Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 97/2011 Planutvalget /2011 Kommunestyret

Transkript

1 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2009/3723 Arkiv: L12/03 Saksbehandler: Jan Petter Vad Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 97/2011 Planutvalget /2011 Kommunestyret Sluttbehandling reguleringsplan for Sognaveien Kommunestyrets vedtak: Kommunestyrets behandling: Helene Justad (H) fratrådte som inhabil under behandling av saken. Juel Fuglerud (H) tilstrådte i hennes sted. Bård Strand (AP) fremmet følgende forslag på vegne av AP,SV og SP: Planen sendes tilbake til planutvalget med anmodning om videre bearbeidelse mht. estetikk og barn-/ungdoms situasjon og trygghet. Planutvalgets innstilling ble vedtatt med 26 stemmer (19H,5FRP,2KRF) mot 21 stemmer (13AP,3SP,2FRP,2SV,UF) avgitt for Bård Strands forslag. Planutvalgets innstilling til kommunestyret: Planutvalgets behandling:

2 Aud-Harriet Kolberg (AP) fremmet følgende forslag til vedtak på vegne av AP og SV: Forslag til reguleringsplan for Sognaveien, datert med tilhørende bestemmelser godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens 12-10, med følgende endring: 4-1 endres til: - Frisiktssonen utarbeides i tråd med kommunens veinorm. I frisiktsonen tillates ikke sikthindrende elementer som rager mer enn 50 cm over Nytt punkt i rekkefølgebestemmelsene 2.2 punkt f: - Utbygger må opparbeide gang- og sykkelvei fra Vestsideveien til utbyggingsområdet. Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og vedtatt med 9 stemmer (5H, 2FRP, SP og V) mot 4 stemmer (3AP og SV) avgitt for Aud-Harriet Kolberg (AP) sitt forslag til vedtak. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Planforslaget har vært ute på offentlig ettersyn i 6 uker. Mange merknader fra naboer som i hovedsak er bekymret for barnas skoleveg, og en generell motstand mot den planlagte type bebyggelse. Det blir ikke stilt krav om opparbeidelse av gang-/og sykkelveg i planen, men dette er noe som står høyt oppe på kommunens trafikksikkerhetsplan. Vedlegg: 1. Forslag til reguleringsplan for Sognaveien 2. Bestemmelser til reguleringsplan for Sognaveien 3. Planbeskrivelse 4. Illustrasjonskart

3 5. Oversiktskart 6. Terrengsnitt gjennom begge blokkene 7. Merknad fra Anders Nerdrum datert Utredning: 1. BAKGRUNN OG BESKRIVELSE Forslag til reguleringsplan for Sognaveien ble førstegangsbehandlet i Planutvalget , sak 46/2011, og lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Følgende merknader kom inn: 1. Buskerud fylkeskommune, brev De informerer om at området er registrert for kulturminner og at det ikke ble gjort funn. 2. Statens vegvesen, brev De mener at 4-1 i bestemmelsene bør skjerpes slik at det ikke tillates hindringer som rager mer enn 50 cm over tilstøtende vegers planum. De mener også at 3-2 d) neppe kan være i samsvar med krav til universell utforming. 3. Inger og Carl-Chr. Seierstad, e-post Det er ca 20 barn i alderen 0-10 år i Øvre/Nedre Solspillet, og det mangler gangveg langs Eiksæterveien. Barna blir skysset ned til Vestsideveien med bil fordi foreldre ikke tør å la de gå ned Eiksæterveien på veg til skolen. De mener at kommunen må ordne gangvei langs Eiksæterveien før utbygging finner sted. 4. Hellek H. Haugen, e-post (kopi av rundskriv til husstandene på Egge). I utgangspunktet var det planlagt frittliggende småhusbebyggelse i området, men pga utbyggingen på Torstadåsen og Sønderhellene vil nå terrassert blokkbebyggelse være det dominerende i området. Dette er ikke naturlig for Egge og det er ikke ønskelig. 5. Hans Petter Fuglerud, e-post Han hevder at da han kjøpte tomten ble han fortalt at nabotomtene var regulert for eneboliger. Han kjøpte dermed tomten på feil grunnlag, og vil ikke akseptere at det bygges blokker i området ved siden av. Han mener at de blokkene som er satt opp dominerer allerede terrenget for mye. 6. Fylkesmannen i Buskerud, brev De viser til at de tidligere har anmodet kommunen om å ta ut dette arealet som boligområde i kommuneplanen. Dette fordi det ligger svært lite sentralt i forhold til tettsteder, skole og andre servicefunksjoner. De ber om at kommunen vurderer muligheter for tilrettelegging for vannbåren varme i området. De ber også om at det blir laget visualiseringer av de landskapsmessige virkningene den foreslåtte utbyggingen vil få. Til slutt minner de om naturmangfoldloven, og ber om at miljøvennlig oppvarming vurderes, i tillegg til tre som klimanøytralt byggemateriale. 7. Arne Ask, brev I dette området er småhusbebyggelse det naturlige og riktige i henhold til annen bebyggelse i området. De er overrasket over å ha fått tilsendt forslag om planer som legger til rette for to terrasserte boligblokker, og de ønsker at området får en type småhusbebyggelse som utbygger opprinnelig hadde planlagt i området.

