bli særlig berørt av TTIP og norske veivalg, og som er av særlig økonomisk eller strategisk betydning for norsk økonomi, vies mest plass, herunder: sjømat, jordbruk, næringsmiddelindustri, maritim, energi, finansielle tjenester, industri, offentlige anskaffelser og investeringer. Det legges videre til grunn at leverandør i presentasjonen aggregerer funn og legger fram en samlet vurdering av fordeler og ulemper ved de forskjellige alternativene Norge har for å ivareta norske interesser. For å gjenspeile den relative betydningen 1 Med utgangspunkt i "Veileder for samfunnsøkonomiske analyser i staten", Direktoratet for økonomistyring,

22 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag av de ulike sektorene og forhandlingsområdene for Norge kan det være hensiktsmessig at leverandør benytter en modell som muliggjør vekting når de samlede resultatene skal presenteres. En TTIP-avtale kan også påvirke Norges politiske handlingsrom på viktige områder. En TTIP-avtale vil sannsynligvis omhandle bestemmelser knyttet til investeringsbeskyttelse, offentlige tjenester og standarder for mattrygghet, helse, miljø, arbeid mv. Dette vil kunne ha betydning for Norge. TTIP vil også kunne påvirke hvordan handelspolitikken globalt utformes, og dermed hvordan norske utenriks- og handelspolitiske interesser ivaretas i WTO og gjennom EFTAs frihandelsavtaler. Utredningen må på bakgrunn av dette analysere konsekvenser av disse elementene for Norge og ivaretakelse av norske interesser. Det vil være behov for en kartlegging, basert på juridisk og samfunnsvitenskapelig metode, av hvordan et eventuelt regulatorisk samarbeid mellom EU og USA vil kunne påvirke EØS-EFTA landenes muligheter til å påvirke fremtidig EØS-relevant EU-regelverk. Det vil også være ønskelig med en vurdering av hvorvidt og hvordan TTIP påvirker WTO og EFTAsamarbeidet. Leveranse En tverrfaglig utredning som gjennom samfunnsvitenskapelig og samfunnsøkonomisk analyse belyser og vurderer konsekvenser for Norge av en TTIP-avtale og ulike norske veivalg i lys av en slik avtale. Det forutsettes at leverandør etter behov tilknytter seg relevante fagmiljøer i eller utenfor Norge som underleverandører for å dekke de sektorspesifikke spørsmålene. Det legges særskilt vekt på kompetanse om jordbruk- og sjømatnæringene. En beskrivelse av hvilke underleverandører som skal benyttes på hvilke områder, hvilke oppgaver disse skal utføre, og hvilke fagpersoner som skal involveres, skal inkluderes i tilbudet til NFD. Det kan være hensiktsmessig for arbeidet at leverandør oppretter egne referanse- eller ekspertgrupper på de ulike fagområdene. I så fall ønsker NFD informasjon om hvem som deltar i disse gruppene og hvilke faglige aspekter deltakerne ventes å dekke. Det er i utgangspunktet ønskelig at rapporten skal leveres innen 15. september Det vil bli foretatt et oppstartsmøte og en midtveisevaluering av prosjektet hvor foreløpige analyser og funn presenteres for en referansegruppe bestående av representanter fra flere departementer nedsatt av NFD. Dersom leverandør eller oppdragsgiver ønsker avklarende møter underveis i utredningen, vil NFD koordinere dette og involvere relevante fagdepartementer når det er nødvendig. Det forventes også at leverandør deltar på møter eller seminarer arrangert av NFD for interesseorganisasjoner, næringsliv, mv. om tema relatert til utredningen. Offentliggjøring av utredningen skal avtales med NFD. 19

23 Konsekvenser for Norge av en TTIP-avtale og norske veivalg Bilag 2 Oppdragstakers spesifikasjon av Oppdraget Prosjektbeskrivelse for et felles prosjekt mellom NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt), IFO Institute, NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), Menon Business Economics og prosjektdeltakere ved juridisk fakultet, Universitetet i Oslo. 1. Introduksjon Gitt at TTIP-avtalen enda ikke er ferdigforhandlet, er det viktig for en studie av TTIP å ta i betraktning både den usikkerhet som eksisterer om utfallet og mangelen på informasjon om hvordan den endelige avtalen vil bli. I denne innledningen diskuterer vi hvordan disse aspektene vil bli tatt hensyn til i analysen Tidslinjen for TTIP og prosjektets informasjonsgrunnlag Når dette skrives (februar 2016) er utsiktene for å oppnå en TTIP-avtale fortsatt optimistiske men mange av de viktigste utfordringene gjenstår fortsatt. Forhandlingene om TPP (Trans-Pacific Partnership) ble avsluttet sent i 2015 og avtalen ble signert 4. Februar 2016, men fortsatt gjenstår ratifiseringsprosessen som kan ta tid. Spesielt viktig er ratifikasjon i USAs Kongress som er forventet å skje sent i I USA er TPP viktigere enn TTIP (ut fra målinger av pressehyppighet etc.) og det er avgjørende for president Obama at motstanden mot TPP blir overvunnet og at avtalen kan ratifiseres. Det er her en kamp om den «politiske kapitalen» og dette taler for at presidenten kan ønske å utsette de mest kontroversielle sidene ved TTIP inntil TPP er i havn. Hvis denne forventning slår til kan den avgjørende fasen i TTIPforhandlingene bli utsatt til sent i 2016 eller til og med senere. Hvis det skulle skje at TPP ikke blir ratifisert, er dette enda mer åpent. På tross av pågangsmot og positive signaler fra Brussel om de videre forhandlinger er det en reell usikkerhet. Implikasjonene av dette for den foreliggende studien er at i den annonserte prosjektperioden fra mars til september 2016 er det usikkert hvor mye mer man vil vite om den endelige avtalen. Det vil helt sikkert bli nye forhandlingsrunder, flere dokumenter og mer informasjon, men en del av de vanskelige sakene kan bli utsatt slik at harde fakta om hvordan konfliktene blir løst kan forbli i det blå. Studien må dermed ha en realistisk forventning om informasjonsgrunnlaget. Plan A er her å gjennomføre studien som planlagt i perioden fram til september Det betyr at anslagene på enkelte punkter blir mer «hypotetiske» fordi det ikke vil være nok informasjon til å si hvordan TTIP blir. Naturligvis må man oppsøke den NUPI Norsk Utenrikspolitisk Institutt C.J. Hambros plass 2D Postboks 8159 Dep Oslo info@nupi.no Tlf [+47] Faks [+47] Org. nr

24 informasjon som er mulig, og lage anslag og scenarier ut fra det, men på en del viktige punkter vil det være usikkerhet. Plan B er å utsette sluttdato for studien slik at den kan gjennomføres når forhandlingene er kommet lengre og informasjonsgrunnlaget derfor er bedre. Hvis oppdragsgiver ønsker dette er det mulig for konsortiet, men en beslutning må i så fall tas umiddelbart etter prosjektstart. En mulighet er også at det legges opp til en tilleggs-studie etter , når man vet mer om forhandlingene. Mens vi her er åpne for å drøfte alternativer, legger vi i prosjektplanen til grunn at vi følger plan A i henhold til utlysningen, med ferdig studie i september Usikkerheten om hvordan TTIP blir innebærer også at det blir viktig å bruke andre avtaler som TPP, EU-Canada, USA-Korea, TISA m.fl. som holdepunkter i analysen. Dette vil derfor være en integrert del av prosjektet - noe mer enn om vi hadde analysert en ferdig avtale der alle parametere var kjent TTIP-avtalens omfang og ambisjonsnivå Utlysningen ber om en realistisk analyse av TTIP i lys av tilgjengelig informasjon. Tidligere studier av TTIP (for eksempel CEPR 2013, IFO 2013) har lagt til grunn at TTIP kunne føre til omfattende regulatorisk samarbeid mellom EU og USA, og gjennom dette en betydelig reduksjon av ikke-tariffære hindringer for handelen med varer og tjenester (NTB non-tariff barriers). Studiene finner at en betydelig del av den økonomiske gevinsten ved TTIP kan komme fra reduksjonen i NTBer. For EU konkluderer CEPR (2013) at den økonomiske gevinsten er 2-3 ganger større dersom ikke bare toll men også NTBer blir redusert eller fjernet. I IFO (2013) dominerer effekten av reduserte NTBer enda sterkere. Et spørsmål er om vi fortsatt kan ha så optimistiske forventninger om regulatorisk samarbeid, i lys av at framgangen i forhandlingene på dette felt så langt har vært svakere enn det var lagt opp til. I en artikkel nylig i amerikansk presse var konklusjonen... what is becoming clear to both sides is that if a deal is to come together under the Obama administration, it will fall far short of the sweeping U.S.- EU regulatory alignment project that it was initially framed to be. I samme retning peker en uttalelse om TTIP nylig fra formannen i Europa-Parlamentets handelspolitiske komité INTA, Bernd Lange: On the hot potatoes in the room, on public procurement, GIs, IPR, services, labor, even on the more technical recognition of standards, there's really no progress on the table and I'm not really sure that we can deliver an agreement in the next year. Dette tyder på at dersom TTIP_avtalen kommer i havn under Obamas tid som president vil det være en mer begrenset avtale enn det de to supermaktene signaliserte i starten. En mulighet er at TTIP-avtalen på dette punkt (regulatorisk samarbeid) blir mer om prosess enn om innhold, og at prosessen kan føre til NTB-reduksjon i det lange løp. Implikasjonene av dette for studien er følgende: 21

25 For det første vil de ambisiøse scenariene fortsatt inkluderes i studien, men det bør også legges vekt på scenarier som er litt mer beskjedne men som ligger nærmere det vi kan forvente på kort sikt. For det andre blir det enda mer viktig at studien også fokuserer på prosessmekanismer og ikke bare de vedtatte liberaliseringer. Juridisk og institusjonell analyse blir dermed en viktig komponent, og i prosjektet har vi med partnere som har fartstid og kompetanse på disse aspekter Virkningene for Norge avhenger av politiske prioriteringer At den endelige avtalen ikke er kjent, gjelder i enda sterkere grad enn for TTIP eventuelle avtaler som Norge måtte inngå med USA og EU i forlengelsen av TTIP. Mens Norges mulige handlingsvalg i noen grad kan klarlegges gjennom juridisk, institusjonell og handelspolitisk analyse (for eksempel av eksisterende avtaler), vil utformingen av slike avtaler til syvende og sist også avhenge av hvordan Norge opptrer i framtidige forhandlinger. For eksempel kan vi ut fra TPP si at det er sannsynlig at en handelsavtale mellom Norge og USA eller USA/EU vil måtte bety en viss liberalisering på landbruksområdet, med en kombinasjon av tollfrihet, tollfrie kvoter, overgangsordninger og permanente unntak. Men dybden, produktprofilen og «pakkens» sammensetning avhenger av forhandlinger og her vil studiens mål være å belyse prinsipielt hvordan ulike valg virker, uten at dette bør oppfattes som prediksjoner eller deterministiske utfall. Spesielt i analysen av landbruk vil vi ha en slik tilnærming for å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for Norges veivalg i handelspolitikken TTIP i en bredere handelspolitisk og geopolitisk kontekst Som nevnt betyr usikkerheten om TTIP at det blir viktigere å se på andre avtaler. En annen grunn til dette er at «megalaterals» som TTIP er et nytt og viktig fenomen i handelspolitikken. Slike avtaler initiert og dominert av stormakter reiser viktige spørsmål om framtida til WTO og det multilaterale handelssystemet, og om små lands stilling. Frihandelsavtaler utenom WTO har skutt fart av ulike grunner; en av disse er at det har blitt vanskeligere å enes om reformer i WTO. Fra amerikansk side er TTIP blant annet motivert av et ønske om fortsatt stormaktsdominans i handelspolitikken en rekke innlegg fra ledende talsmenn i USA understreker dette ønske om at Vesten skal «set the rules». Det er her også et geopolitisk aspekt er dette «åpen regionalisme» der nye land kan melde seg inn etter hvert, eller er det en bevisst rivalisering i forhold til framvoksende økonomier som Kina? I reklamen for TPP på det amerikanske handelsdepartementets hjemmesider ( heter det for eksempel (versjon ): «The rules of the road are up for grabs in Asia. If we don't pass this agreement and write those rules, competitors will set weak rules of the road, threatening American jobs and workers while undermining U.S. leadership in Asia.» Mens prosjektet vil ha TTIP som hovedfokus, vil vi også analysere de bredere geopolitiske, handelspolitiske og økonomiske implikasjoner av avtalen. For dette formål inkluderer prosjektet både statsvitenskapelig, juridisk og handelspolitisk/økonomisk kompetanse for å belyse slike problemstillinger. 22

26 Forholdet til WTO samt andre avtaler som TPP, TISA, CEPA m.fl. vil også bli trukket inn der det er naturlig En plattform for videre studier og formidling I utlysningen ber departementet om en opsjon på ytterligere studier ut over det budsjett og den tidsperiode som er skissert. Konsortiet er interessert i en slik oppfølging og prosjektet betyr utvikling av modeller, databaser og nettverk som kan trekkes på i videre studier. For det første etablerer prosjektet et sterkt tverrfaglig nettverk med institusjoner og personer som dekker de viktigste fagområder som er aktuelle. For det andre har prosjektet et solid nettverk internasjonalt, særlig ved å inkludere IFO som er et toneangivende miljø i Europa på økonomiområdet, men også gjennom internasjonale forskernettverk på det juridiske og statsvitenskapelige felt. Gjennom prosjektet vil IFO oppgradere sin økonomiske modell for formålet med nye data og ny estimering av modellens parametere. Denne modellen kan dermed benyttes for videre studier av TTIP eller andre handelsavtaler. Alle prosjektdeltakerne har kontinuerlig fokus på databaser som i prosjektet vil trekkes på og i noen tilfeller oppgraderes, som grunnlag for videre studier. For eksempel vil NUPI oppgradere data for handelsbarrierer for sjømat, som dermed er tilgjengelig for senere studier. For jordbruk og matindustri kan Jordmod-modellen også benyttes i framtidige studier av handelsavtaler og landbruksreform. For jordbruk og matvarer er det også mulig med mer detaljerte analyser med bruk av en tilleggsmodul med omkring 1000 toll-linjer hvis dette er ønskelig. NUPI har til hensikt å gjenopprette egen kapasitet til bruk av den generelle likevektsmodellen GTAP i analysen av handelsavtaler. Dette kan være aktuelt i en eventuell forlengelse av prosjektet. Det er betydelig interesse for TTIP, og enkelte prosjektdeltakere har opplevd kraftig etterspørsel etter foredrag og deltakelse i ulike arrangementer. Både under og etter prosjektet er det viktig å ta høyde for dette informasjonsbehov, der det er viktig at forskere stiller opp men dette kan begrenses av tid og finansiering. Prosjektet muliggjør økt innsats på formidling, og det er viktig å være bevisst på ressursbehovet i denne sammenheng. 2. Oversikt over konsortiet og prosjektets organisering Prosjektet vil gjennomføres av et tverrfaglig konsortium med NUPI som koordinator. NUPI er et tverrfaglig institutt og i prosjektet vil vi trekke på NUPIs kompetanse både på økonomi, statsvitenskap/institusjoner og jus. NUPIs forskningsgruppe for internasjonal økonomi har omfattende erfaring og høy kompetanse på handel og 23

27 handelspolitikk, og NUPI har allerede utført to studier av TTIP i tillegg til en rekke andre prosjekter og publikasjoner om handelspolitikk. I prosjektet vil NUPI i tillegg til koordineringen spille en sentral rolle når det gjelder analysen av scenarier (handelspolitisk, institusjonelt, juridisk); koordinering for tallfesting av scenarier; oppdatert informasjon og intervjuer om TTIP-forhandlingene; analyser av sjømatnæringen; analyse av investeringer og bruk av bedriftsdata; samt analyse av en rekke aspekter (økonomisk, juridisk, institusjonelt) om ikke er dekket i de øvrige komponentene. Deltakere vil være Ulf Sverdrup (statsvitenskap), Christophe Hillion (jus), samt Hege Medin og Arne Melchior (økonomi). Arne Melchior vil være prosjektleder. Han har tidligere ledet over 30 større eller mindre forskningsprosjekter (med et flertall knyttet til handel og handelspolitikk) og har fra dette betydelig forskningserfaring, bredde og kontaktflate. Ifo Institute i München vil foreta modellanalyser av de økonomiske virkninger av TTIP og andre handelspolitiske scenarier. Analysen vil bygge videre på Aichele et. al. (2014) men for prosjektet vil modellen bli oppgradert og re-estimert med nye data. IFO er et toneangivende forskningsmiljø på økonomiområdet i Europa, med nesten 200 ansatte og åtte forskningssentre. IFO har allerede utført en rekke prosjekter om TTIP og andre handelsavtaler. Deltakere vil være Gabriel Felbermayr, Rahel Aihele og Jasmin Gröschl. Scenariene i IFOs analyse vil være et felles produkt i prosjektet, med bidrag også fra andre deltakere. NIBIO vil foreta mer omfattende analyser av hvordan handelspolitikken kan påvirke jordbruk og matindustri, samt analyser av mattrygghet og ikke-tollmessige handelshindringer. NIBIO er et sentralt miljø i Norge for forskning om jordbruk og matindustri, og de vil i prosjektet bruke den partielle likevektsmodellen Jordmod for mer detaljerte analyser på dette området. I tillegg vil NIBIO være bidragsyter i analysen av mattrygghet og tekniske handelshindringer. Deltakere vil være Klaus Mittenzwei, Ivar Pettersen og Frode Veggeland. Menon Business Economics vil i prosjektet bidra til analysen av handel med tjenester samt metoder for kostnads/nytteanalyse. Menon er et konsulentfirma i rask vekst med rundt 30 økonomer, hvorav rundt ti med kompetanse på doktorgradsnivå. Både gjennom enkeltprosjekter og rammeavtaler har Menon bygget opp kompetanse og databaser som kan komme til nytte i prosjektet, blant annet gjennom analyse av tjenester, investeringer og norske bedrifter i utlandet. Deltakere vil være Leo Andreas Grünfeld, Christian S. Mellbye og Marcus Gjems Theie. Jurister ved det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo vil (sammen med NUPI/Christophe Hillion) analysere rettslige aspekter ved TTIP og Norges tilpasning og handlingsrom. Deltakerne Ivar Alvik og Tarjei Bekkedal vil analysere ISDS (Investor-State Dispute Settlement); gi en oversikt over rettslige sider ved ulike modeller for norsk tilknytning til TTIP og relaterte avtaler); og generelt bidra til den juridiske analysen i prosjektet. De juridiske medarbeiderne har spesialisert kompetanse og forskningserfaring på de aktuelle temaer som skal belyses. 24

28 Til sammen utgjør konsortiet et sterkt tverrfaglig team med spesialisert og omfattende forskningskompetanse på de ulike fagområdene, samt omfattende erfaring med metodebruk og data på de ulike felter. I Vedlegg 8 gis en oversikt over de ulike deltakernes kompetanse, inkludert CVer for alle deltakere. I Vedlegg 7 gis en oversikt over særlig relevante prosjekter og oppdrag som de ulike partnerne har utført de siste tre år. Oversikten viser at konsortiet omfatter aktive og produktive miljøer med relevant kompetanse på sine felter. Prosjektet vil ha en styringsgruppe som inkluderer to deltakere fra NUPI samt en fra IFO, NIBIO og Menon. 1 Styringsgruppen vil godkjenne arbeidsplanene til hver deltakende institusjon eller person, inkludert hvilke scenarier som skal analyseres av IFO og NIBIO (basert på forslag fra de aktuelle institusjoner). I tillegg til styringsgruppen forutsetter vi at det opprettes en referansegruppe av oppdragsgiver, som skissert i utlysningen. Ved prosjektstart kan det drøftes hvordan kontakten mellom prosjektet og referansegruppen skal ivaretas. Som et bidrag til kvalitetskontroll og tilgang til informasjon vil prosjektet etablere tre referanse- eller ekspertgrupper som inkluderer personer med spesiell kunnskap på ulike felter. Slike grupper planlegges for (i) handelspolitiske forhandlinger og utviklingstrekk; (ii) jordbruk og matindustri; og (iii) sjømatnæringen. Foreslått sammensetning av disse gruppene er oppgitt i vedlegg 1. Noen personer er spurt men andre ikke og gruppene vil først bli etablert dersom vi tildeles prosjektet. Vår erfaring så langt er at det er betydelig interesse for dette og at der derfor ikke vil bli vanskelig å få deltakere til referansegruppene. Siden enkelte temaer er politisk kontroversielle er det viktig at deltakerne må respektere konfidensialitet når det trengs for internt materiale og diskusjon i prosjektet, og at de skal bidra med informasjon, faglige innspill og kommentarer mens forskningsgruppen selv må ha ansvar for den endelige analysen og konklusjonene. For eksempel må scenarier velges ut fra analytiske vurderinger snarere enn politiske, og ekspertgruppenes rolle vil være å bidra på grunnlag av at de har verdifull kompetanse på sine områder. Som nevnt skal valg av scenarier også drøftes og bestemmes i prosjektets styringsgruppe. Vi legger til grunn at deltakere i ekspertgruppene ikke skal ha honorar men at faktiske kostnader ved reise og deltakelse kan dekkes. 3. Planlagt resultat Prosjektets planlagte resultat vil være en hovedstudie samt seks ulike bakgrunnsanalyser. Hovedstudien vil være på norsk mens noen av underlagsstudiene (fra IFO og Christophe Hillion) kan være på engelsk. Hovedstudien vil ha tentativ tittel: TTIP: Konsekvenser og handlingsvalg for Norge. Format: Opptil 80 sider uten vedlegg. Publiseringsform for de ulike arbeidene kan bestemmes endelig i lys av midtveisevalueringen i prosjektet. I utgangspunktet tenker vi oss en hovedrapport og ulike bakgrunnsnotater; alle publisert elektronisk på NUPIs og eventuelt de 1 Det kan også vurderes å ta med en representant blant de involverte jurister. 25

29 deltakende institusjonenes nettsider, og med et fåtall papireksemplarer til oppdragsgiver. Som alternativer kan også vurderes en antologi med et oversiktskapittel på sider og underlagsstudiene inkludert som kapitler/deler. En tredje mulighet er at hovedrapporten gjøres kortere og resultatene publiseres i som en serie av likeverdige bidrag. Den endelige form kan bestemmes når man vet mer om de ulike bidragenes form og formidlingsevne. Det er ikke satt av budsjettmidler til trykking av et større antall papireksemplarer. Noen av bidragene kan også gi grunnlag for senere publikasjon i akademiske tidsskrifter, og i prosjektet vil det oppfordres til dette. I tillegg til skriftlig materiale fra prosjektet vil formidling på andre måter være viktig: NUPI vil opprette en egen nettside for prosjektet, og de øvrige deltakende institusjoner oppfordres også til formidling via sine nettsider. Som nevnt tidligere er det stor interesse for foredrag og seminarer om TTIP og prosjektet vil gjøre det mulig å stille opp mer på dette. Policy briefs vil bli utarbeidet (se Maurseth et. al for et tidligere eksempel om TTIP). Resultatene fra prosjektet bør lanseres på ett eller flere seminarer, gjerne med politisk deltakelse og vi forutsetter at det underveis i prosjektet legges planer for dette. Digitale medier er av økende betydning og det må tenkes på hvordan dette kan benyttes. NUPI streamer mange av sine seminarer og dette vil bli gjort også her. I tillegg vil vi i samråd med NUPIs kommunikasjonsavdeling vurdere andre profilerings- og informasjonstiltak. Tentativt vil hovedstudien fra prosjektet ha følgende disposisjon: Abstract (kort sammendrag) på norsk og engelsk. Sammendrag på norsk og engelsk. 1. TTIP: Bakgrunn og status. Introduksjon til studien. Handelspolitiske utviklingstrekk og spredningen av frihandelsavtaler (se for eksempel Melchior 2015). Kortfattet framstilling av andre viktige handelsavtaler. Status i TTIPforhandlingene. Åpenhet i forhandlingene. Signaler i forhold til EFTA og Norge. Dette vil være en oversikt basert på tilgjengelig informasjon samt intervjuer, tentativt i Norge, Brussel, Genéve og muligens Washington og Reykjavik. 2. TTIP: Handelspolitiske opsjoner for Norge. Dette vil være en juridisk, institusjonell og handelspolitiske analyse av Norges handlingsvalg og ulike avtaleformer. Hva er politisk, juridisk og institusjonelt mulig, og hva er prinsipielt de økonomiske effektene av ulike valg? Også her vil analysen trekke på intervjuer 26

30 som nevnt i punkt 1. Christophe Hillion, NUPI vil skrive et bakgrunnsnotat om juridiske aspekter og prinsipielle forskjeller mellom ulike alternativer. Tarjei Bekkedal, UiO vil her også trekkes inn når det gjelder juridiske vurderinger. Eksisterende og planlagte avtaler TPP, TISA og Open Skies vil bli trukket inn for å belyse handlingsvalg og modeller. Kan avtaler med prosessregler binde oss opp uten innflytelse, slik det allerede skjer i EØS? 3. De økonomiske virkninger av TTIP, med vekt på Norge og tredjeland. Kapitlet vil være basert på modellsimuleringer foretatt av IFO, foretatt med en generell likevektsmodell med (opp til) 57 sektorer og rundt 130 land. Sektorinndelingen er gjengitt som vedlegg 2. Kapitlet vil oppsummere resultatene, basert på en mer detaljert framstilling i en bakgrunnsstudie fra IFO. Modellscenariene vil bli utformet at IFO, NUPI, NIBIO og Menon i samarbeid; med bidrag for landbruk og matindustri fra NIBIO; for tjenestenæringene fra Menon; og for NTBer fra NIBIO, NUPI og andre. 4. Konsekvenser av TTIP for jordbruk og matindustri. Kapitlet vil analysere mer detaljert de mulige virkninger av TTIP for jordbruk og matindustri, basert oppå et underlagsnotat fra NIBIO. Bruk av den partielle likevektsmodellen Jordmod gir rom for en mer inngående analyse av matsektoren der det også tas hensyn til endringer i andre politiske virkemidler. IFOs analyse omfatter jordbruk men Jordmod gir rom for en analyse av sammenhengen mellom handelspolitikk og subsidier, og betydningen av kollektive goder/eksterne virkninger. 5. TTIP og markedsadgang for sjømat. Norge er en av de største sjømateksportører i verden, med eksport til et stort antall markeder der både toll og ikke-tollmessige handelshindringer er av betydning. Kapitlet vil belyse virkningen av TTIP og norske avtaler med TTIP-landene i et bredere handelspolitisk landskap. 6. TTIP og Norges eksportinteresser for tjenester: Kapitlet vil beskrive Norges handel og investeringer på tjenesteområdet i USA og EU og belyse mer inngående hvordan TTIP og relaterte avtaler kan komme til å påvirke tjenestenæringene. Et underlagsnotat fra Menon vil kartlegge Norges handelspolitiske interesser på tjenesteområdet. I kapitlet vil tjenestedelen av TTIP også bli sammenliknet med TISA og EØS. 7. TTIP, handel og investeringer. Bedriftenes salg fra filialer i utlandet er ofte større enn handel over grensene, både for varer og tjenester. I kapitlet vil vi framlegge nye analyser av handelen mellom Norge og USA og (i noen grad) mellom Norge og EU, basert på handelsdata på bedriftsnivå. Vi vil også undersøke hvilken rolle utenlandskeide bedrifter spiller i varehandelen, og forskjeller mellom store og små bedrifter. I tillegg vil vi ta med en oppdatert analyse på makronivå av handel, investeringer og salg fra filialer i utlandet. Kapitlet vil minne om at handelen over grensene er bare en del av det økonomiske samkvem og at TTIP må analyseres i lys av dette. 8. TTIP og regulatorisk samarbeid. Kapitlet vil gi en oversikt over planer og status for regulatorisk samarbeid i TTIP, og analysere mulige utfall av TTIP-forhandlingene 27

31 i lys av tidligere praksis og andre relevante avtaler som for eksempel TPP. NIBIO/Frode Veggeland vil bidra med et underlagsnotat om mattrygghet og tekniske handelshindre (TBT). Et notat av Christophe Hillion på det juridiske område vil også være en del av bakgrunnsinformasjonen. Her inngår også juridiske temaer som ISDS (investor-stat tvisteløsning). Offentlige innkjøp vil også bli drøftet i dette kapitlet. 9. Oversikt over resultater: Virkninger for Norge av TTIP og relaterte avtaler. Kapitlet fokuserer på aggregering, vekting og helhetlig tolknings av resultatene, herunder drøfting av kostnads/nytte-aspekter i lys av DFØ (Direktoratet for Økonomiforvaltning) sin veiledning for samfunnsøkonomiske analyser. IFOs økonomiske modell muliggjør konsistent vekting på tvers av sektorer og sammenlikning av ulike scenarier, men i tillegg trengs en bredere sammenfattende drøfting der økonomiske, institusjonelle, handelspolitiske og juridiske aspekter trekkes inn. Virkningen av TTIP og relaterte avtaler på verdiskapning, produktivitet og velferd vil stå sentralt. Kapitlene 4-8 følger etter IFOs resultater men i prosjektet vil arbeidet skje parallelt og arbeidet som ligger bak kapitlene 4-8 vil også bidra med informasjon til utforming av scenariene i IFOs analyse. En gjennomgang av kapitlene viser at det vil være minst seks underlagsnotater fra ulike prosjektdeltakere. Disse vil bli publisert parallelt med hovedstudien; jfr. merknader ovenfor om publiseringsform. Tentative titler er: IFO: The economic consequences of TTIP for Norway. NIBIO: TTIP og norsk jordbruk og matindustri. NIBIO: Mattrygghet og tekniske handelshindringer i TTIP. NUPI/Hillion: Legal aspects of TTIP and the related trade policy options for Norway. Menon: TTIP og Norges eksportinteresser på tjenesteområdet. Ivar Alvik/ Tarjei Bekkedal: TTIP og investor-state dispute settlement (ISDS): Status og handlingsvalg. Andre juridiske aspekter ved TTIP og Norges handlingsvalg. 4. IFO: Modell og scenarier Nesten alle studier av TTIP så langt har vært basert på ulike typer økonomiske generelle likevektsmodeller. De skiller seg imidlertid fra hverandre særlig gjennom ulike tilnærminger til analysen av ikke-tollmessige handelshindre. Vi kan skille mellom to hovedtilnærminger som vi kan kalle «ovenfra og ned» vs. «nedenfra og opp»: 28

32 «Nedenfra og opp» betyr å samle inn informasjon om handelsbarrierer fra bedrifter og andre kilder for dermed å kvantifisere hindringene på sektornivå, dernest beskrive ulike scenarier for reduksjon i handelsbarrierene, og så plugge tallene inn i en modell tilpasset formålet for å analysere virkningene. Dette er framgangsmåten benyttet av CEPR (2013): Handelskostnadene (ikketollmessige handelsbarrierer) ble kartlagt gjennom omfattende surveyundersøkelser av Ecorys (2009) og dernest brukt i analyser med modellen GTAP (Global Trade Analysis Project). En nylig studie som også bruker GTAP er World Trade Institute (2016). Til forskjell fra dette brukte IFO (2013) en «ovenfra og ned»-tilnærming: En tilpasset «gravitetsmodell» for internasjonal handel ble brukt for å estimere statistisk virkningen av eksisterende frihandelsavtaler, basert på virkelige data for økonomi og handel. Gjennom den statistiske analysen ble modellens parametere tallfestet, og disse kunne så brukes til å simulere utfallet dersom nye handelsavtaler som TTIP ble iverksatt. De to tilnærmingene har sine sterke og svake sider: «Nedenfra og opp»-tilnærmingen har åpenbart en styrke i at handelskostnadene er tallfestet med spesifikke data på sektornivå. En potensiell svakhet er likevel at tallene måler persepsjon eller oppfatninger om handelskostnader snarere enn observerte virkninger. Etter at bedriftene hadde sagt om handelsbarrierene var lave eller høye, måtte Ecorys (2009) likevel bruke gravitets-analyser som et ekstra steg for å oversette rangeringene til tall som kunne brukes videre. På sett og vis kan vi si at «ovenfra og ned»-tilnærmingen kom inn bakveien og dette reduserer forskjellen mellom de to metoder. I den endelige analysen til CEPR (2013) må det også gjøres ad hoc anslag om hvor stor del av handelshindringene som kan reduseres gjennom handelspolitikk, eller hvor stor del som er «actionable» for å bruke deres egen terminologi. «Ovenfra og ned»-tilnærmingen har den fordel at hele analysen er basert på observerte utfall. På den annen side kan gravitets-analysen fange opp alle mulige forhold som begrenser handelen, så her kan det være enda vanskeligere å si hva som er «actionable» og hva som er naturlige handelsbarrierer som kostnader ved markedsapparat og markedsføring. Forestillingen om en «gjennomsnittlig» effekt av handelsavtaler uavhengig av tid og rom er også diskutabel, og IFOs tidligste anslag i IFO (2013) ledet til svært optimistiske anslag for den økonomiske virkning av TTIP som har blitt kritisert for å være urealistiske, blant annet av Medin og Melchior (2014) og Europaparlamentet (2014). I senere studier har imidlertid IFO raffinert tilnærmingen (Aichele et al. 2014, se også Felbermayr et. al. 2015) og i det prosjekt vi foreslår her, vil metoden utvikles ytterligere. «Ovenfra og ned»-tilnærmingen er blant annet særlig nyttig i analysen av virkninger for tredjeland, ved at den måler hvordan tidligere avtaler har slått ut i praksis. Forfatterne av CEPR (2013) har også i senere bidrag benyttet «ovenfra og ned»-tilnærminger, se for eksempel Egger et al. (2015). 29

