TILSYNSRAPPORT. Opplæring i svømming. Fylkesmannen i Aust-Agder. Utdanning- og barnehageavdelingen. Gjerstad kommune Gjerstad skole

Transkript

1 Fylkesmannen i Aust-Agder Utdanning- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Opplæring i svømming Gjerstad kommune Gjerstad skole Vår referanse: 2015/531 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Kommunalsjef Jørgen Dalaker FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE: Seniorrådgiver Roger Kransvik, tilsynsleder Rådgiver Tone G. Sandnesaunet

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Om tilsynet med Gjerstad kommune Gjerstad skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsyn opplæring i svømming Om gjennomføringen av tilsynet Krav til at skoleeier skal ha et forsvarlig system Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Krav til at svømmeopplæringen skal være i samsvar med læreplanen i kroppsøving Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurdering Fylkesmannens konklusjon Krav til at svømmeopplæringen skal være forsvarlig Rettslig grunnlag Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurdering Fylkesmannens konklusjon Pålegg om retting Oppfølging av tilsynsresultatene Avslutning av tilsynet Vedlegg 1 - Oversikt over tilsendt dokumentasjon Vedlegg 2 Oversikt over alle som er intervjuet

3 1 Innledning Fylkesmannen har i perioden fra til dags dato gjennomført tilsyn med opplæringen i svømming i Gjerstad kommune. Gjerstad kommune ligger helt øst i Aust-Agder, ved grensen til Telemark. Kommunen har ca innbyggere, to barneskoler og en ungdomsskole. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. Fylkesmannen har undersøkt kommunens praksis i tilknytning til en av barneskolene i kommunen. I den foreløpige rapporten ble det gitt et forhåndsvarsel om vedtak knyttet til kravene om at skoleeier skal ha et forsvarlig system. Dette er nå rettet, slik at vi i den endelig rapporten konkluderer med at det ikke foreligger lovbrudd knyttet til opplæringen i svømming. 2 Om tilsynet med Gjerstad kommune Gjerstad skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringslova 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsyn opplæring i svømming Norge er et land omkranset av hav og med mange fjordarmer, innsjøer og store vassdrag. Sjø og vann er en arbeidsplass for voksne og en lekeplass for barn. Å lære å svømme tidlig i barndommen er viktig for å kunne delta i og være fortrolig med ulike aktiviteter i og rundt vann. Norges Svømmeforbund 1 har undersøkt hvor mange barn som kan svømme når de begynner i 5. klasse, og svaret er nedslående. Bare halvparten av femteklassingene kan svømme 200 meter uten svømmehjelpemidler. Forbundet har gjort undersøkelsen i både 2003 og 2009, og ved begge undersøkelsene har resultatet vært det samme. Mangel på svømmedyktighet kan få fatale konsekvenser. Skolen blir en svært viktig arena innen svømmeopplæring. I opplæringsloven med forskrifter er det fastsatt krav til svømmeopplæringen. Formålet med dette tilsynet er sikre at kravene til svømmeopplæring etterleves

