LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK 2.TRINN RYE SKOLE 2017/2018

Transkript

1 LOKAL LÆPLAN I MATMATIKK 2.TINN Y SKOL 2017/2018

2 ÅSPLAN MATMATIKK TI D MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI Høy Middls Lav måloppnåls måloppnåls måloppnåls Talln 0-20 tallsymboln 0-20 hvordan talln hngr sammn på tallinjn hvordan vi grupprr talln i tir og nr Høy måloppnåls: A U G U S T -grupparbid -gjnfortll oppgav md gn ord - konkrtisringsmatrill Tall Gomtri Måling Statistikk tlj til 100, dl opp og byggj mngdr opp til 10, stj saman og dl opp tiargruppr opp til 100 og dl tosifra tal i tiarar og inarar bruk tallinja til brkningar og til å vis talstorlikar gjr ovrslag ovr mngdr, tlj opp, samanlikn tal og uttrykkj talstorlikar på varirt måtar Jg kan tallsymboln og tallns rkkfølg 0-20 Jg kan tallvnnn 1-9 Jg kan tirvnnn Jg kan forskjlln på siffr og tall, og forklar nrplass og tirplass Bgrpr: siffr, tall, nrplass, tirplass, stor, størst, lik stor som, størr nn, mindr nn, litn, minst, pngr, tir, nr Muntlig frdightr Å kunn skriv Å kunn ls Å kunn rgn Digital frdightr Kan forklar d ulik bgrpn i kapittlt. Kunn skriv tallsymboln Kunn forstå og tolk matmatisk oppgavr i Multi. Kunn tall- og tirvnnr Multi nttrssurs, salaby.

3 TI D S P T M B MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI Pluss og minus md Høy Middls Lav måloppnåls Addisjon og subtraksjon gjnnom måloppnåls måloppnåls talln opp til 20 ndring : vi har no og får/mistr no kombinring: to gruppr slås sammn/skills sammnligning: sr på forskjlln mllom to Høy måloppnåls: gruppr Dobling og halvring -grupparbid -gjnfortll oppgav md gn ord -tgn illustrasjon til oppg. - s situasjonn for dg - konkrtisringsmatrill Tall Gomtri Måling Statistikk bruk tallinja til brkningar og til å vis talstorlikar gjr ovrslag ovr mngdr, tlj opp, samanlikn tal og uttrykkj talstorlikar på varirt måtar utvikl, bruk og samtal om varirt rknstratgiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdr kor rimlg svara r Bgrpr: dobblt, halvpartn, partall, oddtall, mang, få, flst, færrst, flr nn, færr nn, lik mang som, antall, tallsymbol Muntlig frdightr Å kunn skriv Å kunn ls Å kunn rgn Digital frdightr Jg kan forklar (og gi ksmplr) på hvorfor jg addrr når jg har no, og får no mr. Jg kan forklar (og gi ksmplr) på hvorfor jg subtrahrr når jg mistr no. Jg kan forklar addisjon/ subtraksjon som hopp på tallinjn. Jg kan forklar (og gi ksmplr) hvordan jg finnr forskjlln mllom to mngdr. Jg kan dt dobblt / halvpartn av mngdn 0-20 Kunn lag rgnfortlling muntlig Kunn lag rgnfortlling skriftlig Kunn tolk oppgavr i Multi Kunn løs oppgavr md utgangspunkt i tall 0-20 Multi nttrssurs, salaby.