33 En begrensning for begge tilnærminger er at gravitets-analysen for tjenester er basert på data for tjenestehandel over grensene, det vil si bare en av de mulige måte å levere tjenester. I analysen her vil vi derfor foreta tilleggs-analyser som sier mer om tjenesteleveranser basert på kommersiell tilstedeværelse («Mode 3» i WTOs terminologi) I denne studien forsøker vi å trekke på begge typer analyser og få med det beste fra begge IFO bruker en modell som er tallfestet «ovenfra og ned» med bruk av gravitetsanalyse, men samtidig bruker vi tall for handelsbarrierer og scenarier basert på våre egne og andres sektorstudier. Grunnmodellen er en generell likevektsmodell som bygger på Caliendo og Parro (2015) og Aichele et. al. (2014). I analysen brukes GTAPs datasett i gravitetsanalyse på sektornivå for å tallfeste elastisiteter og virkningen av handelsavtaler. Basert på Dür et. al. (2014) er eksisterende handelsavtaler klassifisert i «begrensede» og «dype». Når modellens parametere er bestemt på denne måte, kan den brukes til å tallfeste virkningen av ulike handelsavtaler. Modellen har en rekke fordeler sett i lys av den analysen i vil gjennomføre: Den har detaljert sektorinndeling, med opp til 57 sektorer. Sektorinndelingen framgår av vedlegg 2. Modellen har mer enn 20 undersektorer for landbruk og matindustri. Modellen er estimert med data på landnivå med 134 land slik at nesten alle tenkelige handelsavtaler kan analyseres. Norge framstår separat i modellen og ikke som del av et aggregat (EFTA e.l.). Modellen fanger opp internasjonale produksjonsnettverk slik at vi kan analysere «handel i verdiskapning». For havbruk og næringsmiddelindustri i Norge utgjør eksempelvis kjøp av innsatsvarer og -tjenester 4/5 av brutto produksjonsverdi (se f.eks. Melchior & Sverdrup 2015). Mange tjenestenæringer brukes ofte som innsats i andre næringer slik at «kryssløpsvirkningene» er en veldig viktig komponent og modellen er konstruert for å ta hensyn til dette. Modellen er databasert: Siden alle parameterne er estimert med reelle data kan vi også vite hvor stor variasjon de har og hvor sannsynlig et utfall er. Vi kan dermed si hvor sannsynlig et visst utfall er, i motsetning til modeller der parameterne (elastisiteter etc.) er hentet fra ulike kilder. Med IFO-modellen kan virkningen av handelspolitiske scenarier beregnes med anslag bare for prosentvis endring, det vil si at vi er mindre avhengige av data for det absolutte nivå for handelsbarrierene. Dette reduserer databehovet, og dette er nyttig og viktig gitt at det er en voldsom oppgave å samle inn pålitelige data for handelsbarrierer for 57 sektorer i mange land. 30

34 Modellen vil i prosjektet bli videreutviklet og tilpasset på ulike vis til formålet. Mens Aichele et al. (2014) benyttet 2007-data, vil modellen oppdateres med bruk av databasen GTAP versjon 9, med basisår Modellparameterne vil bli estimert på nytt slik at de er i samsvar med dette datasettet. Modellsimuleringene vil bestemme handelsstrømmer på sektornivå (brutto og i verdiskapning), samt sektorvis produksjon og sysselsetting. Den generelle likevektsmodellen tar hensyn til ringvirkninger mellom sektorene, aggregerer opp resultatene med en konsistent vekting slik at vi får samlet verdiskapning, og realverdien av BNP per capita vil være et konsistent velferdsmål. Virkningene av TTIP vil beregnes på to ulike måter: For det første vil vi foreta «ovenfra og ned»-beregninger der vi legger til grunn resultatene for «grunne» og «dype» handelsavtaler (eventuelt med flere enn to «styrkegrader»), og antar at TTIP vil gi resultater i tråd med dette avhengig av forhandlingsresultater. Dette kan så kombineres med ulike antakelser om Norges tilpasning/avtaler. Norge har allerede en «dyp» handelsavtale med EU og dette må tas for gitt. Tabell 1 viser da mulige kombinasjoner hvis vi antar at Norge ikke oppnår dypere integrasjon med USA enn EU: Tabell 1: «Ovenfra og ned»-estimater for virkningene av TTIP Norge-USA grad av integrasjon: EU-USA grad av Ingen Grunn Dyp integrasjon: Grunn Dyp Siden virkningen av frihandelsavtaler er estimert på sektornivå, kan scenariene utdypes ved å ta hensyn til ulike grad av integrasjon på sektornivå. For eksempel kan det antas sterkere integrasjon for industrivarer enn for jordbruk (fordi det er mer politisk sensitivt) eller tjenester (fordi det er mer komplisert); fiskerisektoren kan analyseres særskilt osv. Dette vil vi ta stilling til underveis. I Aichele et. al. (2014) var det ingen statistisk signifikant effekt for tjenester i de «grunne» handelsavtalene, og dette kan forenkle analysen. Et spørsmål er om scenariene skal baseres på at Norge alene inngår nye avtaler, eller om det skjer sammen med EFTA. Vi vil eksperimentere for å se hvor stor forskjellen er, og ta stilling til hvordan det bør håndteres. Resultatene vil ha større interesse for andre EFTA-land dersom avtalene gjelder EFTA og ikke bare Norge. Som den andre hovedtilnærmingen her vil vi droppe anslagene for «grunne» og «dype» handelsavtaler og isteden bruke «realistiske» anslag for handelsliberalisering basert på egne beregninger og andre kilder. Slike anslag kan i større grad ta hensyn til spesielle forhold som angår Norge, for eksempel betydningen av EØS-avtalen eller informasjon om spesifikke handelshindringer. 31

35 Slike analyser vil være et puslespill fordi vi trenger anslag for alle 57 sektorer i modellen, og et problem som må løses underveis. Her er noen foreløpige betraktninger: En mulighet er å estimere virkningene av TTIP med de estimater for handelshindre som ble brukt av CEPR (2013) og Ecorys (2009). Disse kan fungere som en sensitivitetssjekk. Et problem er imidlertid at dette var beregninger for EU-USA og det er ikke sikkert at analysen tar godt nok hensyn til sektorer som er viktige for Norge, eller har anslag som er presise nok for disse. En mulighet er dermed å revidere anslagene basert på spesifikk informasjon om ulike sektorer og handelshindringene for disse fra de ulike delstudiene i prosjektet (landbruk, fiskeri, tjenester, NTBer, EØS osv.). I prosjektet vil vi ta sikte på et slikt «korrigert datasett» for handelshindre og liberalisering, som utgangspunkt for utforming av de mer spesifikke scenarier. For å konstruere scenarier vil vi ta utgangspunkt i de fire alternativer som er skissert i utlysningen, men tilpasse det ut fra nyere informasjon og resultater i prosjektet. De oppgitte scenarier gir en ramme for analysen men må tilpasses basert på ulike betraktninger. For eksempel er det første scenariet en TTIP-avtale uten noen særskilt avtale eller tiltredelse for Norge/EFTA. For dette scenariet må man, i tillegg til spørsmålet om EFTA eller Norge alene, ta stilling til aspekter som om TISA er realisert eller ikke; hvor dyp integrasjon er det i TTIP for de ulike sektorene; vil det uavhengig av TTIP uansett skje handelsliberalisering for sjømat eller landbruksvarer under EØS-avtalen? Slike spørsmål vil vi ta stilling til i implementeringen av prosjektet, basert på oppdatert informasjon om relevante forhandlinger (TISA, forhandlinger om landbruk i EØS osv.) og annen informasjon. Et annet begrep i forskningen om TTIP er handelspolitiske ringvirkninger eller «trade policy spillovers». Dette betyr at økt integrasjon mellom EU og USA også kan ha positive ringvirkninger for tredjeland; til forskjell fra den tradisjonelt negative virkning av «trade diversion» eller handelsvridning. For Norge kan TTIP gi handelspolitiske spillovers blant annet fordi EUs handelsregler kan komme til å gjelde Norge via EØS-avtalen, også dersom de endres som følge av en avtale mellom EU og USA. Handelspolitiske spillovers kan også oppstå dersom handelsreglene mellom EU og USA og EU ikke er diskriminerende overfor tredjeland; dette kan for eksempel være tilfelle for tekniske standarder, forenklede prosedyrer, kvalifikasjonskrav etc. Det kan også skje dersom reguleringene i TTIP blir en «gullstandard» som blir gjeldende på verdensbasis. Tidligere studier som CEPR (2013) og Aichele et. al. (2014) har håndtert handelspolitiske spillovers gjennom ad hoc anslag om at en viss andel av liberaliseringen også skjer overfor tredjeland. Også i dette prosjektet må vi ty til slike metoder, men vi vil forsøke å raffinere anslagene ved å ta hensyn til tilleggsinformasjon fra bakgrunns-studiene. For eksempel kan studiene av juridiske aspekter og regulatorisk samarbeid gi en pekepinn om hvilke regler som kan tenkes å gjelde Norge via EØS-avtalen. EØS-avtalen betyr at handelspolitiske spillovers er mer sannsynlig enn for andre tredjeland og dette bør reflekteres i analysen. 32

36 I utlysningen angis også tre andre scenarier; (ii) Norge tiltrer TTIP-avtalen; (iii) en frihandelsavtale forhandles mellom USA og Norge eller EFTA; og (iv) EFTA/Norge forhandler med USA avtaler om gjensidig godkjenning som reflekterer tilsvarende ordninger i TTIP. Også her må scenariene tallfestes med utgangspunkt i oppdatert informasjon samt de ulike bakgrunns-studiene; for eksempel vil NIBIOs analyse av matstandarder og regulatorisk samarbeid gi holdepunkter for å karakterisere avtaler om gjensidig godkjenning. Det kan bli mange simuleringer og i studien vil vi eksperimentere med mange men velge et begrenset antall som fokus i framstillingen. Hvis det er av interesse, kan oppdragsgiver få et mer omfattende tallmateriale enn det er rom for å presentere i studien. 5. Landbruk og næringsmiddelindustri IFOs analyser vil omfatte landbruk og næringsmiddelindustri og dermed belyse virkningene på dette felt med en internasjonal likevektsmodell som tar hensyn til handelsmønstre, komparative fortrinn og handelsavtaler. Det er likevel behov for en mer omfattende analyse av flere grunner: For jordbruket er det i Norge mange reguleringer I tillegg til handelsbarrierer, og virkningen I handelsliberalisering påvirkes av om det gjøres endringer også for andre virkemidler. For det andre er landbruket en sensitiv sektor der det både for TTIP og enda mer for avtaler som omfatter Norge kan forventes harde forhandlinger og unntak fra frihandelen. Utfallet av disse forhandlingene avhenger av nasjonale prioriteringer og handlingsvalg, og vi ønsker å belyse virkningene av ulike alternativer med hensyn til liberaliseringens omfang og dens produktprofil. Analysen for jordbruk og jordbruksbasert matindustri vil utføres av NIBIO og i hovedsak være basert på en videreutviklet og oppdatert versjon av sektormodellen Jordmod (Mittenzwei og Gaasland 2008). Modellen er den eneste av sitt slag i Norge som inneholder en detaljert beskrivelse av primærjordbruket og en summarisk beskrivelse av de viktigste delene i matindustrien. Økonomiske virkemidler så vel som juridiske virkemidler i jordbrukspolitikken er en integrert del av modellen som gjør den dermed svært egnet til å studere effekter av politikkendringer for aktivitetsnivået i norsk jordbruk. Modellen ble nylig benyttet i en studie om effekter for norsk jordbruk av en tilpasning til TTIP i Mittenzwei et al. (2015). En nærmere beskrivelse av modellen er gitt i vedlegg 3. I Jordmod er det ingen handel med enkeltland; endringer i handelspolitikken må fanges opp via endringer i verdensmarksedspriser og samlet import på sektornivå. Det innebærer at scenariene må tallfestes på forskjellige måter i IFO-modellen og Jordmod. Vi vil likevel etterstrebe sammenliknbarhet i den forstand at samlet importendring på sektornivå er felles for enkelte av scenariene. Det er usikkert hvordan Norge vil tilpasse seg en TTIP-avtale mellom EU og USA. Dette vil trolig være avhengig av forhandlinger mellom Norge og henholdsvis EU og 33

37 USA. De to viktigste aspekter i så henseende er omfang og graden av markedsadgang gjennom tollreduksjoner på den ene siden og muligheten for å kompensere inntektsbortfall gjennom budsjettstøtte på den andre siden. I analysen vil det utformes 4-5 scenarier med ulik grad av tollreduksjon og mulighet for budsjettstøtte. Scenariene vil også fange opp ulik prioritering med tanke på enkeltproduksjoner. Det kan eksempelvis tenkes at budsjettstøtten beholdes på dagens nivå. Da vil et spørsmål være om støtten fordeles på samme måte som i dag eller om enkelte produksjoner (for eksempel melk) prioriteres fremfor andre. På denne måten vil scenariene søke å belyse effekter av ulike veivalg norske myndigheter kan ta på jordbruksområdet fremfor å analysere hva som er de mest sannsynlige tilpasningene for norske myndigheter. Den konkrete utformingen av scenariene foreslås av NIBIO og drøftes/godkjennes i prosjektets styringsgruppe. Scenariene vil sammenlignes med en trendfremskriving av norsk jordbruk og jordbrukspolitikk (referansebane eller business-as-usual). Referansebanen vil være basert på en videreføring av viktige størrelse i norsk jordbruk slik som reduksjon i antall bruk og årsverk, (nominell) videreføring av budsjettstøtte og opprettholdelse av matproduksjon. I arbeidet med analysen av jordbruk og næringsmiddelindustri vil prosjektet be om faglige råd og kommentarer fra en referansegruppe med sentrale representanter fra sektoren i Norge (se Vedlegg 1). Gruppen vil bidra med innspill på viktige forutsetninger som verdensmarkedspriser og norske priser på råvarer og konsumvarer. Videre vil gruppen bidra til å kvalitetssikre modellens anslag på fordeling av industriens samlede kostnader på kapital, arbeid og annet. Dessuten vil gruppen brukes til å diskutere modellresultater og tolkninger. Det er viktig å understreke at gruppen kun vil fungere som et diskusjonsforum overfor NIBIO og ikke være ansvarlig for utredningens faglige innhold. 6. Sjømatnæringen Sjømatnæringen er en viktig offensiv næring for Norge der markedsadgang internasjonalt er ett av næringens viktigste rammevilkår. Næringen er allerede en sentral eksportnæring og kan øke ytterligere i betydning over tid, gjennom fortsatt vekst i havbruk og når inntektene fra olje- og gasseksport blir mindre. Næringen legger derfor stor vekt på handelspolitikken (se for eksempel diskusjon i Melchior & Sverdrup 2015), og analysen av dette vil være en viktig del av TTIP-studien. Sjømat er en egen sektor i databasen GTAP 9 som brukes i IFO s analyse. Denne del av analysen vil dermed belyse hvordan ulike handelsavtaler påvirker handel, produksjon, verdiskapning og sysselsetting i sjømatnæringen. Også her ønsker vi å foreta utdypende analyser av ulike grunner: For det første vil IFO-analysen behandle sjømat som én næring. Det er imidlertid betydelig variasjon i både produksjons- og handelsvilkår mellom havbruk, fangst og fiskeriindustri, og en mer disaggregert analyse er derfor ønskelig. 34

38 For det andre vil vi kvalitetssikre omtalen av sjømat ved å analysere handelsbarrierer og scenarier mer grundig, med fokus på både toll og ikketollmessige handelshindringer. For eksempel har norsk sjømateksport blitt berørt av ikke-tollmessige handelshindringer i både USA, EU, Russland, Kina, Brasil og EU de senere år (antidumping i de to første, veterinære barrierer i de tre siste) og dette må tas hensyn til i analysen. For det tredje er TTIP en av flere relaterte handelsavtaler som kan påvirke markedsadgangen på sjømatområdet og vi vil i prosjektet oppdatere databaser for toll for analysen av både TTIP og andre viktige handelsavtaler. Analysen vil presentere en oppdatert analyse av betydningen av toll internasjonalt på sjømatområdet, og virkningen av full nedtrapping av toll både i EU og I en eventuell frihandelsavtale med USA. Analysen av sjømat vil også ha som mål å bidra til IFOs modellanalyse ved å levere tallmateriale til bruk I de ulike scenariene. Analysen vil også trekke fram sjømatnæringen I et verdiskapnings-perspektiv. IFOs resultater vil også tallfeste verdiskapning og handel med innsatsvarer for fiskerinæringen som helhet, og vi vil dekomponere disse for å belyse hvordan handelspolitikken påvirker verdiskapningen I havbruk, fangst og fiskeindustri. Analysen av handelspolitikken for sjømat vil foretas av NUPI, som har utført mange arbeider på feltet tidligere (se for eksempel Melchior 2007, Maurseth & Medin 2013, NUPI & Norstella 2014, Medin og Melchior 2015, Maurseth 2015). I arbeidet vil vi også trekke på en referansegruppe med deltakelse fra viktige organisasjoner/ institusjoner på sjømatområdet (se vedlegg 1). Blant annet har Norges sjømatråd foretatt analyser av EUs tollfrie kvoter og vi ønsker å trekke dem inn i referansegruppen. 7. TTIP og handelen med tjenester Menon Business Economics vil bidra i prosjektet ved å belyse status for tjenestehandelen mellom Norge, USA og EU og hvordan ulike TTIP-scenarier som vil kunne ventes å påvirke den. Menon har blant annet foretatt utredninger om EU s tjenestedirektiv og nå TISA-avtalen og har dermed etablert kompetanse på området. Mens IFOs analyse av tjenester særlig fokuserer på tjenestehandel over grensen vil Menons analyse være komplementær ved å legge sterkere vekt på tjenesteleveranser basert på kommersiell tilstedeværelse (Mode 3 i WTOs terminologi). Analysen vil inkludere: I. Konstruksjon av scenarier for tjenestehandelen som brukes av IFO og i supplerende gravity-analyse på tjenestesiden II. Analyse av TTIPs effekt på tjenestehandelen for Norge gitt ulike scenarier, med vekt på investeringer. Herunder a. Oven-fra-og-ned-analyse der vi benytter en gravity-analyse for å estimere overordnede effekter for tjenestehandelen på sektornivå. Analysen kan tilpasses slik at vi ser på effekter på tjenestehandel med vekt på investeringer (mode 3). 35

39 b. Nedenfra-og-opp-analyse der vi ser potensielle konsekvenser av TTIP fra bedriftene (tjenesteeksportørenes) perspektiv. Nedenfor går vi nærmere inn på hvordan vi tenker å løse dette metodisk og hvilke data som benyttes Scenarier for tjenestehandelen Scenariene bør fange opp ulik grad av liberalisering innad i TTIP ulik grad av harmonisering mellom Norge og TTIP-landene Det første må anses som eksogent i den forstand at Norge ikke har noen reell innvirkning på forhandlingsprosessen innad i TTIP. Hvordan scenariene langs denne aksen blir seende ut må derfor bygge på en gjennomgang av det som er tilgjengelig av informasjon om handelsprosessen så langt, samt en gjennomgang av øvrig litteratur. I konkurransegrunnlaget nevnes det at «Vurderingen av avtalescenarier skal baseres på tilgjengelig informasjon om EU og USAs tilbudstekster og posisjoner i TTIP, samt andre sammenlignbare avtaler som USA og EU har forhandlet med tredjeland. [ ] For mulige utfall på tjenesteområdet kan det også være hensiktsmessig å se på TISA-forhandlingene» (se for eksempel INTA 2015). Vi legger opp til å følge denne fremgangsmetoden. I tillegg vil det være naturlig å se på andre studier som Ecorys (2009) og hvordan tjenestescenariene for TTIP er utarbeidet der. Når det gjelder Norges forhold til TTIP foreslår vi at vi legger oss tett opptil veivalgene som foreslås i konkurransegrunnlagets Bilag 1. I tillegg vil vi, basert på en litteraturgjennomgang, vurdere om det er andre mulige veivalg som bør vurderes. Forventninger knyttet til grad av liberalisering av handelshindre for tjenestehandel innenfor hver av disse veivalgene må utarbeides og omsettes til scenarier som kan plugges inn i modellen til IFO Analyse av TTIPs effekt på tjenestehandelen I dette bidraget vil vi analysere TTIPs forventede effekt på tjenestehandelen på bakgrunn av de ulike scenariene og med utgangspunkt i resultatene fra IFOs modell. Vi foreslår å supplere med en tosidig tilnærming. På den ene siden en ovenfra-ogned-tilnærming der vi benytter OECDs reguleringsdatabase i en gravity-analyse for å se på ulike scenarier av liberalisering av tjenestehindre i TTIP og effekter av dette for Norge. På den andre siden en nedenfra-og-opp-tilnærming der vi ser TTIP-avtalen fra bedriftenes perspektiv. Dette blir i større grad anekdotisk, basert på spørreundersøkelser og intervjuer med bedrifter vi allerede vet har eksponering gjennom tjenestehandel med USA og EU. Sammen gir disse to perspektivene gi et tydelig bilde av hvilke konsekvenser, muligheter og utfordringer tjenestehandelen vil kunne møte i TTIP-avtalen. 36

40 Vi foreslår her å benytte en gravity-studie der vi analyserer ulike grader av liberalisering av handelshindre som følge av TTIP. Denne analysen må sees som et supplement til resultatene på tjenestesiden fra IFO. Her er hensikten å ta i bruk mer konkrete endringer i handels- og investeringsregler på tjenestesiden og se hvilke som slår sterkest ut. Fremgangsmåten vil bygge på rammeverket fra Menons rapport om effekten av EUs tjenestedirektiv på Norsk økonomi fra 2008 (se referanseliste). Det er viktig at gravity-modellen som benyttes har evne til å beherske både variasjoner av graden av liberaliseringen for tjenestehandel innad i TTIP og hvordan Norske myndigheter velger å forholde seg til TTIP. Dette krever bilaterale handelshindre i modellen som må kunne varieres i ulik grad avhengig av scenariene. Dette er mulig ved hjelp av OECDs reguleringsindeks for tjenestehandel. Denne indeksen vil brukes direkte som proxy for handelshindre inn i modellen. Indeksen er delt inn i fem hovedkategorier: Inngangsbarrierer, hindre for bevegelse av personer, konkurransebarrierer, regulatorisk åpenhet og «andre barrierer». Disse er igjen delt inn i en rekke underkategorier med spesifikke hindre. Hvert hinder er gitt en egen score, samt en «vekt» som angir viktigheten av hinderet. Indeksen er konstruert som en vektet sum av hinderets score og vekt. Ved å endre disse variablene kan vi dermed konstruere relativt sofistikerte policy-scenarier som plugges direkte inn i gravity-modellen. Et eksempel på metodikken er inkludert under (kun ment for å illustrere), der TTIP medfører at kravet om at daglig leder i norske IT-selskaper må være norsk innbygger fjernes. Dette reduserer indeksen med en tredjedel for inngangsbarrierer i IT-sektoren. Denne metoden kan brukes til å konstruere bilaterale handelsbarrierer og kan dermed brukes til å konstruere scenarier langs begge aksene nevnt over. Eksempel på inngangsbarrierer Vekt Score Contribution1 Policyendring Contribution2 (ny score) Board of directors: majority must be residents Board of directors: at least one must be resident Manager must be resident Indeks for inngangsbarrierer Tabell 2: Aktuelle inngangsbarrierer på tjenestesiden i norsk IT-sektor 7.3. TTIP sett fra næringslivets ståsted «Nedenfra-og-opp-analyse» Tilnærmingen over vil gi et overordnet «makroanslag» på hva vi kan forvente for tjenestesektoren som følge av ulike scenarier i TTIP. Vi foreslår i tillegg å angripe dette fra bedriftenes ståsted. Vi løser dette på følgende måte: For det første vil vi identifisere de største tjenesteeksportørene fra Norge til USA og EU. Mest sannsynlig vil bedrifter stå for en svært høy andel av tjenesteeksporten. I tillegg vil vi forsøke å avdekke følgende spørsmål: Hvilke næringer tilhører de største/viktigste tjenesteeksportørene? 37

41 Hvilke typer tjenester eksporteres? Herunder både hvilket «produkt» (ingeniørtjenester, shipping, hotellvirksomhet etc.) og hvilken modalitet dette faller inn under. Her vil det også være relevant å trekke inn i hvilken grad tjenesten følger en vare eller ikke. Mange tjenesteleveranser kommer som følge av en vareleveranse (installasjon, service, vedlikehold etc.). Detter spesielt relevant for Norske eksportører som i relativt stor grad lever høyteknologisk utstyr. For denne typen bedrifter vil TTIP spille en viktig rolle både på vare- og tjenestesiden. Hvilke handelshindre er mest problematisk for disse bedriftene? Svaret på dette vil kunne brukes inn i utviklingen av scenariene til gravity-analysen For å løse dette tar vi bruk ulike kilder. Gjennom Orbis-databasen til Bureau van Dijk har vi oversikt over alle utenlandske datterselskaper i verden og kan derfor lett identifisere norskeide selskaper i USA og EU. På den måten kan vi identifisere bedriftene. I forbindelse med et pågående prosjekt om tjenestehandel for NHO er vi i ferd med å utvikle en spørreundersøkelse om tjenesteeksport til NHOs medlemmer. Denne vil kunne brukes. Spørreundersøkelsen tar sikte på å belyse: Betydning av tjenesteeksport for bedriftene i dag Potensial for tjenesteeksporten fremover, herunder hvorvidt bedriftene venter å vri seg mot tjenesteeksport hvilke markeder (region) de venter økning Identifisering og gradering av sentrale handelshindre for tjenesteeksportørene I tillegg vil det være aktuelt å gjennomføre intervjuer med et utvalg av de største eksportørene direkte for mer inngående informasjon. 8. TTIP, handel og investeringer I de økonomiske relasjoner mellom EU og USA, samt i Norges forhold til disse land, spiller investeringer en sentral rolle. Mye av salget i andre land skjer i form av salg fra filialer ute snare enn som handel over landegrensene, og en del av handelen er internhandel innenfor multinasjonale selskaper. Dette er analysert i NUPI & Norstella (2014) og vi ser det som viktig at dette perspektiv også kommer fram i det nye prosjekt. Vi ønsker derfor å oppdatere denne analysen: Vi vil gi en oppdatert oversikt over aktiviteten til norske bedrifter i USA og EU og den relative betydning av salg fra filialer vs. handel over landegrensene. Vi vil analysere hvordan TTIP og relaterte avtaler kan påvirke internasjonale investeringer, med tilsvarende metoder som i NUPI & Norstella (2014, avsnitt 5.5). Vi vil med bruk av bedriftsfordelte data for norsk utenrikshandel analysere betydningen av små og store bedrifter i handelen, samt hvor mye av handelen som er i regi av bedrifter med utenlandsk eierskap. En viktig problemstilling er 38

42 her om handelshindringer er til større ulempe for små bedrifter, som ikke har de samme ressurser til å håndtere faste kostnader ved eksporten. 2 Hensikten med noen av disse analysene er å minne om at TTIP ikke vil være en handelsavtale i tradisjonell forstand fordi mye av det økonomiske samkvem skjer på andre måter enn gjennom handel over landegrensene. Det er derfor viktig også å belyse hvordan handelsavtaler påvirker dette. 9. TTIP og samarbeid på reguleringsområdet I tidligere analyser av TTIP er en gjennomgående konklusjon at de viktigste økonomiske gevinstene er å hente gjennom å redusere ikke-tollmessige handelshindringer. Dette fordrer i stor grad et sterkere regulatorisk samarbeid, for eksempel i form av gjensidig godkjenning eller harmonisering av tekniske eller veterinære standarder. Som nevnt innledningsvis er regulatorisk samarbeid en av de store ambisjonene ved TTIP, samtidig som forhandlingene viser at det ikke alltid er lett å komme til enighet om dette. Det er derfor viktig at prosjektet belyser disse forhold. I prosjektet vil det derfor være flere underlagsnotater på området: NIBIO v/frode Veggeland vil analysere spørsmål om SPS og TBT i TTIP. I arbeidet kan det også være aktuelt å trekke inn Christel Elvestad, Universitetet Nord. Ivar Alvik og Tarjei Bekkedal vil analysere spørsmål om ISDS (Investor-State Dispute Settlement) og andre juridiske problemstillinger. I tillegg vil hovedrapporten fra prosjektet analysere offentlige innkjøp samt gi en oversikt/status for andre områder for regulatorisk samarbeid som kan bli berørt. 9.1: TTIP-forhandlingene: betydning for reguleringer og standarder på helseog matområdet I et bakgrunnsnotat på dette felt vil såkalte tekniske handelshindre stå sentralt, dvs. ulike tiltak og krav (gjerne nedfelt i tekniske reguleringer og standarder) som kan få en handelshindrende virkning. Vårt fokus er videre på de tekniske handelshindre som står på dagsorden i TTIP-forhandlingene og som samtidig kan få betydning for Norge, da primært handelsrelaterte reguleringer og standarder på helse- og matområdet. Studien fokuserer på SPS-tiltak (mattrygghet, plantehelse, dyrehelse) og TBT-tiltak (tekniske reguleringer og standarder som ikke faller inn under definisjonen av SPS-tiltak i WTOs SPS-avtale, som for eksempel medisiner, GMOs, handelsbetegnelser, merking og helsekrav for andre produkter enn mat, dyr og planter). Videre studerer vi forhandlingene om krav til og standarder for dyrevelferd som er fremmet som ett av forhandlingsområdene. Tidligere WTO-tvister viser at bestemmelser i både WTOs TBT-avtale og GATT artikkel XX (spesielt (a): necessary to protect public morals) kan bli brukt av medlemmene som begrunnelse for 2 NUPI har tilgang til flere datasett med bedriftsfordelt utenrikshandel men disse er innkjøpt for bruk i andre forskningsprosjekter slik at bruk i TTIP-prosjektet vil kreve ny tillatelse fra Statistisk sentralbyrå. Vi må derfor ta et forbehold om dette, og avklare spørsmålet ved prosjektstart. 39

43 handelshindrende dyrevelferdskrav (jf. f.eks. tvisten mellom EU og Norge/Canada om handelsrestriksjoner for sel). I tillegg studerer vi helserelaterte bestemmelser som faller inn under forhandlingsområdet «immaterielle rettigheter» - dette har blant annet betydning for handel med medisiner. Sentrale problemstillinger vil være: Hvordan dekkes reguleringer og standarder på helse- og matområdet av TTIPforhandlingene, og hva er status i forhandlingene på disse områdene? Fokus vil særlig være på i hvilken grad partene i TTIP tar sikte på å anvende såkalt «soft governance» (frivillig koordinering, informasjonsutveksling/best practice, ekvivalens, gjensidig godkjenning etc.) vs. «hard governance» (regelendring, standardisering). Videre ser vi på hvordan dette kan påvirke behov for tilpasninger fra Norges side. Hvilke likheter og forskjeller finnes mellom det som er fremmet av forslag i TTIP-forhandlingene mht. reguleringer og standarder på helse- og matområdet, og hvordan er disse områdene regulert gjennom EØS-avtalen og WTO-regelverket? Vi søker her å identifisere saker med konsekvenser utover det som følger av WTO- og EØS-regelverket. Hvilke konsekvenser for Norges handlingsrom vil ulike forhandlingsutfall kunne ha? Med utgangspunkt i kartleggingen under punkt 1. og 2. over, legger vi her opp til å trekke opp ulike scenarier for hva TTIP-forhandlinger på reguleringer/standarder vil ende med: a) Hovedsakelig «soft governance» virkemidler; b) Blanding av «soft» og «hard» governance virkemidler; og c) Hovedsakelig «hard law» virkemidler. Scenariene vil gi innsikt i mulig bredde (hvor mange og hvilke områder) og dybde (hvor forpliktende avtalen blir og hvor kortsiktig/langsiktig tilpasningen blir) i reguleringssamarbeidet på helse- og matområdet. Et hovedmål for studien vil være å identifisere kritiske punkter i reguleringssamarbeidet mellom USA og EU i TTIP-forhandlingene, i hvilken grad disse vil utløse behov for tilpasning fra norsk side (dvs. betydning for norske interesser), og hvilket handlingsrom hvilke alternative virkemidler norske myndigheter har for å ta hensyn til disse behovene, som å knytte seg opp mot TTIP, forhandle direkte med EU, ta opp saker i WTO, og å inngå forhandlinger om ekvivalens og /eller gjensidig godkjenning av reguleringer og standarder med USA og/eller EU. Studien vil baseres på en omfattende gjennomgang av tilgjengelige dokumenter (fra EU, fra USA, internasjonale organisasjoner, andre berørte parter), regelverk og litteratur. Europakommisjonens DG Trade legger ut en stor mengde dokumenter fra TTIP-forhandlingene som vil bli sammenstillet, systematisert og analysert sammen med dokumenter og regelverk fra WTO og EFTA og USA og supplert med dokumentasjon fra andre involvert parter. Studien vil suppleres med 12 intervjuer 40

44 med ansatte i DG Trade, USAs handelsadministrasjon, EFTA-sekretariatet og NGOs som følger forhandlingene Investor-State Dispute Settlement (ISDS) og juridiske problemstillinger NUPI/Christophe Hillion vil i samarbeid med Ivar Alvik og Tarjei Bekkedal fra Universitetet i Oslo dekke juridiske problemstillinger tilknyttet TTIP. Analysen vil belyse juridiske implikasjoner og mekanismer knyttet til TTIP og avtaler med EU/USA der Norge inngår, samt juridiske problemstillinger knyttet til ulike handlingsvalg. TTIP reiser i seg selv viktige problemstillinger for EU-retten og EØS. For det første kan TTIP føre til nytt regelverk og dette kan komme inn i EØS som en del av regelverket for det indre marked som Norge er en del av. Dersom EU og USA avtaler en videre prosess der nye regler skal utformes, oppstår nye problemstillinger både i forhold til EU-retten og EØS. Det samme gjelder mekanismer for tvisteløsning: hvilken status skal tvisteløsningsorganer i TTIP ha i forhold til EU-retten? For Norge er problemene med manglende innflytelse vel kjent fra EØS: Norge er bundet til EUs regelverk selv om det er EU som utformer det. Det juridiske apparat i EØS sikrer at det likevel er konstitusjonelt på det tørre selv om vi kan mene ulike ting om det «demokratiske underskudd». Hvis EU og USA inngår avtaler som automatisk avler nytt regelverk som Norge må inkorporere via EØS, reiser det nye problemstillinger. Spørsmålet er så hvilke alternativer Norge har: kan vi slutte oss til TTIP eller er det mer aktuelt å inngå en separat avtale med USA? Hvilke avtaletyper er aktuelle og hvordan er de juridiske mekanismene? I analysen vil vi undersøke ulike modeller og avtaler for å belyse temaet. Tilsier TPP at TTIP kan bli en åpen avtale der nye land kan slutte seg til? Er Open Skies-avtalen der Norge og Island har sluttet seg til en avtale mellom EU og USA en aktuell modell for andre områder? I prosjektet vil jus inngå som en av flere pilarer og den samlede analyse vil se jus, institusjoner og økonomi i sammenheng. I EØS er vi villige til å ofre noe institusjonelt (innflytelsen) for å oppnå noe økonomisk (adgang til det indre marked). Vil TTIP og mega-regionale avtaler føre til nye dilemmaer? Er det mulig for at lite land som Norge å få løsninger som ivaretar både økonomiske, institusjonelle og juridiske hensyn godt nok på samme tid? Norsk deltakelse i internasjonalt handelssamarbeid må skje innenfor Grunnlovens rammer for overføring av myndighet. Det å slutte en traktat reiser ikke i seg selv betenkeligheter, heller ikke om traktaten er omfattende. Primært knytter de konstitusjonelle utfordringene seg til to forhold mekanismene for traktatendring og mekanismene for tvisteløsning. En handelsavtale med USA vil inneholde begge disse elementene. Når det gjelder tvisteløsning har et av de mest kontroversielle aspektene i TTIPforhandlingene knyttet seg til spørsmålet om å inkludere en mekanisme som vil gi individuelle investorer fra den ene avtaleparten adgang til å fremme krav mot den 41

