Internasjonale handels- og investeringsavtaler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Internasjonale handels- og investeringsavtaler"

Transkript

1 Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på Temanotat 4/2016

2 Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på Temanotat 4/2016 Utgitt i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk, september 2016 Saksansvarlig: Harald Skulberg Omslag: ellge Denne publikasjonen er utarbeidet i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk. Publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort. Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf

3 Temanotat 4/2016: Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på 3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Aktualitet Oppbygging av temanotatet Handel med tjenester Handel med utdanning TISA Hva er TISA? Begrunnelser og motivasjon for TISA Norske myndigheters posisjon Kritikk og motstand mot TISA Hva mener Utdanningsforbundet? Hva mener andre organisasjoner? TTIP Hva er TTIP Begrunnelser og motivasjon Kritikk og motstand mot TTIP Hva mener Utdanningsforbundet? Hva mener andre organisasjoner? Konsekvenser for Norge Bilaterale handels- og investeringsavtaler (BITs) Hva er BITs? Kritikk og motstand Andre handels- og investeringsavtaler Hvordan arbeider Utdanningsforbundet videre med handels- og investeringsavtaler? Litteratur... 38

4 4 Temanotat 4/2016: Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på

5 Temanotat 4/2016: Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på 5 1. Innledning 1.1. Aktualitet Tradisjonelt har internasjonale avtaler om handel gått ut på å redusere toll og avgifter i forbindelse med handel av varer mellom stater. Et nytt utviklingstrekk er at handel med tjenester har hatt en større vekst enn handel med varer, og utgjør en stadig større andel av verdensøkonomien. Utdanning er et eksempel på en slik tjeneste som kan bli berørt av nye handelsavtaler. Dagens avtaler inneholder i det hele tatt langt mer enn hvordan varer og tjenester selges, men også hvordan de lages og markedsføres (Grindheim 2015). Nytt er også at to globale politikkområder handel og investeringer som til nå har vært regulert separat, blir integrert i samme avtaler. I dag pågår det flere forhandlinger om internasjonale handels- og investeringsavtaler. Andre avtaler er forhandlet ferdig, men ennå ikke politisk godkjente. Hva vet vi om innholdet i disse avtalene og forhandlingene? Et formål med å utarbeide dette temanotatet er å belyse og drøfte om og eventuelt i hvilken grad utdanning blir omfattet. Hva Utdanningsforbundet mener om internasjonale handelsavtaler og hva vårt arbeid knyttet til disse forhandlingene består av, vil også bli tatt opp. I de siste tiårene har vi, både internasjonalt og i Norge, sett et stadig større innslag av kommersielle aktører som utfører tjenester finansiert av det offentlige (Wangberg/Gunnesdal/Bank 2015). Sett i et slikt lys er det forståelig at Utdanningsforbundet har som en av sine hovedprioriteringer i inneværende landsmøteperiode å bekjempe kommersialisering i og av barnehage og skole, så vel i Norge som på globalt nivå gjennom vårt medlemskap i Education International (EI) 1 (Utdanningsforbundet 2015). En sentral problemstilling ved internasjonale handels- og investeringsavtaler handler om markedsadgang. Det er derfor viktig at tillitsvalgte og særlig interesserte medlemmer i Utdanningsforbundet er godt kjente med problematikken knyttet til internasjonal handel. Utdanning har tradisjonelt vært sett på som et nasjonalt anliggende. Realitetene i dag er at den nasjonale politikken må utformes i en kontekst av internasjonale konvensjoner, lover, avtaler, prosesser og trender. Internasjonale handels- og investeringsavtaler er et område som kan være med på å påvirke rammevilkår for nasjonal politikk. Vil dette eksempelvis medvirke til at synet på utdanning vil forskyve seg fra i hovedsak å bli sett på som et offentlig gode, til i større grad å bli betraktet som en tjeneste som kan kjøpes og selges på et marked? 1 Education International (EI) er verdens største globale fagforening og representerer 32 millioner lærere i hele utdanningssystemet, forskere og annet utdanningspersonell. Organisasjonen har 402 medlemsorganisasjoner, deriblant Utdanningsforbundet, fra 171 land og områder.

6 6 Temanotat 4/2016: Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på Utdanningsforbundets interesse for hva som skjer innenfor det handelspolitiske området er ikke av ny dato. I 2006 ble det utarbeidet et temanotat om handel med utdanning (Utdanningsforbundets temanotat 2006/5), og så vel GATS 2 som EUs tjenestedirektiv ble her tatt opp. I tillegg må det nevnes at politisk press, blant annet fra Utdanningsforbundet, førte til at den norske regjeringen i GATS-forhandlingene trakk sitt krav overfor Sør-Afrika om å få tilgang til deres marked for høyere utdanning. Temaet handel med tjenester og investeringer er et svært komplisert saksfelt. Det skyldes flere forhold. Noe som utvilsomt bidrar til å komplisere, er den manglende åpenheten rundt disse forhandlingene. De språklige formuleringene og oppbygningen av avtalene er dessuten ofte vanskelig å forstå eller tolke. Innviklet jus, sterke økonomiske interesser som er involvert og det at avtaleforhandlingene endrer seg over tid, er alle faktorer som gjerne etterlater langt flere spørsmål enn klare svar Oppbygging av temanotatet Fordi utdanning er et av flere tjenesteområder, blir det i kapittel to gitt en kortfattet oversikt over hva som menes med handel med tjenester. Ulike typer av handel med utdanning vies deretter oppmerksomhet i kapittel tre. Hovedvekten i temanotatet er pågående forhandlinger om avtaler der Norge er en direkte part eller der vi kan bli indirekte berørt. Temanotatet vil i hovedsak se på tre forhandlinger eller avtaler. Det omfatter to av de pågående forhandlingene der mange land deltar, og som begge omfatter handel med tjenester. Begge disse kan ha betydning for Norge og begge kan berøre offentlig sektor: Kapittel fire dreier seg om TISA (the Trade in Services Agreement), og TTIP (the Transatlantic Trade and Investment Partnership) er i søkelyset i kapittel fem. TISA-forhandlingene berører oss direkte, da Norge er part i forhandlingene. TTIP er forhandlinger som pågår mellom USA og EU, og som kan komme til å berøre vårt land indirekte. I kapittel seks rettes oppmerksomheten mot bilaterale handels- og investeringsavtaler (BITs) der Norge er part. Det framgår av Sundvolden-erklæringen (2013) at regjeringen vil øke bruken av bilaterale investeringsavtaler, såkalte BITs, der dette er hensiktsmessig. Hva disse avtalene går ut på, eventuelle norske posisjoner, begrunnelser og motiver for avtalene, kritikk og motstand, hva Utdanningsforbundet mener samt andre organisasjoners standpunkter, er alle sider som vil bli tatt opp for hver av de tre avtalene. Når det gjelder andre organisasjoner, vil omtalen omfatte både organisasjoner Utdanningsforbundet er medlem av, som Unio, EI og ETUCE (Europa-delen av EI), og organisasjoner Utdanningsforbundet ikke er medlem av. Enkelte andre handelsavtaler vil også kort bli omtalt. Innholdet i EØS-avtalen, som også er en handelsavtale, blir ikke tatt opp i temanotatet, bare i 2 Generalavtalen om handel med tjenester (GATS) var den første multilaterale avtalen for handel med tjenester. GATS ble etablert i forbindelse med opprettelsen av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) i 1995.

7 Temanotat 4/2016: Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på 7 betydningen at andre avtaler kan være EØS-relevante. I avslutningskapitlet blir det gitt en oversikt over hvordan Utdanningsforbundet arbeider med spørsmål knyttet til handels- og investeringsavtaler.