4 TI D O K T O B MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI Høy Middls Lav måloppnåls måloppnåls måloppnåls Høy måloppnåls: Statistikk og lngd sortring ttr ulik kritrir illustrr og tolk søyldiagram lngdmåling md ikk-standarisrt målnhtr mtr og cntimtr -grupparbid -gjnfortll oppgav md gn ord -tgn illustrasjon til oppg. - s situasjonn for dg - konkrtisringsmatrill Tall Gomtri Måling Statistikk mål og samanlikn storlikar som gjld lngd og aral, vd hjlp av ikkj-standardisrt og standardisrt måliningar, bskriv korlis og samtal om rsultata nmn dagar, månadr og nkl klokksltt saml, sortr, notr og illustrr data md tljstrkar, tabllar og søyldiagram og samtal om prosssn og kva illustrasjonan fortl om datamatrialt Bgrpr: form: rund, sirkl, trkant, but, rtt, oval, kvadrat,rktangl lngd: lang, kort, lngst, kortst, lik lang som, lngr/ kortr nn Jg kan sortr ttr antall, vkt, form og lngd. Jg kan illustrr og ls søyldiagram. Jg vt hvorfor vi har fast målnhtr som mtr og cntimtr Jg kan mål md mtr og cntimtr Muntlig frdightr Å kunn skriv Å kunn ls Å kunn rgn Digital frdightr Kunn gjør antaglsr og still spørsmål Kunn lag skissr, tabllr Multi nttrssurs, salaby. Kunn ls tabllr, søyldiagram, målnhtr Kunn løs oppgavr md utgangspunkt i praktisk, dagligdags situasjonr

5 TI D N O V M B MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI Høy Middls Lav måloppnåls måloppnåls måloppnåls Talln til 100 talln til 100 gruppring av tall i tir og nr, vksl mllom siffr og tallvrdi vksling mllom ti nr og èn tir utvikl linær tallforståls, plassr tall på n tallinj -grupparbid -gjnfortll oppgav md gn ord -tgn illustrasjon til oppg. - s situasjonn for dg - konkrtisringsmatrill Tall Gomtri Måling Statistikk tlj til 100, dl opp og byggj mngdr opp til 10, stj saman og dl opp tiargruppr opp til 100 og dl tosifra tal i tiarar og inarar bruk tallinja til brkningar og til å vis talstorlikar gjr ovrslag ovr mngdr, tlj opp, samanlikn tal og uttrykkj talstorlikar på varirt måtar utvikl, bruk og samtal om varirt rknstratgiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdr kor rimlg svara r -kjnn att norsk myntar og stlar opp til 100 og bruk di i kjøp og sa l Bgrpr: dyr, billig, pngr, oppovr, ndovr, baklngs Høy måloppnåls: Jg kan tll til 100. Jg kan tll bakovr fra 50. Jg kan konkrtisr all tall opp til hundr md pngr. Jg kan plassr talln til 100 på tallinj. Muntlig frdightr Å kunn skriv Å kunn ls Å kunn rgn Digital frdightr

6 Kunn bruk tall og nkl brgningr for å argumntr Kunn symbolisr tall md konkrtr som tirstavr, pngr Kunn skriv tallsymboln Kunn ls tallsymbolr til 100 Kunn løs oppgavr md utgangspunkt i praktisk, dagligdags situasjonr Multi nttrssurs, salaby. TI D MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI Høy Lav måloppnåls måloppnåls Pluss og minus addisjon og subtraksjon md tosifrd tall md og utn tirovrgang addisjon og subtraksjon i dagligdags situasjonr Høy måloppnåls: Middls måloppnåls D S M B -grupparbid -gjnfortll oppgav md gn ord -tgn illustrasjon til oppg. - s situasjonn for dg - konkrtisringsmatrill Tall Gomtri Måling Statistikk -tlj til 100, dl opp og byggj mngdr opp til 10, stj saman og dl opp tiargruppr opp til 100 og dl tosifra tal i tiarar og inarar -bruk tallinja til brkningar og til å vis talstorlikar -gjr ovrslag ovr mngdr, tlj opp, samanlikn tal og uttrykkj talstorlikar på varirt måtar Jg kan addr tosifrd og nsifrd tall. Jg kan subtrahr tosifrd og nsifrd tall. -utvikl, bruk og samtal om varirt rknstratgiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdr kor rimlg svara r

