KS redegjør her i det følgende for sine synspunkter og vurderinger.

Transkript

1 N A so S G SV. c n 0 Nærings- og Handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 OSLO Vår referanse: Arkivkode: Saksbehandler: Deres referanse: Dato: (Referanse må oppgis) 08/ Magne Revheim Mæland /ABH HØRING - KONSEKVENSER AV GJENNOMFØRING AV TJENESTEDIREKTIVET I NORSK RETT 1. Innledning og bakgrunn EUs direktiv om tjenester i det indre marked (tjenestedirektivet) ble vedtatt 12. desember Fristen for gjennomføring av direktivet i EU/EØS området er 28. desember Tjenestedirektivet er p.t. ikke innlemmet i EØS-avtalen. I løpet av 2008 har NHD gjennomført en tidligere høring og seks utredninger om mulige konsekvenser av å ta inn tjenestedirektivet i norsk rett. Bakgrunn for saken nå er ny høring fra NHD med frist 20. oktober KS redegjør her i det følgende for sine synspunkter og vurderinger. 2. Litt generelt om KS' forståelse,av tjenestedirektivet Tjenestedirektivet skal sikre at EU/EØS landenes regelverk og praksis ikke bryter med EUs traktater og regelverket for det indre markedet. Direktivet stiller derfor krav om at hvert enkelt EU/EØS land må gjennomgå eget lovverk for å se om dette er i samsvar med EU/EØSreglene. Direktivet stiller også nye krav til informasjonsdeling mellom myndighetene på tvers av nasjonale grenser og krav til tilrettelegging av informasjon og forenkling av rutiner ved søknad om å tilby itjenester i et annet land innen EU/EØS-området. Summen av kravene innebærer et omfattende arbeid, som sannsynligvis vil pågå i lang tid framover, selv etter at tjenestedirektivet er besluttet innført i norsk lovgivning. Frist for innlemming av tjenestedirektivet i norsk rett er 1. januar 2010 Tjenestedirektivet omfatter tjenesteyting i følgende tilfeller: Der leverandøren etablerer virksomhet i en annen EU/EØS-stat Der tjenesteleverandøren midlertidig yter en tjeneste i en annen EU/EØS-stat Der tjenesteleverandøren yter en tjeneste gjennom bruk av internett, telefon eller gjennom direkte salg Haakon 9 T: Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo F: ksøks.no Bankgiro Org.nr lban: N

2 Der tjenesteleverandøren yter en tjeneste til en bruker/kunde som reiser fra eget hjemland til tjenesteleverandøren For KS har det aldri vært tvil om at tjenestedirektivet er EØS-relevant. Debatten har i hovedsak dreid seg om hvorvidt direktivet ville medføre såkalt "sosial dumping", dvs, at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge, har lønns- og arbeidsvilkår som er vesentlig dårligere enn det norske arbeidstakere har, noe som igjen kan bidra til dårligere lønns- og arbeidsvilkår for norske arbeidstakere. Hvorvidt direktivet ville redusere offentlig styring av velferdstjenester har også vært gjenstand for oppmerksomhet. KS har fulgt hele prosessen med tjenestedirektivet nøye, fra direktivet ble lagt fram av EUkommisjonen 1.januar 2004 og fram til nå hvor tjenestedirektivet er på sin andre høringsrunde i Norge. KS har også gitt medlemsinformasjon for å lette forståelsen av hva direktivet inneholder og hvilke konsekvenser dette vil kunne ha for kommuner, fylkeskommuner og kommunalt eide bedrifter. 3. Generelle synspunkter Kommunesektorens tjenester KS oppfatter tjenestedirektivet slik at offentlige myndigheter fremdeles skal ha frihet til å beslutte hvordan sine tjenester skal finansieres og organiseres og at et tjenestedirektiv ikke endrer dette. På bakgrunn av at vi ikke kan se at tjenestedirektivet verken berører organisering og finansiering av offentlige tjenester, kan vi heller ikke se at tjenestedirektivet verken skulle føre til økt privatisering av offentlige tjenester, eller hindre rekommunalisering av privatiserte tjenester, hvilket har vært en av problemstillingene i den offentlige debatten. Offentlige tjenester berøres ikke av EU/EØS-regelverket dersom disse tjenestene finansieres og leveres i offentlig regi. Eksempelvis har Kunnskapsdepartementet lagt til grunn at verken grunnskolen, videregående opplæring eller høyere utdanning organisert av det offentlige blir påvirket av tjenestedirektivet, fordi dette er tjenester som ytes uten økonomisk kompensasjon. Imidlertid, desto mer en offentlig tjeneste ligner på enhver privat tjeneste, når det gjelder måten tjenesten finansieres og organiseres på, desto mer øker muligheten for at tjenesten faller inn under EU/EØS-regelverket. Som utredningene og KS har pekt på, er grenseoppgangen mellom offentlige tjenester som faller utenfor og innenfor EU/EØS reglene i mange tilfeller uklare. Grensene mellom allmenne tjenester av økonomisk og ikkeøkonomisk karakter er dessuten hele tiden under endring, som følge av nye måter å organisere tjenestene på, EF-domsstolens fortolkninger og utvikling av nytt regelverk fra EUkommisjonen. KS mener at det ikke er ønskelig at stadig flere offentlige tjenester på et generelt grunnlag blir definert som tjenester av allmenn økonomisk karakter og gjennom dette omfattes av lovgivningen for det indre markedet. Tjenestedirektivet kan for eksempel tolkes slik at vann- / avløps- og lovpålagte renovasjonstjenester i utgangspunktet er definert som "økonomiske tjenester". Dette rimer dårlig med disse tjenestenes karakter i Norge. Dette er tjenester som krever store offentlige investeringer i samfunnskritisk infrastruktur, som det er knyttet en rekke spesielle helsemessige og miljømessige krav til, og som dessuten er underlagt et selvkostregime. Det er viktig å ta vare på noen sentrale sosiale verdier når tjenester blir 2

