HAMAR KOMMUNE. BESTEMMELSER TIL Martodden, felt B8. Arkivopplysinger: Opplysninger om plankartet: Datert:

Transkript

1 HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL Martodden, felt B8 Arkivopplysinger: Saksbeh.: Arkivsaknr.: Opplysninger om bestemmelsene: Datert: Sist revidert: KOMMUNESTYRETS VEDTAK: (her gjengis teksten i vedtaket i sin helhet) Planen opphever deler av plan nr.: (Fjernes hvis uaktuell) Opplysninger om plankartet: Datert: Sist revidert: Behandling/saknr.: Vedtatt: Kommunestyrets vedtak bekreftes: ordfører Andre opplysninger: (fjernes hvis uaktuell) Side 1/9

2 BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR Martodden, felt B8 0. INNLEDNING Hensikten med reguleringsplanen Hovedintensjonen med å lage dette planforslaget er å legge til rette for etablering av gode boområder i tråd med intensjoner i vedtatt reguleringsplan for Martodden. Forholdet til tidligere planvedtak og overordnede planer Denne reguleringsplan og de tilhørende bestemmelser gjelder foran tidligere vedtatte overordnede arealplaner etter plan- og bygningsloven. Området reguleres til følgende formål Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense og utgjør 8,8 dekar (daa). Nye bygg og anlegg skal lokaliseres i byggeområder som fremkommer av plankartet, innenfor angitte byggegrenser. Planområdet er inndelt i områder med følgende formål: PBL 12-5 AREALFORMÅL: BEBYGGELSE OG ANLEGG ( 12-5, 2 ledd, nr. 1) - Boligbebyggelse, konsentrert småhusbebyggelse (1112) - Renovasjonsanlegg - Uteoppholdsareal - Lekeplass SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR ( 12-5, 2 ledd, nr 2) - Kjøreveg (2011) - Gatetun - Parkeringsplasser (2082) GRØNNSTRUKTUR ( 12-5, 2 ledd, nr. 3) - Grønnstruktur Pbl HENSYNSSONER HENSYNSSONER ( 11-8, 2 ledd, pkt a) - Frisikt Områdene skal nyttes til konsentrert småhusbebyggelse med tilhørende anlegg der det er angitt på plankartet, jfr. pkt. 2.3 og 2.7. Om utnyttelse. Bruksareal (BRA) Øvre grense for samlet BRA = 3700 m 2. Areal er beregnet i henhold til TEK10, 5-4. Nedenfor gis utfyllende bestemmelser til tekniske forskrifter til TEK: o Målbare plan som har himling høyere enn 1,5 m over terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen regnes med i bygningens bruksareal med 100 % av planets bruksareal. Målbare plan som har himling lavere enn 1,5 m over terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen regnes med i bygningens bruksareal med 50 % av planets bruksareal. Målbare plan som har Side 2/9

3 himling lavere enn 0,5 m over terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen, regnes ikke med i bygningens bruksareal. o Nødvendig parkeringsareal som løses i bebyggelse følger beregningsreglene for målbare plan (se ovenfor). Nødvendig parkeringsareal som dekkes opp på overflaten uten overbygning medtas i beregningsgrunnlaget. o Bruksareal for åpent overbygd areal inngår i beregningsgrunnlaget. Maksimal tillatt gesimshøyde for bygning er angitt på reguleringsplanen. Gesimshøyde er fastsatt i meter over planert terreng, om ikke annet presiseres. Mindre tekniske installasjoner tillates på takflaten inntil 1,0 meter over gesims (også over maksimal tillatt høyde for bygning). Minste uteoppholdsareal (MUA): Gjennomsnittlig MUA = 25m 2 /boenhet på bakkeplan. Uteoppholdsareal skal kunne opparbeides med nødvendig utstyr for lek for barn og unge, sittegruppe og beplantning. Arealet skal gi rom for både rolig opphold og