4 Det overordnede tema for dette tilsynet er opplæringen i svømming i Gjerstad kommune. Under denne overskriften har Fylkesmannen kontrollert følgende undertemaer: Om kommunen har et forsvarlig system knyttet til svømmeopplæringen. Om opplæringen i svømming er i samsvar med læreplanen i kroppsøving. Om opplæringen i svømming er forsvarlig. Tilsynet har vært avgrenset til barnetrinnet og innendørs svømmeopplæring. Tilsynet er videre avgrenset til å ikke omfatte den delen av kompetansemålet i 4. trinn som omhandler «å kunne ferdast på og ved vatn og gjere greie for farane» og den delen av kompetansemålet i 10. trinn som omhandler «forklare og utføre livberging i vatn». 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Gjerstad kommune ble åpnet gjennom brev Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju , se vedlegg. 3. Krav til at skoleeier skal ha et forsvarlig system 3.1 Rettslig krav Skoleeier er ansvarlig for at opplæringen er i samsvar med opplæringslova og forskrifter, som utgjør de juridiske rammene for skoleeiers og den enkelte skoles lokale arbeid med læreplanene. Dette fordrer at skoleeier har et system for å sikre at så skjer, noe som er regulert gjennom opplæringslova 13-10: Kommunen/fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen(...) skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Det er ikke stilt formelle krav til hvordan dette systemet skal være utformet, men det skal være egnet til å forebygge lovbrudd, avdekke lovbrudd og til å rette opp lovbrudd, jf. Ot.prp. nr. 55 ( ). Internkontrollsystemet må være skriftlig og kjent i organisasjonen og omhandle de lovkrav som etter en risikovurdering må være med. Det må kunne dokumenteres at kommunen arbeider aktivt og kontinuerlig for å sikre elevenes rettigheter etter opplæringslova med forskrifter. Kommunen må også sikre seg informasjon om tilstanden i skolen. Systemet er ment å være et styrings- og arbeidsredskap innad i kommunen, men systemet vil også være et redskap ved dokumentasjon overfor tilsynsmyndighetene om at kommunen ivaretar lovligheten innad i egen virksomhet. For å sikre at svømmeopplæringen er i samsvar med opplæringsloven må kommunen ha et system for å vurdere om ressurstildelingen, herunder timer i basseng, er tilstrekkelig til at kompetansemålene kan nås 4

5 stille ytterligere midler til disposisjon dersom de avdekker at ressurstildelingen ikke er tilstrekkelig vurdere om kravene i opplæringslova blir oppfylt når det gjelder plikten til å gi elevene svømmeopplæring og kraven til at opplæringen er forsvarlig følge opp eventuelle avvik som avdekkes fra de overnevnte kravene. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannen etterspurte i tilsynet hvordan Gjerstad kommune ivaretar kravene til et forsvarlig internkontrollsystem i tilknytning til svømmeopplæringa. Kommunen har en struktur hvor både rådmann, kommunalsjef og skolefaglig rådgiver har direkte oppgaver inn mot skolene, hvor skolefaglig rådgiver ser ut til å være den som er tettest på skolene i forhold til den daglige driften. Kommunalsjef sitter i budsjettgruppen som har faste møter med rektorene og skolefaglig rådgiver, mens rådmannen har personalansvar ovenfor rektorene. Det er i perioden for tilsynet ansatt ny rådmann i kommunen. Skolens oppgaver må i utgangspunktet løses innfor de tildelte økonomiske rammene, men kommunen har månedlige budsjettmøter hvor det blir foretatt løpende vurderinger av om budsjettet er tilstrekkelig. Dersom rammene ikke strekker til, må det evt. foretas omfordelinger. Det forelå på tidspunktet for tilsynets åpning ikke et tilfredsstillende internkontrollsystem knyttet til svømmeopplæringen. Vi har i etterkant av den foreløpige rapporten mottatt skriftlig dokumentasjon som beskriver hvordan kommunen planlegger å etablere og implementere et system for internkontroll knyttet til å sikre at elevene får svømmeopplæring i henhold til læreplanen og at den er forsvarlig etter lov og forskrift, jf. oppll Det fremgår også av beskrivelsen hvordan evt. avvik som avdekkes er planlagt lukket. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Skoleeier hadde ved tilsynets start ikke et skriftlig system for å vurdere om kravene i opplæringsloven blir oppfylt når det gjelder plikten til å gi elevene svømmeopplæring. Det forelå ingen skriftlig dokumentasjon som tilsa at kommunen hadde et slikt system, og gjennom intervjuene kom det frem at skoleeier i liten eller ingen grad etterspurte forhold knyttet til svømmeopplæringen. Så langt vi er kjent med, var det bare skolens tilstandsrapport som ble forelagt kommunestyret. Det var imidlertid ingen krav fra skoleeier til at denne skulle inneholde forhold vedrørende svømmeopplæringen. Gjerstad er en liten kommune med kort vei mellom tjenesteleddene, noe som skulle tilsi god informasjonsflyt. Kommunen hadde et system som i all hovedsak baserte seg på muntlig informasjon og som dermed ble personavhengig og tilfeldig. Ulempen med et slikt personavhengig system kom klart til uttrykk gjennom tilsynet, da deler av informasjonen knyttet til tilsynet så ut til å ligge hos skolefaglig rådgiver som var sykemeldt under tilsynet. Ut over at det var faste budsjettmøter fikk vi ingen oversikt over hva skoleeier etterspurte. Vi fikk heller ingen opplysninger som tilsa at skoleeier etterspurte informasjon for å vurdere om kravene i opplæringsloven ble oppfylt når det gjelder plikten til å gi elevene svømmeopplæring. Informasjonsflyten så ut til å basere seg på at skoleeier fikk tilbakemeldinger etter initiativ fra skolene. 5