8 8 Temanotat 4/2016: Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på 2. Handel med tjenester Handelen med tjenester har økt sterkere enn handelen med varer, og utgjør i dag rundt 25 prosent av verdens samlede handel. Dersom en regner med verdien av tjenestekomponentene i handel med varer, er andelen nærmere 50 prosent (Utenriksdepartementet 2015). Dette forklarer det økte presset fra multinasjonale selskaper som ønsker å åpne tjenestemarkedet slik at de kan selge sine tjenester på verdensbasis. Handel med tjenester ble først inkludert i det multilaterale handelssystemet med opprettelsen av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) i WTO omfatter i dag de fleste landene i verden, nærmere bestemt 164 (pr 29. juli 2016). Antallet frihandelsavtaler har økt kraftig over tid, særlig etter I WTO er det strenge regler for hvilken handelspolitikk landene kan føre. Landene har også forpliktet seg til øvre grenser for tollsatser, men også til å redusere satsene over tid. Det siste har det vært konflikter om. Mange frihandelsavtaler går lenger enn WTO-regelverket i å redusere tollsatser. Langt viktigere er det nok at avtalene ofte omfatter temaer som ikke reguleres i WTO. Ambisjonene mellom medlemslandene varierer stort. Noen land ønsker kraftig liberalisering, mens andre ønsker å beskytte innenlandsk produksjon. Noen land ønsker nye vare- og tjenesteområder inn i WTO, mens andre land er motstandere av nye reguleringer (Maurseth 2016). Motsetninger i WTO er blant annet knyttet til landbrukssubsidier i rike land og synet på økt liberalisering på tjenesteområdet (Medin/Melchior 2014). Markedsadgang for tjenestenæringene Det pågår nå forhandlinger med sikte på å bli enige om avtaler for å fjerne barrierer for markedsadgang på tvers av landegrenser for tjenestenæringene. Barrierene innenfor tjenestehandel dreier seg gjerne om offentlige reguleringer, subsidier eller kravspesifikasjoner til for eksempel sikkerhet eller kompetanse. Dette er gjerne regler og ordninger land har utviklet for å sikre kontroll over eller som ivaretar kvaliteten ved sine tjenester. Slike barrierer oppleves av tjenestesektoren som et hinder for frihandel, og i forhandlingene om tjenestehandel blir nedbygging av slike barrierer et sentralt mål. Hovedprinsippet i WTO er at landene ikke skal forskjellsbehandle sine handelspartnere. GATS-avtalen bygger på to viktige ikke-diskrimineringsprinsipper, som også ligger til grunn for konkrete forhandlinger som skjer i dag: Bestevilkårsprinsippet (Most Favoured Nation Treatment), som innebærer at ingen land skal kunne behandles dårligere eller få dårligere betingelser enn det landet som blir behandlet best

9 Temanotat 4/2016: Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på 9 eller har de beste betingelsene blant avtalepartnerne. De beste betingelsene om markedsadgang som er gitt til ett land, må automatisk utvides til å gjelde alle de andre deltakende landene. Prinsippet om nasjonal behandling (National Treatment), innebærer at tilbydere av tjenester fra andre land skal få like gode vilkår som nasjonale tjenestetilbydere. Ved forhandlinger om avtalen kan enkeltland spesifisere unntak fra dette prinsippet og på den måten legge begrensninger for nasjonal behandling på gitte tjenesteområder, som f.eks. utdanningstjenester. GATS-avtalen omfatter både generelle bestemmelser som gjelder alle tjenestesektorer og mer spesifikke forpliktelser for enkeltsektorer. De spesifikke forpliktelsene er nedfelt i det som er kalt nasjonale bindingslister. Disse listene er de enkelte lands forpliktelser når det gjelder adgang for utenlandske tjenesteytere til landenes hjemmemarkeder og de vilkår og forutsetninger som utenlandske tjenesteytere må forholde seg til. Forpliktelsene varierer fra land til land (Utenriksdepartementet 2015).

10 10 Temanotat 4/2016: Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på 3. Handel med utdanning Verdens Handelsorganisasjon (WTO) opererer med fire måter («modes») for handel med tjenester. I bindingslistene (jf. forrige kapittel) fører medlemslandene inn forpliktelser basert på en inndeling i disse fire måtene å yte tjenester på. I utgangspunktet er alle former for tjenester omfattet av avtalene, både offentlige og private: 1. Yte tjenester på tvers av landegrenser, fra et land til et annet (for eksempel fjernundervisning fra et universitet i et annet land) 2. Forbruk i utlandet som innebærer at tjenesten ytes og forbrukes i utlandet (for eksempel utenlandsstudier) 3. Tjenesteyteren etablerer virksomhet i et annet land. Dette er gjerne omtalt som kommersiell tilstedeværelse (for eksempel at et utenlandsk selskap etablerer skole i Norge) 4. Tilstedeværelse av personer på midlertidig basis eller bevegelse av personer. Denne måten gjelder bare personer som har fått arbeid før innreise (som eksempel at utenlandske lærere underviser i Norge). Det er ikke noe nytt at norske studenter tar studieopphold ved universiteter i andre land eller at norske elever i videregående opplæring er på utveksling i eksempelvis Frankrike. Til nå har dette framstått som internasjonalt samarbeid og vært faglig begrunnet. Dersom utdanningstjenester behandles som en handelsvare, vil sannsynligvis drivkreftene være økonomisk motiverte og rammeverket tar utgangspunkt i hva som er handelspolitisk hensiktsmessig (Utdanningsforbundet 2006). Hvis så er tilfelle, er det nærliggende å spørre hvilke konkrete utslag det kan få.

11 Temanotat 4/2016: Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på TISA Trade in Services Agreement 4.1. Hva er TISA? TISA-forhandlingene omfatter kun handel med tjenester. Verken handel med varer eller investeringer er inkludert i TISA. Prosessen rundt TISA startet opp etter initiativ fra USA og Australia i Disse to landene fikk etter hvert med seg en gruppe land, deriblant Norge. Denne gruppen land er på ingen måte en tilfeldig samling land, noe som kommer til uttrykk ved at de kaller seg «The Really Good Friends of Services». Navnevalget skyldes at disse landene var blant de som ønsket å gå lengst i å liberalisere tjenestesektoren. De 50 landene som er med i TISA-forhandlingene er alle medlemmer av Verdens handelsorganisasjon (WTO), og de valgte å innlede egne samtaler om en tjenestehandelsavtale. Selve forhandlingsrunden startet i 2013, og ambisjonen den gang var at avtalen skulle være ferdigstilt innen utgangen av Denne gruppen av land har 70 prosent av global tjenestehandel og omfatter i dag Australia, Canada, Chile, Colombia Costa Rica, Island, Israel, Japan, Mauritius, Mexico, New Zealand, Norge, Panama, Pakistan, Peru, Sør-Korea, Sveits, Taiwan, Tyrkia, USA og EUs 28 medlemsland. Paraguay og Uruguay trakk seg høsten 2015 fra forhandlingene. Årsaken til at Uruguay trakk seg ut var blant annet som et resultat av stort press fra fagforeninger i landet. Det er verdt å merke seg at store framvoksende økonomier som Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika ikke er omfattet. Kina har uttrykt en viss interesse, men har ikke fått adgang. Heller ingen land fra Afrika er, som en ser, med. Utviklingsland som er negative til ytterligere liberalisering av handel med tjenester deltar i liten grad i TISA-forhandlingene. Forhandlingene i WTO har lenge vært preget av at medlemslandene ikke har blitt enige om forslagene som ble lagt fram i Doha i I WTO har man sett økt makt og samarbeidsstyrke hos utviklingsland ved at de har satt foten ned mot videre liberalisering av tjenestehandel (Seierstad 2014). «Stillstand» i WTO har likevel ikke betydd at presset for økt frihandel er stanset opp. I stedet skjer det gjennom bilaterale traktater, regionale eller flernasjonale avtaler. Forhandlinger utenfor WTO TISA bygger på GATS, og til tross for at forhandlingene pågår utenfor WTO-regi, har de landene som forhandler TISA som siktemål å integrere avtalen i WTO. Hvorfor foregår så TISA utenfor WTO? Tanken 3 WTO-forhandlingene i Doha omfattet blant annet forhandlinger om handel med tjenester, eiendomsrettigheter, landbruk, industrivarer, handel og miljø og dumpingregler.