45 andre parten, såkalt investor-stat tvisteløsning eller ISDS. Mekanismen forespeiles i utgangspunktet å gjelde bilateralt mellom EU og USA. Det vil si at den vil gi amerikanske investorer adgang til å fremme krav enten mot EU, eller det aktuelle EU-landet der en investering er foretatt, mens investorer fra EU-landene i USA får tilsvarende adgang til å fremme krav mot USA. Investor-stat tvisteløsning er en mekanisme som allerede er godt etablert gjennom omkring 3000 bilaterale investeringstraktater. Normalt henviser traktatene til voldgift under ett av to multilaterale voldgiftsregimer, den såkalte ICSIDkonvensjonen som er en spesialprosedyre for investeringstvister, eller New Yorkkonvensjonen, som i utgangspunktet er utformet for internasjonal kommersiell voldgift mellom private parter. Under begge disse voldgiftskonvensjonene er det et sentralt vilkår og formål at en voldgiftsdom skal ha intern virkning og kunne håndheves i alle konvensjonsstater. I Norge har dette reist visse konstitusjonelle spørsmål i tilknytning til inngåelsen av bilaterale investeringstraktater, og når det gjelder norsk ratifikasjon av den såkalte Energichartertraktaten som også inneholder en slik mekanisme. Siden midten av 90-tallet har det rådende synspunkt i Justisdepartementets lovavdeling vært at kravet til intern virkning innebærer at traktatene som utgangspunkt ikke kan inngås på vanlig måte etter Grunnlovens 26, med mindre den enkelte traktat kan anses å være «lite inngripende.» Hvis en slik tvisteløsningsmekanisme inkluderes i TTIP vil en eventuell norsk tilslutning i prinsippet reise de samme konstitusjonelle problemstillinger som for bilaterale investeringstraktater. Men siden risikoen for søksmål fra amerikanske investorer vil ha en helt annen aktualitet og realitet enn under bilaterale investeringstraktater med land som kun i svært begrenset grad har investeringer i Norge, får problemstillingen en mer overhengende karakter. Det pågår her er diskusjon i det juridiske miljø og studien vil belyse de aktuelle problemstillingene. Viktig for hele analysen er hva som blir utfallet av TTIP-forhandlingene: EU fremmet i 2015 forslag om en modifisert ISDS-mekanisme som implisitt imøtegår en del av kritikken og sterkere understreker at ISDS ikke utilbørlig skal undergrave statenes rett til å regulere. I en konstitusjonell vurdering vil det ha stor betydning hvordan tvisteløsningsmekanismen til slutt blir organisert i TTIP. Det ligger foreløpig an til at tvisteløsningsmekanismen i TTIP vil kunne bli forholdsvis betydelig reformert sammenlignet med det eksisterende systemet for investor-stat voldgift under bilaterale investeringstraktater. Blant annet har EU-kommisjonen foreslått at det opprettes et permanent investeringstribunal med ti medlemmer som skal dømme i første instans, på roterende basis i paneler på tre, og med mulighet til anke til et appellorgan med seks faste medlemmer. Dette kan løse enkelte konstitusjonelle betenkeligheter, men det kan også skape nye. Grunnloven kan også legge rettslige føringer for hvilke former for norsk tilslutning til en slik mekanisme som vil være gangbare. For eksempel kan det spørres om, eller under hvilke betingelser, Norge kan underkaste seg dømmende myndighet som utøves av domstoler underlagt en organisasjon hvor Norge ikke er medlem. Dette er problemstillinger som det vil være sentralt å identifisere og vurdere i forbindelse med mulig norsk tilslutning til TTIP. 42

46 På samme måte som for EU er det for Norge problemstillinger knyttet til rettslig suverenitet, dersom det inngås avtaler som innebærer automatikk for videreutvikling av avtalene. Traktatmyndigheten ligger til Kongen, kontrollert av Stortinget, jf. Grunnloven 26. Som et generelt utgangspunkt vil derfor enhver endringsmekanisme som legger myndighet til andre institusjoner reise konstitusjonelle spørsmål. Dette kan ha betydning for valg av tilknytningsmåte hvis Norge ønsker å slutte seg til handelssamarbeidet mellom EU og USA. Mest kontroversielt vil det være dersom Norge deltar som en form for assosiert, men underordnet medlem, hvor EUs institusjoner representerer norske interesser i endringsforhandlinger med USA etter mønster av Open Skies avtalen. Da kan Norge bli bundet til å følge kompromisser mellom europeisk og amerikansk politikk, uten å ha særlig innflytelse over hvordan kompromissene blir til. På motsatt kant ligger en ordning hvor Norge inngår en separat og selvstendig avtale med USA, og hvor enhver endring må avtales mellom disse to avtaleparter. Dette reiser få konstitusjonelle problemer, i hvert fall så lenge endringsspørsmål blir underkastet en reell vurdering, og ikke bare er en avskrift av justeringer EU og USA allerede har gjort seg imellom. Det kan imidlertid skape praktiske utfordringer dersom samarbeidet USA-EU og samarbeidet USA-Norge ikke går i takt. Forskjellige regler kan også skape rettslige utfordringer, for eksempel dersom man ser for seg et felles tvisteløsningsorgan. I prosjektet vil vi analysere implikasjonene av ulike modeller og veivalg, herunder hvilke føringer Grunnlovens rammer for overføring av myndighet legger for valg av tilslutningsform og for utformingen av endringsmekanismer. Grunnlovens primære anliggende er å sikre Norge innflytelse og medbestemmelse ved utforming av beslutninger med virkning for landet. Derfor er Grunnloven ikke uten videre til hinder for overføring av myndighet, men det kan være nødvendig å etablere mekanismer som i tilstrekkelig grad sikrer norsk innflytelse og medbestemmelse og som derigjennom avhjelper konstitusjonelle betenkeligheter. 10. Metoder for samfunnsøkonomisk analyse I konkurransegrunnlaget bes det eksplisitt om at analysen legges opp som en samfunnsøkonomisk analyse. Vi legger derfor opp til at analysen gjennomføres i tråd med DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser og Finansdepartementets rundskriv R109/14. Hensikten med den samfunnsøkonomiske analysen av effekter av TTIP er å avdekke hvordan norske myndigheter bør forholde seg til en eventuell avtale med mål om å maksimere samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Analysen skiller seg imidlertid fra standeroppsettet for samfunnsøkonomiske analyser vet at vi ikke vet hvordan avtalen vil komme til å se ut. Et bestemt tiltak fra myndighetenes side vil derfor kunne få ulike konsekvenser avhengig av hvor dyptgående avtalen blir. Eventuelle tiltak (veivalg) fra myndighetens side må derfor vurderes separat for ulike antagelser om TTIPs form og Norges handlingsalternativer. I analysen vil det derfor være et fokus på samfunnsøkonomisk lønnsomhet. De første skritt i en slik analyse er å gi en grundig beskrivelse av problemet som ønskes løst, samt etablere en referansebane som ulike alternativer/handlingsvalg kan sammenliknes med. I oppdragsbeskrivelsen (Bilag 1 i konkurransegrunnlaget) 43

47 foreslås det fire slike veivalg som direkte kan overføres til tiltak i den samfunnsøkonomiske analysen. Dette vil danne et utgangspunkt for definisjon og avgrensing av de handlingsvalg som blir analysert. Det første av de fire oppgitte veivalg utgjør en naturlig referansebane (nullalternativ) som alle virkninger skal vurderes opp mot. Slik vi ser det er det er naturlig at det første veivalget som foreslås i oppdragsbeskrivelsen danner grunnlaget for referansebanen. Dette veivalget innebærer at Norge forholder seg til EU og USA innenfor eksisterende avtaleverk i WTO og EØS. Sagt på en annen måte innebærer dette at norske myndigheter tar en passiv rolle ovenfor TTIP. Ettersom vi ikke vet hvordan avtalen vil se ut vil referansebanen imidlertid gi forskjellige utfall. Dermed får vi et sett med ulike referansebaner basert på ulik oppnåelse av handelsintegrasjon i TTIP. Hvert enkelt tiltak må vurderes opp mot hverandre for hver av disse referansebanene. I prinsippet innebærer dette at vi gjennomfører én samfunnsøkonomisk analyse per realisering av TTIP. Som nevnt i avsnitt 4 vil vi her eksperimentere med ulike scenarier og velge ut noen få som fokus i presentasjonen. En mulighet er at vi begrenser analysen til to mulige realiseringer av TTIP: en dyptgående avtale der det blir høy grad av integrasjon mellom EU og USA og en mindre dyptgående avtale. På den måten blir det kun to simultane samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalyser. En grundig drøfting av mulige tiltak (veivalg) vil omtales i rapportens kapittel 2 (TTIP: Handelspolitiske opsjoner for Norge). Når tiltakene er utarbeidet skal virkningene av hvert tiltak, for hver mulig realisering av TTIP, identifiseres og kvantifiseres (steg tre og fire i veilederen). Vi vil benytte netto BNP- og sysselsettingseffekter ved de ulike tiltakene som et mål på samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Grunnlaget for kvantifiseringen av disse effektene vil hentes fra modellkjøringene til IFO som beregner langsiktige BNP- og sysselsettingseffekter på sektornivå. Dette dekkes i rapportens kapittel 3 (De økonomiske virkninger av TTIP) og IFOs underlagsnotat. I tillegg vil vi spisse analysen ved å supplere dybdeanalyser av effekter for landbrukssektoren, sjømatsektoren, tjenestehandelen og investeringer. Dette dekkes i rapportens kapittel 4 6. I tråd med DFØs veileder vil vi også vurdere eksterne virkninger og andre ikke-prissatte virkninger ved hvert tiltak. Disse vektes inn i den samfunnsøkonomiske analysen sammen med de prissatte virkningene i henhold til veilederens anbefalinger. Kapittel 9 i studien (Oversikt over resultater: Virkninger for Norge av TTIP og relaterte avtaler) vil sammenstille alle faktorene i analysen. Dette gir et anslag på samfunnsøkonomisk lønnsomhet av de ulike tiltakene (steg 5 i DFØs veileder). Alle effekter vurderes i forhold til referansebanene (nullalternativet). I analysen vil IFO bruke en generell likevektsmodell der resultatene på tvers av sektorer blir aggregert på en konsistent måte, og ulike scenarier/handlingsvalg kan sammenliknes. Beregningstekniske forutsetninger vil beskrives godt i sluttleveransen slik at det er enkelt å forstå hva som er gjort og dermed også etterprøvbart. I tillegg vil usikkerhetsmomenter ved de ulike tiltakene vurderes (steg 6). Et viktig aspekt er som nevnt i punkt 4 at analysen er datadrevet og statistisk sannsynlighet kan tallfestes (steg 6). Vi vil også vurdere hvilke fordelingsvirkninger de ulike tiltakene vil medføre for de berørte partnerne (steg 7). I IFOs modell er realinntekt et konsistent 44

48 velferdsmål, og fordelingsvirkninger på tvers av sektorer er tallfestet og kan sammenliknes. Kapittelet vil ende opp med en samlet vurdering av tiltak for hver av de ulike realiseringene av TTIP (steg 8). Her vil beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, usikkerhet, fordelingsvirkninger og andre hensyn beskrives og drøftes for å legge til rette for informerte beslutninger og politiske avveininger. Verken IFOs modell eller Jordmod er laget for dynamisk analyse og et spørsmål er dermed hvordan endringer over tid kan tas hensyn til, for eksempel i definisjon av referansealternativene. For handelsavtaler kan det også være snakk om lange overgangsordninger slik at de økonomiske virkninger kan inntreffe senere. I analysen vil vi forsøke å ta hensyn til dette på ulike vis; for eksempel gjennom tilleggsanalyser for jordbruk og matindustri (se bl.a. Vedlegg 3). 11. Tidsplan og budsjett Tidsplan Tidsrammen for prosjektet skaper en praktisk komplikasjon ved at sommeren kommer litt over midtveis i prosjektperioden. Når ferdig studie skal foreligge må komplett utkast foreligge rundt 1.9. for at det skal leses og kommenteres av referansegruppen nedsatt av oppdragsgiver. Dette kan muligens skape noen problemer gitt at deltakerne trenger tid til å gjennomføre sitt arbeid og frister for dette kan ikke settes altfor tidlig. Vi satser på å håndtere dette ved at det settes tidlige frister for bidrag som inngår i andres arbeid. Dette gjelder spesielt sektorstudier av landbruk og matindustri, tjenestenæringer og sjømat, og analyse av ikke-tollmessige handelshindringer og regulatorisk samarbeid. Disse bidragene bør derfor ha en del-leveranse innen utgangen av mai, slik at det kan inngå i utformingen av scenarier for IFOs beregninger. Det vil snarest mulig etter prosjektstart avholdes et oppstartmøte der tidsplan og koordinering vil være en hovedsak. For øvrig er milepæler i prosjektets tidsplan angitt i kontrakten. Det er her lagt opp til midtveisrapport 15.7./midtveisevaluering 1.8./ferdig utkast 1.9./ferdig studie Vi foreslår at datoene drøftes med oppdragsgiver ved prosjektstart og eventuelt justeres Budsjett Tabell 3 angir budsjett for prosjektet uten merverdiavgift og med fordeling på de ulike deltakere. 45

49 Tabell 3: Budsjett unntatt mva, fordelt på deltakende institusjoner/personer Institusjon/ deltaker Stikkord om tema 1000 NOK Ifo Institute Modellanalyse av handelspolitiske scenarier 662 NUPI NIBIO Handel og handelspolitikk, investeringer og handel, institusjoner og jus, handelspolitiske scenarier, sjømat Analyse av jordbruk og matindustri med modellen Jordmod, mattrygghet og tekniske handelshindre, bidrag til scenarier Menon Analyse av tjenester, bidrag til scenarier, kostnads/nytteanalyse 300 Alnes, Bekkedal Juridisk analyse: ISDS og andre temaer 150 Reise og andre kostnader 123 Sum 2400 Ved prosjektstart vil det inngås kontrakter med de ulike deltakerne, der detaljer ved bidrag, tidsplan og eventuelt fordeling på deltakere fastlegges. Betaling til IFO er avtalt i EUR (70000) og kursrisikoen inngår i andre kostnader. Fordeling og arbeidsplan for Alvik og Bekkedal avtales nærmere ved prosjektstart. 46

50 Referanser CEPR (2013) [J. Francois, M. Manchin, H. Norberg, O. Pindyuk and P. Tomberger] (2013): Reducing transatlantic barriers to trade: An economic assessment prepared for the European Commission. Final project report, March London: Centre for Economic Policy Research (CEPR). Ecorys (2009) Non-tariff measures in EU-US trade and investment an economic analysis, study by ECORYS Nederland BV for the European Commission, Directorate- General for Trade, final report, Rotterdam December 2009, reference: OJ 2007/S Prepared by Koen G. Berden, Joseph Francois, Martin Thelle, Paul Wymenga and Saara Tamminen. Egger, P., J. Francois, M. Manchin & D. Nelson (2015) Non-tariff barriers, integration and the transatlantic economy, Economic Policy July 2015 pp European Parliament, 2014, EU-US Transatlantic Trade and Investment Partnership. Detailed Appraisal of the European Commission s Impact Assessment. Brussels: European Parliamentary Research Service, Ex-Ante Impact Assessment Unit. Felbermayr, G, B. Heid, M. Larch & E. Yalcin (2015) Macroeconomic potentials of transatlantic free trade: a high resolution perspective for Europe and the world, Economic Policy July 2015 pp IFO (2013) Transatlantic trade and investment partnership (TTIP). Who benefits from a free trade deal? Part 1: Macroeconomic effects. By G. Felbermayr, B. Held and S. Lehwald. (Short version based on G. Felbermayr, M. Larch, L. Flach, E. Yalcin and S. Benz (2013), Dimensionen und Auswirkungen eines Freihandelsabkommens zwischen der EU und den USA, Studie im Auftrag de Bundesministerium für Wirtschaft und Technologie, Januar 2013]. IFO Institut/Leibniz-Institut für Wirtschaftsforschung an der Universität München e.v. INTA, 2015, Comparison of the EU service offers for the TTIP and TiSA negotiations. Brussels: DG for External Policies, Policy Department, document EP/EXPO/B/INTA/FWC/ /Lot7/16 EN, December Maurseth., P.B., H. Medin & A. Melchior (2015). TTIP - economic consequences and possibilities for third countries: The case of Norway. NUPI Policy Brief. 12/2015. Maurseth, P. B. (2015) Frihandelsavtalen mellom EU og Canada: Virkninger for Norge og norsk eksport av fisk. Oslo: NUPI; 46 s. NUPI Notat 858. Maurseth, P.B. and Medin, H. (2013): Market specific fixed and sunk export costs: The impact of learning and spillovers. NUPI Working Paper 817. Oslo: Norwegian Institute of international affairs. 47

51 Medin, H. and A. Melchior (2014) Økonomiske virkninger av en frihandelsavtale mellom EU og USA. NUPI Report 6, Oslo: Norwegian Institute of International Affairs. Medin, H. og A. Melchior, 2015, Trade barriers or trade facilitators? On the heterogeneous impact of food standards in international trade. Oslo: NUPI; 49 s. NUPI-notat 855. Melchior, A. (2007) WTO eller EU-medlemskap? Norsk fiskerinæring og EUs handelsregime. NUPI-rapport, 60s. Melchior, A. (2015) Internasjonale handelsavtaler 2015 : trender og utfordringer. Magma - Tidsskrift for økonomi og ledelse 18(5): Melchior, A. og U. Sverdrup (red.) (2015) Interessekonflikter i norsk handelspolitikk. Oslo: Universitetsforlaget (ISBN ) 256 s. Melchior, A., J. Zheng and Å. Johnsen (2009) Trade barriers and export potential: Gravity estimates for Norway s exports. Paper prepared for the Norwegian Ministry of Trade and Industry. Available at: Mittenzwei, K., Rustad, L.J. og Bøe, E Norsk tilpasning til en frihandelsavtale mellom EU og USA (TTIP): Effekter på kort og lang sikt av fjernet tollvern for norsk jordbruk. Upublisert notat på oppdrag for Landbruks- og matdepartementet. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Oslo. Mittenzwei, K. og Gaasland, I Dokumentasjon av Jordmod: Modellbeskrivelse og analyser. NILF-rapport Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Oslo. NUPI and Norstella (2014) [O.G. Hermansen, S.Ø. Johansen, P.B. Maurseth, H. Medin, A. Melchior, T.B. Olsen, U. Sverdrup and M.G. Theie]: Transatlantisk frihandel og Norge. NUPI Report 7, Oslo: Norwegian Institute of International Affairs. World Trade Institute (2016) TTIP and the EU member states. An assessment of the economic impact of an ambitious Transatlantic Trade and Investment Partnership at EU member stete level. Tilgjengelig på 48

52 Vedlegg 1: Ekspertgrupper. Det tas sikte på å opprette tre ulike ekspert- eller referansegrupper. Vi foreslår at disse sammensettes som følger: Ekspertgruppe på jordbruk og matindustri: Nils Kristian Nersten (Orkla), Gunnar Dalen (Nortura), Bjørn Strøm (TINE), Ole Nikolai Skulberg (Felleskjøpet) og Bjørn Eidem (NHO Mat og landbruk forespurt). Gruppen vil bidra med innspill på viktige forutsetninger som verdensmarkedspriser og norske priser på råvarer og konsumvarer. Videre vil gruppen bidra til å kvalitetssikre modellens anslag på fordeling av industriens samlede kostnader på kapital, arbeid og annet. Dessuten vil gruppen brukes til å diskutere modellresultater og tolkninger. Det er viktig å understreke at gruppen kun fungere som et diskusjonsforum overfor NIBIO og ikke være ansvarlig for utredningens faglige innhold. Ekspertgruppe på sjømat: Vi foreslår at gruppen omfatter: Representant for Sjømat Norge (Trond Davidsen eller Kristin Alnes) Representant for Norges fiskarlag (Otto Gregussen eller Erling Holmeset) Representant for Norges sjømatråd (Øystein Valanes) Ragnar Tveterås, Universitetet i Stavanger Torben Foss (Price Waterhouse Cooper) Gruppen er særlig tenkt som et bidrag til å kvalitetssikre arbeidet i forhold til sjømatnæringen samt bidra med informasjon der det er aktuelt. For eksempel har Norges sjømatråd gjort betydelig arbeid med kartlegging av handelshindre og vi vil om mulig trekke på dette samt sikre at prosjektet er komplementært til det sjømatrådet gjør. Tveterås kan bidra med et bredere næringsøkonomisk perspektiv og Torben Foss har erfaring fra tidligere forhandlinger med EU og kan gi nyttig innspill i diskusjonen om dette. Næringens representanter har omfattende kunnskap, erfaring og kontakt med bransjen og kan ut fra dette bidra med nyttige innspill. Ekspertgruppe på handelspolitiske forhandlinger: Vi håper her at departementene kan stille med representanter som er sentralt involvert i ulike forhandlingsarenaer: Delegasjonen i Brussel/TTIP (forslag: Lars Erik Nordgaard) TISA-forhandlingene (forslag: Harald Andreassen, UD; Lillian Andenæs, NFD) Forhandlinger om frihandelsavtaler (NFD, evt. ulike delområder) Forhandlinger med EU (UD, evt. andre) Forhandlinger i WTO (UD) Ved prosjektstart kan det drøftes hvordan arbeidet i denne gruppen best kan organiseres. Eventuelt kan dette ivaretas gjennom intervjuer men vi tenker at en 49

53 gruppe kan skape en forankring som gjør at vi kan få tilgang til informasjon som er viktig for prosjektet i prosjektperioden. For alle gruppene gjelder at noen personer er forespurt (tentativt) men andre ikke så alle navn er å betrakte som forslag. Hvis vi blir tildelt prosjektet vil vi umiddelbart organisere disse gruppene. 50

54 Vedlegg 2: Sektorer i GTAP versjon 9 (57 sektorer) Nr. Beskrivelse Nr. Beskrivelse 1 Paddy rice 30 Wood products 2 Wheat 31 Paper products, publishing 3 Cereal grains nec 32 Petroleum, coal products 4 Vegetables, fruit, nuts 33 Chemical, rubber, plastic products 5 Oil seeds 34 Mineral products nec 6 Sugar cane, sugar beet 35 Ferrous metals 7 Plant-based fibers 36 Metals nec 8 Crops nec 37 Metal products 9 Bovine cattle, sheep and goats, horses 38 Motor vehicles and parts 10 Animal products nec 39 Transport equipment nec 11 Raw milk 40 Electronic equipment 12 Wool, silk-worm cocoons 41 Machinery and equipment nec 13 Forestry 42 Manufactures nec 14 Fishing 43 Electricity 15 Coal 44 Gas manufacture, distribution 16 Oil 45 Water 17 Gas 46 Construction 18 Minerals nec 47 Trade 19 Bovine meat products 48 Transport nec 20 Meat products nec 49 Water transport 21 Vegetable oils and fats 50 Air transport 22 Dairy products 51 Communication 23 Processed rice 52 Financial services nec 24 Sugar 53 Insurance 25 Food products nec 54 Business services nec 26 Beverages and tobacco products 55 Recreational and other services 27 Textiles 56 Public Administration, Defense, Education, Health 28 Wearing apparel 57 Dwellings 29 Leather products Merknad: Mer detaljert informasjon er tilgjengelig på Sektor 43 Elektrisitet kan f.eks. inndeles i 12 underkategorier. 51

55 Vedlegg 3: Beskrivelse av Jordmod-modellen Analysen for jordbruk og jordbruksbasert matindustri vil i hovedsak være basert på en videreutviklet og oppdatert versjon av sektormodellen Jordmod (Mittenzwei og Gaasland 2008). Modellen er den eneste av sitt slag i Norge som inneholder en detaljert beskrivelse av primærjordbruket og en summarisk beskrivelse av de viktigste delene i matindustrien. Økonomiske virkemidler så vel som juridiske virkemidler i jordbrukspolitikken er en integrert del av modellen som gjør den dermed svært egnet til å studere effekter av politikkendringer for aktivitetsnivået i norsk jordbruk. Modellen ble nylig benyttet i en studie om effekter for norsk jordbruk av en tilpasning til TTIP i Mittenzwei et al. (2015). Jordmod er en pris-endogen, romlig, komparativ-statisk og partiell likevektsmodell for norsk landbruk og matindustri. Det forutsettes full mobilitet for alle innsatsfaktorer (inkl. arbeid og kapital) og resultatene tolkes derfor som langsiktige i et perspektiv på år. Jordmod bygger på antakelsen om at Norge er en liten, åpen økonomi. Verdensmarkedspriser og prise for jordbrukets innsatsfaktorer tas for gitt. Modellen består av to moduler: en tilbudsmodul og en markedsmodul. I tilbudsmodulen optimaliseres gårdsbruk og strukturen i matindustrien. Modulen inneholder 300 ulike bruk differensiert etter 11 driftsformer i 32 produksjonsregioner. Optimalisering av gårdsbruk er basert på profittmaksimering innen gitte skranker slik som agronomiske begrensninger (f.eks. vekstskifte, fôrbehov), Leontief-teknologi for innsatsvarer (med unntak av avlingskurver for gras og korn samt utbytteforholdet mellom grovfôr, kraftfôr og melkeytelse), ikke-lineære kostnadsfunksjoner for arbeidskraft og kapital, de viktigste støtteordningene i norsk jordbruk samt priser for innsatsfaktorer og produkter. Bruksstørrelsen er endogen som en del av optimeringsprosessen. Matindustrien optimaliseres ved å minimere industriens totale kostnader for gitt etterspørsel og regional fordeling av råvare. De totale kostnadene er delt i transportkostnader mellom gårdsbruk, foredlingsanlegg og salgspunkt, og foredlingskostnadene ved anleggene. Antall anlegg samt anleggenes størrelse og regional fordeling fremkommer som et resultat av optimeringen. Kostnadene i matindustrien skiller mellom arbeid, kapital og andre varer. Modulen er satt opp for meieriindustrien og kjøttindustrien. For andre varer forutsettes volumfaste foredlingskostnader. Matindustrien produserer 41 matvarer for sluttkonsum (konsumvarer) basert på 22 råvarer levert av primærjordbruket. Målepunkt for sluttkonsum er vare fra anlegg. Etterspørselen etter matvarer er modellert gjennom lineære etterspørselsfunksjonene som er kalibrert for fem markedsområder aggregert opp fra produksjonsregionene. Handel med råvarer og matvarer skjer mellom markedsområdene og med resten av verden til fast verdensmarkedspris. Modellen forutsetter ett verdensmarked og homogenitet for importerte varer og norsk produserte varer. Eventuelle preferanser for norskproduserte varer kan modelleres gjennom et påslag på importprisen. Modellstrukturen gir netto-handel mellom verdensmarkedet og Norge. Handelspolitikk er reflektert gjennom tollsatser (kronetoll og/eller prosenttoll), importkvoter (med tilhørende tollsatser) og eksportsubsidier. Modellen åpner for opptil fire ulike tollkvoter med respektive tollsatser for samme vare. Importpriser og handelspolitiske tiltak er definert for både råvarer og konsumvarer. 52

56 Aktivitetsnivået i primærjordbruket og matindustrien bestemmes av modellens likevekt. Den fremkommer gjennom iterative kjøringer mellom tilbudsmodulen og markedsmodulen og er oppnådd når det ikke lenger skjer endringer i de eksogene prisene som ligger til grunn for optimering i tilbudsmodulen og de endogene likevektsprisene som beregnes i markedsmodulen. Modellen er oppdatert til basisåret Den inneholder således viktige endringer i de økonomiske virkemidlene for jordbruket som følge av jordbruksoppgjøret i Det gjelder blant annet en utflating av strukturprofilen i norsk jordbruk og en betydelig økning av den maksimale melkekvoten for enkeltbruk. Viktige modellresultater er samfunnsøkonomisk velferd (summen av produsent- og konsumentoverskudd), produksjon, bruk av innsatsfaktorer herunder areal og sysselsetting i både primærjordbruket og næringsmiddelindustrien, handel, forbruk, selvforsyningsgrad samt produsent- og forbrukerpriser. Den detaljerte beskrivelsen av primærjordbruket og matindustrien sikrer at modellen håndterer vesentlige momenter av sektorens tilpasning til rammebetingelser under en norsk tilpasning til en eventuell TTIP-avtale. Enkelte viktige aspekter av en tilpasning til TTIP vil likevel måtte analyseres utenfor modellen. Det gjelder RÅK-industrien som produserer bearbeidede landbruksvarer, analyse av sensitive produkter og betydningen av overgangsordninger. RÅK-industrien foredler en økende andel av norske råvarer og er utsatt for importkonkurranse gjennom EØS-avtalen. Det vil gjennomføres en særskilt kvalitativ vurdering av en norsk tilpasning til TTIP for RÅK-industrien. Norge har over tolllinjer på jordbruksvarer, mens Jordmod har litt over 50 tolllinjer. Årsaken er at modellen ikke inneholder produkter Norge ikke produserer selv og at modellen har aggregerte produkter, blant annet på grønnsaker der det er mange enkelte tolllinjer. Analysen i Jordmod vil derfor suppleres med en mer detaljert analyse av hvor mye av norsk jordbruk som kan skjermes ved bruk av sensitive produkter. Jordmod er en statisk likevektsmodell og kan derfor i mindre grad benyttes til å analysere dynamiske effekter av bruk av overgangsordninger. Overgangsordninger åpner for lengre tid til å tilpasse jordbruket til nye rammebetingelser. Det gir i prinsippet større muligheter for å redusere differansen mellom en situasjon uten norsk tilpasning til TTIP og en situasjon med norsk tilpasning til TTIP. 53

57 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag Bilag 3 Prosjekt- og fremdriftsplan Fremdriftsplan for Oppdraget: Elementer som tilbyder bør ta hensyn til sitt forslag til fremdriftsplan: Oppstartdato Oppstartsmøte med referansegruppe med presentasjon av detaljert opplegg for utredninger Midtveisrapport til NFD Midtveisevaluering basert på midtveisrapport Presentasjon av utkast til sluttrapport for referansegruppen Leveranse av rapport til NFD De foreslåtte datoer kan justeres i samråd med oppdragsgiver. Det er i utgangspunktet ønskelig at rapporten skal leveres innen 15. september Tilbyder bes fremlegge en fremdriftsplan med milepæler som sikrer dette. Avtalen punkt Dagbot ved forsinkelse Frist som kan utløse dagbot ved forsinkelse: 15. september

58 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag Bilag 4 Administrative bestemmelser Avtalen punkt 1.5 Partenes representanter: Bemyndiget representant for partene: For Oppdragsgiver: Navn Rune Dragset Tittel Seniorrådgiver Adresse Postboks 8090 Dep, 0030 Oslo Telefon E-post rd@nfd.dep.no For Oppdragstaker: Navn Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Tittel Seniorforsker Arne Melchior Adresse Postboks 8159 Dep, 0033 Oslo Telefon E-post arne.melchior@nupi.no Dersom bemyndiget representant for en part skiftes ut, skal den andre part bli varslet om dette 10 virkedager i forkant. Avtalen punkt 1.6 Nøkkelpersonell Oppdragstakers nøkkelpersonell: Navn Stilling Kompetanseområde Prosentvis bidrag Dr Arne Seniorforsker, leder for Internasjonal økonomi, handel og 35% Melchior forskningsgruppen for internasjonal økonomi handelspolitikk Dr Hege Seniorforsker Internasjonal økonomi, handel og 35% Medin handelspolitikk Dr Christophe Research Professor Internasjonal rett, Europarett 20% Hillion Dr Ulf Sverdrup Direktør Statsvitenskap, internasjonale studier, Europastudier 10% Avtalen punkt 3.7 Bruk av underleverandør Oppdragstakers godkjente underleverandører: Merknad: Prosent angir andel av prosjektets lønnsbudsjett. Summen for eksterne leverandører er 67%. Navn organisasjonsnummer leveranseområde Prosentvise bidrag Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) Jordbruk og matindustri, mattrygghet og tekniske handelhindre 20% 55

59 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag Menon Business Economics Ifo Institute Leibniz Institute for Economic Research at the University of Munich Tarjei Bekkedal, Ivar Alvik (Prosjektdeltakere ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo) TTIP og norsk tjenesteeksport n.a. Modellanalyser av virkningene av TTIP Investor-stat tvisteløsning, andre juridiske aspekter 11% 29% 7% 56