6 Gjerstad kommune har i etterkant av tilsynet arbeidet godt med å få på plass et forsvarlig system for internkontroll som er tatt inn som egne punkt i revidert dokument «Krav og retningslinjer for svømmeopplæringen i Gjerstad kommune». Årshjulet for barneskolene er også revidert. Det er utarbeidet saksfremlegg til kommunestyret hvor rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta nye krav og retningslinjer for svømmeopplæringen som inkluderer et forsvarlig system for skoleeiers internkontroll. Kommunestyret anmodes om å gi administrasjonen fullmakt til å gjennomføre årlig rullering og eventuelt foreta ytterligere forbedring av internkontrollsystemet dersom det anses nødvendig. Kommunen vil i etterkant av kommunestyremøtet bekrefte vedtaket overfor Fylkesmannen. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Forutsatt at saksfremlegg til kommunestyret blir vedtatt og at rutinene blir implementerte, finner Fylkesmannen det sannsynliggjort at Gjerstad kommune har et forsvarlig system som tilfredsstiller kravene i opplæringslova Krav til at svømmeopplæringen skal være i samsvar med læreplanen i kroppsøving 4.1 Rettslig krav Rektors ansvar for opplæringens innhold Rektor skal ha et system for å sikre at skolens arbeid er i tråd med gjeldende læreplaner, jf. opplæringslova 2-3 fjerde ledd og forskrift til opplæringslova 1-1: ( ) Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med 1-1 og forskrifter etter 1-5. Læreplanene i Kunnskapsløftet forutsetter at kompetansemålene forankres, videreutvikles og tilpasses lokalt. Kompetansemålene er utformet slik at de gir et lokalt handlingsrom til å tilpasse innhold, arbeidsmåter og organisering i opplæringen. Kompetansemålene består ofte av både kunnskaper og ferdigheter som sammen utgjør den kompetansen elevene skal oppnå. Kompetansemålene i læreplanen i kroppsøving angir mål for læring. Det er nødvendig at læreren velger innhold, aktiviteter og arbeidsmåter som utvikler elevers kompetanse, dvs. hva de skal mestre. Det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. Likevel har rektor og undervisningspersonalet en plikt til å gjennomføre og tilrettelegge opplæringen i tråd med læreplanene. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. For å ivareta sitt ansvar for å sikre at svømmeopplæringen er i samsvar med læreplanen i kroppsøving, må rektor sikre at 6