4 De to nye blokkene og de to nederste blokkene på Sønderhellene vil få adkomst fra Sognaveien rett ved hans hus, og biler fra ca 54 boenheter vil kaste lyset rett mot vårt hus når de skal ut på Sognaveien i den mørke tiden av døgnet. Han opplyser også om at Sognaveien ikke er gjort ferdig, og det mangler plastrering av grøfta på vestsiden av veien. Dette fører til at mye vann havner på hans plen under vårløsning og ved store nedbørsmengder. 8. Jan Arild Lillemoen, e-post De er imot kjørevegen Kp2. Denne vil bli liggende nært inntil hans eiendom, og de vil derfor få trafikk både på oversiden og nedsiden av eiendommen sin. De er også imot terrassert bebyggelse, og mener at småhusbebyggelse passer mye bedre sammen med eksisterende bebyggelse. 9. Vigdis Tinglum, brev Hun er enig i synspunktene til Hellek Haugen. I tillegg mener hun at de terrassehusene som allerede er bygget er en altfor stor belastning for ei lita Grend som Egge, og at det ikke bør gis tillatelse til annet enn småhusbebyggelse. Hun mener også at trafikken allerede er stor nok. 10. Terje Fugleberg, e-post De ønsker ikke at Egge skal bli det nye Fjell med 10 enorme blokker. Utbygginga har ført til mye støy fra anleggstrafikk og biler til og fra blokkene. De mener at blokkene som ligger her nå er unaturlige kolosser som ikke passer inn i området. 11. Trine Larsen, e-post Hun reagerer på at det i planbeskrivelsen står trygg skoleveg, og hun påpeker at det ikke finnes noe offentlig gang/sykkelsti fra Sognaveien/Torskroken. Eneste alternativet er Saggata, men den er tilgrodd og blir ikke brøyta vinterstid. Barn kan ikke gå langs Eiksetervegen, ettersom det her kjøres veldig fort. Hun mener at hvis det skal reguleres flere husstander i området så må det gjøres noe med veien/gangveg først, og samtidig mener hun at det ikke er noe annet enn småhusbebyggelse som være aktuelt i området. 12. Anders Nerdrum, e-post Han har kommentert en del av innholdet i planbeskrivelsen, og kopi av merknaden ligger vedlagt saken. 2. VURDERING Gang-/sykkelveg Det er i dag fortau langs Sognaveien og bort til krysset til Eikseterveien. Når en ser på den samla bebyggelsen som er planlagt på Sønderhellene og nå langs Sognaveien så vil gang- og sykkelveg langs Eikseterveien ned til Vestsideveien være et aktuelt tema. Da reguleringsplanen for Sønderhellene i sin tid ble behandlet ble det ikke stilt noe krav om opparbeidelse av dette, og det vil være urimelig å nå stille dette kravet bare til utbyggerne av Sognaveien. Trafikksikkerhetsplanen for Lier kommune inneholder prioriterte tiltak og blir revidert med jevne mellomrom. Per i dag står gang-/og sykkelveg langs Eikseterveien på plass nummer 6 på denne lista. Det må her nevnes at punkt 1-4 på lista blir gjennomført i 2011, og at gang-/og sykkelveg langs Eikseterveien som altså er punkt nr.6 er tenkt utført Etter Det må i tillegg nevnes at for mange av barna i Solspillet/Sognaveien vil det være naturlig å gå ned Justadvegen for å komme til skolen på Egge.