7 Bgrpr: nsifrd- og tosifrd tall, addisjon, subtraksjon Muntlig frdightr Å kunn skriv Å kunn ls Å kunn rgn Digital frdightr Kunn gjør antaglsr og still spørsmål som kan bsvars md matmatikk Kunn lag rgnfortllingr Kunn ls og forstå matmatikk slik dt frmkommr i nkl tkstoppgavr Kunn løs matmatisk oppgavr md utgangspunkt i praktisk situasjonr Multi nttrssurs, salaby. TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI Høy Lav måloppnåls måloppnåls J A N U A / F B U A Symmtri Måndr og drs rkkfølg, antall dagr i årt, årstidr Hl og halv timr på analog klokk Kjnn igjn todimnsjonal symmtrisk figurr Påvis symmtrilinj Lag symmtrisk mønstr - Samtal om symmtri, tid - Lag symmtrisk figurr - Bskriv mønstr/figur md gn ord - Konkrtisringsmatrill Gomtri Tall Måling Statistik k -kjnn att og bskriv -mål og samanlikn trkk vd nkl to- og storlikar som gjld trdimnsjonal figurar i samband md hjørn, kantar lngd og aral, vd og flatr og sortr og stj hjlp av namn på figuran ttr dss trkka ikkj-standardisrt og standardisrt måliningar, bskriv -kjnn att, bruk og korlis og samtal om samtal om spglsymmtri i praktisk situasjonar rsultata -lag og utforsk gomtrisk mønstr, båd md og utan digital vrktøy, og bskriv di munnlg Bgrpr : januar, fbruar, mars, april, mai, juni, juli, august,sptmbr, oktobr, novmbr, dsmbr morgn, dag, midt på dagn, ttrmiddag, kvld, natt, i går, i dag, i morgn, forgårs, i ovrmorgn, uk, ukdag, hlg Middls måloppnåls Høy måloppnåls måndr/årstidr lvn vt at dt r 12 måndr i t år. lvn vt navn og rkkfølg på måndn. lvn kan d 4 årstidr. lvn vt hvilk måndr som inngår i d ulik årstidn. Høy måloppnåls tid: lvn kan ls av hl og halv timr på analog klokkr. lvn vt sånn omtrnt hvor lang tid n tim r og kan fortll Høy måloppnåls symmtri: Jg vt hva ordt symmtri btyr Jg vt hva n symmtrilinj r Jg kan gjnkjnn n symmtrisk figur Jg kan tgn symmtrilinj Jg kan lag symmtrisk bildr

8 Muntlig frdightr Kan forklar d ulik bgrpn i kapittlt. lvn skal kunn si muntlig hl og halv på analog klokk. lvn skal kunn si ukdagr, måndr, årstidr md navn og riktig rkkfølg. Å kunn skriv/tgn Kunn tgn symmtrisk figurr lvn skal kunn skriv årstidn måndr, ukdagr md navn og riktig rkkfølg.. Årstidn: vintr,vår,sommr,høst Symmtri, symmtrilinj, mønstr, spilbild, motsatt sid Å kunn ls Å kunn rgn Digital frdightr Kunn forstå og tolk matmatisk oppgavr i Multi. lvn skal kunn ls og forstå matmatikk slik dt frmkommr i lsstykkr og nkl tkstoppgavr. lvn skal kunn ls tabllr og nkl søyldiagram. lvn skal kunn løs oppgavr og utforsk problmstillingr som tar utgangspunkt i praktisk, dagligdags situasjonr. Automatisring av måndr,årstidr,tid lvn skal kunn gå inn på It slarning : Multi og arbid md d mnn vi holdr på md i matmatikkn. Å kunn finn talln på tastaturt. TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI Høy Middls Lav måloppnåls Dobling og halvring, nkl faktakunnskap om dobling måloppnåls måloppnåls Partall og oddtall. Kunn bruk faktakunnskapr og utvikl ffktiv rgnmtodr til å rgn ut dt dobblt av størr tall Kunn halvr n mngd, md llr utn rst. Vit hva partall og oddtall r F B U A - Samtal om mnt - Hopp på tallinj - Konkrtisringsmatrill - Sortr mngdr - konkrtisringsmatrill Tall Gomtri Måling Statistikk -bruk tallinja til brkningar og til å vis talstorlikar -gjr ovrslag ovr mngdr, tlj opp, samanlikn tal og uttrykkj talstorlikar på varirt måtar -dobl og halvr -kjnn att, samtal om og vidarfør -kjnn att norsk myntar og stlar opp til 100 og bruk di i kjøp og sal. Høy måloppnåls : Jg vt hva t partall r Jg vt hva t oddtall r Jg vt at dt dobblt av 6 r 12 Jg vt hvordan jg rgnr ut dt dobblt av t tall Jg vt hva halvpartn av n mngd r Jg kan finn ut om ulik mngdr kan dls på to