60 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag Bilag 5 Samlet pris og prisbestemmelser Avtalen punkt 4.1 Vederlag Fastpris (gjenstand for tildeling) Valuta Beløp Pris for bistanden NOK ekskl. mva Mva 25% NOK Kontraktssum NOK inkl. mva Timepris for tilleggsarbeider (ikke gjenstand for tildeling) Valuta Beløp Pris per time NOK ekskl. mva Mva 25% NOK 325 Totalpris per time NOK inkl. mva Avtalen punkt 4.2 Fakturering Vederlaget utbetales etter følgende plan: 20 % - kontraktsignering 30 % - midtveisrapport til NFD 50 % - godkjent endelig rapport til NFD Fakturaadresse Fakturaer skal leveres i Elektronisk handelsformat - EHF. NFDs elektroniske fakturaadresse er: 9908: Faktura skal merkes med: NFD 6786 Kristine W. Bergan 57

61 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag Bilag 6 Endringer i den generelle avtaleteksten Etter avtalen pkt. 1.3 skal endringer til den generelle avtaleteksten samles i bilag 6, med mindre den generelle avtaleteksten særlig henviser slike endringer til et annet bilag. Det er mulig å gjøre endringer i alle punkter i avtalen, også der hvor det ikke klart henvises til at endringer kan avtales. Endringene til avtaleteksten skal fremkomme her, slik at teksten i den generelle avtaleteksten forblir uendret. Det må fremkomme klart og utvetydig hvilke bestemmelser i avtalen det er gjort endringer til. Punkt Erstattes med 58

62 Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag Bilag 7 Endringer i Oppdraget etter avtaleinngåelsen Endringer i Oppdraget etter avtaleinngåelsen skal følge prosedyrene i avtalens punkt 2.1, og gjøres skriftlig. Oppdragstaker skal føre en fortløpende katalog over endringene som utgjør dette bilaget. Lov og forskrift om offentlige anskaffelser begrenser muligheten for å endre Oppdrag etter avtaleinngåelse. Nr Dato Endringen gjelder 59

63 Oslo kemnerkontor Confidential offl. 13, sktbl. 3-2 Norsk Utenrikspolitisk Institutt Postboks 8159 Dep 0033 OSLO Certificate for tax and value added tax The certificate is produced on the basis of information registered in the tax and duty systems as of Contact the Tax Administration if you have any questions concerning value added tax. Contact the tax collector in the case of questions concerning other tax and duty claims. Concerns: Organisation number The following overdue unpaid arrears are registered for the abovementioned enterprise/person as of today's date: Advance tax and underpaid tax person, incl. National Insurance contributions Advance tax and underpaid tax enterprise 0 Payroll withholding tax (as employer, incl. National Insurance contributions) 0 Attachment of earnings (as employer) 0 Employer s National Insurance contributions (as employer) 0 Liability claim(s) (tax) 0 Interest and charges (tax) 0 Value added tax (as taxable) 0 Liability claims (VAT) 0 Interest and charges etc. (VAT) In the case of public procurements, the certificate must be no more than six months old. This document is electronically approved and therefore has no signature Skatteetaten.no Oslo kemnerkontor Tlf Tlf 02536

64

65

66

67

68

69

70

71

72 7. Referanseliste, prosjekter gjennomført de siste tre år Prosjektpartnerne har alle lang fartstid på sine respektive forskningsfelter og har gjennomført relevante prosjekter på sine områder i lang tid tilbake. I det følgende gis en oversikt over prosjekter som er gjennomført eller påbegynt de siste tre år for NUPI, Ifo, NIBIO og Menon. For individuelle deltakere på det juridiske felt henvises til avsnitt 8 med dokumentasjon av kompetanse NUPI NUPI har de siste tre årene gjennomført følgende prosjekter med særlig relevans for oppdraget: Tittel Oppdragsgiver Budsjett 1000 NOK Tidsrom Prosjektleder Prosjekter for ulike oppdragsgivere med budsjett under 1 million NOK Interessekonflikter i Norges handelspolitiske forhandlinger Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (ref. Hans P. Næs) Arne Melchior Norge og Asia - Utenriksdepartementet Arne samarbeid og drivkrefter (ref. Otto Malmgren) 2014 Melchior Kartlegging av Næringslivets Hege samhandel og hovedorganisasjon Medin handelshindre mellom (ref. Tore Myhre, Norge og USA og mulige Torkel Thorsen) konsekvenser av TTIP for Norge Frihandelsavtalen mellom Norges sjømatråd Arne EU og Canada (ref. Monica Sundfær) Melchior Økonomiske virkninger Finansdepartementet Arne av en frihandelsavtale (ref. Manav Frohde) Melchior EU-USA Større prosjekter med finansiering fra Norges forskningsråd Europe in transition Norges forskningsråd/ Ulf Small states and Europe EUNOR 2017 Sverdrup in an age of global shifts (EUNOR) Partnere Norge Sør-Korea Norge Norge, 9 vesteuropeiske land NUPI Norsk Utenrikspolitisk Institutt C.J. Hambros plass 2D Postboks 8159 Dep Oslo info@nupi.no Tlf [+47] Faks [+47] Org. nr

73 Non-tariff barriers, food safety and international trade Traders in the food value chain Trade integration, geopolitics and the economy of Russia Norges forskningsråd/ BIONÆR Norges forskningsråd/ BIONÆR Norges forskningsråd/ NORRUSS Arne Melchior Arne Melchior Arne Melchior Norge, Ukraine, Belgia, UK, Uruguay, Colombia, Kazakhstan Norge, UK, India, USA Russland, Finland, USA NUPI har utført en rekke andre prosjekter i tillegg, hvorav noen også er relevante for analysen av TTIP. Mer informasjon kan finnes på NUPIs hjemmesider der det også ligger informasjon om de fleste av prosjektene ovenfor, inkludert publikasjoner. For øvrig vises også til prosjektmedarbeidernes CVer i punkt 8 der en rekke relevante publikasjoner er oppført Ifo Institute Dette er et utvalg av relevante IFO-prosjekter de siste tre år: 01/ /2016 Trade Effects of Border Controls (Client: German Federal Ministry for Economic Affairs and Energy 12/ /2016 Turkey s Integration into the EU (Bertelsmann Stiftung) 09/ /2016 In Depth Analysis: TTIP and Jobs (EU Parlament) 11/ /2016 Free Trade from Lisbon to Vladivostok: Who benefits, who loses from a Eurasian Free Trade Agreement, Bertelsmann Foundation 04/ /2015 Mega trends in world trade: Chances and risks for the Bavarian Economy, Bayerischer Industrie- und Handelskammertag e.v. (BIHK) 11/2015 Ad-hoc briefing: New trade rules for China? Opportunities and threats for the EU (EU Parlament) 06/ /2015 The Consequences of Market Liberalization in International Trade for the Economy, Growth, and Jobs in Germany ( ) (Client: German Federal Ministry for Economic Affairs and Energy) 2

74 04/ /2015 Mega trends in world trade: Effects und challenges for the Bavarian Economy, Bayerischer Industrie- und Handelskammertag e.v. (BIHK) 02/ /2015 Costs and Benefits of Britain s Exit from the European Union, Bertelsmann Foundation 10/ /2015 Potential impact of TTIP on developing and emerging countries, Study commissioned by the German Federal Minstry for Economic Cooperation and Development 06/ /2014 Economic Dimensions and Effects of the Alianza del Pacifico, Konrad- Adenauer Foundation 05/ /2014 The Role of TTIP in the New EU Trade Policy Strategy: A Quantitative Analysis with Special Emphasis on Austria (Bundesministerium für Wirtschaft, Familie und Jugend, Wien) 2014 Effects and Consequences of a New World Trade Order: Effects on Developing Countries, Bertelsmann Foundation 10/ /2014 The market opportunities for the EU agri-food sector in a possible EU- US trade agreement, European Parliament, IP/B/AGRI/IC/ / /2014 The Role of TTIP in the New EU Trade Policy Strategy: A Quantitative Analysis with Special Emphasis on Austria, Study commissioned by the Austrian Federal Ministry of Economy, Family and Youth 09/ /2014 Study on TTIP Impacts on European Energy Markets and Manufacturing Industries (EU Parlament, together with EEE Consulting, Brüssel) 09/ /2014 Global Trade and Economic Wage Inequality: New Facts, New Challenges Bertelsmann Foundation 10/ /2013 The effect of international trade on job flows, wages, and unemployment: The role of search frictions and firm heterogeneity (Fritz Thyssen Stiftung) 03/ / 2013 Transatlantic Trade and Investment Partnership: Who benefits from a free trade deal?, Bertelsmann Foundation 2013 Evaluating the Pacific Alliance, Bertelsmann Foundation 07/ /2013 Dimensions and Effects of a Free Trade Agreement between the EU and the US, Study commissioned by the German Federal Ministry of Economics and Technology 3

75 7.3. NIBIO NIBIO gjennomfører løpende en rekke ulike prosjekter med fokus på norsk landbruk og matindustri. Dette bety at NIBIO har inngående kjennskap til næringene samt data og metodebruk i denne forbindelse. Nedenfor oppgis to særlig relevante prosjekter i forhold til analysen av TTIP. Oppdrag: Norsk tilpasning til en frihandelsavtale mellom EU og USA (TTIP): Effekter på kort og lang sikt av fjernet tollvern for norsk jordbruk. Oppdragsgiver: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Tidsrom: Juni 2015 Prosjektleder: Klaus Mittenzwei Levert produkt: Notat unntatt offentlighet, 30 sider Verdi på oppdraget: ca kr Referanse: Magnar Sundfør Oppdrag: Norske matvarer i det transatlantiske partnerskapet Oppdragsgiver: Orkla Foods Norge Tidsrom: Mars 2015 Prosjektleder: Ivar Pettersen Levert produkt: Kapittel i rapport «Konkurransesituasjonen for RÅK-varer 2015» unntatt offentlighet, 11 sider Verdi på oppdraget: ca kr Referanse: Nils Kristian Nersten 7.4. Menon Under følger en liste over prosjektreferanser for Menon gjennomført de siste tre år eller fortsatt pågående, som er særlig relevante for analysen av tjenestehandel/ttip. Oppdrag: Kartlegging av omfang og betydning av handel med tjenester for Norge Oppdragsgiver: NHO Tidsrom: 2016, pågående. Ferdigstilles April Beskrivelse: Prosjektet har som mål å kartlegge faktiske forhold vedrørende tjenestehandelens omfang og betydning for norsk økonomi generelt og for sentrale næringer spesielt. Prosjektet tar også sikte på å vurdere potensialet for økt handel med tjenester for Norge, sett i lys av eksiterende næringsstruktur og pågående omstilling. En viktig del av prosjektet blir å identifisere og kartlegge sentrale handelshindre i tjenestehandelen mellom Norge og sentrale handelspartnere. I lys av dette vil vi gjøre en analyse av forventet utvikling basert på TISA-forhandlingene og hvordan dette ventes å påvirke tjenestehandelen. Prosjektet er basert på kontakt med bedriftene gjennom spørreundersøkelser og dybdeintervjuer, samt offentlig tilgjengelig statistikk og prognoser. Oppdrag: Norge og EØS Oppdragsgiver: Nei til EU Tidsrom:

76 Beskrivelse: I denne rapporten forsøker vi å besvare følgende spørsmål: Er EU et viktig eksportmarked for norsk næringsliv når vi ser bort fra olje og gass? Hvordan har Norges eksport til EU utviklet seg over tid? Er denne eksporten viktig for sysselsettingen i norsk næringsliv? Ivaretar EØS-avtalen våre viktigste eksportmuligheter? Hva ville en alternativ avtale dekke? Er det noen områder (noen næringer) der det er helt avgjørende å ha en så omfattende avtale som EØS-avtalen? Oppdrag: Norsk eksport i regioner et regionalt perspektiv på norsk eksportvirksomhet Oppdragsgiver: Kommunal & Regional departementet Tidsrom: 2015 Beskrivelse: Prosjektet viderefører og arbeidet med kartleggingen av norske bedrifters eksport og oppdaterer databasen med tall fra Menon viser i denne rapporten hvordan norsk vare- og tjenesteeksport unntatt ubearbeidet olje og gass fordeler seg på regioner. Gjennom detaljert kartlegging, intervju med et stort antall aktører, gjennomgang av årsrapporter og tilgjengelig statistikk utarbeidet Menon eksportstatistikk fordelt på regioner og næringer Oppdrag: Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør-Asia, samt norske interesser i India Oppdragsgiver: Utenriksdepartementet Tidsrom: 2015 Beskrivelse: Rapporten omhandler Indias økonomiske og geopolitiske situasjon i Sør- Asia. Analysen har et særlig fokus på Indias posisjon, særlig økonomisk, i Sør-Asia og Asia generelt og i forhold til Kina spesielt. Studien tar for seg bredden av Indias økonomiske integrasjon i regionen. I tillegg en analyse og beskrivelse av norske handelsinteresser tilstedeværelse i India, herunder vare- og tjenestehandel, direkteinvesteringer og norske selskaper i India Oppdrag: Norske investeringer og eksport i et klyngeperspektiv Oppdragsgiver: Utenriksdepartementet Tidsrom: 2013 Beskrivelse: I dette prosjektet kartla vi norsk eksport og utenlandsinvesteringer i tråd med Menons næringsinndeling. Videre kartla vi hvilke land og regioner hvor norsk næringsliv er særlig aktive. Arbeidet ble foretatt i forbindelse med implementering av en ny strategi for "Team Norway". Relevante rammeavtaler Oppdragsgiver: Utenriksdepartementet Tidsrom: Beskrivelse: Menon har inngått en rammeavtale med Utenriksdepartementet. Avtalen innebærer at Menon skal levere analyser knyttet til norske økonomiske interesser og tilstedeværelse i en rekke land. Formålet er å kunne operasjonalisere norske politiske prioriteringer for næringsfremme og næringsutvikling gjennom å opparbeide et godt kunnskapsgrunnlag for departementet. Gjennom rammeavtalen vil Menon levere 5

77 oppdaterte oversikter over norsk verdiskapning i utlandet over tid, herunder sammenlikninger mellom land og regioner etter relevante variabler som utenlandsomsetning, eksport, samt investeringer. Et grunnleggende arbeid i rammeavtalen blir å oppdatere Menons kartlegging av norske bedrifters eksport slik at det er mulig å skille mellom vare- og tjenesteeksport og mottakerland for eksporten fra ulike næringer/sektorer. Oppdragsgiver: GIEK og Eksportkreditt. Tidsrom: Beskrivelse: Menon har inngått en felles rammeavtale med GIEK og Eksportkreditt. Gjennom rammeavtalen skal Menon gjennomføre årlige kundeeffektundesøkelse og makroanalyser for Eksportkreditt Norge og GIEK. I tillegg skal det gjennomføres makroøkonomiske analyser av sentrale utviklingstrekk der det skal utarbeides både kortsiktige (1-2 år fremover) og langsiktige (50 år framover) prognoser. Målet er at GIEK og Eksportkreditt skal kunne står godt rustet i møte med skiftene konjunkturer og uventede strukturelle endringer i økonomien Oppdragsgiver: GIEK Tidsrom: (avsluttet) Beskrivelse: Menon hadde i oppdrag fra GIEK å gjennomføre tre samfunnsanalyser av GIEKs virksomhet i tidsrommet I den første delrapporten kartla vi omfanget av den eksport GIEK garanterer for. Videre viser vi hvordan denne eksporten legger grunnlag for sysselsetting i norske regioner. Rapporten viser at det er en betydelig sysselsettingseffekt, men viktigere, at verdiskaping per ansatt er langt høyere i de bedrifter GIEK gir garanti enn i øvrig norsk næringsliv. Sysselsettingseffektene er beregnet ved hjelp av Menons ringvirkningsmodell Totaleffektmodellen. Prosjektet bruker indikatorer som på en god og politisk relevant måte viser noe av effekten av GIEKs virksomhet. I de øvrige rapportene undersøkte vi hvilken reell effekt garantiene har, altså en måling av addisjonalitet. Oppdragsgiver: Finansdepartementet Tidsrom: Fra 2015 til 2017 med mulighet for to års forlengelse Beskrivelse: Menon kvalitetssikrer nytte- og kostnadsanalyser av statlige investeringsprosjekter for Finansdepartementet i samarbeid med DNV GL. 6

78 8. Beskrivelse av leverandørens faglige kompetanse og kapasitet (inkludert underleverandører) I det følgende gis en kort presentasjon av de ulike institusjoner som deltar, i tillegg til en kort omtale av alle personer som vil delta. For mer detaljert informasjon henvises til CVer som er vedlagt for alle deltakende personer. I tillegg er informasjon tilgjengelig på de deltakende institusjonenes hjemmesider: (for Tarjei Bekkedal og Ivar Alvik) 8.1 NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt) Norsk Utenrikspolitisk Institutt [NUPI] er et ledende miljø for forskning på internasjonale spørsmål innen områder av særlig relevans for norsk utenrikspolitikk. Vi kommuniserer forskningsbasert kunnskap både til den norske allmennheten og til et bredere internasjonalt publikum, med mål om å levere kvalitet, relevans og troverdighet i alt vi gjør. NUPI ble opprettet av Stortinget i Instituttet er et statlig organ underlagt Kunnskapsdepartementet, men arbeider faglig og politisk uavhengig. Våre viktigste finansieringskilder er Norges forskningsråd, Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet. Øvrige oppdragsgivere er andre norske departement, private selskaper og internasjonale organisasjoner som EU. NUPI hadde 60 årsverk i 2015, hvorav 44 årsverk innen forskning og FoU. Våre forskere har solid erfaring med å levere anvendt forskning og bistå oppdragsgiver med annen faglig bistand (policy innspill, presentasjoner, analyser, innspill til innlegg o.l.) med stor relevans for politikkutforming og av høy kvalitet. NUPI har et stort nettverk av norske og internasjonale kontakter innen forskning, analyse, policyutvikling og med praktikere innenfor våre fagfelter. NUPI Norsk Utenrikspolitisk Institutt C.J. Hambros plass 2D Postboks 8159 Dep Oslo info@nupi.no Tlf [+47] Faks [+47] Org. nr

79 NUPIs Kommunikasjonsavdeling har omfattende erfaring med å organisere og tilrettelegge informasjonsarbeid og arrangementer. Vi gjennomfører årlig over 70 åpne seminarer som dekker et bredt spekter av temaer. Arrangementene er en sentral tverrfaglig møteplass for faglig debatt og et viktig bidrag til det offentlige ordskiftet. NUPIs forskere får publisert mer enn 100 kronikker og kommentarer i norske og utenlandske medier hvert år, og i snitt er NUPIs mediedekning på over 2500 oppslag årlig. NUPIs forskningsgruppe for internasjonal økonomi fokuserer på handel og handelspolitikk, global utvikling og fordeling; innovasjon og økonomisk vekst; samt internasjonal politisk økonomi og korrupsjon. Forskningsgruppen har de senere år vært en viktig premissleverandør i Norge for handel og internasjonal økonomi, og gjennomført en rekke prosjekter på området, i samarbeid med et godt nettverk av forskere i Norge og utlandet. Om prosjektdeltakerne fra NUPI Dr Arne Melchior (prosjektleder) er seniorforsker og leder for forskningsgruppen for internasjonal økonomi ved NUPI, med doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo. Før karrieren som forsker arbeidet han med handelsforhandlinger i det daværende handelsdepartement Som forsker har han fokusert på handel og handelspolitikk, handel og utvikling, global utvikling og ulikhet, samt økonomisk geografi. Hans forskning har vært en kombinasjon av langsiktige forskningsprosjekter med akademisk fokus, samt brukerorienterte prosjekter med høy samfunnsrelevans, og en rekke publikasjoner på begge områder. Melchior har omfattende erfaring fra undervisning, formidling og prosjektledelse. Han har ledet mer enn 30 større og mindre forskningsprosjekter, der et flertall har vært om handel og handelspolitikk. Dr Ulf Sverdrup er direktør ved NUPI. Han har en meget bred bakgrunn fra utenrikspolitiske studier og forvaltningsstudier. Han har en doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Før han begynte ved NUPI, var han professor ved Handelshøyskolen BI, og professor ved ARENA Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo. Sverdrup står bak en rekke publikasjoner om ulike tema innen internasjonal politikk, med særlig vekt på europeisk politikk, europeisk integrasjon og norsk utenrikspolitikk. Han er fast bidragsyter i Dagens Næringsliv. Dr Christophe Hillion er professor i europeisk rett ved universitetene I Leiden og Gøteborg, seniorforsker ved SIEPS (the Swedish Institute for European Policy Studies) i Stockholm, og forskningsprofessor ved NUPI. Han har publisert en rekke arbeider om EUs eksterne relasjoner, EUs utvidelse og om institusjonell rett, og hatt rådgivningsoppdrag for myndighetene i flere europeiske land (for eksempel utenriksdepartementene i Sverige, Storbritannia, Nederland, Ukraina og Island) samt europeiske institusjoner (Europaparlamentet, Europakommisjonen, EEAS - 2

80 European External Action Service, og Council of Europe) på disse områder. Han er medlem i redaksjonen for the Common Market Law Review, og styremedlem for CLEER (Centre for the Law of EU External Relations) i Haag. Dr Hege Medin er seniorforsker ved NUPI og har en PhD grad i samfunnsøkonomi fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Hun har lang erfaring med forsking på internasjonal handel. Hun har bl.a. jobbet med handelskostnader, bedriftsadferd og eksport av norsk sjømat. Videre har hun jobbet med handelsavtaler, og da særlig TTIP. Hun ledet en utredning om Norge og TTIP som NUPI gjorde på oppdrag for NHO i I tillegg deltok hun på en utredning gjort for Finansdepartementet i 2013/ Ifo Institute Ifo Institute eller Leibniz Institute for Economic Research at the University of Munich er et stort «randsoneinstitutt» tilknyttet universitetet i Munchen, med et sterkt renomme og kjente økonomer som for eksempel Hans-Werner Sinn i staben. Ifo er et av de største forskningsinstitutter i Tyskland med fokus på økonomisk politikk og internasjonal økonomi, med nesten 200 ansatte og åtte ulike forskningssentre. Instituttet har en sterk akademisk profil med betydelig publisering i internasjonale tidsskrifter på økonomifeltet. I tillegg har Ifo vært en sentral bidragsyter i analysen av internasjonale handelsavtaler og ikke minst TTIP, der Ifo s studier i 2013 og 2014 (Felbermayr et al. 2013, Aichele et al. 2014) har vært sentrale bidrag. I tillegg til akademisk forskning legger Ifo vekt på policyrelevans og formidling. Om prosjektdeltakerne fra Ifo Prof. Gabriel Felbermayr, PhD, was born on June 24, 1976 in Steyr, Austria. After his studies in Economics and Trade at the University of Linz, he went to Florence, Italy, for his doctoral studies and to Tübingen, Germany, for his habilitation. Since 2011, he holds both a position as Director International Economics at the Ifo Institute and as Professor of Economics, esp. International Economics, at the Department of Economics of Ludwig-Maximilians-University in Munich. Before that, he was Professor at the University of Hohenheim (near Stuttgart, Germany ( )), Assistant Professor at the University of Tübingen, Germany ( ), worked as an Associate Consultant for McKinsey & Co. in Vienna, Austria ( ), and was an Assistant Professor at the Institute for Economics at Johannes Kepler University of Linz, Austria. Gabriel Felbermayr has various roles and positions. The most important are: Associate Editor European Economic Review; Associate Editor, International Review of Economics and Finance; Scientific Advisory Board, Institute for Applied Economic Research, Tübingen; External Research Fellow, Leverhulme Centre for Research on Globalization and Economic Policy (GEP), University of Nottingham. For his research, Felbermayr was awarded several prices. His research deals with international trade agreements, 3

81 trade and labor market outcomes, trade and environment. For further details and publications, see Dr Rahel Aichele is an Economist at the ifo Center for International Economics at the ifo Institute for Economic Research in Munich, Germany, and program director of CE-Sifo, the Munich Society for the Promotion of Economic Research. Ms. Aichele re-ceived the Association of Environmental and Resource Economists Award for Out-standing Publications in the Journal of Environmental Economics and Management in Her research deals with the economic effects of free trade agreements, the effects of trade liberalization on the global value chain and the ex post assessment of climate policies in the presence of trade. Dr. Aichele has a businesses and economics degree from the University of Hohenheim and holds a Ph.D. in Economics from the University of Munich. Dr Jasmin Gröschl is an Economist at the ifo Center for International Economics at the ifo Insti-tute for Economic Research in Munich, Germany. She has received a Diplom-Volkswirt (equiv. M.Sc in International Economics) from the University of Tuebingen in 2008 and a PhD in Eco-nomics from the University of Munich in In the year 2011/12, she was a consultant at the World Trade Organization in Geneva, working on non-tariff barriers and trade liberaliza-tion. She has also worked as an executive assistant and consultant with Allianz Germany. Her research interests are centered on international trade policy, multilateral and bilateral trade liberalization, the impact of natural disasters and climate change on international transactions, and economic growth. 8.3 NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) forsker og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, kart, arealbruk, genressurser, skog, foretaks-, nærings-, og samfunnsøkonomi. Instituttets faglige hovedområder er bioteknologi og plantehelse, kart og statistikk, mijø og naturressurser, skog og utmark samt matproduksjon og samfunn. NIBIO har lang erfaring med denne typen oppdragsprosjekter for offentlige myndigheter og private aktører. I løpet av det siste året har NIBIO gjennomført to utredninger der norsk tilpasning til TTIP har stått sentralt. NIBIO har videre høy kompetanse på modellbaserte analyser av effekter av endringer i internasjonale rammebetingelser for norsk jordbruk. NIBIOs samlede analyser har vært viktige underlag for vurderingen av blant annet EUmedlemskap i 1994, WTO-avtalen fra 1995 og Doha-rundens forhandlingsløsning fra Om prosjektdeltakerne fra NIBIO Dr Klaus Mittenzwei er landbruksøkonom fra Universitetet i Bonn med doktorgrad fra Norges Landbrukshøyskole på Ås. Hans forskningsfelt inkluderer kvantitative modellanalyser av endringer i politiske rammebetingelser, internasjonal handel, offentlig politikk, og integrert modellering av klimaendringer. Han har ledet ulike 4

82 forskningsprosjekter med nasjonal og internasjonal deltakelse finansiert av Norges Forskningsråd. Han har jobbet mye med jordbrukets rammebetingelser relatert til EU og WTO. Mittenzwei vil ha det overordnete ansvar for NIBIOs del i prosjektet og gjennomføre den modellbaserte analysen av jordbruk og matindustrien. Omfanget av hans arbeid tilsvarer omtrent 1,5 månedsverk. Ivar Pettersen har mastergrad i økonomi fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Hans tidlige forskning var konsentrert rundt internasjonal økonomi, konkurransepolitikk og handelspolitikk. Han oppnådde kompetanse tilsvarende førsteamanuensis i Han har hatt stillinger i privat næringsliv, i konsulentbransjen og i internasjonale organisasjoner. Hans fagområder dekker nå næringspolitikk, reguleringsteori, offentlig økonomi og verdikjedeanalyse. Han har også en stilling som foreleser med ansvar for emnet matvaremarkeder og politikk. I prosjektet vil Pettersen ha et særskilt ansvar for kontakt overfor prosjektgruppen tilknyttet den delen som omhandler jordbruk og matindustri samt bidra med å aggregere funn på tvers av sektorene. Omfanget av hans arbeid anslås til 1,1 månedsverk. Dr Frode Veggeland er professor ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitet i Oslo. Hans faglige interessefelt inkluderer analyser av organisatoriske og institusjonelle forhold og beslutningsprosesser, relatert til studier av både offentlig politikk og administrasjon og internasjonale organisasjoner. Han er spesielt opptatt av styringssystemer på ulike nivåer, organisasjonsendringer, helsepolitikk, risikohåndtering og koplingen mat-helse-handel, og problemstillinger knyttet til juss/politikk. Han har fokusert mye på forholdet mellom internasjonale forhold (EU, WTO) og nasjonal politikk. Veggeland har en bistilling som forsker i NIBIO. I prosjektet vil Veggeland har ansvaret for standarder og reguleringer innenfor mattrygghet og -helse. 8.4 Menon Business Economics Menon er et medarbeidereiet konsulentselskap som opererer i grenseflatene mellom økonomi, politikk og marked. Vi er 30 økonomer, hvorav en tredjedel på doktorgradsnivå. Vi kombinerer samfunns- og bedrifts-økonomisk kompetanse innenfor fagfelt som samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalyser, internasjonal økonomi og nærings- og konkurranseøkonomi, strategi. Menon har gjennom mange år utviklet en database som dekker regnskaps- og aktivitetsinformasjon for alle bedrifter i Norge. De siste årene har vi utført et omfattende arbeid med å utvide databasen ved å kartlegge norske selskapers i internasjonale aktivitet herunder investeringer, utenlandsomsetning og eksport. Dette gjør at Menon har en av landets mest omfattende databaser om norsk verdiskaping i utlandet. Menon har videre lang erfaring med samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalyser og har nylig inngått en rammeavtale med Finansdepartementet om kvalitetssikring av kostnytte-analyser for statlige investeringsprosjekter (se referanseliste). 5

83 Om prosjektdeltakerne fra Menon Dr Leo A. Grünfeld vil lede arbeidet med Menons bidrag. Leo har doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo og master i økonomi fra University of Michigan. Han er ansvarlig for forskningsaktiviteten Menon og veileder Menons doktorgrads- og masterstudenter. Leo har tidligere jobbet som makroøkonom i Statistisk sentralbyrå, og vært seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Leo har lang erfaring og inngående kunnskap knyttet til arbeid og analyse internasjonal økonomi generelt og tjenestehandel spesielt. Andel i Menons del av prosjektet: 30 % Marcus Gjems Theie vil være prosjektmedarbeider for Menons bidrag. Marcus har profesjonsutdanning i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo der han har fordypet seg i internasjonal økonomi. Marcus skrev sin masteroppgave som del av et prosjekt ved NUPI om effekten av ikke-tariffære handelshindre (NTB) på handelsstrømmer og deres rolle i TTIP. Han bidro i rapporten «Transatlantisk frihandel og Norge» som ble publisert i I Menon har Marcus arbeidet med flere prosjekter om internasjonal økonomi. Andel i Menons del av prosjektet: 50 % Christian S. Mellbye vil bidra med bedriftsøkonomisk og ekspertkompetanse. Christian fullførte sin mastergrad i internasjonal økonomi ved Handelshøyskolen i København i I Menon, har Christian spesialisert seg innenfor offshore leverandørindustri og maritim næring som er viktige tjenestenæringer for Norge. Han har ledet arbeidet med kartlegging av norsk eksport i Menons database og er sentral i Menons rammeavtale med Utenriksdepartementet. Andel i Menons del av prosjektet: 20 % 8.5 Deltakere fra Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo Disse deltar på individuell basis slik at universitetet ikke er kontraktspartner men deres enkeltmannsforetak. Dr Ivar Alvik er professor ved Nordisk Institutt for Sjørett, det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Han har arbeidet med internasjonal investeringsrett og voldgift siden 2002, både som forsker og underviser, og som praktiserende advokat fra Doktorgradsavhandlingen om kontraktskrav mot stater under internasjonal voldgift ble forsvart for den juridiske doktorgrad i 2007, og er publisert på det anerkjente forlaget Hart. Alvik har også skrevet flere betenkninger og utredninger innenfor dette feltet, som blant annet har vært sentrale i arbeidet med de norske modellavtalene for bilaterale investeringstraktater fra henholdsvis 2007 og I tillegg har han publisert flere artikler og holder jevnlig foredrag om internasjonal investeringsrett og investor-stat voldgift. Alvik er ansvarlig faglærer for faget International Investment Law ved Universitet i Oslo. Ved siden av 6

84 internasjonal investeringsrett og voldgift arbeider Alvik særlig med alminnelig folkerett, kontraktsrett, stats- og forvaltningsrett, internasjonal privat- og prosessrett, samt petroleumsrett og mer alminnelig konsesjonsrett. Dr Tarjei Bekkedal er førsteamanuensis ved Senter for europarett. Han ble cand. jur i 2001 og jobbet etter dette som rådgiver i Kulturdepartementets medieavdeling frem til I 2007 avla han den juridiske doktorgrad med avhandlingen «Maktfordeling under en europeisk økonomisk konstitusjon». Bekkedal har undervist ved juridisk fakultet siden 1998 og har blant annet forelest i forvaltningsrett og statsrett. I perioden var han engasjert som seniorrådgiver av Kulturdepartementet for å fungere som sekretær for Medieansvarsutvalget (NOU 2011: 12). Bekkedal har den senere tid særlig arbeidet med forholdet mellom internasjonalt handelssamarbeid og Grunnloven. 7

85 Arne Melchior - Abbreviated CV Arne Melchior, born 1953, Norwegian citizen, married, three sons, current address: Hjortevn. 2, N-0852 Oslo, Norway. Phone , mobile Office address: Norwegian Institute of International Affairs, P.O.Box 8159 Dep., N-0033 Oslo, Norway. Phone (direct), (operator), fax , arne.melchior@nupi.no Current position: Senior Research Fellow, Head of Research Group on International Economics, NUPI. Education: 1997: Dr. Polit., Dept. of Economics, University of Oslo. Thesis: On the Economics of Market Access and International Economic Integration. 1990: Cand. Polit., economics, University of Bergen. Main sub-disciplines: Economics, sociology, philosophy. 1981: Certificate of Advanced European Studies, Brügge, Belgium, specialisation: International economics. Professional experience NUPI, currently Senior Research Fellow and (from Sept. 2014) Head of Research Group on International Economics; former positions: Research associate , Head of Department for International Economics and , Assistant Director Research Assistant, the Norwegian Fund for Market and Distribution Research Norwegian Ministry of Trade and Shipping. Positions as Executive Officer, Senior Executive Officer and Head of Division. Area of work: International trade policy, trade negotiations. Main topics: Bilateral and multilateral negotiations under the MFA/GATT Agreement on textiles. Import policies in general. Trade with developing countries. Sanctions against South Africa Part-time work as desk staff in the newspaper Dagbladet and a one-year assignment in 1978/79 as editor of the national Norwegian student newspaper Studentforum. Regularly Teaching at various universities (part-time assignments), including master-level courses in international trade at the University of Oslo (2002-4), Kiev (Mohyla Academy/ Kyiv School of Economics/ EERC, ) and University of Tromsø (2006-7). Also teaching in statistics (University of Bergen), and regular assignments on supervision and grading : Teaching the techniques of bilateral international negotiations for public servants and trainees for the Norwegian diplomatic services. Continuously Various consultancy and advisory projects, including for national ministries and international institutions such as the World Bank, FAO, OECD, EU Research, ITC, EERC-Russia. At the Norwegian Research Council: Member ( ) and Head (2004-8) of the program board of Development Paths in the South ; a large research program in the development area. From 2011: Member of Expert Advisory Group for the INDNOR Programme at the Research Council of Norway. From 2011: Member of Project Advisory Group for the India- Norway research programme PROSAIG (Promoting Sustainable and Inclusive Growth in India), coordinated by CUTS and involving several institutions. Continuously Extensive experience in project management, media, seminar presentations; including management of about 40 research projects after 2000 and frequent 1