3 vurdert. En del tjenester skal nå ut til alle, uansett økonomi og bosted. Det kan derfor ikke legges ensidig vekt på de økonomiske aspektene når tjenester blir vurdert, noe både KS og tilsvarende interesseorganisasjoner mener at Kommisjonen og EF/EFTA-domsstolen(e) har en tendens til å gjøre. KS ber departementet om å følge den videre utviklingen i forhold til grensedragningen mellom allmenne tjenester av økonomisk og ikke-økonomisk karakter nøye, og i samarbeid med KS arbeide for at handlingsrommet til kommunal sektor ikke innsnevres i lys av overnevnte behov og problemstillinger. 4. Grenseoppgang - helse, omsorg og sosiale tjenester Alle helsetjenester og mange sosiale tjenester er unntatt fra tjenestedirektivets virkeområde. Sosiale tjenester innenfor områdene bolig, barneomsorg og støtte til trengende familier og personer som ytes av staten eller av organer som er godkjent for dette formål av staten - på nasjonalt, regionalt eller lokalt plan er også unntatt fra direktivet. Hva som menes med helsetjenester og sosiale tjenester er imidlertid uklart både i tjenestedirektivet og i EU-kommisjonens forslag til direktiv om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester som ble lagt fram 2.juni i år. Grenseoppgangen mellom helsetjenester og pleie/omsorgstjenester er som vi vet i mange tilfelle både uklar og flytende. Likeledes ligger pleie- og omsorgstjenester i grenselandet mot og har store likheter med - sosiale tjenester. De framtidige grensedragningene her vil ha betydning for om og hvordan prinsippet om fri bevegelse av tjenester i Europa møter kommunesektorens helse- og omsorgstjenester. Det vises også til det som Helse- og omsorgsdepartementet skriver i sitt høringsnotat om refusjonsordning ved grensekryssende helsetjenester; "Det er ikke avklart hvilken betydning prinsippet om fri bevegelighet av tjenester har for sosiale tjenester og tjenester i grenselandet mellom helsetjenester og sosiale tjenester, herunder pleie- og omsorgstjenester i og utenfor institusjon". Videre i samme dokument forutsetter departementet at kommunale pleie- og omsorgstjenester ikke omfattes av friheten til å levere eller motta slike tjenester på tvers av EU/E0S-landene. KS artmoder departementene å gå grundigere inn i dette feltet. Vi ber videre departementet om å sikre kommunesektorens og innbyggernes behov for konkret og god veiledning om hvordan disse unntakene og grenseoppgangene skal forstås, så vel som hvilke rettigheter som gjelder på dette feltet. 5. Betydning for rettigheter og plikter i arbeidslivet og forholdet til sosial dumping KS har registrert bekymring i forhold til at innføring av tjenestedirektivet kan bidra til sosial dumping eller vanskeliggjøre mulige tiltak mot dette. KS' oppfatning er imidlertid at tjenestedirektivet, slik det foreligger nå, ikke påvirker de regler som allerede gjelder for arbeidslivet, både nasjonalt og i forhold til EU/EØS retten - herunder i forhold til det å fortsatt kunne bekjempe sosial dumping i arbeidslivet. Det har vært en forutsetning for direktivet at det ikke skal gripe inn i den nasjonale arbeidsretten. Direktivet skal med andre ord, ikke ha noen betydning for de rettigheter og 3