støyende aktivitet, være skjermet fra trafikkfare og visuell støy, samt tilfredsstille støygrenser, jf MUA tillates ikke kun løst som smale striper rundt bygningene. Om oppstillingsplasser for bil og sykkel Det skal etableres parkeringsplasser iht. vedtatt reguleringsplan for Martodden: - For boenhet med bruksareal under 70 m² skal det etableres 1.0 biloppstillingsplass pr boenhet, - For boenhet med bruksareal over 70 m² skal det etableres 1.5 biloppstillingsplass pr boenhet, 5-10 % av biloppstillingsplassene skal tilrettelegges for bevegelseshemmede. Parkeringsplass skal plasseres nærmest mulig hovedinngang. Utforming må tilrettelegges for bevegelseshemmede, ved å tilrettelegge for lengde minimum 5,0 meter, bredde minimum 3,8 meter, ha trafikksikker utgang i en ende av parkeringsplassen. Der det er krav til overbygning av biloppstillingsplass må tilstrekkelig høyde sikres i garasjeanlegg. Parkeringen skal dekkes innenfor eget felt. Hver bolig skal ha en overdekket biloppstillingsplass. Parkering skal skje på bakkeplan. Gjesteparkeringsplasser skal fortrinnsvis legges utenfor gatetun der det er mulig. Dersom det dokumenteres mindre parkeringsbehov enn normen tilsier, kan planutvalget akseptere at det avsatte parkeringsarealet til gjesteparkering inntil videre ikke opparbeides med flere plasser enn det er behov for. Kjøreadkomst inne i gatetunet skal skje på fotgjengernes premisser og være tydelig avgrenset fra opparbeidete lekeplasser. Det er krav til minimum 1,5 sykkeloppstillingsplass pr. bruksenhet for bolig. Om kulturminner. I samsvar med bestemmelsene i Lov om kulturminner skal man ved arbeid i marken, dersom det oppdages mulige kulturminner, straks stanse arbeidet i den grad det berører det mulige kulturminnet og dets sikringssone på 5 m. og varsle kulturminnemyndigheten. Melding om funn skal straks sendes samferdsel, miljø og plan v/kulturvernseksjonen, Hedmark fylkeskommune, jf. Lov om kulturminner 8, annet ledd. Om utførelse og ubebygde områder. Estetikk. Det vises til retningslinjer vedtatt av Hamar kommunestyre med hjemmel i PBL (85) eller senere vedtatt bestemmelse til kommuneplanen. Y:\Prosjekt\Nordviken Regulering\B8\8 Planforslag\Planbestemmelser\Planbestemmelser.DOC Side 3 av 9

4 1. FELLESBESTEMMELSER 1.1 Plankrav med føringer Bygge- og anleggstiltak etter plan- og bygningsloven (plbl.) 81, 86a, 86b, 87 og 93 samt fradeling etter pbl. 63 må for områdene B1-B6, B8-B10, U1 og Komb 5 - Komb 6, ikke settes i gang før de inngår i godkjent detaljregulering, utarbeidet i samsvar med reguleringsplanen. Tilsvarende gjelder for Lek1 og Lek5 ved endring av formålsgrense. Detaljreguleringen skal minimum fastsette: o bebyggelsens plassering, takform med eventuell ark eller takopplett o bebyggelsens kotehøyde målsatt ved inngangspartiet, gesims og møne o hvilke bygninger som tillattes etablert med felles takterrase inkludert størrelse og plassering. Det må fastsettes hvilke konstruksjoner som tillates, inkludert plassering og størrelse (for eksempel trappehus, bod, åpent overbygd areal, sikkerhetstiltak mm.) bebyggelse i tilstøtende byggeområder o avkjøring fra offentlig trafikkområde o støyskjermingstiltak der dette kreves o hvilke innmålte trær som skal bevares o tomteinndeling og/eller fellesareal o at reguleringsplanens bestemmelser i og 9, samt aktuelle bestemmelser under 2, 5-8 tas inn i bebyggelsesplanbestemmelsene o grad av utnyttelse i m2 BRA (for oppfølging