86 Selected publications seminar and conference presentations domestically and abroad (China, India, Russia, Ukraine, Belgium, France, USA, Poland, UK, Switzerland, Portugal, Nordic countries). Note E=publications in English; N=in Norwegian. For more see N Interessekonflikter i norsk handelspolitikk (Conflicts of interest in Norway s trade policy), Oslo: Universitetsforlaget, Editors: A. Melchior and U. Sverdrup, Melchior is coauthor of Introduction and Chapter 3: EU som handelspolitisk aktør (the EU as a trade policy actor), and author of Chapter 1: Interessekonflikter i norsk handelspolitikk (conflicts of interest in Norway s trade policy) and Chapter 8: Handelspolitikken for tekstilvarer (trade policies for textiles, ). N Internasjonale handelsavtaler 2015 trender og utfordringer, Magma 2015(5): E Trade barriers or trade facilitators? On the heterogeneous impact of food standards in international trade (with Hege Medin), NUPI Working Paper No. 855, E Post-Soviet trade, the Russia Far East and the shift to Asia, Chapter 3, pp in J. Huang & S. A. Korolev (eds), 2015, Developing Asia Pacific s last frontier: Fostering International Cooperation in the Development of Russia s Far East and Siberia, Palgrave-Macmillan. E WTO enlargement, tariffs and world seafood trade, FAO Fisheries Ciculars No. 1100, N Transatlandisk frihandel og Norge (Trans-Atlantic free trade and Norway) (with Stian Øby Johansen, Per Botolf Maurseth, Hege Medin, Ulf Sverdrup, Marcus Gjems-Theie), NUPI Report 7/2014, 152p. N Økonomiske virkninger av en frihandelsavtale mellom EU og USA (with Hege Medin) (Economic effects of a free trade agreement between the EU and the USA), NUPI Report 6/2014, 37p. E Norway, Asia and the Global Value Chains (with Jo Thori Lind and Christine Mee Lie), study for the Ministry of Foreign Affairs, December 2013, NUPI Report, 110pp. E International Trade, Trade Costs and Middlemen: A New Look at Mirror data, in Journal of Social and Economic Development 2013 Vol. 15 (Special Issue), pp E World Trade : Globalization, Regionalization and Reallocation, NUPI Working Paper 805, August 2012, E BRICS, Energy and the New World Order (jointly with S.S. Eriksen, S. Lodgaard, K. Rich, E.W. Rowe and O.J. Sending), NUPI Report August Editor, and author of Introduction and Overview (pp. 2-5) and Chapter 2: Western Economic Decline, the New World Order, and the BRICS (pp ). N Norsk handel med det fattigste: Mellom profitt og utviklingspolitikk (with Karl Rich, Brian Perry) (Norway s trade with the poorest: Between profits and development politics), NUPI Report, February 2012, 142p., E East-West Integration: A Geographical Economics Approach, Chapter 2, pp in Dabrowski, M. and Maliszewska (eds.), EU Eastern Neighborhood. Economic Potential and Future Development, Heidelberg: Springer, E International inequality and the potential bias of PPP data, forthcoming. E Explaining International Price Differences: Balassa-Samuelson and beyond, forthcoming. E Globalisation, Domestic Market Integration, and the Regional Disparities of India, Oslo: Norwegian Institute of International Affairs, Working Paper No. 780, 2010 available at 2

87 E Globalisation and the Provinces of China: The Role of Domestic Versus International Trade Integration, Journal of Chinese Economic and Business Studies 8(3): , E Services and Development: the Scope for Special and Differential Treatment in the GATS (with Åshild Johnsen and Christopher Stevens), NUPI Report, E East-West Integration and the Economic Geography of Europe, Warsaw: CASE Studies and Analyses No. 379/ E European Integration and Domestic Regions. A Numerical Simulation Analysis, Warsaw: CASE Studies and Analyses No. 378/ E Regional Inequality and Convergence in Europe, , Warsaw: CASE Studies and Analyses No. 374/ E The Most and the Least Favoured Nations: Norway s Trade Policy in Perspective, The World Economy 29(10): , October E Micro-dynamics of international trade: Evidence from seafood exports. Chapter 7, pp in Asche, F. (ed.), 2006, Primary Industries Facing Global Markets, Universitetsforlaget. E North-South Trade and Wages with Complete Specialisation: Modifying the Stolper- Samuelson Relationship, NUPI Working Paper No. 666, N Norway, EFTA and the global race for free trade agreements, Internasjonal Politikk No. 1/2004. N Internationalisation of the information technology industries: Myths and facts, pp in H. Godø (ed.), ICT after the dot-com-bubble, Gyldendal akademisk, E Sunk Costs in the Exporting Activity: Implications for International Trade and Specialisation, Norwegian Institute of International Affairs, NUPI Paper No. 634, E Global Inequality: Perceptions, Facts and Unresolved Issues, World Economics 2(3): , E Global Income Distribution : Convergence and Marginalisation (with Kjetil Telle), Forum for Development Studies 1/2001. E Globalisation and industrial location: The impact of trade policy when geography matters. NUPI Paper No. 608/ E Globalisation and inequality world income distribution and living standards, Oslo: Royal Norwegian Ministry of Foreign Affairs, Report 6b/2000, with K. Telle and H. Wiig. E Globalisation and labour standards: A look at East Asia. Internasjonal Politikk 57/3 (1999): N Melchior, A. and Victor D. Norman (eds.), From GATT to WTO. Trade Policy Challenges at the 50 th Anniversary of GATT, Oslo: NUPI 1998, ISBN N Regional trade blocs a threat to the global trading system?, pp in Melchior, A. and Victor D. Norman (ed.), From GATT to WTO trade policy challenges at the 50 th anniversary of GATT, Oslo: NUPI E Fagerberg, J., Lundberg, L., Hansson, P. og Melchior, A. (eds.) (1997): Technology and international trade. Cheltenham UK/Brookfield US: Edward Elgar. ISBN E New theory and evidence on the standard good hypothesis, pp in Fagerberg, J., Lundberg, L., Hansson, P. og Melchior, A. (ed.) (1997): Technology and international trade. Cheltenham UK/Brookfield US: Edward Elgar. E Regionalisation in Asia - theoretical and empirical aspects. Pp in Knudsen, O.F. (ed.) (1997), Regionalism and regional cooperation. Oslo: NUPI, ISBN E Grimsrud, B. and Melchior, A. (eds.) (1997), Child labour and international trade policy. Oslo: Fafo/NUPI, ISBN

88 E The Norwegian miracle: Norway s trade with East and South East Asia Pp in Internasjonal Politikk No. 3/97. E Bingen, J. and Melchior, A. (eds.) (1997): Multi-speed Europe Consequences for Norway. Oslo: NUPI/Europa-Programmet. ISBN E On the economics of market access and international economic integration, Ph.D. dissertation, Dept. of Economics, University of Oslo. Submitted September 1996, published in the series Økonomiske Doktoravhandlinger (Ph.D. Dissertations in Economics) No. 36/97. xv+317 p. E Developing country trade, regionalisation and discrimination. Perspectives after the Uruguay Round, Internasjonal Politikk 4/94, E Helping your industry at the greatest cost: The story of Norwegian textile quotas. Oslo: NUPI report No. 171/1993, 100p. E The microeconomics of 1992: What the Cecchini report failed to settle. Pp i Fagerberg, J. og Lundberg, L.: European Economic Integration: A Nordic Perspective. Avebury, N EEA a cuckoo in EFTA s nest? Norway and the negotiations on the European Economic Area. Oslo: Norsk Utenrikspolitisk Årbok 1990, June 1991, pp N Foreign trade with imperfect competition: Models for the impact of Nordic Journal of Political Economy 25/26, 1990, Some policy-oriented work, shorter articles etc. E (with Per B. Maurseth and Hege Medin) TTIP - economic consequences and possibilities for third countries: The case of Norway, NUPI Policy Brief. 12/2015. E Who needs Special and Differential treatment? International Trade Forum 2/2014, pp (published by International Trade Centre, Geneva). E Asias vekst Vestens fall? (Asia s Growth Decline of the West?) Hvor hender det? 13( ), 14 January N India, China and East Asia: How strong are the winds from the East? Internasjonal Politikk 69(3), 2011: N (with Åshild Johnsen) Forhandlingsrunden i WTO: Tollreduksjoner for norsk sjømateksport (on the NAMA negotiations at the WTO), NUPI Report, May Written for the Ministry if Fisheries and Coastal Affairs. N Fattigdom, vekst og ulikhet i India og Kina (Poverty, growth and inequality in India and China), Hvor hender det? 18/2011, E The role of trade integration for regional disparities in India. CUTS, Jaipur, India: Policy Brief October E (with Jinghai Zheng and Åshild Johnsen) Trade barriers and export potential: Gravity estimates for Norway s exports, paper to the Ministry of Trade and Industry, 2009, available at E Europe's recent transition: Growth, convergence and regional disparities" CASE Network E-brief 5/2009, Warsaw, May E Aid for Trade and the Post-Washington Confusion, paper written for the Norwegian Ministry of Foreign Affairs/ NORAD, published as NUPI Paper No. 715, January E The future of Norway s GSP system, NUPI Paper No. 680b, Also Norwegian version as NUPI Paper No. 680a, E Trade policy differentiation between developing countries under GSP schemes, NUPI Paper No. 685,

89 E A Global Race for Free Trade Agreements: From the Most to the Least Favoured Nation Treatment? NUPI Working Paper No. 653,

90 CV (KORTVERSJON) ULF SVERDRUP Asaveien 3, 1358 Jar, Norge, , UTDANNELSE Universitetet i Oslo Dr. polit 2000 Universitet I Bergen Cand. polit 1993 Atlanten VGS Almennfag 1987 JOBBERFARING Norsk utenrikspolitisk institutt Direktør Europautredningen (NOU 2012:2) Leder for sekretariatet Utenriksdepartementet Seniorrådgiver, Europaavdelingen Handelshøyskolen BI Professor/Førsteamanuensis Universitet i Oslo, ARENA, Senter for Europaforskning Professor, Seniorforsker, stipendiat ANNET Jean Monnet Fellow, European University Instititue Ruhrgas stipend, Freie Uni Berlin, 1 mnd MZES, Uni Mannheim, gjesteforsker Sverdrup har publisert mer enn 50 akademiske arbeider i internasjonale og norske tidsskrifter og bøker. Han har skrevet om mange ulike sider ved norsk utenrikspolitikk, og han har også arbeidet mye med EU og europeisk politikk. Han har holdt et stort antall foredrag for forvaltning, politiske partier, bedrifter og organisasjoner i Norge, og han har også holdt akademiske foredrag ved en rekke universiteter i Europa, USA og Asia. Han er hyppig benyttet som kommentator i media. Siden 2012 har han også hatt en fast spalte i Dagens Næringsliv.

91 Christophe Hillion Current positions Professor of European law Law School, University of Leiden (2005 -) Researcher/Research Professor Centre for European Law, University of Oslo & Norwegian Institute of International Affairs, Oslo (2015 -) Senior researcher Swedish Institute for European Policy Studies, Stockholm (2009 -) Guest professor in European law University of Gothenburg (2015 -) Previous positions Guest professor in European integration law University of Stockholm ( ) Visiting professor College of Europe, Natolin ( ) European Studies Institute/MGIMO, Moscow ( ) Academy of European law, EUI, Florence (2006) Lecturer in EU law University College London ( ) Deputy Director & lecturer in EU law Centre for European Legal Studies, Faculty of Law, University of Cambridge ( ) Assistant to the rector College of Europe, Bruges ( ) Head of academic programme & teaching assistant College of Europe, Natolin ( ) Education 2005 PhD degree in law, University of Leiden 1996 Master in advanced European studies, College of Europe, Bruges/Natolin 1997 Master in EU law, Faculty of Law, University of Rennes, France 1994 Master in public law, University of Rennes, France Languages Reading Speaking Writing English, French Spanish Norwegian Dutch Polish

92 Christophe Hillion Membership in boards and networks Academic Fellow European Policy Centre, Brussels (2012 -) Co-founder/board member Centre for the Law of EU External Relations, TMC Asser Institute, The Hague (2008 -) European Law Adviser Centre for European Strategy DemosEuropa, Warsaw (2006 -) Member/chair Wider Europe Network, Sussex European Institute, UK ( ) Member of editorial board Common Market Law Review (2007 -) European Foreign Affairs Review ( ) Ukrainian Journal of European Studies (2009 -) Cambridge Yearbook of European Legal Studies ( ) Member of advisory board Państwo i Prawo (2013 -) Occasional reviewer of law manuscripts Cambridge University Press European Journal of European Public Policy Hart Publishing Oxford University Press Consultancy Topics of EU law External relations Neighbourhood policy Enlargement Institutional law Clients Swedish Ministry of Foreign Affairs (since 2010) Swedish International Development Agency ( ) Icelandic MFA (2012) UK Foreign and Commonwealth Office ( ) UK Cabinet Office ( ) Ukrainian Ministry of Foreign Affairs ( ) Authorities of Northern Cyprus (2008) European Parliament (2015) European Commissioner for Enlargement and Neighbourhood ( ) European External Action Service ( ) Council of Europe (2008 and 2015) Personal details Born on 24 September French citizen. Married, two children christophe.hillion@jus.uio.no,

93 Christophe Hillion Publications Books EEAS 2.0 A legal commentary on Council Decision 2010/427/EU establishing the organisation and functioning of the European External Action Service (with Steven Blockmans, Marise Cremona, Deirdre Curtin, Geert De Baere, Simon Duke, Christina Eckes, Bart Van Vooren, Ramses Wessel, Jan Wouters) (Stockholm, Swedish Institute of European Policy Studies, 2013) EEAS 2.0: Recommendations for the amendment of Council Decision 2010/427/EU on the European External Action Service (with S Blockmans, M Cremona, D Curtin, G De Baere, S Duke, C Eckes, B Van Vooren, R Wessel, J Wouters) (Stockholm, Swedish Institute of European Policy Studies, 2013) Mixed Agreements Revisited The European Union and its Member States in the World (with Panos Koutrakos) (eds.) (Oxford, Hart Publishing, 2010) The evolving system of EU external relations as evidenced in the EU partnerships with Russia and Ukraine (Leiden University, 2005) EU Enlargement: a legal approach (ed) (Oxford, Hart publishing, 2004) The General Law of EC External Relations (with Alan Dashwood) (eds.) (London, Sweet & Maxwell, 2000) Contributions to books This way, please! A legal appraisal of the EU withdrawal clause in C. Closa (ed.) Secession from a Member State and Wihdrawal from the European Union: Troubled Membership (Cambridge: CUP, forthcoming) Overseeing the rule of law in the European Union Legal mandate and means in C Closa and D Kochenov (eds) Reinforcing Rule of Law Oversight in the European Union (Cambridge: CUP, forthcoming) Leaving the European Union - The Union way in T. Ackermann & J. Köndgen (eds) Privat- und Wirtschaftrecht in Europa (München, C.H.Beck, 2015) pp Accession and Withdrawal in the law of the European Union in A. Arnull and D. Chalmers (eds), Oxford Handbook of European Law (Oxford, Oxford University Press, 2015) pp A Powerless Court? The European Court of Justice and the EU Common Foreign and Security Policy in M. Cremona and A. Thies (eds), The European Court of Justice and External Relations Law - Constitutional Challenges (Oxford, Hart Publishing, 2014) pp Fighting Terrorism through the CFSP, in I. Govaere and S Poli (eds), EU Management of Global Emergencies (Leiden/Boston, Studies in EU External Relations, Brill, 2014) pp Anatomy of EU norms export towards the neighbourhood the impact of Article 8 TEU, in P. van Elsuwege and R. Petrov (eds.) Legislative Approximation and Application of EU Law in the Eastern Neighbourhood of the European Union - Towards a Common Regulatory Space? (London: Routledge, 2014) pp The EU neighbourhood competence under Article 8 TEU in E. Fabry (ed.) Thinking Strategically about the EU's external action (Paris, Notre Europe - Jacques Delors Institute, 2013) pp Enlarging the European Union and its fundamental rights protection in P. van Elsuwege, I. Govaere, E. Lannon (eds.) The European Union in the World (Leiden/Boston, Brill, 2013) pp Cohérence et action extérieure de l Union in E. Neframi (dir), Objectifs et compétences de l Union européenne (Bruxelles, Bruylant, 2012) pp

94 Christophe Hillion EU enlargement in P. Craig and G. de Búrca (eds), The Evolution of EU Law (Oxford, Oxford University Press, 2011) pp Enlarging the Constitutional Order of States in A. Arnull, C. Barnard, M. Dougan and E. Spaventa (eds) EU Law in Honour of Alan Dashwood (Oxford, Hart Publishing 2011) pp Mixity and coherence: The significance of the duty of cooperation in C Hillion and P Koutrakos (eds) Mixed Agreements Revisited (Oxford, Hart Publishing 2010) pp ERTA, ECHR and Open Skies - Laying the grounds of the EU system of external relations in M. Poiares Maduro and L. Azoulai eds, The Past and Future of EU Law (Oxford, Hart Publishing 2010) pp A look back at Open Skies in M. Bulterman, L. Hancher, A. McDonnell and A. Sevenster (eds), Views of European Law from the Mountain (Kluwer Law International, 2009) pp Restraining External Competences of EU Member States under CFSP (with Ramses Wessel) in M. Cremona and B. de Witte (Eds.), EU Foreign Relations Law - Constitutional Fundamentals (Oxford, Hart Publishing, 2008) pp Tous pour un, Un pour tous! Coherence in the External relations of the European Union in M. Cremona (ed.), Developments in EU External Relations Law, Collected Courses of the Academy of European Law, (Oxford, Oxford University press, 2008) pp The EU s Neighbourhood Policy towards Eastern Europe in A. Dashwood & M. Maresceau (eds), Law and Practice of EU External Relations Salient Features of a Changing Landscape (Cambridge, Cambridge University Press, 2008) pp Potential and limits of accession treaties to achieve EU constitutional reforms in S. Blockmans, S. Prechal & W. Douma (eds.), Reconciling 'deepening' and 'widening' of the European Union (The Hague, TMC Asser Press, 2008) The Russian Federation, in S. Blockmans and A. Lazowski (eds), The European Union and its Neighbours (The Hague, TMC Asser Press, 2006) pp Approximation and partnership (with Roman Petrov), in Y. Borko & O. Butorina (eds), Russia and the European Union (Moscow, Institute for Europe, Russian Academy of Science, 2006) pp Thou shalt love thy neighbour The European Neighbourhood Policy Action Plan between the EU and Ukraine, in A. Mayhew and N. Copsey (ed.), Just Good Friends? Ukraine, Belarus, Moldova and European Neighbourhood Policy (Brighton, Sussex European Institute, 2005) pp The Copenhagen criteria and their progeny, in C. Hillion (ed), EU Enlargement: a legal approach (Oxford, Hart publishing, 2004) pp New membership bids into the EU and their impact on trade with Australia and Asia, in C. Saunders & G. Triggs (eds) Trade and Cooperation with the European Union in the next millennium (The Hague, Kluwer Law International, 2002) pp Separation of powers between EU institutions, in M. Cichocki (ed) Does the European Union need a Constitution? (Warsaw, Centre for International Relations, 2002) pp Approximation of laws in the context of EU-NIS partnership in L. Ficzere, A. Kellermann and A. Nikodem (eds.), Perspectives of the Legal Approximation Process in Central and Eastern Europe (Budapest, Academy of European Law - Bibó István College, 2001) pp Common strategies and the interface between EC external relations and CFSP, in A. Dashwood & C. Hillion (eds.), The General Law of EC External Relations (London, Sweet & Maxwell, 2000) pp

95 Christophe Hillion Introduction to the partnership and cooperation agreements, in A. Kellermann, J. de Zwaan and J. Czuczai (eds.), EU enlargement The Constitutional Impact at EU and National Level (The Hague, TMC Asser Press, 2001) pp EU enlargement: a legal analysis, in A. Arnull & D. Wincott (eds.), Legitimacy and Accountability in the European Union (Oxford, Oxford University Press, 2002) pp International (refereed) journals Safeguarding EU values in the Member States Is something finally happening? 52 Common Market Law Review, 2015 (pp ) The 2013 Review of the European External Action Service A missed opportunity? 50 Common Market Law Review, 2013 (pp ) Fundamental rights and EU membership: Do as I say not as I do! 49 Common Market Law Review, 2012 (pp ) The post-lisbon institutional package: Do old habits die hard? 47 Common Market Law Review, 2010 (pp ) Competence distribution in EU external relations after ECOWAS: clarification or continued fuzziness? (with Ramses Wessel), 46 Common Market Law Review, 2009 (pp ) Editorial Comments: Mind the Gap! 45 Common Market Law Review, 2008 (pp ) Annotation: Case C-265/03, Igor Simutenkov v. Ministerio de Educacion y Cultura, Real Federacion Espanola de Futbol, [2005] ECR I-2579; 45 Common Market Law Review, 2008 (pp ). Mapping-out the new contractual relations between the European Union and its neighbours Learning from the EU-Ukraine enhanced agreement 12 European Foreign Affairs Review, 2007 (pp ) Negotiating Turkey s Membership to the European Union Can Member States do as They Please? 3 European Constitutional Law Review, 2007 (pp ) The European Union is dead. Long live the European Union A Commentary on the Accession Treaty 2003, 29 European Law Review, 2004 (pp ) Enlargement of the European Union: The discrepancy between Accession conditionality and membership obligations, 27 Fordham International Law Journal, 2004 (pp ) Draft Constitutional Treaty of the European Union and related documents (With A. Dashwood, M. Dougan, A. Johnston and E. Spaventa), 28 European Law Review, 2003 (pp. 3-38) Annotation of Cases C-63/99 Gloszczuk; C-235/99 Kondova; C-257/99 Barkoci and Malik; Case C-268/99 Jany e.a, Case C-162/00 Poprzeptowicz-Meyer, 40 Common Market Law Review, 2003 (pp ) Annotation of Case C-62/98 Commission of the European Communities v Portugal, and Case C-84/98 Commission of the European Communities v Portugal, 38 Common Market Law Review, 2001 (pp ) Institutional Aspects of the partnership between the EU and the newly independent states of the former Soviet Union, Georgian Law Review, 2001 (pp. 3-19) Advertising Tobacco: if you must, you may, 60 Cambridge Law Journal, 2001 (pp ) Institutional aspects of the partnership between the EU and the newly independent states of the former Soviet Union case studies of Russia and Ukraine, 37 Common Market Law Review, 2000 (pp ) 5

96 Christophe Hillion Partnership and cooperation agreements between the EU and the Newly Independent States of the ex-soviet Union, 3 European Foreign Affairs Review, 1998 (pp ) Electronic publications Overseeing the rule of law in the European Union: Legal mandate and means (SIEPS European Policy Analysis 2016:1 Europe s self-defence: Tous pour un et un pour tous? CEPS Commentary, 20 November 2015: Masters or Servants? Member states in the EU enlargement process in R. Balfour and C. Stratulat (eds) EU member states and enlargement towards the Balkans (EPC ISSUE PAPER NO.79, July 2015) _eu_member_states_and_enlargement_towards_balkans.pdf The European Union s Role in the G20 (co-authored with F Amtenbrink, N Blokker, S van den Bogaert, A Cuyvers, K Heine, J Kantorowicz, H Lenk, R Repasi) (2015) Scotland and the EU, VerfBlog, 2014/9/15: Vers une politique de voisinage plus ambitieuse? (2012) Integrating an Outsider an EU perspective on relations with Norway (2011) Towards a more ambitious European Neighbourhood policy? (2011) The creeping nationalisation of the EU enlargement policy SIEPS Report 6/2010: The post-lisbon EU system of external relations: implications for EU-Ukraine relations 2010/2 Ukrainian Journal of European Studies: The European External Action Service: towards a common diplomacy? SIEPS European Policy Analysis 6/2010: Le Service Européen pour l Action Extérieure: vers une diplomatie commune? Robert Schuman Foundation Policy Paper no 169, May 2010: Mixity and coherence: The significance of the duty of cooperation, CLEER Working Papers 2/2009: The Eastern Partnership - something new or window-dressing? (with Alan Mayhew) Sussex European Institute Working Paper No. 109, January 2009: The Framework Convention for the Protection of National Minorities and the European Union, report to the Council of Europe (2008): A new framework for the relations between the Union and its East-European neighbours European University Institute Law Working Paper (2007): cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/6976/1/law pdf 6

97 Christophe Hillion L Union fait la force? Potential and limits of the European Neighbourhood Policy as an integrated EU foreign and security policy (with Marise Cremona), European University Institute Law Working Paper No 39/2006: cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/6419/1/law pdf The new relationship between the European Union and its ENP partners lessons for the future EU-Ukraine agreement; DemosEuropa Papers Ukraine-EN.pdf You cannot have your cake and eat it! The limits to Member States' discretion in the EU enlargement negotiations (Inaugural address). Leiden: Universiteit Leiden * * * 7

98 Born: Address: Kapellveien 160 b, 0493 Oslo Phone: Education CV for Hege Medin 2013 Courses at PhD level, University of Oslo Credits Course 5 Quantitative Research in International Trade 10 Panel data, University of Oslo 4 Topics in empirical trade and FDI, University of Oslo PhD in economics at Norwegian School of Economics (NHH). Part time studies and on leave large parts of the period. PhD project: Sunk export costs. How they influence firms export decisions and international trade. Supervisors: Ragnhild Balsvik (main), NHH; Arne Melchior, NUPI Trial Lecture: New trade theory: implications for industrial policy PhD courses: Year Credits Course Economic growth, University of Oslo The philosophy and methodology of social sciences, University of Oslo Imperfect competition and strategic interaction, University of Oslo Economic geography, Studienzentrum Gerzensee, Switzerland Internationalization theories - economic theories, BI Norwegian Business School Publish or perish, University of Oslo Production networks, trade and location, Norwegian School of Economics (NHH) Master s degree (Cand.Polit.) in economics from the University of Oslo Master courses: International trade, Macroeconomy open economies Master thesis: Supervisor: The choice of numeraire in environmental valuation. Empirical examples. Karine Nyborg, SSB Bachelor s degree (Cand.Mag.) from the University of Oslo Specialisation: Economics Other courses: Studies in South American politics, culture, and history (at Universidad de Chile), Spanish foundation subject

99 Professional experience present Senior research fellow, Norwegian Institute of International Affairs (NUPI) Initially temporary position, permanent from Part time parts of the period. Field of work: Theoretical and empirical research on international trade and economic geography, including work on Norwegian seafood export. Econometric work, including analyses on firm-level register data. Project acquisition and management Researcher PhD student, Norwegian Institute of International Affairs (NUPI) Part time and on leave large parts of the period. Field of work: Theoretical and empirical research on international trade and economic geography, including work on Norwegian seafood export. Econometric work, including analyses on firm-level register data. Project acquisition present Occasional work as sensor on exams and master theses for University of Oslo and BI Norwegian Business School Research assistant, Statistics Norway, Research department, Division for Resource and Environmental Economics (part time in addition to full time studies). Field of work: environmental economics, cost benefit analysis Lecturer in economics at the University of Oslo (part time in addition to full time studies). Languages English Spanish Fluent Fluent

100 List of publications Articles in peer-reviewed journals Medin, H. (2015): Darwinistisk seleksjon i en global økonomi, Magma (in Norwegian) Medin, H. (2014): Ny handelsteori. Implikasjoner for næringspolitikk., Samfunnsøkonomen 128 (5), (in Norwegian). Medin, H. (2014): Irreversible eksportkostnader: Hvordan de påvirker bedrifters eksportbeslutninger og internasjonal handel, Samfunnsøkonomen 128 (4), (in Norwegian). Medin, H. (2003): Firms' export decisions - fixed trade costs and the size of the export market, Journal of International Economics 61 (1), Bruvoll, A. and Medin, H. (2003): Factors behind the environmental Kuznets curve. A decomposition of the changes in air pollution, Environmental and Resource Economics 24 (1), Medin, H., Nyborg, K. and Bateman I. (2001): The Assumption of Equal Marginal Utility of Income: How Much Does it Matter?, Ecological Economics 36 (3), Working papers (not published elsewhere) Medin H. and Melchior, A. (2015): Trade barriers or trade facilitators? On the heterogeneous impact of food standards in international trade. NUPI Working Paper 855. Oslo: Norwegian Institute of international affairs. Medin, H. (2013): The reverse home-market effect in export. A cross-country study of the extensive margin of exports. NUPI Working Paper 826. Oslo: Norwegian Institute of international affairs. Maurseth, P.B. and Medin, H. (2013): Market specific fixed and sunk export costs: The impact of learning and spillovers. NUPI Working Paper 817. Oslo: Norwegian Institute of international affairs. Notes and reports Nupi and Norstella (2014): [Hermansen, O.G., Johansen, S.Ø., Maurseth, P.B., Medin, H., Melchior, A., Olsen, T.B., Sverdrup U. and Theie, M.G.] Transatlantisk frihandel og Norge. NUPI Report 7 Oslo: Norwegian Institute of international affairs. (Written for the Confederation of Norwegian Enterprise, in Norwegian). Medin H. and Melchior, A. (2014): Økonomiske virkninger av en frihandelsavtale mellom EU og USA. NUPI Report 6 Oslo: Norwegian Institute of international affairs (Written for the Norwegian Ministry of Finance, in Norwegian). Medin, H. (2003): Regionale og bilaterale handelsavtaler i Latin-Amerika. Konsekvenser for norsk eksport, NUPI Notat 652 Oslo: Norwegian Institute of international affairs (Written for the Norwegian Ministry of Trade, Industry and Fisheries, in Norwegian). Medin, M. and Melchior, A. (2002): Learning, Networks and Sunk Costs in International trade: Evidence form Norwegian Seafood Exports. NUPI Report 272. Oslo: Norwegian Institute of international affairs. (Written for the Norwegian Research Council, the Norwegian Seafood Export Council, the National Federation of Norwegian Fish and Aquaculture Industries, and the Norwegian Fishermen s Association.) Bruvoll, A. and Medin, H., (2000): Dokumentasjon av data. Dekomponering av utslipp til luft i Norge, Notat 68/2000, Statistics Norway (in Norwegian). Medin, H. (1999): Valg av måleenhet i verdsetting av miljøgoder. Empiriske eksempler, Report 99/9, Statistics Norway. (Identical to master thesis, in Norwegian.)

101 Popular publishing Maurseth, P.B., Medin, H. and Melchior, A. (2014): TTIP economic consequences and possibilities for third countries. The case of Norway. NUPI Policy Brief 12/2014. Medin, H. (2013): Hva betyr TTIP for Norge. Ukens analyse for Den norske Atlanterhavskomité. Uke 48 (in Norwegian). Available at ( ) Medin, H. (2002): book review of Globalisering, næringslokalisering og økonomisk politikk, Økonomisk Forum 56 (9), (in Norwegian). Bruvoll, A., Flugsrud, K. and Medin, H., (2000): Vekst og miljø i pose og sekk?, Samfunnsspeilet nr. 4, 2000, 2 9 (in Norwegian). Bruvoll, A., Flugsrud, K. and Medin, H., (1999): Økonomisk vekst treng ikkje gi dårlegare miljø, Økonomiske Analyser 9/99, (in Norwegian). Medin, H. and Nyborg, K., (1999): Hva er nytten av et godt miljø? Noen regneeksempler, Økonomiske Analyser 8/99, (in Norwegian). Media (in Norwegian) Medin, H. and Melchior, A., «Uforståelig påstand», Letter to the editor in Dagens Næringsliv Hungnes, P.A and Medin, H. «Dyrt å eksportere», Op-ed in Dagens Næringsliv Medin, H. and Melchior, A. «Hvem er gått ut på dato?», Op-ed in Dagens Næringsliv Johannessen, T. and Medin, H., «Avsporing fra Arbeidsdepartementet», Letter to the editor in Dagens Næringsliv Johannessen, T. and Medin, H., «Tale er gull», Op-ed in Dagens Næringsliv.