12 12 Temanotat 4/2016: Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på bak TISA har vært å komme ut av «stillstanden» i GATS. Ved å få fart på handelen med tjenester mellom land som dominerer denne handelen, skal andre land bli fristet eller presset til å knytte seg til TISAsystemet. Det er derfor lagt opp til at andre WTO-medlemmer som ønsker det og som er enig i de målsettingene gruppen har stadfestet i rammeverket, skal kunne innlemmes i forhandlingene underveis i prosessen eller etterpå. Negativ liste TISA består av en rammeavtale som inneholder generelle regler og ordninger, så å si identisk med GATS. Sammenlignet med GATS inneholder TISA likevel en rekke nye elementer. Helt nytt er det at mens man i GATS-forhandlingene spesifiserte hvilke områder man ville inkludere i avtalen, en positiv liste, har man i TISA også en spesifisering av hvilke områder som ikke skal inkluderes, altså en negativ liste. I TISA er forpliktelsene til nasjonal behandling listet negativt. Negativ listing betyr at man må føre opp alle områder som man ønsker ikke skal bindes av avtalen. Dermed blir også framtidige tjenester som ennå ikke finnes underlagt TISA, med mindre noe annet beskrives i landenes unntak. Med andre ord gjelder nasjonal behandling automatisk i alle tilfeller og innenfor alle sektorer med mindre de er eksplisitt unntatt. Det vil si at tilbudet lister unntakene fra hovedregelen om ikke å forskjellsbehandle utenlandske tjenestetilbydere på det norske markedet. Dersom det ikke er gjort unntak, kan i praksis dette innebære at offentlig støtte til for eksempel private barnehager eller private skoler i hjemlandet vil bli oppfattet som uheldige og konkurransevridende subsidier (ikke like vilkår), og enten må kuttes eller gjøres likeverdig tilgjengelig for utenlandske private tilbydere (Wangberg/Gunnesdal/ Bank 2015). Det kan med andre ord få store konsekvenser dersom myndighetene unnlater å beskytte viktige tjenesteområder. De ulike landenes unntak vil også kunne bli utfordret i de løpende forhandlingene. Markedsadgangen er i TISA listet positivt. Det vil si at tilbudet lister de delene av det norske markedet som er åpne for utenlandske tjenester. Frys og skralle I TISA er det også nytt med inkludering av mekanismene «frys» og «skralle». Disse mekanismene hindrer muligheten til å utvide forskjellsbehandlingen mellom egne og utenlandske tjenestetilbydere. Ifølge Utenriksdepartementet (2016) vil disse mekanismene i TISA kun gjelde for nasjonal behandling, det vil si for tiltak som forskjellsbehandler utenlandske og lokale tilbydere som er inne på markedet. Frys og skralle gjelder ikke for markedsadgang det vil si i hvilken grad utenlandske foretak har adgang til å tilby sine tjenester på markedet. De to klausulene virker sammen og innebærer at landene ikke kan innføre større unntak fra likebehandlingsprinsippet enn det som følger av regelverket som gjaldt ved inngåelsen av avtalen frys (på engelsk «stillstand»)

13 Temanotat 4/2016: Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på 13 regelverk som er vedtatt senere og som reduserer forskjellsbehandlingen i forhold til det regelverket som gjaldt ved inngåelsen av avtalen skralle (på engelsk «ratchet»). «Skralleklausulen» har fått navnet etter pipenøkkelen som bare virker når man skrur den ene veien Både frys og skralle kan gjøre det umulig eller svært dyrt å innføre nye reguleringer eller gjennomføre reguleringer som på en eller annen måte kan tolkes som forskjellsbehandling av utenlandske selskaper (Wangberg/Gunnesdal/Bank 2015). Hvert land kan bestemme hvilke typer tjenester utenlandske tilbydere kan tilby og under hvilke forutsetninger. Ifølge norske myndigheter (Utenriksdepartementet 2016) er det også full anledning til å unnta tjenestesektorer eller ulike reguleringer fra frys- og skrallemekanismen der man ønsker å opprettholde politisk handlingsrom når det gjelder forskjellsbehandlingen. Dermed unngår man å binde opp dagens eller framtidige lover og regler som forskjellsbehandler utenlandske og lokale tilbydere. Det er fremdeles uklart hvilken tvisteløsningsmekanisme som blir gjeldende for TISA. Dersom man velger en tvisteløsning slik vi kjenner det fra WTO-samarbeidet, vil det være en stat til stat-tvisteløsning Begrunnelser og motivasjon for TISA I stortingsmelding 29 ( ) «Globalisering og handel», legger regjeringen til grunn en offensiv handelspolitikk med en tydelig støtte til arbeidet med å få på plass internasjonale handels- og investeringsavtaler. Én type begrunnelse for dette er knyttet til utviklingen av rammeverk og behovet for internasjonale kjøreregler. Det er særskilt viktig fordi Norge er et lite land som alltid har vært avhengig av internasjonal handel med varer og tjenester. Videre blir det trukket fram at Norge allerede har et svært åpent tjenestemarked, som i stor grad er bundet i WTO og Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). TISA vil sikre norske tjenesteeksportører forutsigbar og ikke-diskriminerende adgang til utenlandske tjenestemarkeder. Ifølge norske myndigheter (Utenriksdepartementet 2015) er bakgrunnen for TISA et behov for å oppdatere internasjonale handelsregler for en sektor i stadig utvikling. Bindende forpliktelser gir større åpenhet om hvilke regler som gjelder, og skaper større forutsigbarhet for økonomisk virksomhet. Dette igjen reduserer muligheten for forskjellsbehandling, vilkårlighet og korrupsjon. En annen type begrunnelse som trekkes fram er at både næringslivet og det norske samfunnet vil tjene på slike avtaler. Norske myndigheter legger stor vekt på at eksport av tjenester er viktig for norsk sysselsetting og verdiskaping. En TISA-avtale vil gjøre det enklere å eksportere tjenester til andre land. Ifølge regjeringen (Brende 2015) utgjør tjenester en stadig økende del av norsk eksport, anslått til om lag 400 milliarder kroner i fjor. Skipsfart bidrar med nesten 100 milliarder kroner, tjenester knyttet til olje og gass med mellom 120 og 140 milliarder. Den norske regjeringen har vurdert det slik at maritim sektor, telekommunikasjon, energirelaterte tjenester og finansielle tjenester er av særlig stor betydning.

14 14 Temanotat 4/2016: Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på I stortingsmelding nr. 29 heter det at det er bred enighet om de sentrale linjene i norsk handelspolitikk. Sverdrup og Melchior (2015) peker på at dette er et litt upresist bilde. I handelspolitikken er det ofte interessekonflikt mellom offensive og defensive interesser. Offensive og konkurransedyktige eksportnæringer ønsker en liberal handelspolitikk for å kunne slippe til i andre lands markeder, mens andre næringer er defensive fordi de frykter konkurranse og ønsker beskyttelse på hjemmemarkedet. En mer åpen handelspolitikk medfører ofte gevinst for dem som er knyttet til eksportbedrifter. Eksportbedrifter kan oppleve økt etterspørsel og bedre markedsadgang. De som er knyttet til importkonkurrerende næringer, vil derimot ofte tape både bedrifter og arbeidstakere. Slike bedrifter vil oppleve økt konkurranse, og noen av dem kan bli nødt til å innstille virksomheten (Maurseth 2016). Regjeringen synes å være mest opptatt av bedrifter som opererer på utenlandsmarkedet. Inntrykket er at det sies lite om hva som kan være potensielle negative effekter og hvilke grupper som kan tenkes å komme dårligere ut (Wangberg/Gunnesdal/Bank 2015). Til det vil nok norske myndigheter svare at vårt land allerede har en svært åpen økonomi med varer og tjenester (Utenriksdepartementet 2015) Norske myndigheters posisjon Norges innledende tilbud i TISA-forhandlingene tar utgangspunkt i de forpliktelsene Norge har i GATS. Åpningstilbudet, som ble lagt fram 15. november 2013, kan leses på Utenriksdepartementets hjemmeside. Dokumentet er omfattende og komplisert. Utdanningsforbundet har flere ganger vært på møter i Utenriksdepartementet der det norske åpningstilbudet har blitt gjennomgått og utdypet. Hvert lands åpningstilbud i forhandlingene er en oversikt over hvilke tjenesteområder landet ønsker skal være forpliktet til avtalens regler om markedsadgang, og hvilke områder de vil unnta avtalens regler om nasjonal behandling. Mange land har bedt om unntak for en rekke offentlige tjenester i sine åpningstilbud. Det vil si at tilbudet lister unntakene fra hovedregelen om ikke å forskjellsbehandle utenlandske tjenesteytere på det norske markedet. I Norges innledende tilbud i forhandlingene er flere tjenester som utøves av offentlige myndigheter ikke inkludert. Norge har altså listet opp de ulike tjenesteområdene hvor Norge vil beholde retten til å kunne gi særskilte vilkår, som for eksempel offentlig støtte (subsidiering). Den norske listen er lang og inneholder blant annet posttjenester, audiovisuelle tjenester, ulike distribusjonstjenester, offentlige utdanningstjenester, sykehustjenester, helse- og sosialtjenester. Innenfor utdanning gjelder det grunnskole og videregående opplæring. Ved spørsmål fra Utdanningsforbundet har Utenriksdepartementet svart at barnehagen regnes som grunnutdanning og er omfattet av unntaket. Som i GATS har Norge ikke tatt unntak når det gjelder høyere utdanning, voksenopplæring og andre utdanningstjenester.