av utbyggingsavtale) og minste uteoppholdsareal (MUA) Før vedtak av detaljregulering skal det dokumenteres at krav som kommer i byggesøknad kan løses på en tilfredsstillende måte. Før vedtak av detaljregulering skal det også vurderes: o hvordan bebyggelsesstruktur vil fremstå i forhold til bebyggelsesstruktur i naboområde o om bebyggelsen skal tillates utformet sammenhengende eller om den skal fremstå oppbrutt med flere selvstendige bygningskropper o om det skal tillates utvendige trappehus og svalgangsløsninger o plassering og utforming av bebyggelse mot friområder i forhold til eventuelle nærføringsulemper mellom privat uteplass og friområdets funksjoner 1.2 Om utførelse av ubebygde områder. 1. Kommunen skal påse at terrengforming, opparbeidelse, beplantning m.v. i byggeområder foretas med sikte på god kvalitet. Utearealene opparbeides med vekt på god kvalitet i løsninger og materialer samt utstrakt bruk av vegetasjon som romdannende og trivselsfremmende elementer. Det legges vekt på å tilpasse materialvalg og løsninger til lokale forhold. 2. Nedskjæringer og fyllinger i forhold til eksisterende terreng og forstøtningsmurer med høyde over 0,5 m, skal vises i situasjonsplan og søknad om byggetillatelse. 1.3 Om energiforsyning 1. Fjernvarmeledninger skal primært legges i område regulert til samferdselsanlegg og ikke være til hinder for annen utbygging eller anlegg. Nye boenheter skal tilknyttes fjernvarme. Plassering av nettstasjoner skal vises på utomhusplan ved søknad om rammetillatelse. Dispensasjon kan gis der behovet for alternativ energiforsyning dokumenteres dekket ved miljømessig bedre energiløsning enn fjernvarme. Y:\Prosjekt\Nordviken Regulering\B8\8 Planforslag\Planbestemmelser\Planbestemmelser.DOC Side 4 av 9

5 1.4 Utomhusplan Sammen med søknad om rammetillatelse skal det vedlegges utomhusplan i målestokk 1:200 eller 1:500. Sammen med søknad om igangsetting skal det leveres utomhusplan i målestokk 1:200. Det skal også redegjøres nærmere for retningslinjer for formgiving, materialbruk, farger og andre prinsipper som skal følges for å ivareta innbyrdes harmonisering mellom ulike deler av bebyggelsen Ved søknad om igangsettingstillatelse skal det utarbeides situasjonsplan / utomhusplan for byggeområdet i målestokk 1:200 som fastlegger: o plassering av bebyggelse, gangareal, parkeringsareal for bil og sykkel, plassering og angivelse av minste uteoppholdsareal (MUA) o kjørevegens bredde og stigningsforhold på avkjøring fra offentlig kjøreveg (min.10 m) o gangarealets bredde og stigningsforhold, markering av ledelinje og angivelse av materialbruk mellom offentlig kjøreveg, parkeringsplass, uteoppholdsareal (postkasse, renovasjonsordning, lekeplass, møteplass/sittegruppe) og hovedinnganger, samt høyde ved inngangspartiet o plassering av postkasser, renovasjon med innbygging/skjerming, belysning, skilt, benker, gjerder, lekeapparat, areal til snølagring og andre installasjoner o skjæring og fylling i forhold til eksisterende terreng, samt mur med høyde over 0,5 m. Ved grense mot offentlig trafikkområde skal retningsgivende høyder, jf. 3 angis. o hekk med åpninger mot offentlig trafikkområde/friområde o plassering av trær som skal bevares o støysone(-r) og plassering av støyskjermingstiltak Funksjonskrav til punktene ovenfor fremgår av øvrige bestemmelser og arealdel (for eksempel plassering, antall og utforming av parkeringsplass). Igangsettingstillatelse gis ikke før situasjonsplan/utomhusplan er godkjent av kommunen. Ferdigattest gis ikke før opparbeidelse er i samsvar med godkjent situasjonsplan/utomhusplan. 