7 undervisningspersonalet tar utgangspunkt i de nasjonalt fastsatte kompetansemålene som mål for svømmeopplæring undervisningspersonalet knytter innhold i svømmeopplæring til kompetansemålene svømmeopplæringen samlet dekker alle kompetansemålene etter 4. trinn og 7. trinn. Gjennomføring og tilpasning av oppæringen Skolen må sørge for at de gis svømmeopplæring til alle elever som har rett og plikt til slik opplæring jf. opplæringslova 2-1: Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter ( ) Skolen må også sørge for at opplæringen tilpasses den enkelte elev jf. opplæringslova 2-1: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven ( ) Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven. Tilpasset opplæring gjelder for alle elever, både elever som har vansker med å følge opplæringen og elever som ikke får tilstrekkelige utfordringer. Elever som ikke får tilstrekkelige utfordringer har imidlertid ikke rett til å få spesialundervisning, og deres behov må derfor ivaretas innenfor rammen av den ordinære opplæringen. For å ivareta elevenes rett og plikt til opplæring i svømming må skolen gi svømmeopplæring til alle elever som har rett og plikt til slik opplæring sørge for at svømmeopplæringen tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev. Vurdering av tilfredsstillende utbytte Det skal vurderes om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringslova 3-11 (4) og opplæringslova 5-1 og 5-4: ( )Læraren skal vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova 5-1 og 5-4 ( ) Vurderingen av om elevene har tilfredsstillende utbytte må gjøres løpende og kontinuerlig på alle årstrinn. På den måten vil skolen raskt kunne sette inn tiltak dersom det er nødvendig. Hver elevs utbytte av svømmeopplæringen må vurderes. Dersom utbyttet ikke vurderes å være tilfredsstillende, må skolen videre vurdere om eleven vil kunne få et tilfredsstillende utbytte ved å endre for eksempel arbeidsmåter og vurderingspraksis. Skolen må også vurdere om det må foretas endringer i læringsmiljøet som medfører at eleven vil få tilfredsstillende utbytte; for eksempel gjennom å variere organisering av og intensiteten i opplæringen. For elever som har vansker med å følge ordinær opplæring, må slike tilpassinger vurderes før det eventuelt gis spesialundervisning. For å vurdere om elevene får tilfredsstillende utbytte av svømmeopplæringen må skolen: ha implementerte rutiner som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av svømmeopplæring 7

8 ha implementerte rutiner som sikrer at lærerne systematisk vurderer arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av svømmeopplæringen gjennomføre tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av svømmeopplæringen. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Skolene i kommunen har sin svømmeopplæring i bassenget ved Abel ungdomsskole. Det er rektor ved Abel skole, jf. kommunens årshjul, som har ansvar for å fordele timer i basseng til de andre skolene som bruker bassenget på dagtid. Det fremgår av kommunes årshjulet at rektor ved Gjerstad barneskole må søke om bassengtimer innen 15. mai, og at skolen skal få tildeling av timer i basseng innen 1. juni. Gjerstad skole er en forholdsvis liten skole med ca. 100 elever fordelt på 1. til 7.trinn. Elevene har tidligere hatt svømmeopplæring seks til syv ganger fordelt på to trinn, noe som må anses for lite til å kunne nå kompetansemålene knyttet til svømming. I forbindelse med tilsynet har man revidert planene for svømmeopplæringen, og det planlegges nå svømming i 2., 4. og 6. trinn med til sammen 18 klokketimer. Dette er alt iverksatt. Elever som ikke når kompetansemålene etter 4. og/eller 6. trinn vil få tilbud om ytterligere timer påfølgende skoleår. Skolen har tidligere hatt en svømmeopplæringsplan, men i forbindelse med tilsynet ble denne revidert og utarbeidet på nytt i fellesskap av barneskolene i kommunen. Denne planen har status som lokal plan for svømmeopplæringen for barneskolene i kommunen, og inneholder læringsmål, læringsstrategier og vurderinger. Av planen fremgår blant annet at elevene skal kunne følgende etter 4. trinn: «Hopp eller stup uti på dypet. Svømme på bryst en lengde. Flyte på rygg med minst mulig bevegelse i ca. 30 sekunder. Svømme på rygg en lengde. Svømme 200 meter. Det fremstår litt uklart om dette er kommunens definisjon av svømmedyktighet. Det fremstår også litt uklart hva som er kommunenes definisjon av kompetansemålet etter 7. trinn. Ut over dette er det utarbeidet gode, oversiktlige og detaljerte planer for svømmeopplæringen som beskriver læringsmål, forslag til aktiviteter og vurderingskriterier for kompetansemålene Gjerstad skole har ingen elever som har spesialundervisning i kroppsøving. Det er ingen elever som har fritak fra svømmeopplæringen på grunn av religion eller annet. 4.3 Fylkesmannens vurdering Kompetansemålene er operasjonaliserte ved at det er utarbeidet læringsmål og forslag til aktiviteter for å nå disse. Skolen har tidligere ikke hatt felles vurderingskriterier, men det er nå utarbeidet egne vurderingsskjema hvor elevene vurderes i forhold til de ulike læringsmålene, blant annet ved bruk av Vokal. Gjennom intervjuene ser vi at elever med behov for spesiell tilrettelegging ivaretas gjennom individuelle tilpasninger. Størrelsen på bassenggruppene gjør det enkelt å få god oversikt over den enkelte elev og den enkelte elevs progresjon. Elevene deles delvis 8