15 Temanotat 4/2016: Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på 15 Alle parter har levert reviderte tilbud. Norge offentliggjorde sitt reviderte tilbud 9. mai i år. Det nye tilbudet, som også ligger på Utenriksdepartementets hjemmeside, er i likhet med åpningstilbudet i form og innhold komplisert og teknisk. Innledningsvis sies det at tilbudet ikke inkluderer tjenester som utføres i regi av myndighetsutøvelse. Norge forbeholder seg også retten til å iverksette, videreføre og utøve nasjonal lovgivning for å oppnå legitime formål innenfor forbrukerrettigheter, helse, utdanning og miljø. Norge har en omfattende liste med unntak under nasjonal likebehandling. Her understreker norske myndigheter retten til å iverksette, videreføre og endre alle forhold i de spesifikke sektorene, undersektorene og aktivitetene som listes opp. I punkt to i avtalen er de spesifikke markedsåpningene inkludert, med diverse unntak under nasjonal likebehandling for hvert enkelt tjenesteområde. I henhold til Utenriksdepartementets hjemmeside ligger det i det norske åpningstilbudet følgende: «Norske myndigheter har besluttet å ikke tilby forpliktelser for markedsadgang eller likebehandling (nasjonal behandling) for blant annet sykehustjenester og andre helsetjenester, sosiale velferdstjenester og offentlig utdanning (til og med videregående). Dette er tjenester der vi ønsker å beholde politisk handlingsrom til å organisere og regulere markedet som vi vil, også i fremtiden. Ettersom Norge ekskluderer disse tjenestene fra forpliktelsene i Tisa gjelder heller ikke skrallebestemmelsene for disse tjenestene. Norge vil derfor stå fritt til å tillate eller forby utenlandske selskaper å tilby slike tjenester i Norge, eller å opprettholde eller innføre ordninger som forskjellsbehandler norske og utenlandske tjenestetilbydere.» (Utenriksdepartementets hjemmesider) 4.4. Kritikk og motstand mot TISA Flere sider ved TISA-forhandlingene har blitt sterkt kritisert. Hva går denne motstanden ut på? Her blir seks typer kritikk trukket fram. 1) Manglende åpenhet TISA-forhandlingene anklages for å være udemokratiske. Forhandlingene foregår bak lukkede dører. Norges åpningstilbud og reviderte tilbud er offentliggjort, men hvilke krav Norge har stilt overfor andre land, hvilke land kravene ble stilt til, og hvilke krav Norge har mottatt er hemmelige. Derfor er det fortsatt mye som er usikkert rundt innholdet. For Velferdsstaten (2016) har eksempelvis tatt opp at det er et stort demokratisk problem at regjeringen i sitt reviderte tilbud viser til hovedrammeverket for TISA-forhandlingene, men dette er et rammeverk som er unntatt offentlighet. Forholdet mellom rammeverk, bindingslister og vedlegg virker uklart. Ett av vedleggene omfatter profesjonelle tjenester. Innholdet i dette og andre vedlegg er lite kjent, og heller ikke hvilken status slike vedlegg har. Det er som et puslespill der mange av brikkene mangler.

16 16 Temanotat 4/2016: Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på Andre, for eksempel «Lærerbloggen», peker på at hemmelighetskremmeriet står i veien for en opplyst offentlig debatt om TISA. Manglende åpenhet gjør dette til et demokratisk problem. Manglende åpenhet blir sett på som en trussel mot folkevalgte representanters mulighet for innflytelse på prosessen. Likevel vet vi noe ut fra hva som er sagt og ikke minst hva som er lekket av informasjon. Norske myndigheter avviser at forhandlingene er hemmelige, men medgir at de ikke er helt åpne. Dette blir forsvart med at det er svært sjelden at forhandlinger av denne typen gjøres i full offentlighet (Utenriksdepartementet 2016). 2) Frykt for at offentlige tjenester, deriblant utdanning, blir utsatt for økt privatisering Noe av bakgrunnen for skepsis til Norges deltagelse i TISA-forhandlingene er å finne i at regjeringen i Sundvollen-erklæringen bygger på følgende formulering: «Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester. Bruk av konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester og effektivisering. Det er nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet». (Sundvollen-erklæringen:37) I hvilken grad vil dette synet få gjennomslag innenfor norsk handelspolitikk? Dersom denne holdningen etter hvert også blir gjenspeilet i norske forhandlingstilbud, kan det bli svært vanskelig å beholde en rekke nasjonale politiske ordninger som konsesjonsordninger, kravspesifikasjoner til for eksempel kompetanse eller sikkerhet, subsidier og andre offentlige reguleringer. Internasjonal fagbevegelse har uttrykt en sterk bekymring for at avtalen vil svekke muligheten for å beskytte offentlige tjenester fra konkurranseutsetting og privatisering. En av grunnene til det er at i GATS ble det gjort et generelt unntak kun for tjenester som er «supplied in the exercise of governmental authority». Denne formuleringen videreføres i TISA-forhandlingene. Er dette en bred unntaksklausul slik at det er opp til myndighetene å bestemme hvilke tjenester de anser som del av sin myndighetsutøvelse? I TISA defineres tjenester som ytes under utøvelse av offentlig myndighetsutøvelse, slik: «enhver tjeneste som verken ytes på kommersiell basis eller i konkurranse med én eller flere tjenesteytere». Education International (EI) påpeker at denne definisjonen er veldig snever og at den lett kan tolkes på ulike måter, og særskilt hvis det er private kommersielle aktører som tilbyr utdanning. EI globalt og ETUCE (Europadelen av EI) har derfor tatt til orde for å unnta («carve out») hele fra TISA. Både EI og ETUCEs grunnholdning er klar: «Governments ( ) maintain the right to establish, preserve, and expand public services like education» (EI 2016 og ETUCE 2014). Utdanning må fortsatt være et ansvarsområde for demokratisk valgte myndigheter.

17 Temanotat 4/2016: Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på 17 Den internasjonale føderasjonen av fagforeningen for offentlig ansatte (PSI) har også kommet med sterk kritikk av TISA-forhandlingene (2014). PSI peker på at TISA, på samme måte som GATS, har en dynamikk som innebærer stadig høyere liberaliseringsnivå for handel med tjenester og økende markedsadgang. Det innebærer at unntak man har fått gjennomslag for, for å beskytte offentlig tjenester, vil kunne bli utfordret i nye forhandlingsrunder og stadig bli gjenstand for forhandlinger. Samtidig er det slik at når man først har åpnet for markedsadgang innenfor et tjenesteområde, kan man vanskelig reversere det. PSI har påpekt hvordan dette bidrar til en forhandlingsdynamikk på de private bedriftenes premisser. De som forsvarer offentlige interesser og ønsker å beskytte særskilte offentlige tjenesteområder fra å være omfattet av avtalen, må kjempe og vinne ved hver forhandlingsrunde, mens de private interessene bare behøver å vinne én gang. Pågående forhandlinger om handel synes aldri å ta slutt, og det er en evigvarende «katt og mus-lek». Arenaene skifter og man hopper fra én ordning til en annen (Robertson/Komljenovic 2015). Både EI og PSI mener at offentlige tjenester har liten eller ingen effektiv beskyttelse. I praksis ytes mange offentlige tjenester i et blandingssystem, som er helt eller delvis finansiert og regulert av myndighetene sentralt, regionalt og lokalt. I flere offentlige sektorer er det blanding av og sameksistens mellom offentlige tjenesteytere, private ideelle aktører og private kommersielle tjenesteleverandører. Omfanget av og proporsjoner mellom ulike tjenesteytere varerier stort mellom land. På så godt som alle velferdsområder i Norge finnes det private tilbydere som konkurrerer med de offentlige. Denne klausulen, som altså er helt sentral i debatten om hvorvidt offentlige tjenester er unntatt i GATS, har imidlertid ennå ikke vært prøvd i WTOs stat til stat-tvisteløsning 4. Dermed vet vi egentlig ikke helt nøyaktig hvor grensene vil bli trukket. Ingen kan med andre ord gi noen klare garantier, men det kan være god grunn til å være føre var. Wangberg/Gunnesdal/Bank (2015) spør om det at det finnes noen friskoler med kommersielle eiere vil føre til at grunnopplæringen ikke automatisk er unntatt avtalens bestemmelser? Vil innslaget av egenbetaling i barnehagen tolkes som at tjenester ytes på kommersielt grunnlag (Wangberg/Gunnesdal/Bank 2015)? Denne skepsisen eller frykten kan man også finne i Unio, der Utdanningsforbundet er medlem. Styret i Unio har flere ganger tatt opp handel med tjenester. I tillegg har det vært arrangert eget styreseminar om dette temaet. I en av styresakene (Unio 2014) heter det blant annet at en av de største utfordringene med TISA er at alle tjenester i utgangspunktet er omfattet av avtalen, og at målet med avtalen er å tilrettelegge for stadig økende frihandel gjennom en stadig utvidelse av markedsadgang. Videre heter det: 4 WTOs tvisteløsningsmekanisme, «Dispute Settlement Understanding» (DSU), har mange likhetstrekk med en internasjonal domstol. DSU gjelder for alle medlemmer og alle deler av WTOs regelverk.