9 strukturar i nkl talmønstr Bgrpr: dobblt, halvpartn, partall, oddtall Muntlig frdightr Å kunn skriv Å kunn ls Å kunn rgn Digital frdightr Kan forklar d ulik bgrpn i kapittlt. Kunn forstå og tolk matmatisk oppgavr i Multi. Kunn dobl og halvr. Multi nttrssurs, salaby. TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI Høy Lav måloppnåls måloppnåls M A S gning til hundr ptisjon av talln til 100 Addisjon av tosifrd tall -grupparbid -gjnfortll oppgav md gn ord -tgn illustrasjon til oppg. - s situasjonn for dg - konkrtisringsmatrill Subtraksjon av tosifrd tall Tirvnnr og tjurvnnr Addisjon md tirovrgang Tall Gomtri Måling Statistikk -tlj til 100, dl opp og byggj mngdr opp til 10, stj saman og dl opp tiargruppr opp til 100 og dl tosifra tal i tiarar og inarar -bruk tallinja til brkningar og til å vis talstorlikar -gjr ovrslag ovr mngdr, tlj opp, samanlikn tal og uttrykkj talstorlikar på varirt måtar -utvikl, bruk og samtal om -kjnn att norsk myntar og stlar opp til 100 og bruk di i kjøp og sal Middls måloppnåls Høy måloppnåls: Jg kan tll til hundr Jg kan dl tall i nr og tir Jg kan skriv hl tir Jg kan plassr tall på n tallinj Jg kan lgg sammn tir og kronstykkr Jg kan skriv pngbløp md siffr Jg kan addisjon av tir Jg kan addisjon av n- og tosifrd tall md tirovrgang Jg kan subtraksjon av n- og tosifrd tall Jg kan tll md 2, 5 llr 10 om gangn

10 varirt rknstratgiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdr kor rimlg svara r Bgrpr: Fmti, sksti, sytti, åtti, nitti, hundr Muntlig frdightr Å kunn skriv Å kunn ls Å kunn rgn Digital frdightr Samtal om prisr og hvor my n ting kostr. Samtal om ulik måtr å løs n oppgav på. Kunn skriv hl tir. Kunn skriv pngbløp md siffr. Kunn tolk og trkk ut informasjon av tkststykkr. Kunn rgn md addisjon og subtraksjon i tallområdt Multi nttrssurs, salaby. TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI Høy Middls Lav måloppnåls Aral Kunn sammnlign størrlsn på flatr måloppnåls måloppnåls gning Kunn angi aral vd opptlling av rutr Kunn finn dn størst figurn vd hjlp av måling A P I L -grupparbid -gjnfortll oppgav md gn ord -tgn illustrasjon til oppg. - s situasjonn for dg - konkrtisringsmatrill Tall Gomtri Måling -kjnn att og bskriv trkk vd nkl to- og trdimnsjonal figurar i samband md hjørn, kantar og flatr og sortr og stj namn på figuran ttr dss trkka -mål og samanlikn storlikar som gjld lngd og aral, vd hjlp av ikkj-standardisrt og standardisrt måliningar, bskriv korlis og samtal om rsultata Høy måloppnåls: Jg kan mål n flat Jg kan bstmm aral vd å tll opp rutr Jg kan sammnlign ulik flatr Jg vt at flatr kan ha samm aral, slv om d har ulik form. Bgrpr: aral, sammnlign, mål