102 Curriculum Vitae Gabriel J. Felbermayr PERSONAL INFORMATION Gabriel J. Felbermayr Poschingerstr. 5, Munich, GERMANY +49 (0) Sex Male Date of birth 24/06/1976 Nationality Austrian POSITION CESifo Professor of International Economics at Ludwig Maximilian University of Munich and Head of Department International Trade at Ifo Institute Leibniz Institute for Economic Research at the University of Munich WORK EXPERIENCE April 2008 March 2011 April 2005 March 2008 July 2003 May 2004 June 2004 March 2005 Professor for Economics, esp. International Economics University of Hohenheim, Stuttgart (Germany) Assistant Professor at the Chair of International Economic Relations (Prof. Dr. Wilhelm Kohler) Eberhard Karls University of Tuebingen (Germany) Assistant Professor at the Institute for Economics Johannes Kepler University of Linz (Austria) Associate Consultant McKinsey & Company, Vienna EDUCATION AND TRAINING July 2008 September 2000 September 2004 October 1995 March 2000 Habilitation, Eberhard Karls University of Tuebingen, Germany Title: International Trade and Unemployment with Heterogeneous Firms and Search Frictions Doctoral studies in Economics, European University Institute, Florence, Italy Dissertation: Growth and International Trade Magister, Economics, Johannes Kepler University of Linz (with distinction) Magister, International Business, Johannes Kepler University of Linz September 1986 June 1994 Gymnasium der Abtei Schlierbach, Matura (Austrian A-levels, with distinction) European Union, Page 1 / 5

103 Curriculum Vitae Replace with First name(s) Surname(s) PERSONAL SKILLS Mother tongue(s) German Other language(s) UNDERSTANDING SPEAKING WRITING Listening Reading Spoken interaction Spoken production English and French C2 C2 C2 C2 C2 Italian B2 B2 B1 B1 B1 Communication skills Excellent communication skills gained as Professor and at over 100 Conferences Organisational / managerial skills Head of Department at Ifo Institute with budgetary responsibilities, PhD supervision, project acquisition/management/execution Computer skills Excellent command of statistical and mathematical programs: Stata, GAMS, Matlab, etc. Good command of Microsoft Office tools, LaTex Driving licence B, A ADDITIONAL INFORMATION European Union, Page 2 / 5

104 Curriculum Vitae Gabriel J. Felbermayr Honours and awards Publications in refereed journals Ranking of the Handelsblatt 2015: Rank 4 among the young economists (under 40 years) Outstanding Publication Award, Journal of Environmental Economics and Management (2013) Ranking of the Handelsblatt 2013: Rank 14 among the young economists (under 40 years) Best Paper Award, FIW Research Conference, Vienna Nachwuchsförderungspreis, University of Tuebingen ( ) Reinhard-Selten-Prize 2007 of the Verein für Socialpolitik (German Economic Association) for International trade and the political economy of transport infrastructure investment Young Economist Award of the Austrian Economic Association Theodor Körner Prize (2004) PhD Completion Grants (EUI: 2002, 2003) EUI Scholarship of the Austrian Ministry of Science (2000, 2001) Franz Weninger Prize of the Austrian Central Bank (2000) Prize of the Austrian Ministry of Finance (Essay Competition, 1999) Pro Scientia Award (1998, 1999) Scholarship of the University of Linz (1997, 1998, 1999) "Macroeconomic potentials of transatlantic free trade: a high resolution perspective for Europe and the world" (mit Benedikt Heid, Mario Larch and Erdal Yalcin), Economic Policy 30 (83), 2015, "The EU and the US: TTIP", in: Harald Badinger, Volker Nitsch (eds.): Handbook of the Economics of European Integration (Routledge), forthcoming. "Migration, International Trade, and Capital Formation: Cause or Effect?" (mit Volker Grossmann und Wilhelm Kohler), in: Barry Chiswick, Paul W. Miller (eds.): Handbook of the Economics of International Migration 1B, 2015, (Elsevier). "The Welfare Consequences of Import Tariffs: A Quantitative Perspective"(with Benjamin Jung and Mario Larch), Journal of International Economics 97(2), 2015, Gabriel Felbermayr (with Peter Sebastian Eppinger), "Bilateral Trade and Similarity of Income Distributions: The Role of Second Moments", Economics Letters126, 2015, Gabriel Felbermayr (with Mario Larch and Wolfgang Lechthaler), "Labor-Market Institutions and their Impact on Trade Partners: A Quantitative Analysis", Canadian Journal of Economics, 48(5), Gabriel Felbermayr (with Jasmin Katrin Gröschl), "Naturally Negative: The Growth Effects of Natural Disasters", Journal of Development Economics 111, 2014, Gabriel Felbermayr (with Hans-Jörg Schmerer and Andreas Hauptmann), "International Trade and Collective Bargaining Outcomes: Evidence from German Employer-Employee Data", The Scandinavian Journal of Economics 116(3), 2014, , Accepted: "A Simple Theory of Trade, Finance, and Firm Dynamics" (with Gilbert Spiegel), Review of International Economics 22(2), 2014, "Transatlantic Free Trade: Winners, Losers, and Necessary Accompanying Measures" (with Benedikt Heid and Sybille Lehwald), Law and Business Review of the Americas 19 (4), 2013, "Within US Trade and the Long Shadow of the American Secession" (with Jasmin Katrin Gröschl), Economic Inquiry 52 (1), 2014, "Kyoto and Carbon Leakage: An Empirical Analysis of the Carbon Content of Bilateral Trade" (with Rahel Aichele), Review of Economics and Statistics, 97 (1), 2015, "The Effect of the Kyoto Protocol on Carbon Emissions" (with Rahel Aichele), Journal of Policy Analysis and Management 32 (4), 2013, , Working paper version available as Ifo Working Paper No "Export Credit Guarantees and Export Performance: An Empirical Analysis for Germany (with Erdal Yalcin), The World Economy 36 (8), 2013, "Estimating the effects of Kyoto on bilateral trade flows using matching econometrics" (with Rahel Aichele), The World Economy 36 (3), 2013, , Working paper version available as Ifo Working Paper Nr "Unemployment in an Interdependent World" (with Mario Larch and Wolfgang Lechthaler), American Economic Journal: Economic Policy 5 (1), 2013, "Optimal Tariffs, Retaliation and the Welfare Loss from Tariff Wars in the Melitz Model" (with Benjamin Jung and Mario Larch), Journal of International Economics 89 (1), 2013, "Natural Disasters and the Effect of Trade on Income: A New Panel IV Approach" (with Jasmin Gröschl), European Economic Review, 58: 18-30, (February 2013). "Optimal Tariffs, Retaliation and the Welfare Loss from Tariff Wars in the Melitz Model" (with Mario Larch and Benjamin Jung), Journal of International Economics, 89(1): 13-25, (January 2013). "Unilateral Trade Liberalization in the Melitz Model: A Note" (with Benjamin Jung), Economics Bulletin, 32(2): , (2012). European Union, Page 3 / 5

105 Curriculum Vitae Replace with First name(s) Surname(s) "Kyoto and the Carbon Footprint of Nations" (with Rahel Aichele), Journal of Environmental Economics and Management, 63: , (2012). "Revisiting the Trade-Migration Nexus: Evidence from New OECD Data" (with Farid Toubal), World Development, 40(5): , (2012). "Endogenous Labor Market Institutions in an Open Economy" (with Mario Larch and Wolfgang Lechthaler), International Review of Economics and Finance, 23: 30 45, (2012). "Product Market Regulation, Firm Selection, and Unemployment" (with Julien Prat), Journal of the European Economic Association, 9(2): , (April 2011). Globalization and Labor Market Outcomes: Wage Bargaining, Search Frictions, and Firm Heterogeneity" (with Julien Prat and Hans-Jörg Schmerer), Journal of Economic Theory, 146(1): 39-73, (January 2011). Trade and Unemployment: What Do the Data Say?" (with Julien Prat and Hans-Jörg Schmerer), European Economic Review, 55(6): , (2011). Trade intermediation and the organization of exporters" (with Benjamin Jung), Review of International Economics, 19(4): , (September 2011). Modeling the Extensive Margin of World Trade: New Evidence on GATT and WTO Membership" (with Wilhelm Kohler), The World Economy, 33(11): , (November 2010). "Ethnic Networks, Information, and International Trade: Revisiting the Evidence" (with Benjamin Jung and Farid Toubal), Annales d Economie et de Statistique 97/98, Special Issue on Migration and Development, 41-70, (2010). "Absorbing German Immigration: Wages and Employment" (with Wido Geis, Wilhelm Kohler), Review of World Economics, 146(1): 1-21, (2010). "Does immigration boost per capita income?" (with Sanne Hiller and Davide Sala), Economics Letters, Elsevier 107(2): , (2010). "Cultural Proximity and Trade" (with Farid Toubal), European Economic Review, 54(2): , (2010). "Globalization and the Spatial Concentration of Production" (with Friederike Niepmann), The World Economy, 33(5): , (2010). "Endogenous Skill Formation and the Source Country Effects of Skilled Labor Emigration from Developing Countries" (with Hartmut Egger), Journal of Economics and Statistics (Jahrbücher für Nationalökonomie und Statistik), 229(6): , (2009). "Sorting It Out: Technical Barriers to Trade and Industry Productivity" (with Benjamin Jung), Open Economies Review, Springer Netherlands, (2009). "The Pro-Trade Effect Of the Brain-Drain: Sorting Out Confounding Factors" (with Benjamin Jung), Economics Letters, 104(2): 72-75, (2009). "Immigration and Native Welfare" (with Wilhelm Kohler), International Economic Review, 48(3): , (2007). "Specialization on a technologically stagnant sector need not be bad for growth", Oxford Economic Papers, 59(4): , (2007). "Exploring the Extensive and Intensive Margins of World Trade" (with Wilhelm Kohler), Review of World Economics, 142(4): , (2006). "Dynamic Panel Data Evidence on the Trade-Income Relation", Review of World Economics, 141(4): , (2005). "The Underestimated Virtues of the Two-sector AK-Model" (with Omar Licandro), The B.E. Journal of Macroeconomics, Contributions, 5(1), (2005). Commissioned Studies and Research Grants (selected) 2016 (1 month), Trade Effects of Border Controls (Client: German Federal Ministry for Economic Affairs and Energy) (5 months), In-Depth Analysis on TTIP and Jobs, The European Parliament (3 months), Free Trade from Lisbon to Vladivostok: Who benefits, who loses from a Eurasian Free Trade Agreement, Bertelsmann Foundation (6 months), The Consequences of Market Liberalization in International Trade for the Economy, Growth, and Jobs in Germany ( ) (Client: German Federal Ministry for Economic Affairs and Energy) 2015 (4 months), Costs and Benefits of Britain s Exit from the European Union, Bertelsmann Foundation (4 months), The Role of TTIP in the New EU Trade Policy Strategy: A Quantitative Analysis with Special Emphasis on Austria, Study commissioned by the Austrian Federal Ministry of Economy, Family and Youth (5 months) Global Trade and Economic Wage Inequality: New Facts, New Challenges Bertelsmann Foundation European Union, Page 4 / 5

106 Curriculum Vitae Gabriel J. Felbermayr (6 months), Assessment of the net employment effect given a change in the rules in foreign supplies in the German Federal government's export credit guarantees ("Hermes cover") Study commissioned by the German Federal Ministry for Business and Energy 2014 (3 months), Possible impacts of TTIP on Developing or Newly industrialized Countries Study commissioned by the German Federal Minstry for Economic Cooperation and Development 2014 ( 6 months), Economic Dimensions and Effects of the Alianza del Pacifico, Konrad-Adenauer Foundation 2014 (4 months), Effects and Consequences of a New World Trade Order: Effects on Developing Countries, Bertelsmann Foundation (5 months), The market opportunities for the EU agri-food sector in a possible EU-US trade agreement, European Parliament, IP/B/AGRI/IC/ (2 months), Development of an indicator for the intensity of international competition on the sector or product level, Study commissioned by the German Federal Ministry of Economics and Technology 2013 (3 months), Evaluating the Pacific Alliance, Bertelsmann Foundation 2013 (6 months), Transatlantic Trade and Investment Partnership: Who benefits from a free trade deal?, Bertelsmann Foundation (6 months), Dimensions and Effects of a Free Trade Agreement between the EU and the US, Study commissioned by the German Federal Ministry of Economics and Technology (36 months), Optimal Immigration Policies in Europe From Conflicting Interests to Mutual Gains, Leibniz-Gemeinschaft (36 months), Economics of Climate Change: Integrated assessment of fiscal and market-based climate change policies and their impacts German Federal Ministry of Education and Research/ Germany's National Research Center for Aeronautics and Space (DLR) (24 months), Climate Change and International Trade: Towards a Causal Analysis of Carbon Leakage, Deutsche Forschungsgemeinschaft (DFG) (6 months), Evaluation of Federal Export Credit Guarantees Hermes Credit Guarantees German Federal, Ministry of Economics and Technology (24 months), The effect of international trade on job flows, wages, and unemployment: The role of search frictions and firm heterogeneity, Fritz Thyssen Foundation (12 months), Empirische Schätzung der geographischen Determinanten von Handelskosten in bilateralen Handelsflussgleichungen, Förderung für Nachwuchswissenschaftler an der Universität Tübingen (22 months), Migration and Labor Market Integration, Fritz Thyssen Stiftung für Wissenschaftsförderung Memberships American Economic Association (AEA), European Economic Association (EEA), Nationalökonomische Gesellschaft (NOeG), Verein für Socialpolitik (VfS), Außenwirtschaftlicher Auschuss des VfS, CESifo, GEP Nottingham. References Professor Raouf Boucekkine, GREQUAM, Centre de la Vieille Charité, 2 rue de la Charité, Marseille Cedex 02; +33 (0) ; raouf.boucekkine@univ-amu.fr. Professor Giovanni Peri, 1140 Social Science Building,University of California, Davis, CA 95616; phone: ; gperi@ucdavis.edu. Professor Peter Egger, ETH Zürich, KOF Konjunkturforschungsstelle, LEE G 116, Leonhardstrasse 21, 8092 Zürich, Switzerland, Tel.: , egger@kof.ethz.ch European Union, Page 5 / 5

107 Europass Curriculum Vitae Personal information First name(s) / Surname(s) Address(es) Nationality Dr Rahel Aichele Marchgrabenplatz 6, Munich German Date of birth 6 May 1982 Gender Expert Category Specific experience relevant for the contract Female Junior Consultant Economist: Trade policy, economic modelling, environmental impact of trade liberalization Work experience Dates Occupation or position held Name of employer Main activities and responsibilities Type of organisation Dates Occupation or position held Name of employer Main activities and responsibilities Type of organisation April 2011 Present Economist Ifo Institute Leibniz Institute for Economic Research at the University of Munich e.v. Economic research; develop strategies and tools for analysis; write research papers and presents results at conferences Research Institute August Present Programme director CESifo GmbH Organization of Scientific Conferences Academic Occupation or position held Name of employer Main activities and responsibilities Type of organisation Education and training Title of qualification awarded Principal subjects/occupational skills covered Name and type of organisation providing education and training Title of qualification awarded Dates August 2006 March 2011 Research Assistant University of Hohenheim, Stuttgart, Germany Economic research Academic Dates April 2011 May 2013 PhD Economics University of Munich, Germany Dates October 2001 May 2006 Diplom-Oekonomin (equiv. M.Sc.) Page 1/2 - Curriculum vitae of Dr Aichele, Rahel

108 Principal subjects/occupational skills covered Name and type of organisation providing education and training Personal skills and competences Mother tongue(s) Economics University of Hohenheim, Stuttgart, Germany German Other language(s) Self-assessment Understanding Speaking Writing European level (*) Listening Reading Spoken interaction Spoken production English C2 Proficient User C2 Proficient User C2 Proficient User C2 Proficient User C2 Proficient User (*) Common European Framework of Reference for Languages Additional information Projects Quantitative Tools for the Analysis of Global Governance Issues (QUANTAGG) (Client: Leibniz Association, Leibniz Competition 2016) Free Trade from Lisbon to Vladivostok: Who benefits, who loses from a Eurasian Free Trade Agreement (Client: Bertelsmann Foundation) Costs and Benefits of Britain s Exit from the European Union (Client: Bertelsmann Foundation) Economic Dimensions and Effects of the Alianza del Pacifico (Client: Konrad-Adenauer- Foundation); Possible Impacts of the TTIP on Developing and Newly Industrialized Countries (Client: German Federal Ministry for Economic Cooperation and Development); Effects and Consequences of a New World Trade Order: Effects on Developing Countries (Client: Bertelsmann Foundation) Climate Change and International Trade: Towards a Causal Analysis of Carbon Leakage (Client: German Science Foundation DFG); Development of an indicator for the intensity of international competition on the sector or product level (Client: German Federal Ministry of Economic Affairs and Energy); Integrated Assessment of the Instruments and the Fiscal and Market-Based Incentives of International Climate Change Policies and their Impacts (IACCP) (Client: German Federal Ministry of Education and Research); Publications: Kyoto and the Carbon Footprint of Nations (with Gabriel Felbermayr), in: Brian R. Copeland (ed.): Recent Developments in Trade and the Environment, ch. 29, Edward Elgar Publishing Kyoto and Carbon Leakage: An Empirical Analysis of the Carbon Content of Bilateral Trade (with Gabriel Felbermayr), The Review of Economics and Statistics 97(1), 2015, The Effect of the Kyoto Protocol on Carbon Emissions (with Gabriel Felbermayr), Journal of Policy Analysis and Management 32(4), 2013, Estimating the effects of Kyoto on bilateral trade flows using matching econometrics (with Gabriel Felbermayr), The World Economy 36(3), 2013, Kyoto and the Carbon Footprint of Nations (with Gabriel Felbermayr), Journal of Environmental Economics and Management 63(3), 2012, Page 2/2 - Curriculum vitae of Dr Aichele, Rahel

109 Europass Curriculum Vitae Personal information First name(s) / Surname(s) Address(es) Nationality Jasmin Katrin Gröschl Poschingerstrasse 5, Munich, GERMANY German Date of birth 17 January 1983 Gender Expert Category Specific experience relevant for the contract Female Junior Consultant Economist: International trade policy, empirical economics, multilateral and bilateral trade liberalization, impact of natural disasters and climate change on international transactions, and economic growth Work experience Occupation or position held Name of employer Main activities and responsibilities Type of organisation Occupation or position held Name of employer Main activities and responsibilities Type of organisation Dates Since October 2015 Economist Ifo Institute Leibniz Institute for Economic Research at the University of Munich e.v. Economic research; develop strategies and tools for analysis; write research papers and presents results at conferences Research Institute Dates June 2015 September 2015 Consultant Allianz Germany, Munich Project management informed consent within eflow Management: analysis of portfolio, preparation and implementation of recommendations; organization and preparation of knowledge days Company Occupation or position held Name of employer Main activities and responsibilities Type of organisation Occupation or position held Name of employer Main activities and responsibilities Type of organisation Dates October 2013 May 2015 Executive Assistant Allianz Germany, Munich Digitalization of AZ Germany; DACH benchmark analysis to implement accident insurance; organization and post processing of executive meetings; preparation and structural conception of decision papers, presentations, publications and briefings for OM head and board members Company Dates October 2011 February 2012 Consultant World Trade Organization, Geneva Economic research on non-tariff barriers and trade liberalization, co-preparing a chapter for the World Trade Report 2012 International Organization Page 1/3 - Curriculum vitae of Last name, first name

110 Occupation or position held Name of employer Main activities and responsibilities Type of organisation Occupation or position held Name of employer Main activities and responsibilities Type of organisation Dates October 2010 September 2013 Junior Economist Ifo Institute Leibniz Institute for Economic Research at the University of Munich e.v. Economic research; develop strategies and tools for analysis; write research papers and presents results at conferences Research Institute Dates December 2008 September 2010 Research Assistant and Coordinator of Master Programs University of Hohenheim, Stuttgart, Germany Economic research, coordination and organization of MSc in Economics and MSc in International Economics University Education and training Title of qualification awarded Principal subjects/occupational skills covered Name and type of organisation providing education and training Title of qualification awarded Principal subjects/occupational skills covered Name and type of organisation providing education and training Title of qualification awarded Principal subjects/occupational skills covered Name and type of organisation providing education and training Personal skills and competences Dates October 2010 April 2013 Dr. oec. publ. (equiv. PhD) Economics Ludwig-Maximilians-University Munich, Gernany Dates July 2005 July 2006 Visiting Student Economics, English, Political Science University of Stellenbosch, South Africa Dates October 2003 July 2008 Diplom Volkswirtin international (equiv. M.Sc. in International Economics) Economics, English, Political Science Eberhard-Karls-University Tübingen, Germany Mother tongue(s) German Other language(s) Self-assessment Understanding Speaking Writing European level (*) Listening Reading Spoken interaction Spoken production English C2 Proficient User C2 Proficient User C2 Proficient User C2 Proficient User C2 Proficient User (*) Common European Framework of Reference for Languages Page 2/3 - Curriculum vitae of Last name, first name

111 Additional information Projects Trade Effects of Border Controls (Client: German Federal Ministry for Economic Affairs and Energy) Free Trade from Lisbon to Vladivostok: Who benefits, who loses from a Eurasian Free Trade Agreement (Client: Bertelsmann Stiftung) The Consequences of Market Liberalization in International Trade for the Economy, Growth, and Jobs in Germany ( ) (Client: German Federal Ministry for Economic Affairs and Energy) Transatlantic Free Trade: Winners, Losers and Accompanying Measures (Client: Bertelsmann Stiftung) Pact 2009 Globalization Network (Client: Leibniz Association(WGL)) Integrated Assessment of the Instruments and the Fiscal and Market-Based Incentives of International Climate Change Policies and their Impacts (IACCP) (Client: German Federal Ministry of Education and Research) Publications Jasmin Gröschl (with Pramila Crivelli), "The Impact of Sanitary and Phytosanitary Measures on Market Entry and Trade Flows", World Economy, forthcoming (accepted 2015). Jasmin Gröschl (with Gabriel Felbermayr), "Naturally Negative: The Growth Effects of Natural Disasters", Journal of Development Economics 111, 2014, Jasmin Gröschl (with Gabriel Felbermayr), "Within US Trade and the Long Shadow of the American Secession", Economic Inquiry 52 (1), 2014, Jasmin Gröschl (with Gabriel Felbermayr), "Natural Disasters and the Effect of Trade on Income: A New Panel IV Approach", European Economic Review 58, 2013, Jasmin Gröschl, Gravity Model Applications and Macroeconomic Perspectives, ifo Beiträge zur Wirtschaftsforschung 48, ifo Institut, Jasmin Gröschl, "Entwicklungshilfe: Almosen oder Hilfe zur Selbsthilfe? ", in: Georg Milbradt, Gernot Nerb, Wolfgang Ochel und Hans-Werner Sinn (Hrsg.): Der ifo Wirtschaftskompass, Carl Hanser, München, 2011, Jasmin Gröschl, "Wandel durch Handel? Globalisierung und institutioneller Wandel ", in: Georg Milbradt, Gernot Nerb, Wolfgang Ochel und Hans-Werner Sinn (Hrsg.): Der ifo Wirtschaftskompass, Carl Hanser, München, 2011, Jasmin Gröschl, "Das Subsidiaritätsprinzip: Damit lässt sich Brüssel zähmen ", in: Georg Milbradt, Gernot Nerb, Wolfgang Ochel und Hans-Werner Sinn (Hrsg.): Der ifo Wirtschaftskompass, Carl Hanser, München, 2011, Jasmin Gröschl, "Neuer Protektionismus Gefahren für den Freihandel ", ifo Schnelldienst 65 (15), 2012, Jasmin Gröschl (with Jana Lippelt), "Kurz zum Klima: Extreme Wetterlage oder Klimawandel? Daten und Fakten zu Temperaturen, Niederschlägen und Hurrikanen", ifo Schnelldienst 66 (06), 2013, Jasmin Gröschl (with Gabriel Felbermayr), "Natürlich negativ: Der Wachstumseffekt von Naturkatastrophen", ifo Schnelldienst 66 (19), 2013, Page 3/3 - Curriculum vitae of Last name, first name

112 CURRICULUM VITAE Personal data Name: Klaus Mittenzwei Date of birth: Place of birth: Mannheim, Germany Home address: Stensgata 8A NO-0358 Oslo Norway Phone: Mobilphone: Current position Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO) Postboks 8024 Dep. NO-0030 Oslo Phone: klaus.mittenzwei@nibio.no URL: Academic education Humboldt-Gynmasium, Dortmund (German secondary school) Dipl. Ing. Agr. (Diploma in Agricultural Economics) Rheinische Friedrich Wilhelms Universität, Bonn, Germany January 2002 Dr. scient. from the Agricultural University of Norway, Ås with Ph.D. Dissertation Formalizing the Rules of the Game: A Study on the Role of Institutions in Norwegian Agricultural Policy Making (Doctor Scientiarum Theses 2001:27) Work positions Trainee at the Directorate for Agriculture in the Rhineland, Bonn (Landwirtschaftskammer Rheinland) Trainee at the AFC consulting group, Bonn Researcher at the NILF (

113 Doctorate Fellow at the NILF, and external Ph.D. student at the Department of Economics and Resource Management, Norwegian University of Life Sciences, Ås Senior Researcher at the NILF Since Senior Researcher at NIBIO (following a merger between NILF, the Norwegian Forest and Landscape Research Institute and the Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research) Languages Fluent in English, Norwegian, and German Basic knowledge in French Other relevant activities Project leader for several projects funded by the Research Council of Norway Exploring preferences among citizens and politicians for agriculture and agricultural policy, A political-economy model for Norwegian agriculture, The optimal choice and timing of agricultural policies in the presence of uncertainty, Internationalisation of agricultural policies: Consequences for the agricultural sector in Northern Norway, Further improvement of the agricultural sector model JORDMOD, External examiner at the Agricultural University of Norway, Ås Reviewer for XIII th European Congress of Agricultural Economists in Zurich, 30 August - 2 September Reviewer for XII th European Congress of Agricultural Economists in Ghent, August Reviewer for European Review of Agricultural Economics (ERAE) 2002, Reviewer for X th European Congress of Agricultural Economists in Zaragoza, August Reviewer for the 2001 annual meeting of the AAEA in Chicago, IL, 5-8 August. Selected publications 2

114 Mann, S., and Mittenzwei, K. (forthcoming). The rationale of part-time farming: Empirical evidence from Norway. International Journal of Social Economics. Bullock, D.S., Mittenzwei, K. and Wangsness, P. (2016). Balancing public goods in agriculture through Safe Minimum Standards. European Review of Agricultural Economics. (DOI: /erae/jbv037, first published online: 22 January 2016) Mittenzwei, K., Mann, S., Refsgaard, K., Kvakkestad, V. (2016). Hot cognition in agricultural policy preferences in Norway? Agriculture and Human Values 33(1): Storm, H., Mittenzwei, K. and Heckelei, T. (2015). Direct payments, spatial competition and farm survival in Norway. American Journal of Agricultural Economcis 97(4): Mittenzwei, K., Britz, W. and Wiek, C. (2014). Does the «green box» of the European Union distort global markets? Bio-based and Applied Economics 3(1): Mittenzwei, K. and Josling, T. (2014). Adding Value to Applied Policy Models: The Case of the WTO and OECD Support Classification Systems. Journal of Modern Accounting and Auditing 10(4): Hasselmann, F., Mann, S. and Mittenzwei, K. (2013). The importance of succession on business growth: A case study of family farms in Switzerland and Norway. Yearbook of Socioeconomics in agriculture: Bryden, J. and Mittenzwei, K. (2013). Academic Freedom, Democracy And The Public Policy Process. Sociologia Ruralis 53(3): 311. (DOI: Josling, T. and Mittenzwei, K. (2013). Transparency and timeliness: the monitoring of agricultural policies in the WTO using OECD data. World Trade Review 12(3) (July 2013): (DOI: Mittenzwei, K., Bullock, D.S. and Salhofer, K. (2012). Towards a theory of policy timing. Australian Journal of Agricultural and Resource Economics 56(4) (October 2012): (DOI: Mittenzwei, K., Lien, G., Fjellstad, W., Øvren, E. and Dramstad, W. (2010). Effects of Landscape Protection on Farm Management and Farmers Income in Norway. Journal of Environmental Management 91: Fjellstad, W., Mittenzwei, K., Dramstad, W. and Øvren, E. (2009). Landscape Protection As A Tool For Managing Agricultural Landscapes in Norway. Environmental Science & Policy 12 (8): Britz, W. and Mittenzwei, K. (2009): Spatial Down-Scaling as a Tool to Improve Multifunctionality Indicators in Economic Models, in: P. N. Findley (ed.). Environmental Modelling: New Research, Nova Science Publishers, New York. pp Mittenzwei, K. and Gaasland, I. (2008): Dokumentasjon av Jordmod: Modellbeskrivelse og analyser. NILF-rapport NILF. Oslo. [In Norwegian with English summary] Lie, S. A. and Mittenzwei, K. (2008): Større og færre, men hvilke konsekvenser? Strukturutvikling og jordbrukspolitiske målsettinger. NILF-notat NILF. Oslo. [In Norwegian] 3

115 Mittenzwei, K., Fjellstad, W., Dramstad, W., Flaten, O., Gjertsen, A.K., Loureiro, M. and S.S. Prestegard (2007): Opportunities and limitations in assessing the multifunctionality of agriculture within the CAPRI model. Ecological Indicators 7 (4): Mittenzwei, K., Asheim, L.J., Adenäuer, M. and S.S. Prestegard (2006): Medium-term integration effects on Norwegian agriculture: A partial equilibrium analysis. Food Economics 3 (1): Mittenzwei, K., Fjellstad, W. (2006): Operationalization of multifunctionality in the CAPRI modelling system. Report NILF, Oslo. [In Norwegian with English summary] Mittenzwei, K., Loureiro, M., Dramstad, W., Fjellstad, W., Flaten, O., Gjertsen, A.K. and S.S. Prestegard (2004): A cluster analysis of Norwegian municipalities with respect to agriculture s multifunctionality, Working paper No , NILF, Oslo. Mittenzwei, K. and D.S. Bullock (2004): Rules and Equilibria: A Formal Conceptualization of Institutions with an Application to Norwegian Agricultural Policy Making, in: Van Huylenbroeck, G., Verbeke, W. og L. Lauwers (eds): Role of Institutions in Rural Policies and Agricultural Markets, Elsevier, Amsterdam, pp Mittenzwei, K. and S.S. Prestegard (2004): Dokumentasjon av modellsystemet CAPRI: Modellbeskrivelse og analyser, Report , NILF, Oslo. Mittenzwei, K. and N.K. Nersten (2004): Scenarier for norsk landbruk og landbrukspolitikk med vekt på WTO: Konsekvensanalyse med JORDMOD, Working Paper , NILF, Oslo. 4

116 Curriculum Vitae Ivar Pettersen Special advisor / Research fellow with NIBIO and Assistant Professor at the Norwegian University of Life Sciences Dato: March 2015 Born: 25. July 1951 Adress: Skifervn 12, N 3214 Sandefjord, Norway Phone , ivar.pettersen@nibio.no Ivar Pettersen has a Masters degree in Economics from The Norwegian School of Economics and Business Administration, Bergen, Norway. He gained his scientific competence from research on international economics, competition policy and economics of distibutive trades and qualifies during around 1981 for posistion as assistant professor. Since his early years of economic research and up till mid 1980 s, he worked for McKinsey & Co., two shipowning companies, The European Free Trade Association and ECON Analysis. His experience covers a wide range of industries and public policy areas including strategy formation, logistics, supply chain organization, industrial policy, public policy, spatial regulation, administration of research units, health care etc. Ivar Pettersen joined the Norwegian Agricultural Economics Research Institute (NILF) as Director General in After nine years he shifted to a positian as Special Advisor and Research Fellow. He is also part time lecturer in Food Economics and Policies at the Norwegian University of Life Sciences. Along with the positions mentioned, he has also held positions as Board member of private companies and substantial enterprises in the voluntary sector. Education 1977 Economist, Masters Degree in Economics. Norwegian School of Business and Administration, Bergen, Norway 1981 Competence as Assistant Professor, Based on scientific publications. Topical area: Export marketing and international economics. Work experience 2013 Assistant Professor (Førsteamanuensis II): School of Economics and Business at the Norwegian University of Life Sciencies (Part-time, 20 %)) 2013 NILF, Special advisor / Research Fellow NILF,.Director General and also working with research and analysis ECON Analysis. Senior economist, Group manager , Partner from 1997.

117 European Free Trade Association (EFTA), Geneva,.Senior officer. Economics Departement / responsible for joint cooperation projects with transition economies and research on the effects for Economic integration AS Thor Dahl, shipowners, Deputy Director General, Norwegian Business School; BI, regional unit Vestfold. Teaching International Finance (part-time, 10 %) McKinsey & Company, Nordic region / Oslo, International Shipping expert, junior associate, junior engagement manager Wilhelm Wilhelmsen Shipowners. Strategy research The Norwegian Fund for Market and Distribution Research - FMD. Research Fellow; International economics Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH), Bergen, Norway and Center for applied research SAF at the NHH. Research assistant. International economics. Part time (50 %). Styreverv Deputy chair, Chairman Diakonhjemmet Foundation; Hospital and University College Partner-elected member of Board, ECON Analyse AS ECON Management AS during initial period of operation Diakonhjemmets Hospital DIPS AS Bodø, (sowtware house for hospital systems, Bodø, Norway Skagerak Primary and Middle School from establishment Sandefjord handball organisation (Member of premium league and player in the European Champions league) Various «single purpose» shipowning companies with syndicated ownership and AS Thor Dahl Shipping Founder and member of Board Skagerak International School, Sandefjord, Norway. Membership and work for Pubic Commissions The public investigation into excise taxes and duties (Særavgiftsutvalget, 2007). A competitive Norwegian Offshore supply industry. Delivering studies for a task force under the Ministry of oil and energy, June 1998 Evaluation of new planning laws in Norway. Report together with Asplan Viak NIBR, BYGGFORSK, ECON, NLH, August Participation and management of task force to evaluate the price regulations for milk and milk products on behalf of the Ministry for agriculture. ( ).