1.5 Tilgjengelighet og universell utforming Det skal sikres god tilgjengelighet for hele befolkningen, herunder bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Arealene skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av en så stor del av befolkningen som mulig. Ny bebyggelse skal plasseres slik at det tilrettelegges for et oversiktlig, trafikksikkert og lett orienterbart gangvegnett med korte avstander mellom parkeringsplasser, uteoppholdsareal og hovedinnganger. Krav til boligbebyggelse: Det skal legges vekt på å utvikle gode og funksjonelle boliger. Variasjon i boligtyper, standard og størrelse, herunder tilgjengelige boenheter, skal vektlegges. Det legges inn en differensiering av krav til prosentandel tilgjengelige boliger mellom de tre boligfeltene B5, B6 og B8: Felt B5 Leilighetsbygg: minst 80 % av boenhetene skal være tilgjengelige boenheter i henhold til definisjonen i TEK10. Felt B6 og B8 Småhusbebyggelse: minst 20 % av boenhetene skal være tilgjengelige boenheter i henhold til definisjonen i TEK10. I søknad om igangsettingstillatelse skal det redegjøres for hvordan bebyggelsen og uteområdene tilfredsstiller kravene til tilgjengelighet for alle og universell utforming. I Hamar kommune har Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne eller de til enhver tid utnevnte representanter for UU, rett til å uttale seg til søknader om rammetillatelse for hvert gatetun. Y:\Prosjekt\Nordviken Regulering\B8\8 Planforslag\Planbestemmelser\Planbestemmelser.DOC Side 5 av 9

6 Universell utforming av utearealer reguleres av TEK-10. For at mennesker med nedsatt orienteringsevne og svaksynte skal kunne orientere seg, er det viktig at boenhetene er gjenkjennelige og skiller seg visuelt fra hverandre. Det legges derfor opp til en variasjon i dimensjoner, materialer og fargevalg, spesielt ved inngangsoner. Krav til utomhusplan /situasjonsplan: o Gangareal skal ikke ha større stigning enn 1:20. Der dette ikke er gjennomførbart kan kommunen tillate kortere partier med stigning maksimalt 1:12. Gangareal skal opparbeides med tilstrekkelig bredde, fast dekke eller belegg som ikke gir for stor friksjon og uten nivåforskjeller for rullestolbrukere og personer med ganghjelpemidler. o Det må være adkomst for utrykningskjøretøy (brannbil, sykebil) til inngangsparti. Renovasjonsordning tillates ikke etablert, slik at gangareal må benyttes av kjøretøy. Dette av hensyn til trafikksikkerhet og for å opprettholde kvalitet på gangveg. o For blinde og svaksynte skal det etableres naturlige eller spesiallagde ledelinjer mellom adkomstveg, parkering, uteoppholdsareal og inngangspartiet. Der gangareal ender ut i, krysser eller ligger langs kjøreareal må overgang markeres med ledelinje. o Det skal ikke plasseres benker, skilt mm. i eller for nær gangareal, slik at disse bryter ledelinje eller er til hinder eller fare for blinde og svaksynte (på/over bakken). Kontraster i materialer er viktige for svaksynte. Det skal være nok lys for å lette orienteringen og øke sikkerheten uten å blende. o Det skal redegjøres for hvordan utforming av postkasse, renovasjon, belysning, skilt, benker, lekeapparat, andre installasjoner, type beplantning med mer ivaretar universell utforming. o Utomhusområder må dimensjoneres for vintervedlikehold og for bruk over lang tid. o Planter og trær som kan gi allergiske reaksjoner skal ikke brukes. Dette gjelder særlig or, bjørk og hassel som har store pollenutslipp. o I område med vanskelig topografi/spesiell naturkvalitet/hensyn til kulturminner må grad av universell utforming vurderes om kan fravikes. 