9 opp etter ferdigheter, slik at opplæringen på den måten blir best mulig tilpasset den enkelte elev. Revidert læreplan i svømming for barneskolene i Gjerstad viser at det planlegges et antall bassengtimer som er en del lavere det antallet Norges Svømmeforbund mener er nødvendig for å bli svømmedyktig. I og med at den nye planen iverksettes våren 2015 og vi av den grunn ikke har informasjon om hvorvidt elevene vil nå kompetansemålene eller ikke, har vi begrenset grunnlag for å si om antall bassengtimer er tilstrekkelig eller ikke, men forutsetter, med bakgrunn i en godt utarbeidet læreplan, at timetallet vil være tilstrekkelig. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Forutsatt at læreplan for svømming blir implementert, finner Fylkesmannen det sannsynliggjort at svømmeopplæringen er i samsvar med læreplanen i kroppsøving. 5. Krav til at svømmeopplæringen skal være forsvarlig 5.1 Rettslig grunnlag Når skolene gjennomfører svømmeopplæring, reises en del særlige problemstillinger i tilknytning til sikkerhet og ansvar. Svømmeopplæringen skal være forsvarlig, jf. forskrift til opplæringslova 12-1 bokstav a og b: I tillegg til dei krav om førebygging av skade og ulykke som følgjer av andre lover og forskrifter, deriblant m.a. opplæringslova, dei delar av arbeidsmiljølova som er gjorde gjeldande for ulike opplæringssituasjonar og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v., gjeld dette: a) Når skolen er ansvarleg for tryggleiken til elevane, må tilsynet i praksis vere forsvarleg i forhold til risikoen for at skade eller ulykke kan skje. b) I situasjonar der skolen er ansvarleg for symjing og bading i grunnskolen, skal det alltid vere ein tilsynsansvarleg, vaksen person til stades. Dersom den gruppa skolen har ansvaret for, overstig 15, skal tilsynet aukast med ein vaksen tilsynsperson for kvar påbegynt gruppe på 15. Dei som fører tilsyn, må vere flinke til å symje og dykke, og må kunne livredning. Tilsynet må aukast ytterlegare når omsynet til tryggleik gjer det nødvendig ( ) Bestemmelsen angir minstekravene til tilsyn som skolene plikter å ha, når svømmeopplæringen gjennomføres. Svømmeopplæringen må tilpasses forholdene i svømmehallen og elevenes ferdighetsnivå. Miljøet i en svømmehall er tydelig avgrenset, og den eller de som har ansvar for tilsyn må være kjent med dette. Dessuten vil elevene ha ulike ferdighetsnivå eller har særskilte behov. Forsvarlighetskravet må ses i forhold til elevene og fasilitetene. Kravene til forsvarlig svømme- og livredningsopplæring i grunnskoleopplæringen er presisert i rundskriv Udir For å sikre at svømmeopplæringen er forsvarlig må det finnes krav og retningslinjer for å ivareta elevenes sikkerhet under skolens svømmeopplæring 9