118 Publicatons Lars Liabø, Ragnar Nystøl, Ivar Pettersen, Tor Arne Vang og Frode Veggeland: Rammebetingelser og konkurranseevne for akvakultur. En sammenligning mellom Chile, Skottland og Norge. (Policy regimes for aquaculture: A comparative study of Chile, Scotland and Norway) NILF-rapport Guro Dæhlen og Ivar Pettersen Norsk frukt og grønt 2007, (Norwegian Horticulture) NILFrapport Ivar Pettersen: Landbruk i sentrum. Utgangspunkt for landbrukssatsing i hovedstadsregionen, (Agriculture in Central Regions: The basis for Agriculture in the Oslo Region) NILF notat Ole Lislebø, Ivar Pettersen og Jørgen Nikolai Pettersen Gjennomgang av innfraktordning for melk, (Updating the support system for transport of milk from farm to dairy) NILF-notat Ivar Pettersen og Sigrid Melhuus Norsk landbruk i karbonøkonomien: Elementer av et mulig fremtidsbilde, (Norwegian Agriculture in the Carbon Economy: Elements of an emerging scenario) NILF notat Ivar Pettersen (red): Dagligvarehandel og mat 2008.(Food economics, wholesale and retail trades) NILF 2008 Ivar Pettersen: Fra industri- til handelspakket kjøtt. (Packaged meat; shifitng packaging from industry to distribution) In Ivar Pettersen (red): Dagligvarehandel og mat NILF 2008 Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Spill om næring: Strategier for omstilling i matindustrien. (Food industry strategy games: Strategies for adaption and enhanced competitiveness in Norwegian food processing). NILF rapport Jakob Utgård og Ivar Pettersen, Auka prisar på jordbruksråvarer. Årsaker, framtidsutsikter og vegval for matsektoren i Noreg, (Increased agricultural prices. Causes, Impacts and Future Prospects for the Norwegian Food Sector) NILF notat Nils Øyvind Bergset, Mads Svennerud, Ivar Pettersen. Marginer i egg- og kjøttsektoren - utvikling i priser fra bonde til butikk, (Margins for egg and meat products from farm to retailer) NILF notat Johanne Kjuus, Jakob Utgård, Ivar Pettersen, Mads Svennerud og Lars Øystein Eriksen: Matprogram med næringsverdi. Evaluering av bedriftsrettede prosjekter i Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon og Nettverksprogrammet. (Evaluation of Innovation Norway s SMB Food Industry-programme). NILF-rapport Ivar Pettersen, Lars Øystein Eriksen, Julie Nåvik Hval, Oddveig Storstad og Jostein Vik: Tilslørt, virksom og treffsikker - Evaluering av Bygdeutviklingsordningen. (Evaluation of the Norwegian Support Programme for Investment in Agriculture) NILF-rapport Ivar Pettersen, Julie Nåvik Hval, Arne Vasaasen og Per Kristian Alnes Globalt marked med nasjonale særpreg: Utredning om konkurransen i de nordiske mineralgjødselmarkeder. (Analysis of Competition in the Nordic Markets for Mineral Fertilizers) NILF rapport

119 Lars Øystein Eriksen og Ivar Pettersen Begrensede konsekvenser av fjørfedirektivet - Utredning av konsekvenser av EUs fjørfedirektiv, (Analysis of the potential impact of the new Council Directive for Poultry Farming) NILF notat Klaus Mittenzwei, Julie Nåvik Hval, Ivar Pettersen og Finn Andersen: Jordbrukspolitikkens samfunnsmessige verdiskaping. Innspill til arbeidet med ny melding til Stortinget om mat- og landbrukspolitikken (The Social Value of Norwegian Agricultural Policies: Contribution to the preparation of the Governmental White Paper on Agricultural Policies). NILF-Discussion paper, september 2010 Gro Steine, Arne Vasaasen, Anders Nordlund og Ivar Pettersen Regulering for organisering - markedsregulering i kjøttsektoren, (Market regulation in the meat sector) NILF notat Gro Steine, Ragnar Tveterås og Ivar Pettersen Føre var» i laksenæringen: Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje, (Mitigating the risk for shortage of Marine Oil Components for Aquacultur Fish Deed) NILF notat Ivar Pettersen og Tommy Staahl Gabrielsen (redaktører) Dagligvarehandel og mat Perspektiver for verdikjedene for matvarer. (Food supply chain perspectives) NILF 2011 Ivar Pettersen, Johanne Kjuus og Randi Lavik: Stor prisforskjell - med naturlige, politiske og strukturelle forklaringer. (The price difference between Norway and neighbouring countries: Naturale, political and structural explanations). In Ivar Pettersen og Tommy Staahl Gabrielsen (redaktører) Dagligvarehandel og mat Perspektiver for verdikjedene for matvarer. NILF 2011 Trygve Kjølseth og Ivar Pettersen, Innovasjon i landbruket, (Innovation in Norwegian Agriculture) NILF notat Ellen Henrikke Aalerud, Julie Nåvik Hval, Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Handlingsrommet for konkurransedyktige verdikjeder for mat. (The potential for new policies for Competitiveness in Norwegian Value Chains for Food) NILF notat Anna Birgitte Milford, Arild Spissøy og Ivar Pettersen Grensehandel - utvikling, årsaker og virkning, (Cross-boarder trade in food: Development, Causes and Effect) NILF notat Ivar Pettersen og Miriam Søgnen Haugsbø Landbruk og kompetansebehov i fjellregionen, (Agriculture in Mountain regions and the Need for Eduction) NILF notat Ivar Pettersen (red.) Dagligvarehandel og mat (Food economics, Wholesale and Retail Trades) NILF 2013 Ivar Pettersen Dine og mine merkevarer.(retail and Industry brands in Food Supply Chains) I Ivar Pettersen (red.) Dagligvarehandel og mat NILF Konkurransedyktige verdikjeder for mat. (Competitive Food Value Chains) In Ivar Pettersen (red.) Dagligvarehandel og mat NILF 2.. Behov for konkurransepolitikk og landbrukssamvirke Mulige momenter ved en landbruks og matpolitisk vurdering av samarbeidsavtalen ICA/Norgesgruppen (A note on the Agreement of Cooperation between the two Food Retail Groups: ICA and Norgesgruppen). Discussion paper NILF 2013

120 Curriculum vitae Name: Frode Veggeland Position: Professor Work address: University of Oslo, Institute of Health and Society, Department of health management and health economy, Box 1089 Blindern, 0318 OSLO, Norway Phone work: Mobile phone: Work experience Full-time Professor at the University of Oslo, Institute of Health and Society, Department of Health Management and Health Economy Part-time position (20 percent) as Research Professor, Norwegian Institute of Bioeconomy Research, Aas Part-time position (20 percent) as Research Professor, Norwegian Agricultural Economics Research Institute, Oslo Researcher/Research Professor, Norwegian Agricultural Economics Research Institute, Oslo Part-time position (50 percent) as senior researcher at the Centre for European Studies (ARENA), University of Oslo Part-time position (20 percent) at the Department of Political Science, University of Oslo 2006 Head of the Secretariat of the Governmental Commission, which from 1. June until 31.December investigated the outbreak of E.coli O103 in Norway in Winter/Spring Ph.D.-student, Faculty of Social Sciences, University of Oslo Research Fellow, Department of Political Science, University of Oslo 1996 Junior Executive Officer, Department of Political Science, University of Oslo 1994 Research Fellow, ARENA (Advanced Research on the Europeanisation of the Nation-State), University of Oslo Care assistant, Akershus County, Norway Degrees 2011 Evaluated by an external committee to qualify for a professor position 2004 Doctor rerum politicarum (Dr.Polit./Ph.D.), University Of Oslo. Field of Specialisation: Political Science 1997 Candidatus/a rerum politicarum (Cand.Polit.), University Of Oslo. Field of Specialisation: Political Science 1992 Candidatus/a magisterii (Cand.Mag.), University of Oslo. Field of Specialisation: Political Science Ph.D. dissertation 2004 Approved defence for dissertation submitted to the University of Oslo. Title: Internasjonalisering og styring av matpolitikk. Institusjoners betydning for staters atferd og politikk ( Internationalisation and governance of food policies: The importance of institutions for state behaviour and state policies ). Courses in fields of specialisation 2001 Course in International Law, Faculty of Law, University of Oslo 1 Curriculum Vitae Frode Veggeland

121 Ph.D. Course on Constitutional Law in a Comparative Perspective ( Utvalgte statsrettslige emner i komparativt perspektiv ), Department of Political Science, University of Oslo Ph.D. Course on Philosophy and Methodology of the Social Sciences, Faculty of the Social Sciences, University of Oslo 2000 Ph.D. Course on Strategies for Design and Selection of Case Studies ( Strategier for design og utvelging av case-studier ), Department of Political Science, University of Oslo 1999 Ph.D. Course on Organisational Theory ( Organisasjonsteori ), Department of Political Science, University of Oslo Fellowships Ryiochi Sasakawa Young Leaders Fellowship Fund Selected publications La autonomia de las organizaciones internacionales burocráticas: Un argumento desde la teoría de la organización (co-author with Jarle Trondal). Chapter III in: Zamudio, L.; D. Arellano and J. Culebro (eds.): Puentes, fronteras y murallas disciplinarias en torno a las organizaciones internacionales. Mexico City: Centro de Investigación y Docencia Económicas (CIDE), Effectiveness of Hard and Soft Governance. The Case of Transatlantic Food Trade Relations. Paper presented at the annual Conference on Political Science, Kristiansand, 6-8 January, Clash of Welfare Models: the Europeanization of Nordic health systems (co-author with Martin S. Time). Paper presented at the annual Conference on Political Science, Kristiansand 6-8 January, Transatlantic Governance in Food Trade: Dispute settlement and equivalence as trade-facilitating tools (co-author with Stine Evensen Sørbye). Working Paper Oslo: NUPI, Tales of the Unexpected: the historical dynamics of EU s health policy and law (co-author with Martin S. Time). Paper presented at International Conference on Public Policy, Milan, July 1-4, Who determine policy: voters, Parliament or the executive? The case of Norwegian agricultural policy (co-author with Hilmar Rommetvedt). Paper presented at International Conference on Public Policy, Milan, July 1-4, Hard and Soft Governance in World Food Trade. The use of dispute settlement and equivalence in conflict-resolution. Paper presented at the ECPR General Conference, Montreal August Tales of the Unexpected: the Historical Dynamics of EU s health policies Paper presented at the annual National Conference on Political Science, Oslo, 5-7 January, The Autonomy of Bureaucratic Organizations: An Organization Theory Argument (co-author with Jarle Trondal). Journal of International Organization Studies, Vol.5, No.2: A Path to a Critical Juncture. Global Institutionalization of Intellectual Property Rights. Paper presented at the ECPR General Conference, Panel on Temporality in Public Policy Studies, University of Glasgow, 3-6 September The Historical Dynamics of EU s Health Policy: A review of pressures for change in European healthservice systems (co-author with Martin S. Time). Paper presented at XVII Nordic Political Science Congress (NOPSA), Gothenburg, August, Organizing International Representation: Promoting Canadian and European Union Food Safety Interests on the World Stage (co-author with Trygve Ugland). Paper presented at the annual National Conference on Political Science, Bodø, 7-9. January, A Bumpy Path of Institutionalization: The Move Towards Global Regulation of Intellectual Property Rights. Paper presented at the 1st International Conference on Public Policy (ICPP), Grenoble, June, Curriculum Vitae Frode Veggeland 2

122 European Administrative Centre Formation: Lessons from International Bureaucracies (co-author with Jarle Trondal; Martin Marcussen and Torbjörn Larsson). Comparative European Politics. Vol. 10. No.1: , State Regulatory Capacity: Experiences from Public Sector Reforms in Norway (co-author with Lars- Erik Kjekshus). Public Administration. Vol.89, No. 4: , Ekstern representasjon og internasjonal regulering av matfeltet (co-author with Trygve Ugland). Pp in: Higdem, U.; J.H.Lesjø; T.H.Pedersen, T.Selstad and H.Teigen (eds.): Plan, Region & Politikk, pp , Sjømat og handelsrestriksjoner. Metoder for å forenkle handelen. (m/ellen Henrikke Aalerud). NILF- Report Oslo: Norwegian Agricultural Economics Research Institute, Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet. Rapport 9. Europautredningen, "Makt og matkjeden en kommentar til Matkjedeutvalgets tilnærming. Pp in: Pettersen, Ivar and Tommy S. Gabrielsen (eds.): Dagligvarehandel og mat Perspektiver på verdikjeden for matvarer. Artikkelsamling. Oslo: Norwegian Agricultural Economics Research Institute, Unpacking International Organisations. The Dynamics of Compound Bureaucracies (co-author with Jarle Trondal; Martin Marcussen and Torbjörn Larsson). Manchester, U.K.: Manchester University Press, Globalisering og matpolitikk (co-author with Amund Lie). Oslo: Universitetsforlaget, Using a Soft Mode of Governance to Facilitate Trade: Regulatory Cooperation between the EU and Canada (co-author with Christel Elvestad). Chapter 3 in Veggeland, N. (ed.): Innovative Regulatory Approaches Coping with Scandinavian and European Union Policies. Hauppauge, New York: Nova Publishers, "Framvekst av nye administrasjonsformer i lys av europeiske endringsprosesser: fra hierarki til nettverk?" Nordiske Organisasjonsstudier. Vol.11, No.2:26-42, "Intergovernmentalism Transcended: Deep Transformation and Integration in European Food Safety" (coauthor with Trygve Ugland). Chapter 17 in Ulf Sverdrup and Jarle Trondal (eds.): The Organizational Dimension of Politics. Oslo: Fagbokforlaget, Facilitación del Comercio mediante la Equivalencia y el Reconocimiento Mutuo: el modelo de la UE. NILF Report Oslo: Norwegian Agricultural Economics Research Institute, Experiments in Food Safety Policy Integration in the European Union (co-author with Trygve Ugland). Journal of Common Market Studies. Vol. 44, No. 3: , The European Commission and the Integration of Food Safety Policies Across Levels (co-author with Trygve Ugland). Chapter 9 in Morten Egeberg (ed.): Multi-Level Union Administration: The Transformation of Executive Politics in Europe. Palgrave Macmillan, Trade Facilitation through Equivalence and Mutual Recognition: The EU Model. NILF Report Oslo: Norwegian Agricultural Economics Research Institute, Negotiating International Food Standards: The World Trade Organization s Impact on the Codex Alimentarius Commission (co-author with Svein Ole Borgen). Governance. Vol. 18, No.4: , International Trade and Guidelines on Equivalence and Mutual Recognition. (co-author with Christel Elvestad). NILF-report Oslo: Norwegian Agricultural Economics Research Institute, Re-discovering International Executive Institutions (co-author with Jarle Trondal and Martin Marcussen).Comparative European Politics. Vol.3, No.2: , Institusjonalisering av internasjonale standarder som reguleringsform: Codex Alimentarius Commission møter WTO. Nordiske Organisasjonsstudier. Vol.7, Nr.1: 33-56, Curriculum Vitae Frode Veggeland

123 Towards an Integrated Approach? Food Inspection Reforms in Canada and the European Union (coauthor with Trygve Ugland). Policy and Society. Vol.23, No.4: , Equivalence and Mutual Recognition in Trade Arrangements. Relevance for the WTO and the Codex Alimentarius Commission (co-author with Christel Elvestad). NILF Report Oslo: Norwegian Agricultural Economics Research Institute, Håndtering av handelshindre (m/olav Hermansen). NILF-notat Senter for matpolitikk og marked/norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og Innovasjon Norge, International Executives: Transformative Bureaucracies or Westphalian Orders? (co-author with Jarle Trondal and Martin Marcussen). European Integration online Papers (EIoP). Vol.7, No.4, ( Access, Voice and Loyalty. The Representation of Domestic Civil Servants in EU Committees (coauthor with Jarle Trondal). Journal of European Public Policy. Vol. 10, No.1: 65-83, Forbudet mot kvantitative restriksjoner i GATT/WTO muligheter og begrensninger relatert til handel med sjømat (m/mari Vengnes, Christel Elvestad og Svein Ole Borgen). NILF-rapport Senter for matpolitikk og marked/norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Importlisensiering under WTO. Praksis og regelverk med relevans for sjømatsektoren (m/nils Øyvind Bergset og Stig Gezelius). NILF-rapport Senter for matpolitikk og marked/norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, WTO og norsk sjømateksport. Erfarte problemer med ikke-tollmessige handelshindringer (m/nils Øyvind Bergset og Gunn Vesterli). NILF-rapport Senter for matpolitikk og marked/norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, "Institusjonalisering av internasjonale normer: Føre var-prinsippets rolle på miljø- og matvareområdet. Internasjonal Politikk. Vol.60, No.3: , EØS, folkerett og maktfordeling: Høyesteretts dom i Finanger-saken. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. Vol.18, No. 4: , Taxation of Agriculture in Selected Countries. Study of The United States, Canada, Australia, Germany, United Kingdom, Ireland, France, Switzerland and Italy with relevance to the WTO (co-author with Finn G. Andersen, Leif Jarle Asheim and Klaus Mitttenzwei). NILF Report Oslo: Norwegian Agricultural Economics Research Institute, Matvarereguleringer og handelsrestriksjoner: nasjonale myndigheters håndtering av offensive og defensive interesser (co-author with Svein Ole Borgen). Nordisk Administrativt Tidsskrift. Vol.83, Nr.3: , Matpolitikkens internasjonale rammebetingelser. Chapter 2 in H. Rommetvedt (ed.): Landbruket, maten og makten. Oslo: Fagbokforlaget, TBT-avtalen i WTO - Tekniske handelshindringer og internasjonal handel med sjømat (m/ Svein Ole Borgen, Stig Gezelius og Christel Elvestad). NILF-rapport , Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Risikohåndtering og føre var i internasjonal rett. NILF-rapport , Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Standardisering og internasjonal handel. Rammebetingelser for fiskerinæringen (m/stig Gezelius og Svein Ole Borgen). NILF-rapport , Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Norsk landbrukspolitikk - nye rammer. Chapter 13 in B. S. Tranøy and Ø. Østerud (eds.): Mot et globalisert Norge? Politiske, rettslige og økonomiske konsekvenser. Oslo: Gyldendal Akademisk, Effekter av internasjonale regimer: WTO og hormonsaken mellom EU og USA. Internasjonal Politikk. Vol. 59, No.3: , Internasjonale regimer og regulering av trygg mat. NILF-rapport , Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Curriculum Vitae Frode Veggeland 4

124 Trygg mat - begreper, erfaringer og strategier. (m/sigrid Berge). Notat , Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Fisk, mattrygghet og tekniske handelshindringer. (m/svein Ole Borgen). NILF-rapport , Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Delegering, læring og politisk kontroll: Norges deltakelse i EU-komiteer på veterinær- og næringsmiddelområdet. Internasjonal Politikk. Vol. 58, No. 1: , Eksterne sjokk og institusjonell endring. Kugalskap-saken og reformer i EU. Nordiske Organisasjons Studier. Vol. 2, No. 2: 29 63, Landbruk, makt og internasjonalisering: Politikk og forvaltning i norsk landbruk Report no. 22. Oslo: Maktutredningen, Lovgivningsmyndighetens suspensjon. Stortingets rolle under EØS-avtalen (co-author with Trond Nordby). Tidsskrift for samfunnsforskning. Vol.40, No. 1: , Institusjonelle tilpasninger til den europeiske integrasjonsprosessen. En gjennomgang av forskning om europeisering av nasjonale institusjoner. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. Vol.15, No. 1: 3-39, Norske myndigheter og EØS: mellom utenrikspolitikk og innenrikspolitikk (co-author with Jarle Trondal). Sosiologi i dag. Vol.29, Nr. 3: 57-78, Matpolitikk i Norge: fra et beskyttet landbruk til frihandel og forbrukervern. Chapter 12 in D.H. Claes and B.S. Tranøy (eds.): Utenfor, annerledes og suveren? Norge under EØS-avtalen. Oslo: Fagbokforlaget, Internasjonalisering og regulering: Institusjonelle tilpasninger i forvaltningen av veterinær- og næringsmiddelsektoren. Nordisk Administrativt Tidsskrift. Vol. 79, No. 4: , Internasjonalisering og nasjonale reformforsøk. EU, GATT og endringsprosesser i Landbruksdepartementet og jordbrukssektoren. ARENA Report No.3/97. ARENA, University of Oslo, A Survey of Norwegian Political Science Research on European Integration and Co-operation: (co-author with Johan P. Olsen & Ulf Sverdrup). ARENA Working Paper No.12. ARENA, University of Oslo, Miscellaneous Project manager on a large number of projects administered by the Norwegian Agricultural Economics Research Institute. Reviewer for the journals Environmental Policy and Governance, Nordiske OrganisasjonsStudier, Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, Nordisk Administrativt Tidsskrift, Nordisk Østforum, Policy & Society, Regulation & Governance, Public Administration, and Journal of Comparative Policy Analysis. Editor of the newsletter of the Norwegian Association of Political Science, Supervising a large number of post-graduate students at the University of Oslo. Co-supervising Ph.D.-students at the University of Tromsø, the University of Agder and the University of Oslo. Teaching at the Department of Health Management and Health Economy and the Department of Political Science University of Oslo, Oslo and Akershus University College of Applied Sciences, the Norwegian School of Veterinary Science, the Norwegian College of Fishery Science University of Tromsø, University of Agder, Lillehammer University College, and Norwegian University of Science and Technology. External examiner for all levels off study at the Department of Political Science, University of Oslo, University of Agder, BI Norwegian Business School, Lillehammer University College, University of Bergen and University of Trondheim. 5 Curriculum Vitae Frode Veggeland

125 CURRICULUM VITAE Leo Andreas Grünfeld Kontoradresse: Kontaktinformasjon: Sørkedalsveien 10 A Tel: N-0369 Oslo E-post: leo@menon.no NØKKELKVALIFIKASJONER Leo A. Grünfeld (f. 1968) har doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo og master i økonomi fra University of Michigan. Han er ansvarlig for forskningsaktiviteten Menon og veileder Menons doktorgrads- og masterstudenter. Leo har tidligere jobbet som makroøkonom i Statistisk sentralbyrå, og vært seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Leo har lang erfaring og inngående kunnskap knyttet til arbeid og analyse internasjonal økonomi generelt og tjenestehandel spesielt. UTDANNING 2003 Ph.D. (Dr. polit.) in Economics, University of Oslo. Project title: Essays on Multinational Firms, R&D Spillovers and Absorptive Capacity Effects 1993 Cand polit in economics, Department of Economics. University of Oslo Master of Arts in Applied Economics, University of Michigan. (Fulbright Fellowship) One year degree in Advanced Management, NHH Bergen Bachelor degree (cand mag.), University of Oslo. SPRÅK Norsk Engelsk Morsmål Flytende Menon Business Economics 1

126 ARBEIDSERFARING Seniorpartner og forskningsleder i Menon. Leder Menons avdeling for finans og eierskap Førsteamanuensis Handelshøyskolen BI Redaktør: Økonomisk Forum / Samfunnsøkonomen Senior Makroøkonom, Carnegie ASA Seniorforsker NUPI - Norwegian Institute of International Affairs Forskningsøkonom Statistisk sentralbyrå, Forskningsavdelingen UTVALGTE PROSJEKTER 2016 Kartlegging av omfang og betydning av handel med tjenester for Norge - Prosjektleder Oppdragsgiver: NHO Prosjektet har som mål å kartlegge faktiske forhold vedrørende tjenestehandelens omfang og betydning for norsk økonomi generelt og for sentrale næringer spesielt. Prosjektet tar også sikte på å vurdere potensialet for økt handel med tjenester for Norge, sett i lys av eksiterende næringsstruktur og pågående omstilling. En viktig del av prosjektet blir å identifisere og kartlegge sentrale handelshindre i tjenestehandelen mellom Norge og sentrale handelspartnere. I lys av dette vil vi gjøre en analyse av forventet utvikling basert på TISA-forhandlingene og hvordan dette ventes å påvirke tjenestehandelen. Prosjektet er basert på kontakt med bedriftene gjennom spørreundersøkelser og dybdeintervjuer, samt offentlig tilgjengelig statistikk og prognoser Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør-Asia Oppdragsgiver: Utenriksdepartementet Prosjektet ser på Indias økonomiske utvikling og landets og geopolitiske situasjon i Sør-Asia. Vi er særlig opptatt av Indias potensial for økonomisk vekst fremover og vier mye oppmerksomhet til forholdet til Kina og Indias naboland, som kilde til og hinder for vekst fremover. Rapporten presenterer også en kartlegging av Indias relasjon til Norge, gjennom handel og investeringer. I tillegg trekker vi frem næringsområder der man bør forvente økt handel mellom Norge og India i årene fremover 2015 Utfyllende samfunnsøkonomisk analyse av E39 Søgne-Ålgård Oppdragsgiver: Kristiansand kommune I dette prosjektet gjennomfører Menon en utfyllende samfunnsøkonomisk analyse av ny firefeltsvei på E39 mellom Søgne og Ålgård. Analysen er delt i fire aktiviteter: 1) Vi oppdaterer tidligere analyser i henhold til nye beregningstekniske forutsetninger og oppdatert informasjon, 2) vi oppdaterer analysen med lokale tilpasninger, 3) vi estimerer produktivitetseffekter av vegutbyggingen og 4) vi benytter vår makromodell NOREG til å estimere nytten av utbyggingen på en alternativ måte. Rambøll gjennomfører beregningene i RTM og EFFEKT som en underleveranse til prosjektet Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst Oppdragsgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Menon Business Economics 2

127 I dette prosjektet viser vihvordan nærings- og samfunnsliv samvirker mellom byene og deres omland. Studien er et viktig innspill til Regjeringens kommunereform. I prosjektet bygget vi opp Norges første kommunefordelte nasjonalregnskap for å teste hypoteser om samspill mellom samfunns- og næringsliv påvirkes av infrastruktur, offentlig tjenestetilbud (herunder sykehus og videregående skoler) m.v Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner Oppdragsgiver: Greater Stavanger I dette prosjektet identifiserer vi indikatorer for verdiskapingsvekst i seks storbyregioner. Indikatorene ser på faktorer knyttet til omgivelsene, etterspørselssiden og tilbudet fra næringslivet. Indikatorene er et viktig styringsverktøy for politisk påvirkning Evaluering av SIVA Eiendom Oppdragsgiver: Nærings- og fiskeridepartementet Menon evaluerer SIVA eiendom på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet. Evalueringen skjer i tråd med OECDs mal for evalueringer Evaluering av miljøteknologiordningen Oppdragsgiver: Innovasjon Norge På oppdrag fra Innovasjon Norge har vi evaluert Miljøteknologiordningen. Ordningen er et sentralt element i regjeringens strategi for miljøteknologi fra 2011 og skal støtte bedrifter som utvikler ny norsk miljøteknologi, og som skal i gang med pilot og demonstrasjonsanlegg. Ordningen evalueres med utgangspunkt i Heums åtte kriterier for godhet i næringspolitiske virkemidler Kartlegging av potensial for inward investments Oppdragsgiver: Foreign Office I dette prosjektet vurderer Menon potensialet for at norske selskaper innen energisektoren skal øke investeringer i Storbritannia. Oppdraget er gjennomført for Foreign Office med sikte på å øke norske investeringer i UK slik at vekten i økonomien kan bedres Lønnsomhet i transportsektoren i Nord-Norge etter arbeidsgiveravgift Oppdragsgiver: NHO Synliggjøring av hvilket utslag frafall av differensiert arbeidsgiveravgift vil ha for lønnsomheten i transportsektoren i Nord-Norge Datainnhenting i forbindelse med restriksjonsforslag for DekaBDE Oppdragsgiver: Miljødirektoratet (tidligere KLIF) Datainnhenting til bruk i samfunnsøkonomisk analyse i forbindelse med restriksjonsforlag for DekaBDE under REACH. Restriksjonsforslaget utarbeides av det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) i samarbeid med Miljødirektoratet. Oppdraget består i å innhente informasjon om kostnader ved bruk av alternative flammehemmere fra en norsk møbelprodusent. Informasjonene skal sammenstilles til et notat som kan inngå i den komplette samfunnsøkonomiske analysen av restriksjonsforslaget. Menon Business Economics 3

128 2013 Lønnsdannelse og konkurransekraft - empirisk analyse av sammenhengene Oppdragsgiver: Arbeidsdepartementet. Arbeidsdepartementet ønsker å få belyst ulike faktorer som kan beskrive konkurranseevnen til norsk industri og næringslivet ellers, med sikte på å komme frem til en eller flere indikatorer som på en mer presis måte angir reell konkurransekraft. Mange av de klassiske produktivitetsmålene fokuserer på produktivitet i forhold til lønnsnivå. Likevel ser ikke lønnsutviklingen og endringen i produktivitetsutviklingen ut til å være tilstrekkelig for å kunne forklare utviklingen i ulike norske næringers konkurranseevne. Dette prosjektet går ut på å utarbeide en ny indikator for produktivitet Vurdering av normalavkastningskrav Oppdragsgiver: ENOVA I dette prosjektet definerer vi normalavkastningskrav for norske næringer (fjernvarme, næringsmidler, kraftkrevende industri, eiendomsforvaltning). ENOVA bruker Menons normalavkastningskrav i vurderingen av tilsagn om støtte til ulike energieffektiviseringstiltak. Menon leverer normalavkastningskrav kvartalsvis basert på siste tilgjengelige markedsverdiinformasjon for de utvalgte næringene og prosjektet er del av en tre-årig avtale Regional likevektsmodell for Norge Oppdragsgiver: Nærings- og handelsdepartementet I dette prosjektet utvikler Menon en unik regionaløkonomisk ringvirkningsmodell for Norge (NOREG), som blant annet egner seg for å analysere den samfunnsmessige betydningen til infrastruktur og luftfart. Modellen har tre dimensjoner; en makroøkonomisk overbygging, en næringsdimensjon og en geografisk dimensjon. Modellen er unik i norsk sammenheng ved at den muliggjør framskrivninger av regionale økonomiske sjokk som er konsistente med endringene på makroplan. I motsetning til andre regionale modeller, som sprer makroeffekter utover regionene basert på den regionale næringssammensetningen, kan man spesifisere at store makroøkonomiske sjokk skal treffe enkelte regioner hardere enn andre. I tillegg vil handelen mellom regioner modelleres eksplisitt, noe som muliggjør en analyse av effekter på både enkeltregioner og landsdeler. Dermed vil ikke bare næringenes produksjon og verdiskaping variere på makronivå, men den regionale næringssammensetningen vil kunne endres eksplisitt som et resultat av regionspesifikke sjokk. Prosjektet inngår i Nærings- og handelsdepartementets kunnskapsinnhenting om petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Barentshavsregionen Evaluering av Regionalt Næringsfond Aurland-Vik-Voss Oppdragsgiver: Voss kommune, ved sekretariatet for fondet Menon har vurdert fondets relevans, effekt, effektivitet og bærekraft, og i hovedsak støtter vi fondets tildelingspraksis. Fondet vil best utføre sine oppgaver ved å fokusere på effektiv seleksjon av stedsutviklings- og profileringsprosjekter som i dag. Videre anbefaler vi å spre små summer med entreprenørskapsmidler bredt utover uten sterk seleksjon. Fondets praksis er i hovedsak i tråd med vedtatt politikk, men det er et sterkt behov for at retningslinjene oppdateres for å oppfylle kravene fra største bidragsyter Statistikkrapport 2012 INTPOW Oppdragsgiver: INTPOW Menon Business Economics 4

129 For fjerde år på rad leverer Menon statistikk for ren energi og miljøteknologi i Norge til INTPOW. I denne publikasjonen har vi spesielt studert omfanget av eksport i næringen. Undersøkelsen er gjennomført for fjerde år på rad, og tidligere er tallmaterialet blant annet benyttet i Statsbudsjettet og andre sentrale dokumenter i Olje- og energidepartementet Evaluering av Møre og Romsdal Såkornfond AS Oppdragsgiver: Møre og Romsdal fylkeskommune. Menon har gjennomført en evaluering av Møre og Romsdal Såkornfond AS. Fondet har hatt problemer med å realisere vekstpotensialet i porteføljebedriftene. Mer enn fem år etter etablering er to av seks bedrifter i porteføljen vurdert å ha et svært lavt avkastningspotensial, mens en porteføljebedrift er realisert med tilnærmet fullt tap. Evalueringen konkluderer med at fondets utsikter til avkastning ligger betydelig lavere enn fondets målsetning om 10 prosent avkastning på egenkapitalen. Gjennomgående er det få såkornbedrifter i Møre og Romsdal. Forvalterne av fondet har derfor hatt vanskeligheter med å finne de rette selskapene å investere i. Evalueringen konkluderer med at forvalternes styrke ligger mot investering og videreutvikling av noe mer modne selskap innen maritim og marin sektor, et segment av bedrifter som har mange alternative kilder til kapital utenom såkornfondet. Fondets misjon i kapitalmarkedet er derfor uklar Vurdering av Innovasjon Norges 41 tjenester Oppdragsgiver: Innovasjon Norge På oppdrag for Innovasjon Norge er alle Innovasjon Norges 41 virkemidler er vurdert i forhold til markedssvikt og kriterier for god virkemiddelutforming. Virkemidlene er inndelt i tre typer virkemiddel begrunnet i markedssvikt, virkemiddel begrunnet ut fra en kompetanse-/ systemutfordring og virkemiddel med bakgrunn i å styrke utviklingen i enkeltregioner eller spesielle næringer Samfunnsøkonomiske effekter av GIEKs aktivitet 2013 Oppdragsgiver: GIEK Menon har i oppdrag fra GIEK å gjennomføre tre samfunnsanalyser av GIEKs virksomhet. Den første delrapporten kartla vi omfanget av den eksport GIEK garanterer for. Videre viser vi hvordan denne eksporten legger grunnlag for sysselsetting i norske regioner. Rapporten viser at det er en betydelig sysselsettingseffekt, men viktigere, at verdiskaping per ansatt er langt høyere i de bedrifter GIEK gir garanti enn i øvrig norsk næringsliv. Sysselsettingseffektene er beregnet ved hjelp av Menons ringvirkningsmodell Totaleffektmodellen. Prosjektet viser indikatorer som på en god og politisk relevant måte viser noe av effekten av GIEKs virksomhet. I de øvrige arbeider Menon skal gjøre for GIEK, skal vi undersøke hvilken reell effekt garantiene har, altså en måling av addisjonalitet Samfunnsøkonomisk analyse Nordområdene Oppdragsgiver: Skatteetaten I dette prosjektet bistår Menon Skatteetaten i å fremskrive mulig vekst i næringslivet i Nord-Norge. Vi har beregnet hvordan ulike scenarier påvirker verdiskaping, sysselsetting, skatt og befolkningsstruktur i landsdelen Samfunnsøkonomisk lønnsomhet nettolønnsordningen Menon Business Economics 5