18 18 Temanotat 4/2016: Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på «I kombinasjon med det faktum at når markedsadgang først er etablert, så er det nesten irreversibel, skaper det et press mot økt liberalisering av tjenester som det kan være politisk ønskelig å beskytte mot konkurranse» (Unio 2014:3). Norges tilbud i GATS på 1990-tallet gikk langt i å åpne utdanningssektoren for internasjonal handel. Det ble den gang ikke tatt forpliktelser innenfor høyere utdanning, voksenopplæring og andre utdanningstjenester. I hvilken grad har dette hatt betydning? Det synes ikke å ha ført til at mange utenlandske tjenestetilbydere har etablert seg innenfor disse utdanningsnivåene. Vil situasjonen nå være annerledes? Norge har til nå hatt en sterk offentlig og regulert utdanningssektor. Streng norsk lovgivning på kan dempe attraktiviteten til det norske markedet. Forbudet mot å ta ut fortjeneste på privatskoledrift kan oppfattes slik, selv om man har sett flere eksempler på at dette forbudet kan bli omgått. Med friskoleloven er kriteriene for godkjenning av private skoler blitt utvidet. Store offentlige subsidier kan på den annen side øke attraktiviteten og oppfattes som lukrativt av kommersielle aktører. En grunnleggende inngang som mange kritikere av TISA har, er synet på hva som kjennetegner mange offentlige tjenester. PSI peker eksempelvis på at det eksisterer en iboende spenning mellom offentlige tjenester og avtaler som regulerer handel med tjenester: «Offentlige tjenester søker å fylle grunnleggende, behov til en pris folk har råd til, være universelle og ikke ha overskudd som formål. Offentlige tjenester er vanligvis regulert slik at regelverket bevisst søker å begrense kommersialisering av tjenestene og ikke behandle grunnleggende tjenester som rene handelsvarer. Handelsavtaler, derimot, fremmer kommersialisering bevisst og omdefinerer tjenester etter hva slags potensial de har til å utnyttes av globale selskaper og internasjonale tjenesteytere.» (PSI 2014:6) 3) Sterk kritikk av frys og skralle En av de største utfordringene med TISA er at målet med avtalen er å tilrettelegge for stadig økende frihandel gjennom en stadig liberalisering (Wangberg/Gunnesdal/Bank 2015). Sentralt her er de såkalte skralle- og frys-klausulene, og som tidligere nevnt er de nye i TISA. I kritikken blir det trukket fram at det mest dramatiske ved TISA er ambisjonen om å gjøre avtalen mest mulig irreversibel (Wangberg/Gunnesdal/Bank 2015). Det man frykter er at en avregulering til fordel for kommersielle interesser ikke vil kunne reverseres innenfor avtalen av et nytt politisk flertall eller etter neste valg. Både frys- og skralle-klausulen kan gjør det umulig eller svært dyrt å innføre nye reguleringer eller gjeninnføre tidligere reguleringer som på en eller annen måte kan tolkes som forskjellsbehandling av utenlandske selskaper. I GATS-avtalen kan et land trekke tilbake forpliktelser det har kommet med i tidligere forhandlingsrunder, mot en forhandlet kompensasjon til de andre medlemmene i WTO. Det er uklart om det vil finnes en slik mulighet i TISA, men sannsynligvis blir det svært vanskelig å trekke tilbake forpliktelser i TISA på grunn av frys og skralle (Wangberg/Gunnesdal/Bank 2015).

19 Temanotat 4/2016: Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på 19 4) Sterk skepsis mot negativ liste Som tidligere nevnt er såkalt «negativ listing» også en nyskapning i TISA. Kritikken mot denne ordningen er at landene som forhandler må aktivt liste opp alle tjenester de vil unnta fra TISAs forpliktelser. Alt som ikke listes opp, inkludert tjenester som ikke eksisterer ennå, vil automatisk avreguleres og åpnes for kommersielle aktører. ETUCE advarer sterkt mot en negativ liste, som organisasjonen mener kan innebære en automatisk binding til framtidige liberaliseringer. 5) Diverse rettigheter kan bli svekket Regler om nasjonale reguleringer i handelsavtaler har tidligere møtt sterk motstand i WTO. Det er lite kjent hva som skjer når det gjelder forhandlinger om nasjonale reguleringer i TISA. Blir TISA-landene enige om omfattende regler for nasjonale reguleringer, kan det få store konsekvenser for hvert lands handlingsrom for å utforme egne regler for å styre landet. Resultatet kan bli en kraftig begrensning av muligheter for å regulere arbeidsliv, miljø og sikkerhet (Wangberg/Gunnesdal/Bank 2015). Motstandere av avtalen er sterkt bekymret for at reguleringer som skal beskytte helse, miljø, arbeidstaker- og forbrukerrettigheter vil bli svekket fordi de kan betraktes som handelshindrende. Reguleringer synes å bli betraktet utelukkende som kostnader, mens reguleringenes samfunnsmessige gevinster blir ignorert. Kritikerne mener dessuten at forhandlingene kan ha negative konsekvenser for utviklingsland, de frykter at utviklingsland etter hvert blir tvunget til å slutte seg til en avtale de ikke har fått anledning til selv å forhandle om. 6) Paraplyklausul En paraplyklausul betyr at regler i en avtale også gjelder i andre avtaler. Bank (2015) trekker som et eksempel fram at investor-stat-tvisteløsningen 5 i TTIP også kan brukes inn mot TISA. Dermed kan Norges deltakelse i TISA, kombinert med at vi eventuelt aksepterer TTIP-standarder som EØS-relevante, medføre at vi får investor-stat-tvisteløsningen med på kjøpet i TISA Hva mener Utdanningsforbundet? Utdanningsforbundets politikk kan synliggjøres gjennom tre uttalelser: Landsmøtet i 2015 På Utdanningsforbundets landsmøte høsten 2015 ble det fattet en resolusjon med overskriften demokratisk kontroll over TISA. Innledningsvis ble det trukket fram at disse forhandlingene skjer uten 5 Investor-State-Dispute-Settlement (ISDS) er en tvisteløsning mellom en investor og en stat. Denne tvisteløsningen er diskutert i TTIP-forhandlingene og en del av avtalen mellom EU og Canada (CETA). Se også kapittel 6 om bilaterale investeringsavtaler (BITs).

20 20 Temanotat 4/2016: Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på innsyn, noe som i seg selv er bekymringsfullt, og er en trussel mot demokratisk kontroll med samfunnsutviklingen. Det vises til at i regjeringens åpningstilbud var holdningen at store, viktige offentlige tjenester skulle holdes utenfor avtalen. Dette gjaldt blant annet viktige samfunnsområder som utdanning, sykehustjenester og sosiale tjenester. Senere er det på grunnlag av lekkede dokumenter reist spørsmål om Norge har endret sitt standpunkt, slik at regjeringen nå har åpnet opp utdanningssektoren for internasjonale tjenesteleverandører. Utdanningsforbundet krevde at regjeringen holder utdanningssektoren utenfor handelsavtalen. Utdanningsforbundet mener avtalen vil legge hindringer for hvordan land kan innføre nye markedsreguleringer eller gjeninnføre gamle. En av hensiktene med avtalen er å begrense avtalepartenes mulighet for styring og kontroll over hvordan viktige samfunnsområder og tjenestemarkeder skal fungere. Det er avgjørende at demokratiet sikres kontroll med samfunnsutviklingen også i framtiden. På denne bakgrunnen krevde landsmøtet i Utdanningsforbundet at regjeringen ikke går med på en avtale som senere ikke kan reverseres gjennom demokratiske vedtak. Resolusjonen ble sendt regjeringen ved Utenriksdepartementet. I tillegg ble uttalelsen lagt ut på både Twitter og Facebook. Fellesuttalelse fra Utdanningsforbundet, Forskerforbundet og Skolenes Landsforbund Utdanningsforbundet, Forskerforbundet og Skolenes Landsforbund skrev i 2015 et fellesbrev til utenriksminister Børge Brende. Bakgrunnen for brevet var at Norge sammen med Australia, New Zealand og Colombia har foreslått å inkludere private utdanningstjenester i virkeområdet for TISA-avtalens vedlegg om profesjonelle tjenester. De tre organisasjonene ba på det sterkeste om at Norge trekker sin støtte til dette forslaget i de videre forhandlingene. I brevet ble det blant annet trukket fram at det er bred politisk enighet i Norge om at utdanning er og skal være et offentlig gode. Dette gjenspeiles til en viss grad i Norges åpningstilbud i TISA-forhandlingene gjennom de forbeholdene Norge har tatt mot markedsadgang og nasjonal behandling på sentrale utdanningstjenester: «Det var derfor med stor undring vi leste at Norge er med på et forslag som vil utvide virkeområdet for profesjonelle tjenester til å omfatte private utdanningstjenester». En åpning og tilrettelegging for det private utdanningsmarkedet vil på sikt kunne få svært uheldige konsekvenser for det offentlige utdanningstilbudet. Spesielt gjelder dette i land der utdanningssektoren ikke er like godt lovregulert som her i Norge. Det å inkludere utdanningstjenester i handelsavtalen er derfor i seg selv bekymringsfullt. Handelsregler er juridisk bindende, og TISA-avtalen i likhet med GATS har en dynamikk som innebærer stadig høyere liberaliseringsnivå for handel med tjenester og økende