1.6 Områder med støy Støyfølsom bebyggelse og bruksformål skal støyskjermes slik at gjeldende grenseverdier for støy i rundskriv T-1442 overholdes både i forhold til innendørs støy og skjermet uteplass. Ved søknad om igangsettingstillatelse i byggesaker skal det dokumenteres gjennom støyfaglig utredning at støykrav blir tilfredsstilt. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer, samt aktuelle avbøtende tiltak. Ved avvik fra støygrenser skal alle boenheter ha en stille side og tilgang til egnet privat/felles uteplass (jf. definisjon i T-1442) fastsatt til 25m2/boenhet med tilfredsstillende støyforhold. Støyfølsom arealbruk tillates ikke etablert i rød støysone. Det tillates ikke etablert støyskjermingstiltak, voll eller skjerm, langs offentlig trafikkområde -kjøreveg. Lokale skjermer som er nødvendige for å oppnå tilgang til egnet uteplass skal vises i forslag til detaljregulering og ved søknad om rammetillatelse. Det tillates etablert støyskjermingstiltak, voll eller skjerm, langs offentlig trafikkområde - jernbane. Det skal ikke etableres lokale installasjoner (for eksempel ballbinge, skaterampe, høytalere og lignende) som kan belaste støyfølsom arealbruk med plagsom støy. Rekkefølgebestemmelsene i 9 fastlegger tidspunktet for etablering av støyskjermingstiltak. 1.7 Avfallshåndtering Det skal tilrettelegges for at framtidige beboere skal kunne kildesortere husholdningsavfall i det antall fraksjoner som kommunal renovasjon kan motta på tidspunktet for den enkelte søknad. Hvert gatetun / utbyggingsområde skal ha sentralt plasserte avfallsstasjoner. Løsning på avfallssystem og tilgjengelighet skal ha universell utforming og tilfredsstille krav til Y:\Prosjekt\Nordviken Regulering\B8\8 Planforslag\Planbestemmelser\Planbestemmelser.DOC Side 6 av 9

7 adkomst og betjening i forbindelse med tømming. Det skal i størst mulig grad benyttes undergrunnsbaserte containersystem i moduler. 1.8 Områder inntil nye offentlige trafikkområder Langs alle nye trafikktiltak, se 3, skal det avsettes et areal på 5 meter fra offentlig Trafikkområde som kan disponeres i anleggsperioden. Innenfor noen av disse områdene må ny terrengforming påregnes (skjæring/fylling/mur). Dette areal fremkommer ikke på reguleringsplan. 2. REKKEFØLGE I rekkefølgebestemmelsene for reguleringsplan for Martodden er det vist til nummererte tiltak. Tiltakene fremgår av tegning B2. Kommunen kan gi tillatelse til trinnvis gjennomføring av tiltak. Rekkefølgebestemmelser som berører felt B8 følger. Forståelse av begrep i rekkefølgebestemmelsene: o etablert : anses som oppfylt når opparbeidelse er i tråd med bestemmelser og godkjent av forvaltningsmyndighet, samt at regulert eierforhold er gjennomført (kommune eller fylkeskommune skal stå som eier av offentlig trafikkområde/friområde) o det skal sikres : anses som oppfylt når det ved dokumentasjon er gitt økonomisk sikkerhet for oppfyllelse av hele rekkefølgekravet (for eksempel pantesikkerhet, bankgaranti eller tilstrekkelig sikkerhet i utbyggingsavtale). Friområder: 1. Før det gis brukstillatelse for bolig på B5, B6, B8, B9 eller Komb5 skal 50 % av Lek 3 være etablert. Før det gis brukstillatelse for mer enn m2 BRA til boligformål på B5, B6, B8, B9 eller Komb5 skal hele Lek 3 være etablert. 