130 Oppdragsgiver: Maritimt Forum Menon foretok en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsvurdering av en utvidet nettolønnsordning for sjøfolk. Beregningen ble foretatt som en kost-nytte-analyse i tråd med Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser og NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser. Sentrale elementer i analysen er kostnader ved offentlig administrasjon og finansiering og tap av verdiskaping som følge av masseoppsigelser gjennom midlertidig arbeidsledighet og lønnsreduksjon Evaluering av Intsok og Intpow Oppdragsgiver: Olje- og energidepartementet I dette prosjektet har Menon evaluert eksportfremmingsorganene INTSOK og INTPOW. Evalueringen ble foretatt basert på OECDs evalueringskriteria. Vi evaluerte i hvilken grad tilbudene var relevante for medlemmene, hvilken effekt tilbudet har for medlemmene i form av økt eksport og markedsmuligheter og hvor effektivt arbeidet gjøres. I tillegg ga vi anbefalinger om tiltak for å bedre fremtidige resultater Evaluering av INs låneordninger Oppdragsgiver: Nærings- og fiskeridepartementet Menon analyserte Innovasjon Norges låne- og garantiordninger for små og mellomstore bedrifter. Vi så på låneordningenes relevans, effektivitet og samfunnsøkonomiske funksjon Ferjefri E39 - Makroøkonomiske effekter - produktivitet Oppdragsgiver: Statens vegvesen Menon har gjennomført en empirisk analyse av produktivitetseffekter av infrastrukturinvesteringer. Vi har koblet data for endring i reisetid mellom kommunesenter opp mot Menons regnskapsdatabase over norsk næringsliv, og utført avanserte økonometriske analyser på materialet. I tillegg har vi analysert tre case. Det er første gang det gjennomføres en så grundig empirisk studie av produktivitetseffekter av infrastrukturinvesteringer, i hvert fall på norske forhold. Resultatene er svært interessante. I del 2 av prosjektet skal vi gjennomføre en modellbasert analyse av makroøkonomiske effekter av ferjefri E39. Klassiske ringvirkningsanalyser tar ikke hensyn til de realøkonomiske rammene i økonomien. Vår modell tar hensyn til makroøkonomiske likevekter og beregner effekter av selve investeringssjokket og endringer i reisetid Gjennomgang prog.kat KRD - utvikling av klynge, nettverk og bransje Oppdragsgiver: Kommunal- og regionaldepartementet Kommunal- og regionaldepartementet bevilger årlig midler til fylkeskommunene, som skal benyttes til ulike tiltak innen regional utvikling. Ett av tiltakstypene er nettverks- og klyngetiltak. Kommunalog regionaldepartementet ønsker en gjennomgang og vurdering av de konkrete prosjektene fylkeskommunene definerer som nettverks- og klyngetiltak, for å få bedre forståelse av bruken av midlene PE gjennom 10 år Oppdragsgiver: Menon Business Economics 6

131 Analyse av det norske markedet for private equity investeringer både innen venture og innen buyout. Særlig fokus på internasjonaliseringen av norsk private equity miljøer med betydelige investeringer, særlig innen tidligfase, utenfor Norges grenser. Sammenligning av Argentums portefølje opp mot norske porteføljeselskap forøvrig med hensyn til vekst i verdiskaping, sysselsetting og omsetning Industrielt eierskap i Norge - eierskapets betydning for verdiskaping og vekst i industribedrifter og tilknyttet næringsvirksomhet Oppdragsgiver: SIVA På oppdrag for SIVA har vi kartlagt eierskapet til alle norske industribedrifter hvor vi presenterer blant annet hva som eies av norske private aktører, av det offentlige og hva som eies gjennom stiftelser. Vi går også dypere inn i måten eierskapet er organisert på og beskriver blant annet eierskapet til industrielle investeringsselskap i norsk næringsliv. Vi analyserer også ringvirkninger av utenlandsk eierskap i norsk industri. Blir koblingene til næringsmiljøer og klynger her i landet påvirket av at utenlandske eiere tar over? 2011 Evaluering av norsk deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranse og innovasjon (CIP) Oppdragsgiver: Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet, Olje og energidepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har Menon Business Economics og Econ Pöyry gjennomført en midtveisevaluering av norsk deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP). Rapporten viser blant annet at deltagelse i CIP gir læring til politikkutvikling i Norge. Målet for programmet er å styrke innovasjon og konkurransekraft i europeisk næringsliv, skape et innovativt og inkluderende informasjonssamfunn og fremme effektiv energibruk og økt bruk av fornybar energi i Europa. Programmet har særlig fokus på små og mellomstore bedrifter, etter europeisk målestokk Evaluering av Arena-programmet Oppdragsgiver: Innovasjon Norge Arena-programmet er et klyngeutviklingsprogram som tilbyr finansiell og faglig støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer. Programmet er eid av Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd. Denne evalueringen av Arena-programmet er skrevet på oppdrag fra Innovasjon Norge, der formålet med evalueringen er å gi programmets eiere og finansiører en vurdering av programmets mål og strategier, resultater og effekter, samt effektivitet. Vår vurdering er at Arena-programmet lykkes med å realisere hovedmålet om å styrke regionale næringsmiljøers evne til innovasjon og verdiskaping gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer og det offentlige. Bedriftene som har deltatt i Arena-prosjektene rapporterer gjennomgående om positive effekter. Særlig ser det ut til at Arena-prosjektene har stor effekt på graden av tillit og identitetsfølelse mellom aktørene og på næringsmiljøenes status. Vi konkluderer med at programmet lykkes i å øke næringsmiljøenes relasjonelle forutsetninger for samhandling Kartlegging av finansieringsverktøy i Norden Oppdragsgiver: Nordic Innovation Center Menon Business Economics 7

132 I dette prosjektet kartla Menon finansieringsvirkemidler for samtlige av de nordiske landene på oppdrag for Nordic Innovation Center Eksport fra norske regioner - hvorfor så store forskjeller Oppdragsgiver: Kommunal- og regionaldepartementet. I dette prosjektet kartla vi norsk eksport i regioner. Menon viser i denne rapporten hvordan norsk vare- og tjenesteeksport unntatt ubearbeidet olje og gass fordeler seg på 46 norske regioner. Dette arbeidet er nyskapende på flere områder. For det første har vi kartlagt hvordan norsk tjenesteeksport, som utgjør om lag 50 prosent av eksporten utenom olje og gass, fordeler seg helt ned på regionnivå. Dette har aldri blitt gjort før. For det andre har vi fordelt foretakenes eksport på 46 regioner i tråd med hvor sysselsettingen i foretakene faktisk foregår. I annen eksportstatistikk bestemmes den som regel etter hvor foretakene er registrert. Rapporten viser store eksportforskjeller mellom regionene. Søndre Sunnmøre og Kongsberg er de mest eksportintensive regionene i Norge, og eksportgraden er betydelig høyere på Vestlandet enn i innlandsregionene. Næringsstruktur, klyngemekanismer, utdanningsnivå og næringslivets produktivitet er de viktigste forklaringene på forskjeller i eksport mellom regioner Miljøteknologi Norge for Nordisk Råd Oppdragsgiver: Nordisk Råd i Danmark På oppdrag for Nordisk Råd i Danmark har Menon utarbeidet statistikk for ren energi og miljøteknologi i Norge 2010 En statlig redningsbøye: Innovasjon Norges rolle i kapitalmarkedet under finansuroen Oppdragsgiver: Nærings- og handelsdepartementet Rapporten inneholder en detaljert utredning av Innovasjon Norges rolle i kapitalmarkedet under finansuroen i Analysene hviler på en statistisk analyse av alle foretak som fikk tilsagn om etablererstipend, lavrisikolån, innovasjonslån og IFU-støtte før og under perioden. Basert på studier av prosjektenes risikoprofil og lønnsomhet har vi vurdert hvilke virkemidler som egnet seg best for å dempe konjunkturelle effekter for SMBer. Kontaktperson oppdragsgiver: Sigbjørn Åbø <Sigbjørn.aabo@nhd.dep.no > 2010 En kunnskapsbasert fornybar energi- og miljønæring Oppdragsgiver: Handelshøyskolen BI Prosjektet "En kunnskapsbasert fornybar energi- og miljønæring inngår som delprosjekt i det store nasjonale forskningsprosjektet "Et kunnskapsbasert Norge som gjennomføres ved Handelshøyskolen BI under ledelse av professor Torger Reve. I rapporten foretar vi en første fulldekkende kartlegging av det næringsområdet som går under betegnelsen fornybar energi og miljø i Norge. Vi kartlegger bedriftene, deres økonomiske aktivitet, deres internasjonaliseringsfokus, kunnskapsfundamentet og klyngeegenskaper, som kan være med på å forklare nasjonal konkurranseevne og internasjonaliseringspotensial Evaluering av Nyvekst Oppdragsgiver: Menon Business Economics 8

133 MENON har sammen med NIFU STEP evaluert tjenesten Nyvekst som ble startet av Innovasjon Norge. Tjenester har til formål å stimulere til flere vekstkraftige bedrifter i distriktene. Erfaringene etter to og et halvt års drift tyder på at tjenesten er overdimensjoner i forhold til behovet. Erfaringer bekrefter at tilgangen på vekstbedrifter oppleves som et problem i mange distriktsregioner. Det viktigste forslaget til videreføring av tjenesten er at midlene samles i en sentral pott, og at alle saker behandles i en sentral stab lokalisert i ett av Innovasjon Norges kontorer Kartlegging energibedrifter Oppdragsgiver: På oppdrag fra INTPOW har Menon Business Economics frembrakt statistikk for energinæringen i Norge gjennom å kartlegge miljøet for ren energi og miljøteknologi. Formålet med prosjektet har vært å frembringe statistikk. Rapporten er derfor bygget opp rundt tabellgjengivelse av tallmaterialet og gir ikke en fullstendig analytisk drøfting av datamaterialet Konsekvenser av EØS-avtalen Menon har på oppdrag for Europautredningen (Utvalget som vurderte Norges avtaler med EU jf. NOU 2012:2) bidratt med statistikk og analyser av den økonomiske siden ved Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen Miljøteknologi og nasjonale fortrinn Oppdragsgiver: Prosjektet peker på enkelte teknologiområder/nisjer som i lys av Porter-modellen synes å kunne utvikle seg til områder med tydelige klyngeegenskaper. Slike egenskaper vil i kombinasjon med norske fortrinn igjen kunne bidra til at norske teknologileverandører har gode forutsetninger for å hevde seg på det internasjonale markedet i årene fremover. Vi har særlig valgt å trekke frem den rolle myndighetene kan spille i en slik utvikling, dels basert på tidligere erfaringer, og dels basert på vurderinger av behovet for virkemidler og offentlig sektors medvirkning mer generelt Evaluering av NEEC Oppdragsgiver: Norwegian Energy and Environment Consortium (NEEC) er en organisasjonsenhet i Innovasjon Norge som er spesialisert i å promotere ren energi og miljø i Kina. Menon evaluerte organisasjonen etter OECD-kriteriene, hvilket medførte at vi evaluerte relevans, effekt, effektivitet og varighet. INTERNASJONALE VITENSKAPELIGE TIDSSKRIFTER Grünfeld, Leo A, B. Bye and T. Faehn (2011): Growth and Innovation Policy in a Small, Open Economy: Should You Stimulate Domestic R&D or Exports? The B.E. Journal of Economic Analysis & Policy, Volume 11, Issue Article 42 Goldeng, E., L. A. Grünfeld and G. R. G. Benito (2008): The roles of Management, Ownership or Market Structure? Journal of Management Studies, Vol. 45 (7), Nov. 2008, Menon Business Economics 9

134 Grünfeld, L. A. (2006): Multinational Production, Absorptive Capacity and Endogenous R&D Spillovers, Review of International Economics, 14 (5), Grünfeld, Leo A. (2003): Meet Me Halfway but dont Rush - Absorptive capacity and strategic R&D investment revisited, International Journal of Industrial Organization, 21 (8), Grünfeld, Leo A. (2001): Technology Spillovers: A Motive for Foreign Direct Investment? Nordic Journal of Political Economy, Vol. 27 (2), pp Fæhn, Taran and Leo A. Grünfeld (1999): Recent Leaps Towards Free Trade - The Impact on Norwegian industry and Trade Patterns, Journal of Policy Modeling, Vol 21 (6), Bowitz, E., T. Fæhn, L. A. Grünfeld and K. Moum (1997): Can A Wealthy Economy Gain from an EU Membership? Transitory Adjustment Costs and Long Term Welfare Effects of Full Integration - The Norwegian Case, Open Economies Review, Vol. 8 (3), Grünfeld, L. A. (1996): Monetary Aspects of Norwegian Business Cycles, Scandinavian Economic History Review, Vol. 42 (1), Grünfeld, Leo. A. and Francesca Sanna-Randaccio (2007): Who buys Whom in an International Oligopoly with FDI and Technology Transfer? Submitted to Review of International Economics Grünfeld, Leo A. International R&D Spillovers and the Effect of Absorptive Capacity - An Empirical Study, NUPI Working paper no Revised and resubmitted to Journal of Industry Competition and Trade. Grünfeld, L. A, A. Halseth, E. Jakobsen og R. Røtnes (2006): Innovation in Services: Typology, Case Studies and Policy Implications, MENON rapport nr. 1/2006, Oslo. Grünfeld, Leo A. and Mark Knell (2005): The role of Multinationals in Local Innovation: A new look at spillovers based on innovation surveys. Paper Presented at the ETSG 2005 conference in Dublin and EIBA 2006 conference in Oslo. Grünfeld, Leo A. (2003): Essays on Multinational Firms, R&D Spillovers and Absorptive Capacity Effects: Dissertation for the Dr. polit degree, University of Oslo, Report no. 275, NUPI, Oslo. Grünfeld, Leo A. (2002): Multinationals Searching for R&D Spillovers - A Survey of the Literature, NUPI Working paper no Grünfeld, L. A, G. Grimsby, T. Clausen og E. Lier Madsen (2009), Veksthus eller såkorn til spille: Evaluering av ordningene for såkornfond under Innovasjon Norge, MENON-publikasjon nr 5/2009 Borlaug, Grünfeld, Gulbrandsen, Rasmussen, Rønning, Spilling and Vinogradov (2009): Between entreprenuership and technology transfer: Evaluation of the FORNY programme. NIFU-STEP report no. 19 /2009 Menon Business Economics 10

135 Grünfeld, L. A. (2007): Innovation och FoU inom tjänstesektorn. i P. Gustavsson Tingvall (red.): Varför FoU? Hur dagens internationella företag bedriver sin forskning och utvecklingsverksamhet, SNS Förlag, Stockholm Papers under evaluation in international refereed journals Grünfeld, L. A. and A. Moxnes (2003): The Intangible Globalization: Explaining the patterns of international trade in services, NUPI Working paper no Submitted to Review of World Economics. Papers in refereed national journals Grünfeld, Leo A. og Erik W. Jakobsen (2007): Private Equity, Kompetent kapital med samfunnsøkonomiske gevinster? Norsk Økonomisk Tidsskrift, 121(1), Jakobsen, Erik W. og Leo A. Grünfeld (2006): Hvem eier norsk næringsliv? Fra myter til fakta, Praktisk økonomi og finans, nr. 4, Grünfeld, Leo A. og Ulf I. Sverdrup (2005): Norsk økonomi og oppslutningen om EU-medlemskap, Økonomisk forum, Vol. 59 (5), Grünfeld, Leo A. (2005): Kapitalens utvandrere: Norske investeringer og aktiviteter i utlandet, Økonomisk forum, Vol. 59 (4), ( last ned PDF-fil ) Grünfeld, L. A. og M. Battistin (1997): Norske investeringer i Øst- og Sørøst Asia, Mindre enn våre naboer men stort potensial, Internasjonal Politikk 55 (3), Grünfeld, L. A. and T. Fæhn (1997): Norsk næringsliv i et nytt handelspolitisk regime, Sosialøkonomen. Vol. 4, Grünfeld, L. A. (1996): Norske konjunkturbølger fra 1900 til i dag: Noen tidligere antakelser og nyere avsløringer, Økonomiske Analyser 3/96, Statistics Norway. Books published on the academic press Grünfeld, Leo A. og Erik W. Jakobsen (2006): Hvem eier Norge? Eierskap og verdiskaping i et grenseløst næringsliv, Universitetsforlaget, Oslo. Lunde, L., E. Fleischer, L. A. Grünfeld, O.J. Sending og H. Thune (2008): Norske interesser: Utenrikspolitikk for en globalisert verden, Cappelen Damm, Oslo Book chapters, working papers and reports in English: Grimsby, G and L. A. Grünfeld (2009): Debt Financing and Financial Stability in Norwegian Private Equity, MENON-publication no. 8/2009 Menon Business Economics 11

136 Grünfeld, L. A (2009): The venture capital and private equity industry in Norway: Activity Survey for 2008, In NVCA yearbook/årbok 2009, NVCA Oslo, s22-31 Grünfeld, L. A. (2009): Private equity in the Norwegian Petroleum Industry In NVCA yearbook/årbok 2009, NVCA Oslo, p Grimsby, G. and L. A. Grünfeld (2008) To certify your services: A study of the market for certification in Northern European Service Sectors, Nordic Innovation Center Report (2008) Grünfeld, Leo A. and Lars C. Svindal (2000): Patterns of Trade and Foreign Direct Investment in Africa, NUPI Working paper no. 607, Norwegian Institute of International Affairs, Oslo. Grünfeld, Leo Andreas og Taran Fæhn (1997): Commercial Policy, Trade and Competition in the Norwegian Service Industries, Reports no. 18, Statistics Norway. Grünfeld, L. A. (1995): A structural Evaluation of Models with Socially Interdependent Consumer Behaviour in Economics and Social Psychology,; Frontiers in Economic Psychology, IAREP conference proceedings, NHH Grünfeld, L. A. (1994): Functional and Parametric Models of Socially Interdependent Consumer Behaviour, Working Paper no. 11, Centre for Development and the Environment - University of Oslo. Book chapters, working papers and reports in Nordic Languages Grünfeld med flere (2009): Eierskifter i norsk næringsliv: Omfang, markedsforhold og økonomiske effekter, MENON Publikasjon nr. 4/2009 Grünfeld, L. A (2009): Finanskrise og tilgang på kapital: Strupes vekstmotorene i norsk økonomi? MENON Publikasjon nr. 11/2009 Espelien, A, G. Grimsby and L. A. Grünfeld (2009): Miljøteknologi: Potensial og hindre for utvikling av norske konkurransedyktige bedrifter. MENON-publikasjon nr 7/2009 Grimsby, G og L. A. Grünfeld (2009): Norsk økonomi og EUs tjenestedirektiv MENON-publikasjon nr. 3/2008. Grünfeld, L. A. (2007): Norske handelsinteresser overfor Kina, Japan, India og Russland, MENON publikasjon nr. 1, MENON Business Economics, Oslo Grünfeld, L. A., R. Røtnes og J., H. Modalslie (2007): Alderdom og spesialisering: Norsk næringsstruktur i 2025 i lys av eldrebølge og globalisering: MENON publikasjon nr. 5, MENON Business Economics, og ECON rapport nr 43/2007, Oslo Grünfeld, L. A, A. Halseth, E. Jakobsen og R. Røtnes (2005): «Innovasjon i Tjenester», MENON rapport nr. 4/2005 og ECON rapport nr. 80/2005. Menon Business Economics 12

137 Grünfeld, Leo A. (2005): EUs forslag til nytt tjenestedirektiv. Samfunns- og næringsøkonomiske konsekvenser for Norge, NUPI Notat 669, Norwegian Institute of International Affairs, Oslo. Grünfeld, L. A. (2003): Eksport av tjenester og potensialet for økt verdiskapning i Norge: En empirisk kartlegging. NUPI Notat 651. Norwegian Institute of International Affairs, Oslo. Fæhn. T., L. A. Grünfeld, E. Holmøy, T. Hægeland og B. Strøm (1995): Sammensetningen av den effektive støtten til norske næringer i 1989 og 1991, Reports 95/9, Statistics Norway. Bowitz. E., T. Fæhn, L. A. Grünfeld og K. Moum (1994): Norsk Medlemskap i EU - En makroøkonomisk analyse, Rapporter 94/25, Statistics Norway. Vitenskapelig publisering på norsk: Grünfeld, L. A. (2006): Konkurransens edle ridder: Men hvem kjemper han egentlig for? - Intervju med Lars Sørgard, Økonomisk Forum, Vol. 60 (1), 4-7. Grünfeld, L. A. (2005): Det er ikke jeg som er sjefen for petroleumsfondet: Intervju med Knut N. Kjær, Økonomisk Forum, Vol. 59 (9), 4-7. Grünfeld, L. A. (2005): Lederskifte på toppen av Postgirobygget: Intervju med Kjell Roland og Auke Lont, Økonomisk Forum, Vol. 59 (3), 4-6. Grünfeld, L. A. (2004): Den nye tallhøvdingen: Intervju med Øystein Olsen, Økonomisk Forum, Vol. 58 (9), 4-6. Grünfeld, L. A. (2004): En norsk YAP vender hjem: Intervju med Kjetil Storesletten, Økonomisk Forum, Vol. 58 (7), 4-7. Grünfeld, L. A. (2004): Om å finne essensen i det utydelige: Intervju med Olaf Thommesen, Økonomisk Forum, Vol. 58 (2), 4-6. Grünfeld, L. A. (2003): Om makt og samfunnsøkonomer: Intervju med Fredrik Engelstad, Økonomisk Forum, Vol. 57 (9), 4-7. Grünfeld, L. A. (2003): Kan vi stole på sjeføkonomene? Intervju med Knut Anton Mork og Harald Magnus Andreassen, Økonomisk Forum, Vol. 57 (6), 4-7. Grünfeld, L. A. (2003): Om økonomi i antropologien: Intervju med Thomas Hylland Eriksen, Økonomisk Forum, Vol. 57 (4), 4-7. Grünfeld, L. A. (2003): Men meningers mot, det har jeg: Intervju med Victor D. Norman, Økonomisk Forum, Vol. 57 (2), 4-7. Menon Business Economics 13

138 Grünfeld, L. A. og H. Wiig (1999): Euro? Felles valuta og identitet, Hvor Hender Det? No. 18/19, Norsk Utenrikspolitisk institutt. Refereeing Research Policy, International Journal of Industrial Organization, Scandinavian Journal of Economics, Regional Studies, Journal of Policy Modeling, Regional Science and Urban Economics, Journal of African Economies, Økonomisk forum, Cooperation and Conflict, Forum for Development Studies. Menon Business Economics 14

139 CURRICULUM VITAE Marcus Gjems Theie NØKKELKVALIFIKASJONER Marcus Gjems Theie (f. 1987) har profesjonsutdanning i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo der han har fordypet seg i internasjonal økonomi. Marcus skrev sin masteroppgave som del av et prosjekt ved NUPI om effekten av ikke-tariffære handelshindre (NTB) på handelsstrømmer og deres rolle i TTIP. Han bidro i rapporten «Transatlantisk frihandel og Norge» som ble publisert i I Menon har Marcus arbeidet med flere prosjekter om internasjonal økonomi, samt om norsk næringsliv og næringsstruktur. UTDANNELSE Kontoradresse: Sørkedalsveien 10 A dsfsdf Kontaktinformasjon: Mobil: Oslo E-post: marcus@menon.no MASTER I SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE UNIVERSITETET I OSLO Kultur og Kommunikasjon Universitetet i Oslo, bachelorprogram. Fullførte kun 80 studiepoeng på grunn av overgang til samfunnsøkonomi Videgående. Horten videregående skole, linje for medier og kommunikasjon ARBEIDSERFARING Relevant arbeidserfaring Seniorøkonom i Menon Business Economics Analytiker i Menon Business Economics Menon Business Economics 1

140 Vår 2014 Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Prosjektmedarbeider i prosjektet Non-tariff barriers, food safety and international trade. Annen arbeidserfaring Selvstendig næringsdrivende. Frilanser i arbeid med TV-produksjon med en bred kundekrets. Under følger et utvalg: IMG sports Media OB-Team AS Mediatec Broadcast AS TV2 AS : InterMedia, Universitetet i Oslo. Forskningsassistent og arbeid med forskningsformidling. Sivilarbeider i perioden mars mars 2008 Avdelingsingeniør i 20 % stilling ut 2008 PUBLIKASJONER 05, 2014: Non-tariff barriers, trade integration and the gravity model Masteroppgaven i samfunnsøkonomi. Tema for oppgaven er konsekvenser av en eventuell frihandelsavtale mellom EU og USA. Oppgaven ble gjennomført som en del av prosjektet «Non-tariff barriers, food safety and international trade» ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Oppgaven publiseres av NUPI i løpet av høsten Høst, 2014 Hermansen, O. G., Johansen, S. Ø., Maurseth, P. B., Medin, H., Melchior, A., Olsen, T. B, Sverdrup, U. og Theie, M. G.: Transatlantisk frihandel og Norge Rapport utført av NUPI på oppdrag fra Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). Omhandler konsekvenser for Norge og norsk næringsliv av en potensiell frihandelsavtale mellom EU og USA. Mitt bidrag er basert på funnene i masteroppgaven. Rapporten publiseres av NUPI i løpet av høsten PROSJEKTERFARING 2016 Kartlegging av omfang og betydning av handel med tjenester for Norge Oppdragsgiver: NHO Prosjektet har som mål å kartlegge faktiske forhold vedrørende tjenestehandelens omfang og betydning for norsk økonomi generelt og for sentrale næringer spesielt. Prosjektet tar også sikte på å vurdere potensialet for økt handel med tjenester for Norge, sett i lys av eksiterende næringsstruktur og pågående omstilling. En viktig del av prosjektet blir å identifisere og kartlegge sentrale handelshindre i tjenestehandelen mellom Norge og sentrale handelspartnere. I lys av dette vil vi gjøre en analyse av forventet utvikling basert på TISA-forhandlingene og hvordan dette ventes å Menon Business Economics 2

141 påvirke tjenestehandelen. Prosjektet er basert på kontakt med bedriftene gjennom spørreundersøkelser og dybdeintervjuer, samt offentlig tilgjengelig statistikk og prognoser Kartlegging av Norges handels- og næringsinteresser i Europa og verden Som en del av Menons rammeavtale med Utenriksdepartementet (se referanseliste) skal Menon gjennomføre en omfattende karlegging av norsk økonomisk aktivitet og interesser i utlandet. Dette innebærer en komplett oversikt over vare- og tjenesteeksport, utenlandsomsetning og investering på næringsnivå fordelt på mottakerland Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør-Asia Oppdragsgiver: Utenriksdepartementet Prosjektet ser på Indias økonomiske utvikling og landets og geopolitiske situasjon i Sør-Asia. Vi er særlig opptatt av Indias potensial for økonomisk vekst fremover og vier mye oppmerksomhet til forholdet til Kina og Indias naboland, som kilde til og hinder for vekst fremover. Rapporten presenterer også en kartlegging av Indias relasjon til Norge, gjennom handel og investeringer. I tillegg trekker vi frem næringsområder der man bør forvente økt handel mellom Norge og India i årene fremover Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? Oppdragsgiver: Norfund I dette prosjektet ser vi på utfordringene energimarkedene Afrika står ovenfor i årene som kommer. I rapporten finner vi at investeringene ikke holder tritt med den økonomiske veksten. Videre viser vi at investeringene vris mot sterkt forurensende energiproduksjon. Resultatet er at veksten dempes, at eksisterende energiproduksjon er ustabil og sterkt forurensende, samt at flere holdes nede i fattigdom. For å endre situasjonen må Norge støtte opp om landenes egne planer for energisektoren selv om de inneholder en del fossil produksjon. Om landenes egne planer realiseres, vil produksjonen mer enn tredobles, samtidig som regionens andel av globale utslipp kun øker fra 2 til 3 prosent. Rapporten innleder med anbefalinger fra oppdragsgiverne, Norfund, Kirkens Nødhjelp og Zero om tiltak for å bedre situasjonen 2015 Norske maritime utstyrsleverandører Oppdragsgiver: Maritim Bransjeforening i Norsk Industri I prosjektet ser vi på utviklingen for leverandører av skipsutstyr og annet maritimt utstyr for perioden , samt prognoser for utviklingen fremover. Maritime utstyrsprodusenter opplevde en eventyrlig vekst fra 2004 til 2008, hvor omsetningen nesten tredoblet seg og lønnsomheten gikk opp. Bransjen har opplevd en langt lavere vekstrate i årene etter finanskrisen. Analysen finner at de maritime utstyrsleverandørene er meget avhengig av leveranser til offshoreskip og dermed utviklingen i olje- og gassnæringen globalt. Dette forklarer også bakgrunnen for at framtidsutsiktene er mindre positive Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Oppdragsgiver: Finansdepartementet På oppdrag for Finansdepartementet har Menon analysert og sammenlignet investeringseffekten i norsk næringsliv av en reduksjon i selskapsskatten, utbytteskatten og formuesskatten. Menon Business Economics 3

142 Våre hovedanslag viser at en reduksjon i selskapsskatten har langt større effekt på investeringene i næringslivet i Fastlands-Norge samlet sett, enn tilsvarende endringer i utbytteskatten og formuesskatten 2015 Kartlegging og utredning av utslipp fra oljetanker Oppdragsgiver: Miljødirektoratet Prosjektet er todelt. I del 1 kartlegges antall nedgravde oljetanker i Norge og hvilken miljørisiko de utgjør. I del 2 av prosjektet skal det gjennomført en samfunnsøkonomisk lanalyse og kommet med anbefalinger om tiltak. De vurderte alternativene er tømming, sanering/rensing, oppgraving, fylling, regelmessige tilstandskontroller og aldersgrenser Én million ideer veien fra drøm til å lykkes som entreprenør Oppdragsgiver: DNB Menon har i samarbeid med Hans K. Hvide, professor ved Universitetet i Bergen, utført en analyse som kartlegger gründerlandskapet i Norge. Analysen er utført på oppdrag av DNB. Rapporten tar for seg gründerlandskapet i Norge fra idé til oppstart til suksess. Vi finner at det i Norge i dag er en halv million som på en eller annen måte lever av egen virksomhet og at rundt en halv million drømmer om å starte. Av disse er det ca. ti prosent som starter hver år, mens kun ca. ti prosent av disse lykkes skikkelig med sin virksomhet. Felles for dem som har gjort det bra er at de er seriegründere, har tilgang på startkapital, bor ved storbyene, og har høy kompetanse Revisjon av ballastvannsforskriften - konsekvensutredning Oppdragsgiver: Sjøfartsdirektoratet Beskrivelse: Konsekvensutredning av reviderte krav i Ballastvannsforskriften. I dette oppdraget skal vi vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av nye krav til rensing av ballastvann for ferdsel inn og ut av norske territorialfarvann Bergen byregion - klimavennlig vekst og utvikling Oppdragsgiver: Bergen Kommune Rapporten ser på økonomisk samspill og vekstmuligheter i Bergensregionen. Snarere enn å skape vekst blir det å håndtere veksten viktig for Bergensregionen i fremtiden. Rapporten ser spesielt på potensialet i regionen for klimavennlig sentrumsutvikling og transport og bruk av tre som byggemateriale. Prosjektet er en del av det nasjonale by-regionprogrammet som styres av Distriktssenteret 2015 Verdiskapingsanalyse av Bygg- anlegg- og eiendomsnæringen Oppdragsgiver: Senter for Byggenæringen, Handelshøgskolen BI Analyse av aktiviteten og utviklingen i næringen der målet er å bidra til økt forståelse for betydningen av næringen for norsk økonomi, både sentralt og lokalt. Menon Business Economics 4

143 2015 Samfunnsøkonomisk analyse av lisensordning for pengespill Oppdragsgiver: Swedish Match Rapporten ser på økonomisk samspill og vekstmuligheter i Bergensregionen. Snarere enn å skape vekst blir det å håndtere veksten viktig for Bergensregionen i fremtiden. Rapporten ser spesielt på potensialet i regionen for klimavennlig sentrumsutvikling og transport og bruk av tre som byggemateriale. Prosjektet er en del av det nasjonale by-regionprogrammet som styres av Distriktssenteret Én region ett ansikt økonomisk samspill i Haugesundregionen Oppdragsgiver: Haugaland Vekst Denne rapporten drøfter samspillet mellom Haugesund (by) og ni omkringliggende kommuner. Målet med rapporten er se om det finnes et forbedringspotensialet i den samhandlingen som foreligger i dag som kan påvirke regionens økonomiske vekst over tid. Eller med andre ord hvordan vi kan bruke det vi vet om Haugesundregionen i dag for å møte fremtidige utfordringer både felles for regionen og i den enkelte kommune. Prosjektet er en del av det nasjonale by-regionprogrammet som styres av Distriktssenteret Økonomisk samspill i Bergensregionen Rapporten ser på økonomisk samspill og vekstmuligheter i Bergensregionen. Snarere enn å skape vekst blir det å håndtere veksten viktig for Bergensregionen i fremtiden. Rapporten ser spesielt på potensialet i regionen for klimavennlig sentrumsutvikling og transport og bruk av tre som byggematerialet. Prosjektet er en del av det nasjonale by-regionprogrammet som styres av Distriktssenteret Høringsuttalelse Åpen Framtid Produsentforeningen Utarbeidelse av nøkkeltall for filmnæringen som skal benyttes i høringsuttalelsen Åpen fremtid. Menon Business Economics 5

144 CURRICULUM VITAE Christian S. Mellbye Kontoradresse: Kontaktinformasjon: Sørkedalsveien 10A Dir. tel: Oslo sdf Sørkedalsveien 10A NØKKELKVALIFIKASJONER dsfsdf sdf Christian S. Mellbye (f. 1985) fullførte sin mastergrad i internasjonal økonomi ved Handelshøyskolen i København i I Menon, har Christian spesialisert seg innenfor offshore leverandørindustri og maritim næring som er viktige tjenestenæringer for Norge. Han har ledet arbeidet med kartlegging av norsk eksport fra regioner og er sentral i Menons rammeavtale med Utenriksdepartementet. Gjennom studier og arbeid i seks ulike land har Christian dessuten opparbeidet seg bred internasjonal erfaring. UTDANNING dsfsdf Siviløkonom (Cand.merc.), Handelshøyskolen i København Spesialisering innenfor internasjonal økonomi Utvekslingsopphold ved Corporate Residency MBA-linjen ved Dalhousie University, Canada Spesialisering innenfor finans og strategi Bachelor i økonomi og administrasjon, Handelshøyskolen i Bergen 2007 Utvekslingsopphold på bachelornivå ved Erasmus University, Nederland. Fokus på strategi og ledelse. ARBEIDSERFARING Senioranalytiker, Menon Business Economics Prosjektansvarlig for gjennomføring av ulike Menon-prosjekter. I hovedsak er prosjektene rettet inn mot maritim og offshorevirksomhet Analytiker, Menon Business Economics Prosjektmedarbeider på en rekke ulike prosjekter særlig rettet innen internasjonalisering, offshore leverandørindustri og maritim næring. Menon Business Economics 1