11 Muntlig frdightr Kunn samtal om å mål størrlsn på flatr. Å kunn skriv Kunn skriv tallsymboln Å kunn ls Å kunn rgn Digital frdightr Kunn tolk og forstå matmatisk oppgavr i Multi. Kunn finn aralt av n figur vd hjlp av rutr og andr målnhtr Multi nttrssurs, salaby. TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI Høy Middls Lav måloppnåls gning Matmatikk i dagliglivt: kunn tll pngr, mål og måloppnåls måloppnåls tll antall M Forstå tallsystmts oppbygning av nr og tir A Kunn addisjon md og utn tirovrgang I Kunn subtraksjon md og utn tirovrgang Forstå sammnhngn mllom addisjon og subtrakjson Kunn ls og forstå tkstoppgavr -grupparbid -gjnfortll oppgav md gn ord -tgn illustrasjon til oppg. - s situasjonn for dg - konkrtisringsmatrill Tall Gomtri Måling Statistikk Kunn tll til hundr, addr og subtrahr tosifrd tall. Høy måloppnåls: Jg kan dl tall i nr og tir Jg kan addisjon av tosifrd tall utn tirovrgang Jg kan addisjon av tosifrd tall md tirovrgang Jg kan subtraksjon av tosifrd tall utn tirovrgang Jg kan subtraksjon av tosifrd tall md tirovrgang Jg vt no om sammnhngn mllom addisjon og subtraksjon Jg kan ls og forstå tkstoppgavr

12 Muntlig frdightr Kunn samtal om mnt. Å kunn skriv Kunn skriv tallsymboln Bgrpr: tir, nr, pluss, minus, addisjon, subtraksjon Å kunn ls Å kunn rgn Digital frdightr Kunn ls, tolk og løs tkstoppgavr. Kunn rgn md addisjon og subtrakjson. Multi nttrssurs, salaby. TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI Høy Middls Lav måloppnåls Mangkantr og Kunn kjnn igjn mangkantr, sirklr og måloppnåls måloppnåls sirklr trdimnsjonal figurr i dagliglivt og på bildr Kunn tgn gomtrisk formr omlig formr Kunn lag gomtrisk mønstr Kunn navnt på trdimnsjonal figurr Kunn s for sg én sid av t trdimnsjonalt objkt J U N I -grupparbid -gjnfortll oppgav md gn ord -tgn illustrasjon til oppg. - s situasjonn for dg - konkrtisringsmatrill -form gomtrisk figurr md hndn md forskjllig matrialr -bskriv figurn/formn md gn ord Tall Gomtri Måling Statistikk -kjnn att og bskriv trkk vd nkl to- og trdimnsjonal figurar i samband md hjørn, kantar og flatr og sortr og stj namn på figuran ttr dss trkka. Høy måloppnåls: Jg kan kjnn igjn mangkantr og sirklr Jg kan tgn gomtrisk figurr Jg kan lag gomtrisk mønstr Jg kan kjnn igjn trning, prism, kul, sylindr og pyramid Jg kan navnt på trdimnsjonal figurr Jg kan ls søyldiagram