21 Temanotat 4/2016: Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på 21 markedsadgang. Når markedsadgang først er etablert, er den tilnærmet irreversibel. Det skaper et press mot økt liberalisering av tjenester som det kan være politisk ønskelig å beskytte mot konkurranse. Forskerforbundet, Skolenes Landsforbund og Utdanningsforbundet vil sikre at alle barn og unge har rett til offentlig utdanning av god kvalitet. Det er også viktig for våre organisasjoner at nasjonalstaten er sikret demokratisk kontroll over hele utdanningssektoren. Fellesbrev fra syv fagforeninger I forbindelse med den internasjonale aksjonsdagen mot frihandelsavtalene TTIP og TISA, gikk Utdanningsforbundet i 2015 sammen med syv andre norske fagforeninger om et opprop. Det var Fagforbundet, Fellesorganisasjonen, Norsk Sykepleierforbund, Musikernes Fellesorganisasjon, El og IT, Norsk Tjenestemannslag, Postkom og Utdanningsforbundet som i oppropet satte fram følgende krav til norske myndigheter: En analyse av mulige konsekvenser av TISA-avtalen på alle sektorer. Åpenhet omkring forhandlingene og regelverket som skal benyttes i TISA. TISA må heller ikke kreve at utenlandske tilbydere overtar velferdstjenester innenfor helse, utdanning og sosiale velferdstjenester, samt infrastruktur som vann og transport. TISA kan ikke pålegge eller påskynde privatisering, konkurranseutsetting eller deregulering av offentlige tjenester. TISA må ikke hindre muligheten for at det offentlige overtar eierskap og drift av tjenester igjen. TISA må heller ikke definere forbrukerrettigheter, arbeidstakerrettigheter, arbeidsmiljø eller internasjonal solidaritet med utvalgte land som handelshindringer. ISDS [jf. note s. 19] aksepteres ikke som tvisteløsningsmekanisme og det må være åpenhet om valgt tvisteløsning. Forpliktelser og målsettinger som er beskrevet i UNESCOs konvensjon for kulturelt mangfold må bli respektert fullt ut. Forhandlingene om tjenestesektoren må gjennomføres i fora hvor utviklingsland også har en stemme det har til nå vært WTO og FN Hva mener andre organisasjoner? Handels- og investeringsavtaler er omfattende saksområder. Skal Utdanningsforbundet få gjennomslag for sine synspunkter på dette området, er samarbeid med andre aktører helt nødvendig. Enighet om synspunkter kan være et grunnlag for felles utspill eller samarbeid. Plasshensyn gjør at omtalen begrenses til å gjøre rede for hva KS og LO mener om handels- og investeringsavtaler.

22 22 Temanotat 4/2016: Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på KS Hovedstyret i KS fattet et vedtak om TISA i juni 2015, hvor KS anmodet regjeringen om å arbeide for å sikre lokal og regional handlefrihet i de pågående forhandlingene (KS 2015). KS støttet posisjonene som europeisk kommunesektor gjennom Council of European Municipalities and Regions (CEMR) og Regionkomiteen i EU har vedrørende forhandlingene om TISA (CEMR 2015). KS forventer at potensielle negative resultater for kommunene og fylkeskommunenes handlefrihet diskuteres åpent. KS ba regjeringen organisere rådgivende grupper, med deltakelse fra KS/kommunesektoren. KS ønsket seg også en konsekvensutredning av TTIP og TISA-avtalen knyttet til spørsmål om lokaldemokratiet, og påfølgende åpen høringsprosess, før regjeringen signerer endelig. Det gjelder særlig retten til å velge hvordan tjenester som vann- og energiforsyning, renovasjon og avløp, redningstjeneste, offentlige helse- og sosialtjenester, offentlig transport, boligbygging og tiltak innen byplanlegging, byutvikling og utdanning skal organiseres. Det omfatter lokale og regionale myndigheters mulighet til å reversere en markedsåpning av lokale og regionale offentlige tjenester. Når det gjelder TISA, vil KS, i likhet med europeisk kommunesektor, gå imot at det forhandles med basis i en negativ liste. I vedtaket i KS heter det også at kommunal sektor motsetter seg ethvert inngrep i nasjonale, regionale og lokale myndigheters suverenitet. Særlig i områdene utdanning, kultur, teater, biblioteker, museer og finans; beskyttelse av arbeidskraft, miljø og data; sosiale og helsetjenester som er offentlig finansiert; godkjenningsordninger for helseinstitusjoner og laboratorier, avfallshåndteringsanlegg og kraftverk; standarder for forbrukere, sosial utjevning, skoler og utdanningstjenester som er finansiert av det offentlige, og andre utdanningstjenester som er privat finansiert; i tillegg til bestemmelser for offentlige anskaffelser. KS oppfordret til at det vedtas en revisjonsklausul, slik at avtalen eventuelt kan revideres, samt en bestemmelse i avtalen som gjør det mulig til enhver tid å trekke tilbake et vedtak om liberalisering av en tjeneste. I vedtaket fra KS er det også full avvisning av at avtalene inneholder klausuler som forplikter myndigheter til å bevare den liberaliseringen som eksisterer når avtalen inngås, såkalte frys-klausul. Det samme gjelder klausuler som forbyr at en liberalisert tjeneste tilbakeføres til offentlig sektor, det såkalte «skralle»-prinsippet (jf. kapitlene 4.1 og 4.4). Det samme gjelder også for bestemmelser i avtalen som betyr at enhver ny tjeneste automatisk og fullstendig liberaliseres, såkalt «safe guard». Regionkomiteen i EU oppfordret til at det innføres et sosialt kapittel i TISA, som på grunnlag av de relevante ILO-konvensjonene fastsetter standarder for sosial beskyttelse, spesielt for arbeidslivet (Regionkomiteen 2015). Hvis det fins ulike standarder eller normer, vil Regionkomiteen benytte

23 Temanotat 4/2016: Internasjonale handels- og investeringsavtaler mulige virkninger på 23 mottakerland-prinsippet, slik at vertslandets kvalifikasjonskrav, arbeidsrett og kollektive avtaler respekteres. Komiteen mener også at fri bevegelse for midlertidige tjenesteytere og konserninternt, utestasjonert personell kan og må ikke misbrukes for å forhindre streiker eller omgå gjeldende kollektive avtaler. Vedrørende TISA krevde Regionkomiteen at forhandlingstekstene fullt ut anerkjenner retten til europeiske, nasjonale, regionale og lokale myndigheter til å regulere i allmennhetens interesse, altså «rett til å regulere». Komiteen tar det for gitt at reguleringssamarbeid mellom land ikke undergraver demokratisk vedtatte regler eller lovgivningsprosessen. Komiteen oppfordret til at rettslige tvister som gjelder overholdelse av avtalen, prøves for offentlige domstoler på det stedet den saksøkte bor, og på det språket som snakkes der, og i henhold til gjeldende lovgivning på stedet. Det skal være mulig å anke. LO I et posisjonsdokument vedtatt 15 juni i 2015 stilte LO tydelige krav til en TISA-avtale (LO 2015a). LO så det som en forutsetning at en TISA-avtale ikke svekker det politiske handlingsrommet knyttet til kontroll og styring med tjenester i offentlig sektor og velferdstilbudet slik det er definert i Norge. Organisasjonen understreket at det ikke må legges hindringer for å regulere forhold som forbrukerbeskyttelse, helse, sikkerhet, miljø og arbeidstakerrettigheter. LO krevde også at markedene for helse- og omsorgstjenester, offentlig utdanning og sosiale velferdstjenester ikke må åpnes for utenlandske tilbydere under TISA. LO mener at det er en forutsetning at TISA ikke pålegger eller framtvinger privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av noen offentlige tjenester på nasjonalt eller lokalt nivå, verken eksisterende eller framtidige. Videre stilte LO som forutsetning at det skal være mulig å «gjennom politiske vedtak gjeninnføre offentlig eierskap og styring i sektorer som tidligere har vært privatisert». LO krevde også en utredning som viser avtalens konsekvenser for de ulike sektorer som er omfattet. Fagbevegelsen, næringsliv og det sivile samfunnet må konsulteres løpende. Det er i tillegg av stor betydning at norske myndigheter viser størst mulig åpenhet om forhandlingene og norske posisjoner.