2. Før det gis byggetillatelse på B1-B6, B8-B9, Komb 5 eller bruksendring på Komb3 til boligformål, skal Lek 4/turveg være etablert eller det skal sikres at formålet vil bli etablert før det gis brukstillatelse for m2 BRA til boligformål i byggeområdene. Offentlig trafikkområde, løsning for gående og syklende: 3. Før det gis byggetillatelse på B1-B6, B8-B10, U1, Komb4 Komb6 eller bruksendring på Komb3 til boligformål, skal dagens fotgjengerkrysning av Furubergvegen, i forlengelsen av Nystuvegen, være etablert med trafikksikker utforming (forbedret krysning i plan eller med undergang/tiltak 1) eller det skal sikres at dette vil bli etablert innen 2 år. Før det gis byggetillatelse på B1-B6, B8-B10, U1, Komb4 Komb6 eller bruksendring på Komb3 til boligformål bør tiltak 1 (undergang) være etablert eller sikres at kan bli etablert. 4. Før det gis byggetillatelse på B2, B3, B10 eller bruksendring på Komb3 til forretningseller boligformål skal tiltak 2, 4 og 5 være etablert eller det skal sikres at tiltakene vil bli etablert før det gis brukstillatelse for 7500 m2 BRA i disse byggeområdene. Før det gis byggetillatelse på A1, B1, B4-B6, B8-B9, U1 eller Komb4-Komb6 skal tiltak 2, 4 og 5 være etablert, alternativt tiltak 11a, 11b og 12 (tiltak 12 kun på gnr/bnr 1/1087), eller det skal sikres at tiltakene vil bli etablert før det gis brukstillatelse for m2 BRA i byggeområdene. Offentlig trafikkområde, kjøreveger: 5. Før det gis byggetillatelse på A1, B1-B6, B8-B10, U1, Komb4 Komb6 eller bruksendring på Komb3, skal dagens utkjøring i vestre del av Nordvikvegen til Vognvegen være stengt og tiltak 6 være etablert eller det skal sikres at tiltakene vil bli etablert før det gis brukstillatelse for m2 BRA i byggeområdene. Som del av tiltak 6 må det etableres nødvendige trafikksikkerhetstiltak for å lede trafikk mellom sentrum og Martodden via Aslak Bolts gate. Det forventes at dette vil nødvendiggjøre tiltak i Strandvegen/Storhamargata og Nordvikvegen. Y:\Prosjekt\Nordviken Regulering\B8\8 Planforslag\Planbestemmelser\Planbestemmelser.DOC Side 7 av 9

8 6. Før det gis byggetillatelse på B4 eller B5 skal tiltak 8a og 8b være etablert eller det skal sikres at tiltaket vil bli etablert innen 2 år. Før det gis byggetillatelse på Komb4 skal tiltak 8a være etablert eller det skal sikres at tiltaket vil bli etablert innen 2 år. 7. Før det gis byggetillatelse på B6, B8, U1, Komb5 eller Komb6 skal tiltak 7a og 7b være etablert eller det skal sikres at tiltakene vil bli etablert før nordre del av Nordvikvegen stenges. 8. Tiltak som reduserer eller fjerner fremkommeligheten i Strandvegen (offentlig trafikkområde, kjøreveg) langs byggeområde A1 tillates ikke før tiltak 2, 4 og 5 er etablert. Støyskjermingstiltak: 9. Ved etablering av bebyggelse med støyfølsom bruk skal nødvendig støyskjermingstiltak, jf. 1.8, være etablert før det gis midlertidig brukstillatelse. Ved etablering av ny støyende virksomhet, jf. 1.8, skal nødvendig støyskjermingstiltak ferdigstilles samtidig med ferdigstillelse av virksomheten. Når trafikkvekst på offentlig kjøreveg er fordoblet etter planvedtak, må det vurderes om støyskjermingstiltak må etableres, jf. T-1442, kap Når krav til etablering av støyskjermingstiltak for støyfølsom arealbruk overskrides og dette løses som lokal skjerming av uteplass, skal det for berørte eiendommer samtidig sikres areal til lek og opphold som i seg selv tilfredsstiller krav i T Annet: 10. Før det gis byggetillatelse på B1-B9, U1, Komb4 - Komb6 skal tiltak 11b være etablert eller det skal sikres at tiltaket vil bli etablert før det gis brukstillatelse for m2 BRA i byggeområdene. 