13 -lag og utforsk gomtrisk mønstr, båd md og utan digital vrktøy, og bskriv di munnlg Bgrpr: trkant, firkant, fmkant, sirkl, runding, sylindr, prism, pyramid, kul, trning Muntlig frdightr Samtal om ulik gomtrisk formr. Bskriv hvordan d gomtrisk figurn sr ut: trkant, rktangl, sirkl, kvadrat, prism, trning, kul, sylindr Å kunn skriv og tgn Kunn fyll ut t søyldiagram. Kunn lag ulik figurr vd å bruk d ulik gomtrisk figurr. Å kunn ls Å kunn rgn Digital frdightr Ls og trkk ut informasjon fra t søyldiagram. Å kunn tll og sortr d ulik gomtrisk figurr. Multi nttrssurs, salaby. Vdlg: Kunnskapsløftt grunnlggnd frdightr/hovdområdr/komptansmål ttr 2. trinn GUNNLGGND FDIGHT Muntlig frdightr Å kunn skriv Kunn ls Kunn rgn Digital frdightr Å kunn uttrykkj sg munnlg i matmatikk innbr å gjr sg opp i mining, still spørsmål, argumntr og forklar in tankgang vd hjlp av matmatikk. Dt innbr òg å vr md i samtalar, kommunisr idar og drøft problm og løysingsstratgiar md andr. Å kunn uttrykkj sg skriftlg i matmatikk innbr å løys problm vd hjlp av matmatikk, bskriv og forklar in tankgang og stj ord på oppdagingar og idar. in lagar tikningar, skissr, figurar, tabllar og diagram. I tillgg nyttar in matmatisk symbol og dt formll språkt i fagt. Å kunn ls i matmatikk innbr å tolk og dra nytt av tkstar md matmatisk innhald og md innhald frå daglgliv og yrksliv. Slik tkstar kan innhald matmatisk uttrykk, diagram, tabllar, symbol, formlar og logisk rsonnmnt. Å kunn rkn i matmatikk utgjr i grunnstamm i matmatikkfagt. Dt handlar om problmløysing og utforsking som tk utgangspunkt i praktisk, daglgdags situasjonar og matmatisk problm. For å gri dt må in kjnn godt til og mistr rknoprasjonan, ha vn til å bruk varirt stratgiar, gjr ovrslag og vurdr kor rimlg svara r. Å kunn bruk digital vrktøy i matmatikk handlar om å bruk slik vrktøy til spl, utforsking, visualisring og publisring. Dt handlar òg om å kjnn til, bruk og vurdr digital hjlpmiddl til problmløysing, simulring og modllring. I tillgg r dt viktig å finn informasjon, analysr, bhandl og prsntr data md høvlg hjlpmiddl, og vr kritisk til kjldr, analysar og rsultat.

14 HOVDOMÅD Tall og algbra Gomtri Måling Statistikk og sannsynlight Hovudområdt tal og algbra handlar om å utvikl talforståing og innsikt i korlis tal og talbhandling inngår i systm og mønstr. Md tal kan in kvantifisr mngdr og storlikar. Områdt tal omfattar båd hil tal, brøk, dsimaltal og prosnt. Algbra i skoln gnralisrr talrkning vd at bokstavar llr andr symbol rprsntrr tal. Dt gjv høv til å bskriv og analysr mønstr og samanhngar. Algbra blir òg nytta i samband md hovudområda gomtri og funksjonar. Gomtri i skoln handlar mllom anna om å analysr ignskapar vd to- og trdimnsjonal figurar og gjr konstruksjonar og brkningar. in studrr dynamisk prosssar som spgling, rotasjon og forskyving. Hovudområdt omfattar òg å bskriv plassring og forflytting i rutntt, kart og koordinatsystm. Måling vil si å samanlikn og oftast knyt in talstorlik til it objkt llr i mngd. Dnn prosssn krv at in brukar måliningar og høvlg tknikkar, målriskapar og formlar. Viktig dlar av målprosssn r å vurdr rsultatt og drøft kor usikr målingan r. Statistikk omfattar å planlggj, saml inn, organisr, analysr og prsntr data. I analysn av data høyrr dt md å bskriv gnrll trkk vd datamatrialt. Å vurdr og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data r in sntral dl av dnn prosssn. I sannsynsrkning talfstr in kor stor sjans dt r for at i hnding skal skj. I kombinatorikk arbidr in md systmatisk måtar for å tlj opp moglg utfall for å kunn brkn sannsyn. KOMPTANSMÅL