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.

Detaljer

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og

Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og tjenesteavtalen (GATS) Linn Kolsrud Herning ATTAC Norge / Handelskampanjen WTO et nytt handelsregime WTO er en internasjonal organisasjon basert

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget i Nord-Trøndelag /16. Fylkestinget i Nord-Trøndelag har behandlet saken i møte

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget i Nord-Trøndelag /16. Fylkestinget i Nord-Trøndelag har behandlet saken i møte Nord-Trøndelag Fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Interpellasjon om TISA/TTIP, Anne Kolstad (SV) Arkivsak-dok. 16/00817 Saksbehandler Siv Merethe Gederaas Belbo Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget i Nord-Trøndelag

Detaljer

TTIP og TISA. Førde 29. februar 2016. Frode Sandberg internasjonal sekretær YS

TTIP og TISA. Førde 29. februar 2016. Frode Sandberg internasjonal sekretær YS TTIP og TISA Førde 29. februar 2016 Frode Sandberg internasjonal sekretær YS Handelsavtaler Regulering, harmonisering og like vilkår positivt for næringsliv og (norske) arbeidsplasser Fagbevegelsen: Sikre

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Utarbeidet av Åshild Olaussen, avdeling for utredning

Utarbeidet av Åshild Olaussen, avdeling for utredning Temanotat 2002/2: GATS Utarbeidet av Åshild Olaussen, avdeling for utredning GATS - General Agreement for Trade in Services /Generalavtalen for handel med tjenester - er en multilateral avtale innenfor

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

Handelsavtaler og handel med tjenester

Handelsavtaler og handel med tjenester Unios notatserie nr. 4/2014 Handelsavtaler og handel med tjenester Liz Helgesen, seniorrådgiver Åshild Olaussen, seniorrådgiver Oslo 9. september 2014 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Aktuelle frihandelsavtaleforhandlinger Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) Trade in Services Agreement (TiSA)

Aktuelle frihandelsavtaleforhandlinger Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) Trade in Services Agreement (TiSA) Aktuelle frihandelsavtaleforhandlinger Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) Trade in Services Agreement (TiSA) Robert R. Hansen Seksjonsleder - Europa LO i Norge Hva er TTIP og TiSA? TTIP

Detaljer

KORT OM NOEN VIKTIGE SIDER VED INTERNASJONALISERING OG GLOBALISERING

KORT OM NOEN VIKTIGE SIDER VED INTERNASJONALISERING OG GLOBALISERING LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 8/15 KORT OM NOEN VIKTIGE SIDER VED INTERNASJONALISERING OG GLOBALISERING 1. Nærmere om GATT/WTO 2. Virkninger av globalisering hittil

Detaljer

Tjenesteavtalen i WTO. Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Tjenesteavtalen i WTO. Asbjørn Wahl For velferdsstaten Tjenesteavtalen i WTO Asbjørn Wahl For velferdsstaten Noen påstander om GATS Største trusselen mot offentlig velferd Skreddersydd for de multinasjonale selskapene Åpner offentlige sektorer for profittjakt

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Hvorledes kan TTIP påvirke det norske samfunnet?

Hvorledes kan TTIP påvirke det norske samfunnet? Hvorledes kan TTIP påvirke det norske samfunnet? Helene Bank Spesialrådgiver Kristiansand 18.1.2016 Hva er TTIP? Transatlantic Trade and Investment Partnership Frihandelsavtale mellom EU og USA Toll ikke

Detaljer

HØYREPOLITIKK FOR ALL FRAMTID? TISA-AVTALEN OG FOLKESTYRET OVER FELLESTJENESTENE RAPPORT NR. 2/2015! MANIFEST TANKESMIE

HØYREPOLITIKK FOR ALL FRAMTID? TISA-AVTALEN OG FOLKESTYRET OVER FELLESTJENESTENE RAPPORT NR. 2/2015! MANIFEST TANKESMIE HØYREPOLITIKK FOR ALL FRAMTID? TISA-AVTALEN OG FOLKESTYRET OVER FELLESTJENESTENE RAPPORT NR. 2/2015! MANIFEST TANKESMIE Rapporten er utarbeidet av Ida Søraunet Wangberg og Lars Gunnesdal i Manifest Tankesmie

Detaljer

De nye handelsavtalene - politikk, ikke tyngdekraft. Helene Bank Spesialrådgiver

De nye handelsavtalene - politikk, ikke tyngdekraft. Helene Bank Spesialrådgiver De nye handelsavtalene - politikk, ikke tyngdekraft Helene Bank Spesialrådgiver NBS- Landsmøtet 7.11.2015 Binde framtida til Blåblå politikk Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet

Detaljer

Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Asbjørn Wahl For velferdsstaten Asbjørn Wahl For velferdsstaten WTO: Kort historikk Mislykket forsøk med ITO 1948 GATT etableres 1948 1948-1994: 8 forhandlingsrunder Handelsbarrierer reduseres Vendepunkt i 1994: WTO stiftes Vel 140 land

Detaljer

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Foto: EU Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Av Mai 2008 Morten Harper, utredningsleder Hva er tjenestedirektivet? Omstridt: Tjenestedirektivet ble vedtatt av EU i desember 2006. Det har vært det mest

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016 Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 25-27. november 2016 Verden er skikkelig urettferdig. De rike landene i verden forsyner seg med stadig mer av verdens ressurser. Klimaendringer, i hovedsak forårsaket

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Vi viser til den utlyste høringen om modell for investeringsavtaler, med høringsfrist 14. september

Vi viser til den utlyste høringen om modell for investeringsavtaler, med høringsfrist 14. september Asta Walrek Kongspartvegen 427 2337 Tangen 10. september 2015 Nærings- og Fiskeridepartementet Seksjon for internajonalisering Postboks 8090 Dep 0032 Oslo Vi viser til den utlyste høringen om modell for

Detaljer

El-montøren. Foreningen Håper alle medlemmer og deres familier har hatt en deilig sommer og får en flott høst

El-montøren. Foreningen Håper alle medlemmer og deres familier har hatt en deilig sommer og får en flott høst El-montøren S A M M E N E R S T E R K E A U G U S T 2 0 1 5 Sommeren er snart over, og vi håper at alle har hatt litt fri og kost seg, samtidig vil vi minne om at vi ikke må glemme å se fremover, og ta

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa. Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen

Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa. Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen Universitetet i Nordland, Høgskolene i Nord-Trøndelag og Nesna 12.000 ansatte, 1.200

Detaljer

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 Sjømateksporten: En eventyrlig suksess, men fortsatt begrensninger i markedsadgang EU: Fortsatt

Detaljer

Høring - Ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer (investeringsavtaler)

Høring - Ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer (investeringsavtaler) Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep. 0032 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 15/1625 15/1201-12 652.1/MABR Oslo, 08.07.2015 Høring - Ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse

Detaljer

EU og EØS - hvorfor er det relevant for norsk kommunesektor? Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Ordførere og varaordførere i Telemark, 30.

EU og EØS - hvorfor er det relevant for norsk kommunesektor? Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Ordførere og varaordførere i Telemark, 30. EU og EØS - hvorfor er det relevant for norsk kommunesektor? Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Ordførere og varaordførere i Telemark, 30. mai 2016 KS styres av medlemmene Kommuner og fylkeskommuner velger

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen EUs tjenestedirektiv prosess og innhold Politisk rådgiver Annelene Svingen 27.mars 2007 Omstridt utgangspunkt Bolkestein-direktivet - januar 2004 Skapte stor debatt og var omstridt i europeisk fagbevegelse

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 1. Hva er en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU)? En offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) er en kontrakt

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen. Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI

Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen. Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI Oversikt Handelspolitikken i endring Hvor viktig er handelspolitikken? Verdikjeder og handelspolitikk:

Detaljer

KS INNKJØPSFORUM (KSI) HANDLINGSPLAN 2015-2016

KS INNKJØPSFORUM (KSI) HANDLINGSPLAN 2015-2016 KS INNKJØPSFORUM (KSI) HANDLINGSPLAN 2015-2016 Handlingsplanen gjelder for 2 år av gangen og revideres hvert år. Vedtatt KSI årsmøte 25. mars 2015 1 INNLEDNING - Gode innkjøp Hvorfor er gode innkjøp viktig?