10 retningslinjer og krav for å ivareta elevenes sikkerhet under skolens svømmeopplæring følges det finnes en alarmplan knyttet til svømmeopplæringen alarmplanen være gjort kjent blant de som har tilsyn alarmplanen være plassert lett synlig det alltid være minst 1 tilsynsperson per 15 elever det alltid være minst 2 tilsynspersoner til stede ved begynneropplæring det gjøres en forsvarlighetsvurdering opp mot gruppestørrelse, sammensetning og fasilitetene. det vurderes om det foreligger forhold som gjør at antall tilsynspersoner må økes ut over minimumskravene antall tilsynspersoner økes dersom dette vurderes nødvendig de som underviser i og har tilsyn med svømmeopplæringen tilfredsstille kvalifikasjonskravene for tilsyn (flinke til å svømme, dykke og kunne livredning) det sikres at tilsynspersonenes ferdigheter i livredning vedlikeholdes. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser I henhold til «Retningslinjer for skolenes svømmeopplæring i Gjerstad» skal kommunens lærere som deltar i svømmeundervisningen gjennomføre jevnlige kurs i svømming og livredning. Med jevnlige forstås i denne sammenheng minst hvert andre år. Ansvarlig kursholder sender dokumentasjon på hvem som har deltatt på kurset til den enkelte skole. I dokumentet «Retningslinjer for skolenes svømmeopplæring i Gjerstad» er det videre punktvis gjort rede for retningslinjene knyttet til ivaretakelsen av sikkerheten under svømmeopplæringen. Dokumentet ble revidert våren 2015 i forbindelse med tilsynet. Det er utarbeidet en alarmplan som punkt for punkt beskriver hva som skal gjøres og hvem som har ansvaret hvis en ulykke skulle skje i svømmehallen. Alarmplanen ble revidert våren 2015 i forbindelse med tilsynet. Skolen kan dokumentere hvem som har tilsyn med svømmeopplæringen på trinnene, og at antallet er tilstrekkelig ut i fra størrelsen på elevgruppene. Kommunen har i etterkant av tilsynet revidert dokumentet «Krav og retningslinjer for svømmeopplæringen i Gjerstad kommune». Av dette fremgår det hvordan tilsynet i svømmehallen er organisert og hva som skal gjøres dersom instruktørene vurderer at sikkerheten for elevene ikke er tilstrekkelig. 5.3 Fylkesmannens vurdering Den skriftlige dokumentasjonen viser at skolen har gode rutiner og retningslinjer for å ivareta sikkerheten under svømmeopplæringen. Gjennom intervjuene som ble foretatt ved skolen, får vi bekreftet at de skrevne rutinene og retningslinjene blir fulgt. Svømmelærerne ser ut til å ivareta retningslinjene og dermed sikkerheten på en god måte, herunder kravene til antall tilsynspersoner ut i fra gruppestørrelse. Det er alltid minst to lærere/tilsynspersoner til stede under svømmeopplæringen. 10