15 Mål for opplæringa r at lvn skal kunn tlj til 100, dl opp og byggj mngdr opp til 10, stj saman og dl opp tiargruppr opp til 100 og dl tosifra tal i tiarar og inarar bruk tallinja til brkningar og til å vis talstorlikar gjr ovrslag ovr mngdr, tlj opp, samanlikn tal og uttrykkj talstorlikar på varirt måtar utvikl, bruk og samtal om varirt rknstratgiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdr kor rimlg svara r dobl og halvr Mål for opplæringa r at lvn skal kunn kjnn att og bskriv trkk vd nkl to- og trdimnsjonal figurar i samband md hjørn, kantar og flatr og sortr og stj namn på figuran ttr dss trkka kjnn att, bruk og samtal om spglsymmtri i praktisk situasjonar lag og utforsk gomtrisk mønstr, båd md og utan digital vrktøy, og bskriv di munnlg Mål for opplæringa r at lvn skal kunn mål og samanlikn storlikar som gjld lngd og aral, vd hjlp av ikkjstandardisrt og standardisrt måliningar, bskriv korlis og samtal om rsultata nmn dagar, månadr og nkl klokksltt kjnn att norsk myntar og stlar opp til 100 og bruk di i kjøp og sal Mål for opplæringa r at lvn skal kunn saml, sortr, notr og illustrr data md tljstrkar, tabllar og søyldiagram og samtal om prosssn og kva illustrasjonan fortl om datamatrialt kjnn att, samtal om og vidarfør strukturar i nkl talmønstr Førmål Matmatikk r in dl av dn global kulturarvn vår. Mnnskt har til all tidr brukt og utvikla matmatikk for å utforsk univrst, for å systmatisr rfaringar og for å bskriv og forstå samanhngar i naturn og i samfunnt. i anna inspirasjonskjld til utviklinga av fagt har vor gld hos mnnsk ovr arbid md matmatikk i sg sjølv. Fagt grip inn i mang vital samfunnsområd, som mdisin, økonomi, tknologi, kommunikasjon, nrgiforvalting og byggjvrksmd. Solid komptans i matmatikk r drmd in førstnad for utvikling av samfunnt. it aktivt dmokrati trng borgarar som kan stj sg inn i, forstå og kritisk vurdr kvantitativ informasjon, statistisk analysar og økonomisk prognosar. På dn måtn r matmatisk komptans nødvndig for å forstå og kunn påvrk prosssar i samfunnt. Problmløysing høyrr md til dn matmatisk komptansn. Dt r å analysr og omform it problm til matmatisk form, løys dt og vurdr kor gyldig dt r. Dtt har òg språklg aspkt, som dt å rsonnr og kommunisr idar. I dt mst av matmatisk aktivitt nyttar in hjlpmiddl og tknologi. Båd dt å kunn bruk og vurdr hjlpmiddl og tknologi og dt å kjnn til avgrnsinga dira r viktig dlar av fagt. Komptans i matmatikk r in viktig riskap for dn inskild, og fagt kan lggj grunnlag for å ta vidar utdanning og for dltaking i yrksliv og fritidsaktivittar. Matmatikk ligg til grunn for viktig dlar av kulturhistoria vår og for utviklinga av logisk tnking. På dn måtn splar fagt i sntral roll i dn allmnn danninga vd å påvrk idntitt, tnkjmåt og sjølvforståing. Matmatikkfagt i skoln mdvrkar til å utvikl dn matmatisk komptansn som samfunnt og dn inskild trng. For å oppnå dtt må lvan få høv til å arbid båd praktisk og tortisk. Opplæringa vkslar mllom utforskand, likand, krativ og problmløysand aktivittar og frdighitstrning. I arbid md tknologi og dsign og i praktisk bruk visr matmatikk sin nytt som riskapsfag. I skolarbidt utnyttar in sntral idar, formr, strukturar og samanhngar i fagt. Dt må lggjast til rtt for at båd jntr og gutar får rik rfaringar som skapr positiv haldningar og in solid fagkomptans. Slik blir dt lagt it grunnlag for livslang læring.

16

17