4 plikter som gjelder i arbeidslivet, verken i forhold til de individuelle eller vanlig kollektive vilkår som allerede gjelder mellom arbeidslivets parter, eller adgangen til å kunne anvende kollektive virkemidler i arbeidslivet. Dette fremgår nå direkte av reglene i tjenestedirektivet jf. reglene i artikkel 1. Når det gjelder å sikre minimumsrettigheter for arbeidstakere som tar arbeid i et annet EU/EØS-land, så reguleres dette i det såkalte utstasjoneringsdirektivet, som er tatt inn i norsk rett gjennom bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Direktivets målsetting er å sikre fri bevegelse av arbeidskraft samtidig som det sikrer arbeidstakeme på oppdrag i et annet EU/EØS land de samme grunnleggende lønns- og arbeidsvilkår som i vertslandet (dvs, det landet de er på oppdrag i). Ved tvist vil utstasjoneringsdirektivet ha forrang fremfor tjenestedirektivet. KS forutsetter at tjenestedirektivet ikke får betydning for spørsmål som omhandles av utstasjoneringsdirektivet. Regjeringen har i samsvar med handlingsplanen mot sosial dumping, satt i verk en rekke tiltak for å sikre at alle som skal jobbe i Norge sikres gode arbeidsforhold. Eksempler er en utvidelse av Arbeidstilsynets myndighet, endringer i allmenngjøringsloven om irmsynsrett for tillitsvalgte, påseplikt for oppdragsgiver, melde og registreringstiltak for bemanningsforetak, id-kort for bygge- og anleggsbransjen, osv. På bakgrunn av departementets høringsnotat og de rapporter dette notatet bygger på, legger KS tilgrunn at tjenestedirektivet ikke har noen direkte eller selvstendig betydning for sosial dumping utover det som allerede gjelder i arbeidslivet, eller hindre en videreføring av tiltakene som er iverksatt som ledd i realisering av Handlingsplanen mot sosial dumping. 6. Administrative og økonomiske konsekvenser Tjenestedirektivet gir statene en ny plikt til å samarbeide og dele informasjon om de tjenestene som omfattes av direktivet. Tilsvarende gir det en plikt til å gi veiledning og en effektiv søknadsbehandling ved henvendelse fra utenlandske bedrifter/personer som ønsker å etablere virksomhet eller yte en tjeneste på midlertidig basis. I den sammenheng stilles det krav om at det skal opprettes nasjonale kontaktpunkt som kan gi veiledning og opplysninger om krav til etablering av virksomhet eller midlertidig levering av tjenester. Hvor mange og konkret hvordan slike kontaktpunkt skal etableres, er opp til nasjonalstaten å bestemme. Opprettelsen skal ikke ha konsekvens for organiseringen av funksjoner i den sammenheng mellom offentlige myndigheter. Men der en eller flere myndighetsnivå på regionalt lokalt nivå er involvert kan man velge at en påtar seg rollen som kontaktpunkt og koordinator. KS kan ikke se at tjenestedirektivets krav om at det skal opprettes nasjonale kontaktpunkt, vil medføre vesentlige administrative og økonomiske konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner, såfremt dette arbeidet organiseres gjennom Altinn. Kommuner og fylkeskommuner bør uansett gjøre informasjon og søknadsskjemaer o.l. til næringslivet tilgjengelig på Altinn. I strategi- og handlingsplanen "ekommune lokal digital agenda" er det satt som mål at kommuner og fylkeskommuner skal kunne tilby elektroniske tjenester til næringslivet gjennom Altinn i løpet av Det kan imidlertid ta noe lengre tid før alle har dette på plass, slik at det bør være en viss overgangsperiode. 4

5 KS forutsetter å bli involvert i departementenes videre arbeide med de nasjonale kontaktpunktene. Dersom den praktiske gjennomføringen av tiltaket skulle vise seg å få økonomiske og administrative konsekvenser for kommune utover det vi kan se av nåværende høringsdokument, må slike kostnader beregnes og dekkes opp. 7. Implementering av tjenestedirektivet i norsk lov Tjenestedirektivet er i seg selv vanskelig tilgjengelig. Den måten departementet har valgt å implementere direktivet på i norsk rett, ved henvisninger og stor grad av oppramsing, gjør det ikke enklere. For personer som ikke har inngående kjennskap til direktivet, gir den foreslåtte loven liten veiledning. KS ønsker å påpeke at mangel på tilgjengelighet forutsetter at det utarbeides gode veiledere til de gruppene direktivet får betydning for. På dette området har departementet et særlig ansvar. 8. KS' videre arbeid med tjenestedirektivet KS vil følge opp og sikre at kommunenes, og fylkeskommunenes interesser blir godt ivaretatt når det gjelder: Videre utvikling i forhold til grensedragningen mellom allmenne tjenester av økonomisk og ikke-økonomisk karakter. Eventuelle nye initiativer som vil bli tatt av Europakommisjonen når det gjelder de tjenestene som ble tatt ut av tjenestedirektivets virkeområde, spesielt i forhold til helse- og sosiale tjenester. God og konkret informasjon om konsekvenser og hensiktsmessig praktisering av tjenestedirektivet i god tid før tjenestedirektivet trer i kraft. Departementenes videre arbeid med de nasjonale kontaktpunktene, herunder søknadsbehandling ved etablering og oppfølging av tjenesteytere. Med vennlig hilsen 444- Halvdan Skard 4?-4.) lav Ulleren Kopi: KRD 5