11 Svømmelærerne ved skolen må delta på livredningsprøver hvert år, hvor de gjennomfører en teoretisk og praktisk prøve. Deltakerne får kursbevis fra kursarrangøren. Det forelå tidligere ingen instruks for svømmelærerne/tilsynspersonalet som beskriver hvilke oppgaver disse skal utføre ut over at det skal være kontinuerlig tilsyn med elevene og med overflaten og bunnen av bassenget. Dette er nå på plass. Vi kan imidlertid ikke se at tidligere manglende instruks har gjort at sikkerheten ikke ble tilstrekkelig ivaretatt. Alarmplanen beskriver på en tydelig og god måte hva som skal gjøre ved en ulykke og hvem som har ansvaret. Det er bra at alarmplanen er tydelig på hvem av rektorene man skal varsle først, når svømmeopplæringen finner sted på en annen skole. Vi bemerker at telefonnummer også til de øvrige rektorene bør fremgå av alarmplanen. Tilsynet har vist at skolen har implementerte rutiner for å foreta forsvarlighetsvurderinger ved at man gjør vurderinger i forkant av første bassengtime sammen med kontaktlærer og på den måten fanger opp elever med ulike behov. Skolen sender også ut informasjon til foreldrene i forkant av svømmeopplæringen, og får gjennom det mange tilbakemeldinger om spesielle forhold ved enkeltelever. Kontaktlærer prater med elevene om de er trygge i vann, kan svømme etc. Små forhold gjør at lærerne mener at de har god oversikt over elevene. Etter første bassengtimene vil rektor alltid spørre om hvordan det har gått, om spesielle forhold etc. Dette er nå en del av rutinene beskrevet i «Krav og retningslinjer for svømmeopplæringen i Gjerstad kommune». Vi finner det sannsynliggjort at skolens muntlige og praktiske rutiner ivaretar kravene til forsvarlighetsvurderinger. I foreløpig rapport påpekte vi at skolene burde skriftliggjøre disse rutinene for å sikre at man alltid foretar slike vurderinger og at man kan dokumentere hva som er lagt vekt på i vurderingene. Rutinebeskrivelsen må sikre at det uavhengig av hvem som innehar en stilling, foretas vurderinger knyttet til gruppestørrelse, sammensetning og fasilitetene ved svømmeopplæringen samt andre forhold som kan gjøre at antall tilsynspersoner må økes ut over minimumskravene. Dette er nå gjort og tatt inn i revidert dokument «Krav og retningslinjer for svømmeopplæringen i Gjerstad kommune». 5.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at Gjerstad skole sikrer at elevene får svømmeopplæring i henhold til sikkerhetsbestemmelsene, jf. forskr Pålegg om retting Det gis ingen pålegg om retting. 7. Oppfølging av tilsynsresultatene Fylkesmannen gir ikke pålegg om retting av lovstridige forhold, og det blir derfor ikke fattet vedtak som krever særskilt oppfølging og rapportering fra kommunen. 11

12 8. Avslutning av tilsynet Tilsynet med Gjerstad kommune og Gjerstad skole avsluttes med denne rapporten. Arendal, Roger Kransvik Seniorrådgiver Tone G. Sandnesaunet Rådgiver 12

13 Vedlegg 1 - Oversikt over tilsendt dokumentasjon Nr Dokument Kommentar 1 Redegjørelse om svømmeopplæringen 2 Lokale læreplaner i kroppsøving 3 Vokal skjema for vurdering av svømmeopplæringen 4 Læreplan i svømming for skolene i Gjerstad 5 Retningslinjer for skolenes svømmeopplæring i Gjerstad 6 Kompetansebevis livredningsprøver 7 Årshjul for barneskolene i Gjerstad 8 Oversikt tilsynslærere og gruppestørrelse 2014/ Kopi av 4 vurderinger av elever fra Vokal 10 Redegjørelse fra rådmannen - tilbakemelding på foreløpig rapport 11 Reviderte «Krav og retningslinjer for skolenes svømmeopplæring i Gjerstad kommune 12 Revidert årshjul for barneskolene Vedlegg 2 Oversikt over alle som er intervjuet Navn Rolle Informasjonsinnhenting Jørgen Dalaker Kommunalsjef Intervju Kristen Øybekk Rektor Intervju Oda, Sofie og Daniel Elever Gruppesamtale Lill Ohnstad og Anders Trydal Svømmelærere Gruppeintervju 13