3. BYGGEOMRÅDER (PBL 25, 1.ledd nr. 1) 1. På byggeområdet kan det oppføres bygninger for boligformål. Kommunen kan tillate andre bygninger med tilknytning til driften av boligene. 2. Tomteutnyttelse er definert til m 2 -BRA. 3. Før det tillates oppført bygninger, skal det foreligge vedtatt detaljregulering. 4. Opparbeiding av utomhusområder, plassering av underordnede bygg (garasje mv.) skal vises i situasjonsplan. Offentlig tilgjengelige utomhusområder (adkomster, parkeringsarealer, parkbelter/grøntarealer mv.) skal være ferdig opparbeidet ved innflytting, eller senest innen utgangen av sommersesongen etter innflytting. Det utstedes ikke ferdigattest for bebyggelsen før utomhusanlegg er ferdig opparbeidet. 5. Maksimal tillatt gesimshøyde for bygning, i forhold til ferdig planert terreng, er angitt på plankartet innenfor de enkelte byggegrensene, med følgende tilleggskrav: - På områder med boligformål tillates det mindre bygningsmessige konstruksjoner som carporter, sportsboder, skillevegger, pergolaer med mer utenfor byggegrensen. - For felt a_abk2, langs byggegrense mot a_au1 skal minimum 30 % av bebyggelsen i en sone på fire meter fra byggegrensen, være maks en etasje. Øvrig bebyggelse i denne sonen skal begrenses til mindre bygningsmessige konstruksjoner som sportsboder, skillevegger med mer. - På feltene a_abk1 og a_abk2, langs gang- og sykkelvei gjennom området, skal minst 75 % av bebyggelsen ligge i byggegrensen. Det tillates 3. etasje med takterrasse på inntil 30 % av boenhetene innenfor felt B8. For delfelt a_abk4 tillates det takterrasse på inntil 60 % av boenhetene. For de øvrige delfeltene tillates det takterrasse på inntil 20 % av boenhetene. For 3. etasje tillates gesimshøyde økt med inntil 3,5 meter utover det som er definert i plankart. Mindre bygningsmessige elementer, som overlys eller lignende kan bryte angitt gesimshøyde med inntil 1,5m. Y:\Prosjekt\Nordviken Regulering\B8\8 Planforslag\Planbestemmelser\Planbestemmelser.DOC Side 8 av 9

9 Høydebestemmelsene er gitt med bakgrunn i byggtekniske forskrifter gjeldende fra 1. Juli Dersom nye skjerpede krav medfører økte etasjehøyder og takkonstruksjon, kan det tillates en tilsvarende overskridelse av de regulerte gesimshøydene. Søknad om overskridelse må begrunnes. Utforming av boder og carporter skal tilpasses bolighusene. 3.1 Boligformål 1. Konsentrert småhusbebyggelse (KS). Området reguleres til småhusbebyggelse. 4. OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER (PBL 25 1.ledd nr. 3). 4.1 Privat veg 1. Adkomstveg på egen grunn. 2. Anlegg og trafikkinnretninger skal utformes og anlegges med god teknisk og estetisk kvalitet. Sidearealer og rabatter skal opparbeides parkmessig og der det er naturlig skal det plantes trær og busker. 3. Veibane skal skilles fra areal avsatt til parkering, visuelt eller ved materialbruk. 4.2 Frisiktsone ved veg 1. Innenfor frisiktsoner skal det ikke være vegetasjon eller andre sikthindringer høyere enn 0,5 m over vegbanens nivå. Oppstammede trær kan tillates Y:\Prosjekt\Nordviken Regulering\B8\8 Planforslag\Planbestemmelser\Planbestemmelser.DOC Side 9 av 9