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

TISA mm. Hvorfor vi frykter TISA Førde Rolv Rynning Hanssen Internasjonal rådgiver Fagforbundet

TISA mm. Hvorfor vi frykter TISA Førde Rolv Rynning Hanssen Internasjonal rådgiver Fagforbundet TISA mm Hvorfor vi frykter TISA Førde 29.02.2016 Rolv Rynning Hanssen Internasjonal rådgiver Fagforbundet Hemmelighold Presse på for åpenhet - konsekvensutredning Norge ligger etter EU i åpenhet Vi vil

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Avdemokratisering av det offentlige

Avdemokratisering av det offentlige Avdemokratisering av det offentlige Asbjørn Wahl Daglig leder 1 Dette skal jeg snakke om Mange signaler tyder på en avdemokratisering Hvordan foregår denne avdemokratiseringen? Hvorfor skjer det hva er

Detaljer

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.25/ 154 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.6.1996 NORSK utgave De framgangsmåter for informasjon til og konsultasjon av arbeidstakere som er fastsatt i medlemsstatenes lovgivning

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

Halvdan Skard. Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005

Halvdan Skard. Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005 Halvdan Skard Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005 I internasjonale fora snakkes det ofte om den nordiske modellen; om velferdsstaten, eller velferdssamfunnet. Om de godene denne modellen innehar i

Detaljer

AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON

AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON Regjeringen i Kongeriket Norge, på den ene side, og Regjeringen

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

TISA og TTIP og utfordringer for demokratiet. Helene Bank Spesialrådgiver

TISA og TTIP og utfordringer for demokratiet. Helene Bank Spesialrådgiver TISA og TTIP og utfordringer for demokratiet Helene Bank Spesialrådgiver Utdanningsforbundet i Hordaland Ulvik 13. april 2016 Høy risiko for utdanning i handelsavtaler http://www.ei-ie.org/en/news/news_details/3466

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Se interpellasjoner i spørsmålsregisteret på http://www.bergen.kommune.no

Se interpellasjoner i spørsmålsregisteret på http://www.bergen.kommune.no Bergen bystyre behandlet saken i møtet 240615 sak 145-15 og fattet følgende vedtak til interpellasjon nr 24: 1. Bergen bystyre mener handel med tjenester er et gode. Som ved annen handel er det til fordel

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell En dårlig handel 2 Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell eiendomsrett, tjenester, investeringer, offentlige

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Høring forskrift til Lov om voksenopplæring Innledning. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep OSLO

Høring forskrift til Lov om voksenopplæring Innledning. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep OSLO Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Høring forskrift til Lov om voksenopplæring 07.12.15 Grensen 9 b, 0159 OSLO Tel. 23 69 01 25 sps@sp.no www.senterpartiskolen.no Org.nr: 991 158 820 Det

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Vår dato 14.09.2015 Deres dato 13.05.2015 Vår referanse 273-34361 Deres referanse 15/1625

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Vår dato 14.09.2015 Deres dato 13.05.2015 Vår referanse 273-34361 Deres referanse 15/1625 Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Vår dato 14.09.2015 Deres dato 13.05.2015 Vår referanse 273-34361 Deres referanse 15/1625 Modell for investeringsavtaler alminnelig høring Næringslivets

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KVM-14/13212-3 92765/14 09.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 21.10.2014 Stavanger

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato EP PSW/HEA/mk /ANUARK,Z 7.02.

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato EP PSW/HEA/mk /ANUARK,Z 7.02. 2 B FEB 2012 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201107199 EP PSW/HEA/mk 201104452-/ANUARK,Z

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

10/737-7-AJB 11.02.2011

10/737-7-AJB 11.02.2011 Norges Fotballforbund 0840 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/737-7-AJB 11.02.2011 LDO Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til e-post av 27. april 2010 fra Kirkens Bymisjon, der Kirkens Bymisjon

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

SAMENES 19. KONFERANSE

SAMENES 19. KONFERANSE SAMENES 19. KONFERANSE 29. til 31. oktober2008 i Rovaniemi, Finland ROVANIEMI DEKLARASJONEN Samenes 19. konferanse, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Den Russiske Føderasjonen

Detaljer

Seksjonskonferanse Sør Trøndelag 24.januar 2007

Seksjonskonferanse Sør Trøndelag 24.januar 2007 Seksjonskonferanse Sør Trøndelag 24.januar 2007 Temaer Kvalitet Sykehus Kompetanseløftet Tjenestedirektivet 2 Kvalitet Kvalitet skapes i møtet mellom tjenesteutøver og bruker Bedre kvalitet kan utvikles

Detaljer

LOs krav til EØS - avtalen

LOs krav til EØS - avtalen LOs krav til EØS - avtalen Innledning Stein Stugu Nei til EU 13/4-2013 LOs krav til EØS Vedtatt på representantskapsmøte 28/8 1990 Vedtatt før forhandlingene om EØS startet Nei til EF, faglig utvalg, vurderte

Detaljer

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen?

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonale relasjoner BERGEN NÆRINGSRÅD Medlemsforening 3000 medlemmer Representerer

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Innhold. DEL 1. Innledning... 11 1. Oppbygging, tema og aktualitet... 13

Innhold. DEL 1. Innledning... 11 1. Oppbygging, tema og aktualitet... 13 DEL 1. Innledning... 11 1. Oppbygging, tema og aktualitet... 13 DEL 2. Likebehandling av kreditorer ved internasjonale konkurser... 19 2. Noen overordnede utgangspunkter... 21 2.1 Tema og problemstilling...

Detaljer

Det indre marked som god næringspolitikk Innlegg på NHDs og NHOs seminar om det indre marked, Næringslivets hus, Oslo

Det indre marked som god næringspolitikk Innlegg på NHDs og NHOs seminar om det indre marked, Næringslivets hus, Oslo Side 1 av 11 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 27. november 2013, kl. 09:35 Statsråd Monica Mæland Tildelt tid: 15 min. Lengde: 1530 ord Det indre marked som god næringspolitikk Innlegg på NHDs

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 1. Høyre vil styrke arbeidsmarkedspolitikken gjennom økt satsning på lønnstilskudd og klarere resultatkrav i tiltakssektoren. 2. Høyre mener dagpengesatsen er på et rimelig

Detaljer

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato:

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår saksbehandler: Marianne Westbye Direkte tlf: 23 30 13 51 E-post: marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/50 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

PSI SPESIALRAPPORT: TISA en kamp mot offentlige tjenester

PSI SPESIALRAPPORT: TISA en kamp mot offentlige tjenester PSI SPESIALRAPPORT: TISA en kamp mot offentlige tjenester Avtalen om internasjonal handel med tjenester (TISA) og næringslivets agenda Av Scott Sinclair og Hadrian Mertins-Kirkwood Public Services International

Detaljer

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999 Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR KOMMISJONSVEDTAK av 31. mai 1999 om spørreskjemaet til rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01114-2 Frøydis Heyerdahl 19. september 2013

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01114-2 Frøydis Heyerdahl 19. september 2013 Utenriksdepartementet Postboks 8114 Dep 0032 OSLO BARNEOMBUDET E-post: post@mfa.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01114-2 Frøydis Heyerdahl 19. september 2013 Høringsuttalelse- utredning om

Detaljer

LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR Page 1 of 5 VEDLEGG LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR

LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR Page 1 of 5 VEDLEGG LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR Page 1 of 5 VEDLEGG LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR Page 2 of 5 1 Bakgrunn og definisjoner Forsvaret har som mål å foreta effektive anskaffelser som

Detaljer

Lovregulering av konkurransebegrensende avtaler

Lovregulering av konkurransebegrensende avtaler Stortingets arbeids- og sosialkomité 15. mai 2015 Vår ref. 449108/v1 Deres ref. Lovregulering av konkurransebegrensende avtaler NITO har gjennom mange år arbeidet for å synliggjøre problemene konkurransebegrensende

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Pasientrettigheter i EU/EØS betydning for kommunesektoren

Pasientrettigheter i EU/EØS betydning for kommunesektoren Pasientrettigheter i EU/EØS betydning Hege Louise Østlyngen Kurs i regi av KS Norsk kommunesektor og EU/EØS 2010/2011, Oslo 6. april 2011 Fri bevegelighet av tjenester Tjenestebegrepet i EØS-avtalen artikkel

Detaljer

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics Norsk økonomi og EUs tjenestedirektiv En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser ved tjenestedirektivet Formålet med tjenestedirektivet Sikre fri tjenesteytelse og fri etableringsadgang for tjenesteytere

Detaljer

Din stemme teller. Kommuner som stiller opp. for faste ansettelser

Din stemme teller. Kommuner som stiller opp. for faste ansettelser VALG 2015 Kommuner som stiller opp for faste ansettelser Støtter Støtter ikke Det er i lokalsamfunnene vi lever og arbeider. Det er her velferden skapes. Kommunene har ansvaret for at barn og unge får

Detaljer