5 Bygningstype Opprinnelig tenkte utbygger å bebygge området med småhusbebyggelse, men på grunn av vanskeligheter med topografien så valgte de å se bort fra den type bebyggelse og heller gå for en terrassert blokkbebyggelse. Dette er en type bebyggelse som er lettere å plassere i bratt terreng. Etter førstegangsbehandlingen av planen ble utbyggers begrep terrassert blokkbebyggelse justert til terrassert bebyggelse. Dette betyr at hvert enkelt plan skal ha terrengkontakt, med unntak av eventuell toppetasje. Dermed får en ikke det blokkaktige utseendet som blant annet den eksisterende bebyggelsen på Sønderhellene har fått. Dette kombinert med en bestemmelse om at bygningene gjennom plassering og fargevalg skal gli best mulig inn i terrenget, gjør at dette er en akseptabel løsning. Planområdets egnethet Det er foretatt en geoteknisk vurdering som konkluderer med at området er godt egnet til utbygging av terrasserte boliger. Vurderingen sier også at eventuelle løse steinblokker må lokaliseres ved befaring, og at områdene må sikres mot vanngjennomgang fra terrenget ovenfor. Utbygger skal utarbeide modeller som viser den tenkte bebyggelsen, og hvordan denne vil være synlig fra to ulike steder. Bebyggelsen vil kunne ses godt, men den vil framtre som mindre dominerende i landskapsbildet enn det som er tilfellet med den eksisterende bebyggelsen på Sønderhellene. Det vil også virke positivt at det nå er snakk om terrassert bebyggelse, og ikke blokkbebyggelse. Bildemodellene blir ettersendt til møtet. Frisiktsone Statens vegvesen har merknad til 4-1 i bestemmelsene. De mener at det ikke bør tillates sikthindrende elementer som rager mer enn 50 cm over kjørebanene. I forslag til bestemmelser er høyden angitt til 80 cm. Bestemmelsen endres i samsvar med vegvesenets merknad. Lekeplass En nabo har i sin merknad etterlyst lekeplasser på Solspillet og krav til innhold på lekeplassene. Da reguleringsplanen for Torstadåsen ble behandlet i 1999 var det ikke vanlig praksis å stille rekkefølgekrav om opparbeidelse av lekeplasser. Dette er nå et krav som er med i bestemmelsene til reguleringsplanen og som sikrer at lekeplassen blir opparbeidet. Når det gjelder innholdet på en lekeplass er dette noe som blir ivaretatt gjennom byggesaken. Universell utforming I en merknad har det også blitt stilt spørsmålstegn til den universelle utformingen av det nye boligområdet. Vedkommende har i sin merknad kommentert innholdet i planbeskrivelsen, og vi vil presisere at det er reguleringsbestemmelsene som er juridisk bindende, og der er kravene om universell utforming ivaretatt. 3. KONKLUSJON Rådmannen mener at planforslaget kan godkjennes.